Styrets beretning 2010 1 OLF Oljeindustriens Landsforening OLF Oljeindustriens Landsforening Styrets Styrets beretning beretning 2010 2007 - fremtiden skapes nå
2 Styrets beretning 2010
Styrets beretning 2010 3 Styrets beretning 2010 2010 har vært nok et år med høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Olje- og gassindustrien bidrar fortsatt med omfattende sysselsetting og store inntekter til fellesskapet. Likevel kommer man ikke bort fra det faktum at oljeproduksjonen har falt med over 40 prosent siden 2000. Uten tilgang til nye og attraktive leteområder vil produksjonsfallet bli brattere enn nødvendig. Norge er i dag en litt handlingslammet energinasjon i en svært handlekraftig verden. Det mangler ikke på muligheter, men disse har klar datostempling. Politiske beslutninger som snart må fattes, vil definere fremtiden for velferdsstaten slik vi kjenner den. Fremtiden skapes nå.
4 Styrets beretning 2010 Vår oljeproduksjon er snart halvert og viser tegn til å falle raskere enn myndighetene tidligere har lagt til grunn
Styrets beretning 2010 5 Aktivitetsnivå Vedvarende høy aktivitet i petroleumsnæringen har vært en stabiliserende faktor i norsk økonomi gjennom krisen som har preget verdensøkonomien de siste par årene. Med lysere tider i internasjonal økonomi og stabilt høye oljepriser, har oljeselskapenes vilje til å påta seg nye investeringer blitt markert sterkere enn forventningene var for ett år siden. Potensialet for fremtidig verdiskaping og aktivitetsnivå på norsk sokkel rommer likevel betydelige utfordringer. Vår oljeproduksjon er snart halvert og viser tegn til å falle raskere enn myndighetene tidligere har lagt til grunn. Den største usikkerheten utgjøres likevel av mangelen på uttrykt politisk støtte til en historisk forankret petroleumspolitikk som gjennom årene har vært innrettet mot en systematisk og langsiktig utnyttelse av ressurspotensialet på norsk sokkel. Rekordhøy letevirksomhet få store funn Den sterke veksten i leteaktiviteten de siste årene fortsatte også i 2009. Hele 72 letebrønner ble ferdigstilt (47 undersøkelsesbrønner og 25 avgrensningsbrønner), mot 49 året før. Samlet resulterte dette i 28 funn, hvorav 21 i Nordsjøen og 7 i Norskehavet. Forventningsverdien av de utvinnbare ressursene i disse funnene utgjør ifølge ODs foreløpige vurderinger 62 mill. Sm 3 olje og 83 mrd. Sm 3 gass. Utvinnbare ressurser i fjorårets funn er dermed de høyeste siden 2000, men ligger fortsatt klart under produksjonen samme år. Leteaktiviteten har holdt seg godt oppe også gjennom 2010. Per 21. oktober var 34 letebrønner registrert som ferdigstilte, mens 8 brønner var under boring. Trenger nye leteområder Petroleumsnæringen er en svært langsiktig næring. Vi må regne med at det tar 15 år fra et nytt område åpnes, til produksjon fra funn i dette området starter opp. Det er fortsatt betydelige ressurser igjen på norsk sokkel. De totale utvinnbare ressursene per 31.12.2009 anslås til 13,4 mrd. Sm 3 o.e. (oljeekvivalenter). Av dette er 5,3 mrd. Sm 3 o.e så langt utvunnet. Totale gjenværende utvinnbare ressurser er beregnet til 8,1 mrd. Sm 3 o.e. med et usikkerhetsspenn på mellom 5,3 og 11,7 mrd. Sm 3 o.e. Anslaget for uoppdagede ressurser utgjør 3,3 mrd. Sm 3 o.e. eller 41 prosent av de gjenværende ressursene. Det store usikkerhetsspennet må særlig ses i sammenheng med at kunnskapen om ressursgrunnlaget i store deler av Barentshavet og Norskehavet fortsatt er begrenset. Delelinjeløsningen mellom Norge og Russland gir også fremtidige muligheter for økt olje- og gassvirksomhet. Det er derfor viktig at å komme raskt i gang med en nærmere kartlegging av ressursene på norsk side av delelinjen.
