Byggeskikk og byggeteknikk fra ulike perioder Materialer og teknikker Byggeskikk og stileelementer Problemer og muligheter Max Ingar Mørk Inst. for bygg, anlegg og transport, NTNU 1 Oppgradering av bygninger. Thon Hotel Vika Atrium. 1. 2. november 2011 Materialer og teknikker 2
Tradisjonelle byggematerialer Siv og rør Stein Leire, teglstein, kalk og sement Tre Metall Glass 1900: 50 ulike byggevarer 1990: 60.000 byggevarer 3 Eksempel: Eldre bygård fra slutten av 1800-tallet 4
Takkonstruksjon i tre. Takstoler med bukker for å oppta horisontallast Etasjeskiller i tre, evt. fylt med leire eller koksstøv. Ankere langs gavlene. Yttervegger i bærende tegl. Avtrappende veggtykkelse oppover Bærende midtvegg ( hjerteveggen ). Øvrige veger i tre eller tegl. Evt. murte hvelv i kjeller Kjellermur og fundamenter av naturstein. Evt. sokkel av granitt. Treflåter, evt. med pæler, der en ikke kunne fundamentere på fast fjell 5 Boligblokk 1920-40 6 Teglvegger Bjelkelag av jern og tre Støpt kjellermur m/stein
Boligblokk 1945-55 Teglvegger Armerte betongdekker Kjellermur og fundament i armert betong 7 1818: Forslag til bygningslov for byene 8 Loven ble aldri vedtatt pga. innvendinger om at klima, terrengforhold og næringsveger var for forskjellige. Dessuten motstand mot inngrep i privat eiendomsrett. Men seinere bygningslovgivning bygger på prinsippene i dette forslaget: Brannsikring. Forebygge. Lette slukning og redning. Kommunikasjon. Fri ferdsel på gater. Fri utsikt Sunnhet. Byggemåten skulle hindre sykdom. Romvolum og takhøyde. Fukt fra grunn/kjeller. Mugg Byggeteknisk kvalitet. Hindre byggefeil og mangler Estetikk. Skjønnhetsparagrafen
Bygningslover etter 1818 1827: Egen bygningslov for Oslo. 1830: Egen bygningslov for Bergen. 1845: Egen bygningslov for Trondheim 1845: Lov om Bygningsvæsenet for alle byer. 1895: Trappeloven for økt brannsikkerhet i bygårder 1904: Murtvangloven for byer og tettbebyggelser. 1924 (1929): Felles bygningslov for alle byer og tettsteder 1965: Felles bygningslov for hele landet 1985: Den første plan- og bygningsloven 2008: Ny plan og bygningslov 9 Byggeforskrifter 1928: Forskrifter om materialer, konstruksjoner m.m. 1949: Byggeforskrifter 1969: Byggeforskrifter - funksjonskrav 1985: Byggeforskrift 1985 1987: Byggeforskrift 1987 1997: Et sett av forskrifter m/veiledninger til pbl: Teknisk forskrift (TEK) Saksbehandling og kontroll (SAK) Godkjenning av foretak (GOF) 2010: Nytt sett av forskrifter til pbl 10
Yttervegger av tegl etter BF 1928 11 Snølaster på tak 12
Problemer og muligheter 13 Forhold som må analyseres ved restaurering, oppgradering og ombygging av eldre bygninger: Bæreevne i gulv og tak Varmeisolasjon Oppvarming Ventilasjon Tekniske anlegg Brannsikkerhet Universell utforming Funksjonalitet Tilpasningsdyktighet Vernehensyn Byggeskikk og stilelementer 14
Stilepoke, stilart og byggeskikk DEFINISJONER: Stilepoke er en bestemt tids formspråk, nedfelt i arkitektur, billedkunst, moter, møbler osv. Stilart i arkitekturen er et felles internasjonalt estetisk formspråk i en bestemt periode Byggeskikk er lokal, folkelig byggetradisjon uttrykt gjennom materialbruk, tekniske løsninger, former og plantyper. Uttrykk for det som faktisk bygges på et visst sted til en viss tid 15 (Kilde: Byggforskserien, Byggforvaltning) Karakteristiske kjennetegn Byggestil, byggeskikk og byggetid viser seg i: Materialbruk Byggeteknikk Bygningsform Utvendig panel Vinduer Utvendige og innvendige dører Hengsler og beslag Innredning Fargebruk Dekorasjoner 16
Fasader på bygårder i mur Fasadene kan deles i to typer med flytende overganger: Sen-klassisisme (1840-1900), der vegglivet dominerer og de dekorative elementene er begrenset til gesimser og omramninger. Ny-renessanse (1870-1900) med mer monumental, kompleks helhet 17 Kilde: Byantikvaren i Oslo Sveitserstil (1850-1910) Bakgrunn i europeisk villaarkitektur Særtrekk: Store takutstikk, høye krysspostvinduer, høy grunnmur i naturstein, rik og detaljert utsmykking, veranda, bærende konstruksjoner markert i fasaden Brukt i - villaer - jernbanebygg - hoteller - sanatorier 18
