Notat NEDRE EIKER KOMMUNE. Politisk sekretariat Saksbehandler: Ine Helen Haugan Direkte tlf.: Dato:

NEDRE EIKER KOMMUNE Politisk sekretariat Saksbehandler: Ine Helen Haugan Direkte tlf.: 32 23 25 25 Dato: 16.06.2016 L.nr. 20864/2016 - Arkiv: 2016/299 - U63/&00 Notat Retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevilling for alkoholholdig drikke vedtatt av kommunestyret 15.06.2016 sak 50/16 Postboks 399, 3051 Mjøndalen Besøksadresse: Rådhusgata 2 Tlf.: 32 23 25 00

Dato Vår ref. -/ 2 av 22 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med retningslinjene...3 2. Bevillingsperioden...3 3. Alkoholgrupper...3 4. Behandling av søknad om salgsbevilling for alkohol i gruppe 1 (2,5 4,7 volumprosent)...3 4.1 Høringsinstanser...4 4.2 Vurdering av vandel...4 4.3. Kriterier ved vurdering av vareutvalg...4 4.4. Kriterier ved vurdering av lokaler...4 4.5 Salgstider...4 4.6 Vilkår...5 5. Behandling av søknad om skjenkebevilling...5 5.1 Høringsinstanser...6 5.2 Vurdering av vandel...6 5.3 Kriterier ved vurdering av ulike driftskonsept...6 5.4 Kriterier ved vurdering av lokalisering...7 5.5 Åpningstider og skjenketider for serveringssteder...7 5.6 Uteservering...7 5.7 Aldersbestemmelser ved ulike type virksomheter...8 5.8 Vilkår...8 6. Arrangementer på offentlige steder...9 7. Skjenkebevilling til enkeltarrangement...9 7.1 Skjenking i kommunale bygg og idrettsanlegg...10 8. Røykfrie serveringssteder...10 9. Internkontroll for salgs- og skjenkesteder...10 10. Musikkaktiviteter og støy...11 10.1 Virkeområde...11 10.2 Retningslinjer...11 10.3 Utekonserter...11 10.4 Innendørs arrangementer...11 10.5 Klagebehandling...12 11. Kontrollvirksomheten...12 12. Behandling og reaksjoner ved overtredelse av salgs- og skjenkebevilling...12 13. Bevillingsgebyr...21 14. Vedtaksorgan og søknadsfrister...22

Dato Vår ref. -/ 3 av 22 1. Formålet med retningslinjene Den overordnede målsettingen med retningslinjene er i størst mulig grad å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. 2. Bevillingsperioden Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. Kommunen kan beslutte at bevillinger likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Ved fastsettelse av disse retningslinjene kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad. Istedenfor krav om fornyelse kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevilling i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling. En forutsetning for at bevillingen skal videreføres, er at det er foretatt en gjennomgang av kommunens alkohol- og bevillingspolitikken. Jfr. vedtak i kommunestyret 15.06.2016 (sak 50/16) forlenges bevillingen for de salgs- og skjenkestedene som ikke har fått administrative advarsler eller inndratt salgs- eller skjenkebevillingen etter brudd på salgs- og skjenkebestemmelsene siste 4-årsperiode. Bevillingen forlenges for perioden 01.07.2016 til 30.09.2020. Salgs- og skjenkesteder som har fått administrative advarsler i perioden må levere en forenklet søknad. Med forenkelt søknad menes at virksomheten må levere inn søknadsskjema og eventuelt aksjeeierbok. Deretter sjekkes vandel for eier(e), styrer og stedfortreder samt at det innhentes skatteattest fra skatteoppkreveren. 3. Alkoholgrupper Alkoholholdig drikke deles inn i følgende grupper: Gruppe 1 (2,5 4,7 volumprosent) Gruppe 2 (over 4,7 under 22 volumprosent) Gruppe 3 (over 22 under 60 volumprosent) 4. Behandling av søknad om salgsbevilling for alkohol i gruppe 1 (2,5 4,7 volumprosent) Den som har fått bevilling til å selge alkoholholdig drikke i gruppe 1 plikter å påse at både den som selger alkoholholdig drikke og den som alkoholholdig drikke selges til er fylt 18 år. Vedkommende skal i tillegg påse at salg og utlevering foregår på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. Salg eller utlevering av alkoholholdig drikke må ikke skje til person som er åpenbart beruset. Ved søknad om salgsbevilling skal kommunens søknadsskjema benyttes. Søknaden skal være tilfredsstillende utfylt og nødvendige vedlegg skal følge med. Søknaden blir vurdert individuelt og skjønnsmessig med utgangspunkt i alkoholloven og gjeldende kommunale retningslinjer.