6 Styrets beretning 2010 Med dagens utbyggingsportefølje vil vi kunne stå overfor et betydelig fall i petroleumsinvesteringene rundt midten av neste tiår. Skal vi unngå at fallet blir så stort at Norges viktigste kompetansemiljø på energi forvitrer, må næringen raskest mulig gis tilgang til nye og attraktive letearealer. Vedvarende høy TFO-interesse Mens det siden midten av 1990-tallet ikke har vært åpnet nye områder på sokkelen, er interessen for leteaktivitet i modne områder fortsatt svært høy. Kort gjenværende levetid på deler av infrastrukturen gir samtidig et begrenset tidsvindu til å finne og utvinne ressursene. I alt 14 installasjoner planlegges tatt ut av bruk i perioden 2010-2015, mens antallet i den påfølgende femårsperioden anslås til 18. De såkalte TFO-rundene (Tildelinger i Forhåndsdefinerte Områder) har siden 2003 vært et viktig redskap for å sikre at disse ressursene ikke går tapt. Interessen for modne områder av norsk sokkel har de siste årene vært særlig høy blant mindre selskaper. En foreløpig opptelling viser at 41 selskaper har søkt om areal i årets TFO-runde. Dette er tre færre enn i fjor, men OD har samtidig mottatt om lag 30 prosent flere søknader enn i 2009. Det var i år mulig å søke på 302 blokker eller deler av blokker, som er en utvidelse med 63 blokker eller deler av blokker fra 2009. TFO-området i Norskehavet er utvidet med 43 blokker eller deler av blokker, mens utvidelsen i Barentshavet utgjør 20 blokker eller deler av blokker. Letearealene som nå utlyses er hovedsakelig tilbakeleverte blokker der det tidligere har foregått petroleumsaktivitet. Forventninger til ny petroleumsmelding Forutsigbarhet i petroleumspolitikken har vært en sentral forutsetning for aktørene på norsk sokkel siden virksomheten startet opp for over 40 år siden. De lange linjene i petroleumspolitikken ble sist gang trukket opp i St.meld. nr. 38 (2003-2004). Grunnlaget for politikken var, i likhet med oljemeldingen to år tidligere, bygd opp rundt muligheter for å realisere den såkalt langsiktige utviklingsbanen for norsk sokkel. En realisering av denne banen krever blant annet at alle lønnsomme petroleumsressurser på sokkelen
Styrets beretning 2010 7 blir produsert og tar utgangspunkt i Oljedirektoratets ressursanslag. Også i Stoltenberg II-regjeringens tiltredelseserklæring (Soria-Moria II) ble det lagt vekt på å opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå. Hvordan dette skal sikres er samtidig uklart. Skal næringen fortsatt kunne utvikle seg må den gis nye utfordringer. Da trenger vi nye og større funn som gir grunnlag for teknologisk nybrottsarbeid. Regjeringens forslag i statsbudsjettet om å bevilge ti millioner kroner til videre åpningsprosess rundt Jan Mayen er i en slik sammenheng et galt svar på en viktig utfordring. I 2011 er det igjen tid for en petroleumsmelding. Tatt i betraktning at det er syv år siden den forrige, er dette langt på overtid. Norsk petroleumsnæring forventer en dyptgripende analyse av næringens plass i norsk økonomi og hvilke muligheter og utfordringer vi står over. Næringen trenger klare signaler for en fremtid på norsk sokkel. Håndtering av forvaltningsplanen viktig for adgang til nye områder De faglige grunnlaget for forvaltning av områdene fra Lofoten til Barentshavet er betydelig styrket sammenliknet med situasjonen i 2006. Det er OLFs vurdering at det nå foreligger et fullt ut tilstrekkelig grunnlag for å fatte beslutninger om å sette i gang arbeid med konsekvensutredninger for hele, eller deler av området rundt Lofoten, Vesterålen og Senja. Disse må også omfatte virkninger for samfunn, økonomi, mulig åpning for leteaktivitet samt konsekvenser av utbygging og drift. Det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten bekrefter også at det kan være betydelige olje- og gassressurser i dette området og at det vil kunne bli store lokale og nasjonale ringvirkninger som følge av petroleumsvirksomhet i nord. Regjeringen må legge dette til grunn når de neste vår legger frem revidert Helhetlig Forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (HFB).
8 Styrets beretning 2010 Ansatte opplever at det blir stadig tryggere å dra på jobb på norsk sokkel
Styrets beretning 2010 9 Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Å arbeide mot et mål om å bli verdensledende innen helse, arbeidsmiljø og sikkerhet er krevende all den tid virksomheten oftest foregår langt til havs, under krevende værforhold og med operasjoner som har potensielt høy risiko for storulykker dersom ikke arbeidsoperasjonene styres og utføres på rett måte. En samlet næring er svært bevisst på at det ikke finnes hvileskjær i HMSarbeidet. OLF og de enkelte selskapene er opptatt av å lære for å bli bedre både av de gode historiene og også av hendelser og ulykker, uavhengig om de skjer i Norge eller i andre deler av verden. OLFs HMS-arbeid er rettet mot å redusere risikoen for storulykker, redusere alvorlige personskader, redusere antallet fallende gjenstander, forhindre langtidsskader som følge av arbeidsmiljøet og å arbeide for erfaringsoverføring/beste praksis på tvers i næringen. Tallenes tale er klar. Petroleumstilsynets årlige undersøkelse av risikonivået på norsk sokkel (RNNP), viser at risikonivået er blitt redusert de siste årene. Den samme undersøkelsen viser også at de ansatte opplever at det blir stadig tryggere å dra på jobb på norsk sokkel. Deepwater Horizon 20. april 2010 eksploderte boreriggen Deepwater Horizon i Mexicogulfen. Elleve mennesker omkom. Utblåsningen i etterkant førte til at store mengder olje slapp ut i havet, og viste hvor vanskelig det er å stoppe utblåsninger av denne typen på dypt vann. Da katastrofen med Deepwater Horizon inntraff, ble det tidlig klart at norsk olje- og gassindustri måtte dra lærdom av katastrofen for å gjøre det vi kan for å hindre at noe lignende skjer i Norge uavhengig av at forholdene i Mexicogolfen er annerledes enn i Norge. For bedre å kunne forstå funnene i de amerikanske granskningsrapportene, fikk OLF og Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) og Det Norske Veritas (DNV) i oppdrag å lage en rapport som skulle beskrive henholdsvis det norske og det amerikanske petroleumsregelverket. Det har også blitt opprettet et eget selskapsdrevet prosjekt som tilrettelegges av OLF. Prosjektgruppen skal gå gjennom alt tilgjengelig materiell/data som omhandler ulykken, inkludert granskningsrapportene fra hendelsen