Dragestil (1890-1910) En særnorsk, norrøn variant av sveitserstilen, med trekk fra norske stabbur og loft og elementer fra vikingtida og stavkirkene. Skulle fremheve nasjonal selvstendighet rundt 1900 19 Dalen hotell, 1894 Villa i Balestrand, 1906-07 Nyromansk stil (1850-1900) Nygotikk (1850-1910) Stortinget, Brannvakta 1860-66 i Drammen Nyrenessanse (1880-1900) Bragernes kirke, 1871 Nybarokk (1880-1900) 20 Nationaltheatret, 1891-99 Gamle Norges bank, 1902
Jugend (Europa 1880-1915, Norge 1900-1915) Dekorstil med bølgende kurver og stiliserte figurer Slo an i europeiske storbyer (Wien, Barcelona, Paris) Typisk murstil med dekorerte friser og felter Bryter bevisst med tidligere stilarter I Norge: Gjenoppbyggingen av Ålesund etter bybrannen i 1904 Bygårder i Trondheim, Oslo, Bergen 21 Nye Fokus bank, Trondheim Funksjonalisme - Ekebergrestauranten Ark. Lars Backer, 1929 Vedtaksfredet 1992 Restaurert 2005 22
Funksjonalisme i Norge 23 Eldre dører 1880-1950 24
Eldre vinduer 1880-1910 25 Eldre vinduer 1920-1970 26
Overflatebehandlingen er viktig På verneverdige bygninger skal det brukes opprinnelige materialer og teknikker. Pussede flater repareres med kalkpuss. Kalkede flater skal kalkes. Panel malt med linoljemaling, skal vedlikeholdes med linoljemaling 27 Grader av vern Fredet Kulturminneloven Eksteriør og interiør Nasjonal og regional verneverdi Vernet Plan- og bygningsloven Planbestemmelsene Eksteriør. Evt. interiør Regional og lokal verneverdi Bevaringsverdig Plan- og bygningsloven Byggesaksbestemmelsene Eksteriør Lokal verneverdi 28
Plan- og bygningsloven av 2008 29 12-6 Hensynssoner i reguleringsplan Det kan reguleres hensynssoner med reg.bestemmelser, bl.a. for sikring av verneverdig bebyggelse, herunder vern av fasade, materialbruk og interiør 29-2 Visuelle kvaliteter Et bygg skal ha gode visuelle kvaliteter, både i seg selv, i forhold til sin funksjon og i forhold til omgivelsene 31-1 Ivaretakelse av kulturell verdi i eksist. byggverk Kommunen skal påse at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre blir bevart 31-8 Utbedringsprogram Kommunestyret kan vedta program for utbedring av eiendommer i tettbygd strøk Verneordninger etter kulturminneloven Automatisk fredning ( 4) Kulturminner fra oldtid og middelalder (før 1537) Alle stående byggverk fra 1537-1649 Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år Fredning ved enkeltvedtak ( 15) Verneverdige bygg og anlegg nyere enn 1650 Fredning av kulturmiljø ( 20) Fredning av kulturhistorisk verdifulle områder Fredning ved forskrift ( 22a) av bygg og anlegg i statens eie Meldeplikt for tiltak på ikke fredete bygg eldre enn 1850 30 Svalbardmiljøloven gir automatisk fredning for faste og løse kulturminner fra 1945 og tidligere
Prinsipper for bygningsvernet i dag Mest mulig av alle deler av bygningen skal tas vare på. Inngrep ved vedlikehold og utbedring må være minimale. Det er bedre å holde ved like enn å reparere, og det er bedre å reparere enn å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer og metoder ved vedlikehold og reparasjon. Usynlige deler av bygningen er like viktige å ta vare på som synlige. Om en må forandre, er det bedre å tilføre noe enn å fjerne opprinnelige eller eldre deler. Eldre ombygginger og endringer av en bygning forteller bygningens historie, og er viktige å ta vare på. Reversible løsninger bør velges der det er mulig Eventuelle nye elementer og tilføyelser skal holde høy kvalitet både når det gjelder materialer, håndverk og utforming. 31 Viktig å klarlegge: Hva er det som skal vernes? Hvorfor? Hvordan? Innredning Planløsning Installasjoner Bærekonstruksjoner Hud -Yttervegg Tomt 32 Kilde: Stewart Brand, 1994, How buildings learn
Drange, Aanensen og Brænne: Gamle trehus. Univ.forlaget 1992 A. Frøstrup: Rehabilitering. Konstruksjoner i tre. Univ.forlaget 1993 Godal, Moldal, Olann og Sandbakken: Beresystem i eldre norske hus. Tapir 2009 33 Bjørk, Kallstenius og Reppen: Så byggdes husen 1880-2000. Forskningsrådet Formas 2003 Bjørk, Nordling og Reppen: Så byggdes villan 1890-2010. Forskningsrådet Formas 2009 Bjørk, Nordling og Reppen: Så byggdes staden. Statens Byggtjänst 2008 34
Andre gode kilder Byggforskserien. Byggforvaltning. SINTEF Byggforsk Riksantikvarens informasjonsark om kulturminner på www.ra.no Fortidsminneforeningens serie Gode råd. Om behandling av eldre vinduer, mur og puss, tak, yttervegger osv. Byantikvaren i Oslos informasjonsark 35