Dato Vår ref. -/ 4 av 22 4.1 Høringsinstanser Alkohollovens 1-7 forutsetter at det innhentes uttalelse fra politiet og sosialtjenesten. I tillegg kan kommunen innhente opplysninger fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Ved behov kan det pålegges søkeren å legge fram finansieringsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett for virksomheten. Dersom det gjelder oppstart av ny virksomhet kan det også foretas en miljøvurdering. I slike tilfeller kan også bygningsmyndighetene, brann- og feiervesenet samt arbeidstilsynet bli kontaktet. Det må også undersøkes om lokalene er regulert til formålet. 4.2 Vurdering av vandel Jfr. alkohollovens 1-7b må bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Personer som eier vesentlige deler av virksomheten eller eier av et selskap som driver virksomheten vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. Det skal også tas hensyn til personens nærståendes innflytelse. 4.3. Kriterier ved vurdering av vareutvalg Søknad om bevilling vil bli vurdert etter følgende retningslinjer: Virksomheter som ønsker å selge alkoholholdig drikke i gruppe 1 må ha et vareutvalg som tydelig gir inntrykk av at virksomheten er en dagligvareforretning. Det vil ikke bli gitt bevilling til bensinstasjoner og/eller kiosker. I tvilstilfelle blir det krevd oppgave over omsetning for å avklare om drivstoff eller dagligvarer er hovedinntekt. Det presiseres derfor at kommunen vil måtte gjøre en helhetsvurdering av den enkelte virksomhet ved behandling av søknad om bevilling. Virksomheter som ønsker å drive øl- og mineralvareutsalg der en vesentlig andel av omsetningen er drikkevarer, kan ikke påregne å få salgsbevilling dersom ikke åpningstiden er innenfor gjeldende salgstider for alkoholholdig drikk i gruppe 1. 4.4. Kriterier ved vurdering av lokaler Bevilling gjelder for et bestemt lokale. I dette lokalet skal det ikke skjenkes alkoholholdige drikkevarer. 4.5 Salgstider Alkohollovens 3-7 styrer salgstider for alkoholholdig drikk i gruppe 1. For Nedre Eiker kommune gjelder følgende salgstider: Lørdager og dager før helligdager fra kl. 08.00 til kl. 18.00. Hverdager fra kl. 08.00 til kl. 20.00. Salgstid til kl. 18.00 før helligdager gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salgstid er som for øvrige hverdager (jfr. alkohollovens 3-7 2. ledd). Salg av alkoholholdig drikke er ikke tillatt på søndager og helligdager, 1. og 17. mai.

Dato Vår ref. -/ 5 av 22 4.6 Vilkår Alkohollovens 3-2 åpner for at kommunen kan sette vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsmessige regler. Forutsetningen for et lovlig vilkår er at det er begrunnet i alkoholpolitiske hensyn. Det vil ved behandling av søknad om bevilling legges vekt på at alkoholholdig drikk i gruppe 1 får en diskret plassering i forretningens lokaler. Ved plassering i umiddelbar nærhet av inngangsparti og ved forretningens kasser vil bevilling ikke kunne påregnes. Det er krav om at virksomheten har et variert utvalg av alkoholsvake drikker. Dersom kjøleskap og reoler har reklame fra leverandør skal alkoholholdige drikkevarer ikke plasseres i disse. Bevilling gis under forutsetning av at det både der alkoholholdige varer er plassert og ved kassene er tydelig oppslag om at alle under 23 år skal vise legitimasjon. Det skal være tydelig oppslag som viser salgstidene for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og at det er tidspunktet ved passering av forretningens kasser som er avgjørende for om salgstiden er utløpt. Med henvisning til alkohollovens krav til vandel vil inndragning av bevilling bli vurdert dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt eller bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det må påregnes at salgsbevilling ikke blir innvilget dersom: Uttalelse fra Politiet og NAV er negativ. Det foreligger negative uttalelser fra andre offentlige organer som kommunen kan eller skal innhente uttalelse fra (for eksempel Mattilsynet, skattemyndighetene, brannvesenet mv.). Vandelskravene i alkohollovens 1-7b ikke er oppfylt. Omsetningsoppgaver ikke blir levert og/eller bevillingsgebyr ikke blir betalt i rett tid. Bevillingssøker har overtrådt alkoholloven eller andre bestemmelser som har sammenheng med alkohollovens formål i slikt omfang at det kan stilles spørsmål ved søkers egnethet. Både styrer og stedfortreder må avlegge, eventuelt dokumentere avlagt og bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivning for å kunne inneha en salgsbevilling. 5. Behandling av søknad om skjenkebevilling. Med henvisning til alkohollovens 1-4, 2. ledd gjelder en skjenkebevilling skjenking innenfor et godkjent skjenkeområde. Den som har fått skjenkebevilling plikter å påse at den som skjenker og den som blir skjenket er fylt 18 år (gjelder alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2) og 20 år (gjelder alkoholholdig drikk i gruppe 3). Vedkommende som skjenker skal i tillegg påse at skjenkingen foregår på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. Skjenking av alkoholholdig drikke må ikke skje til en person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket (jfr. alkohollovens 8-11). Ved søknad om skjenkebevilling skal kommunens søknadsskjema benyttes. Søknaden skal være tilfredsstillende utfylt og nødvendige vedlegg skal følge med. Søknaden blir vurdert individuelt og skjønnsmessig med utgangspunkt i alkoholloven og gjeldende kommunale retningslinjer. Virksomheter som søker om skjenkebevilling skal underrettes med foreløpig svarbrev snarest mulig etter at søknad er mottatt.

