SOLVIK OG OMEGNS VEL 1927-1977

HiERXJM BIBLIOTEK SOLVIK OG OMEGNS VEL 1927-1977 Solvik og Omegns Vel ble stif- -1 tet 4/4 1927 og kan dermed feire 50 års jubileum i år. Styret ønsker å markere denne begi venheten og bestemte seg for å å gi ut en enkel publikasjon. En r festkomite ble nedsatt for åta b seg av dette arbeidet. Og her ts er resultatet: Et hefte som ikke w] pretenderer å være hverken en n full historisk dokumentasjon over vellets arbeid eller noen mimrende, memorerende, ro mantisk fortelling om hvor mye.yi bedre alle ting var før i tiden. Det er med foreninger som med ba mennesker, de er ikke eldre enn de føler seg. Og vellet føler 13] seg vel. Det er en ungdommelig gil og vital 50-åring. Ved 10-års jubileet i 1937 skrev Arthur Sørbye en sang for å hedre seg seiv og de 14 stifterne. Til melodien "Napo-c leon med sin hær..." hadde man allerede da sunget seg til gatelys, snebrøyting, badeplass zz, og mere til, så vellets forskjelf

Solvik og Omegns Vels 10-års jubileum 1937 Mel.: Napoleon med sin hær.. Fru Skau gjennem Solvik og omegnen drog, der var jo intet lys og der kjørte ingen plog, nu skulde det bli greier med bedre og bedre veier, med plog og med lamper og lys i hver krok. Hun samlet oss i Vellet med Rude som topp det var i 27 og 14 møtte op, den 4de i 4de var det, og Rude, det var kar det, for Vellet vokste op i det rene galopp. Vårt 10-års jubileum vi feire vil ikveld, det angår oss jo alle, for Vellet er oss seiv. Vi skåle vil for vellet, for styrene og stellet, og ønsker det all lykke og fremgang og heil. Mel.: Se Norges biomsterdal.. Blandt fjell og li og fjord, et deilig sted på denne jord :/: vi ferdes og vi bor :/: tra la la la la la. I øst og vest og syd og nord, ei bedre plass vi tror der fins enn der vi bor. Sang til Mæinuim Mellem hakker og hero; langsmed fjorden ligger Bærum, vår elskede egn. og den deiligste hjembygd på jorden, som Vårherre har skapt i sitt tegn. Der er vår, så av blåveis det hlåner. \)<t er sommer med svulmende kart. Der er sol, når mot hosten det graner. Der er sur. når det ellers er svart. Der er Kolsås med stupbratte si'er. Der er skoger med har og med bjerk. Der er blomstrende marker og lier. Der er Bærums ærverdige Nerk. Der er eldgamle garder og plasser, hell fra Bergheims nu halvglemte år, da var villmark, hvor nu er terrasser, da var kutråkk, hvor hanene går; Men fremdeles er Bærum det samme, som det ligger langs Vestfjordens led, og fra Lomma til Snarøy en ramme om den skjønne og dypeste fred. Når det bugner av epler i hager, nar det rødner fra åsen i øst, når det kjøres fra eng og fra aker. fins det nogensteds maken til høst? Når det ellers kan regne og tine va det drypper fra tåker og trær, har vi løiper sum silke sa fine, fins det nogensteds vinter som her ' For mitt Bærum har ikke sin like, der det smiler i blått og i grønt, og for mig er del Himmeriks rike. og er skjønnest av alt som er skjønt. (Sangene er noe ) forkortet

