LOV 24. FEBRUAR 1995 NR 12 OM HELLIGDAGER OG HELLIGDAGSFRED M.M., 5 (2) NR 1 - «BRUSTADBUA» - JURIDISK VURDERING

NOTAT Til Virke v/bransjedirektør Ingvill Størksen Dato 20. april 2016 Ansvarlig advokat Krogsrud Børge LOV 24. FEBRUAR 1995 NR 12 OM HELLIGDAGER OG HELLIGDAGSFRED M.M., 5 (2) NR 1 - «BRUSTADBUA» - JURIDISK VURDERING 1. PROBLEMSTILLING Dette notatet redegjør for «Brustadbu»-unntaket i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred m.v, 5 (2) nr. 1 (helligdagsfredloven). Spørsmålet er hvordan begrensningen i salgsflate skal forstås, og om det er adgang til å foreta en midlertidig avgrensning av butikklokalene for å tilfredsstille arealkravet. Det er også spørsmål om helligdagsfredloven og «Brustadbu»-unntaket er til hinder for henting av varer fra lager eller øvrig butikklokale. 2. KONKLUSJONER - «Brustadbu»-unntaket gjelder bare for kiosk- eller dagligvareutsalg med salgsflate under 100 m 2. - Begrensning i salgsflate skal forstås som at utsalgsstedet må utgjøre en egen enhet ved faste vegger, egen inngang etc. - Det er ikke adgang til å foreta en midlertidig avgrensning av butikklokalene for å tilfredsstille arealkravet - avgrensning ved for eksempel sperrebånd eller lignende anordninger oppfyller ikke lovens krav for å falle innenfor unntaket. - «Brustadbu»-unntaket må anses å omfatte adgang til å fylle opp med varer fra lager når det går tomt. Utvidelse av varesortimentet til varer som befinner seg utenfor salgsflaten til «Brustadbu»-unntaket vil være å anse som en omgåelse av loven. Advokatfirmaet Haavind AS T: (+47) 22 43 30 00 Bygdøy allé 2 E: post@haavind.no Pb 359 Sentrum Org.nr.: NO 986 420 177 MVA NO-0101 Oslo www.haavind.no

3. «BRUSTADBU»-UNNTAKET 3.1 Rettslig utgangspunkt Unntaket for «Brustadbua» til å holde åpent helligdager og søndager, ble opprinnelig innført ved åpningstidsloven av 1998. 1 Ved en lovendring i 2003 2 ble loven opphevet og «Brustadbu» unntaket ble inntatt i helligdagsfredloven 3. Lovendringen skulle ikke innebære en realitetsendring. 4 Forarbeidene til de to lovene er på en rekke punkter likelydende. Hovedregelen etter helligdagsfredloven er, jf. 5 (1): «På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt.» Bestemmelsen er begrunnet i og skal ivareta lovens formål, jf. 1: «For å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet, skal det være helligdagsfred i samsvar med reglene i denne lov.» Formålet bak bestemmelsene er mer spesifiserte i forarbeidene til åpningstidsloven: «Det tas sikte på å opprettholde en begrenset handelsaktivitet på søn- og helgedager, samtidig som forbrukerne skal kunne kjøpe enkelte typer varer på slike dager og på kveldstid etter ordinær stengetid.» 5 Begrunnelsen bak unntaket for «Brustadbua» var å begrense søndags- og helligdagshandelen til å dekke forbrukerens behov for de mest nødvendige varer. Dette har videre nær sammenheng med begrunnelsen for hvilke størrelse på utsalgsstedet som ble valgt. Videre var et ytterligere formål med regelendringen: «få klarere og mer entydige regler om hvilke utsalgssteder som kan holde åpent utenom de alminnelige tillatte åpningstidene.» 6 Målsettingen om at reglene skulle bli klarere og mer entydige ledet blant annet til valget av arealprinsippet som begrensning. Dette må derfor i det videre også være av betydning som tolkingsargument i fastsettelsen av arealbegrensningens innhold. 1 2 3 4 5 6 Lov av 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder Lov om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred mv. Lov av 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred Ot.prp. nr. 11 (2002-2003) side 4 og 7 Ot.prp. nr. 74 (1996-1997) side 5 Ot.prp. nr. 74 (1996-1997) side 5