Dato Vår ref. -/ 6 av 22 5.1 Høringsinstanser Alkohollovens 1-7 forutsetter at det innhentes uttalelse fra politiet og sosialtjenesten. I tillegg kan kommunen innhente opplysninger fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Ved behov kan det pålegges søkeren å legge fram finansieringsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett for virksomheten. Dersom det gjelder oppstart av ny virksomhet kan det også foretas en miljøvurdering. I slike tilfeller kan også bygningsmyndighetene, brann- og feiervesenet samt arbeidstilsynet bli kontaktet. Det må også undersøkes om lokalene er regulert til formålet. 5.2 Vurdering av vandel Jfr. alkohollovens 1-7b må bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Personer som eier vesentlige deler av virksomheten eller eier av et selskap som driver virksomheten vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. Det skal også tas hensyn til personens nærståendes innflytelse. 5.3 Kriterier ved vurdering av ulike driftskonsept Selv om kommunen ikke har tak på antall skjenkebevillinger, er et av målene med planen at antall skjenkesteder ikke skal øke vesentlig. Nyetableringer må som hovedregel presentere et reelt konsept som viser hvorledes virksomheten skal markedsføres og drives. Skjenkebevilling blir vanligvis ikke gitt til følgende driftskonsept: Klubblokaler. Skjenkesteder i tilknytning til idrettsanlegg, idrettshaller, barn og unges fritidsaktiviteter m.v. Ved eventuelle større idrettsarrangementer kan det åpnes for bevillinger til enkeltarrangement.. Det gis ikke skjenkebevilling til: Lokaler som huser barn- og unges fritidsarenaer. Kiosker, gatekjøkken og bensinstasjoner. Kafeteria i åpent butikklokale (må i tilfelle være fysisk atskilt og ha egen inngang). Virksomheter som drives og markedsføres som noe annet enn serveringssted (for eksempel frisørsalonger og lignende). Steder som kan virke diskriminerende av noe art.

Dato Vår ref. -/ 7 av 22 5.4 Kriterier ved vurdering av lokalisering Ved vurdering av søknader om bevilling, vil det for ulike type skjenkesteder bli lagt vekt på lokalenes beliggenhet, størrelse, beskaffenhet, universell utforming, egnethet samt målgruppen for virksomheten. Det vil også bli tatt hensyn til lokalmiljøet og eventuell erfaring med tidligere driftsform, samt trafikale og/eller ordensmessige problemer. I visse områder av kommunen er det ønskelig i størst mulig grad å unngå at nye skjenkesteder etableres, også i de tilfeller der matservering er en vesentlig del av konseptet. Det kan ikke påregnes at alminnelig skjenkebevilling blir gitt når det gjelder oppstart av helt ny virksomhet i følgende områder/situasjoner: Skjenkesteder i umiddelbar nærhet av skoler og barnehager. Ved arrangementer der en stor del av målgruppen er barn og unge under 18 år. I typiske boligområder som ikke inngår i sentrumsdelen av området. Der spill eller spilleautomater er oppstilt i lokalene eller tilstøtende lokaler. 5.5 Åpningstider og skjenketider for serveringssteder Alkoholholdig drikke i gruppe 1 og gruppe 2 kan skjenkes fra kl. 08.00 (jfr. alkohollovens 4-4). Alkoholholdig drikke i gruppe 3 kan først skjenkes fra kl. 13.00. Åpningstid kl. Skjenketidens slutt 1. Kafeer og spisesteder med enklere servering 06.00 23.00 22.30 2. Puber, barer, diskoteker, restauranter m/dans og selskapslokaler: - dag før lørdag, søndag, helligdag og høytidsdag 08.00 03.30 03.00 3. Utendørs serveringsvirksomhet m/tapping 08.00 24.00 23.30 4. For serveringsvirksomhet uten skjenkebevilling *) 06.00 24.00 *) Serveringssteder i form av gatekjøkken/kiosk som er integrert del av bensinstasjon og som ligger utenfor boligområder kan holde døgnåpent. Det er opptil Nedre Eiker kommune å definere hva som er boligområde i hver enkelt sak. Dag før 1. og 17. mai behandles på samme måte som dag før helligdag. Endringer i serveringsloven f.o.m. 01.01.2008 innebærer at flere virksomheter omfattes av loven. Hovedhensikten med endringene er i særlig grad å hindre illojal konkurranse. Dette innebærer at langt flere må følge de forskrifter som gjelder for serveringsstedenes åpningstider. 5.6 Uteservering Skjenkesteder som søker om bevilling for skjenking av alkoholholdige drikkevarer på nærmere avgrenset område utendørs må spesifisere dette i søknaden. Tegninger av avgrenset utendørs område må vedlegges søknaden. Skjenkesteder som har bevilling for skjenking av alkoholholdige drikkevarer på nærmere avgrenset område utendørs, kan skjenke de typer drikkevarer som bevillingen omfatter også på det utendørs skjenkeområdet.

