Det aller meste er politikk

Det aller meste er politikk Hvilket parti ville du stemme på hvis det var valg i dag? Hva synes du er bra med det norske samfunnet? Hva vil du forandre i det norske samfunnet? Lederen i ungdomsorganisasjonen til Den Norske Turistforening, Hanna Melhus, overleverer en uttalelse om snøscooterkjøring i marka til Øivind Dannevig i Klima- og miljødepartementet. Den Norske Turistforening mener det er for mye snøscooterkjøring.

I dette kapitlet skal du lære om hvordan politikken berører deg i hverdagen de forskjellige politiske partiene i Norge forholdet mellom lokalvalg og stortingsvalg forholdet mellom storting og regjering de tre nivåene i det norske politiske systemet: kommunestyrer, fylkesting og Stortinget Sametinget Noras mandag Nora våkner en tirsdag morgen og gruer seg litt til den store matteprøven. Hun tar en slurk vann fra vannglasset på nattbordet, 1 står opp og går på do. 2 Etter en dusj går hun inn på kjøkkenet for å spise frokost. 3 Pappa har gjort ferdig en deilig frokost til henne som hun spiser før hun drar til skolen. 4 På skoleveien må hun krysse to store, trafikkerte veier som er dårlig sikret for fotgjengere. 5 Nora synes skoledagen av og til kan bli lang, og noen fag er utrolig kjedelige, som matematikk, men heldigvis tror hun at prøven gikk fint. Andre fag skulle hun gjerne hatt mye mer av, særlig gym, engelsk og samfunnsfag. 6 Etter skolen henter hun lillebroren sin, Carl som går i 3. klasse, i skolefritidsordningen. 7 Når de kommer hjem, hender det de ser litt på tv, 8 før Nora drar på håndballtrening. 9 Hun elsker å spille

håndball! Det er tre kilometer til idrettshallen, så Nora pleier å kjøre buss om vinteren og sykle om sommeren. 10 Det kjedelige med bussen er at den går så sjelden, så det blir ofte til at Nora venter mer enn en halvtime på bussholdeplassen. 11 Om kvelden pleier Nora å chatte med venner på internett 12 mens hun gjør lekser. Før hun legger seg, tar Nora en lang dusj, men blir forstyrret av pappa som roper på henne: «Er du ikke ferdig snart? Spar på varmtvannet! Tenk på strømprisen!» 13 Håndball er en av mange lagidretter som er avhengig av politikernes bevilgninger. Når politikerne bevilger penger til noe eller noen, betyr det at de tildeler penger. 1 Det er kommunepolitikernes ansvar å sørge for rent vann til innbyggerne i kommunen. De samme politikerne bestemmer hvor høy vannavgift innbyggerne i kommunen skal betale. 2 Kloakkrør og forsvarlig behandling og rensing av kloakkavfallet er kommunepolitikernes ansvar. Også denne tjenesten betaler vi en avgift til kommunen for. 3 Maten som Nora har kjøpt, har hun betalt moms for. Moms er en avgift vi betaler for nesten alle slags varer. Stortingspolitikerne bestemmer hvor høy momsen skal være. Politikerne bestemmer også hvordan matvarene skal kontrolleres, slik at maten er trygg å spise. 4 Det er politisk bestemt at alle innbyggere i Norge skal ha en grunnleggende skolegang, og at skolen skal være gratis. 5 Det er politikere på flere nivå som har ansvar for å sikre veiene med for eksempel trafikklys, bruer eller underganger for fotgjengere. 6 Politikerne bestemmer hvor mange timer du skal ha på skolen, hvilke fag du skal ha, hvor mange eksamener du skal ha, hvor mange feriedager det skal være i året, osv. De bestemmer også mye av innholdet i undervisningen. 7 Stortingspolitikerne har bestemt at alle skolebarn på småskole trinnet skal ha tilbud om plass i skolefritidsordningen. Kommunepolitikerne bestemmer hvor mye det skal koste. 8 Politikerne bestemmer at alle som har tv, skal betale lisens til NRK, og de bestemmer hvor mye det skal koste. Politikerne lager også mange regler for hva som er lov og ikke lov å vise på fjernsyn. 9 Nesten alle idrettsanlegg i Norge er støttet med penger som politikerne både lokalt og nasjonalt, har bevilget. 10 Kommunepolitikerne har ansvar for å bygge gang- og sykkelveier. 11 Kollektivtransporten, for eksempel buss, tog, trikk og T-bane, er politisk styrt. Politikerne på forskjellige nivå kan være med på å bestemme hvor ofte bussen skal gå, hva den skal koste, osv. 12 Politikerne på flere nivå er med på å legge til rette for at det skal bygges ut bredbånd for internett i hele Norge. 13 Strømprisen er blant annet avhengig av hvor mye strøm som blir produsert. Det er stor politisk debatt om utbygging av vannkraft, gasskraft og vindkraft, om boring etter olje og gass, osv. 33

Politikk angår deg! Du har helt sikkert hørt noen si at de ikke er interessert i politikk, eller at politikk ikke angår dem. Kanskje tenker du også slik? Ordet politikk kommer fra gresk og betyr det som angår byen eller staten. I antikkens Hellas ble de som ikke brydde seg om politikk eller bidro med fagkunnskapen sin til fellesskapet, kalt «idiotes», som betyr privatperson eller uvitende person. Hvis du sier at du ikke er interessert i politikk, sier du egentlig at du ikke er interessert i skolen du går på, steder til å drive idrett, jobben du har lyst til å få en gang, miljøproblemer, sultkatastrofer, krig, terrorisme, OL, fotball-vm, hvor mye det skal koste å gå til legen og mye mer. Hver eneste dag møter du noe som har med politikk å gjøre, men du har kanskje aldri tenkt over den politiske siden av alt som er viktig i hverdagen din? Alle mennesker har en mening om noe kommunen eller staten har vedtatt eller latt være å vedta. Derfor kan vi trygt si at alle er interessert i politikk. I samfunnskunnskapsboka for 8. trinn leste du at demokrati betyr folkestyre. Det norske demokratiet bygger blant annet på folkesuverenitetsprinsippet. Det vil si at makten i landet kommer fra folket selv, og at vi velger politikere til å styre for oss. I Norge fikk menn allmenn stemmerett i 1898 og kvinner i 1913. Stemmerettsalderen er nå 18 år. Alle norske statsborgere som fyller 18 år innen utgangen av valgåret, og som er eller har vært registrert Helsekontroll av barn har med politikk å gjøre. Hva tror du hadde skjedd hvis dette tilbudet ikke var gratis? Politikk Fordeling av goder og byrder i samfunnet Har deltatt i lovlig offentlig demonstrasjon siste 12 måneder Har ytt frivillig innsats i parti, organisasjon eller gruppe for å påvirke en sak siste 12 måneder Har kontaktet politiker eller offentlig tjenestemann for å påvirke en sak siste 12 måneder Har skrevet innlegg på internett for å påvirke en sak siste 12 måneder I alt 16 24 år 25 44 år 45 66 år 67 år og over Politisk deltakelse i prosent etter alder. 2014. Kilde: SSB Har skrevet innlegg i avis eller tidsskrift for å påvirke en sak siste 12 måneder 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 34