3.2 Unntak for «Brustadbua» Fra hovedregelen om at dagligvareforretninger skal holde stengt på helligdager, gjelder det unntak for mindre kiosk- og dagligvareutsalg, jf. 5 (2) nr. 1: «utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm.» For at unntaket skal få anvendelse må to kumulative vilkår være oppfylt. For det første gjelder unntaket kun for utsalgssteder som «i det vesentlig selger kiosk- eller dagligvarer». Dette vilkåret behandles ikke i det videre. For det andre gjelder en arealbegrensning om at salgsflaten ikke må være større enn 100 m 2, se punkt 3.3. Vedrørende forhistorien til og vedtakelsen av unntaket fremgår det i forarbeidene: «I dei forskjellige fasane av opningstidsreguleringar har det alltid vore unntak frå dei alminnelege opningstidene for visse kiosk- og daglegvarer. Avgrensinga av vareslaga har i det meste av lova si historie skapt betydelege problem. I revisjonen i 1998 vart fleire alternativ vurderte, m.a. å differensiere etter vareslag. Konklusjonen var at unntak baserte på areal for utsalsstader som i det vesentlege sel kiosk- eller daglegvarer, var den beste løysinga. Arealgrensa vart sett til 100 m². Denne løysinga er av enkelte blitt oppfatta som ei innstramming og byråkratisering. I realiteten innebar føresegna ei klar utviding av lovleg sal utover utsalstidene i lova, og for første gong eit avgrensingskriterium som har skapt få problem. Departementet meiner at det framleis bør vere unntak for visse kiosk- og daglegvarer, og at den gjeldande arealgrensa bør førast vidare.» 7 Lovgivers begrunnelse for valg av arealprinsippet i åpningstidsloven: «Etter departementets mening er det et klart behov for mer objektive og håndhevbare avgrensningskriterier. Forslaget om en arealbegrensning har sitt utspring bl.a i at en avgrensning etter vareslag har vist seg vanskelig å praktisere. Et arealprinsipp har klare fortrinn som avgrensningskriterium særlig med henblikk på kontroll og håndheving. Det kan slås fast om et utsalg har en størrelse over eller under en arealgrense, mens varesortimentet i prinsippet kan variere fra dag til dag. Arealprinsippet berøres heller ikke av produktutviklingen og av om nye vareslag skal defineres som daglig- eller kioskvare. Departementet er 7 Ot.prp. nr. 11 (2002-2003) side 4

derfor kommet til at en arealgrense alt i alt er det mest hensiktsmessige kriteriet.» 8 I de tilfelle hvor «Brustadbua» er en del av en større hovedbutikk el. er det videre spørsmål vedrørende kravet til avgrensingens omfang eller art. Hvilke avgrensninger som oppfyller lovens krav fremkommer av forarbeidene: «Utsalsstaden må stå som eit sjølvstendig butikklokale med fastmonterte vegger og eigen inngang. Dette inneber at det ikkje er høve til å gjere om delar av ein butikk etter stengjetid til ei eining som tilfredsstiller arealkravet ved å bruke rørlege skiljevegger e.l» 9 Likelydende krav til avgrensningen gjaldt etter åpningstidsloven. 10 Oppsummert må utsalgsstedet i seg selv fremstå som en egen enhet. Det er videre krav til faste vegger i motsetning til rørlige skillevegger, og utsalgsstedet må ha egen inngang. Det er for øvrig lagt til grunn i forarbeidene til åpningstidsloven at regelendringen for enkelte vil medføre store ombyggingskostander. 11 Dette underbygger for eksempel at å strekke sperrebånd gjennom butikken eller tilsvarende midlertidige anordninger ikke er tilstrekkelig avgrensning til å oppfylle lovens krav. 3.3 Salgsflate, 5 (4) For det første må utsalget være innenfor arealkravet. Spørsmålet for dette punktet er hva arealkravet innebærer og hvordan det skal beregnes. Det er et viktig tolkningsmoment at et av formålene ved utformingen av unntaket var at reglene skulle være klare og entydige, og reglene skulle være enkle å overholde, etterleve, praktisere og kontrollere. Arealkravet om en salgsflate under 100m 2 fremgår av 5 (2) nr. 1. Spørsmålet er etter dette hva som inngår i beregningen av utsalgsstedets salgsflate. Salgsflate er definert i 5 (4): «Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke.» I merknadene til bestemmelsen i forarbeidene ble dette nærmere utdypet til: 8 9 10 11 Ot.prp. nr. 75 (1996-1997) side 20 Ot.prp. nr. 11 (2002-2003) side 7 Ot.prp. nr. 75 (1996-1997) side 29 Ot.prp. nr. 75 (1996-1997) side 28

