Hva betyr sustainable?

Les også: አዲስ አበባ Hva betyr sustainable? Addis Abeba, nr. 2-2013 Kom og bli med! Kamashi Ungdomssenter innvies! S. 3 Bruk hodet og lokal teknikk! S. 6 Endelig anerkjent - Unge jordmødre i Boji. S. 7 På språkreise med Mike Bryant S. 12 For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. Johannes 12, 47b Redaksjonsteam: Klaus-Christian Küspert nmsethio@ethionet.et Sonja Küspert sonjakuspert@gmail.com Marit Breen maritbreen80@gmail.com Postadresse: Norwegian Mission Society P.O.Box 5552 Addis Ababa Ethiopia Besøksadresse: Norwegian Mission Society Kebele 09/10, Yeka sub-city Kasanchis, Addis Ababa Ethiopia Hver samfunnsgruppe har sin egen kode, hvert fag utvikler sine fagbegrep. I mange tilfeller vil fagterminologien være nødvendig for å uttrykke noe som det er vanskelig å beskrive i dagligtalen. Faguttrykk er presise uten beskrivelser. Men de fører alltid til ekskludering av de som ikke er inne i koden, og det er ikke så sjelden at noe som ser ut til å være et fagbegrep ikke er mer enn et moteord uten klar betydning. I bistandsfaget liker vi å bruke mange fagbegrep, selvfølgelig på engelsk! Vi snakker om participatory approach, local ownership, empowerment, mainstreaming og sustainability. Noen av begrepene kan lett oversettes til norsk, andre som mainstreaming har vi problemer med. Om bærekraft er så mye klarere for folk flest enn sustainability, er jeg ikke helt sikker på. Hva bærekraft eller helst manglende bærekraft kan være, lærte jeg raskt da vi kom til Sør Madagaskar for snart 10 år siden. Der var det en skog og en landsby hvis beboere levde av å hogge ned skogen og selge den i form av trekull. Etter 5 år var skogen borte og dermed inntektsgrunnlaget for hele landsbyen. Non sustainable ressource management ville vi trolig si på bistandsspråket. Bærekraft riktig forstått er også viktig i forholdet mellom mennesker og partnere. I påsken hadde jeg muligheten til å besøke en misjonsstasjon i en annen del av Etiopia, drevet av et renommert kirkesamfunn. Stasjonen var imponerende; flotte kontorer, skole og bibliotek, planer om demonstrasjonshager og biogassanlegg. Vi ble mottatt av vennlige og kunnskapsrike misjonærer, fikk omvisning og god forklaring om hvordan alt fungerte, hvor pengene kom fra og hvem som er ansvarlig for hva. De lokale sto eller satt i skyggen og så på svette misjonærer i ivrig diskusjon. Da slår tanken: Hvem bærer alt dette? Hvor i ordets mest konkrete betydning er bærekraften? Vil de lokale som på fagspråket heter beneficiaries være i stand til- og interesserte i å bære dette videre når the expatriates phase out? Er det i det hele tatt ønskelig at det går videre helt på samme måten her i et land med 40 varmegrader og mange tusen kilometer borte fra skrivebordene hvor programmene utvikles og rapportene tas imot? De lokale beneficiaries virket i hvert fall lite opplagt, og misjonærene ikke helt sikre på hvor mye local ownership de ville tørre å prøve ut. Når jeg kommer til Western Synod ser jeg at NMS må har gjort noe riktig! Der møtes vi som partnere, med respekt og vennlighet, men samtidig med en klar forståelse av at vi er gjester og at spørsmålet om ownership er for lengst besvart. NMS er klar over at vi ikke kan være mer enn partnere og medvandrere, men at det er den lokale kirka som bærer og som bestemmer. Det handler om å tørre gi fra seg kontrollen og å stole på gjensidighet og likeverdighet. I synodene sitter det dyktige ledere som administrerer og tar avgjørelser. Det er ikke vår jobb å detaljstyre elle gi ordre. Hvem vet kanskje har det at vi var og er så få expatriates sine gode sider! Vi er rett og slett avhengige av lokale ledere og streke lokale strukturer, det har alltid være for få av oss for å bære arbeidet. NMS har tidlig satset på støtte til lederutdanning og organisasjonsutvikling. Ikke alt har blitt som hjemme om det måtte ha vært et mål, men vi ser mye lokalt eierskap og bærekraft i ordets beste forstand. KCK

Konflikten Gode nyheter om fra Asosa Sirba Abeya er løst parish så lenge det varer Tekst : Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et; foto: Obsa Raga FAKTA Prosjektnummer: 520 304 Prosjektnavn: Gi evangeliet videre i Blånildalen Prosjekter inkludert: Evangelisering i Agalo/ Kemeshi Sirba Abaya Asosa: 2011 2013 Evangelisering i Metekel: 2011 2013 Koncho ligger på en liten slette ca. 15 kilometer sør for den Blå Nil og omtrent 200m over elveleiet. I løpet av de siste årene har Koncho, senteret for Sirba Abeya Woreda, vokst til en liten by med kommuneadministrasjon. Det er god veiforbindelse til høylandet. Befolkningen av byen er sammensatt ved siden av den opprinnelige Gumuz befolkningen er Oromo og Amhara i dag i majoritet. I forbindelse med dambygningen kommer aktivitetene i Koncho trolig til å øke i årene fremover, og det regnes med kraftig tilflytning. Det er en stor Mekane