Dato Vår ref. -/ 8 av 22 5.7 Aldersbestemmelser ved ulike type virksomheter Virksomheter som har bevilling for skjenking av alkoholholdige drikkevarer, må når de drives og markedsføres som annet enn spiserestaurant/kafé, kontrollere at bare personer over 18 år har adgang til skjenkeområdet etter kl. 23.00. Dette gjelder for de restauranter som skifter karakter etter at matservering stenger. 5.8 Vilkår Alkohollovens 3-2 åpner for at kommunen kan sette vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Forutsetningen for et lovlig vilkår er at det er begrunnet i alkoholpolitiske hensyn. Adgangen til å sette vilkår er vesentlig utvidet etter de endringer som er foretatt i alkoholloven f.o.m. 01.01.98. Skjenkestedene selv er opptatt av egen profil, hvor bl.a. aldersgrense er et viktig signal til markedet. For inneværende bevillingsperiode har det ikke vært ulovlig for et skjenkested å slippe en 17 åring inn i lokalet. Det blir først en overtredelse av loven når vedkommende skjenkes alkoholholdig drikke. Det samme gjelder om 18-19 åringer er på skjenkesteder med 20 års aldersgrense. Når det er lite folk i lokalene er dette normalt ikke noe problem verken for bevillingshaver eller kommunens kontrollører. For skjenkesteder som drives og markedsføres som noe annet en spiserestaurant/kafé er imidlertid dette ikke uproblematisk på sein kveldstid i helgene. Dette mener kommunen det er viktig å gjøre noe med, slik det fremgår av foranstående pkt. 5.7. For skjenkebevillinger i Nedre Eiker kommune gjelder følgende vilkår: Bevillingshaver må følge de til enhver tid gjeldende skjenke- og åpningstider for serveringssteder i kommunen. Virksomhetenes skjenkeområde omfatter ikke toaletter og eventuelle gangarealer og garderober i direkte tilknytning til utgangsparti. For virksomheter der dette skaper store problemer p.g.a. lokalenes utforming/størrelse må dette tas opp med kommunen som bevillingsmyndighet. Den enkelte bevillingshaver skal påse at stedet holder og markedsfører et skikkelig utvalg av alkoholfrie og alkoholsvake alternativ utenom mineralvann, jfr. alkohollovens 4-6. Virksomheter som gis alminnelig skjenkebevilling må kunne dokumentere et internkontrollsystem som tilfredsstiller kravene i departementets forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv kap. 9. Vakter og annen betjening som har kontrolloppgaver og/eller betjener virksomhetens gjester ute i skjenkelokalene eller utendørs skjenkeområde skal bære skilt eller arbeidsantrekk slik at virksomhetens ansatte skiller seg ut fra gjestene på stedet. Det kan stilles krav om at visse typer virksomheter har dørvakter, som er godkjent av politiet. Dette gjelder virksomheter som søker om og får bevilling for drift av pub/bar, diskotek/danserestaurant og eller virksomheter med musikk-/kulturarrangementer som en viktig del av konseptet. Krav om dette vil bli fremmet av administrasjonen i samråd med politiet dersom dette vurderes som et nødvendig tiltak i forhold til eventuelle ordensmessige problem eller et forebyggende tiltak. Der slikt krav blir stilt må minst 50% av vaktene som er på jobb ha ordensvaktkurs etter pålegg fra Politiet. Alle virksomheter må ha dokumentasjon på at ansatte er registrert i arbeidstakerregisteret og har lovlige arbeidskontrakter, samt at det er tegnet yrkesskadeforsikring for disse.

Dato Vår ref. -/ 9 av 22 Med henvisning til alkohollovens krav til vandel vil inndragning av bevilling bli vurdert dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt eller bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. 6. Arrangementer på offentlige steder Kommunen vil sammen med politiet arbeide for trygge og inkluderende arrangementer for innbyggerne i Nedre Eiker. Dette innebærer: De som ønsker å holde et arrangement på et offentlig sted må i god tid, senest 14 dager før arrangementet, søke politiet og grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder spesielt arrangementer som vil få betydning for trafikken og/eller behov for vakthold. Ved større arrangementer bør arrangør vurdere bruk av armbånd. Andre arrangementer som er allment tilgjengelig må meldes til politiet i god tid selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted. Dette av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Denne meldeplikten gjelder også sammenkomster for medlemmer av en forening, klubb og lignende. Arrangementsansvarlig bør være en organisasjon eller et registrert foretak. Da vil ansvaret være tydelig fastlagt med tanke på krav til opprydding, erstatning o.a. Dette gjelder spesielt i tilfeller der arrangementet er søknads- eller meldepliktig til politiet. Av trygghetshensyn og ut i fra kommunens ambisjoner anmodes restaurant og utelivsbransjen om ikke å tillate adgang til personer som går kledd i uniformer som representerer 1% motorsykkel klubbene. Det vises for øvrig til gjeldende politivedtekter for Nedre Eiker kommune. 7. Skjenkebevilling til enkeltarrangement Privatpersoner som låner eller leier et lokale for en bestemt anledning til sluttet selskap kan servere alkoholholdige drikkevarer i disse lokalene uten skjenkebevilling, dersom skjenkingen skjer uten vederlag. Selskaper og andre juridiske personer (inkl. lag og foreninger) kan ikke servere alkoholholdige drikkevarer i slike lokaler uten skjenkebevilling. Det samme gjelder dersom privatpersoner skjenker alkoholholdige drikkevarer i slike lokaler mot vederlag. Alle som har behov for skjenkebevilling for en enkelt anledning kan søke om slik bevilling. Det kan søkes om to ulike typer skjenkebevilling slik: Med henvisning til alkohollovens 4-5 kan kommunen gi bevilling som blir utøvd på et sted som godkjennes for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap. Med henvisning til alkoholloven 1-6, 3. ledd, kan det gis alminnelig bevilling for skjenking av øl og annen alkoholholdig drikk for en enkelt bestemt anledning. Nedre Eiker kommune har utarbeidet søknadsskjema som skal benyttes. Det kan søkes om skjenkebevilling i alle alkoholgrupper. Avgjørelse på denne type søknader er delegert til rådmannen. Søkere som får bevilling for en enkelt anledning må følge de skjenke og åpningstider som gjelder for serveringssteder i kommunen.

