årsmelding2001
English summary The Nordland Research Institute is a private non-profit research organisation, founded in 1979. We do research into the economic, public and social issues of contemporary society in addition to aquaculture. The institute is located in Bodø in Northern Norway, close related to the Bodø University College. The institute employs a staff of 42 and has a yearly income of approximately NOK 29,4 million. Our research activity is financed by regional, national and international contractors. Research results are published through research reports, papers, articles and lectures. Our research is organized in five areas: Social Welfare. The field of social policy in Norway is as in many European countries in a state of transition. Major social reforms have been implemented over the last decade, and the institute has been assigned an important role in the assessment and evaluation of these processes. Our scope of social research encompasses all levels of social policy; the design of welfare state programs and reforms; the organisation and «welfare mix» in the delivery and distribution of services and assistance, and the adequacy and quality of support seen from the perspective of the individual recipient. In our research we combine quantitative and qualitative methods. Regional Development. Viewed from a socio-economic perspective, the focus is upon the evaluation and analysis of economic restructuring in regions that are heavily dependent upon primary resource industries. Of particular importance is the relationship between enterprises, and the impact such decisions have upon the economic development of regions. We also work with assessment and evaluation of policies for regional development and studies of the impacts different public policy decisions have on processes of regional development. Municipal research: Researchers are carrying out research within the categories of the relation between employers and employees; implications of the Local Government Act in relation to local government and local democracy, and how municipal services and local democracy are influenced by local decision-making. In addition the group are carrying out research on schooland health reforms in municipalities and counties. Within these main fields of research we are carrying out theoretical and empirical analyses, evaluation of local decision-making, and organisational development. SME Development. The major thrust of research revolves around small and medium sized enterprises, and in particular within the area of entrepreneurship, innovation and reconstruction, where we work both with preconditions for enterprise growth and with evaluation of public policies aimed at business development. Additional areas of research have been towards the role of strategy and marketing within small and medium sized enterprises. Particular attention is being paid to the agriculture and aquaculture industries. We also work within the area of transportation and logistics, where efficiency in transport operations, costbenefit analysis and the design of optimal distribution systems are important areas of research. Fish farming and aquaculture. Nordland Research Institute has been collaborating with several private companies and governmental authorities in different aspects concerning the salmon aquaculture industry. Efforts has been made to evaluate objective chemical/ physical analysis as a tool for defining different market demands for cultured salmon. We have also participated in the effort to establish reliable methods for controlled mass production of Atlantic halibut. The institute collaborates in this connection with several private companies in Northern Norway that produce halibut juveniles in hatcheries, and adults in sea-cages and land based basins. Different aspects of halibut fry production have been further investigated through experiments and prophylactic treatments of halibut during these early developmental stages. Nordland Research Institute has focused on the increasing demand for knowledge on petroleum related marine pollutional problems. In collaboration with oil companies and research institutions we have been dealing with the effects of produced water on marine life and bioremediation of oily drill cuttings piles. Nordland Research Institute has also focused on shellfish farming, trying to find a more sustainable and predictable production of blue shell in northern Norway.
Styret pr. 31.12.2001 Medlemmer Overingeniør Øystein Strømnes, Rana, leder LO-sekretær Øivind Silåmo, Bodø Avdelingsdirektør Anne Christoffersen, Oslo Utdanningssjef Jorulf Haugen, Bodø Instituttsjef Jon Naustdalslid, Oslo Amanuensis Grete Lysfjord, Bodø Professor Inger Johanne Pettersen, Bodø Forsker Ingrid Fylling, Bodø Oppnevnt av Norges forskningsråd Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Nordlandsforskning Varamedlemmer Fylkesråd Jon Tørset, Bodø Ordfører Anne Sofie Mathisen, Dønna Generalsekretær Lars Ødegård, Oslo Utbyggingssjef Jørn Sørvig, Bodø Direktør Marit Haugen, Trondheim Førsteamanuensis Pål Pedersen, Bodø Førsteamanuensis Allan Sande, Bodø Forsker Trond Bliksvær, Bodø Oppnevnt av Norges forskningsråd Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Nordlandsforskning Styret pr. 01.01.2002 Medlemmer Adm.dir. Steinar Høgaas, Båsmoen, leder LO-sekretær Øivind Silåmo, Bodø Avdelingsdirektør Anne Christoffersen, Oslo Harald E. Hansen, Kleppstad Instituttsjef Jon Naustdalslid, Oslo Amanuensis Grete Lysfjord, Bodø Professor Inger Johanne Pettersen, Bodø Forsker Wenche Rønning, Bodø Oppnevnt av Norges forskningsråd Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Nordlandsforskning Varamedlemmer Daglig leder Benn Mikalsen, Svolvær Ordfører Anne Sofie Mathisen, Dønna Generalsekretær Lars Ødegård, Oslo Politiker Tove Bergmann, Bodø Direktør Marit Haugen, Trondheim Førsteamanuensis Pål Pedersen, Bodø Førsteamanuensis Allan Sande, Bodø Forsker Bjarne Lindeløv, Bodø Oppnevnt av Norges forskningsråd Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Nordlandsforskning side 1
