Produksjonsstatistikk 2015 for trykkimpregnert trevirke Vedlegg til årsberetning for Norsk Impregneringskontroll Kristian Bysheim og Morten Damm Norsk Treteknisk Institutt 1
Produksjon Tabell 1. Oversikt over produksjon av trykkimpregnert tre i Norge i 2015 Impregneringsmiddel Kreosot ( ) Salt ( ) Metalfritt ( ) Oljeløst Produkt Marint bruk Klasse A Klasse AB Klasse A Klasse AB* Uklasset Klasse AB Uklasset Klasse B Uklasset Sum Kaipæler - - Trelast - 347-347 Master 13 094 126 13 220 Autovern 528-528 Gjerdestolper 0 12 595-12 595 Annet stolpevirke 0 2 490 2 490 Kledning/takbord 106 109 - - - 106 109 Terrassebord 155 827 - - - 155 827 Konstruksjonstrelast 4 457 153 241-2 650-160 348 Annet virke 624 1 000 22 769 - - 24 393 Vinduer 350-350 Dører 150-150 Annet - - - Sum 2015-14 065 1 000 20 196 437 946-2 650-500 - 476 357 Sum 2014 250 18 031 1 356 18 875 371 170-2 450-14 194-426 326 Endring (%) -100 % -22 % -26 % 7 % 18 % 8 % Usikkert 12 % Sum middeltype 2015 15 065 458 142 2 650 500 Sum middeltype 2014 19 637 390 045 2 450 14 194 Endring (%) -23 % 17 % 8 % Usikkert Underlagt kontroll 100% ~100% 100% 2
1953 1956 1959 1962 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 Totalproduksjon Som det fremgår av Tabell 1, er det totale produksjonsvolumet 12 prosent opp i 2015 enn det foregående året. Totalt volum i 2015 var 476 357, opp fra 426 326 i 2014. Oppgitt produksjon av kreosotimpregnerte produkter har gått ned fra 250 i 2014 til ingen innrapportert produksjon i 2015. Det totale volumet for saltimpregnerte produkter har økt med 17 prosent. Innrapporterte produksjonstall for metallfrie produkter er 8 prosent høyere i 2015 enn i 2014. I tabell 1 er produksjonen av oljeløste produkter oppgitt som usikkert, noe som skyldes manglende innrapportering fra de produsentene som ikke er medlem av NIK. For Royalimpregnert virke var den totale produksjonen i 2015 63 685. Av dette utgjorde kledning 26 765, terrassebord 30 025 og annet 6895. I tabell 1 er Royalimpregnert virke oppgitt som en del av saltimpregnert volum. Figur 1 viser total produksjon av impregnert virke i Norge i perioden 1953 til 2015. Totalt innrapportert volum av impregnert virke øker. 500 000 400 000 300 000 Oljeløst Kreosot Salt 200 000 100 000 - Figur 1. Produksjon i volum fordelt på ulike impregneringsmiddel 1953 2015 Foruten noen år med ekstra høy vekst i perioden 2003 til 2009 har det vært en jevn vekst i total produksjon av impregnert virke i Norge. Figur 2 baseres på samme tall som figur 1, men trenden for de ulike impregneringsmidlene fremkommer tydeligere. 3
1953 1956 1959 1962 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 Innrapportert volum av saltimpregnert virke øker, nedgang for kreosot. Oljøløst volum er stabilt. 500 000 400 000 300 000 Salt Kreosot Oljeløst 445 339 200 000 100 000 127 386 43 383 - Figur 2. Produksjon i volum fordelt på ulike impregneringsmiddel 1953 2015 Siden 1950-tallet har det stort sett vært en jevn økning i produksjonen av saltimpregnert virke, med høyest produksjonsvolum i 2008 på ca. 445 000. For kreosotimpregnert og oljeløst virke viser trenden et stabilt produksjonsvolum det siste tiåret. Saltimpregnerte produkter For produkter impregnert med salt utgjør klasse AB den klart største gruppen, og oppgitt produksjon for saltimpregnert virke har økt med 17% prosent fra 2014. Figur 3 viser oppgitt produksjonsvolum for saltimpregnert produkter i 2015. Konstruksjonslast, terassebord og kledning/takbord utgjør 95% av innrapportert saltimpregnert virke Annet virke Konstruksjonstrelast Terrassebord Kledning/takbord Annet stolpevirke Gjerdestolper Autovern Master Klasse A Klasse AB* - 40 000 80 000 120 000 160 000 Figur 3. Saltimpregnert produksjon fordelt på produktkategorier i 2015. 4