som bosatt i Norge, har stemmerett. Ved kommunevalget i 2015 var det et forsøk med stemmerett for 16-åringer i 20 kommuner. Alle som lever i et demokrati, må vise demokratisk ansvar for at systemet skal fungere. Demokratisk ansvar kan forstås som ansvar for å stemme, holde seg informert og delta aktivt i samfunnet. Det er mange måter å påvirke samfunnet på, blant annet ved å stemme ved valg, arbeide i organisasjoner og politiske partier, bruke mediene til å spre informasjon og prøve å påvirke dem som sitter i maktposisjoner. Vi kan også delta i demonstrasjoner og andre markeringer. Du husker kanskje også at alle norske kommuner styres av et kommune styre, som blir ledet av en ordfører. Kommunen har mange forskjellige ansvarsområder alt fra skoler, barnehager, helsetilbud og eldreomsorg til idrettsanlegg, kultur- og musikkskoler, parkanlegg og kinoer. Hvilken sak kunne fått deg til å delta i en politisk demonstrasjon? 2. mars, 2015: Ungdomsorganisasjonen Natur og ungdom demonstrerer mot regjeringens forslag til ny klimalov. Organisasjon En samling av flere mennesker som har samme mål, for eksempel den ideelle organisasjonen Norsk Luftambulanse eller interesseorganisasjonen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Politisk demonstrasjon Flere mennesker som mener det samme om et spørsmål, gir uttrykk for den politiske meningen sin offentlig ved for eksempel å gå i tog der det vises slagord på plakater, eller samles på et offentlig sted til massemøte med taler og appeller. 35

Hadia Tajik og Stefan Heggelund er et par privat og politikerkolleger på Stortinget. Hun er valgt representant for Arbeiderpartiet, mens han representerer partiet Høyre. Her ankommer de Stortingets avslutningsfest på Akershus Slott i Oslo i juni 2013. Hva gjør politikerne? En politiker er en person som deltar aktivt i politisk arbeid, som oftest for et politisk parti. Politikere er ofte uenige. Derfor oppstår det motsetninger, og de ulike partiene må kjempe for å få det som de vil. Samtidig er det viktig at politikerne er i stand til å samarbeide for å bli enige om viktige saker. For å få gjort noe, må det tas beslutninger, det vil si at politikerne må bestemme hvordan tingene skal være. Hvis vi for eksempel sier at utdanning, biblioteker, idrettshaller og helsetjenester er goder, handler politikk om hvordan disse godene skal fordeles. Skal godene for eksempel være «gratis», eller skal vi betale for dem? Hvilket eller hvilke av godene er viktigst? Hva skal vi droppe hvis vi ikke har råd til alt? Skal alle mennesker i Norge ha samme tilbud, eller er det for eksempel greit at ikke alle 36

har tilgang til svømmehall der de bor? Det finnes ikke ett riktig svar på disse spørsmålene. Politikk handler om hva vi mener eller synes er det beste. På samme måte kan vi for eksempel si at det er en byrde å betale skatt og avgifter, å få bøter eller fengselsstraff, å få et avfallsanlegg, en flyplass eller en motorvei plassert i nærmiljøet, eller å måtte kjøre langt med skolebussen fordi den lokale skolen er lagt ned. Igjen handler politikk om hvordan disse byrdene skal fordeles. Hvor mye er det riktig å betale i skatt? Skal alle betale like mye, eller skal de som tjener mest, betale mer enn dem som tjener minst? Hva skal staten betale, og hva skal innbyggerne betale for selv? Hva skal være lov, og hva skal være forbudt? Hvordan skal vi straffe lovbrytere? Hvem skal ta belastningen med å ha avfallsanlegg, flyplasser eller veier i nærmiljøet? I tillegg til å «fordele goder og byrder i samfunnet» handler politikk om hvordan samfunnet skal styres, og hva slags samfunn vi ønsker å leve i i framtiden. Blant annet er det en politisk bestemmelse om Norge skal være et monarki med en konge eller en dronning i stedet for en republikk med en president. Det er også politisk bestemt hvem som har stemmerett, hvor mange representanter som sitter på Stortinget, og alle andre forhold som dreier seg om hvordan vi styrer landet. Avfallsanlegg Et anlegg som mottar avfall som kan resirkuleres og gjenvinnes. Tidligere fantes det bare søppelfyllinger i Norge. Søppel er avfall som ikke blir tatt hånd om på forsvarlig måte. Prinsesse Ingrid Alexandra og kronprins Håkon sammen med kronprinsesse Mette Marit og Marius Høiby på markeringen av 70-årsjubileet for kongefamiliens hjemkomst etter andre verdenskrig, 7. juni 2015. Tror du Ingrid Alexandra noen gang blir dronning i Norge? 37

Om vi ønsker et samfunn med for eksempel stor eller liten militærmakt, et samfunn som legger stor eller liten vekt på utdanning, et samfunn med spredt befolkning over hele landet eller et samfunn der nesten alle bor i byer, er også eksempler på politiske spørsmål. Sesjon 11. mars 2015. Det er stadig flere som ikke får avtjent verneplikten fordi det ikke trengs så mange til å gjøre militærtjeneste. Hva mener du om det? Hvem driver med politikk? De som er valgt til å være politikere, driver selvsagt med politikk. Politikere har selv valgt å delta aktivt i politisk arbeid. Av og til blir allikevel noen personer valgt inn i kommunestyret uten at de bevisst har valgt å bli politikere. Det kommer av at alle som har stemmerett i Norge, er valgbare og forpliktet til å ta imot valg. Politikerne samarbeider daglig om avgjørelser som påvirker hvordan goder og byrder blir fordelt. Men det er også mange andre som deltar i politikken på ulike måter for å påvirke samfunnet. Hvis for eksempel en velforening i et boligområde bestemmer hvor det er lov å spille fotball, og hvor det skal settes opp støyskjermer Velforening En forening for beboerne i et bestemt avgrenset område, som i fellesskap arbeider for å skape et bedre og sikrere bo- og nærmiljø. 38

og gjerder, driver de fordeling av goder og byrder. Og når styrene i store bedrifter bestemmer hvor de skal ha fabrikker, og hvilke fabrikker som skal legges ned, får det svært store konsekvenser både for enkeltpersoner og for det lokalsamfunnet som blir berørt. I denne boka har vi valgt å kalle det politikk både når vi snakker om avgjørelser som tas direkte av politikerne, og når vi snakker om forhold som bestemmes av andre enn politikere, men som får konsekvenser for langt flere enn de som tar bestemmelsen. Jens Stoltenberg besøkte spesialstyrkene i Afghanistan i 2014. Han har vært leder av AUF og av Arbeiderpartiet, vært Norges statsminister i mange år, og er nå generalsekretær i NATO. Hva kan være grunnen til at det ikke er lov å spille fotball overalt? 39