Styrets beretning Formål og styrets sammensetning Nordlandsforskning er en privat selveid stiftelse som utfører oppdrag fra forskningsråd, forvaltning, organisasjoner og næringsliv. Instituttet ble opprettet av i 1979 og holder til i Bodø. Nordlandsforskning er et allmennyttig forskningsinstitutt med formål å utvikle og formidle relevant forskning av høy kvalitet. Instituttet har et nært samarbeid med Høgskolen i Bodø. Styret har 8 medlemmer. Fire av medlemmene er oppnevnt av, to er oppnevnt av Høgskolen i Bodø, ett av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ved Norges forskningsråd og ett medlem er oppnevnt av instituttets ansatte. I 2001 ble det avholdt 4 styremøter som totalt behandlet 36 saker. Organisering og styring Forskningsaktiviteten var i 2001 organisert i fem forskningsgrupper med hver sin forskningsleder i halv stilling. Gruppene utfører forskning relatert til regionale, nasjonale og internasjonale spørsmål. Det ble i 2001 utført 39 FoU-årsverk ved instituttet. Faglig aktivitet Forskningsaktiviteten var i 2001 fordelt på fem hovedområder: Bedriftsøkonomisk forskning og bedriftsutvikling, kommunalforskning, akvakulturforskning, regional- og næringslivsforskning og velferdsforskning. Den vitenskapelige produksjonen omfattet i 2001 16 instituttrapporter. De ansatte publiserte i tillegg 9 artikler i vitenskapelige tidsskrifter, 4 bokkapitler og flere andre faglige og populærvitenskapelige artikler. Dessuten ble det utført en omfattende muntlig formidlingsaktivitet både regionalt og nasjonalt. Økonomisk resultat Nordlandsforskning hadde i 2001 en omsetning på 29,4 millioner kroner og oppnådde et økonomisk resultat på 0,78 millioner kroner. Av dette avsettes 0,38 millioner kroner til strategiarbeid/kompetanseheving og 0,4 millioner kroner disponeres som fri egenkapital. Styret vurderer dette som et tilfredsstillende resultat. Brutto omsetning økte med 1 prosent i forhold til året før. Samtidig var det en nedgang i netto omsetning på 4 prosent. Prosjektinntektene viste følgende fordeling etter hovedtyper av oppdragsgivere: Personale Ved årsskiftet hadde instituttet 35 forskere ansatt i hovedstilling og ytterligere 17 i bistilling, samt 7 ansatte i administrasjonen. I løpet av 2001 var det 9 ansatte som sluttet og 7 nyansettelser. Nordlandsforskning har ansatte med høy faglig kompetanse. Ved årsskiftet hadde 10 av de ansatte i hovedstilling formell kompetanse tilsvarende professor, dosent eller førsteamanuensis. Norges forskningsråd: Statlige oppdragsgivere (departementer mm): Regionale oppdragsgivere: Næringsliv og organisasjoner: Kommunenes Sentralforbund: Utenlandske oppdrag: 44 prosent 17 prosent 16 prosent 14 prosent 5 prosent 4 prosent side 2
Steinar Høgaas Anne Christoffersen Øyvind silåmo Harald E. Hansen Instituttet ble tilført kr 2.400.000 i kompetansemidler fra Norges forskningsråd. Av dette ble kr 2.005.000 benyttet i 2001. Resten av disse midlene er disponert til bruk i 2002. Kompetansemidlene utgjorde 7 % av instituttets totale inntekter. I årsregnskapet er fortsatt drift lagt til grunn som en forutsetning da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Jon Naustdalslid Grete Lysfjord Inger Johanne Pettersen Arbeidsmiljø Nordlandsforskning legger stor vekt på å opprettholde et godt fysisk og sosialt arbeidsmiljø for de ansatte. Instituttet er tilknyttet bedriftshelsetjeneste hvor forebyggende tiltak prioriteres. Sykefraværet for ansatte var i 2001 på 4 % prosent. Vi er glad for å kunne fastslå at instituttets virksomhet ikke har bidratt til forurensning av det ytre miljø i 2001. Wenche Rønning Karstein Bye Bodø, 31.12.01/21.03.01 Steinar Høgaas (leder) Anne Christoffersen Øivind Silåmo for Harald E. Hansen Jon Naustdalslid Grete Lysfjord Inger Johanne Pettersen Wenche Rønning Karstein Bye (adm.direktør) side 3
Bedriftsøkonomisk forskning og bedriftsutvikling Gruppen for bedriftsøkonomisk forskning og bedriftsutvikling arbeider med problemstillinger knyttet til bedriftsetablering, bedriftsutvikling og betingelser for næringsvirksomhet og verdiskapning. Gruppen har spesiell innsikt i de ressursbaserte næringene fiske, havbruk og landbruk, men innehar også betydelig kompetanse om transportsektoren. 8 forskere var i 2001 tilknyttet gruppen på fulltid. Gruppen har i tillegg flere deltidsansatte på prosjektbasis. Samarbeidet med Handelshøgskolen i Bodø (HHB) gir en bred faglig basis innenfor økonomifagene, og samlet utgjør dette et av de tyngste bedriftsøkonomiske fagmiljøene i landet. Gruppens hovedarbeidsområder er: Entreprenørskap Bedriftsutvikling og innovasjon i små og mellomstore bedrifter Markedsutvikling, næringsstrategier og økonomisk optimalisering innen landbruk og havbruk Transportøkonomi og logistikk Regional næringspolitikk og rammebetingelser for næringsvirksomhet og verdiskapning Entreprenørskapsforskningen berører etableringsprosesser, rekrutteringsproblematikk, kjønn og bedriftsetablering samt effekter av offentlig virkemiddelbruk. Det arbeides med problemstillinger knyttet til entreprenørskap og utvikling i allerede etablerte små- og mellomstore bedrifter (intraprenørskap). Nordlandsforskning samarbeider nært med fagmiljøet ved HHB for å videreutvikle miljøets posisjon som nasjonalt knutepunkt innenfor entreprenørskapsforskning. Når det gjelder bedriftsutvikling har vi vært særlig opptatt av nye organisasjonsformer og markedstilpasning i relasjon til økt global markedssatsing og konkurranseeksponering. Innenfor landbrukssektoren fokuseres fremtidige veivalg og omstillingsprosesser på bedriftsnivå både i industri- og primærleddet med utgangspunkt i de utfordringer og muligheter som ligger i det fremtidige multifunksjonelle landbruket. Nordlandsforskning har et særlig knutepunktansvar knyttet til forskning på regionale matvaresystemer i samarbeid med Norsk Senter for bygdeforskning. Viktige arbeidsområder de nærmeste årene vil være forskning rundt omstillingsprosesser i næringsmiddelindustrien og i primærlandbruket med spesiell fokus på regionale matvaresystemer. Den økonomiske havbruksforskningen omfatter driftsoptimalisering og problemstillinger knyttet til markedsstyrt effektivisering. Nye organisasjonsformer i verdikjeden står sentralt, sammen med næringspolitiske tiltak for å sikre vekstkraften i næringen. Foruten å følge opp lakseoppdrettsnæringen, ser vi betydelige forskningsmessige utfordringer knyttet til en voksende marin oppdrettssektor, der vi særlig er opptatt av markedsstrategier, driftsoptimalisering, logistikk, eierskap og organisasjon. Innenfor