Yesus Menighet i Koncho som er senter for Sirba Abaya parish. Gi evangeliet videre i Blånildalen har støttet det kirkelige arbeidet i Sirba området i mange år bl.a. ved å gi stipend til prester og evangelister og opplæring av menighetsledere. Nå ble den staselige kirka (bildet), bygget med støtte fra NMS, oppusset, og ved hjelp fra ungdomsledere i Kamashi er det nå også håp at også ungdomssenteret i Koncho endelig tas i bruk. Kamashi ungdomssenter: 2010 2012 Prosjektansvarlig: Obsa Raga Prosjektrådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Hovedmål: Evangelisering, utdanning og kirkebygging i Blånildalen og Metekel med hovedfokus på Gumuz og andre marginaliserte grupper. Å gi trening til menighetsledere i administrasjon, ledelse og selvhjelp er et viktig satsingsområde i NMS, og i Western Synod samarbeider alle gode kreftene for å bygge kunnskap og kapasitet i menighetene i Dalen. I april samarbeidet prester fra synoden i Boji, fagfolk fra kirkens utviklingsavdeling (DASSC) og prosjektkoordinator, Obsa Raga, om undervisningssamlinger i Agalo, Kamashi og Sirba. Bare ved ungdomssenteret i Koncho i Sirba Abeya Parish (bilde) var det samlet 36 lokale menighetsledere, blant dem mange ungdomsledere, som bl.a. lærte om hvordan menighetene kan bli selvbærende og generere nok inntekter for å kunne betale prestelønninger og vedlikeholde gudshus. Side 2

Kamashi Ungdomssenter er i drift Tekst : Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et; foto: Obsa Raga (t.v.) og Ambissa (t.h.) Ungdomssenteret i Kamashi er i drift! Biblioteket er utstyrt med bokhyller og bøker, og det er plassert bord og stoler. På bildet ser vi daglig leder Ambissa foran en av de nye Pc ene som skal brukes til opplæringsformål. Den 21.april ble det invitert skoleledere, kommuneansatte og kirkelige medarbeidere til en idédugnad for å diskutere hvordan senteret kan brukes til gagn for alle ungdommene på stedet. 6. oktober skal det skje! Kom til innvielsen av senteret! Tekst: Klaus-Christian Küspert nmsethio@ethionet.et; foto: Marit Breen Kamashi forbereder den store hendelsen! Den 6. Oktober 2013 skal det bli offisiell innvielse av Ungdomssenteret. Invitasjoner har allerede gått ut, spesielt til NMS-U. Vi håper at NMS-U kan rekruttere en liten gruppe norske ungdommer som deltar både i forberedelsen og i selve festen og som kan lære Ambissa og andre unge mennesker i Kamashi noe om moderne kristent ungdomsarbeid. Hvis alt går etter planen, kan vi glede oss til å ta imot 5 ungdommer fra Norge som er interessert i ungdomsarbeid over landegrenser. De bør kommer ca. 14 dager før den planlagte innvielsesfesten og bo det meste av tiden i Kamashi. Vi kan garantere at det blir en spennende sak, og vi håper at det også blir en riktig god opplevelse. Hvis det går bra, skal det gjentas og Kamashi Ungdomssenter kan bli et møtested for ungdommer fra ulike steder og miljøer utenfor og innenfor Etiopia! I oktober kan vi også ta imot en annen gruppe fra Norge noen mennesker som har gjort en spesiell innsats for NMS. Vinnerne av NMS konkurransen Bygg en Kirke skal på tur hit til oss i Etiopia! Og hva er da mer nærliggende enn å invitere også disse til innvielsen av ungdomssenteret i Kamashi? At hele vår lille stab og noen etiopiske og internasjonale venner drar til Kamashi denne søndagen, er selvsagt. Og dersom noen av dere i Norge har lyst til å være sammen med oss og menigheten i Kamashi, så er dere hjertelig velkommen! Ambissa foran døra til Kamashi Ungdomssenter Side 3

Et møte med Ambissa, daglig leder ved Kamashi Ungdomssenter Tekst: Marit Breen, maritbreen80@gmail.com foto: Klaus-Christian Kuspert nmsethio@ethionet.et Han heter Ambissa, er 21 år, Gumuz og vokst opp i Kamashi. Han passer perfekt inn i bestillingen til ungdomsarbeider til det nybygde ungdomssenteret. Dermed er også Kemeshi Youth Empowerment prosjekt nå i gang. Målet med programmet kan oppsummeres i tre tema; Youth Empowerment, Youth Capacity building og Youth Networking. Den treårige aktivitetsplanen rommer aktiviteter i alle kategorier med hovedmål å empower (myndiggjøre) ungdommer i området. Ambissa kjenner området han vokste opp i svært godt, har bakgrunn fra ungdomsarbeid som deltager i myndighetens program for ungdom i Kamashi, og har ideer til aktiviteter ved senteret. Til sommeren fullfører han en treårig utdannelse i regnskap og revisjon. Han er selv ung Gumuz og har alle forutsetninger for å møte ungdommer som kommer til senteret på en god måte. Ambissa ønsker å motivere ungdommer til å bidra i avgjørelser som angår deres liv og situasjon. Han håper ungdommer vil komme til senteret og utvikle sin kompetanse, lære nye ting, og bli motivert til å fortsette studier videre. Selv er han glad i fotball, og drømmer om å drive egen butikk eller hotell i framtiden. Ny ordinert Berta prest Tekst og foto: Obsa Raga Den 22. februar 2013 ble Wakwaya Fayisa ordinert til prest i Sirba Abeya Parish. Wakwaya tilhører Berta folket, den største folkegruppa i Benishangul Gumuz på kanskje 200 000 personer, hvorav kun noen få hundre er kristne. For de fleste Berta er Islam en sterk del av deres identitet som folk og misjonsarbeidet blant Berta har tradisjonelt vært vanskelig. Vi håper at Wakwaya kan bidra til å oppnå større åpenhet blant sitt folk til å ta imot evangeliet. For få år siden har Berta et nilosaharisk språk blitt skriftspråk, og SIL (Wycliffe) skal nå begynne med et oversettelsesprosjekt for det Nye Testamentet. Dette vil ta tid, men vi håper at også Berta folket en dag vil kunne lese evangeliet på sitt morsmål. Side 4

