F:\Omsetningsrådet\Protokoller\AU\2005\ au.doc

F:\Omsetningsrådet\Protokoller\AU\2005\2005-03-15au.doc

2 P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg tirsdag 15. mars kl. 10:00 (Møte nr. 2 2005) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork, Knut Sjøvold og Bjarne Undheim Per Gunnar Skorge, Tor Erik Jørgensen, Håvard Mjelde, Nina Strømnes Rodem, Øyvind Breen, Randi Evju Schweigaard, Hilde- Kari Skarstein, Hilde Gunnufsen, Sigrun Rødset, Sveinar Skjevdal, Bjørn Skjeppe, Hild Thale Hoen, Marianne Nes (sak 3), Tor Tokle Brobakke (sak 3) og Christian Grønslet (sak 32) Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Dagsorden godkjennes uten merknader. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Protokollen fra møtet i Arbeidsutvalget 8. februar 2005 godkjennes.

3 Innhold: 3. Markedsregulering melk - Finansiering av nytt mjølkekvotesystem/ leveransedatabase og endringar i eksisterande mjølkekvotesystem... 5 4. Markedsregulering i fjørfesektoren Oppgave over leveranser av overskuddsegg til Prior Eggprodukter fra uavhengige eggpakkerier 2. halvår 2004... 9 5. Markedsregulering i fjørfesektoren Oppgave over førtidsslakting av verpehøner i 2004... 10 6. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter 2. halvår 2004... 11 7. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over reguleringstiltak for kylling 2. halvår 2004... 13 8. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over eksport av egg og eggprodukter 2. halvår 2004... 14 9. Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt (OEH) Tilleggsbevilgning budsjett 2005 som følge av flytting... 15 10. Kadaverhåndtering Godkjenning av oppgave for 2004... 17 11. Avsetningstiltak kjøtt Beregningsgrunnlag for godtgjørelse av pallehold... 18 12. Markedsregulering melk Oppgave over prisnedskrivning av skolemelk 2. halvår 2004... 20 13. Markedsregulering melk Oppgave over reguleringslagring 2. halvår 2004... 21 14. Markedsregulering melk Oppgave over prisnedskrivning ved salg til spesialmarkeder 2. halvår 2004... 23 15. Markedsregulering melk Oppgave over prisnedskrivning av geitemelk til fôr 2. halvår 2004... 23 16. Markedsregulering melk Oppgave over prisnedskrivning av kasein 2. halvår 2004... 24 17. Bevilgning til produsentsammenslutninger for potet- og grønnsakprodusenter i 2004... 25 18. Avsetningstiltak hagebruk Oppgave over levering av eple kl. 1 høstet i 2004 til fabrikk... 27 19. Avsetningstiltak hagebruk Oppgave over reguleringslagring av eple kl. 1 høstet i 2004... 28 20. Avsetningstiltak korn - Oppgave over gjennomført tiltak for kornåret 2003/2004... 28 21. Markedsregulering korn Fastsettelse av rentesats for 1. og 2. kvartal 2004... 29 22. Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet egg og fjørfe Regnskap 2004... 30 23. Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for kjøtt Regnskap 2004... 34 24. Melk.no Opplysningskontoret for meieriprodukter Regnskap 2004... 37 25. Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet hagebruk oppgave og regnskap 2004... 40 26. Markedsregulering korn - Regnskap for opplysningsvirksomhet innen brød og bakevarer (Brødfakta) 2004.... 44 27. Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet pelsdyr Regnskap 2004... 45