transportforskningen har det vært arbeidet spesielt mye med effektivitetsanalyser av transportnæringene, konsekvensanalyser av infrastrukturinvesteringer samt prissetting av transporttjenester. Gruppen arbeider også med problemstillinger knyttet til transportordninger for forflytningshemmede. I logistikkforskningen arbeides det med transportinfrastrukturens betydning for næringstransportene samt problemstillinger knyttet til utforming av optimale distribusjons- og logistikkløsninger for næringslivet. Når det gjelder rammebetingelser for bedriftsetablering og bedriftsutvikling, fokuseres det på ulike virkemiddelordninger knyttet til regional- og næringspolitikken. Nordlandsforskning har ansvaret for den årlige kundeundersøkelsen for SND, der analyser av effekter av bedriftsrettede støtteordninger står sentralt. Gjennom program for regionaløkonomi arbeider en for økt forståelse for utvikling av robuste funksjonelle regioner, og grunnlaget for verdiskapning og vekst i regionalt næringsliv. Noen av prosjektene i 2001: En større evaluering av transportordningen for forflytningshemmede (NF-rapport 9/2001). En kundeundersøkelse rettet mot næringsdrivende som i 2000 mottok tilsagn om støtte fra SND (NF-rapport 12/2001). En analyse av konsekvensene av å bygge en indre riksvei i Nord-Troms og Finnmark (NF-rapport 4/2001). Å sammenligne lønn og tilleggsgoder samt arbeidsgivernes personalkostnader for hjelpepleiere i offentlig sektor og fagarbeidere i privat sektor (NF-rapport 5/2001). Å utarbeide et forslag til et nytt takstsystem på riksvegferjene i Norge (NF-rapport 13/2001). De markeds- og distribusjonsutfordringer som småskala grøntprodusenter i distriktene står ovenfor. side 4
Fiskeri- og akvakulturforskning Denne gruppa har i hovedsak arbeidet med biologiske, tekniske, og økonomiske problemstillinger knyttet til produksjon av fisk og skjell, samt miljøkonsekvenser av petroleumsaktivitet. Arbeidet innenfor biologiskeog teknologiske problemstillinger har foregått i nært samarbeid med Avdeling for fiskeri og naturfag ved Høgskolen i Bodø. Ved utgangen av året var 9 personer knyttet til gruppas arbeidsområde, derav 6 på heltid. Gruppens hovedarbeidsområder er: Marin yngelproduksjon Biologisk og økonomisk optimalisering innen lakseoppdrett Miljørelaterte problemstillinger knyttet til oljeleting og produksjon Produktkvalitet for fisk og fiskeprodukter Produksjonsfremmende tiltak for skjelldyrking i Nord Norge Innen marin yngelproduksjon har arbeidet vært konsentrert om yngel av kveite og torsk. På kveite har det spesielt har vært fokusert på eggkvalitet. Det foreligger nå en relativt god oversikt over problemer innen hold av stamfisk og eggproduksjon, og arbeidet for å identifisere flaskehalser innen produksjon av kveiteyngel har fortsatt. Gruppa har samarbeidet med kommersielle bedrifter om utprøvingen av ulike tiltak for å forbedre resultater innen produksjon av kveitelarver og yngel, og i et utviklingsarbeid for alternativ lokalisering av kveiteoppdrett. Flere prosjekter har vært relatert til yngelproduksjon av torsk, i samarbeid med både private bedrifter, Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen (LU) og SINTEF. Dette arbeidet har vært konsentrert om overføring av kompetanse til bedrifter med hovedvekt på fôr og vannkvalitet i yngel- og påvekstfasen. Forsøk for økonomisk optimalisering innen lakseoppdrett har foregått gjennom flere år i samarbeid med bl.a. GIFAS as. Det har i samarbeid med oppdrettsnæringen og NINA vært arbeidet med tiltak for å redusere den belastningen fisk utsettes for i forbindelse med håndtering og transport internt og mellom produksjonsanlegg. Innenfor området olje/fisk/miljø har fokus vært på opparbeiding av metodikk og tilrettelegging for eksperimentelle oppsett. Dette arbeidet har vært utført i samarbeid med oljeindustrien for å kunne benytte naturlig eksisterende arter i eksponerings- og nedbrytningsstudier, samt innenfor områder som miljørisikovurdering av utslipp av produsert vann fra oljeinstallasjoner. Arbeidet med produksjonsmessige effekter på slaktekvalitet av laks har gått videre i samarbeid med Høgskolen i Bodø. Studier som er under bearbeiding dokumenterer sammenhenger mellom vekst og kvalitet ved ulike slaktetidspunkt styrt av differensiert smoltutsett. Skjelldyrking ble tatt inn som nytt satsingsområde i 2001 med finansiering fra LU/NUMARIO. I et nokså omfattende prosjekt rettes fokus på variasjoner i yngeltilgang og skjellvekst avhengig av lokalitet, samt en begrenset sammenlikning av utstyrsteknologi for yngelsamling og produksjon. Det gjennomføres en omfattende kvantitativ og kvalitativ studie av algeressursene i tilknytning til de utvalgte lokalitetene. Resultater herfra vil bli benyttet i modelleringer av lokalitetens produksjonsgrunnlag for blåskjell. Noen av prosjektene i 2001: 1. Tiltak for mer forutsigbar produksjon av blåskjell (Mytilus edulis) i Nordland. 2. Driftsoptimalisering i fullskala lakseoppdrett. 3. Betydningen av stress hos laksesmolt under og etter brønnbåttransporter. 4. Optimalisert rotatorieproduksjon som fòr til torskeyngel. side 5
Organisasjons- og kommunalforskning Gruppen for kommunalforskning består av 15 forskere, derav 4 i bistilling. Gruppen består av statsvitere, sosiologer, antropologer, pedagoger og sosialøkonom. Gruppen arbeider med oppdrag innenfor omstilling av offentlig sektor, kommuneorganisering, utdanningsforskning og arbeidslivsforskning. Gruppen har et nært samarbeid med avd. for samfunnsfag ved Høgskolen i Bodø og har prosjektsamarbeid med AKF i København, NIBR Oslo, Rogalandsforskning og NORUT. Samlet gir det en bred basis for gruppens arbeid. Vi ønsker å utvikle et miljø som kombinerer langsiktig forskning av kunnskapsoppbyggende karakter med kortsiktige prosjekt av mer anvendt karakter. Derfor vil vi satse på et bredt spekter av oppdragsgivere og prosjekter. Gruppens hovedarbeidsområder er: Kommunal arbeidsgiverpolitikk, arbeidslivsforskning Offentlig omstilling, styring og planlegging Studier av implementeringsprosesser på ulike politikkområder Kartlegging og evaluering av aktiviteter i kommuner og mellom kommuner Skole og utdanning Helseforskning Endring i kommunesektoren har vært et sentralt arbeidsfelt for gruppen. Dette arbeidet har vært knyttet til prosjekter fra Kommunenes