lige styrer hadde såvisst utgjort I Ø.NØ. Mellom åsryggene fin et effektivt og høyrøstet kor: Men før vi går videre så ia oss plassere Solvik og Omegns Vel i landskapet. Området grenser mot Drammensveien i nord. Mot vest favner landskapet Sandviksbukten i en naturskjønn vik som avsluttes med Høvikodden i sørvest. Grensen går videre gjennom Odden skogen i sør til den møter krys set Solvikveien/Glassverkveien. Her er områdets østligste punkt, og så kan det trekkes en linje mot nord til det stedet der Jenshagvn. munner ut i Sand viksveien. I reguleringsvesenets utred ning "Høvik Syd. Forslag til disposisjonsplan" av 24.11.72 er naturen beskrevet på følgen de måte: "Området er små kupert og har rik vegetasjon. - Topografien i området frem merveien 1 til stranden i Soivik trer med paralleltliggende ås bukta. Da Erik Ravnsborg-Gjertsen rygger med innbyrdes avstand reiste til Amerika i 1927/28 ble 150-200 m. (Borgenåsen, Hel bilen kjørt utfor tuppen av Høvik odden. Den kysset vannet, ble om merhøyden, Oddenskogen og favnet av det og siden har ingen sett Oddenåsen). Den dominerende det kjøretøyet. Hverken passasjerer retning på åsryggene er V.SVeller sjåfør ble med til bunns.

tlvikveien 16 fra den gangen stedet var husmannsplass r der Søndre Høvik Gård.(Ca.l9oo) I bakgrunnen på "Idet til høyre:bygningen slik den ser ut i dag. Oppdeling av de gamle,store havene gir plass til nye bol iger.strøkets karakter med frittliggende ene boliger er imidlertid ikke forandret. v der som et livsfarlig, goldt i mpområde når det beskrives itenskapelig terminologi, ' en det tar seg lykkeligvis noe dre ut in natura. Dmrådet mellom Drammens- 'en og Sandviksveien har 3rdsnr. 10, hvilket vil si at det f m tid var en del av Ramstad rd. Vi lar Bærumsboken ''20berette videre: "Solvik, [ m %ger mellom Drammensi veien og Solviksbugten, blev i 1877 solgt til ark. Unger og leutnant O. Rieck for 12.000 kroner. Sistnævnte blev senere (1879) ene-eier og solgte det i 1888 til C. M. Saxlund. En del av arealet ble utparcellert". Landskapet syd for Sandviks veien lå under Høvik gard. Det ser vi av at gårdsnummeret her er 11. Og samme kilde om Høvikodden: "Denne eiendom blev som foran nevnt solgt til Hans Øverland i 1845 for 3.500 spd. Her bodde Hans Øverland i sine siste år med datteren Karoline Øverland, som frem deles er bosatt der. Foruten hovedbygningen med uthus er det opført en del villaer som bortleies. Eiend ommen ligger vakkert ved sjøen, og drives nu delvis som gartneri, i det det i 1918 ble forpaktet til Trygve Larsen, tidligere gartner på Ballerud". Som nevnt ble det utparsel lert en del av C. M. Saxlunds eiendom og vi fikk den såkalte Solvikbyen på Borgenåsen. Bebyggelsen besto vesentlig av mindre, frittliggende villaer. La oss se litt nærmere på hvor dan et skjøte så ut i forbindelse med en slik overdragelse: Vi tar for oss noen avsnitt i

