En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget Bestemmelsene om at alle skoler skal ha skolemiljøutvalg gir elever, foresatte og tilsatte mulighet til å medvirke i skolemiljøarbeidet ved den enkelte skolen. Hvordan medvirkningen skal foregå, kommer frem i mandatene. Disse er formulert i 11-1a og 11-5a i opplæringsloven: 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a. For videregående opplæring er ikke foreldrerepresentanter med. 11-5a har derfor en litt annerledes formulering: 11-5a. Skolemiljøutval ved vidaregåande skolar Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, dei tilsette, skoleleiinga og fylkeskommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane er i fleirtal. Skoleutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når skoleutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast ein eller fleire tilleggsrepresentantar for elevane, slik at dei får fleirtal. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette og elevane tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a. 1
I begge paragrafene vises det til kapittel 9a i opplæringsloven. Dette kapittelet handler om elevenes skolemiljø. I kapittel 9a finnes det flere paragrafer som gir bestemmelser om elevenes rettigheter og skolens plikter i skolemiljøarbeidet, bl a når det gjelder informasjon, opplæring, medvirkning, uttalerett og klagerett. Begrunnelse for skolemiljøutvalg For å skape et godt skolemiljø er det nødvendig med systematiske og helhetlige innsatser ved skolen. Systematisk innsats innebærer at tiltak gjennomføres etter gjennomarbeidete, skriftlige planer under ledelse av rektor. Systematikken er viktig for å unngå tilfeldig og sporadisk innsats. Tiltak basert på sporadisk engasjement vil ofte dø hen etter hvert som engasjementet svinner, og de vil ha dårlig kontinuitet og overføringsverdi. Helhetlig innsats innebærer at alle elever, foreldre, rektor og andre ansatte er engasjert i utviklingen av skolemiljøet over tid. Én menneskelig faktor er fullstendig avgjørende for at en systematisk og helhetlig innsats skal finne sted over tid: At rektor opptrer som en tydelig leder. En av de viktigste indikatorene for godt lederskap er at samtlige ansatte ved skolen viser elevene og kollegaene respekt. Respekt betyr egentlig å se seg tilbake. Respekt innebærer en holdning der man tar omgivelsene i betraktning når man forholder seg til andre mennesker. Den som opptrer respektfullt overfor andre, prøver etter beste evne å gå inn i en bærekraftig relasjon med dem man omgås. Lærerne er naturligvis forpliktet til å gjøre sitt ytterste for å danne bærekraftige relasjoner i forhold til elevene. Slike relasjoner er nødvendige for at lærerne skal kunne bli kjent med elevene og vise hver elev at han eller hun blir sett. Dette er i sin tur helt avgjørende for at skolen skal kunne tilby elevene tilpasset opplæring. En skole som viser elevene respekt, har ingen umulige elever. Man har i stedet en rekke spennende enkeltelever, og noen av elevene utfordrer lærernes faglige og menneskelige kompetanse. Respekt innebærer at skolen aksepter ansvaret for å etablere bærekraftige relasjoner til alle elever. 2
Elever som opplever at rektor og lærene opptrer respektfullt, har gode forutsetninger for å oppleve seg som ivaretatt innenfor fellesskapet. De kan oppleve skoledagen som meningsfull, ha gode forhold til lærere og medelever og ha godt utbytte av undervisningen. Elever som ikke opplever et respektfullt skolemiljø, kan oppleve ensomhet, mistrivsel og utrygghet på skolen., slik at skolegangen kan få en helt annen agenda, som svekker livskvaliteten og hemmer læringen. Kvaliteten på skolemiljøet har sammenheng med rektors ledelse. Rektors gode lederegenskaper vil prege skolemiljøet på en positiv måte. Rektor kan benytte skolemiljøutvalget som et verktøy for en systematisk og helhetlig innsats for helse, trivsel og læring. Skolemiljøutvalget er en arena der aktørene på skolen kan spille på lag i dette viktige arbeidet, bl a om planlegging og gjennomføring av skolens helsefremmende og forebyggende innsatser. Brukermedvirkning Lovbestemmelsen om at alle skoler skal ha et skolemiljøutvalg skal sikre at elever og foreldre deltar aktivt i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Grunnskolen 11-1a i opplæringsloven slår fast at elever og foreldre skal utgjøre flertallet i skolemiljøutvalget i grunnskolen. Hvis samarbeidsutvalget skal fungere som skolemiljøutvalg, må det oppnevnes tilleggsrepresentanter som sikrer elever og foreldre flertall. Videregående skole 11-5a i opplæringsloven slår fast at elevene skal ha flertallet i skolemiljøutvalget i den videregående skolen. Dersom skoleutvalget skal fungere som skolemiljøutvalg, må det oppnevnes tilleggsrepresentanter som sikrer elevene flertall. Som skoleeiers representant er det rektors ansvar å sørge for at skolemiljøutvalget opprettes, at alle deltakerne i utvalget får opplæring og støtte slik at de kan ivareta sine roller som 3