Sentralforbund og til et strategisk instituttprogram om «Kommunen som regional aktør». Innenfor begge disse har det blitt produsert artikler og bøker. Skoleforskningen har sitt tyngdepunkt i forskningsprogrammet om evaluering av Reform 97. I tillegg er helseforskning et nytt område for gruppens arbeid gjennom evaluering av de nye helseforetakene. Vi har flere prosjekter hvor vi ser på endringsprosesser i kommunene knyttet til den nye kommuneloven. I et av prosjektene fokuseres det på politisk styring og demokratisk kontroll. Dette gjøres gjennom å studere hvordan lokalpolitikerne har fulgt opp kommunelovens intensjon og krav om økt politisk ansvar og større organisatorisk frihet i økonomistyringen. Et annet prosjekt studerer om den nye kommuneloven har ført til endringer når det gjelder arbeidstakeres medvirkning og innflytelse i kommunal sektor. Arbeidslivsforskningen har i utgangspunktet vært knyttet til arbeidsgiverrollen i kommunene, men er nå utvidet til kommunenes behov for arbeidskraft og konkurransen om den framtidige arbeidstaker. I tillegg deltar gruppen også i satsingen «Verdiskaping 2010» om utvikling av arbeidslivet i landsdelen. Ut over disse prosjektene har vi en betydelig aktivitet knyttet til studier av offentlig styring og organisering. Et sentralt tema i disse studiene er styringsrelasjoner mellom statlige myndigheter og kommuner og fylkeskommuner innenfor ulike politikkområder. Kommuneplanlegging, evaluering av skolestrukturen i kommunene og forutsetninger for samarbeid mellom kommuner eller kommunesammenslåing er eksempler på det. Vi har de siste årene utviklet en aktivitet på skoleforskning. Forskningsoppgaver på områder er skolearbeidsliv, hvor en har studert entreprenørskap både i norsk og nordisk sammenheng, skolens tilpassing til geografisk og demografisk variasjon, skolens funksjon overfor samiske «lommer» i ellers norsk bosetting, skolevurdering og skoleutvikling. Satsingen på skoleforskning har bidratt til et koordineringsansvar og 3 prosjekter for evaluering av Reform 97 fra Norges Forskningsråd. Prosjektene dekker følgende temaer: «Reform 97 og kommunene», «Organisering av spesialundervisning i kjølvannet av Reform 97» og «Likeverdig skole i praksis». Som del av koordinatoransvaret stod vi i 2001 som arrangør av forskningsseminaret «Equitable Education Utopia or Realism?» Noen av prosjektene i 2001: Entreprenørskap på timeplanen (NF-rapport nr. 12/2000, NF-arbeidsnotat nr. 1011/2000, NFarbeidsnotat nr. 1014/2001). Entreprenørskap i skolen Et satsingsområde for nordiske skolemyndigheter (NF-rapport nr. 10/2001). Skranker i arbeidslivet. Kommunale lederes hverdag innenfor kommuneorganisasjonen (NF-Rapport nr. 15/2001). HMS arbeidet i kommunal sektor (NF- rapport nr. 14/2001). Skolestrukturen i Skaun kommune og Balsfjord Kommune (NF-Rapport. 11/2001). Sørsamisk opplæring ved heimeskolen (Underveisrapport: NF arbeidsnotat nr. 1006/2002 av Nils Ole Nilsen og Karl Jan Solstad). Kampen om kompetent arbeidskraft i kommunene og nye generasjoner av arbeidskraft. Evaluering av regionalt helsesamarbeid. Karriereveier for ansatte i kommunene. OECDs internasjonale undersøkelse om videregående opplæring. Likeverdig skole i praksis. Barnehageplaner. Evaluering av prosjektet «Ut er In». side 6
Regional- og næringslivsforskning Gruppa for regional- og næringslivsforskning består av 11 forskere med bakgrunn fra sosiologi, sosialantropologi, økonomi, geografi og statsvitenskap. Gruppa har et utstrakt samarbeid med Avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Bodø, og flere fagpersoner fra dette miljøet er knyttet til gruppa gjennom bistillinger. Det sentrale forskningstemaet for regionalgruppa er hvordan endringer i økonomi, politikk og kultur får konsekvenser for lokalsamfunn og regioner. Regionale endringer forstås som samspill mellom individer, hushold og bedrifter, samt nasjonale og globale forhold. Relasjonen mellom sentrum og periferi står i fokus, og et «nedenfra og opp» - perspektiv preger forskningen i regionalgruppa. Gruppens hovedarbeidsområder er: Sosiale og kulturelle perspektiver på regionale endringsprosesser Omstilling, regional innovasjon og kunnskapsutvikling i næringslivet Lokale og regionale perspektiv på demokrati, politikk og plansystem Hvordan arbeid og næring inngår i husholdstilpasninger, samt organisering av hverdagsliv i en regional kontekst, har i lang tid vært et sentralt tema for regionalgruppa. Politiske, økonomiske og kulturelle endringsprosesser sees i et kjønnsperspektiv, rettet mot hvordan kvinner og menn opplever og håndterer endringer. Kjønnsmessige konsekvenser av endringsprosesser innenfor ressursbaserte næringer har vært et hovedtema. Samtidig er arbeidet på dette feltet preget av et helhetsperspektiv der samspillet mellom arbeidsliv, familieliv og fritidsliv, innenfor en romlig kontekst står sentralt. Omstillinger i regionalt næringsliv er et annet sentralt forskningsområde i regionalgruppa. Kunnskapsutvikling, læringsmiljø, samt sosiale og kulturelle forhold betraktes som betingelser for innovasjon og nyskaping. Regionalgruppa har over tid lagt ned en betydelig forskningsinnsats rettet mot omstillingsprosesser, med et særlig fokus på kommuner og regioner med ensidig næringsliv. Etter hvert har søkelyset i sterkere grad blitt rettet mot innovasjonsprosesser, hvor man spesielt har vært opptatt av et kunnskaps- og læringsperspektiv på nyskapingsprosesser. Interaktiv læring, er et felt som her har pekt seg ut. Planleggingsvirksomhet og utviklingsarbeid i regi av lokale og regionale myndigheter utgjør et annet viktig forskningsfelt i gruppa. En rød tråd i dette arbeidet har vært ulike former for partnerskap i utformingen av regionale handlingsprogrammer og næringsrettet utviklingsarbeid på regionalt og lokalt nivå. Her har en særlig vært opptatt av bruken av fristilte organisasjonsformer i skjæringsfeltet mellom offentlig og privat sektor, med vekt på å utvikle partnerskapsrelasjoner mellom myndighetsaktører og private næringsinteresser. Dilemmaer, spenninger og muligheter knyttet til utvikling av alternative kanaler for medvirkning og mobilisering har stått sentralt i denne forskningen. Noen av prosjektene i 2001: Organisering av desentralisert høyere utdanning (NF-rapport nr. 3/2001). Offentlig organisering av næringsutvikling. Verdiskaping 2010. Evaluering av nordiske partnerskapsmodeller. Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet. side 7