Hvor mange og hvilke flyktninger Norge skal ta imot, er et viktig politisk spørsmål. Politiets Utlendingsinternat på Trandum tar imot personer som ikke har lovlig opphold i Norge. De fleste er der under 24 timer før de blir tvangssendt tilbake. Lokal, nasjonal og internasjonal politikk Politikk deles ofte inn i tre grupper lokalpolitikk, nasjonal politikk og internasjonal politikk. Lokalpolitikk dreier seg om saker som behandles i hver enkelt kommune. Bygging og drift av barnehager og av grunnskoler og skolefritidsordninger, idrettsanlegg, fritidstilbud, sykehjem og barnevernstjeneste er noen eksempler på lokalpolitiske oppgaver. Saker som angår hele landet, kaller vi gjerne nasjonal politikk eller rikspolitikk. Det kan for eksempel være saker knyttet til jernbane utbygging, bygging av riksveier, innvandringspolitikk, kriminalpolitikk, bygging og drift av sykehus, økonomisk politikk, skattepolitikk, vern av villmark og vassdrag samt olje- og gassutbygging. I tillegg har vi saker som gjelder internasjonale forhold, der mange land er involvert. Det kaller vi internasjonal politikk. Eksempler her kan være internasjonale handelsavtaler, internasjonale miljøavtaler om å redusere utslippene av klimagasser, forsvarsavtaler og allianser som NATO, nødhjelp, Bygging av firefelts motorvei med tunneler for å korte ned på en reisestrekning er en rikspolitisk beslutning. Noen politikere ville heller prioritert dobbeltspor for jernbane. Hva tenker du om det? 40

NATO-soldat i feltuniform foran NATOs flagg. Hva symboliserer flagget? bistand, utviklingssamarbeid og FN-aksjoner for å forebygge eller løse voldelige konflikter. Alt koster I det norske samfunnet har vi mange goder som er gratis, eller nesten gratis. Det skal for eksempel ikke koste noe å gå på skole. Universitetsutdannelse er også tilnærmet gratis. Det er gratis å bruke biblioteket. Det er gratis å gå til tannlegen fram til du fyller Helsevesenet i Norge tilbyr nærmest «gratis» hjelp: Skulle vi betalt det tjenestene egentlig koster, måtte for eksempel en fødende kvinne betalt 35 500 kroner (2014) for en fødsel på sykehus. En person som trenger nytt hofteledd, måtte betalt 134 000 kroner (2014) for det kunstige leddet og selve operasjonen. Kilde: Aftenposten 8. desember 2014. 41

18 år. Det koster ingenting å bli operert på et offentlig sykehus. Selv om det finnes mange bomstasjoner, er de fleste veier gratis å kjøre på. Alt dette koster samfunnet milliarder av kroner hvert år. Når vi som enkeltpersoner ikke betaler for disse godene direkte, er det fordi staten har betalt det for oss. For å ha penger til alt dette, trekker staten inn skatter og avgifter fra privatpersoner og bedrifter. Alle som betaler skatt, er med andre ord med på å betale for de felles godene. Det går an å tenke seg at enkeltpersoner spleiser på godene med staten ved å betale en egenandel. Vi betaler for eksempel en egenandel når vi går til legen, når vi kjøper medisiner på resept, og når vi reiser med kollektive transportmidler. Vi betaler også for barnehageplass, skolefritidsordning osv. Selv om vi altså betaler en egenandel for slike tjenester, har også staten betalt en stor del av kostnadene. Hva tror du en barnehageplass koster for kommunen din pr. år? Operasjon Et kirurgisk inngrep utført av en lege på en pasient. Egenandel Det beløpet privatpersoner må betale selv når de bruker for eksempel det offentlige helsevesenet eller andre offentlige tjenester. Hvordan vil innbyggerne i Norge merke det hvis de betaler mindre skatter og avgifter? 42

Tre politiske nivåer I det norske politiske systemet velger vi politikere til tre forskjellige nivåer: kommunestyrer, fylkesting og Stortinget. Valgperioden i Norge er fire år. Det vil si at de som er valgt inn i kommunestyret, fylkestinget eller Stortinget, er valgt for fire år. Kommunevalg og fylkestingsvalg holdes samtidig og kalles lokalvalg. Stortingsvalg Åpningen av Stortinget i 2013 med fullsatt stortingssal. Kjenner du igjen maleriet som henger bak kongen? Fylkestinget i Akershus stemmer i en utbyggingssak i Asker. 43

holdes to år etter hvert lokalvalg. De forskjellige styringsnivåene har ulikt ansvar: 1 Kommunestyrer Det er 428 kommuner i Norge i 2015. Hver kommune har et kommunestyre. I de store byene kalles kommunestyret for bystyre. Tallet på representanter i kommunestyret eller bystyret varierer. Kommunestyret eller bystyret har blant annet ansvaret for grunnskoler, barnehager, sosialhjelp, barnevern, legehjelp, sykehjem, arealbruken i kommunen, vannforsyning og avfallsbehandling. 2 Fylkesting Hver fylkeskommune har et fylkesting. Det er 19 fylkeskommuner i Norge. Hvor mange representanter det er i fylkestinget, varierer fra fylke til fylke. Fylkestinget har blant annet ansvaret for videregående skoler, lokal kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultursatsing og næringsutvikling. Sosialhjelp Økonomisk støtte til personer som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold. Arealbruk Handler om hvordan arealet i for eksempel en kommune blir benyttet. Noe areal er brukt til jordbruk, noe til boliger, noe til fabrikker, kontorer og butikker, noe til skog og noe til veier. På norgeskartet her har de 19 fylkene fått ulike farger. Hvor mange av fylkene våre klarer du å plassere på kartet? Hvor ligger fylkestinget i ditt fylke? Hvilke andre fylkesting klarer du å plassere på norgeskartet? Se også på kartene i Geografi 9, der du blant annet finner informasjon om administrasjonsstedene i de enkelte fylkene. 44