«Fjerde ledd definerer nemninga salgsflate i 5 andre ledd nr. 1 og 2. Med «salgsflate» er meint golvflata i den delen av eit utsalslokale der varer berekna for sal til publikum er synleg utstilte. Kasseområdet der tilsette betener publikum, skal reknast inn i salsflata. Lager, kontor og opphaldsrom for personale inngår ikkje i salgsflata. Det er berre varer i lokalet til ein utsalsstad som skal reknast inn i salsflata. Dette inneber at område utandørs ikkje inngår i salsflata, sjølv om det er utstilt varer der. Utrekninga av arealet skal skje frå vegg til vegg.» 12 Beregningen og hva som omfattes er helt identisk med forarbeidene til åpningstidsloven. 13 Videre i forarbeidene til helligdagsfredloven: «Dersom varer blir eksponerte frå eit lager, har departementet rekna med at den delen av kjøle- eller fryseskapet som naturleg blir operert av kunden, skal reknast med i salsflata. Kjøle- eller fryseskap som er utstilt i butikklokalet, og som ikkje står i kontakt med eit lager, skal reknast inn i salsflata på vanleg måte.» 14 Etter dette skal beregningen av arealet skje fra vegg til vegg. Videre skal de områder som kundene har tilgang til inntas i beregningen av salgsflaten. Dette omfatter også kasseområdet der ansatte betjener publikum. 15 Dersom varer blir eksponert fra et lager, skal den delen av kjøle- eller fryseskapet som naturlig blir operert av kunden regnes med i salgsflaten. 16 Andre lager eller områder kundene ikke har tilgang til omfattes ikke. Områder utendørs skal ikke inntas i beregningen. Dette har neppe stor praktisk betydning da det er en naturlig begrensning i seg selv hvilket omfang og art varer som stilles ut ute har. Dersom uteområdet bygges ut med vindfang/tak m.m. vil imidlertid arealet kunne bli ansett som en del av salgsflaten som skal medregnes ved beregningen. Ellers understrekes det i forarbeidene at salgsflaten skal vurderes konkret, «med utgangspunkt i korleis verksemda er innretta fysisk og funksjonsmessig». 17 3.4 Lager varer i øvrig butikklokale Spørsmål er om «Brustadbu» unntaket også omfatter henting av varer fra lager eller øvrig butikklokale. Helligdagsloven bygger på arealprinsippet og arealkravet er en salgsflate under 100m2, jf 5 (2) nr. 1. 12 13 14 15 16 17 Ot.prp. nr. 11 (2002-2003) side 9-10 Ot.prp. nr. 75 (1996-1997) side 31 Ot.prp. nr. 11 (2002-2003) side 9-10 Ot.prp. nr. 11 (2002-2003) side 9 Ot.prp. nr. 11 (2002-2003) side 10 Ot.prp. nr. 11 (2002-2003) side 9

Salgsflate er definert i 5 (4): «Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale medregnes ikke.» Lovens ordlyd som angir at «lagerrom medregnes ikke» sammenholdt med at «varer beregnet for salg til publikum er synlig utstilt» skal medregnes, tilsier i utgangspunktet at «Brustadbua» unntaket ikke stenger for at man kan ha et ordinært lager og at det følgelig vil være adgang til å supplere varer fra lageret når varene er utsolgt/tomt. Er lageret imidlertid innrettet slik at varene på lageret er synlige for publikum gjelder ikke dette unntaket og «lagerarealet» skal medregnes i salgsflaten. Det samme må gjelde for øvrig butikklokale - er varene her synlige skal også dette arealet innregnes i salgsflaten. Lovens ordlyd «lager» er ikke nærmere definert og heller ikke særskilt angitt i forarbeidene. Etter vår vurdering må begrepet «lager» tolkes begrenset slik at det ikke omfatter en utvidelse av varesortimentet ut over de varer som omfattes av salgsflaten i «Brustadbu»-unntaket. En slik forståelse av loven støttes også av reelle hensyn. Å la varene i øvrig butikklokale være synlig og derigjennom også faktisk tilgjengelig vil innebære en omgåelse av loven. Det samme vil gjelde å ha et lagerrom med eget varesortiment som ikke finnes i det konkrete «Brustadbu»- unntakets salgsflate. Forarbeidene behandler noen av disse avgrensningspørsmålene: Ot.prp. nr.75 (1996-1997) s.19: «Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener forslaget vil medføre kontrollproblemer, og vil fremtvinge avgjørelser i grensetilfeller som man må regne med det vil komme reaksjoner mot. Fylkesmannen kan ikke se at den nye grensen blir enklere å håndheve enn den som er fastsatt etter dagens regler.» Fylkesmannen i Oslo og Akershus uttaler videre: «Skal man først benytte antall kvadratmetre som grense, bør man også overveie hvordan man vil behandle tilfeller der det søkes om å få holde deler av en butikk åpen. En antar at det vil virke uholdbart om en nekter åpning av en del av en butikk fordi den er knyttet til et areal som tillates brukt helt ut til andre tider. Men man bør også være forberedt på reaksjoner dersom man innfører regler som innebærer at kundene må nektes å få kjøpt visse varer som de trenger og vet finnes i nærheten, fordi varene befinner seg utenfor rekkevidde fra det arealet som tillates åpnet. På den annen side: Hvis man tillater at personalet henter varer som ikke finnes innenfor det åpnede areal, blir lukkepåbudet for resten av butikken vanskelig å forstå. En bør vurdere slike virkninger før en tar endelig standpunkt til lukningsbestemmelsene.