Produktene som produseres i klasse A er hovedsakelig rundvirke, dvs. ledningsmaster, veirekkverk, gjerdestolper o.l. Det er innmeldt 20 196 saltimpregnert trelast i klasse A for 2015, noe som er en oppgang på ca. 1 300 i forhold til oppgitt produksjonsvolum for samme klasse i 2014. Kreosotimpregnerte produkter I marint miljø er kreosot det eneste godkjente impregneringsmiddelet. I klasse M er opptakskravet for kreosot på hele 400 kg/m³ yteved. De norske produsentene av kreosot i klasse M tilfredsstiller ikke dette kravet, og dette produktet har av den grunn mistet merkeretten i denne klassen. Produktene i dette bruksområdet har derfor fått betegnelsen «Marint bruk». Produksjonen av disse produktene har hatt en nedgang fra 250 til ingen oppgitt produksjon i klasse M siste år. Bruken av kreosot i marint miljø er begrenset til næringsvirksomhet, og kan ikke benyttes av privatpersoner. Figur 4 viser produksjon av kreosotimpregnert virke i Norge i 2015. Master er største kategori for kreosotimpregnert virke Annet virke Annet stolpevirke Gjerdestolper Klasse A Klasse AB Master Trelast - 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 Figur 4. Kreosotimpregnert produksjon fordelt på produktkategorier i 2015. Master utgjorde i 2015 tilnærmet 87 prosent av den totale produksjonen av kresosotimpregnert virke. Produksjonsvolumet av kreosot i klasse A var i 2015 22 prosent mindre enn året før. Produksjonen i klasse AB for kreosotimpregnert virke gikk ned fra 1 356 i 2014 til 1 000 i 2015. Oljeløste produkter Det totale volumet oljeimpregnerte vinduer og dører som produseres i Norge, er som tidligere år meget usikkert. Flere av de største produsentene i denne klassen er ikke medlemmer av NIK og de flere av disse rapporterer ikke produksjonsvolum. Utenrikshandel Tabell 2 viser eksport av impregnert virke fra norske produsenter i 2015. Totalt ble det eksportert like i overkant av 34 000 impregnert virke i 2015. 5
Tabell 2. Eksport av impregnert virke fra Norge i 2015. Alle tall i. Norden Europa ex. Norden Verden ex. Europa SUM Master/stolper (kreosot) 1 439 6 741-8 180 Trelast (kreosot) - - - - Master/stolper (CU-salt) - - - - Trelast (CU-salt) 16 703 1 118-17 821 Trelast (metallfritt) - - - - Trevare (oljeløste midler) 3 000 4 000 1 000 8 000 SUM 21 142 11 859 1 000 34 001 Saltimpregnert trelast er den største eksportkategorien. Tilnærmet 62 prosent av eksporten går til andre nordiske land, der saltimpregnert trelast står for nesten 80 prosent av eksportert volum. I sum for hele verden er også saltimpregnert trelast største kategori, hvor det utgjør tilnærmet halvparten av det totalt eksporterte volumet fra Norge. Figur 5 viser tallene til SSB for norsk utenrikshandel med malt, beiset og kreosotbehandlet tømmer. Importen har økt siden 2007, men i 2015 ble det en nedgang fra 2014 som var et år med stor økning i importen. Eksporten ble tilnærmet halvert fra 2009 til 2010, og har siden vært stabil rundt 15 000. For 2015 ble det derimot en nedgang, og eksporten var i 2015 rundt 10 000. 30 000 Import og eksport av tømmer, inkludert ledningsmaster 25 000 20 000 Import Eksport 15 000 10 000 5 000 0 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Figur 5. Utenrikshandel malt, beiset, kreosotbehandlet tømmer (også ledningsmaster). SSB, 2015. 6