28. Markedsregulering hagebruk oppgave og regnskap for administrasjonsgodtgjørelse for GrøntProdusentenes Samarbeidsråd for 2004... 47 29. Markedsregulering korn Regnskap for administrasjonsgodtgjørelse 2004... 48 30. Markedsregulering i kjøttsektoren Regnskap for administrasjonsgodtgjørelsen 2004... 50 31. Markedsregulering kjøtt Oppgave for 2. halvår 2004... 51 32. Markedsregulering kjøtt krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Kvinesdal... 52 33. Støtte til avlsarbeid i Geno og Norsvin for 2005... 54 34. Faglige tiltak melk Regnskap 2004... 63 35. Markedsregulering melk Oppgave reguleringskapasitet 2004... 64 36. Markedsregulering melk Administrasjonsgodtgjørelse for 2004... 64 4

5 3. Markedsregulering melk - Finansiering av nytt mjølkekvotesystem/ leveransedatabase og endringar i eksisterande mjølkekvotesystem Kvoteordninga for mjølk (FOR 2003-01-07 nr. 14) er heimla i omsetningslova. Lova sin 5a gir utøvande myndigheit rett til å leggje ei avgift på omsetnaden av melk (overproduksjonsavgift) i samband med iverksetjing av produksjonsregulerande tiltak. Omsetningslova 4 viser til 3 siste ledd og slår fast at dei utgifter staten har i samband med å krevje inn og administrere avgiftsmidlar, skal betalast av dei avgifter som omsetningslova gir heimel til å krevje inn. Produksjonsregulerande tiltak (mjølkekvotar) blir i omsetningslova direkte knytt tiloverproduksjonsavgifta. Administrering av kvoteordninga innebèr difor samstundes ei administrering av overproduksjonsavgifta. Begge forutset eit system for administrasjon som gjer det mogeleg å handtere all den informasjon og kommunikasjon med meieri og brukarar som ei slik ordning og avgift fører med seg. I dag blir Fagsystem Melkekvoter (FAME) nytta i administreringa av kvoteordninga for mjølk. For å forvalte ordninga på ein mest mogleg effektiv og kvalitetssikker måte, er det behov for ei ny IT-løysing. Samstundes må det gjerast endringar i det gamle fagsystemet, for at dette skal fungere tilfredsstillande inntil den nye løysinga er på plass. I samsvar med omsetningslova 4 finn Statens landbruksforvaltning (SLF) det naturleg at kostnader knytt til utvikling av nytt fagsystem og endringar i gamalt fagsystem blir finansiert av omsetnings-/overproduksjonsavgiftsmidlar. 1. Finansiering av nytt mjølkekvotesystem og leveransedatabase I samband med administrasjon av kvoteordninga for mjølk er det heilt avgjerande å ha ein sentral database med opplysningar på produsentnivå. Det er behov for eit fagsystem som verktøy i samband med sakshandsaming, utrekning av kvotar og kjøp/sal, kvalitetssikring, kontrollarbeid og utarbeiding av prognosar og statistikkar. Eit slikt system skal òg vere dokumentasjon på gjennomføringa av kvoteordninga, og grunnlagsmateriale for utgreiingsarbeid og rapportering til Landbruks- og matdepartementet (LMD). I dag er det FAME som er SLF sitt fagsystem i samband med gjennomføring av forvaltning av kvoteordninga. FAME er SLF sitt eige fagsystem, men er integrert i TINE Produsentrådgivning sin Leverandørdatabank (LDB). Leveransedata blir innrapportert løpande frå meieria til TINE Produsentrådgivning, som les dataene inn i LDB. Enkelte produsentar av lokalforedla mjølk rapporterer direkte til SLF. SLF har gjennom FAME tilgang til nødvendige leveransedata i LDB.