10 Styrets beretning 2010 i Mexicogolfen, slik at den norske olje- og gassnæringen kan dra systematisk lærdom av hendelsen. Arbeidsgruppen følger også opp internasjonale initiativ for å sikre bredest mulig erfaringsoverføring til selskapene som opererer på norsk sokkel. Gasslekkasjer Antall lekkasjer per innretningsår i 2009 var på linje med gjennomsnittet for perioden 2003-08, men viste en liten økning fra året før. OLFs medlemsbedrifter er ikke fornøyd med økningen, og fortsetter arbeidet med å ytterligere redusere antall lekkasjer. Det er utarbeidet retningslinjer for ønsket kompetanse for ansatte som arbeider med trykksatt hydrokarbonførende utstyr. Forventningene er at økt fokus på kompetanse vil bidra til en ytterligere reduksjon i antall gasslekkasjer på norsk sokkel. Brønnhendelser Oppmerksomhet rettet mot brønnhendelser har gjennom arbeidet i Well Integrity Forum resultert i retningslinjer for opplæring, handover-dokumentasjon og standardiserte barrieretegninger. Det er også etablert rapporteringsbasis for brønnintegritet ved en felles mal for brønnkategorisering. Skip på kollisjonskurs Siden 2000 er det registrert en klar nedgang i hendelser der båter har vært på kollisjonskurs med innretningene. Næringen arbeider målrettet med ytterligere å redusere antallet hendelser. I 2010 er der nedsatt en arbeidsgruppe som skal gå enda dypere inn i problemstillingen. I tillegg har en partssammensatt arbeidsgruppe under Samarbeid for Sikkerhet (SfS) utarbeidet utkast til felles sjekkliste for offshore servicefartøyers entring av sikkerhetssonen på 500 meter. Personskader Antall alvorlige personskader på norsk sokkel har vist en jevn nedgang de siste årene. Utviklingen er positiv også i 2010. Men med et mål om å oppnå null ulykker, fortsetter næringen arbeidet med ytterligere å redusere personskadene. Virkemidlene for å få ned skadefrekvensen, er blant annet arbeidet med erfaringsoverføring mellom selskapene i OLF-regi og gjennom Samarbeid for Sikkerhet (SfS). Fallende gjenstander Fallende gjenstander har potensial i seg til å forårsake skader på både mennesker og utstyr. Utviklingen på dette området er dessverre ikke tilfredsstillende og fortsatt fokus er nødvendig. Samarbeid for Sikkerhet har utgitt en egen håndbok for å forebygge disse hendelsene. I 2009 ble det startet en egen arbeidsgruppe i OLFs regi for å få økt oppmerksomhet på utfordringen. I prosjektet har det vært viktig å få innspill til tiltak fra de som arbeider ute på installasjonene. Responsen og engasjementet har vært stor, og gir gode forhåpninger for det videre arbeidet. Arbeidsmiljøpåvirkninger Det er de siste årene blitt økende oppmerksomhet rundt støyskader i næringen, noe ikke minst innmeldte skader til Petroleumstilsynet viser. OLFs medlemsbedrifter har tatt tak i problemet, og det er utarbeidet en retningslinje for å systematisere praksis i norske oljeselskaper med tanke på håndtering av hørselsskadelig støy. Bransjeprosjektet Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien har det et siste året lagt fram flere rapporter, blant annet om historisk eksponering for kjemikalier, om eksponering for oljedamp og oljetåke, om metoder for prøvetaking av kjemikalier, om biologiske eksponeringsmarkører og andre aktuelle tema. Det er under
Styrets beretning 2010 11 ferdigstillelse flere retningslinjer for arbeid med kjemikalier og for helseovervåkning. Det er arrangert seminar, frokostmøter og kurs med mange deltakere fra hele næringen, men også fra andre næringer. Flere kurs blir arrangert i samarbeid med ledende internasjonale fagmiljøer. Arbeidet i bransjen er presentert på flere konferanser i inn- og utland. Livbåter Arbeidet med fritt-fall-livbåtene er i hovedsak overstått. I 2010 har arbeidet hovedsakelig rettet seg inn mot lårelivbåtene og utsettingsarrangementene. OLFs livbåtprosjekt har vakt internasjonal oppmerksomhet, og vant våren 2010 en pris på SPEs globale HMS-konferanse i Brasil. Helikoptersikkerhet Den tredje store rapporten om helikoptersikkerhet på norsk sokkel, ble ferdigstilt i 2010. Konklusjonen i rapporten er at risikoen forbundet med helikoptertrafikk har gått ned på norsk sokkel den siste tiårsperioden. Studien forventer også en ytterligere risikoreduksjon de neste ti årene. Driftsforbedringer Gode resultater innen helse, arbeidsmiljø og sikkerhet henger tett sammen med driften av virksomheten. OLFs levetidsprosjekt har utarbeidet en retningslinje som beskriver forslag til tiltak som operatørene bør gjennomføre for å sikre at innretningene holder forsvarlig standard ut over den opprinnelig planlagte levetiden. Det er også utarbeidet standarder og sjekklister som kan benyttes i de vurderinger og analyser som bør foretas før en levetidsforlengelse. Kostnadsbildet og regelverksutformingen Arbeidsdepartementet arbeider med en nye Stortingsmelding om arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv. OLF er fornøyd med at olje- og gassvirksomheten blir tatt med i en fellesmelding for hele arbeidslivet, og ikke blir tilgodesett med en egen Stortingsmelding om temaet. Tilnærmingen regjeringen har valgt, gjør at det vil bli lettere å se arbeidslivet under ett, noe som ikke minst er viktig for å unngå et regelverk som fører til økte kostnader på norsk sokkel. OLF har understrekt ovenfor departementet at hensynene til god ressursforvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser, virksomhetens egenart, stedlige forhold og operasjonelle forutsetninger må bli ivaretatt ved regelverksarbeid og i tilsynssammenheng. Standardisering Standardisering er helt nødvendig for å bidra til et høyt HMS-nivå. Standarder er også industriens eget verktøy for utfylling av det funksjonsbaserte regelverket. Utviklingen av internasjonal standarder, blant annet gjennom ISO (International Organisation for Standardisation), er sentralt for øke kostnadseffektiviteten i næringen.