Dato Vår ref. -/ 10 av 22 7.1 Skjenking i kommunale bygg og idrettsanlegg Med henvisning til alkohollovens 8-9, 3. ledd, kan kommunen, faste leietakere og ansatte servere alkohol når lokaler i ovennevnte bygg og anlegg disponeres til eget bruk og til sluttet selskap. Det samme gjelder dersom slike lokaler leies eller lånes ut til privatperson for en enkelt bestemt anledning til sluttet selskap. (F. eks bryllup eller jubileumsfeiring) Forutsetningen er at serveringen av alkohol skjer uten at det tas betaling. Øvrige som leier eller låner lokaler i ovennevnte bygg kan ikke servere alkoholholdige drikkevarer uten skjenkebevilling. Det samme gjelder alltid dersom det tas betaling for alkoholholdige drikkevarer som serveres. Bevilling må da søkes slik det er redegjort for under pkt. 7. Det er i utgangspunktet ikke adgang til å servere alkohol i privat eller offentlig regi på grunnskoler/barnehager eller i kombinerte anlegg for skole, barnehage og andre formål. I kombinerte anlegg kan det i særskilte tilfeller gjøres unntak når disse anleggene blir benyttet til sosiale og kulturelle formål utenom skoletid. 8. Røykfrie serveringssteder Etter lov om vern mot tobakksskader er røyking ikke tillatt i serveringssteder. Med serveringssteder menes lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Servering etter selvbetjeningsprinsippet er også omfattet av loven. Det er ikke avgjørende om det finnes sitteplasser eller bord. Videre er det ikke av betydning om de som serverer er betalt eller ikke så lenge det foregår servering. Uteservering reguleres ikke av tobakkskadeloven. Røyking i serveringen ute må imidlertid skje på en slik måte at luften inne er røykfri. Det vises for øvrig til lov om vern mot tobakkskader. 9. Internkontroll for salgs- og skjenkesteder Etter kapittel 8 i forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal innehavere av salgs- og skjenkebevillinger føre internkontroll med den virksomheten som drives i henhold til gitt bevilling. Internkontrollen innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal: Ha oversikt over krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten. Sørge for at ansatte i virksomheten har tilstrekkelig kunnskaper og kompetanse til å overholde kravene til virksomheten, herunder kravene til internkontroll. Ha oversikt over hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver og ansvar er fordelt. Ha rutiner for å sikre overholdelse av krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten. Ha rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik. Foreta systematisk og regelmessig gjennomgang av internkontrollen.

Dato Vår ref. -/ 11 av 22 10. Musikkaktiviteter og støy 10.1 Virkeområde Retningslinjen gjelder for tettstedene i Nedre Eiker kommune og områder hvor det er samlet flere boliger. 10.2 Retningslinjer For en vurdering av støybelastning brukes Teknisk forskrifts Norsk Standard 8175 som beskriver krav til lydforhold i nybygg og Helsedirektoratets veileder Musikkanlegg og helse (IS-0327). 10.3 Utekonserter Det skal søkes kommunen om tillatelse for utekonserter i tettbygd strøk og boligområder. Søknad sendes kommunen i god tid før arrangementet skal gjennomføres. Det anbefales sterkt at søknaden tas opp med administrasjonen i planleggingsfasen for arrangementet for å kvalitetssikre at retningslinjene overholdes. Søknaden skal sjekkes med Politiet i forhold til synspunkter og tidligere hendelser. Konserter avsluttes senest kl. 2300. Fredag og lørdag kl. 2400. Det kan holdes inntil 6 utendørs konserter i året. Antall helger som det kan holdes konserter begrenses slik: Utekonserter kan holdes to helger pr mnd. Det skal ikke holdes utekonserter to helger på rad. Det kan søkes om dispensasjon fra antall og når konsert avsluttes i spesielle tilfeller. Det kan også søkes dispensasjon fra støygrensene. Dispensasjoner krever uttalelse fra nærmeste naboer og forslag til avbøtende tiltak for å dempe ubehaget for beboere i nabolaget. Lydnivået må holdes på et helsemessig forsvarlig nivå for publikum og omgivelsene og må ikke overskride følgende lydnivåer for omkringliggende boliger*: Dag kl. 0700-1800 Lekv** = 80 dba "fast" Kveld kl. 1900-2300 Lekv** = 75 dba "fast" Natt kl. 2300-0700 Lmaks*** = 55 dba "fast" * Det måles 0,5 m utenfor åpent vindu ved boligfasade. ** Lekv er gjennomsnittlig (ekvivalent) støynivå over en halv time. *** Lmaks er de høyeste vanlige støytoppene (ikke gjennomsnitt over tid). 10.4 Innendørs arrangementer Innendørs konserter skal behandles som tekniske installasjoner: Utenfor boligens vinduer og på minst en uteplass skal ikke lydnivået overskride: 45 dba fast dagtid kl 07-19 40 dba fast kveldstid kl 19-23 35 dba fast nattetid kl 23-07