Ledelse og styrking av synoden midt i blinken Tekst og foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com Tidligere generalsekretær i Begi Gidani synoden, Qes Teferi Benti er for tiden student ved seminaret i Addis Ababa for å ta mastergrad i teologi. Han har fått et stipend gjennom dette prosjektet støttet av NMS. Teferi har store planer når han etter endt studium kommer tilbake. Han er klar over at Begi Gidami synoden sliter med kapasiteten av ledelsen og den administrative strukturen i synoden. Det vil han gjerne gjøre noe med! Qes Teferi vokste opp i en ortodoks familie med 4 brødre og 4 søstre. Barne- og ungdomskolen opp til 8. klasse kunne han ta i Begi, men så dro han til Mendi og senere Asosa for å gå på videregående skole. I Mendi bodde han på tunet til Mekane Yesus kirken og kom i kontakt med evangelister og prester. Etter hvert som han viste interesse, fikk han undervisning og i 1993 konverterte han til Mekane Yesus kirken. Siden da har han vært aktiv i kirken, bl.a. som forkynner og som medlem i koret. Familien hans var ikke begeistret mildt sagt. Foreldrene ønsket ikke at han skulle komme hjem, og de hadde ikke kontakt med hverandre i 3 år. Men heldigvis fikk han finansiell støtte av en bror slik at han kunne forsette å gå på skolen. Etter hvert ble også søsknene hans dratt til Mekane Yesus kirken og konverterte. Bare foreldrene er fremdeles ortodokse kristne, men nå har de igjen et godt forhold til hverandre. Etter artium vendte Teferi tilbake til sine foreldre. Brødrene var gifte og hadde med sitt å gjøre, og faren ba ham om å hjelpe til med den lille handelen de hadde og med arbeidet på gården. Han var hjemme i 4 år. I den tida var han aktiv i Mekane Yesus kirken i Begi. Så fikk han et stipend fra synoden for å ta den 4-årig presteutdanningen i Addis Abeba. Da han kom tilbake, begynte han å jobbe ved synoden, først som leder for barne- og ungdomssektoren, til slutt som synodens generalsekretær. Han arbeidet trofast i 8 år i Begi, giftet seg og fikk tvillinger. I fjor fikk han så muligheten til å ta master i teologi. Qes Teferi Benti ved Mekane Yesus seminaret i Addis Abeba Studiet vil ta 2 år pluss 4 måneder for feltundersøkelser for så å skrive masteroppgaven. Temaet er ikke helt bestemt ennå, men Teferi har allerede ideer. Han vil fokusere på sammenhengen mellom god ledelse og rekruttering av nye disipler. På spørsmålet mitt om hovedutfordringen ved synoden i Begi når han kommer tilbake, nevner han to ting: å styrke de ansatte, strukturen og ledelsen i synoden og å bygge et godt forhold mellom muslimer og kristne. Muslimene er i stort flertall i grenseområdene til Sudan, og forholdet mellom muslimer og kristne er ikke uten spenninger. Jeg spurte ham også hva han synes om arbeidet med gender generelt og om viktigheten av prosjektene som jobber med å styrke kvinners posisjon i kirke og samfunn. Han ser på dette arbeidet som viktig for utviklingen av synoden og vil gjerne støtte det. Fremdeles er kvinner underrepresentert i kirke og samfunn. Masterstudiet Teferi deltar i er et godt eksempel: blant de 12 studentene er det bare 1 kvinne. Det er ikke bare synoden som ser fram til at Teferi kommer tilbake i midten av 2014, men også kona hans og tvillingene på 2 år. FAKTA Prosjektnummer: 520 305 Prosjektnavn: Gi evangeliet videre i Begi Prosjekter inkludert: Mao Komo Evangelism Outreach 2011-2013 Mao Komo outreach follow-up Mao Komo language development Stipend til utdanning av prester og evangelister Ansvarlig: Qes Wakgari Buruse Prosjektrådgiver Klaus-Christian Küspert Hovedmål: Evangelisering og utdanning i Begi Gidami Synod med hovedvekt på kvinner og marginaliserte grupper; språkarbeid blant Mao og Komo folket Side 5