Velferdsforskning Gruppen for velferdsforskning arbeider med problemstillinger knyttet til velferdsstatens relasjoner til marginaliserte grupper. Faggruppen har spesiell innsikt i psykisk og fysisk funksjonshemmedes livssituasjon og forholdet til offentlige tiltak og lovgiving, men innehar også betydelig kompetanse om andre sårbare gruppers levekår. Syv forskere var i 2001 tilknyttet gruppen på fulltid. Gruppen har i tillegg flere deltidsansatte, både på prosjektbasis og innom rammen for et utstrakt strategisk samarbeid med andre forskningsmiljøer både i Norge og utenlands. Gruppens hovedarbeidsområder er: Levekårsstudier Studier av ulike velferdsområder som: Arbeid Bolig Utdanning Barnevernstudier Studier av levekår for ulike grupper i befolkningen har gjennom mange år vært et sentralt studiefelt i gruppen for velferdsforskning. Studier av fattigdom, fordeling av bruk av sosialhjelp og trygdeordninger som inntektssikring, har representert ett tema. Et annet tema er mer tradisjonelle kvantitative levekårsstudier hvor vi i 1994 og 2001 har gjennomført surveyundersøkelser for Nordland fylke, noe som også gir grunnlag for studier av endring over tid. Et undertema i disse studiene er levekår for ulike grupper av funksjonshemmede. Studier av den sosiale betydning av tilrettelagt arbeid for svake grupper i velferdsstaten gir et viktig inntak til å forstå disse gruppers integrering og muligheter i samfunnet generelt. Vi fokuserer spesielt på de betydnings- og fortolkningsmessige sidene ved ulike former for tilrettelagt arbeid for utviklingshemmede. Studier gjennomføres gjennom etnografiske feltarbeid ved forskjellige typer arbeidsplasser som sysselsetter utviklingshemmede arbeidstakere, med fokus på hvilke funksjoner arbeidet har og hva arbeidet tilskrives av mening i ulike sammenhenger. Et sentralt forskningsemne er funksjonshemmede og bolig/boligpolitikk. Mens mye av den forskningsmessige innsatsen rettet mot funksjonshemmede med behov for omsorg fra det offentlige og de «nye boformene» kan sies å ha vært utført på grunnlag av et «omsorgsperspektiv» er interessen i de pågående prosjekter her snarere å studere fenomenet ut fra et mer rendyrket boligperspektiv, eller boligsosiologisk perspektiv. Gruppen arbeider blant annet med en studie av omsorgsboliger som levested for personer med fysisk funksjonshemming, en studie av Husbankens boligpolitiske tiltak for funksjonshemmede samt en studie som omhandler bruk av makt og tvang i boenheter for utviklingshemmede. Fra 1993 har vi gjennomført flere studier av situasjonen til barn, unge og voksne som oppfattes å ha vanskelige forutsetninger i møte med skole- og utdanningssystemene. Gjennom analyser av skolens spesialistsystemer, kommunale modeller i tilrettelegging av spesialundervisning, og pedagogiske arbeidsformer har vi rettet søkelyset mot utskillings- og inkluderingsmekanismer, ressursfordelingspolitikk og -praksis, og foreldrenes innflytelse i barns skolesituasjon. Gruppen har de senere år arbeidet med flere prosjekter knyttet til barnevernsfeltet. Våren 2001 avsluttes en evaluering av utviklingssentrene i barnevernet, på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Et pågående prosjekt tar utgangspunkt i barnevernet i seks Nordlandskommuner. I dette prosjektet skal det også gjøres en brukerstudie. Noen av prosjektene i 2001: Levekår og livskvalitet i Nordland 2001. Arbeidets sosiale betydning en studie av arbeid for personer med utviklingshemming. Tvang, makt og ambivalens en studie av anvendelsen av lovbestemmelsen om tvang for personer med psykisk utviklingshemming. Det nye kommunale boligtilbudet omsorgsboliger som levested for personer med funksjonshemmede. Organisering av spesialundervisning i kjølvannet av reform-97: Nye arbeidsformer nye løsninger? Barnevernet i seks Nordlandskommuner. side 8
Bente Ingebrigtsen Sissel Bjørnli Marion Helland Wibeke Bjørkli Håkon Baltzersen Aud Hammerø Administrativt personale Administrasjonen Anette Ludvigsen Adm.direktør Bente Ingebrigtsen (sluttet pr. 31.12.01) Personalkonsulent Sissel Bjørnli Økonomikonsulent Konsulent Marion Helland Wibeke Bjørkli Merethe Bjerkeli It-konsulent Håkon Baltzersen Førstesekretær Aud Hammerø Sekretær Anette Ludvigsen Førstesekretær Merethe Bjerkeli (permisjon) Ny Adm.direktør fra 01.01.02 Karstein Bye Karstein Bye side 9
Resultatregnskap 2001 Post Note 2 001 2 000 Prosjektinntekter 1 26 779 377 24 546 567 Grunnbevilgning 2 2 004 965 2 570 110 Andre inntekter 2 642 321 699 935 Driftsinntekter-Brutto 29 426 663 27 816 612 Direkte prosjektkostnader 6 281 671 7 187 841 Driftsinntekter-Netto 23 144 992 20 628 771 Personalkostnader 3 18 568 653 16 960 710 Felleskostnader drift 3 860 447 3 080 200 Tap/-avsetninger 0 0 Avskrivninger 4 566 571 595 000 Driftskostnader 22 995 671 20 635 910 DRIFTSRESULTAT 149 321-7 139 Finansposter 2 625 849 493 802 RESULTAT 775 170 486 663 Balanse pr. 31.12.2001 Post Note 2 001 2 000 Kontorbygg 4 9 563 871 9 939 168 Datautstyr/teknisk installasjon 4 221 606 368 134 Kontorinventar 4 218 379 34 784 Økonomisystem 218 042 0 Aksjer 5 201 003 2 Sum anleggsmidler 10 422 901 10 342 088 Fordringer på prosjekt 1 8 864 160 7 115 509 Andre kortsiktige fordringer 313 091 65 253 Kontanter/Bank 8 7 253 220 8 377 158 Sum omløpsmidler 16 430 471 15 557 920 EIENDELER 26 853 372 25 900 008 Grunnfond 9 2 000 000 2 000 000 Annen egenkapital 9 13 885 415 13 485 243 Sum egenkapital 15 885 415 15 485 243 Periodisert invest. tilskudd 4 370 000 740 000 Sum langsiktig gjeld 370 000 740 000 Leverandørgjeld 6 524 517 565 462 Skatt/arb.g.avg/andre off. avg. 6 1 620 614 1 201 800 Feriep. oa. påløpne kostn. 6 2 377 994 1 524 350 Forskudd prosjekt 6 3 226 634 4 254 098 KS-formidling 7 151 685 151 685 Rest grunnbevilgning 7 1 233 135 838 100 Andre avsetninger 7 375 000 0 Annen kortsiktig gjeld 7 1 088 378 1 139 270 Sum kortsiktig gjeld 10 597 957 9 674 765 GJELD OG EGENKAPITAL 26 853 372 25 900 008 side 10
