Side 1 av 6 SINTEF Skjørt og Snorkelmerder;Værnes 31/3 16 Hovedinntrykk fra seminaret er at områder med utstrakt bruk av luseskjørt har god effekt. Flere var klar på at områdeeffekt var viktig, jo flere i et område, jo bedre. Nordlaks og Ellingsen kunne vise til områder med gode resultater fordi mange i samme området brukte slik skjerming. De ulike leverandørene har utviklet produktene sine mye siste tiden både mht driftsikkerhet og enkel montering og liftfunksjon (ved behov for rask heving). Logging av oksygen viktig. En gjenganger var at det er en klar fordel å montere skjørtene før smoltutsett (evt umiddelbart etter våravlusning), kombinasjon med rensefisk er bra. Ulike meninger om skjørtedybde, men mitt inntrykk er at min. 10 meter er best (forutsetter dype nok nøter, som her på Vestlandet). Flere har gått over til lukket transport av smolt, og mente det var viktig for å ikke dra med seg smitte inn i skjørtene. Innledning ved Lien, Sintef Fiskeri og Havbruk. Permaskjørt prosjektets konklusjoner: Effekt enkeltmerder 18 % Lokalitetseffekt 54 % Satt på før lusepåslag Skjerminsløsninger på ca 1000 merder i Norge pr i dag, av tot 4000. Varierende erfaringer. Hvorfor? Ketil Rykhus Lus er en begrensende faktor for fremtidig vekst. Det må endres: Viktigst å kunne lusas biologi, utfordringene lokalt. Kunnskap om kontrolltiltakene Beredskap, realistisk (eks unngå begrensninger pga brønnbåtkapasitet) Beslutning Handling
Side 2 av 6 Leverandørene: gjennomgangstema er riktig montering, og montering FØR smoltutsett Botngaard v Harsvik om permaskjørt: I perioder: 50 80% reduksjon Gunstig i kombinasjon m rensefisk Norges mest solgte, utfyllende dokumentasjon og testing, sertifisert Gjennomstrømming: 285 l/min v strøm på ca 17 m/sek., rett på duk Kjører en del prosjekt for eksempel offshore skjørt på Færøyene, en av verdens tøffeste lok. Forsterket på mange måter under veis, både selve skjørtet og festene Det at fisken står dypere i merd med skjørt forhindrer ofte probl med oksygen. Men de jobber med en oksygeneringsløsning, for de som trenger det. Landsdekkende avtale med AQS for montering og service på skjørt. Planty Luseskjold v Kenneth Brandal Sertifisert leverandør, flere andre produkter Totalt 400 stk skjørt solgt, komplett klar til bruk. Gått over til grunnere skjørt i sendere tid, fra 10 til 5 6m, leverer innebygget oksygenering, (dropper inn v. for lavt nivå). Rantex Marine, gjennomstrømmingsskjørt, v Solbakken (Oxy Visjon eier 2/3 av selskapet) Oppstart 1/9/ 15 i Trondheim Tilbyr skreddersydde løsninger for sjøbasert oppdrett Nyeste produkt: CO2 målere og titreringspumpe Luseskjørt: skreddersøm ingen fast standard, åpen duk der vann strømmer igjennom, eneste som leverer duk som ikke er vevd. Sier det er permeabelt, men kom ikke med noen tall. 5 10 m dype. Oppgir ikke ant solgte enheter (men kjører toskift i produksjonen pga stor pågang). Stor konkurranse på pris
Side 3 av 6 NWP Luseskjørt, (Norwegian Weather Protection) v Tor Steinar Olsen Tradisjonell seilmakerbedrift, Nye lokaler I Nordhordland, Seim, lokaler tilpasset til å sveise store lengder presenning. Luseskjørt I 20 år ingenting konkret om produktet Licefence, Northech Aqua v Tomas Talos Startet med skjørt I 2012 13. Har levert ca 250 skjørt, primært I Midt og Nord Norge. Vestlendingene skeptiske til skjørt. Ser tendenser til endringer skjørtlengde, noen velger skjørt uten flyteelementer. Tubenot, Egersund Net v Risholm Samarbeider med HI, 2012 2016, og utvikling fortsetter Består av notlintak (som går opp på innsiden av tuben) nede i merden, og en presenningkledd tube fra notlinmtaket til overflaten. Hi testet ut ulike dyp på snorkel. Påslag bortimot 0 dersom snorkel er dyp nok (16 og 12 m), mye redusert på 8 m også. Bremnes valgte 10 meter. Vi må minst ha 10 m dybde, helst dypere. Forbedrer flytekragen, forsterke duken, er i gang med å bygge gangbane mellom ytre og indre ring. Vask må utføres med ROV, Har kjøpt opp OK marine som har god kompetanse på rensefisk. Kan brukes ifm ferskvannsbehandling (AGD) Mindre behov for spyling ved bruk av tube. ERFARINGER FRA BRUK, SÅ LANGT: Ellingsen Seafood, erfaring fra Tysfjorden,v Andorsen Bruk av Permaskjørt i selskapet: 2011G 5 2012 G 0 2013G 7 2014 og 2015G 100 % Monterer utvendig, mellom ytre og indre ring. Står ute hele prod., tar opp når de er grodd, sender til servicestasjon for vask, desinf., reparasjon. Kan skifte not med skjørtet på. Første skjørtene (fra 2010) står i sjø ennå, kun 2 tilfeller av skjørt i propell,. Vurderer å prøve vask i sjø.