Dato Vår ref. -/ 12 av 22 10.5 Klagebehandling Klage på støy fra musikkarrangementer skal sendes til rådmannen. Klagen behandles ved at innklaget gis en frist til å gi en skriftlig forklaring og vurdering av klagen. Klagen vurderes av rådmannen. Driver av arrangementet kan pålegges å gjennomføre lydnivåmålinger. Disse skal gjennomføres av profesjonelt, uavhengig, firma som kan kvalitetssikre sine målinger. Målingene skal dekkes av driver. Kommunelegen skal gjøre en medisinsk faglig vurdering av støybelastningen. Politiet skal kontaktes for å samkjøre evt vedtak/pålegg. Rådmannen skal gjøre vedtak etter kapittel 3 i folkehelseloven. o Det er hjemmel til å kreve retting av forholdet, enkeltmulkt eller dagbøter. Vedtaket kan innklages til fylkesmannen. 11. Kontrollvirksomheten For kontroll av salgs- og skjenkesteder skal det være engasjert kommunale kontrollører.. Ved kontroll av skjenkesteder skal minst 2 kontrollører opptre sammen. Kontrollørene arbeider selvstendig og rapporterer skriftlig til rådmannen. Rådmannen rapporterer til formannskapet. Salgs-/skjenkestedet får kopi av kontrollrapporten. Kontrollene skal særlig omfatte salgs- og skjenketider, regler for reklame, røykelov, aldersgrensebestemmelsene og at det ikke skjenkes/selges til personer som er åpenbart beruset. Alle salgs- og skjenkesteder skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier, men med slik differensiering: Salgssteder: Minst 3 ganger årlig. Skjenkesteder og restauranter med begrensede åpningstider - og dager: Minst 1 gang årlig. Skjenkesteder med maksimal åpningstid: Minst 5 ganger årlig. Alle utgiftene til å dekke denne kontrollordningen skjer med midler som kommer inn fra den kommunale bevillingsavgiften/omsetningsavgift. Kontrollørene får utbetalt oppgjør etter innlevert timeliste inkl. krav om kjøregodtgjøring. Kommunen er ansvarlig for at de som skal foreta kontroll ved salgs- og skjenkestedene, får nødvendig opplæring i alkohollovgivningen, kontrollmetoder og rapportskriving for å kunne ivareta sine oppgaver. Kontrollørene skal ha bestått kunnskapsprøve for kontrollører. Det er inngått samarbeid med omkringliggende kommuner (Øvre Eiker, Modum, Sigdal og Kongsberg). Disse kommunene deler en felles gruppe kontrollører. 12. Behandling og reaksjoner ved overtredelse av salgs- og skjenkebevilling Pr. 01.01.2016 ble det jfr. alkoholforskriftens kap. 10, 10-2 innført prikktildelingssystem i forbindelse med brudd på salgs- og skjenkebevillingen. Håndheving av alkoholloven er et viktig tilgjengelighetsregulerende virkemiddel for å nå Nedre Eiker kommunes rusmiddelpolitiske mål. Ved å vedta forutsigbar praksis med hensyn til sanksjoner overfor salgs- og serveringssteder som bryter regler, forfølge regelbrudd på en umiddelbar og konsekvent måte, vil dette ikke favorisere de som driver virksomheten på tvers av lover og regler. Vedtak om eventuelt å inndra en salgs- eller skjenkebevilling fattes av formannskapet. Kapittel 10 i alkoholloven omhandler inndragning av salgs- og skjenkebevillinger.

Dato Vår ref. -/ 13 av 22 Følgende overtredelse fører til tildeling av åtte prikker: Salg, utlevering eller skjenking til person som er under 18 år, jf. alkoholloven 1-5, annet ledd: Salg, skjenking eller utlevering av alkoholsvar drikk og alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 må ikke skje til noen som er under 18 år. Brudd på bistandsplikten, jf. alkoholforskriften 4-1: Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand. Brudd på kravet om forsvarlig drift, jf. alkoholloven 3-9 og 4-7: 3-9 (salg) og 4-7 (kommunale skjenkebevillinger): Bevilling skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av denne, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte. Departementet kan gi forskrifter som utfyller og presiserer innholdet i plikten til å utøve bevillingen i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Hindring av kommunal kontroll, jf. alkoholloven 1-9: Kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 og statlig bevilling etter 5-3 første ledd tilligger kommunen. Kontroll med utøvelsen av statlig bevilling etter 5-2 og 5-3 annet ledd tilligger departementet. Bevillingsmyndigheten kan når som helst kreve tilgang til salgs- og skjenkestedets lokaler og regnskaper, herunder kreve å få nødvendige opplysninger om regnskap og drift fra bevillingshaver. Bevillingshaver plikter uten erstatning eller vederlag å utlevere nødvendige vareprøver til bevillingsmyndigheten. Departementet kan gi forskrifter om kontroll med salg og skjenking og om utøvelsen av kontrollen. Departementet kan gi forskrifter om internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes. Følgende overtredelser fører til tildeling av fire prikker: Salg og utlevering til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. 3-1 i alkoholforskriften, skjenking til person som er eller må antas å b li påvirket av rusmidler, jf. 4-2 første ledd i alkoholforskriften: 3-1. Salg eller utlevering av alkoholholdig drikk må ikke skje til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. 4-2. Det må ikke skjenkes alkoholholdig drikk til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenkes på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket.

Dato Vår ref. -/ 14 av 22 Brudd på salgs, utleverings- og skjenketidsbestemmelsene, jf. alkoholloven 3-7 og 4-4: 3-7: Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide tiden for salg i forhold til det som følger av første ledd. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd er likevel forbudt etter kl. 20.00 på hverdager, og etter kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Det kan bestemmes at salg ikke skal finne sted til bestemte tider på dagen eller på bestemte ukedager. Salg og utlevering av drikk som nevnt i første ledd skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. 4-4: Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl. 13.00 til 24.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl. 08.00 til 01.00. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl. 03.00 og 13.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl. 03.00 og 06.00. Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 til person på 18 eller 19 år, jf. alkoholloven 1-5 første ledd: Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 3 må ikke skje til noen som er under 20 år. Brudd på alderskravet til den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk, jf, alkoholloven 1-5 tredje ledd: Den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk gruppe 3, må ha fylt 20 år, og den som selger, utleverer eller skjenker alkoholsvak drikk og alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, må ha fylt 18 år. Dette gjelder likevel ikke ved salg av alkoholsvak drikk når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. Departementet kan gi forskrift om unntak fra aldersgrensebestemmelsene for personer med fagbrev dersom fagbrevet har naturlig sammenheng med salgs- og skjenkevirksomhet og utdanningen gir tilstrekkelig opplæring i alkohollovgivningen. Departementet kan gi forskrifter om unntak fra aldersgrensebestemmelsene for lærlinger og andre under opplæring.