6 Rapportere Leveransedata (elektronisk) Meieri (TINE/Q - meieriene) LDB FAME TINE Produsentrådgivning Saksbehandler Statens landbruksforvaltning Endringane som har komme sidan systemet vart utvikla er så store at ein for å gjennomføre forvaltninga av kvoteordninga har etablert ei rekkje ad-hoc løysingar i Excel regneark. FAME blir difor rekna som ein risikofaktor for gjennomføring av dei delane av kvoteordninga som er avhengig av systemet. Dei mange ad-hoc løysingane og manuelle rutinene gjer systemet lite kvalitetssikkert og svært sårbart. Etter at planlegginga av nytt mjølkekvotesystem starta, er endringar i FAME gjort under den forutsetning at nytt fagsystem blir utvikla i nær framtid. Bruken av pengar på det gamle systemet er difor halde på eit absolutt minimum. Dette har medført at endringane ikkje alltid er optimale for vedlikehald av systemet, og at vidare vedlikehald følgjeleg vil kunne bli meir kostnadskrevjande. På grunnlag av endringar i rammeføresetnadene i forhold til då systemet vart utvikla (1983), meiner SLF at det for ei framtidig effektiv og kvalitetssikker forvaltning av kvoteordninga er nødvendig å investere i full gjennomgang og oppgradering av eksisterande system eller utvikling av nytt fagsystem for mjølkekvotar. SLF meiner at det det kostnads- og løysingsmessig ikkje vil vere hensiktsmessig å satse vidare på eksisterande fagsystem FAME. Utvikling av nytt mjølkekvotesystem og leveransedatabase vil derimot føre til ei meir effektiv og kvalitetssikker forvaltning av kvoteordninga og tilgrensande ordningar, og legge til rette for e-forvaltning. På grunn av konkurranse i meierisektoren vil det òg vere ei meir riktig løysing å utvikle eit nytt mjølkekvotesystem enn å revidere det gamle systemet. Årsaka til dette er at forvaltning av kvoteordninga då vil lausrive seg frå TINE ved å fase ut det gamle systemet. Følgjer for meieria vil bli at både private og samvirkemeieri må rapportere leveransedata til SLF, i staden for at dei private meieria rapporterer sine leveransedata til TINE Produsentrådgivning som i dag. Teknisk sett er det ønskjeleg at eit fagsystem for mjølkekvotar ligg på den tekniske plattform som er mest formålstenleg både for SLF og våre brukarar. Det er svært formålstenleg å utvikle eit nytt mjølkekvotesystem og innlemme dette i Nett-SLF, då ei slik løysing er i tråd med IKT-strategien og vil bidra til: - å få ein meir kostnadseffektiv, sikker og kontrollerbar tenesteproduksjon enn dersom ein satsar på å halde fram med dagens FAME på stormaskinplattform.

7 - å legge til rette for døgnopen forvalting: SLF vil i samband med mjølkekvotesaker kunne kommunisere med mjølkeproduksjonsforetak og meieri via SLF sin nettportal. Søknader, innmeldingsskjema og ulike former for innrapportering vil kunne skje elektronisk. - å tenkje heilskap: at kvotedata blir lettare tilgjengeleg vil gjere det lettare for tilsette i SLF å ta omsyn til kvoteordninga ved behandling av enkeltsaker eller ved større utgreiingar/vurderingar - å betre kommunikasjonen internt i SLF og med brukarane: Andre avdelingar/seksjonar i SLF vil kunne få tilgang til mjølkekvotedata, dvs. leveranseopplysningar, kvoteopplysningar. Det same gjeld landbruksforvaltning på kommune- og fylkesnivå som har tilgang til LIB. Dette vil vere svært nyttig med tanke på leveranseopplysningane, som kan brukast av fleire seksjonar i SLF, særleg i samband