Såvidt fylkesmannen forstår, er det også nevnt under høringsrunden som en mulighet å sette en grense for det antall varer som tillates solgt på tider der øvrig handel ikke skal være tillatt. En vil ikke unnlate å påpeke at en slik regel vil skape vanskelige spørsmål om når varianter av et produkt skal regnes som forskjellige varer ved opptelling av antallet varer i butikken, og når ulike varianter i hyllen kan regnes som flere eksemplarer av samme vare.» 3.5 Dokumentasjonskrav, 5 (5) For det andre gjelder det et dokumentasjonskrav. I dokumentasjonskravet ligger at arealet av salgsflaten må kunne dokumenteres, 5 (5): «Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum.» I merknadene: «Femte ledd fastset at kioskar, mindre daglegvarebutikkar og utsalsstader for varer som er nødvendige for drift og vedlikehald av motorkjøretøy og båtar, og som held ope utover den alminnelege opningstida etter lova, må dokumentere at salsflata ikkje overstig den beskrivne kvadratmetergrensa. Dette gjeld ikkje dersom utsalsstaden openbert ligg under arealgrensa. Ein mindre kiosk på 40 til 50 m² vil såleis ikkje trenge dette. Dokumentasjonen skal vere tilgjengeleg ved utsalsstaden, og skal på førespurnad visast fram til politiet eller Arbeidstilsynet. Arealet til ein utsalsstad vil kunne dokumenterast gjennom takst, arealutrekning, arbeidsteikningar eller på annan tilfredsstillande måte. Brot på dokumentasjonsplikta medfører at ein utsalsstad ikkje skal betraktast som omfatta av unntaka i 5.» I forarbeidene til åpningstidsloven er dette angitt helt identisk. 18 Slik gjelder det et unntak for de tilfelle hvor det er åpenbart at utsalgsstedet oppfyller arealbegrensningen etter 5 (2) nr. 1. Dette gjelder hvor utsalget er lite, <40-50m 2. Det er typisk hvor en ved en kontroll med det blotte øye kan se at arealkravet er oppfylt. Dersom dokumentasjonskravet ikke er oppfylt er lovens ordning at det fører til at utsalgsstedet ikke anses å være omfattet av «Brustadbu»-unntaket i 5 (2) nr. 1. 18 Ot.prp. nr. 75 (1996-1997) side 31

Midlertidige avgrensninger arealene vil for eksempel neppe gjøre det mulig å oppfylle dokumentasjonsplikten. Arealene kan alene på dette grunnlag ikke anses omfattet av «Brustadbu»-unntaket, fordi brudd på dokumentasjonsplikten medfører at utsalgsstedet ikke anses unntatt fra bestemmelsen i første ledd første punktum. 4. OVERTREDELSE Helligdagsfredloven 6: «Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 3 til 5 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter,» Forsettlig eller uaktsom overtredelse av helligdagsfredloven 3-5 straffes med bøter, jf. 6. Det er det faste utsalgsstedet, foretaket, som straffes. Straffesanksjonert overtredelse kom opp i Hålogaland lagmannsretts dom inntatt i RG-2010-1632. Dommen gjaldt overtredelse av 5 ved å holde en dagligvareforretning åpen på søndager og andre helligdager. «Brustadbu»-unntaket ble ikke vurdert, da det må ha vært tilstrekkelig klart at vilkårene ikke var oppfylt og at det derfor ikke kom til anvendelse. Overtredelsen hadde foregått i en tidsperiode over snaut 3,5 år. Lagmannsretten beregnet botens størrelse ut fra forretningens fortjeneste ved å holde åpent i strid med loven. Det ble fastsatt en bot på kr. 60.000 og foretatt inndragelse av kr. 200.000.