Midtnorsk VA treff 2010 Akseptabel utskiftningstakt på vannledningsnett Svein Husby Trondheim bydrift
Tema Hva bestemmer fornyelsestakt i dag Hvilke typer ledninger fornyes Hva er riktig fornyelsestakt Hvilke typer ledninger bør fornyes Eksempler på hvor vanskelig fornyelse er
Rørmaterialer Fordeling av rørmateriale 207.3 175.0 149.7 SJG SJK ubeskyttet SJK beskyttet Annet 241.2
Levetid på rør Når er levetid oppbrukt? Grått støpejern 1862 1964 50-150 år Duktilt. støpejern ubesk 1964 1975 30-60 år Duktilt støpejern besk. 1976-150 - 200 år Lokale forhold avgjør Driftsdata i Gemini er grunnlag for vurderinger
Hva bestemmer fornyelsestakt i dag Prognose for fornyelse 2000-2050 Prognistisert fornyelsesbehov vannledninger (KANEW) 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 SJK SJG SJD SJABC PVC PE MGA BETONG Lengde [km] 3,0 2,0 1,0 0,0 2050 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 2042 2044 2046 2048
Hva bestemmer akseptabel fornyelsestakt Norsk Vann benchmarking gir rødt kort ved < 0,5 % fornyelse Vår målsetting er 6,o km pr. år 0,8 % (Kanew w) Hva er kriterier for at en ledning bør fornyes?
Hva bestemmer akseptabel fornyelsestakt Vurderingskriterier ved fornyelse bør være: Antall lekkasjer pr. km ledning Antall lekkasjer pr. km ledning pr. leveår (eksempel) Antall lekkasjer pr. km ledning fra 1. lekkasje Kostnader ved lekkasjerep. kontra fornyelse Sparte kostnader ved framtidige lekk.rep når det fornyes
Hva bestemmer akseptabel fornyelsestakt Redusert lekkasjetap, økonomisk gevinst Redusert helserisiko ved færre hull på ledninger (trykkløst nett-innsug) Samfunnskostnader ved stadig reparasjoner Samhandling med annen infrastruktur (eksempel) Omdømme
Hva bestemmer akseptabel fornyelsestakt Budsjett styrer, men tekniske/økonomiske vurderinger bør bestemme Gode driftsdata i Gemini er grunnlaget for riktig valg
Saneringsplan vil påvirke fornyelse Statistisk analyse av Gemini data (SINTEF) Liste over 100 ledninger med høyest forventet lekkasjefrekvens Eget prosjekt som ser på lekkasjer, trender og prognoser i forhold til materialer Lage retningslinjer for når ledninger bør fornyes Lage forslag til fornyelsestakt frem til 2015
350 300 250 200 150 100 50 0 Lekkasjekurve for Trondheim Lekkasjer annet materiale Duktilt støpejern 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010
Lekkasjer - rørmaterialet Lekkasjer fordelt på materiale 837 919 153 SJG SJK ubeskyttet SJK beskyttet Annet 1476
20.00 15.00 10.00 5.00 0.00 Lekkasjefrekvens duktilt støpejern Feil per km per anleggsår for SJK 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 Anleggsår Feilrate for SJK 1964 1966 Feil per km per anleggsår (feil/km)
Lekkasjer på duktilt ubeskyttet 250 Lekkasjer duktilt ubeskyttet 200 150 100 50 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Værstingliste År Dim Matr Lengde MDato Gatenavn Antall Brudd/km Bruddfrekvens stk/km/år (fra_leggeår) Bruddfrekvens stk/km/år (fra_1.brudd) 1973 150 SJK 59,63 09.08.2000 OSLOVEIEN 1973 150 SJK 59,63 14.11.2007 OSLOVEIEN 1973 150 SJK 59,63 15.11.2007 OSLOVEIEN 1973 150 SJK 59,63 08.05.2008 OSLOVEIEN 4 6,7 0,2 0,7
Er ledningen død?
Værstingliste År Dim Matr Lengde MDato Gatenavn Antall Brudd /km Bruddfrekvens stk/km/år (fra_legge år) Bruddfrekvens stk/km/år (fra_1.bru dd) 1969 150 SJK 164,0 13.08.1990 KOLSTADFLATA 1969 150 SJK 164,0 22.08.1991 KOLSTADFLATA 1969 150 SJK 164,0 11.04.1995 KOLSTADFLATA 1969 150 SJK 164,0 18.05.1995 KOLSTADFLATA 1969 150 SJK 164,0 03.05.1996 KOLSTADFLATA 1969 150 SJK 164,0 13.06.1996 KOLSTADFLATA 1969 150 SJK 164,0 31.07.1997 KOLSTADFLATA 1969 150 SJK 164,0 26.11.1997 KOLSTADFLATA 1969 150 SJK 164,0 07.09.1998 KOLSTADFLATA 1969 150 SJK 164,0 05.04.1999 KOLSTADFLATA 10 61,0 1,5 3,1
Ledninger 3 lekkasjer 450 400 Rørmateriale duktilt 1964-1975 Antall ledninger med 3 DBR 360 y = 27.01e 0.1616x 420 350 300 300 250 200 150 100 50 34 36 41 51 61 71 88 100 116 132 160 190 220 260 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Lekkasjefrekvens Ledninger med 3 lekkasjer 1999-2009 Sum lekkasje-frekvens_stk/km/år (fra_leggeår) 700.0 600.0 500.0 400.0 300.0 200.0 100.0 0.0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Bruddfrekvens SRB fra leggeår 56.3 60.1 66.7 80.4 91.9 107.4128.4139.6195.0213.6243.4 Bruddfrekvens SJG fra leggeår 13.7 13.8 15.7 20.4 22.3 22.0 26.5 30.1 31.2 34.1 39.1
Antall lekkasjer rør årsklasser 1800 Lekkasjer i forhold til anleggsår 1600 1400 1200 1000 800 600 SJG SJK 400 200 0
Lekkasjefrekvens årsklasser 25.0 Bruddfrekvens Grått støpejern - årsklasser SJG DBR/km nedlagte ledninger SJG DBR/km i drift 20.0 15.0 10.0 5.0 0.0 1860-1900 1901-1910 1911-1920 1921-1930 1931-1940 1941-1950 1951-1960 1961-1970 1971-1980 1981-1990 1991 -m 2000 2001-2009
Konklusjoner Prognoser frem til 2015 viser: 1. Dramatisk økning av antall ledninger med 3 lekkasjer 2. Dramatisk økning av lekk.frekvens på duktilt ubeskyttet kontra grått støpejern 3. Bør fornye mer duktilt ubeskyttet, mindre grått støpejern 4. Bør øke fornyelsestakten 5. Bør omdisponere innvesterings-budsjett eller signalisere budsjettøkning 6. Bør klargjøre sparepotensiale ved å øke fornyelse
Et vanskelig valg Klæbuvegen: 150 mm, 1957, 140 m, 4 lekkasjer
Ingen fasit for fornyelse Ledning til Byneset: 150-200 mm, 1977-1978