Bruk hodet og lokal teknikk! Tekst og foto: Gemechis Gudina, WEIEFSDP, gegudina@yahoo.com; oversatt og bearbeidet av Klaus-Christian Küspert FAKTA Prosjektnummer: 620 465 Prosjektnavn: Western Ethiopia Integrated Environment and Food Security Development Program (WEIEFSDP) Prosjektperiode: 2009-2013 NMS-rådgiver: Klaus-Christian Küspert (vikar) Programkoordinator: Gemechis Gudina Hovedmål: Å øke matvaresikkerheten på landsbygda i Vest-Etiopia for 345.386 mennesker Annen informasjon: Programmet består av de tidligere integrerte landsbyutviklingsprosjektene i BegiGidami, Bikilal, Boji og Nonno Yadesa Talili er bonde i en landsby i nærheten av Boji. Yadesa vokste opp uten skolegang, giftet seg tidlig og levde av subsistensjordbruk produksjonen holdt så vidt til å forsørge egen familie med mat. Familien levde i en hytte med halmtak. Da prosjektet startet opp i området, fikk Yadesa besøk av prosjektmedarbeiderne, og sammen så de på den lille gården hans. Prosjektets jordbrukskonsulent så raskt at her var det et potensial: Det var områder med god jord som ved hjelp av kunstig vanning kunne produsere grønnsaker til salgs året rundt. Yadesa ble interessert og tok gjerne imot rådet han fikk fra prosjektet. Problemet var imidlertid at han eide verken redskaper eller frø. Ved hjelp av prosjektet kunne dette løses. Så ble han undervist i enkel vanningsjordbruk hvordan man bearbeider jords, deler opp bekken i flere mindre kanaler og lager enkle vannledninger ved hjelp av lokale materialer. Resultatet var forbausende! Allerede første året kunne Yadesa selge betydelige mengder grønnsaker og fikk penger mellom fingrene som igjen ble brukt til å investere i gården: Huset fikk det lenge etterlengtede bølgeblikktaket; så ble det kjøpt en okse for å kunne kultivere en større åker. Det ble fjøs med ei ku og et esel overtok varetransporten. Nå har Yadesa 4000 kaffebusker og et plantefelt med 5000 Juniprious procerea, et stort skogtre fra det etiopiske høylandet som er i slekt med einer. Yadesa har investert i fremtiden i stedet for å leve fra hånda til munnen. Vannledninger lages ved hjelp av halverte og uthula trestokker en teknikk som ikke koster noe annet enn tålmodighet! Side 6

Endelig anerkjent - men prisen var høy Tekst og foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com Ingen profet blir godt mottatt på sitt hjemsted (Luk 4,12). Det måtte jordmødrene i Boji erfare. Spesielt Obsine som er fra selve Boji og som vokste opp der, så at hun ikke ble tatt på alvor. Mange ser henne fremdeles som ungjenta i bygda og ikke en vel utdannet jordmor. En dag kom det en høygravid kvinne til henne. Hun var 2 uker og 2 dager over termin. Kvinnen var frisk, men viste ingen tegn til rier. Det var klart for Obsine at fødselen måtte skje snartest mulig ellers var det fare for livet til babyen. Siden Boji helsestasjon ikke har mulighet til keisersnitt og utfallet av en innledet fødsel var uklar, ville Obsine sende kvinnen til sykehuset i Gimbi, en større by ca. en time fra Boji. Men hun møtte motstand. En slektning til kvinnen beskyldte henne for å sende en frisk kvinne til et sykehus, og en eldre sykepleier som har jobbet på helsestasjonen i mange år bestemte til slutt at kvinnen ikke burde dra men at hun skulle vente hjemme. Dessverre bedømte Obsine situasjonen helt rett. Da fødselen satte inn noen dager senere måtte de likevel til Gimbi, men da var ungen allerede død. Nå går mora rundt i Boji og sier at sykepleieren som hadde det siste ordet, drepte barnet hennes. På den andre siden kommer kvinner til helsestasjonen og spør om Obsine er til stedet. De har skjønt at Obsine har kunnskap og bedømmer situasjoner rett. En annen dag fikk ei mor tvillinger. En av babyene hadde pusteproblemer, og Toline, den andre jordmora, anbefalte å bringe babyen til nærmeste sykehuset for å gi surstoff. Samme sykepleieren som nevnt var imot og ga i stedet en injeksjon av et medikament som skulle hjelpe babyen til å puste. Om dosen var for høy eller om det hadde en annen årsak vites ikke, men utfallet var at dessverre også denne babyen døde. Jordmødrene skal ikke bare utføre de nødvendige kontroller og fødsler, men også gjøre forebyggende arbeid. På mitt initiativ ble Obsine nylig også brukt i landsbyutviklings- prosjektet i Agalo Meti. Vi var der i 3 dager bl.a. for å undervise (se artikkelen på s. 10). Obsine underviste personellet på helsestasjonen i Agalo Meti om svangerskapskontroll og hvordan en kan se om en kvinne kommer til å få problemer ved fødselen, f.eks. hvis hun har et for trangt bekken. Hun underviste også på begge workshops vi hadde og da var det mye om fistelproblemet, hvordan en fistelskade oppstår, at det finnes hjelp og hvordan en kan forebygge. Under møtet kom det frem at folk visste om tre kvinner som ble bortgjemt av familien. Nå prøver vi å få tak i disse kvinnene for å sende dem til fistulahospitalet i Addis Ababa hvor de kan få hjelp. Obsine underviste med innlevelse og mye kunnskap og fikk oppmerksomheten fra deltakere. Spesielt viktig var det at personalet ved helsestasjonen nå vet hvilke undersøkelser/svangerskapskontroll de må gjennomføre for å finne kvinner som har en høyere risiko for å få problemer under fødselen. Slike kvinner blir sendt til høylandet i god tid før fødselen hvor det er lettere å få hjelp og hvor de kan utføre keisersnitt. Obsine mens hun underviser kvinner og menn fra distriktet Agalo Meti. FAKTA Prosjektnummer: 620 466 Prosjektnavn: Mor/barn-helse Prosjektperiode: 2012 2014 NMS-rådgiver: Sonja Küspert Prosjektledere: Boji: Qes Elizabeth Fekadu Begi: Diribe Tesfa Hovedmål: Å hjelpe kvinner med fødselsskader til et verdig liv Side 7