i kontrakten mellom Bernt Jansen og Ole Martin Olsen fra 1895. Salget gjaldt eiendom men Borgveien 2, og kjøpe summen var kr. 1.440,12. "Eiendommen, der blandt an net sælges med de rettigheter og forpligtelser hvormed den har tilhørt sælgeren, maa i hen hold til tidlige re skjøde paa Solvik ikke benyttes til offent lig forlystelsessted, fab rik, garveri, kobberslagsværksted, øl, eller brændevinsutsalg eller paa anden maade, der medfører støi eller urenlighed". Som an merkning paaføres: 1. Afgivelse af grund til jern bane anlæg ifl. taxtforret ning thinglæst 17.7.1870. 2. At den ei udstykkes i par celler mindre end 2 - to - maal og at den ei maa be bygges Drammensveien nærmere end 15 - femten meter. 3. I 50 - femti - aar fra Iste december 1893 maa handelsvirksomhed ikke drives paa stedet. 4. Paa eiend ommen forbeholdes til fordel for andre par celleiere ret til at anlægge en brønd langs med den private vei." Enkelte hus har blitt flyttet fra andre steder. Sandviksveien 83 b og 85 b stammer fra Oslo, nærmere bestemt Grunerløkka der de sto nederst i Markveien. Bygningene kan dateres til 1860-årene, men de ble moder nisert ved flyttingen ut til Sol vik i 1910.1 Sandviksveien 85 b sies det å ha vært melkeutsalg i kjelleren da huset sto på Gru nerløkka. Likevel er nok ikke disse bygningene områdets eldste. Solvikveien 16, som var husmannsplass under Søndre Høvik Gård, er fra 1. halvdel av 1800 tallet. En fisker og hus mann ved navn Jens bodde i dette huset og derav navnet Jenshaugveien. Et annet eksempel er Helmer veien 1. Dette murhuset i ny gotisk stil er fra 1860-årene. Nabobygningen, Solvikveien 17 var det tilhørende bryggerhuset (senere ombygget til bolighus). fc?h Henie-Onstad Kunstsenter sett fra oven.l bakgrunnen sees småbåthavnen i Solvik før utbyggingen ble fullført. Men det har vært folk i om rådet lengere tilbake enn dette. I Oddenskogen ligger det flere gravrøyser fra før år 1000. (Endel av steinene ble brukt til hagemur av en av naboene, men er i dag lagt tilbake på plass igjen). På et kart fra 1805 eksisterer også 2 veier, deler av Solvikveien og Sandviksveien. - p > Frem til 2. verdenskrig ble di b reist en rekke nye boliger, m : m området som avgrenses av Hd>H merveien mot nord og av Sol loi vikveien i øst fikk ligge überc na Først i 1960 kom Solvik Aldershjem som den første b - d : ningen her. (Tegnet av en av vi vellets beboere, arkitekt Carl ha Corwin, sønn av Bjarne Corwi,n< f

som var med å stifte vellet). Onstad. Det skulle imidlertid millioners klassen. Det ble Ikke mange årene etter måtte komme ytterligere 5 mill. kro- kommunen som betalte det idyllen på Høvikodden vike for ner fra dette hold. I fjor, 1976 overskytende. - Tilslutt har vi et 32 mill. kroners kunstsenter, åpnet Henie-Onstad Alders- Veritas-anlegget på Gamle donert av Sonja Henie og Niels senter nok et prosjekt i 30- Høvik Verk. Det ligger riktignok ikke i vellets område, men det er klart at en merker en nabo med 1100 arbeidsplasser. Av det gode er imidlertid at Oddenskogen den nå såkalte Veritas-parken er lagt ut til offentlig friareal i og med åpningen av Veritas-anlegget høsten 1976. Parken har alle rede blitt et skattet rekreasjons område for langt flere enn vel lets beboere. Solvik småbåthavn har også blitt et samlingspunkt, hvor båtfolk fra hele Bærum har sine sine lystfarkoster. Bensinsluk ende cabincruisere i flere etas jer ligger side om side med enkle robåter. Denne kommu nale båthavnen skal utvides betraktelig, blant annet med parkeringsplass til 800 biler i sommerhalvåret. En liten pussig historie i for bindelse med denne båthavnen: Vellet, som leide området på Høvikodden av Øverland i 41 år fra 1927 til 1968 (de siste årene av kommunen), ble gan ske kjekt tilsidesatt i forbindel se med byggingen av Henie-