med omsetnings- og overproduksjonsavgift. - at fagsystemet kan samhandle med arkivsystemet DocuLive, noko som kan gjere sakshandsamingsprosessen meir effektiv. - det vil bli mogleg å kople andre nye SLF-system opp mot mjølkekvotesystemet og leveransedatabasen (t.d. system for tilskott/avgifter på kjøtt/mjølk). Det er utarbeidd kravspesifikasjon for eit nytt mjølkekvotesystem og leveransedatabase. Tilbodsførespurnad har vorte sendt ut til fem IT-leverandørar. Av tilboda følgjer at fastpris for utvikling av leveransedatabase og mjølkekvotesystem vil vere om lag 4,0 4,5 mill. kroner. I tillegg til dette må ein rekne med ei rekkje tilleggskostnader, som alltid kjem i slike utviklingsprosjekt. Dette gjeld mellom anna ressursar til hjelp med konvertering av data frå gamalt system, og tilpassing av tilstøytande system (LIB, DocuLive m.m.). Desse kostnadene blir estimert til om lag 2 2,5 mill. kroner. Behov for midlar til finansiering av utviklingsprosjektet og medfølgjande aktivitetar vil dermed ligge på omlag 7 mill. kroner fordelt på to år. Det vil bli behov for om lag 4,5 mill. kroner i 2005 og 2,5 mill. kroner i 2006. Overproduksjonsavgift er ein viktig premiss for at kvoteordningen skal ha produksjonsregulerande verknad. Det blir årleg innbetalt om lag 30 mill. kroner til fondet for omsetningsavgift i form av overproduksjonsavgift på grunn av produksjon ut over kvote. Kvoteordninga for mjølk (FOR 2003-01-07 nr. 14) er heimla i omsetningslova. Lova sin 5a gir utøvande myndigheit rett til å leggje ei avgift på omsetnaden av melk (overproduksjonsavgift) i samband med iverksetjing av produksjonsregulerande tiltak. Produksjonsregulerande tiltak som innføring av mjølkekvotar blir i omsetningslova direkte knytt til overproduksjonsavgifta. Administrering av kvoteordninga innebèr difor samstundes ei administrering av overproduksjonsavgifta. Administrasjon av kvoteordninga og overproduksjonsavgifta byggjer difor på kvarandre. Begge forutset eit system for administrasjon som gjer det mogeleg å handtere all den informasjon og kommunikasjon med meieri og brukarar som ei slik ordning og avgift fører med seg. Det nye mjølkekvotesystemet vil såleis, i tillegg til å vere eit fagsystem som handterer mjølkekvotar, vere eit verktøy for å handtere overproduksjonsavgifta. Innkrevjing av overproduksjonsavgift blir i hovudsak gjort av meieria, som overfører innkrevd avgift til SLF. Meieria rapporterer månadleg inn til SLF kor mykje som er innkrevd i

8 overproduksjonsavgift. Registrerte leveransar ut over kvote og meieria sine månadlege rapportar stemmer ikkje alltid overeins. Det er difor behov for å styrke kontrollen på dette området, og å sjå overproduksjonsavgifta og produksjon i samanheng. Systemet vil betre moglegheitene for kontroll i samband med både omsetningsavgift og overproduksjonsavgift ved å innehalde leveransedata på produsentnivå. Omsetningslova 4 viser til 3 siste ledd og slår fast at dei utgifter staten har i samband med å krevje inn og administrere avgiftsmidlar, skal betalast av dei avgifter som omsetningslova gir heimel til å krevje inn. Med bakgrunn i dette ser SLF det som naturleg at innføring av eit nytt mjølkekvotesystem og tilhøyrande leveransedatabase i SLF skal finansierast over overproduksjonsavgifta. 