Står fast på avgjørelsen om å ikke la seg omskjære Tekst og foto: Marit Breen, maritbreen80@gmail.com Ababai og Tsahay er begge i 40 årene og ble omskåret som barn. Gjennom egen erfaring, informasjon fra både myndighetene og kirken vokste engasjementet for bekjempelse av praksisen fram. Tsahay sitt engasjement fikk en kickstart med hennes egen datter da tiden var inne for hennes omskjæring. Bestemoren og andre familiemedlemmer, blant annet kusinen som selv er omskjærer, var pådrivere for at datteren skulle omskjæres en stor begivenhet i Oromokulturen. Tsahay på sin side nektet å la datteren omskjære, men var alene om denne avgjørelsen blant familiemedlemmene sine foruten avgjørende støtte fra ektefellen. Waandhimne, Tsahays datter forteller at det ikke var enkelt å stå imot presset fra sine jevnaldrende da disse ble omskåret. Hun har kun to andre venninner som ikke er omskåret. De har alle opplevd å bli mobbet og utelatt fra sosiale sammenkomster, men finner støtte i hverandre. For Waandhimne er det ikke lenger fristende å gi etter for presset fra sine jevnaldrende om å la seg omskjære. Jeg hører om de helsemessige komplikasjonene og mammas personlige erfaring, og står fast på min avgjørelse om å ikke la meg omskjære. Som en del av WEWEPs arbeid i bekjempelse av Female Genital Mutilation (FMG) har Waandhimne mottatt utmerkelse for sin innsats. Slik er hun en viktig rollemodell for andre unge jenter og deres familier som enda har valget om å motstå denne ødeleggende praksisen for i egen kultur. 22.-25. mai arrangerte WEWEP-CO (koordineringskontoret for WEWEP) erfaringsutveksling i Vestre Synode for alle våre prosjektledere og ledere for kvinneavdelingene i de seks synodene. Vi møtte ulike komiteer og grupper som hver representerer WEWEPs arbeid. Blant disse var Ababai, Tsahay og Waandhimne. Bekjempelsen av FGM er fullstendig avhengig av kvinner som dem, og deres historier var til inspirasjon for våre prosjektledere som nå er i gang med bekjempelsen av praksisen i sine områder. Ifølge en undersøkelse fra 2010 gjennomført av Population Council, er andelen omskårne unge jenter på landsbygda i Oromya 85 %. FAKTA Prosjektnummer : 720 633 Prosjektnavn : Western Ethiopia Women Empowerment Program (WEWEP) (Kvinners posisjon i kirke og samfunn) Prosjektperiode : 2012-2014 NMS-rådgiver : Marit Breen (fra Januar 2013) Programleder Jeritu Berhanu Hovedmål : Fremme kvinners rettigheter i kirke og i samfunn Programmet består av prosjekter i disse syndene: Western Synod, Begi Gidami Synod Gimbi Jorgo Synod Birbir Dilla Synod Abay Dabus Synod Central Gibe Synod Fra venstre: Ababai, Tsahay og hennes datter Waandhimne. Side 8

Kvinneforum i Gimbi Tekst og foto: Marit Breen, maritbreen80@gmail.com Mandag 8.april ble WEWEP-CO (Jeritu og Marit) invitert til å delta på Kvinneforum i Gimbi. Gimbi-Jorgo synoden arrangerer forumet annethvert år, der kvinner i synoden inviteres til to dager med fellesskap og undervisning. Jeritu underviste i temaet Women in holistic ministry, og sammen tilrettela vi The Tamar Campaign. Temaet for bibelstudien er kjønnsbasert vold og voldtekt, basert på historien om Tamar i Det Gamle Testamentet (2.Samuel 13.1-22). Temaet er sensitivt og krever god tid til gruppearbeid og samtale. Målet med bibelstudiet er å åpne opp for å snakke om et såpass aktuelt tema, men som for de fleste oppfattes som tabu. Kirken må tørre å snakke om tematikken ettersom kjønnsbasert vold og voldtekt også eksisterer blant kirkegjengere. Gruppene jobbet ivrig med spørsmål som siden ble presentert i plenum. Tematikken var tydeligvis ikke velkjent i en kirkesetting, og ingen av deltakerne ville f.eks. foreslå at en voldtektshandling er noe som krever politianmeldelse. Jeritu er overbevist om at temaet trenger oppmerksomhet både i kirkesammenheng og i det øvrige samfunnet. Fotos: Til venstre: fra oppsummeringen: voldtekt er en kriminell handling med hjemmel både i den Etiopiske Grunnloven og i Familielovgivningen i Oromia Federal State. Til høyre: Gruppearbeid til Tamar-Campaign. Myndigheter kan være til besvær Tekst og foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com Det må vi nå erfare med vårt nye utviklingsprosjekt i Begi. Hvis det hadde gått etter våre planer, ville vi allerede før påske ha tilsatt en prosjektkoordinator som tilhører Mao eller Komo folket og som lever i prosjektområdet. Arbeidet ville vært i gang i de fire tettstedene og befolkningen ville kanskje allerede nyte godt av aktivitetene til prosjektet. MEN: vi sto lenge på stede