12 Styrets beretning 2010 Olje- og gassindustrien overvåker havmiljøet for å undersøke mulige effekter av virksomheten
Styrets beretning 2010 13 Miljø Olje- og gassindustrien har i mange år hatt stort fokus på å minimere sine utslipp til luft og sjø. De årlige og detaljerte miljørapporteringene viser at arbeidet bærer frukter. Samtidig er det også enkelte områder hvor det er mer å hente. Derfor har norsk petroleumsindustri ambisiøse mål: Næringen skal være verdensledende innen miljø samt jobbe for kontinuerlig forbedrede miljøresultater. Den tragiske ulykken i Mexicogolfen er ikke bare en påminnelse om viktigheten av stort sikkerhetsfokus i næringen. Fordi ulykken også førte til et betydelig oljeutslipp, har den også preget den hjemlige miljødebatten knyttet til offshore olje- og gassvirksomhet. Oppfølgingen etter utblåsningen i Mexicogulfen må være basert på fakta og læring etter granskningene av ulykken, som motvekt til de krefter som vil bruke hendelsen for å fremme sine politiske mål. Et eksempel på det siste er når vår egen miljøvernminister sammenligner miljøkonsekvensene av ulykken med Armageddon. For å skaffe mest mulig kunnskap om hvordan fisk, fugl, pattedyr og livet i havet har blitt påvirket av oljesølet, blir det viktig å følge de faglige miljørapportene som kommer i kjølvannet av Deepwater-ulykken. Disse vil gi en god indikasjon på miljøstatus. Samtidig er det viktig å være klar over at det vil ta tid å kartlegge eventuelle langtidsvirkninger av oljesølet. Lavere sannsynlighet Olje- og gassindustrien på norsk sokkel har kontinuerlig fokus på innføring av tiltak for å forebygge hendelser som kan føre til akutte utslipp. Analyser gjennomført av Petroleumstilsynet og Det Norske Veritas (DNV) det siste året, viser at disse tiltakene har redusert sannsynligheten for akutte utslipp. DNV har dokumentert at sannsynligheten for utblåsning på norsk sokkel er redusert med mer enn 70 prosent de siste 20 årene. Basert på aktivitetsnivået beregnet DNV sannsynligheten for utblåsninger i Mexicogolfen å være nær ti ganger høyere enn på norsk sokkel. Denne ene hendelsen i Mexicogolfen endrer verken sannsynligheten for at utblåsninger skal skje eller rate-/varighetsvurderinger for Lofoten-Barentshavet. Det er også grunn til å minne om Oljedirektoratets oppsummering fra 15. september av de petroleumsrelaterte forskjellene mellom Mexicogolfen og Lofoten- Vesterålen. Vurderinger av utslippsstørrelse må baseres på best mulig viten om lokale forhold, ikke på hendelser i andre deler av verden.
14 Styrets beretning 2010 Færre større akuttutslipp av olje Det er verdt å merke seg at antall utslipp med volum større enn 50 liter olje har gått ned med mer enn 65 prosent siste ti år. I alle størrelseskategorier var det i 2009 totalt 147 hendelser, hvorav kun fire var større enn en kubikkmeter. I løpet av mer enn 40 år er det ikke påvist miljøeffekter av betydning som følge av akutte utslipp fra petroleumsvirksomheten offshore. Olje- og gassindustrien overvåker havmiljøet for å undersøke mulige effekter av virksomheten. Overvåkingen har pågått siden 70-tallet, og både havbunnen og vannsøylen følges tett. Begge overvåkingene viser nok en gang at effektene av offshorevirksomheten er meget begrensede. Oljevern i stadig utvikling Oljenæringen har i flere år jobbet for å få endret regelverket, slik at fiskebåter skal kunne inngår som en del av oljevernberedskapen. I løpet av 2010 har arbeidet båret frukter, slik at det fra 2011 vil være mulig å ta i bruk fiskefartøyer i den kystnære beredskapen i Norge. I tillegg har oljenæringen gjennom en årrekke gjennomført tiltak for å bedre oljevernberedskapen på norsk sokkel, og da spesielt kystnært. I 2010 inkluderer dette blant annet et omfattende kartleggingsarbeid og utredning av beredskapsbehov i tilknytning til kyst- og strandberedskapen både i Finnmark og Lofoten- Vesterålen. Dette vil være et godt grunnlag for å gjennomgå beredskapsbehovet i kyst- og strandsonen i forvaltningsplanområdet på nytt, slik Klima og forurensningsdirektoratet anbefaler i sitt høringsbrev til Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Klima på vent København-forhandlingene i desember 2009 ble ikke den viktige veiviseren for verdenssamfunnets videre klimaarbeid som mange hadde håpet på. Stillstanden i klimaforhandlingene skyldes blant annet at de to største utslippsnasjonene, Kina og USA, har ulike oppfatninger om hvordan regningen for utslippskutt skal fordeles. Det er et helt klart behov for et sett politisk balanserte beslutninger som hindrer et gap i klimaarbeidet etter 2012, og som sikrer kontinuitet i markedsmekanismene for karbon. En internasjonal prising av karbon vil være avgjørende for å mobilisere privat sektor til å finansiere tiltak. At klimautfordringen er global, er noe som ofte blir glemt i den norske debatten. Fokus blir for ofte satt utelukkende på hjemlige utslippsreduksjoner, selv om større kutt og bedre miljøløsninger kunne vært oppnådd ved å løfte blikket ut over landets grenser. For eksempel oppleves det at enkelte tar til orde for lavere aktivitet på norsk sokkel for å redusere nasjonale klimautslipp, mens det faktisk er slik at eksport av norsk gass er sentralt i EUs strategi for å få ned sine CO2-utslipp ved mindre bruk av kullkraft i Europa. Offshoresektorens klimasituasjon ble grundig dokumentert i februar 2010 i rapporten fra Klimakur. Her sammenfaller analysene av offshoresektoren med bransjens egne vurderinger, både når det gjelder tiltaksmuligheter, potensial for CO2-reduksjon og kostnadsanslag for tiltakene. Tiltakskostnadene i Klimakur er gjennomgående høyere enn tidligere anslag. Dette gjelder også elektrifisering, som er en potensiell tiltaksmulighet mange har stort fokus på. Kostnadene for å elektrifisere enkeltfelt er kalkulert til 1000-4000 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Elektrifisering av innretninger offshore er dessuten allerede gjennomført eller vil bli gjennomført på flere felt der forholdene ligger til rette for det. Bransjen vurderer elektrifisering for alle nye utbygginger på norsk sokkel.