Side 4 av 6 Måler oksygen, viktig å rengjøre sondene regelmessig. Skjørtene reduserer oksygen, men ikke så dramatisk som først antatt. Fant ut i juli 15 at det å fjerne skjørt ikke ga særlig endring i oksygen på 3 m. Tyder på at oksygennivået naturlig er lavere nær overflata enn dypere (sommer), mener det har med temp å gjøre. Vanskeligere å fore fisken fordi den står dypere, men det at den står dypere forklarer også mye av reduksjonen i lusepåslag. Tilvekst og forfaktor er lik med og uten permaskjørt. Hadde en lok. med dårlig effekt. Teori: Oceanografien forårsaker mye virvelstrøm i området, noe som gjør at luselarvene er i hele vannsøyla. Hadde mange lok. med svært god effekt i 2014 og satt deretter ut på alle merder. Bruker en del Slice, mest forebyggende. Vår 14 utsett klarte seg uten lus til seinsommer 15, da fjernet de skjørt og fikk stort påslag, avlusninger, angret på at de ikke satt på reine skjørt igjen. Må ha nok O 2 loggere. Viktig ifm med utsett; ha skjørt på før utsett, lukket transport av smolt (høst og seint vårutsett) Skjørt på deler av anlegget gir effekt, hele anlegget bedre effekt, helt område enda bedre effekt. Erfraring fra SalGard(calanus) i Lofoten(Øksfjorden), Nordlaks Oppdrett AS, v Johansen Har fokus på lukket transport av smolt, sonebrakklegging, redusert prod.tid, forebyggende fôr. Bruker gjennomstrømbare skjørt på bakgrunn av teori om at en da får mindre overflatevann som presser seg ned og under skjørtet. Dybde: 10 m, på bakgrunn av PA Heuch sitt prosjekt på 90 tallet, der forskjell mellom 6 og 10 m utgjorde 40 % (viste fin kurve). Mener 10 m eller dypere er best. Prosjekt i 2014 viste at bruk av disse skjørtene ikke gav signifikant reduksjon i fiskevelferd. Viste gode resultat fra 2013, der tre lokaliteter nær hverandre ble sammenlignet, den i midten hadde skjørt. Gjorde sammenligning av de tre lokalitetene også i 2015, men denne gang med skjørt på alle tre lokaliteter. Gode resultat, enda bedre enn sist på den som hadde skjørt da, og gode resultat på alle tre. Ledelsen har ikke påtvunget noen lokaliteter å bruke skjørt, har ventet til de ønsker det selv. Viktig å være motivert. Viktig å unngå perioder uten skjørt, selv på få merder kan det ødelegge effekten for hele lokaliteten. Plasser overlapp riktig i forhold til strøm. Nok nedlodding er viktig (hvis spissnot) Skifte skjørt før de gror for mye (2 10 mnd), overvåk merdmiljø, sjekk regelmessig begroing på nota nedenfor skjørtet, liftgardin nødvendig for å iverksette tiltak ved dårlig merdmiljø.