3 Stortinget I Stortinget er det til sammen 169 representanter, valgt fra 19 valgkretser. Hvert fylke er en valgkrets. Stortinget driver rikspolitikk og internasjonal politikk. Stortinget bestemmer også hvilke oppgaver fylkeskommunene og kommunene skal ta seg av. Rådhuset i Oslo. Oslo er både en kommune og en fylkeskommune, og har derfor både kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Sametinget I tillegg til kommunestyrene, fylkestingene og Stortinget har vi et sameting. Sametinget ble opprettet i 1989 for å styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av samene som et eget folk. «Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge, samt jobbe for å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» Sametinget kan til en viss grad bestemme i saker som handler om samisk språk, kultur, næring og utdanning, men det må rette seg etter den politikken Stortinget vedtar. Valget til Sametinget holdes samtidig med stortingsvalget. 45

Sametinget består av 39 representanter som er valgt fra sju valgkretser. En viktig begrunnelse for å opprette Sametinget var at samene som minoritet hadde problemer med å nå fram med sine saker gjennom de etablerte politiske kanalene i Norge som er basert på at flertallet bestemmer. Sametinget skulle bidra til å gjøre denne situasjonen bedre og gi samene en felles stemme. Det finnes et sted mellom 50 000 og 80 000 samer. De aller fleste av disse, omtrent 40 000, bor i Norge. Grunnen til at det er vanskelig å si akkurat hvor mange samer som finnes, er at mange ikke vet om de er samer eller ikke. Sametinget har sagt dette om hvem som er same: «Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten a) har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i samemanntallet.» Sametingspresident Aili Keskitalo taler til Sametinget i Karasjok i 2015 under 10-årsjubileet for avtalen mellom regjeringen og Sametinget. Minoritet En folkegruppe som er i mindretall i et lands befolkning. På hvilken måte tror du Sametinget har hatt betydning for samer som minoritet i Norge? 46

Når en kjent politiker har kommet med et forslag eller har uttalt seg om en bestemt sak, er som oftest mange representanter fra riksaviser, radio og tv til stede for å få flere uttalelser fra politikeren. I slike situasjoner er politikeren utsatt for et enormt press og må være nøye med hva som sies. Hvis noe blir uklart, kan budskapet lett bli noe helt annet enn det som var tenkt. Personer og partier Politikk handler om alt fra helt nære og lokale forhold til de store, verdensomspennende sakene. Hvem er så disse politikerne som bestemmer alt dette? Du har sikkert sett noen av de mest kjente politikerne våre på tv, på internett og i avisene. De uttaler seg gjerne om alle slags saker og mener mye om det aller meste. I Norge har vi et system med mange forskjellige politiske partier. Politikerne som er valgt inn i kommunestyrer, fylkesting eller på Stortinget, er vanligvis representanter for et politisk parti. Når de Partilederdebatt på NRK tv i september 2014. Kjenner du igjen noen av politikerne, og vet du hvilke partier de representerer? 47

uttaler seg om ulike saker, er det altså ikke bare sin egen mening de presenterer, men partiets mening om den aktuelle saken. Vi sier at de formidler partiets politikk. For å skjønne mer av hva som foregår i den politiske debatten, er det derfor nødvendig å vite hva de ulike partiene mener, hvem som samarbeider med hvem, og hvor de forskjellige partiene står i forhold til hverandre. Debatt To eller flere personer, gjerne politikere, utveksler meninger og argumenter om en eller flere saker. Hvilke politikere har du lagt mest merke til i det siste, og hva har de uttalt seg om? Hvem bestemmer partienes politikk? En komité lager forslag til et partis program. I dette forslaget står det hva partiet skal mene om de fleste aktuelle saksområder. Forslaget sendes ut til partiets medlemmer, lokallagene og fylkeslagene, som så diskuterer det og kommer med sine forslag til endringer. På partiets landsmøte vedtar til slutt representanter fra alle lokallag i partiet hva som skal stå i programmet. Er det noe som er uklart i programmet, blir det diskutert og endret. Dette gjøres av partiets styre eller partiets representanter i kommunestyrene, fylkestingene og på Stortinget. Hvis det dukker opp noen saker som partiet ikke har skrevet om i programmet, blir disse diskutert i partiets styre og blant de valgte representantene før man bestemmer hva partiet skal mene om disse sakene. Når et parti utarbeider programmet sitt, blir det ofte en offentlig debatt om hva som skal stå i det. Da kan for eksempel ulike organisasjoner, privatpersoner, mediefolk og kanskje andre partier være med på å påvirke hvordan politikken til et parti blir. Når en politiker står på talerstolen, kan hun eller han som regel komme med budskapet uten å bli avbrutt. I debatter blir de gjerne avbrutt av andre politikere som kjemper om å komme til orde. Komité Utvalgte personer som har fått en spesiell oppgave, for eksempel å undersøke noe, forberede noe eller komme fram til noe. Fra Arbeiderpartiets landsmøte i 2015 med partileder Jonas Gahr Støre som holder tale. 48

Hvorfor ble de norske partiene stiftet? Det norske partiet Venstre (V) regnes i dag som et sentrumsparti, men da partiet ble stiftet i 1884, ble det oppfattet som svært radikalt. Norge var i union med Sverige, og det var embetsmennene som hadde den politiske makten. Regjeringens medlemmer var stort sett embetsmenn, og de allierte seg med den svensknorske kongen for å holde på makten. Venstres viktigste og første kamp var kampen for demokratiet. De viktigste enkeltsakene var utvidelse av stemmeretten, lekdommere i rettsvesenet og økt lokalt selvstyre. Aller viktigst var kampen for å gi Stortinget kontroll over regjeringen og kongemakten, altså parlamentarisme. Andre viktige saker for Venstre den gang var kampen for et eget norsk skriftspråk og en offentlig grunnskole som skulle være for alle. Du kan lese mer om lekdommere og rettsvesenet i kapittel 3. Embetsmenn og andre motstandere av Venstres politikk gikk sammen og stiftet partiet Høyre (H) i 1884. Høyre er dermed Norges nest eldste parti. Det hadde støtte først og fremst blant medlemmer av borgerskapet. Høyre var et konservativt parti som ønsket få forandringer. I 1887 ble Arbeiderpartiet (Ap) stiftet. Hensikten var å samle arbeidstakere og fagbevegelsen til kamp for sosialismen som de mente ville gi et mer rettferdig samfunn. Partiet hadde først og fremst støtte blant mennesker som tilhørte det som ble kalt arbeiderklassen. Senterpartiet (Sp) ble stiftet i 1920 under navnet Bondepartiet. I likhet med Arbeiderpartiet var det et typisk klasseparti. Senterpartiet ville bedre vilkårene for primær næringene og ble støttet først og fremst av bønder og fiskere. Mens det i starten samarbeidet mest med partiene Høyre og Venstre, har det i de siste årene samarbeidet mest med Arbeiderpartiet. Partiet regnes i dag som et sentrumsparti. Kristelig Folkeparti (KrF) ble stiftet på en bibel skole i Bergen i 1933, først og fremst av politikere som forlot partiet Venstre. De mente at det norske samfunnet ble mer og mer sekularisert. Sekularisering vil si at religionen spiller en mindre viktig rolle i samfunnet. Partiet bygger sitt verdi grunnlag på menneskerettighetene, det kristne menneskesynet og nestekjærligheten slik det kommer til uttrykk gjennom Bibelen. Embetsmenn Personer som er utnevnt av Kongen i statsråd, det vil si regjeringen, til en høyere stilling i staten. Lokalt selvstyre Menneskene i lokalsamfunnet, innbyggerne og lokalpolitikerne, kan bestemme i mange saker som gjelder lokalsamfunnet. Borgerskapet Begrep som ble brukt om de som var rike og hadde eiendom. Borgerskapet har også gjerne blitt kalt middelklassen. Verdigrunnlag Hva hver enkelt oppfatter som riktig og galt. 49