2. Endringar i eksisterande Fagsystem Melkekvoter (FAME) som følgjer av endringar i forskrift om kvoteordningen for melk I revidert tildelingsbrev av 06.07.2004 fekk SLF følgjande oppgåve: Vedtatte endringer i regelverket for melkeproduksjonen (kvote og tilskudd) innarbeides som forskriftsendringer fra 01.07.04 og 01.01.05. Landbruksdepartementet ber SLF sørge for tilfredsstillende informasjon til produsenter og andre berørte parter, samt nødvendige tilpasninger av forvaltningssystemer og -rutiner. På grunn av at FAME er eit 20 år gamalt og komplisert fagsystem, har ikke SLF nødvendig kompetanse for å gjere dei endringane som må til i systemet. For å gjere endringane i FAME må difor ekstern konsulenthjelp leigast inn. Kostnadsoverslag for tilpassing av FAME til endringane i regelverket frå 01.01.2005 er utarbeida under den forutsetning at nytt fagsystem blir utvikla i nær framtid. Omfanget er dermed forsøkt halde på eit minimumsnivå. Dette kan medføre at endringane ikkje er optimale for vedlikehald av systemet. SLF understrekar at ev. videre vedlikehald følgjeleg vil kunne bli meir kostnadskrevjande. Samla endringsbehov i FAME som følgje av regelverksendringane er estimert til å utgjere følgjande timeforbruk for eksterne konsulentar: Kravspesifisering Programmering Testing Dokumentasjon 50 timar 260 timar 50 timar 30 timar Samla behov er om lag 400 timar. Leige av konsulenthjelp til dei skisserte oppgåvene vil medføre ein kostnad på om lag 500 000 kroner. Arbeidet må vere avslutta innan 1. juli 2005, for at kjøp og sal av mjølkekvotar 2005 skal kunne gjennomførast. På same måte som for nytt fagsystem, ser SLF det som naturleg at endringane i det eksisterande mjølkekvotesystemet blir finansiert over overproduksjonsavgifta. Etter SLF si vurdering bør utvikling av nytt mjølkekvotesystem/leveransedatabase og endringar i gamalt fagsystem finansierast over fondet for omsetnningsavgift. Med heimel i

9 Omsetningslova 4 der det går fram at dei utgifter staten har i samband med å krevje inn og administrere avgiftsmidlar skal betalast av dei avgifter som omsetningslova gir heimel til å krevje inn, gjerast følgjande Arbeidsutvalet foreslår at Omsetningsrådet gjer følgjande vedtak: 1. Av fondet for omsetningsavgift melk kan det til innføring av eit nytt mjølkekvotesystem og tilhøyrande leveransedatabase i SLF nyttast inntil 7 mill. kroner i 2005/2006. 2. Av fondet for omsetningsavgift melk kan det til endringar i eksisterande Fagsystem melkekvoter (FAME) som følgjer av endringar i forskrift om kvoteordningen for melk nyttast inntil 500 000 kroner i 2005. 4. Markedsregulering i fjørfesektoren Oppgave over leveranser av overskuddsegg til Prior Eggprodukter fra uavhengige eggpakkerier 2. halvår 2004 I henhold til forskrift om godkjente eggpakkeriers adgang til å levere overskuddsegg til Prior Norge 4, kan det etterskuddsvis betales et pristillegg for usorterte leveranser utover et kvantum tilsvarende 5 % av det enkelte pakkeris totale innveide mengde. Prosentsatsen på 5 % av totalt innveid mengde skal tilsvare mengden med egg fra oppverpingsperioden som er de 5 første produksjonsukene. I disse ukene er eggene mindre og av mer ukurante størrelser enn i resten av produksjonsperioden. Pristillegget skal kompensere for leveranser utover 5 % som vil være egg med høyere verdi enn Priors noteringspris for usorterte egg. Bakgrunnen for ordningen er mottaksplikten i eggsektoren der uavhengige eggpakkerier har leveringsrett av egg til markedsregulators eggproduktfabrikk