Figur 6 viser norsk utenrikshandel med impregnerte jernbanesviller for perioden 2002 til 2015. Import og eksport av jernbane- og sporvegssviller av tre, impregnerte 14 000 12 000 10 000 8 000 Import Eksport 6 000 4 000 2 000 0 Figur 6. Utenrikshandel impregnerte jernbane- og sporvegssviller av tre. SSB, 2015. Eksporten gikk kraftig ned fra 2002 til 2003, og tendensen har siden vist en svak nedgang i hele perioden. I perioden 2011 13 ble det ikke eksportert impregnerte jernbane- og sporvegssviller i tre fra Norge. I 2014 ble det eksportert ca. 8 000, med en nedgang til 6 000 i 2015. Importen har i samme periode vært stabil rundt 2000 per år, med et toppår i 2010 da det ble importert ca. 4000. Figur 7 viser norsk utenrikshandel med impregnert skurlast av bartrær for perioden 1989 til 2015. 50 000 Import og eksport av impregnert skurlast av bartrær 40 000 30 000 Import Eksport 20 000 10 000 0 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Figur 7. Utenrikshandel impregnert skurlast av bartrær. SSB, 2015. 7
Tendensen viser en svak nedgang på 1990-tallet og frem til 2008, men eksporten har siden 2009 tatt seg opp. Det har vært store variasjoner i eksportert volum fra år til år de siste fem årene. Importen av impregnert skurlast har variert stort i hele perioden fra 1989 frem til i dag. Fra ca. 45 000 importert skurlast i 2001, via et bunnår med ca. 10 000 importert i 2006, har importen igjen økt til ca. 45 000 i 2013 14, og gått ned til ca. 25 000 i 2015. Figur 8 viser norsk utenrikshandel med impregnert høvellast av bartrær i perioden 1989 til 2015. 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Import og eksport av impregnert høvellast, bartrær Import Eksport 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Figur 8. Utenrikshandel impregnert høvellast av bartrær. SSB, 2015. Eksporten av impregnert høvellast sank kraftig mot slutten av 1990-tallet, og utover tidlig 2000-tallet var den under 2 000 per år. Eksporten har i den siste femårsperioden vært jevnt økende, og ligger i dag rundt 20 000 per år. Importen har siden begynnelsen av 2000-tallet vært økende, opp fra ca. 35 000 i år 2000 til nesten 200 000 i 2015. Kvalitetskontroll Norsk Impregneringskontroll (NIK) kvalitetskontrollerte tilnærmet 100 prosent av det totale innrapportert produksjonsvolum i 2015. Metode Skjema for rapportering av produksjonstall ble sendt til alle medlemmene av NIK. Totalt ble skjemaet sendt ut til 51 norske produsenter av impregnerte treprodukter. Totalt fullførte 46 produsenter undersøkelsen hvorav noen melder om avsluttet produksjon og andre ikke har rapportert inn tall. Usikkerhet Statistikktallene for trevarefabrikkene, klasse B, anses som de mest usikre, med unntak av de som er underlagt Norsk Impregneringskontroll (NIK). Mye av 8
usikkerheten ligger i omregningsfaktoren fra antall enheter til volum, i tillegg til mangelfull innsending av produksjonsvolum. Dette varierer fra fabrikk til fabrikk. De som kun angir antall får en omregningsfaktor som er midlet på de som har svart både antall og volum. Det er hvert år kun et fåtall av produsentene utenfor impregneringskontrollen om besvarer spørreundersøkelsen. De siste årene har flere bedrifter lagt ned impregneringsvirksomheten varig eller midlertidig. 9