Fremskrittspartiet (FrP) ble stiftet i 1973 som Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Med offentlige inngrep sikter partiet til lover og regler eller andre vedtak politikerne gjør, som innebærer at enkeltpersoner mister muligheten til å bestemme selv i saker som gjelder ham eller henne. Fremskrittspartiet fikk sitt nåværende navn i 1977. Sosialistisk Venstreparti (SV) ble stiftet i 1975. Partiet ble først og fremst til fordi noen var svært misfornøyde med at Arbeiderpartiet tok den vestlige verdens side under den kalde krigen. Ideologien i det kommunistiske Øst-Europa lå egentlig mye nærmere Arbeiderpartiets sosialdemokrati enn ideologien som gjaldt i den kapitalistiske vestlige verden, mente de. SV ville være et sosialistisk, feministisk og antirasistisk miljø- og fredsparti. Miljøpartiet De Grønne (MDG) ble stiftet i 1988 for å redusere forbruket i samfunnet slik at det skulle være mulig å berge miljøet. Samtidig ønsket partiet å arbeide for fred og for bedre livsforhold for det enkelte mennesket. Partiet ønsker å være uavhengig av venstreog høyresiden og mener at kampen står mellom grønt og grått i stedet for mellom rødt og blått. Rødt (R) ble stiftet i 2007 etter en sammenslåing av de sosialistiske partiene Rød Valgallianse (RV), Arbeidernes kommunistparti (AKP) og Rød Ungdom. Partiet har som mål å kjempe for «et samfunn hvor frihet, økonomisk rettferdighet, internasjonal solidaritet og hensynet til naturen er satt i sentrum». Hvilken av grunnene til å stifte de norske partiene synes du er den beste? Høyresiden og venstresiden i politikken Å skille de ulike politiske partiene fra hverandre er ikke alltid like enkelt. Ideologiene spiller ikke en så stor rolle lenger. Kanskje har du hørt uttrykk som høyresiden og venstresiden i politikken, sosialistiske og borgerlige partier, røde og blå partier, sentrum osv. Dette er begreper som på forskjellige måter sier noe om hva partier og mennesker mener, og hvor de står i politikken. Høyre og venstre som politiske motsetninger kommer fra England på 1500-tallet. Da møttes medlemmene av Underhuset i den lille kirken St. Stephens i Londons Westminster Palace. Under debattene satte tilhengere av kongens politikk seg til høyre for ordførerens stol, som sto foran alteret. Motstanderne av kongens Ideologi Oppfatninger om hvordan et samfunn skal styres. Internasjonal solidaritet Å ta valg som innebærer at andres behov dekkes i like stor grad som dine egne. Solidaritet er det motsatte av egoisme. Alter Oppbygd plattform der et offer settes fram til en guddom. I kristendommen er alteret det bordet i en kirke som presten står foran under gudstjenesten, og der en del kirkelige handlinger foregår, for eksempel nattverd. 50

politikk tok plass til venstre. Benkene i kirkebygget var vendt mot midtgangen slik at de to gruppene så rett på hverandre. Begrepene venstre og høyre ble videreført i det aller første franske parlamentet etter den franske revolusjonen i 1789. De radikale satte seg til venstre for podiet og de konservative til høyre. Hovedregelen i dagens politikk er at partiene til venstre ønsker at det offentlige (staten og kommunene) skal styre hovedtrekkene i økonomien. Det offentlige skal ha hovedansvaret for skole, helse, velferdstilbud og kultur og skal sørge for en jevnere fordeling av goder mellom innbyggerne i landet. Partiene til høyre ønsker mindre offentlig styring og mener at privatpersoner og bedrifter skal bestemme mer over sin egen økonomi. Partiene til høyre er også mer åpne for at private firmaer kan få stå for ulike velferdstilbud, for eksempel innenfor skole, helse og omsorg. For å danne oss et bilde av noen viktige forskjeller i norsk politikk, kan vi sette opp partiene på en linje fra venstre mot høyre, en høyre venstre-akse. På venstresiden i politikken plasserer vi partiet Rødt, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (Ap). På høyresiden plasserer vi partiene Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP). «Mellom» disse partiene er det tre partier som gjerne kalles sentrumspartier, nemlig Senterpartiet (Sp), Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre (V). I tillegg er det nå vanlig å regne Miljøpartiet De Grønne (MDG) som et sentrumsparti, selv om de som tilhører dette partiet, ikke ønsker å forholde seg til en slik høyre venstre-akse. Statsminister William Pitt d.y. taler til Underhusets politikere i St. Stephens kirke i forbindelse med krigsutbruddet mellom Frankrike og Storbritannia i 1793. (Anton Hickel, 1745 1798) Podium En sceneliknende forhøyning i en sal. Radikal Kommer fra det latinske ordet radix, som betyr rot. En radikal person ønsker å forandre på det som finnes. Viktige radikale forandringer i historien har for eksempel vært avskaffelsen av eneveldet, å få et eget norsk skriftspråk og å gi stemmerett til kvinner. Politisk betyr det å være radikal å tilhøre venstresiden i politikken. Konservativ Kommer fra det latinske conservare, som betyr å bevare. Å være konservativ vil si at man ofte ønsker å bevare tradisjonene slik de er. Politisk betyr det å være konservativ å tilhøre høyresiden i politikken. Akse En (vanligvis tenkt) linje gjennom et system. I dette kapitlet brukes begrepet om hvordan vi tenker oss partiene politisk. 51