Noter til regnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Driftsinntekter Inntektsføring på prosjektene skjer i takt med forbrukt tid på det enkelte prosjekt. Det vil si at prosjektene inntektsføres i forhold til utførte timer multiplisert med en timesats for den enkelte forsker med tillegg for direkte prosjektkostnader inntil prosjektrammen er nådd. Det er gjort en «samleavsetning» til dekning av mulige tap på fordringer samt eventuelt for mye inntektsført på kr. 380.000,-. Denne avsetning er redusert med kr 300.000,- i forhold til i fjor. Inntektsføring av bevilgninger hvor det er knyttet moralsk/juridisk forpliktelser til, gjøres i takt med forbrukt tid på prosjekter knyttet til de enkelte bevilgninger. KLPs fellesordning. Pensjonspremien utgjør 11% av lønn, hvorav 2% trekkes fra de ansatte. Note 2 Inntekter Grunnbevilgning I 2001 mottok Nordlandsforskning kr. 2.400.000,- i grunnbevilgning fra Norges forskningsråd. Totalt ble det inntektsført kr. 2.004.965,- av grunnbevilgningen fra NFR i 2001. Andre inntekter Denne post omfatter salg av NFs rapporter, bonus fra SAS for flyavtale, og tilskudd fra for 2001. Finansposter Netto finansinntekter for 2001 er kr. 625.849,-. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler og langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Pensjoner De ansatte har pensjonsordning gjennom KLP. Årets kostnad utgjør i henhold til regnskapsloven årets betalte pensjonspremie. Posten inkluderer også en ekstra innbetaling til KLPs etterlatte fond og premie til Note 3 Lønnskostnader m.v. Lønnskostnader 2001 2000 Lønn/feriepenger ansatte 14.641.306 13.942.145 Lønn annet personal 496.451 565.706 Folketrygdavgift/forsikringer 2.991.967 2.109.279 Andre personalkostnader 438.929 343.580 Sum 18.568.653 16.960.711 Gjennomsnittlige antall ansatte 44 Ytelser til ledende personer Adm.direktør Styret Lønn 513.655 79.000 Pensjonsutgifter 46.999 0 Annen godtgjørelse 2.652 0 Administrerende direktør Bente Ingebrigtsen har avtale om lønn i seks måneder etter fratreden fra sin stilling. Det er avsatt i regnskapet for kostnaden i forhold til ansettelsesperioden, jfr. Note 7. Revisor Revisjonshonoraret for 2001 utgjør kr. 63.500,- for revisjon og kr. 9.480,- for øvrig bistand. side 11
Note 4 Anleggsmidler Avskrivninger Kontor- Mørkved- Inventar Økonomi- Server Teknisk Databygg bukta system utstyr utstyr Anskaffelseskost 1/1 15 362 501 82 785 253 127 100 078 527 928 Tilgang 2001 364 907 215 960 235 515 Akk. av og nedskrivning 6 148 333 15 205 80 365 17 473 88 625 42 975 527 928 Bokført verdi 31.12.01 9 214 168 349 702 218 380 218 042 164 502 57 103 0 Årets avskriving 355 000 15 205 32 365 17 473 60 600 10 000 75 928 Avskrivningsprosent ca 33 år over 10 år over 5 år over 5 år over 5 år over 10 år over 3 år Balanseførte driftsmidler avskrives lineært over driftsmidlets levetid. Investeringstilskudd fra, jfr. Note 7, på kr. 3.700.000,- er nedskrevet på kontorbygget. Årlig nedskriving er kr. 370.000,-. Note 5 - Aksjer/andeler To aksjer i Gildeskål forsøksstasjon AS pålydende kr. 20.000,- er bokført med en verdi på kr. 1,-. Andel i Bodø Barnehageutbygging er også bokført med kr. 1,-. I 2001 kjøpte Nordlandsforskning 200 aksjer i Kunnskapsparken AS Bodø pålydende kr 1.000,-. Note 6 Fordringer, gjeld osv. Fordringer Ingen av instituttets fordringer forfaller senere enn 1 år etter regnskapsårets slutt. Gjeld Til kontorbygget ble det innvilget investeringstilskudd fra, kr. 3.700.000,-. Tilskuddet inntektsføres over en 10-årsperiode i samsvar med avtale om nedtrapping av juridisk forpliktelse ihht. avtale med. Dette innebærer en raskere inntektsføring enn det regnskapsstandarden om tilskudd tilsier. Dette på bakgrunn av de regnskapsregler/den inntektsføringsplan som ble fastsatt da tilskuddet ble gitt i 1993. Note 7 Andre avsetninger for forpliktelser 2001 2000 Grunnbevilgning NF 1.233.135 838.100 KS formidling 151.685 151.685 Avsetning lønn direktør 336.905 314.405 Avsetning strategiarbeid/kompetanseheving 375.000 0 Sum 2.096.725 1.304.190 Siden Nordlandsforskning ble merverdiavgiftspliktig pr 1.juli 2001, er det beregnet fullt fradrag for inngående m.v.a. Det er imidlertid ennå ikke avklart om NF har rett til fullt fradrag, og av forsiktighets hensyn foretas det derfor en avsetning på kr 300.000 for å dekke eventuell etterinnbetaling. side 12
Note 8 Omløpsmidler Kr 824.592 står på konto for skattetrekk. Note 9 Egenkapital Årets endring egenkapital Grunnfond Annen egenkapital Sum Egenkapital 31.12.00 2 000 000 13 485 244 15 485 244 Fra årets resultat 400 171 400 171 Egenkapital 31.12.01 2 000 000 13 885 415 15 885 415 Kontantstrømanalyse 2001 Kontantstrømsanalyse 2 001 2 000 Tilført fra årets virksomhet 1 711 741 1 451 663 Endring i debitorer og kreditorer 1 789 596 1 456 011 Endring i andre tidsavgr.poster 341 299 806 721 Netto likv. endr. fra virksomheten 263 444 802 373 Likvider tilført/brukt på inv.: Kjøp av varige driftsmidler 1 017 382 253 125 Salg av varige driftsmidler 0 0 Likvider tilført/brukt på finansiering Opptak av ny gjeld 0 0 Nedbetaling av gammel gjeld 370 000 370 000 Netto likv. endr. fra finans 1 387 382 623 125 Netto endr. i likv. gj. året 1 123 938 179 248 Likv. beholdn. pr 01.01. 8 377 158 8 197 910 Likv. beholdn. pr 31.12. 7 253 220 8 377 158 Resultat før skattekostn. 775 170 486 663 Ordinære avskrivninger 566 571 595 000 Nedskrivning på anleggsmidler 370 000 370 000 Tilført fra årets virksomhet 1 711 741 1 451 663 side 13
Måltall Økonomi og personell 1999 2000 2001 Egenkapital pr 31.12. i pst av totalkapital 60% 60% 59% Driftsresultat i pst av samlet inntekt 2% 0% 1% Grunnbevilgning (inkl. driftstilskudd) 3,3 mill.kr 2,8 mill kr 2,0 mill. kr Grunnbevilgning i pst av samlet inntekt 12% 10% 7% Grunnbevilgning pr FoU-årsverk 83.024 kr 76.000 kr 53.182 kr Oppdragsinntekter pr totalt antall årsverk 491.360 kr 557.876 kr 599.000 kr Inntekter fra utlandet i pst av samlet inntekt 1% 2% 4% Totalt antall årsverk 45.8 44 44.7 Antall FoU-årsverk 39.8 37 37.7 Andel FoU-årsverk utført av kvinner 33% 34% 33% Andel FoU-årsverk utført av forskere med dr.grad 24% 22% 21% Andel FoU-årsverk utført av dr.gradsstipendiater 8% 8% 8% Andel FoU-årsverk utført av forskere som arbeider med dr.grad (ikke NFR-stipendiater) 16% 32% 34% Ant. bistillinger med hovedst. ved universitet og høgskole 12 16 17 Produksjon og formidling 1999 2000 2001 Antall artikler med referee pr FoU-årsverk 0.25 0.22 0.42 Antall andre artikler pr FoU-årsverk 2 1.3 1 Antall bøker pr FoU-årsverk 0.08 0.11 0 Antall utenlandske FoU-årsverk 0.2 0 0 Andel FoU-årsverk utført ved utenlandsopphold 1% 2% 0 Antall foredrag på internasjonale konferanser pr FoU-årsverk 0.48 0.54 0.5 Antall oppdragsprosjekter i arbeid etter prosjektets størrelse (i 1000-kroner) 0-100 25 35 30 101-500 40 44 41 501-2000 29 37 39 2001- + 4 5 5 Antall brukerrettede foredrag pr FoU-årsverk 2 0.76 0.8 Antall brukerrettede konferanser arrangert 5 7 5 Antall rapporter utgitt av instituttet 17 34 16 Antall rapporter og notater produsert av instituttets medarbeidere 61 50 46 Antall rapporter solgt 2385 2724 2042 side 14