i Onstad Kunstsenter. (Kom munen holdt tomten i dette gildet.) Resultatet av denne historien som opptok Vellet sterkt i 1968, ble at vi fikk en symbolsk disposisjonsrett over 40 plasser. Altså litt mindre enn 1 plass for hvert år vellet hadde leid stedet. Ingen god løsning for oss når vi tenker på det arbeidet vellet hadde ned- Fra Veritas-parken som åpnet høsten 1976. -Et populært turområde som gleder langt flere enn vellets beboere. lagt og det miljøet som var blitt skapt gjennom årene her nede. Og tross alt hadde vi tidligere ca. 75 plasser til rådighet... Tapet av badeplass var imid lertid mindre smertelig. Det er vel de færreste som i dag vil drømme om å dukke ned i den illeluktende kloakk-gytjen. På Helmerodden i advokat Helmers representative bolig (forøvrig også overtatt av kom munen) skal det etableres et pressemuseum. På nordsiden av Sandviksveien har vi fått en barnehage ved det sterkt traffikerte krysset Sand viksveien-sonja-henies vei. I den slottslignende bygningen rett ved, er det i dag kontorer. Om dette huset kan Astri Ytte borg forte Ile: Slottet sto ikke ferdig da Carl Inge Ytteborg kjøpte stedet av C. M. Saxlund ca. 1890. Det ryktes at Sax lunds hustru trodde det spøkte i nybygget, og nektet å bo der mere enn i 11/2 år. Ikke så rart kanskje...fru Ytteborg forteller at da hun flyttet inn som nygift med Fritjof Ytte borg, CI. Ytteborgs yngste sønn, i 1929, så sto det en gam mel likvogn i øverste tårnetasje. Hjulene var riktignok tatt av, men vognen som var bemalt med dødningehoder og kors lagte benpiper, ble brukt til benk. Om vognens innhold nev ner Astri Ytteborg intet. Lengre mot øst har vi også erhvervsvirksomhet. Opprinne lig en bensinstasjon, men den måtte slutte. I dag drives bilsalg J og reparasjonsverkstad. Den største tragedien for bo miljøet i Solvik og Omegn er (foruten Drammensveien) Sand- -i viksveien (et tidligere bekke far) anlagt så sent som i 1964. At såpass stor trafikk passerer hele 3.110 biler i døgnet i 1973/74 tvers igjennom hjertet i av vellet, må nødvendigvis føre i til en katastrofal forringelse av bomiljøet. Og vi kan med sik kerhet fastslå at trafikken har øket betydelig siden dengang. I tillegg til nevnte institusj oner i og erhvervsvirksomheter er det blitt bygget en rekke nye bolig- -i hus. De eldre, relativt store ha vene er blitt oppdelt, men på en slik måte at strøkets karak ter med frittliggende eneboliger -r ikke er forandret. Bortsett fra at det altså er blitt trangere om plassen. n

1 E:"tetolS"n gang praktbolig for godt bemidlete.l dag.rotnoktketikra edt er klart at preset på Sol- først var komet op, var det ivk og Omegns Veis område har jo joforsent. forsent. Man Man river river nå nå en en gar gang køt kolosalt i de 10-15 siste ike så let ny opføreiser, og enerå.to aldershjem på hen- minst av alt kunstverk, seiv om ivsdlohs30 og 50 plaser, He- det i dete tilfelet heldigvis atsno-eindkunstsenter med stopet å gå rundt seg seiv. evor10.0 besøkende årlig, Men tilbake til de virkelige satirev,båthavnen og i nær problemene for os i Solvik og itmerfd også presemuseum. Omegns Vel nå i jubileumsåret: edt er ike dise institusjonene "Trafikforholdene." Det står ogerhvervsvirksomhetene i seg ike til å nekte at bilstøy og billesvsom er til plage. Tvert i forurensning er i ferd med å for omt kan det være bra åboi et foringe bomiljøet - ike bare idislag miljø -og den lete ad- for velets tradisjonele beboere egnagntil kunst og kultur er så ved de faremomenter som den gnalt ifrå å forakte. Skjønt her store trafiken medfører, men erdet på sin plas med en liten kanskje særlig for ale de eldre nojsergid."solskulpturen" som nå har flytet hit. denei Solvikbukten var det Det har derfor vært dete pro jksnake de færeste som var så blemet som har optat styrene gilekylefor. Men her ungik i velet fra begynelsen av 1970' enumokn i sin tid behendig årene et arbeid som fortsetnemelborpesom sikert vile ter med uforminsket styrke i haopståt i forbindelse med dag. Det har vært flere møter negniresalp:det ble ike sendt med representanter fra Reguutnabovarsel for dete byg/ leringsvesenet (1973 og 1975) ekrevtsnukt slik at man ble av- uten at det har komet til kon erakstfra å protestere. Da det krete resultater. I februar 1976