Partiene på venstresiden kalles også sosialistiske partier og utgjør den «røde» siden i politikken. Partiene på høyresiden kalles borgerlige og er «blå» partier. Høyre venstre-aksen sier noe om hvilke partier som står nær hverandre, og hvilke partier det er stor avstand mellom, særlig i saker som handler om økonomisk makt, statlig styring og kontroll og fordelingspolitikk. Rødt SV Ap Sp MDG KrF V H FrP Venstresiden Sentrum Høyresiden Sosialistiske partier Sentrumspartier Borgerlige partier Ikke-sosialistisk side i politikken Partiledernes beskrivelse av egen politikk Mange synes det kan være vanskelig å skille partiene fra hverandre og finne kjernen i politikken til hvert enkelt parti. I arbeidet med denne boka ba vi derfor partilederne for de største partiene i Norge om å fullføre tre setninger som skulle beskrive partiet de leder og partiets politikk. Her ser du hva de svarte: Grønn energi Betyr fornybar energi. Eksempler på grønn energi er blant annet vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi. Bjørnar Moxnes, partileder Rødt: 1 Rødt er et parti som samler folk som vil stå sammen i kampen for rettferdighet og mot hensynsløs kapitalisme. 2 De viktigste sakene for oss er mindre forskjell mellom rik og fattig, leksefri skole og at Norge ikke skal krige i andre land. 3 Vi vil heller bruke penger på bedre skole og miljøvennlig teknologi enn på høye lederlønninger og krig. Audun Lysbakken, partileder Sosialistisk Venstreparti (SV): 1 SV er et parti som arbeider for miljø og rettferdighet i Norge og i verden. 2 De viktigste sakene for oss er kampen mot klimaproblemene, og en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser fordi alle mennesker er like mye verdt. 3 Vi vil heller bruke penger på velferd til alle enn på skattekutt til dem som har mest fra før, og vil satse mindre på olje og mer på grønn energi. 52

Jonas Gahr Støre, partileder Arbeiderpartiet (Ap): 1 Arbeiderpartiet er et parti som vil ha et samfunn med små forskjeller og store muligheter. 2 De viktigste sakene for oss er å sørge for arbeid til alle og gode offentlig finansierte velferdstjenester, som skole og helsetjenester. Vi må både skape verdier og dele rettferdig for å få et godt samfunn. 3 Vi vil heller bruke penger på bedre skole og eldreomsorg enn på skattekutt til dem som har mest fra før. Trygve Slagsvold Vedum, partileder Senterpartiet (Sp): 1 Senterpartiet er et parti som tror at de fleste saker løses best lokalt. Vi vil derfor at beslutningene skal tas nærmest mulig dem det gjelder. 2 De viktigste sakene for oss er levende distrikter, små forskjeller mellom folk og et samfunn der vi tar vare på naturen og miljøet. 3 Vi vil heller bruke penger på skole, omsorg og andre velferdstjenester i hele landet enn på skattelette. Hilde Opoku og Rasmus Hansson, partipolitiske talspersoner Miljøpartiet De Grønne (MDG): 1 Miljøpartiet De Grønne er et parti som vil sikre framtida for dagens unge. Vi vil ta vare på jorda, dyrene som lever her, vannet, skogene, klimaet og demokratiet fordi naturen har en verdi i seg selv, og for at menneskene som kommer etter oss kan få leve gode og rettferdige liv. 2 De viktigste sakene for oss er at vi begynner å skape et bære kraftig samfunn med mange typer arbeidsplasser hvor løsningene på forbruk av mat, energi, transport og klær er i balanse med det naturen tåler at vi bruker av råstoff for å produsere det vi trenger. Å videreutvikle samfunnet vårt så flere folk har det bra, har tid til hverandre og blir verdsatt for hvem de er. Dette vil vi skal gjelde for alle mennesker, ikke bare de som lever i Norge. 3 Vi vil heller bruke penger på å lage fornybar energi, miljø vennlige jobber og byer og bygder som er fine å bo i enn å ødelegge enda mer natur og klima med enda flere motorveier og oljefelt som verden ikke trenger. 53

Trine Skei Grande, partileder Venstre (V): 1 Venstre er et parti som er fremtidsoptimistisk, sosialt og liberalt. Vi ønsker at mennesker i størst mulig grad skal kunne ta egne valg, samtidig som vi tar hensyn til felleskap og miljø. 2 De viktigste sakene for oss er skole, miljø, velferd og verdiskapning. 3 Vi vil heller bruke penger på de menneskene som trenger det mest enn på de som har mye fra før. Knut Arild Hareide, partileder Kristelig Folkeparti (KrF) 1 KrF er et parti som mener alle mennesker er like mye verd uansett hvem de er eller hvor de kommer fra. 2 De viktigste sakene for oss er å ta bedre vare på jordkloden vår, kamp mot all fattigdom og en skole uten mobbing. 3 Vi vil heller bruke penger på hjelp til fattige enn på billigere bensin. Erna Solberg, partileder Høyre (H): 1 Høyre er et parti som jobber for et samfunn med muligheter for alle muligheter til å mestre egne liv og få en ny sjanse dersom du trenger det. 2 De viktigste sakene for oss er kunnskap i skolen, raskere bygging av vei og kollektivtransport, kvalitet og valgfrihet i helsetjenesten og å skape trygge arbeidsplasser. 3 Vi vil heller bruke penger på mer kunnskap, samferdsel, helse og trygge arbeidsplasser enn på mer byråkrati, subsidier og ordninger som gjør at det ikke lønner seg å jobbe. Siv Jensen, partileder Fremskrittspartiet (FrP): 1 FrP er et parti som mener at folk er bedre i stand enn politikerne til å bestemme over seg og sine. Vi ønsker derfor å skape en enklere hverdag ved å fjerne unødvendige påbud og reguleringer. Vi ønsker å redusere byråkratiet og gjøre det enklere å drive bedrifter i Norge. Vi vil styrke eldreomsorgen fordi våre eldre fortjener en verdig alderdom med valgfrihet. FrP vil satse på skole, helse og samferdsel, samtidig som vi styrker ressursene til politiet og forsvaret for å sikre tryggheten i hverdagen til folk flest. 2 De viktigste sakene for oss er helse og eldreomsorg, samferdsel og justis. Samferdsel Transport av varer, personer og informasjon med transport midler som bil, båt, buss og tog eller med telefonlinjer og bredbånd. 54