brukerrepresentanter på en god måte, og at utvalget behandler alle saker som har med skolemiljøet å gjøre. I en del kommuner er det opprettet driftsstyrer ved skolene. Driftsstyret er gjerne lagt i linjen mellom rådmannen og rektor og har beslutningsmyndighet. Skoler som har driftsstyre, må i tillegg opprette egne skolemiljøutvalg. Driftstyret kan ikke fungere som skolemiljøutvalg. Rammen for elevenes rettigheter og deltakelse i skolemiljøarbeidet er beskrevet nærmere i 9a-5 i opplæringsloven: 9a-5. Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane. Elevane kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet eller anna samarbeidsorgan der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 7, når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si protokollert. Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget, så langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå undervisningstimar som trengst for å skjøtte oppgåvene. Taushetsplikt Representanter som blir valgt inn i skolens organer vil være omfattet av taushetsplikten i 13 i forvaltningsloven (se http://www.lovdata.no/all/tl-19670210-000-003.html). For å unngå problematikken i forbindelse med mindreåriges taushetsplikt bestemmer loven at elevene i grunnskolen skal fratre når skolemiljøutvalget behandler saker som er omfattet av lovregulert taushetsplikt. Det innebærer at det aldri blir aktuelt å la grunnskoleelevene få opplysninger som er underlagt taushetsplikt. 4
Det er ikke gjort samme unntak for elever i videregående skole. Det innebærer at bestemmelsene i forvaltningsloven om habilitet og taushetsplikt er gjeldende for elevrepresentantene i skolemiljøutvalget i videregående skole. Skikk og bruk i skolemiljøutvalget Rektor har ansvar for at informasjon om kapittel 9a i opplæringsloven, Elevenes arbeidsmiljølov er lett tilgjengelig for elever, foreldre og ansatte. Skolens hjemmeside er et velegnet medium. Rektor har likeledes ansvar for at informasjon om elevråd og skolemiljøutvalg er lett tilgjengelig for alle. I grunnskolen må også informasjon om foreldreråd og FAU være tilgjengelig. 9a-6. Informasjonsplikt og uttalerett Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve - deriblant hendingar, planar og vedtak - som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det. Rektor har ansvar for at elevråd (og for grunnskolens del foreldrerådets arbeidsutvalg, FAU), etableres tidlig i skoleåret. Deretter har rektor ansvar for å legge forholdene til rette slik at elevrådet og FAU er informert om skolemiljøutvalgene og hvordan elev- og foreldrerepresentanter skal velges. Rektor bør sørge for at det blir avholdt minst to møter før jul: Det er viktig å komme godt i gang. Rektor har ansvar for å gi elevrepresentantene opplæring i skolemiljøutvalgsarbeidet. 5
Rektor bør arbeide bevisst for å skape en atmosfære der alle representantene blir respektert og trives. Utvalget bør ha et budsjett. Servering av mat og drikke på møtene burde være en selvfølge. Det vil være nyttig og motiverende å knytte kontakter til andre utvalg både i og utenfor egen kommune. Det må være klart for skolemiljøutvalget at det har en rådgivende funksjon overfor rektor (og eventuelt driftsstyret der de har det). Rektor har altså ikke plikt til å følge rådene fra utvalget. Hvis utvalget mener at skolen bryter loven gjennom ikke å følge utvalgets råd, kan utvalget be om at det iverksettes tiltak. Skolen skal da behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dette innebærer klagerett. Et enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer og som er truffet under utøving av offentlig myndighet. Se 2 i forvaltningsloven (http://www.lovdata.no/all/tl-19670210-000-001.html). Det er en stor fordel at utvalget systematisk undersøker hvilke aspekter ved skolemiljøarbeidet som er viktigst. Skolens ledelse bør søke bistand fra elevrådet når det gjelder miljøundersøkelser for elevene. FAU bør involveres i tilsvarende undersøkelser for foreldrene. Gjennom slike brukerundersøkelser kan man legge forholdene til rette for at både elever og foreldre blir hørt i skolemiljøspørsmål. Resultatene av undersøkelsene bør behandles og prioriteres av elevrådet og FAU før de behandles i skolemiljøutvalget. Alle skoler er pålagt å legge forholdene til rette for at elevrådet velger representanter til et slikt skolemiljøutvalg. De som velges, kan selv være valgte elevrådsrepresentanter, eller de kan være elever som har spesiell interesse for å arbeide med skolemiljøet. Uansett er det elevrådet selv som avgjør hvem som skal representere elevene i skolemiljøutvalget. Elevrådet bør dessuten velge minst to vararepresentanter til skolemiljøutvalget. Vararepresentantene bør samarbeide aktivt med skolemiljørepresentantene og gjerne utgjøre elevrådets skolemiljøgruppe som forbereder saker til møter i skolemiljøutvalget. I grunnskolen er det å anbefale at skolemiljørepresentantene og gjerne vararepresentantene samarbeider med representanter fra foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) i en del saker. I grunnskolen er det de representantene som foreldrerådet har valgt til sitt arbeidsutvalg (FAU), som velger skolemiljørepresentanter fra egne rekker eller blant de øvrige foreldrene. 6