Forskningspersonalet 1 2 Bedriftsøkonomisk forskning og bedriftsutvikling 1.Siv.øk. GRY AGNETE ALSOS, rådgiver. Fagområder: Entreprenørskap, små og mellomstore bedrifter, ressursbaserte næringer, regional næringsutvikling, kjønn og næringsutvikling. 3 2. Siv.øk. ROAR AMUNDSVEEN, prosjektkonsulent. Fagområder: Transportøkonomi og logistikk. 3. Economie dr. ODD JARL BORCH, seniorforsker. Fagområder: Strategisk ledelse, Entreprenørskap, Små og mellomstore bedrifter, Internasjonale matvaremarkeder, Landbruksvareindustri, Havbruk, Regional næringsutvikling. 4 4. Sivilagronom BJØRN BRASTAD, forsker. Fagområder: Entreprenørskap, landbruk. 5. Sivilagronom MONICA IVELAND, forsker. Fagområder: Landbrukspolitikk, rammebetingelser, næringsmiddelindustrien, varehandel, kvinnesatsing i distriktspolitikken, etablerere (småskala). 5 6. Siviløkonon/economie licentiat ELISABET LJUNGGREN, forsker. Fagområder: Entreprenørskap, kjønnsperspektiv på entreprenørskap, regionalpolitiske tiltak og virkemidler, næringsutvikling. 7. Siv.øk EINAR LIER MADSEN, seniorrådgiver. Fagområder: Organisasjon, kjønnsperspektiv på etableringer, næringsutvikling, regionalpolitiske tiltak. 6 8. Høgskolekandidat EIRIK PEDERSEN, rådgiver. Fagområder: Fiskeri, havbruk, etablerer problematikk, IKT, kobling FoU og næringsliv, EVU. 9. Siv.øk. GISLE SOLVOLL, forskningsleder. Fagområder: Samferdsel og logistikk. 7 10. Cand.polit. TORGEIR ØINES, forsker. Fagområder: Regionaløkonomi. 8 9 10 side 15
11 12 Bistillinger 11. Siv.øk. HARALD AAKER, forsker. Amanuensis, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Fiskeri, oppdrett, økonomistyring, finansiering. 12. Cand.oecon. FINN JØRGENSEN, seniorforsker. Professor, Handelshøgskolen i Bodø. Fagområder: Samferdselsøkonomi, transportøkonomi/logistikk. 13 Fiskeri- og akvakulturforskning 13. Cand.scient. ROBERT ELIASSEN, forsker. Fagområder: Fiskefysiologi/akvakultur og miljøforurensing. 14 14. Cand.scient MARTIN IVERSEN, forsker Fagområder: Fiskefysiologi/akvakultur og problemstillinger knyttet til skjelldyrking (økologi/biologi/teknologi). 15. Cand.mag. ROALD JAKOBSEN, prosjektkonsulent. 16. Høgskolekandidat STEINAR JOHNSEN, tekniker. Fagområder: Problemstillinger knyttet til marine arter i oppdrett. 15 17. Dr. scient ÅSBJØRN KARLSEN, forskningsleder Fagområder: Landbruk 18, Dr.scient. ODDVAR OTTESEN, seniorforsker. Fagområder: Sykdomsforebyggende arbeide innen oppdrett av fisk, Problemstillinger innen oppdrett av leppefisk, kveite og laks. 16 19. Cand.scient LISBETH SCHEI, forsker. Fagområder: Oppdrett av marin fisk. Spesielt stamfisk, egg og larver hos kveite og bergylt. 20. Cand.scient LIV MARIT ÅRSETH, forsker. Fagområder: Fiskeri og havbruk. 17 Bistillinger 21. Dr.scient. ROLV KRISTIANSEN, seniorforsker. Førsteamanuensis Høgskolen i Bodø. Fagområder: Akvakultur/maritimt miljø. 22. Dosent CHRISTEL SOLBERG, seniorforsker. Dosent, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Fiske-kvalitet, kjemometri, NIR, elektromikroskopi. 18 19 20 21 22 side 16
Organisasjons og kommunalforskning 23 24 25 23. Førsteamanuensis NILS FINSTAD, forskningsleder. Fagområder: Kommunalforskning, ledelse, organisasjon, arbeidslivsforskning og skoleforskning. 24. Cand.polit BIRGITTE LJ. JOHANSEN, forsker. Fagområder: arbeidslivs- og organisasjonsforskning, arbeidsliv i kjønnsperspektiv. 26 25. Cand.polit. EIVIND KARLSEN, forsker. Fagområder: Demokratiteori/politisk teori med vekt på økonomisk makt, kommunal organisering og tjenestetilbud - konkurranseutsetting og privatisering i velferdssamfunn, organisering og innhold i skolen med vekt på undervisningspraksis og arbeidsmåter. 26. Cand. merc. NILS OLE NILSEN, forsker. Fagområder: Organisering og innhold i skolen, pedagogisk bruk av IKT, læringsteori, informasjonssystemer, implementeringsstrategier for bruk av IKT i organisasjoner og bedrifter. 27 27. Cand. Polit. PER- HARALD RØDVEI, forsker. Fagområder: Ledelse, arbeids- og organisasjonsteori. 28. Cand. polit. WENCHE RØNNING, forsker Fagområder: Organisering og innhold i skolen, skoleutvikling, skolevurdering, læreplanimplementering, læringsteori og elevvurdering. 28 29. Cand.polit. MERETHE J. SOLLUND, forsker. Fagområder: Kommunalforskning, politiske prosesser, demokrati, forholdet stat - kommune. 30. Dr.philos. KARL JAN SOLSTAD, seniorforsker. Fagområder: Skoleutvikling, skolevurdering og skoledrift generelt. Skoleog utdanningssosiologi. Fådeltskole, skolehistorie, skole i utviklingsland. 29 31. Cand.polit. SISSEL C. TRYGSTAD, forsker. Fagområder: Forholdet mellom partene i arbeidslivet, sosiologisk utviklingsteori og globalisering. 32. Cand.polit. AGNETE WIBORG, forsker. Fagområder: Sosiale og kulturelle endringsprosesser i distrikts-norge. 30 Bistillinger 33. MSc in Economics & Econometrics. OLE-MARTIN ELVEHØI, forsker. Fagområder: Forløpsanalyser, levekårsanalyser, PANDA, GIS, spatial -og tilgjengelighetsanalyser, diverse innen kvantitativ metode. 31 32 33 side 17