Styrets beretning 2010 15 Fangst og lagring Klimakur-rapporten gir også støtte til bransjens vurdering av at karbonfangst og lagring brukt på avgass ikke vil ha et reelt potensial i offshorevirksomheten før etter 2020. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til teknologi og kostnader for karbonfangst og lagring, og teknologien må utprøves på land før en eventuell anvendelse offshore. Næringen vil fortsette arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser gjennom energieffektivisering, elektrifisering, fornybar kraft og utvikling av karbonfangst og lagring. Hvilke tiltak som bør gjennomføres fremover må vurderes ut fra et helhetlig perspektiv med vekt på å få mest mulig miljø for pengene. Betydelige NOx-kutt I prosessen rundt innføring av NOx-avgiften i 2007 etablerte myndighetene og næringsorganisasjonene et frivillig alternativ. Dette innebærer at bedriftene i stedet for avgift kan innbetale til et fond som skal brukes til investering i utslippsreduserende tiltak. Avtalen regulerer næringsorganisasjonenes forpliktelser overfor myndighetene til å redusere sine samlete NOx-utslipp. Avgiftspliktige virksomheter har sluttet godt opp om avtalen flere enn 600 virksomheter er med, inkludert alle operatørselskapene med ansvar for drift på norsk sokkel. Dette er over 90 prosent av registrerte, avgiftspliktige virksomheter og representerer om lag 95 prosent av det avgiftspliktige utslippet. Alle bedriftene rapporterer utslipp til Næringslivets NOx-fond som grunnlag for fakturering av betalingsplikten til fondet. Innbetalingen fra tilsluttede virksomheter i 2009 var 650 millioner kroner. Samlet vil NOx-fondet disponere rundt 1,8 milliarder kroner til gjennomføring av tiltak i avtaleperioden. Verifisert reduksjon av NOx-utslipp som følge av gjennomførte prosjekter i 2008 og 2009 dokumenterer at næringsorganisasjonenes reduksjonsforpliktelse for disse årene er oppfylt. Hvis alle omsøkte tiltak frem til utløpet av 2011 blir gjennomført som forutsatt, vil også næringsorganisasjonene med stor sannsynlighet oppfylle de samlete reduksjonsforpliktelsene i avtalen. Norge vil samtidig oppfylle forpliktelsene i henhold til Gøteborg-protokollen. Kreativ løsning Betydelig reduserte NOx-utslipp viser at en kombinert avtale og fondsløsning kan være en kostnadseffektiv måte å redusere nasjonale utslipp. Dette har resultert i at myndighetene og næringsorganisasjonene nå forhandler om en videreføring av avtalen. Det vurderes en forlengelse på inntil sju år, slik EU-reglene åpner for. Det er foreløpig ikke kjent hva som kan bli mulige nye internasjonale reduksjonsforpliktelser for Norge etter at Gøteborg-protokollen er oppfylt. Reduksjonsmålet i en ny miljøavtale vil derfor i større grad måtte ta utgangspunkt i en vurdering av gjenværende nasjonalt reduksjonspotensial, og samtidig vektlegge utvikling av bærekraftig miljøteknologi med føringer i et langt tidsperspektiv. Det samme perspektivet med både effektiv utslippsreduksjon på kort sikt og en mer langsiktig teknologiutvikling bør legges til grunn dersom et eller flere klimafond skal realiseres.
16 Styrets beretning 2010 Tall fra SSB anslår at omlag 206 000 personer er sysselsatt i bedrifter tilknyttet norsk petroleumsvirksomhet
Styrets beretning 2010 17 Arbeidsliv og kompetanse Vi har lagt bak oss en periode med noe usikkerhet, og ser nå en svak vekst i sysselsettingen i petroleumsvirksomheten. Deler av leverandørindustrien måtte i 2009 rapportere om en urovekkende ordresituasjon, også her ser vi nå tegn på optimisme. Olje- og gassindustrien er avhengig av tilgang på kompetent personell i årene som kommer. Det være et stort behov for personer med real- og teknologifaglig kompetanse på alle nivå. OLF gjennomfører derfor en rekke tiltak som skal vekke ungdommers interesse for real- og teknologifag, og senere, en jobb i næringen. Gjennom året har OLF bidratt med å gi råd til medlemsbedriftene i konkrete arbeidslivsspørsmål og tvistesaker. I 2010 har det vært et spesielt fokus på pensjon og ny folketrygd. I tillegg er det startet opp et kontraktsforum etter ønske fra medlemsbedriftene. Her tar man opp aktuelle temaer knyttet til kontraktuelle problemstillinger på et generelt grunnlag. Tegn på optimisme i leverandørindustrien Flere bedrifter i leverandørindustrien ble i 2009 nødt til å nedjustere bemanningen, gjennom permitteringer, naturlig avgang og oppsigelser. Det var først og fremst den delen av industrien som jobber med nye prosjekter som ble rammet. I 2010 har bemanningssituasjonen i stor grad stabilisert seg. Selv om utsiktene er ulike for de forskjellige segmentene ser man nå tegn på optimisme. Olje- og gassindustrien står i dag foran flere utfordringer for eksempel knyttet opp mot miljøhensyn, økt utvinning eller operasjoner i krevende havområder. Dette er utfordringer som må løses av eller i samarbeid med leverandørindustrien. I en tid med synkende olje- og gassproduksjon på norsk sokkel må disse teknologiske utfordringene ses på som unike muligheter for leverandørindustrien. Ved å være med på å utvikle ny teknologi blir de en del av løsningen på bransjens utfordringer. Svak økning i sysselsettingen Tall fra SSB (2010) anslår at om lag 206 000 personer er sysselsatt i bedrifter tilknyttet norsk petroleumsvirksomhet. Dette tallet er basert på direkte og indirekte sysselsetting. SSBs utgir en egen sysselsettingsrapport for petroleumsrelatert virksomhet. 1 I fjerde kvartal 2009 arbeidet 43 017 personer 1 Denne er avgrenset til SSBs standard for næringsgruppering og deler virksomheten i to hovedgrupper: Petroleumsnæringene er bedrifter som står for utvinning av råolje og naturgass på norsk sokkel. Den andre hovedgruppen er bedrifter som produserer varer og tjenester som brukes som innsatsfaktorer i bedrifter i petroleumsnæringene i Norge eller i utlandet. Denne gruppen har SSB valgt å kalle de petroleumsrelaterte næringene.