i perioder med overskudd. Denne mottaksplikten er knyttet opp mot markedsregulators mulighet til å gjennomføre reguleringseksport. Det forutsettes at andre avsetningskanaler er utnyttet før en påberoper seg markedsregulators plikt til mottak fra uavhengige eggpakkerier. Det må derfor kontrolleres for størrelsen på leveranser til andre eggproduktfabrikker enn markedsregulators. Dersom denne leveransen overstiger 5 % av totalt innveid mengde gis det rett til tilskudd for hele leveransen til Prior Eggproduktfabrikk. Dersom leveransen til andre eggproduktfabrikker er mindre enn 5 % av innveid mengde, trekkes denne manglende utnyttelsen fra det kvantumet som er levert Prior Eggproduktfabrikk for å finne kvantum som gir rett til tilskudd. Kvantumet godkjennes av arbeidsutvalget etterskuddsvis for hvert halvår for det enkelte pakkeri. Statens landbruksforvaltning har mottatt oppgaver over leveranser av usorterte egg til Prior Eggprodukter i 2. halvår 2004 fra Norgården, Jonas H Meling AS, Nødland & Gundersen Eftf. AS og Toten Eggpakkeri. Statens landbruksforvaltning har foretatt kontroll av oppgavene ved å sammenligne oppgavene mot Prior Eggprodukters mottaksstatistikk. Det ble avdekket feil både i mottaksstatistikken og i innsendte oppgaver. Feilene er korrigert,

10 og det kvantum som fremgår av tabellen nedenfor er partene enige om etter gjennomgangen. For de nevnte eggpakkeriene viser tabellen total innveid mengde av egg 2. halvår 2004, samt 5 % av innveid mengde i samme periode. Tabellen viser videre det kvantum som er levert til AS Eggproduktfabrikken og Prior Eggprodukter AS. Av tabellen fremgår hvilke eggpakkerier og hvilke kvantum som er berettiget pristillegg for leverte overskuddsegg til Prior Eggprodukter AS. Norgården AS Toten EP J. Meling AS Nødl. & Gund. Totalt innveid 2.halvår-04 3 874 513 241 958 1 320 510 707 175 5 % av innveid kvantum 193 726 12 098 66 025 35 359 Minus lev. til AS Eggprodukter 308 019-53 871 - Manglende oppfylling av 5 % kravet - 12 098 12 154 35 359 Lev. til Prior Eggprodukter 580 760 100 968 192 270 17 319 Kvantum med pristillegg 580 760 88 870 180 116 - Kvantum er oppgitt i kilo Satsen for pristillegget ble fastsatt til 80 øre pr. kg i arbeidsutvalgets møte 07.09.2004. Prior Norge utbetaler pristillegget etterskuddsvis når arbeidsutvalget har godkjent det kvantumet som er berettiget pristillegg. Oppgavene fra hvert enkelt eggpakkeri er attestert av revisor. Med hjemmel i forskrift om godkjente eggpakkeriers adgang til å levere overskuddsegg til markedsregulator 4 gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner følgende leveranser av overskuddsegg i 2. halvår 2004: Norgården AS Toten Eggpakkeri Jonas Meling AS 580 760 kg 88 870 kg 180 116 kg Leveransene gir rett til et pristillegg på basis av vedtatt sats. Pristillegget utbetales av Prior Norge. 5. Markedsregulering i fjørfesektoren Oppgave over førtidsslakting av verpehøner i 2004 Arbeidsutvalget i Omsetningsrådet fastsatte 18.11.2003 forskrift for frivillig førtidsslakting i 2004. Det ble også fastsatt en ramme for førtidsslaktingen i 2004 på 1 000 tonn. Denne rammen ble utvidet til 1 500 tonn i arbeidsutvalgets møte 18.06.2004. Førtidsslaktingen administreres av et eget sekretariat og Rådet for frivillig førtidsslakting. Rådet består av 2 representanter fra Fjørfebransjens Landsforening og 2 representanter fra Prior Norge.