3 Vi vil heller bruke penger på bedre veier og en verdig eldreomsorg enn på offentlig byråkrati. Det finnes flere politiske partier i Norge, men vi har valgt å ikke gi disse stor plass. De aller fleste av disse partiene stiller ikke liste ved stortingsvalg, bare til kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. Felles for alle disse partiene er at de er lite representert på landsbasis. I aviser og i valgsendinger på tv samles de i det som kalles «Andre». Kystpartiet (KP), Pensjonistpartiet (PP), Samfunnsdemokratene, Samefolkets parti, Verdipolitisk parti og Norges Kommunistiske Parti (NKP) er noen eksempler på disse partiene. Politisk samarbeid Vi har sett hvordan vi kan plassere partiene på en høyre venstreakse. Det er naturlig å tenke at de partiene som ligger nærmest hverandre på denne aksen, samarbeider mest og best. Men det politiske livet er likevel mer komplisert enn det. I enkeltsaker har for eksempel Arbeiderpartiet og Høyre vært enige om mye. Selv SV og FrP, som ligger veldig langt fra hverandre på aksen, har samarbeidet for å få vedtatt saker i Stortinget. Det er nyttig å kjenne partienes plassering på høyre venstre-aksen, men det er like viktig å vite at denne inndelingen ikke stemmer for alle saker. Noen partier Avgiftene på drivstoff er politisk bestemt. Synes du avgiftene bør økes eller senkes? Byråkrati Et system med faste regler for hvordan saker i samfunnet skal behandles og utføres. Et byråkrati der det er åpenhet rundt hvilke regler som gjelder, minsker risiko for korrupsjon, og på den måten behandles alle like saker likt. Justis Rett, rettferdighet, orden og rettsvesen Mange norske bønder mottar subsidier (økonomisk støtte) for å drive landbruk i Norge. Politikerne vil at vi fortsatt skal ha matproduksjon i distriktene, selv om det ikke er lønnsomt overalt. Hva synes du om denne politikken? 55

binder seg derfor ikke til et fast samarbeid med andre partier, men samarbeider med mange forskjellige partier fra sak til sak. Hvis vi tenker oss en akse for saker som handler om landbruks politikk, distriktspolitikk, norsk matproduksjon og EU-medlemskap, er ikke Senterpartiet noe «sentrumsparti». Tvert imot må vi plassere partiet helt i ytterkanten av den aksen. På samme måte må vi plassere KrF i ytterkanten av en tenkt akse for saker som handler om familieverdier, religion, bistand og kampen mot alkohol. Selv om FrP er plassert lengst til høyre på høyre venstre-aksen, ønsker de statlig styring i saker de mener er spesielt viktige, for eksempel bensinpriser, sykehus og tilbud til pensjonister. Usaltet torsk tørkes utendørs på hjell (stillas). Den henger som regel i tre måneder før den modnes videre innendørs i to tre måneder. Det meste av tørrfisken blir eksportert til Sør-Europa. Bistand Nødhjelp ved humanitære kriser som sultkatastrofer eller naturkatastrofer, eller pengestøtte for å skape langsiktig økonomisk og sosial utvikling i fattige land. Hvorfor tror du noen sier at Norge gir for mye bistand, mens andre mener at vi kunne gitt mye mer? Valgkamp I forkant av politiske valg i Norge driver politikerne valgkamp. De største partiene tar i bruk reklamebyråer og medierådgivere for at nettopp deres parti skal nå fram til velgerne. Valgkamp går nemlig 56

ut på å fremme sine egne politiske saker og fortelle hvorfor de andre partienes løsninger ikke er så gode. På denne måten ønsker de politiske partiene å påvirke velgerne til å stemme på nettopp deres parti. I månedene før valget deles det ut reklamemateriale på stands rundt om i landet, og i radio- og tv-sendinger deltar partienes viktigste politikere i debatter om de store sakene, for eksempel om utdanning, helse, økonomi og miljø. Lokalpolitikerne bruker ofte lokalavisa til å fremme eget partis politikk i leserinnlegg, og i de siste årene har politikerne lært at de kan påvirke velgerne via sosiale medier også. Politikerne og rådgiverne har nå selv blitt «redaktører» for informasjonen de deler på for eksempel Twitter og Facebook. De sosiale mediene fører derfor til en maktforskyvning fra journalistene til politikerne og rådgiverne deres. Før var politikerne avhengige av pressen og journalistene for å nå fram med budskapet sitt til befolkningen. Nå er politikernes budskap lett tilgjengelig for alle. Bruken av sosiale medier har også ført til Fra en miljøverndebatt utenfor Nationaltheatret i Oslo. Bård Vegar Solhjell fra SV og Nikolai Astrup fra Høyre diskuterer, og Eivind Trædal fra Naturvernforbundet leder debatten. 57

Avisene har oppdateringer om valgkampen og ferske meningsmålinger i dagene fram til valget. En meningsmåling under en valgkamp viser ganske godt hvordan partiene ligger an i forhold til hverandre. større oppmerksomhet rundt partiets viktigste politikere slik at partiets politikk kommer litt i bakgrunnen. Valgkampen avsluttes før valgdagen. Hvorfor tror du mange mennesker lar seg påvirke av valgkampen? Hvordan kan sosiale medier være med på å påvirke valgresultatet? Valgdagen Ved alle valg er det kommunen som har ansvaret for den praktiske tilretteleggingen. Kommunestyret velger et valgstyre som har ansvaret for gjennomføring av valget i kommunen. Dersom velgerne kan stemme på flere steder i kommunen, skal valget på hvert sted ledes av et stemmestyre på minst tre medlemmer. Ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal det i hvert fylke også være et fylkesvalgstyre. Fylkesvalgstyret har ansvaret for å gjennomføre valgoppgjøret på fylkesnivå, det vil si samlet for alle kommunene i fylket. På valgdagen kan velgerne bare stemme i den kommunen hvor de er innført i manntallet. Oppholder velgerne seg borte fra hjemkommunen på valgdagen, er det mulig å avgi en forhåndsstemme. I Norge er valgdagen lagt til en mandag, men kommunene kan også holde valglokalene oppe dagen før. Norge er et demokrati. Det betyr at vi kan gi vår stemme til hvilket parti vi vil. Og ingen trenger å fortelle andre hva de stemmer, Flagget er heist på Ulriken, det høyeste av de sju fjellene som omkranser Bergen. Valgdagen i Norge er offentlig flaggdag. 58

for i 1884 ble det påbudt med hemmelige valg i Norge. I valglokalet kan velgeren gå inn i en bås slik at ingen ser hvilken partiliste hun eller han velger å ta med tilbake og legge i valgurna. Når det er lokalvalg, altså kommunestyrevalg og fylkestingsvalg, kan de som stemmer, velge om de også vil gi ekstra stemmer til bestemte personer på lista ved å sette et kryss foran hans eller hennes navn på valglista. Det går også å gi personstemme til politikere fra andre partier. Ved stortingsvalg kan de som stemmer, endre rekkefølgen på kandidater og stryke kandidatnavn på valglisten. Fylkestinget Fylkestinget er det øverste politiske organet i fylket, og representantene velges hvert fjerde år ved direkte valg. Fylkestinget ledes av en fylkesordfører. Fylkene våre er de eldste administrative enhetene i Norge, både kommunene og nasjonalstaten er yngre. Som vi har nevnt tidligere i kapitlet, er Norge delt inn i 19 fylker. Hvert fylke er også en fylkeskommune. Fylkeskommunen er leddet mellom stat og kommune og tar seg av oppgaver som er for store for kommunene, eller som går på tvers av kommunegrensene. De siste årene har fylkeskommunen fått stadig færre oppgaver, men den har fortsatt ansvar for den videregående skolen, offentlig transport, fylkesveier og regional utvikling. Enkelte borgerlige partier ønsker at fylkeskommunen skal avvikles eller gjøres om til større regioner. I et avlukke i valglokalet finner du valglistene du kan velge mellom. En valgliste er det samme som en stemmeseddel. Partiliste Stemmeseddelen for et parti. På stemmeseddelen står navnene på alle politikerne som er nominert for valg. Å nominere betyr å peke ut kandidatene for et parti ved valg. Valgurne Beholder til stemmesedler ved et valg. Etter at en stemmeseddel er stemplet og godkjent, legges den i valgurnen. Da får man ikke åpnet den før opptellingen skal starte. Administrasjon En gruppe personer som leder og styrer for eksempel et firma, en organisasjon eller et land (politisk). Fylkesvåpenet til Nord-Trøndelag 59