18 Styrets beretning 2010
Styrets beretning 2010 19 i petroleumsnæringene. Dette var en økning på 1 656 personer, eller 4 prosent, i forhold til fjerde kvartal 2008. Økningen var svakere enn fra 2007 til 2008. Fra 2003 til 2009 har antall sysselsatte i næringene som er bosatt i Norge økt med over 12 000 personer, eller 40 prosent. I de petroleumsrelaterte næringene var det i fjerde kvartal 20 055 sysselsatte. Dette er en nedgang på 721 personer, eller 3,5 prosent, fra 2008. Avgrensingen av denne gruppen ble endret i 2008 og kan derfor ikke sammenlignes med tidligere år. Brønnteknikk: Etterspørsel etter læreplasser Boring- og brønnteknikk er en spesialisert fagutdanning direkte rettet inn mot en jobb i olje- og gassindustrien. Elever som søker på dette faget, gjør dette med et klart ønske og forventning om å jobbe offshore. Faget har blitt stadig mer populært. Antallet søkere øker fra år til år, nærmest uavhengig av konjunkturer. Til 150 elevplasser fordelt over fem fylker var det 600 søkere i år. I tillegg til Hordaland og Rogaland, har også skoler i Møre og Romsdal, Nordland og Troms de senere årene begynt å tilby denne utdanningen. Kombinasjonen av flere elever og en krevende dimensjoneringskabal av antall lærlingplasser, har ført til at noen elever har hatt opplæring i skole det siste året. OLF har ved flere anledninger oppfordret sine medlemsbedrifter til å vise samfunnsansvar ved å øke inntaket av lærlinger. Vi håper situasjonen på sikt vil bedres, da opplæring i bedrift utgjør en viktig del av fagbrevet. Økning i søknadstallene til MNT-fagene De såkalte MNT-fagene (matematikk, naturfag og teknologi) er sentrale for petroleumsnæringen. I flere år har søkertallene til disse fagene vært lave. Både her til lands og i store deler av Europa for øvrig, ligger det en utfordring for industrien i å tiltrekke seg unge til disse studiene. Utviklingen går i riktig retning, men den er ikke like rask som en skulle ønske. Tall fra universitetene viser en økning i søkertallene til både real- og teknologifagene fra år til år. MNT-fagene hadde en liten samlet vekst fra 2009 til 2010. Viktig næring i mange år Det er en utfordring for olje- og gassnæringen å få formidlet den sentrale rollen olje og gass spiller og vil spille i tiår fremover. For å dekke energibehovet, både nasjonalt og internasjonalt, vil industrien måtte utforske nye områder, på dypere vann og kanskje lengre fra land enn noen gang før. Miljøkravene blir strengere og petroleumsforekomstene mer utilgjengelige. Til dette kreves stadig mer avansert teknologi. Olje- og gassindustrien vil i mange år fremover ha et stort behov for kreative og dyktige fagfolk. Næringen har også en demografisk utfordring, ved at snittalderen på teknologiutdannet arbeidskraft blir høyere. Modellberegninger foretatt av SSB viser at etterspørselen etter realfagsutdannede vil øke i tiden som kommer. Da har vi som bransje en viktig jobb å gjøre i å være attraktive arbeidsgivere, slik at vi også i fremtiden vinner kampen om de kloke hodene. Rekrutteringsaktiviteter OLF tror at økt kunnskap om hvordan det er å jobbe i olje- og gassindustrien kan føre til at flere søker seg til studier som senere kvalifiserer til en jobb i bransjen. OLFs rekrutteringsprosjekter handler om kunnskapsformidling til målgrupper som ungdom i en valgsituasjon, foreldre, lærere og skolerådgivere. OLF representerer hvert år olje- og gassindustrien på yrkes- og utdanningsmesser. I år var vi tilstede i syv byer. Her promoterer vi bransjen som en attraktiv arbeidsplass, med høy teknologi og spennende, internasjonale jobber i mange år fremover. Vi legger spesielt vekt på mulighetene en har med en utdanning i geologi og ingeniørfag, i tillegg til yrkesfagene som er relevante for olje- og gassindustrien. I år arrangeres den interaktive oljesimuleringskonkurransen PetroChallenge for sjette år på rad. Gjennom PetroChallenge får 1200 elever fra store deler av landet et grundig innblikk i hvordan oljeleting foregår.