34. Cand.oecon. BJØRN KJENSLI, forsker. Fagområder: Innovasjon, fiskeri og havbruk, offentlig sektor. 34 35 35. Dr.polit. GRO KVÅLE, seniorforsker. Høgskolen i Bodø. Amanuensis, Høgskolen i Bodø. 36. Cand.polit. LEIF KRISTIAN MONSEN, forsker. Amanuensis, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Kommunal ledelse og styring. 36 37 Regional- og næringslivsforskning 37. Cand.polit. ARILD GJERTSEN, forsker. Fagområder: Grenseregionalt samarbeid, miljøproblematikk, sentrum/periferi-dimensjoner, internasjonal politikk, politisk teori. 38. Dr.polit. ASBJØRN KARLSEN, seniorforsker. Fagområder: Regional utvikling, næringsomstilling, offentlig næringspolitikk, innovasjon og næringskultur. 39. Cand.scient.pol. BJARNE LINDELØV, forsker. Fagområder: Industrisosiologi. Næringsomstilling, innovasjon og næringsmiljø, nærings- og innovasjonspolitikk, næringshistorie. 38 40. Cand.polit. TONE MAGNUSSEN, forskningsleder. Fagområder: Forsking og evaluering innafor områdene arbeidsmarknad, distriktsutvikling og tiltaksretta utviklingsarbeid. Særskilt opptatt av kjønnsperspektiv på regional utvikling og unge vaksne og deira tilknytting til arbeidsmarknaden. 39 41. Cand.polit. LIV TORIL PETTERSEN, forsker. Fagområder: Sektorpolitikk, globalisering og husholdstilpasninger. Omstillingsprosesser i landbruks-, fiskeri- og oppdrettsnæringen. Kjønnsperspektiv på næringsutvikling, planlegging og regional utvikling. 42. Cand.polit. HÅKAN T. SANDERSEN, forsker. Fagområder: Kystsoneplanlegging og -forvaltning, fiskeriforvaltning, brukerstyrt ressursforvaltning, co-management i kystfiskerier i Karibien. 40 41 Bistillinger 43. OLE JOHAN ANDERSEN, forsker. Førsteamanuensis, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Offentlig politikk (kommunalpolitikk), næringsorganisering, organisasjonsteori, politisk teori. 42 43 44. Siv.øk. PAUL OLAV BERG, seniorforsker. Høgskoledosent, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Regional utvikling, den «store» distrikts- og regionalpolitikken, den statlige finansiering av kommuneforvaltningen, regionale og lokale konsekvenser av «fristillingen» innen offentlig sektor. Aktuelle prosjekter: Staten som distriktspolitisk aktør. 45. Cand.polit. MORTEN BRATTVOLL, forsker. Høgskolelektor, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Lokalt næringsutviklingsarbeid og fristilling. 44 45 side 18
46. Dr.polit. ASBJØRN RØISELAND, seniorforsker. Førsteamanuensis Høgskolen i Bodø. Fagområder: Iverksetting av offentlig politikk, demokrati, kommune og lokalsamfunn. 46 47 47. Cand.polit. AUDUN SANDBERG, forsker. Førsteamanuensis, Høgskolen i Bodø. Fagområder: Institusjoner for ressursforvaltning. Velferdsforskning 48. Cand.polit. TROND BLIKSVÆR, forsker. Fagområder: Funksjonshemming, bolig, sosiale tjenester, levekår. 48 49. Cand.philol. CECILIE HØJ ANVIK, forsker. Fagområder: Funksjonshemming sett i lys av identitets- og moderniseringsprosesser spesielt og som kulturelle og sosiale fenomener innen velferdsstatstenkningen generelt. 50. Cand.polit. INGRID FYLLING, forsker. Fagområder: Utdannings- og skolesosiologi, levekårsforskning, barn og ungdom med funksjonshemminger. 49 51. Cand.polit. TINA HANDEGÅRD, forsker. Fagområder: Psykisk utviklingshemmede, generell velferdsforskning, sosiologisk teori - makt og tvang. 52. Dr.polit. WILLY LICHTWARCK, forskningsleder. Fagområder: Funksjonshemmedeforskning, barnevernsforskning, sosialpolitikk, sosialhjelpsforskning. 50 53. Cand.philol. TERJE OLSEN, forsker. Fagområder: Arbeid for psykisk utviklingshemmede, identitet, etnisitet, organisering av kommunale helsetjenester. 54. Cand.polit. BERIT SKORSTAD, forsker Fagområder: Miljøsosiologi, etikk, sosialpolitikk og velferdsstatens verdigrunnlag. 51 52 Bistillinger 55. Cand.polit. SVEINUNG HORVERAK, forsker. Høgskolelektor, Høgskolen i Bodø. 53 54 56. Cand.mag. BEATHE NILSEN LICHTWARCK, prosjektkonsulent. Høgskolen i Bodø. 57. Professor i sociologi, MÅRTEN SÖDER, forsker. Universitetet i Uppsala. Fagområder: Funksjonshemming. 55 56 58. Docent ROINE JOHANSSON, seniorforsker. Fagområder: Organisasjonsteori. 57 58 side 19
Publikasjoner i 2001 Rapporter 1/2001 Alsos, G. & Pettersen, L.T.: Ei flott næring for tøffe kvinnfolk en utredning om kvinners rolle i oppdrettsnæringen. ISBN 82-7321-428-1 2/2001 Killie, B. & Eliassen, R.A.: Fangst og hold av villfanget rauåte (Calanus finmarchicus) for bruk i eksponeringsforsøk. ISBN 82-7321-430-3 3/2001 Pettersen, L.T. & Sandersen, H.T.: Da berget kom til Muhammed en evaluering av desentraliserte høgskolestudier på Sør-Helgeland. ISBN 82-7321-431-1 4/2001 Amundsveen, R. & Solvoll, G.: Konsekvensanalyse av en indre riksvei i Nord-Troms og Finnmark. ISBN 82-7321-433-8 5/2001 Madsen, E.L.: Lønner det seg? En sammenligning av lønn og tilleggsgoder samt arbeidsgivernes personalkostnader for noen utvalgte yrkesgrupper i privat og offentlig sektor. ISBN 82-7321-435-4 6/2001 Magnussen, T. & Lichtwarck, W.: Evaluering av utviklingssentrene i barnevernet. ISBN 82-7321-436-2 7/2001 Lichtwarck, W., Fylling, I. & Magnussen, T.: Nyorientering eller stagnasjon? en studie av tiltaksavdelingen i Steinkjer kommune ISBN 82-7321-437-0 8/2001 Lichtwarck, W. & Lichtwarck, B.N.: Evaluering av fagplanene i vernepleierutdanningen. ISBN 82-7321-438-9 9/2001 Solvoll, G., Amundsveen, R. & Anvik C.H.: Transportkvantitet og livskvalitet. Transportordningen for forflytningshemmede. ISBN 82-7321-439-7 10/2001 Karlsen, E.: Entreprenørskap i skolen. Et satsingsområde for nordiske skolemyndigheter? ISBN 82-7321-440-0 11/2001 Sollund, M., Øines, T., Solstad, K.J. & Pettersen, L.T.: Skolestrukturen i Skaun. Sentralisert eller desentralisert? ISBN 82-7321-441-9 12/2001 Brastad, B., Bullvåg, E. & Madsen, E.L.: Kundeundersøkelse av SNDs virkemidler. Førundersøkelse blant næringsdrivende som fikk tilsagn i 2000. ISBN 82-7321-442-7 13/2001 Solvoll, G. & Jørgensen, F.: Ferjetakster. Takstmodell for prøvesamband. ISBN 82-7321-443-5 14/2001 Rødvei, P.H.: Fra personalperm til strategisk lederverktøy? En studie av arbeidet med HMS i kommunalsektor. ISBN 82-7321-444-3 15/2001 Trygstad, S.C. & Madsen, E.L.: Skranker i arbeidslivet. En problemfokusert studie av lederes hverdag i åtte norske kommuner. 16/2001 Martinussen, K.: Fra offentlig organisering til fristilt aksjeselskap. En studie av fristillingen av det kommunale næringsarbeidet i Steinkjer og Harstad. ISBN 82-7321-447-8 Arbeidsnotater 1001/2001 Amundsveen, R.: Transportstøtteordningen for funksjonshemmede i Sør-Trøndelag. Brukerundersøkelse. 1002/2001 Rødvei, P.H.: Flexible minds in iron cages. 1003/2001 Pettersen, L.T.: Kvinner i nordnorsk landbruk ønsker, visjoner og framtidsmuligheter. 1004/2001 Berg, P.O.: Hva feiler norsk luftfart? 1005/2001 Ottesen, O., Nilsen, B.G., Eliassen, R. & Makridis, P.: Industriell utnyttelse av dyreplankton i kystnære områder. 1006/2001 Trygstad, S.C.: Tillitsvalgte. I skjæringspunktet mellom «det tradisjonelle» og det moderne». 1007/2001 Karlsen, A.: Det maritime Nord-Norge. 1008/2001 Johansen, R.: Oterbestanden i Salten 1999-2000. Barmarks- og snøsporing langs en fjord kyst gradient. side 20