hvil. Prosjektet skal drives av kirkens utviklingsavdeling DASSC en struktur som vi skal og vil følge - og må derfor godkjennes av statlige myndigheter. Prosjektlederen Kanesa har flere ganger vært både i Addis Ababa for å ha møter ved DASSC hovedkontoret og ikke minst i Asosa, hvor de ansvarlige myndighetene for Benishangul Gumuz Regional State har sine kontoer. Som vi hører, frykter disse at Mekane Yesus kirken som DASSC er en del av, vil evangelisere i prosjektområdet, selv om det går tydelig fram av prosjektdokumentet at det kun skal drives utviklingsarbeid innen helse, undervisning og jordbruk. Vårt fokus er å hjelpe de marginaliserte folkegruppene Mao og Komo til sosial og økonomisk utvikling, men vi kan og vil ikke skjule at vi er en kristen organisasjon. I skrivende stund er prosjektet endelig godkjent og stillingen som prosjektkoordinator utlyst. Første uka i juni skal jeg til Wollega for et siste prosjektbesøk før ferien. I denne forbindelsen skal prosjektlederen og jeg ha jobbintervju med søkerne og vi håper å finne en vel egnet person. I neste nummer av Ny Blomst skal jeg så skrive om hvordan det gikk. FAKTA Prosjektnummer: 620 464 Prosjektnavn: Mao Komo utviklingsprosjekt Prosjektperiode: 2013 2015 Prosjektleder: Kanesa Michael Prosjektrådgiver Sonja Küspert Hovedmål: Å hjelpe de marginaliserte folkegruppene Mao og Komo vest for Begi til sosial og økonomisk utvikling. Side 9

Tre dager i Dalen for å gi opplæring Tekst og foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com FAKTA Prosjektnummer: 620 436 Prosjektnavn: Landsbyutvikling i Blånildalen Prosjektperiode: 2011 2013 Prosjektleder: Desalegn Asefa Prosjektrådgiver Sonja Küspert Hovedmål: Å hjelpe befolkningen i og rundt Agalo Meti til sosial og økonomisk utvikling. Prosjektansvarlig Desalegn Asefa var godt forberedt på turen til Agalo Meti i midten av april en av de varmeste månedene i dalen med temperaturer opp mot 40 grader. Med synodebil og sjåfør kjørte vi, Desalegn, jordmora Obsine og jeg til Agalo for å ha forskjellige workshops, møter, betale stipend og besøke noen skoler. På to plasser i Agalo var deltakerne på de to workshop ene samlet. Noen kom langveis fra selvfølgelig til fots. Bøndene fra de 3 kooperativene var samlet for å høre hvordan en kan samarbeide på en god måte, fikk faglig informasjon om å drive landbruk effektivt, hvordan å lagre innhøsting osv. Siden vi hadde Obsine med oss, gav hun informasjon om hvordan en fistel kan oppstå under svært vanskelige og langvarige fødsler, at det finnes hjelp for kvinner som blir rammet av en slik skjebne og hvordan slikt kan forebygges. I et annet hus var representanter fra de forskjellige distriktene i Agalo Meti - en mann og en kvinne fra hver plass - samlet. De skulle få undervisning innen helse. En ansatt i helsedepartementet i Agalo, Desalegn, Obsine og jeg underviste om smittsomme sykdommer, hygiene og sanitære forhold, svangerskapskontroll og oppfølging av barn i forbindelse med vaksinasjoner og riktig ernæring. Desalegn og jeg brukte også besøket til å møte elevene som får stipend, og utbetale stønaden deres. Vi traff viktige personer på administrasjonen og så på bibliotekene både ved barneskolen og den videregående skolen. Sistnevnte fikk fine møbler og bøker i 2011. Biblioteket blir brukt daglig og siden de ikke har en bibliotekar tar lærerne vakter på omgang. Elever som vil forbedre avgangskarakterene sine etter 10. klasse kan også komme for å forberede seg til en ny eksamen. En annen videregående skole ca. 31 km unna fjernlåner bøker i noen uker slik at også disse elevene har muligheten til å bruke gode fagbøker. Den største barneskolen i Agalo Meti har et fint, stort rom til bibliotek, men ingen møbler og bøker. Nå ber de om hjelp til å innrede biblioteket. Møblene skal lages i samme bedrift i Nejo som leverte møbler til den videregående skolen i veldig god kvalitet. Siste dagen besøkte vi åkrene til bøndene. Mesteparten av arealet blir brukt til dyrking av mais som er mye mindre tidskrevende enn grønnsaker. Men på en liten åker hadde de også fine tomater. Maisen på fellesåkeren sto fint og i nærheten holdt en av bøndene på med å pløye sin egen åker med okser. Han førte plogen mens en annen person gikk etter og la maiskorn etter maiskorn i jorda. Landbruket som drives i Etiopia minner mye om teknikken som ble brukt i Europa i begynnelsen og midten av det forrige århundret. Side 10