Side 5 av 6 Boknafjorden, Bremnes Seashore (BS) v Geir Magne Knudtsen Begynte først med skjørt, 5 m, konkluderte med at det var vanskelig å bruke på den lokaliteten de testet det på. Ikke værhardt, men mye strøm, mye belastning på merd og skjørtet løftet seg. Gikk over til tube. Viktig å unngå behandling, pga produksjonstapet avlusning medfører, derfor tube tross ekstra arbeid. Har en 90 metring inni 160 metring. Prosjektdeltakere: HI, Egersund Net og BS. HI testet først i småsksala med varierende effekt fra lokalitet til lokalitet. Låva aug 2014: 4 stk 160 meteringer, tube på alle fra utsett., ble sammenlignet med naboanlegg uten tube (Jan 15 ødela orkan (Nina) delvis 2 av tubene). Naboanlegget hadde mer lus og avluste mer. Jørstadskjæret: 2 av 4 merder med tubenot fra utsett i mars, 2 uten (kontrollmerder). Satt ut leppefisk om sommeren, den beitet ned lusa både i kontr og i tubenot. Testet ferskvann i tuben, mot AGD. Lot ferskvann renne ned i tuben kontinuerlig (slanger fra bekk på land). Klar effekt på gjellescore. For å hindre lave oksygenverdier i tuben (mange fisk stilte seg der til tider) ble liftup lufta brukt til å danne upwelling opp i tuben, dermed bedre vannkvalitet. Utfordringer: Optimal dybde, optimal konstruksjon, funksjon, rasjonell drift, avlusning, notspyling. Sistnevnte kan gjøres sjeldnere (det er i de øverste meterne det gror mest, og der trenger de ikke spyle når de har tube). Holder på med tilpassninger for å få lettere tilgang for røkting; båt > kabelferje >landgang (under utvikling). Kombinasjon med luselaser/ rensefisk gunstig (luselaser virker, men ikke om påslaget blir for stort) Grieg Seafood Finnmar, Karlsen Skjørt fra Calanus (Salgard), fluidpermeabelt, mener at de slipper igjennom mye vann. Setter 8 m skjørt, inni flyteringen Klarer sette ut 3 skjørt pr dag med nok folk/båter. Mer å passe på, mer rot (90 innfestninger pr skjørt) De står mye dårligere i spisspose enn i merdene med bunnring (bunnrings tauene holdt skjørtet på plass, mens det blafret mer på spissnot) Lite begroing på selve skjørtet (juli nov). Oksygennivå lavere inni skjørtet på 4 m enn på ti meters dyp (under skjørt) Fiskevelferd: logger oksygen, kan heve skjørtene ved behov
Side 6 av 6 Nye fortøyningsanalyser. Skal bruke luseskjørt videre, bla på 4 nye, grønne konsesjoner. Har bestilt mer enn 70 skjørt nå i vår. Erfaringer fra Bjugn, Marine Harvest, v Harsvik Stamfisk, fisk hele tiden, 25 mnd prod.tid (etter å ha bygget større kapasitet på land, før var det 30 mnd), stor utfordring siste del av produksjonen i sjø. Har brukt permaskjørt (botngaard). Da de kjøpte skjørt vurderte de at gjennomstrømmingseffekt hos annen leverandør ville gro bort. 96 meteringer, 15 meter (til blylinje), 4 5 meter dype skjørt. Setter på innsiden av flyteringen, minst konflikt med vær, vind, båter (unngå hull). Skjørtene gror, men de vasket ikke, var godt grodd etter 3 mnd. Og tungt å få opp. Bytter skjørt en gang pr mnd. vil prøve å vaske skjørt når de vasker nøter. Ikke målt redusert fiskevelferd i perioden(appetitt, tilvekst), til tross for til dels stor tetthet. Første avlusning etter 13 mnd i sjø. Avluste med skjørtene på, løftet opp skjørtene, satt presenning, H2O2 i merd. Vurderer å ta av skjørtene hvis man kommer inn i avlusningsloop, til man har fått kontroll igjen(h2o2 er tøft for materialet i skjørtet). Være Obs på at ved H2O2 avlusning i brønnbåt som ikke filtrer bort lusa, kan skjørt få neg. effekt når fisk og lus kommer i sjøen igjen, bør heve eller fjerne skjørtene i en periode etter slik avlusning. Diskusjon: Har vi en skjermingseffekt, eller er det effekt av at laksen står dypere vi ser (under smittesonen)? Calanus mener det er skjermingseffekt, og ikke det at fisken står lavere som gir effekt på lus. Men har kun visuell observasjon på dette, ikke dokumentert ( v for eksempel ekkolodd). Noen var uenig i at det kun var snakk om skjermingseffekt, mente de kunne dokumentere at fisken stod dypere ved bruk av skjørt. Flere har gått fra å kun bruke skjørt på liten fisk, første del av produksjonen, til å bruke det hele syklusen. Områdevis beskyttelseseffekt ble diskutert, FHF har et prosjekt der de forsøker å kartlegge dette. Ellers ble det påpekt at skjørt forsterker problemer ved AGD, bør fjerne i AGD perioden. Ref. Ragnhild H Malkenes