saken og for at vi på vår side fikk presentert politikernes mening. Vi tror og håper at dette skal kunne føre til mer forpliktende utspill fra det of fentliges side. Så kan vi i alle fall se at vel lets funksjon er i ferd med å forandre seg. Når vi tenker på sangen fra 10-års feiringen, så ba man jo den gang om ekspan sjon: om lamper og lys, brøy ting og mere til. I dag er situa sjonen snudd på hodet. Det synes som om vellets felt i frem tiden må være å demme opp for teknokratene og for "fremskrit tet". Støy og forurensninger fra bi lene,bussene oq trailerne er til liten glede for folk som bor langs Drammensveien og Sandviksveien. sendte det av styret oppnevnte partier og til kommunens tek arbeidsutvalg en redegjørelse niske etater. Årsmøtet i jubile om forholdene til de politiske umsåret inviterte representanter fra partiene og fra regule ringskontoret til å komme og høre vellets beboeres syn på Med den fart utviklingen har nå, blir følgelig vellets opp gåver av mer konserverende kar rakter. Ikke at vi er redde for forbedringer, men vi må sette alt inn på å beskytte våre hjem mot teknikkens übønn hørlige dampveivals som sakte og gradvis ellers vil presse oss ned i asfalten. Men akk, hvordan

V SOLVIKOG OMEGNS VEL 1927 ~ 1977 JUBILEUMSSKRIFT o

5 'é l>. v r,. > S» V. %j. (".-, «* Tv <? ; k m^, v. '*! "t 'f X»'. ~» - 15»^L, vi 948.2 Jubilemskrft Solvik - 197 og omegns Vel Solvik bhv 5m948.2 1927 eks Solvik og _Q BÆRUM 219053 omegns vel 197 3 M

t j I unne en ane hvordan det skul- I alle må være med på å lede ut : 1: gå. Jeg siterer her en 55 år viklingen inn på bedre baner, f Rammel verditakst fra Statens I vårt lokale samfunn er vellet 3 Pensjonskasse over sekretær det riktige forum. Det så ifjor V.Vilhelm Skaus bolig "Ekeli" i ut som jubileumsåret skulle bli > borgveien 2: "Hvordan vil De i Solvik og Omegns Vels svane i < et hele tatt betegne beliggen sang. Det var snakk om å erstat ) 1 eten m.h.t. eiendommens verdi te vellene i Bærum med poli i : il beboelse eller forretnings tisk oppnevnt grendeutvalg på liruk (særdeles heldig, heldig, linje med bydelsutvalgene slik i 'Iler mindre heldig". Og videre: vi har dem i Oslo. Bærum Vel [" 'Er det forøvrig nogen om j; tendigheter som kan ha innlydelse enten til å forhøie eller il å nedsette eiendommens ver- I li?" "Nei", lyder takstman- i lens svar. Nei, hvem kunne! Irømme om Drammensveiens ; continuerlige og larmende bil irmada, om flyenes jetbrøl osv. ( dsv? Likevel er alt dette noe t. >om hører vår tid til, og som vi til en viss grad må venne oss til i leve med. Det må likevel ikke i. forbund gikk i mot dette og hadde støtte fra flertallene av vellene. Resultatet ble at vel lene stort sett skal fortsette som i dag, men at kontakten med kommunens politiske myn digheter og etater skal styrkes. Dette lover bra for fremtiden. Nå er det opp til oss seiv å bruke vår lokale vel-forening slik at den kan fortsette å tjene interessene til beboerne i strø ket. Bevare oss vel.. passivisere oss slik at vi blir apa tiske. Vi må akseptere at vi ikke lever hverken i 1922 eller i 1895, Et se lsynt øyeblikk: men det forhindrer ikke at vi Sandviks vei en uten biltrafikk