Dato Vår ref. -/ 15 av 22 Følgende overtredelser fører til tildeling av to prikker: Det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller bevillingshaver sørger ikke for at person som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater stedet, jf.4-1 i alkoholforskriften: Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand. Mangler ved bevillingshavers internkontroll, jf. alkoholloven 1-9 sisteledd, jf. kapittel 8 i alkoholforskriften: Alkoholloven 1-9 siste ledd: Departementet kan gi forskrifter om internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes. Kap. 8 i alkoholforskriften: 8-1. For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av alkoholloven overholdes, jf. alkoholloven 1-1, skal innehavere av salgs- og skjenkebevillinger føre internkontroll med den virksomhet som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Bestemmelsene i kapitlet her gjelder tilsvarende for virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk i forbindelse med privat innførsel. Første ledd gjelder ikke for innehavere av ambulerende skjenkebevilling etter alkoholloven 4-5. For bevilling gitt etter alkoholloven 1-6 annet ledd, siste punktum kan det gjøres unntak fra plikten etter første ledd når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til stedets størrelse. 8-2. I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i bevillingen, alkoholloven og i bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. 8-3. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å overholde krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndigheten. Internkontrollen innebærer at den/de ansvarlige for virksomheten skal 1. ha oversikt over krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, 2. sørge for at ansatte i virksomheten har tilstrekkelige kunnskaper og kompetanse til å overholde kravene til virksomheten, herunder kravene til internkontroll, 3. ha oversikt over hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver og ansvar er fordelt, 4. ha rutiner for å sikre overholdelse av krav i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten, 5. ha rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik, 6. foreta systematisk og regelmessig gjennomgang av internkontrollen.

Dato Vår ref. -/ 16 av 22 Manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens frist og manglende betaling av bevillingsgebyr innen kommunens frist, jf. kapittel 6 i alkoholforskriften: 6-1. Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. 6-2 gjengir de fastsatte satsene som blir endret pr. 01.01. i hvert kalenderår. 6-3. Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av gebyr. Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør. Brudd på krav om styrer og stedfortreder, jf. alkoholloven 1-7c: For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Kravet om styrer og stedfortreder gjelder ikke for bevilling til AS Vinmonopolet og for statlig bevilling etter kapittel 6. Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. Bevillingshaver må straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning etter 1-6 annet ledd og ambulerende bevilling etter 4-5. Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. Ved vurderingen av styrers og stedfortreders vandel etter fjerde ledd, kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. På anmodning fra bevillingsmyndigheten har styrer og stedfortreder plikt til å legitimere seg. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av vandels- og kvalifikasjonskravene, herunder om betaling for avleggelse av prøve. Departementet kan gi forskrifter om det nærmere innholdet i styrers og stedfortreders plikt til å sikre at bevillingen utøves i henhold til bestemmelser gitt i medhold av denne lov.

Dato Vår ref. -/ 17 av 22 Gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet og gjentatt diskriminering, jf. alkoholloven 1-8 annet ledd En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, eller dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven 186. Følgende overtredelser fører til tildeling av en prikk: Brudd på kravet om alkoholfrie alternativer, jf. 4-6 i alkoholforskriften: Den som har bevilling til å skjenke alkoholholdig drikk, plikter også å føre et rimelig utvalg av alkoholfrie og/eller alkoholsvake drikker, og som må regnes som en naturlig erstatning for alkoholholdig drikk. Alkoholfrie og alkoholsvake drikker skal oppføres på skjenkekart og andre prislister. Brudd på regler om skjenkemengde, jf. 4-5 i alkoholforskriften: Brennevin kan bare skjenkes i mengder á 2 og 4 cl. Dette gjelder ikke for servering av cocktails. Konsum av medbrakt alkoholholdig drikk og gjester medtar alkohol ut av lokalet, jf. 4-4 i alkoholforskriften: Det må påses at gjestene ikke nyter medbrakt alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når de forlater skjenkestedet. Brudd på krav om plassering av alkoholholdig drikk på salgssted, jf. 3-3 i alkoholforskriften: På salgssted for alkoholholdig drikk i gruppe 1 skal slik drikk plasseres på en slik måte at den ikke kan forveksles med alkoholfri og alkoholsvak drikk. Brudd på vilkår i bevillingsvedtaket, jf. alkoholloven 3-2 (salgsbevilling) og 4-3 (skjenkebevilling): Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Brudd på reklameforbudet, jf. alkoholloven 9-2, jf. kapittel 14 i alkoholforskriften 9-2: Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. Departementet gir forskrifter om avgrensing, utfylling, gjennomføring av og unntak fra bestemmelsene i første ledd. Departementet kan gjøre ytterligere unntak fra forbudene når særlige grunner foreligger. Forskriftens kapittel 14: 14-1. Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også bruk av vare- eller firmamerke eller kjennetegn for alkoholholdig drikk, forutsatt at en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som reklame for alkoholholdig drikk.