Ny Blomst kan leses på NMS sine nettsider: www.nms.no, Klikk på NMS i verden, så på Etiopia. Der finner du alle Ny Blomst Be for... Ba eti, Tsegabs kone, med barna Gute og Hara; må de få styrken til å klare livet videre uten en god ektefelle og far ungdomssentrene i Kamashi og Komcho, at de fylles med liv og blir til gagn for ungdommene at vi lykkes med å få engasjerte ungdommer til Kamashi gjennom NMS-U som sammen med Ambissa kan forberede en fin innvielsesfest i oktober den nye Berta presten Wakwaya Fayisa, at han får styrke til å forkynne evangeliet blant sitt eget folk Qes Teferi, at han gjennom studiet får inspirasjon og kunnskap til å gi positive impuls til Begi Gidami synod Jordmødrene som fremdeles er i begynnelsen av jobben og trenger tid til å bli fullt akseptert og å vokse i kunnskap og erfaringer Yadesa, at han ikke mister motet i en vanskelig innkjøringsfase og at han klarer å mestre alle utfordringene møtene og workshop ene i Mao Komo språkprosjektet som skal avholdes i sommer og høst Til minne om Tsegab Etana Tirkana Tekst og foto: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com Tsegab vokste opp i Boji i Wollega og hadde tidlig sterke bånd til NMS. Han fikk muligheten til å besøke Norge som ungdom og valgte å komme tilbake til sitt hjemland for å jobbe her. Som ung mann begynte han i stillingen som liaison officer ved NMS kontoret i Addis Ababa. Han var krumtappen på kontoret, ordnet med visum, arbeidstillatelser, bilene og gjorde små reparasjoner. Han fungerte etter hvert også som cashier ved kontoret. Tsegab var en særdeles lojal og verdsatt medarbeider ved NMS Etiopia gjennom 17 år. Han var innstilt på å gjøre jobben slik det tjente NMS best, var blid og velvillig og gjorde livet til oss i staben og til besøkende fra Norge lettere. I fjor høst ble han syk, og først så det ut at han kunne komme tilbake til jobben etter nokså kort tid. Dessverre gikk sykdommen i langdrag og tilstanden forverret seg gradvis. Legene var rådløse og 4. april måtte han gi tapt for sykdommen, bare 35 år gammel. Tsegab etterlater seg kone og to barn en gutt, Gute, på 11 år, og ei jente, Hara, på 9. Tsegab var en omsorgsfull og kjærlig far og ektemann og et særdeles aktivt og viktig medlem i menigheten sin. Han vil bli dypt savnet! Vi lyser fred over Tsegabs minne. Side 11

På språkreise sammen med Mike Bryant, SIL Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et Språkutviklingsarbeid krever tålmodighet og et godt samspill mellom ulike partnere. Det er profesjonelle lingvister som må legge grunnlaget, det trengs forfattere og oversettere som produserer tekster og lærere og prester som bruker disse i undervisning og forkynnelse. NMS Etiopia har et utmerket samarbeid med Summer Institiute of Linguistics (SIL) som på sin side samarbeider med bl.a. Mekane Yesus om utviklingen av språkene til de indigene folkegruppene vest og sør i Etiopia. Arbeidet med Berta og Gumuz har kommet langt begge språkene brukes i regulær undervisning mens Mao og Komo språkene skal være et hovedfokus i årene fremover. Første uka i mai var undertegnete på språkreise sammen med Mike Bryant, SIL Language Program Director. I Asosa møtte vi personer ved delstatsadministrasjonen, og i Begi var det møter med synomike Bryant fra Mississippi, SIL Language Programme Director og lingvist deledelsen og en befaring av Tongo området. med 18 års fartstid i Etiopia Fasiten etter denne turen er klar: Vi trenger hverandre! SIL har spesialister og ekspertisen for lingvistisk forskning og utvikling av grammatikk og ortografi, mens NMS i samarbeid med synoden har et stort nettverk for innsamling av data, produksjon av tekster og utprøving av de nye ortografiene. Sammen med Begi Gidami Synod ble det laget et langtidsplan for forskning og utvikling av fem språk. Vi håper at de første tekstene i gwama - et nilo-saharisk språk i meget fjern slekt med gumuz foreligger allerede ved utgangen av dette året og kan f.eks. benyttes i enkel forkynnelse. Fra 2014 skal vi så se nærmere på sezo, også et såkalt Mao språk, men så lite i slekt med Stor dag for NMS i Western Synod Tekst og foto: Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et We are forever grateful - med disse ordene avsluttet Qes Ephrem Fikru, ny og gammel president av Western Synod, sin tale til ære for NMS. Ved årets Synod Convention med kirkepresidenten Qes Dr. Wakseyoum tilstede ble NMS hedret for mer enn 40 års godt og trofast samarbeid. Qes Ephrem understreket den store tilliten mellom NMS og synoden, og et partnerskap hvor partnerne møtes som likeverdige. På vegne av NMS mottok representanten et serifikat i glass og ramme (jf. bilde) og et hefte med tekster og bilder fra forskjellige felles aktiviteter. Det var en stor dag for oss i NMS og vi ønsker fra vår side å takke synoden for den store tilliten de viser oss! Side 12