20 Styrets beretning 2010 Spillet går over to dager og gir elevene faglig utbytte i real- og teknologifagene, samfunnsfagene og engelsk. PetroChallenge er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og OLF. Spillet gir også omtale i lokalmedier hvor konkurransene avholdes. I tillegg arrangerer OLF en rekke andre møteplasser mellom industri, skoleverk og elever. Blant disse er geofagdag, som arrangeres i samarbeid med Oljedirektoratet og Oljemuseet, offshore maritime dager, som er en møteplass mellom 10.-klassinger som er interessert i yrkesfag og potensielle fremtidige arbeidsgivere fra våre næringer. I tillegg til dette arrangerer vi Realfagstorg, hvor vi viser 10.-klassinger hvordan man kan bruke realfagene i praksis. OLF arbeider også med informasjonstiltak overfor skolerådgivere. Blant annet arrangeres en samling for rådgivere i ungdoms- og videregående skole i samarbeid med Maritimt Forum. Hensikten med arrangementet er å øke rådgivernes kunnskaper slik at de kan gi sine elever bedre veiledning når det gjelder karrieremuligheter innen petroleumsindustrien. På kvinnedagen, 8. mars i år, arrangerte OLF for første gang et informasjonsmøte for realfagsinteresserte jenter og mødrene deres på Universitetet i Stavanger. Her fikk jentene fra videregående skole møte kvinnelige rollemodeller med realfaglig bakgrunn. Disse fortalte om valgene de hadde tatt og mulighetene de hadde fått. Rundt 300 deltagere møtte opp. Aktiviteter for ansatte i industrien Det er også viktig med tiltak overfor ansatte som allerede arbeider i petroleumsnæringen. OLF arrangerer Female Future, som er et karriereutviklingsprogram for kvinner i olje- og gassindustrien. Målet med dette er å bidra til å øke kvinneandelen i olje- og gassindustrien og å få flere kvinner inn i ledelse og styrer. Årets program har 20 deltakere fra OLFs medlemsbedrifter. UNG ENERGI er en møteplass for de unge i bransjen. Sammen med NPF arrangerer OLF flere frokostmøter og en årlig heldagskonferanse, hvor de unge i bransjen kan knytte kontakter på tvers av fagområder og bedrifter. Målet med UNG ENERGI-arrangementene er nettverksbygging og å øke de unges bransjekunnskap. Lønnsoppgjøret 2010 Tariffoppgjøret 2010 startet på våren, et tidspunkt hvor norsk økonomi fortsatt var preget av finanskrisens virkninger. Det var bred enighet mellom hovedorganisasjonene om at i en situasjon med overkapasitet og lav internasjonal etterspørsel, måtte konkurranseevnen for eksportrettede bedrifter forbedres. OLFs målsetting ved årets oppgjør var å få til et moderat lønnsoppgjør i tråd med de føringer som ble lagt til grunn gjennom forhandlingene for frontfagene (omtrent 3 prosent). Et mål i disse forhandlingene var blant annet å styrke norsk industris konkurranseevne ved å holde lønnsveksten på samme nivå som i de viktigste konkurrentland for norsk næringsliv. Da LO drøftet rammene for årets oppgjør ble det også lagt vekt på konkurranseevnen, og i LOs vedtak heter det blant annet: Frontfagsmodellen er den viktigste mekanisme for sysselsetting og økonomisk bærekraft. Næringer utsatt for internasjonal konkurranse må bestemme rammene for lønnsutviklingen. Tøffe forhandlinger til mekling OLFs forhandlinger på tariffavtalene som omfatter offshorepersonell gikk alle til mekling. Det samme gjorde tariffavtalene som gjelder forsyningsbasene på land.
Styrets beretning 2010 21 Sokkelavtalene, som omfatter operatørbedriftene, boring og forpleining med Industri Energi, SAFE og Lederne ble etter mekling på overtid løst blant annet ved at alle fikk et tillegg på 10 000 kroner per år samt at tilleggene for nattarbeid og konferansetid ble hevet med henholdsvis 8 og 10 kroner per time. I boring og forpleining ble det gitt et eget etterslepstillegg på 4700 kroner per år. Det ble også gitt et løft for renholdsoperatører med fagbrev. Samlet sett er lønnsveksten anslått til om lag 3 prosent. I tillegg kommer lønnsglidning. På oljeserviceavtalen med Industri Energi ble det gitt et tillegg på 10 000 kroner per år. På grunn av lønnssystemet offshore har grupper innen dette området også fått betydelige lønnstillegg gjennom såkalte ansiennitetstillegg. Samlet anslås årslønnsveksten for offshoredelen av denne tariffavtalen til å være drøyt 4 prosent. I forhandlingene på tariffavtalen for forsyningsbasene ble det også enighet i tråd med det som var avtalt for frontfagene. OLF er bekymret over lønnsutviklingen i næringen og ser ingen grunn til at denne skal ligge vesentlig over gjennomsnittet i annen industrivirksomhet. Kontakt og dialog OLF har i 2010 videreutviklet sin kontakt- og dialogvirksomhet med Stortinget, regionale og lokale politikere og andre samfunnsaktører. Dialog- og kontaktmøtene er viktige arenaer for deling av kunnskap, erfaringer og synspunktet. Kontakten og dialogen mellom næringen og de politiske miljøene er betydningsfull i det næringspolitiske arbeidet med konkrete saker og saksfelt i energipolitikken. Dialogmøtene kommer i tillegg til saksspesifikk kontakt med Stortinget, regjeringsapparatet og ulike departementer. I 2010 ble det avholdt dialogmøter i Brussel og Svolvær. Møtet i Brussel ble spesielt viet til energisikkerhet og bærekraftig bruk av ressurser i Nord. Her ble det lagt til rette for dialog mellom politikere fra Europaparlamentet, norske politikere, representanter fra europeiske institusjoner, NGOer samt representanter fra petroleumsindustrien. Møtet hadde 120 deltagere og ble arrangert i samarbeid med Troms fylkeskommune. Temaet for dialogmøtet i Svolvær var forventninger til ringvirkninger av olje og gassutvinning på sokkelen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Sikkerhet og beredskap var også på agendaen. Møtet hadde 100 deltagere og ble arrangert i samarbeid med Nordland fylkeskommune. Gjennom året ble det avholdt Petroleumsdager på Universitetene i Oslo, Bergen, NTNU og på Høgskolene i Oslo og Bodø. Hensikten er å vise studenter mangfold og muligheter for en framtidig karriere i olje- og gassindustrien samt å gi informasjon om utviklingen i petroleumsindustrien. OLF arrangere Petroleumsdagen i samarbeid med det enkelte universitet/høgskole, Norsk Industri, OG21 og NPF. OLFs årskonferanse et viktig møtepunkt OLFs årskonferanse 2010 ble avholdt 21. oktober på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo. Årets tittel var Fremtiden skapes nå og Instituttet for Fremtidsforskning, København, la frem sin scenarierapport som tok for seg mulige utviklingstrekk mot 2040. I tillegg delte også Helge Lund, Roar Flåthen, Terje Riis-Johansen og Gro Brækken sine fremtidsperspektiver med de 300 deltagerne. OLFs årskonferanse er en viktig arena for nettverking og faglig påfyll hvor norske politikere, representanter for petroleumsindustrien og presse møtes.