Dato Vår ref. -/ 18 av 22 Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, med mindre varen har et eget distinkt varemerke/- kjennetegn. Når varen har et eget distinkt varemerke/-kjennetegn, kan det i reklame i tillegg gis opplysninger om vare- eller firmamerke eller kjennetegn, med mindre en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som alkoholreklame. Varer som nevnt i første og tredje ledd må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester. 14-2. Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed, herunder reklame i trykt skrift, film, radio, fjernsyn, telefonnett, datanettverk, lysreklame, plakater, skilt og lignende innretninger, avbildninger, utstillinger og liknende, distribusjon av trykksaker, vareprøver mv. Det foreligger markedsføringsøyemed dersom et siktemål med kommunikasjonen er å fremme salg. I vurderingen av om det foreligger markedsføringsøyemed, må det bl.a. legges vekt på hvem som er avsender av informasjonen, hvem som tar initiativ til å gi informasjonen, innholdet i og utformingen av informasjonen og hvordan informasjonen er presentert og formidlet. 14-3. Unntatt fra forbudet er: 1. Annonser i et utenlandsk trykt skrift som innføres til Norge, med mindre hovedformålet med skriftet eller importen er å reklamere for alkoholholdig drikk i Norge. 2. Informative annonser i bransjetidsskrifter og annen informasjon til bevillingshavere som ledd i den ordinære omsetningsprosess for alkoholholdige drikker. 3. Annonser om salgssted, herunder nettsalgssted, eller skjenkested med informasjon om stedets navn, adresse og åpningstider samt bevillingsrettigheter. Tilsvarende informasjon kan gis fra salgs- og skjenkested på egne nettsider. 4. Opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkested. 5. Merking av vanlig serveringsutstyr på skjenkested med alkoholprodusenters eller grossisters firmanavn og/eller firmamerke. 6. Merking av bevillingshavers kjøretøyer, emballasje, betjeningsuniformer ol med eget firmanavn og/eller firmamerke. 7. Reklame i utenlandske fjernsynskanaler, når reklamen er i samsvar med reklamereglene i det land kanalen sendes fra. Unntaket gjelder ikke reklame i fjernsynssendinger som er spesielt rettet mot Norge. 8. Nøkterne ikke-produktspesifikke faktaopplysninger om alkoholholdig drikk, bl.a. om råvarer, tilvirkning, oppbevaring, bruksområder og serveringsmåte, herunder ikkeproduktspesifikke bilder og andre illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk, i massekommunikasjonskanaler som mottaker selv aktivt må oppsøke for å få denne informasjonen fra avsender. 9. Nøkterne ikke-produktspesifikke faktaopplysninger om at alkoholholdig drikk inngår i matog drikkepakke ved skjenkested, eller at opplevelser knyttet til slik drikk inngår i reisearrangementer. Det kan ikke vises bilder eller illustrasjoner av alkoholholdig drikk. 10. Ved nettsalg: Nøkterne produkt- og prisopplysninger, herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn, i nettbutikk når opplysningene gis av AS Vinmonopolet som grunnlag for bestilling over nettet (nettsalg) eller innehaver av kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 når bevillingen omfatter nettsalg. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes i nettbutikken.

Dato Vår ref. -/ 19 av 22 11. Ved auksjon: Nøkterne produkt- og prisopplysninger om produkter som skal auksjoneres bort, herunder bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Slike opplysninger kan kun gis av AS Vinmonopolet eller auksjonshus som bistår selskapet og kun på deres hjemmesider eller etter forespørsel. 12. På salgs- og skjenkesteder: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Produktspesifikt informasjonsmateriell i form av produktkataloger, -brosjyrer eller lignende, er ikke tillatt. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. På salgssteder må opplysningene plasseres i nær fysisk tilknytning til produktene. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet, dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer. 13. På hjemmesidene til salgs- og skjenkesteder: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet, dersom det er en del av en fullstendig oversikt over produktene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet, dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer. 14. På hjemmesidene til produsenter og grossister: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring, bruksområder og forhandlere, herunder produktbilder på nøytral bakgrunn, på følgende vilkår: a) Det gis tilsvarende opplysninger for øvrige produkter som er i produsentenes og grossistenes produktutvalg. b) Det gis opplysninger som er obligatorisk å merke produktene med etter forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften). Ingrediensliste og næringsdeklarasjon bør oppgis hvis slik informasjon finnes. c) Det opplyses om skadevirkninger alkohol kan medføre. Nærmere krav til innhold, utforming og plassering av opplysningene kan fastsettes av Helsedirektoratet. 15. Ved forhåndsbestilling av alkoholholdig drikk for utlevering på utenlands flyreiser: Nøkterne produkt- og prisopplysninger som grunnlag for bestillingen dersom informasjonen kun er tilgjengelig for reisende som har bedt om å få denne informasjonen. Det kan på nøktern måte også opplyses til reisende at de kan be om denne informasjonen. 16. På messer, festivaler, omvisninger, kurs og foredrag som omhandler alkoholholdig drikk: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring, bruksområder og forhandlere, herunder produktbilder på nøytral bakgrunn. Det kan også opplyses om hjemmesider med slik produktinformasjon, jf. denne bestemmelsens nr. 13 og 14. Området hvor opplysninger etter første ledd første punktum gis, må være tydelig avgrenset uten tilgang for personer under 18 år. Det kan gis nøkterne opplysninger som er nødvendige for å gjøre slike arrangementer og innholdet i arrangementene kjent. Bilder eller illustrasjoner som framstiller alkoholholdig drikk og opplysninger om firmamerker eller produkter er ikke tillatt. Opplysninger om spesifikke produsenter og grossister er kun tillatt på arrangementets hjemmeside.