11 Prior Norge har i brev datert 21.09.2004 og 14.02.2005 oversendt oppgaver over kostnader knyttet til gjennomføringen av ordningen i 2004. Av oppgavene fremgår det at ble førtidsslaktet 618 986 høner, varierende fra 2 til 12 uker før normalt slaktetidspunkt. Kompensasjonen til eggprodusentene var i 2004 kr 1,40 pr. høne pr. uke. Til sammen er det utbetalt kr 5 602 708 i kompensasjon til eggprodusenter. I tillegg er det utbetalt kr 194 998 som lagerkompensasjon til de slakteriene som gjennomfører slaktingen. Kompensasjonen til slakteriene var i 2004 4,4 øre pr. uke. Oppgavene er attestert av statsautorisert revisor. Vedlagt oppgaven følger rapport for 2004 fra Rådet for frivillig førtidsslakting. Rådet har hatt 8 møter i 2004. Førtidsslakting er gjennomført i uke 23-45 og uke 50-53. Det er beregnet at 1 320,6 tonn egg er fjernet fra markedet gjennom ordningen. Av hønene som ble slaktet tilhørte 71 % medlemmer av Prior, mens de resterende 29 % tilhørte leverandører til uavhengige pakkerier. Eggkvantumet som er fjernet fra markedet fordeler seg på eggpakkeriene slik: Prior Norgården AS Nødland & Gundersen AS Arne Magnussen AS Egglede Jonas Meling AS Sum 937,9 tonn 351,9 tonn 4,1 tonn 4,0 tonn 5,9 tonn 16,8 tonn 1320,6 tonn Rådet for frivillig førtidsslakting har beregnet at eksport av et tilsvarende kvantum som det som er fjernet fra markedet gjennom ordningen, ville medført kostnader på ca. 11,7 mill. kroner. Dette innebærer en besparelse for markedsreguleringen på tilnærmet 6 mill. kroner i forhold til å eksportere tilsvarende volum. Oppgavene er attestert av revisor. Med hjemmel i forskrift 18.11.2003 om frivillig førtidsslakting av høns i 2004 4 gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner oppgaven over frivillig førtidsslakting av verpehøner i 2004, og kr 5 797 706 utbetales fra fondet for omsetningsavgift på egg. 6. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter 2. halvår 2004 Med brev av 14.02.2005 oversender Prior Norge oppgave over innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter for 2. halvår 2004. Oppgavene blir behandlet samlet og består av følgende tiltak: kjølelagring av egg

12 kjølelagring av heleggpulver levering til skip i utenriksfart m.m. (spesialmarkeder) Kjølelagring av egg Tabellen under viser kvantum, satser og gitte tilskudd til kjølelagring av egg i perioden fra 1999 til 2004. Kvantum, tonn Sats, øre/kg Beløp, 1 000 kr 1. halvår 1999 4 433 10,0 443 2. halvår 1999 4 059 9,8 398 1. halvår 2000 2 728 9,8 267 2. halvår 2000 887 9,8 87 1. halvår 2001 1 045 10,0 105 2. halvår 2001 1 753 10,1 177 1. halvår 2002 542 9,9 54 2. halvår 2002 352 10,1 36 1. halvår 2003 47 9,9 5 2. halvår 2003 1 417 9,3 132 1. halvår 2004 3 898 8,8 343 2. halvår 2004 9 903 8,7 862 I 2. halvår 2004 er det kjølelagret 9 903 267 kg egg med en lagringskostnad på kr 861 584. Dette er egg som lagres som råvare for produksjonen ved Prior Eggprodukter. Ved produksjon av eggprodukter har eggene en holdbarhet på ca. 6 uker. Kjøle- og fryselagring av eggprodukter Tabellen under viser kvantum, satser og gitte tilskudd til kjølelagring av eggprodukter i perioden fra 1999 til 2004. Kvantum, tonn Sats, Øre/kg Beløp, 1 000 kr 1. halvår 1999 1 364 12,4 169 2. halvår 1999 3 188 12,0 383 1. halvår 2000 2 585 11,8 305 2. halvår 2000 3 174 12,6 400 1. halvår 2001 1 255 13,9 175 2. halvår 2001 912 15,1 138 1. halvår 2002 773 13,9 108 2. halvår 2002 748 14,4 108 1. halvår 2003 2. halvår 2003 137 535 13,6 8,8 19 47 1. halvår 2004 2 311 7,2 166 2. halvår 2004 1 998 6,6 132 I 2. halvår 2004 er det kjølelagret 1 998 tonn heleggpulver med en lagringskostnad på kr 131 912. I perioden 2001 2003 var markedet for egg i god balanse. Den store mengden kjølelagret heleggpulver i 2004 er et uttrykk for et betydelig overskudd i eggmarkedet.