Den første statsmakten Stortinget Den øverste myndigheten i et demokrati kalles nasjonalforsamling. I Sverige, Finland og Tyskland heter nasjonalforsamlingen Riksdagen. I Danmark heter den Folketinget, på Island Alltinget, i Storbritannia Parlamentet og i USA Kongressen. Den norske nasjonalforsamlingen heter Stortinget. Stortinget er den første statsmakten i Norge og ledes av en stortingspresident. Stortinget har tre svært viktige oppgaver: Stortingsbygningen i Oslo. Oppkjørselen foran hovedinngangen kalles Løvebakken. 35 30 25 20 15 10 5 0 Ap SV Rødt Sp KrF V H FrP Andre Resultatet av Stortingsvalget i 2013. Hvilke partier fikk mindre enn 5 prosent av stemmene? Hvilket parti savner du på listen? Kilde: SSB 60

1 Lovgivende myndighet Det er Stortinget som vedtar og endrer lover og regler. 2 Bevilgende myndighet Hvert år vedtar Stortinget et statsbudsjett. Her blir det bestemt hva statens penger skal brukes til, og hvordan skattene og avgiftene skal være. 3 Kontrollerende myndighet Stortinget kontrollerer regjeringens arbeid. Regjeringen må gå av hvis et flertall i Stortinget krever det. Denne ordningen ble innført i 1884 og kalles parlamentarisme. Hvordan vil du forklare begrepene maktfordelingsprinsippet og parlamentarisme til en person som nettopp har flyttet til Norge? Norges riksvåpen Tegningen illustrerer en flertallsregjering. Her har «det blå partiet» flere representanter enn «det røde» på Stortinget. Tegningen illustrerer en koalisjonsregjering. «Det blå, det lilla, det brune og det grønne partiet» samler seg og danner en koalisjonsregjering. 61

Den andre statsmakten Regjeringen Når valgresultatet fra stortingsvalget er klart, ber kongen det partiet som fikk flest stemmer, om å danne regjering. Regjeringen er den andre statsmakten. Vi velger altså ikke representanter til regjeringen direkte. Resultatet av stortingsvalget avgjør hvilket parti, eller hvilke partier, som danner regjering. Vi kan ha mange forskjellige regjeringstyper: Fra regjeringsskiftet på slottsplassen i 2013. Her er Erna Solberg og Siv Jensen med den nye regjeringen. Ettpartiregjering: Ett parti danner regjering alene. Koalisjonsregjering: Flere partier danner regjering sammen. Flertallsregjering: Det partiet, eller de partiene, som danner regjering, har flere enn halvparten av representantene på Stortinget. Mindretallsregjering: Det partiet, eller de partiene, som danner regjering, har færre enn halvparten av representantene på Stortinget. I Norge har vi hatt alle disse forskjellige regjeringstypene. En av løvene på Løvebakken foran Stortinget. 62

Vanligvis er det regjeringen som fremmer forslag til saker for Stortinget. En regjering som har flertall, kan derfor nesten alltid være sikker på å få sakene sine vedtatt. Mindretallsregjeringer må samarbeide med ulike partier på Stortinget for å få støtte i hver enkelt sak. Lederen for regjeringen kalles statsminister. Statsministeren og de ulike statsrådene utgjør til sammen regjeringen. Vanligvis er statsrådene ledere for hvert sitt departement. Statsrådene kalles gjerne ministere, for eksempel er finansministeren leder for Finansdepartementet, utenriksministeren leder for Utenriksdepartementet, osv. Det er regjeringen selv som bestemmer hvor mange departementer og statsråder den vil ha. De siste regjeringene har hatt 18 19 statsråder. Hver fredag møter regjeringen kongen til statsråd på Slottet i Oslo, men alle beslutninger er tatt på et møte dagen i forveien. Kongen har ikke noen politisk makt i Norge, men ingen lover eller vedtak i et statsråd er gyldige uten at kongen og statsministeren har underskrevet på dem. Slottet i Oslo hvor kongen tar imot regjeringen til statsråd hver fredag. Hva slags regjering har vi i dag? Du kan lese mer om den tredje statsmakten, domstolene, i kapittel 3. 63

I 1913 fikk kvinner i Norge stemmerett. Da hadde kvinnebevegelsen kjempet for denne retten i over 30 år. Norge var et av de første landene i verden som innførte stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn. Stemmerett og «myrmenn» Med Grunnloven av 1814 fikk om lag 40 prosent av alle norske menn over 25 år stemmerett. Blant dem som hadde stemmerett, var embetsmenn, jordeiere, bønder som leide jord, og gårdeiere i byene. Men utover på 1800-tallet sank andelen med stemmerett i Norge fordi det ble flere husmenn og eiendomsløse. I 1860- og 70-årene hadde rundt 7,5 prosent av befolkningen stemmerett. Partiet Venstre gikk inn for allmenn stemmerett og stilte seg i spissen for en kampanje der det ble kjøpt opp verdiløs jord, gjerne små myrlapper, til dem som var eiendomsløse, slik at flest mulig skulle få stemmerett. De som skaffet seg stemmerett på denne måten, ble kalt «myrmenn». Husmenn Landarbeidere som leide husmannsplass med et lite jordstykke av en større bondegård. Myrlapp Et lite jordstykke av en myr Stoler vi på politikerne? Det er få mennesker i Norge som må tåle så mye kritikk som politikerne. På en måte er denne kritikken ofte fortjent, for politikerne har selv valgt å være i denne maktposisjonen. I et demokrati er det nødvendig og riktig at folk får si hva de mener om måten de blir styrt på. Og det er viktig at velgerne kritiserer partier og politikere hvis de ikke følger opp programmene og valgløftene sine. Det er jo disse personene og partiene folk har stemt på og dermed har gitt sin tillit. Samtidig er det alltid noen som går over streken og kommer med urimelig kritikk og urettferdige beskyldninger. Da snakker vi gjerne om politikerforakt. 64