22 Styrets beretning 2010
Styrets beretning 2010 23 OLFs styre 2010 Steinar Våge, styreleder ConocoPhillips Norge Øystein Michelsen Statoil ASA Øyvind Grotmol Baker Hughes Arne Westeng Bayerngas Norge AS John Vemmestad Talisman Energy Norge AS Jorunn Sætre Halliburton AS Knut Bø Technip Norge AS Terje Overvik GDF SUEZ E&P Norge AS Rolf M. Leknes Weatherford Norge AS
24 Styrets beretning 2010 Våre medlemsbedrifter OLFs medlemmer er 47 olje- og gasselskaper og 57 leverandørbedrifter på norsk sokkel. Medlemsbedriftene representerer om lag 29 000 ansatte. Olje- og gasselskaper Bayerngas Norge AS BG Norge Limited BP Norge AS Bridge Energy AS Centrica Energi Chevron Norge AS Concedo ASA ConocoPhillips Norge Dana Petroleum Norway Det norske oljeselskap ASA DONG E&P Norge AS Edison International Norway Branch Eni Norge AS E.ON Ruhrgas Norge AS Esso Norge AS Faroe Petroleum Norge AS Front Exploration AS Gassco AS GDF SUEZ E&P Norge AS Hess Norge AS Idemitsu Petroleum Norge a.s LOTOS Exploration and Production Norge AS Lundin Norway AS Maersk Oil Norway AS Marathon Petroleum Company (Norway) Nexen Exploration Norge AS Norske AEDC AS Norwegian Energy Company AS A/S Norske Shell North Energy OMV (Norge) AS Petoro AS Petro-Canada Norge AS PGNIG Norway AS Premier Oil Norge AS Repsol Exploration Norge AS Rocksource ASA RWE Dea Norge AS Skeie Energy AS Spring Energy Norway AS Statoil Svenska Petroleum Exploration AS Talisman Energy Norge AS Total E&P Norge AS VNG Norge AS Wintershall Norge ASA Borings- og brønnservicebedrifter Aker Subsea AS Aker Well Service AS Baker Hughes Norge BJ Services AS BJ Process & Pipeline Services AS Franks International AS Geoservices Halliburton AS I.O.S. Tubular Management AS Intertek West Lab AS KCA Deutag Drilling Norge AS M-I Swaco Norge AS M-I EPCON AS Prosafe ASA Ramco Norway AS Schlumberger Norge AS Smith International Norway A.S Vetco Gray Scandinavia Weatherford Norge AS Weatherford Laboratories As WellDynamics Norge a.s. Welltec Norway
Styrets beretning 2010 25 Undervannsentreprenører Acergy Norway AS Nui A/S Oceaneering A/S Riise Underwater Engineering Scan Mudring AS Subsea 7 Norway Technip Norge Forpleiningsbedrifter ESS Support Services AS Sodexo Remote Sites Norway AS Andre bedrifter AGR EmiTeam AS Benor AS Expro Norway AS Expro Group Norway NUF Landmark Graphics AS NOSEFO Tau AS Falck Nutec AS Petrotech AS ResQ as Securitas A/S SGS Norge TWMA Norge AS Teekay Shipping Norway AS Forsyningsbaser ASCo Norge AS Coast Center Base AS Helgelandsbase A/S Mongstadbase A/S NorSea AS Polarbase A.S Saga Fjordbase AS Vestbase AS
26 Styrets beretning 2010
Styrets beretning 2010 27 Styrets beretning 2010 er utgitt av OLF Oljeindustriens Landsforening Utforming: Finnestad AS
28 Styrets beretning 2010 Design: FINNESTAD AS OLF Oljeindustriens Landsforening HOVEDKONTOR OLF Oljeindustriens Landsforening Postboks 8065, 4068 Stavanger Besøksadresse: Vassbotnen 1, 4313 Sandnes Telefon 51 84 65 00. Telefaks 51 84 65 01 KONTOR OSLO OLF Oljeindustriens Landsforening Postboks 5481, Majorstuen, 0305 Oslo Besøksadresse: Næringslivets hus, Middelthunsgate 27, OSLO Telefon 51 84 65 00. Telefaks 51 84 65 91 firmapost@olf.no www.olf.no OLF er en landsforening i NHO