FAU bør dessuten velge vararepresentanter og om mulig nedsette en egen skolemiljøgruppe som forbereder saker til skolemiljøutvalgets møter og gjerne samarbeider aktivt med elevrådet. Komme i gang Rektor har et lovpålagt ansvar for å sørge for at representanter til skolemiljøutvalget blir valgt i begynnelsen av hvert skoleår. I praksis vil dette si før midten av oktober. For at dette skal være mulig, må rektor sørge for at elevrådet er valgt innen tre uker etter skolestart. Rektorer i grunnskolen må sørge for at FAU er valgt innen samme tidsfrist. ( Jf 11-2 Elevråd ved grunnskolar og 11-6 Elevråd og allmøte ved videregåande skolar i opplæringsloven). Rektor må legge forholdene til rette for at elevrådet straks kan begynne arbeidet med å finne kandidater til skolemiljøutvalget og gjennomføre valg. For grunnskolen må rektor i tillegg sørge for at FAU velger sine representanter så raskt som mulig. Rektor har et lovpålagt ansvar for å sørge for at både elevrådet, FAU og skolemiljøutvalget er på plass tidlig i skoleåret. Hvis rektor ikke har sørget for at elevråd eller FAU er blitt valgt innen tre uker etter skolestart, bør de sittende lederne for de to rådene kontakte rektor og kreve at dette blir gjort. De første møtene Etter at rektor har sørget for at representantene for skolemiljøutvalget er valgt, må rektor innkalle til det første møtet. Dette bør avholdes senest i løpet av den første uken i oktober. Formålet med dette møtet er å gjøre skolemiljørepresentantene kjent med hverandre og sette dem inn i de dokumenter og planer som representantene må kjenne til. Siden det første møtet har preg av en grunnleggende opplæring i skolemiljøarbeid, bør samtlige vararepresentanter også innkalles. 7
Det kan være vanskelig å forstå innholdet i en del dokumenter og planer, særlig for de yngre elevrepresentantene. Men hvis skolemiljøutvalget skal fungere etter hensikten, må rektor sørge for at også elevrepresentantene får en grundig forståelse av innholdet. Derfor må rektor se til at den nødvendige opplæringen blir gitt til elevene. Denne opplæringen må ta hensyn til elevenes alder og modenhet og sørge for at de får en så god innsikt i planer og dokumenter at de kan bruke disse aktivt i skolemiljøarbeidet. En slik ekstra opplæring bør være gjennomført i løpet av de to første ukene etter at de er valgt. Det neste møtet i utvalget bør dreie seg om kvalitetssikring. Kvalitetssikring betyr i denne sammenheng hvilke rutiner, prosedyrer og kontrollrutiner skolen benytter for å sikre seg at retten til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og sikkerhet for hver eneste elev, blir overholdt. (Se 9a-4 i opplæringsloven). Skolen skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å sikre elevene et godt fysisk skolemiljø. Det fysiske skolemiljøet handler om hvordan skolebygningen og uteområdene på skolen fungerer. For eksempel skal en oversikt over det fysiske skolemiljøet vise hvordan luftkvaliteten i de enkelte klasserom er og om uteområdene er egnet til lek og fysisk aktivitet for alle elevene. Skolen skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø ved skolen. Det psykososiale miljøet ved skolen handler om hvordan skolens ansatte og elevene oppfører seg og tar vare på hverandre. En oversikt over det psykososiale miljøet skal for eksempel inneholde en kartlegging av om elever blir utsatt for vold, mobbing eller utestenging fra fellesskapet av andre elever, og hvilke planer og undervisningsopplegg skolen benytter for å forebygge, avdekke, forhindre og håndtere vold, mobbing og utestenging. Skolemiljøutvalget bør dessuten sørge for at skolen har gode rutiner for å registrere fravær hos ansatte og elever. Høyt fravær kan skyldes at dårlig skolemiljø fører til sykdom og skolevegring. Skolemiljørepresentantene kan kreve å få delta i planleggingen og gjennomføringen av skolens systematiske arbeid for å kvalitetssikre skolemiljøet. Det er bl a naturlig at skolemiljøutvalget deltar i utarbeidelsen av strategier mot mobbing og undervisningsopplegg i forhold til skolens psykososiale kultur og miljø (f eks valg av undervisningsprogram). 8
Det kan vise seg at det er mange forbedringer som bør gjøres ved skolen. Dermed vil det være umulig for skolen å få gjort alt samtidig. Det er neppe noen god idé at skolemiljøutvalget legger seg på en linje der de råder rektor til å gjøre alt samtidig og innen korte tidsfrister. En slik holdning fra utvalgets side kan skape konflikter som neppe vil fremme samarbeid og trivsel i utvalget. Derfor er det viktig å bli enige om at alle oppgaver ikke er like viktige: Noe må prioriteres. Forebyggingsarbeidet mot mobbing, diskriminering, vold, rasisme og utestenging må alltid prioriteres på topp! 9