Ny Liaison Officer et kjent ansikt Tekst: Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com; foto: Sonja Küspert og Klaus-Christian Küspert Etter at vår trofaste og dyktige kontormedarbeider, Tsegab måtte gi tapt for sykdommen trengte vi en ny person til å fylle denne viktige jobben. I løpet av mai tilsatte vi etter en grundig rekrutteringsprosess vår mangeårige medarbeider Yadesa Guyasa i denne stillingen. Yadesa er 38 år gammel og vokste opp sammen med 3 brødre og 3 søstre i Challia i nærheten av Aira i Wollega, ikke så langt fra Boji. Familien hans var aktive kristne og tilhørte Mekane Yesus kirken. Han gikk 1. til 8. klasse ved grunnskolen på hjemstedet. Han kom tidlig i kontakt med tyske misjonærer, og den anspente politiske situasjonen under kommunistregimet førte til at han som ungdom flere ganger ble kastet i fengsel for noen uker. Situasjonen var slik at hvis du ikke var for kommunistene så ble du ansett som statsfiende, 19 år gammel dro Yadesa til Addis hvor han var sammen med en annen misjonær som han kjente fra Wollega og som hjalp ham med å ta en ettårig utdanning som skredder. Etter utdanningen åpnet han et liten skredderverksted i Addis som han drev i ett år, men så dro han hjem til Wollega for å utføre håndverket sitt der. Dette gikk bra inntil tyver stjal alt han eide og han kom i alvorlige problemer. Igjen måtte han dra fra hjemstedet og igjen bar det til Addis. Også denne gangen fikk han støtte av misjonærer som skaffet ham en jobb som gartner. Han stelte hagen og blomstene så fint at han etter hvert ble kjent og fikk flere og flere oppdrag. Om kvelden etter arbeidet i hagene besøkte han skolen og tok 9. og 10. klasse. En stund jobbet han også som vaktmann ved gjestehuset av Mekane Yesus kirken in Gulale. I den tida giftet han seg med Kababe Gamtesa. I 2006 fikk han så fast stilling som vaktmann og gartner for NMS. Yadesa har grønne fingre, og etter en stund ble NMS tunet riktig vakkert. Etter hvert overtok han også andre oppgaver for kontoret, han kjører bil og er en dyktig håndverker. Så kunne han overta som vikar da Tsegab ble syk. Ved siden av arbeidet tar han kveldsundervisning på en teknisk høyskole. Yadesa og Kababe har 3 barn, gutten Naga (6) - navnet betyr fred på Oromo, jenta Malani (3) og det helt nye skuddet i familien, Kenna, ei jente som ble født på selveste 17. mai i år. Yadesa har som motto at hvis du vil få til noe, må du være tålmodig og holde ut også i vanskelige tider. Hans viktigste mål er å dekke behovene til familien og å kunne gi ungene sine en god fremtid. Vi ønsker Yadesa lykke til med den nye jobben og at han klarer å oppfylle alle forventningene. Yadesa sammen med kona Kababe og døtrene Malani (3) og den nyfødte Kenna. Sønnen Naga (6) var på førskolen da vi var på barselbesøk hos dem. Side 13

RIS & ROS Ny blomst er et nyhetsmagasin fra NMS Etiopia som utgis fire ganger i året. Det blir sendt ut til givere, samarbeidspartnere og andre interesserte. Dersom du ikke ønsker å stå på lista, har kommentarer og tilbakemeldinger eller vet om noen som kunne være interessert i å motta bladet, kan du skrive mail til Klaus-Christian Küspert, nmsethio@ethionet.et, Sonja Küspert, sonjakuspert@gmail.com eller Marit Breen, maritbreen80@gmail.com. KALENDER 6. 10.5.: Språkreise sammen med Mike Bryant, SIL, og deltakelse ved Synod Convention for Western Synod i Boji 2. 6.6..: Sonja på prosjektbesøk. Rekruttering av koordinator for Mao Komo development Project i Begi Gidami Synod 13. 16.6.: Sonja på landsmøtet til Sykepleiernes Misjonsringen i Trondheim 13.6. 16.7.: Sommerferie for familien Küspert 13.7. 23.8: Marit på sommerferie og deltakelse på NMS U s Tenn misjonsfestival i Norge Medio Juli til medio august Tone workshop i Gwama sammen med Dr. Anne Christie Hellenthal Fra medio September: John Gunnar Raen fungerer som assisterende representant mens Klaus-Christian deltar i et forskningsopplegg om Mao og Komo språkene i regi av Summer Institute of Linguistics (SIL) 6.10.2013: Innvielse av Kamashi Ungdomssenteret med reisegruppa Bygg en Kirke og en gruppe fra NMS-U Qes Ephrem gjenvalgt som president i Western Synod Hvem er NMS-Etiopia? Klaus-Christian Küspert, representant Sonja Küspert, rådgiver Marit Breen, rådgiver Detter året er det valg av nye synodepresidenter i mange av synodene. Ved Synod Convention for Western Synod i Boji 6. 8. mai ble Qes Ephrem Fikru gjenvalgt for en ny 4-års periode. NMS Etiopia gratulerer med valget og ser fram til fortsettelse av det utmerkete samarbeidet med Ephrem og Western Synod. KCK Gaver Dersom du ønsker å støtte NMS, kan du sette inn pengene på vår gavekonto: 8220 02 85030. Ønsker du å støtte et spesielt prosjekt, kan du gå inn på: www.nms.no/prosjekter Rinos hjørne Nå har jeg funnet på en annen morsom lek jeg må jo gjøre noe, ellers blir det så kjedelig. Når gjestene ikke lukker døra til gjestehuset skikkelig, går jeg inn i gangen og på baderommet. Der finnes det både håndklær, dopapir og kanskje andre ting som er interessante. Det kan jeg ta ut på gårdsplassen og kose meg med. Riktignok kan det meste ikke brukes mer etterpå siden jeg biter det sundt, men det er ikke min feil, når døra er åpen er fristelsen for stor! Tunet blir litt mer fargerikt etterpå i mine øyne. Menneskene synes det blir rotete og skittent, så forskjellig kan en se på ting. Side 14