13 Levering av egg til skip i utenriksfart, Svalbard og oljeboringsplattformer (spesialmarkeder) Tabellen under viser kvantum og gitte tilskudd i forbindelse med leveranser av egg til skip i utenriksfart, Svalbard og oljeboringsplattformer (spesialmarkeder) i perioden 1999 til 2004. Kvantum, Tonn Beløp, 1 000 kr 1. halvår 1999 170 573 2. halvår 1999 135 559 1. halvår 2000 187 618 2. halvår 2000 194 423 1. halvår 2001 184 502 2. halvår 2001 220 887 1. halvår 2002 195 735 2. halvår 2002 203 905 1. halvår 2003 205 521 2. halvår 2003 206 644 1. halvår 2004 180 480 2. halvår 2004 216 1 131 I 2. halvår 2004 er det levert 215 521 kg egg som har belastet reguleringsregnskapet med kr 1 131 034. Leveringer til spesialmarkeder er av omtrent samme omfang som tidligere år. Totaloppgaven Samlet utgjør oppgaven over innenlandske avsetningstiltak i eggsektoren kr 2 124 530. Samtlige oppgaver er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift om markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt 1993-11-30 nr. 1440 5 og 11 gjøres følgende Oppgavene over innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter godkjennes, og kr 2 124 530 utbetales til Prior Norge fra fondet for omsetningsavgift på egg. 7. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over reguleringstiltak for kylling 2. halvår 2004 Med brev av 14.02.2005 oversender Prior Norge oppgave over kostnadene ved reguleringslagringen av kylling for 2. halvår 2004. Fryselagring av kylling Tabellen under viser gjennomsnittlig beholdning, salg og reguleringslager pr. md., samt lagringssatser og reguleringskostnader fra 1999 til 2004.

14 Gj.snitt beholdning/md. tonn Gj.snitt salg/md. tonn Gj.snitt reg.lager/md. tonn Sats øre/kg Beløp Kr 1 000 1. halvår 1999 852 403 456 28,3 775 2. halvår 1999 370 270 113 24,8 169 1. halvår 2000 1 800 335 1 465 25,0 2 197 2. halvår 2000 2 807 293 2 514 27,5 4 148 1. halvår 2001 3 352 504 2 848 28,3 4 836 2. halvår 2001 1 980 444 1 536 32,5 2 996 1. halvår 2002 2 217 501 1 715 31,9 3 283 2. halvår 2002 1 615 383 1 232 33,3 2 462 1. kvartal 2003 2 280 597 1 681 33,7 1 700 2. kvartal 2003 2. halvår 2003 1 508 1 819 362 398 1 147 1 421 33,7 28,8 1 159 2 455 1. halvår 2004 875 414 461 26,2 724 2. halvår 2004 889 250 640 23,5 902 I 2. halvår 2004 er det foretatt reguleringslagring av kylling til en samlet kostnad på kr 902 144. Reguleringslageret var ved utgangen av 2004 på 1300 tonn. Tidligere har 1 000 tonn blitt vurdert som et rimelig nivå på reguleringslageret. Det er registrert en prisgevinst knyttet til kylling på kr 9 267 i samme periode. Oppgavene over fryselagring og pristap er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift om markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt 5 og 6 gjøres følgende Oppgavene for kylling 2. halvår 2004 godkjennes, og kr 892 877 utbetales til Prior Norge fra fondet for omsetningsavgiften på fjørfekjøtt. 8. Avsetningstiltak i fjørfesektoren Oppgave over eksport av egg og eggprodukter 2. halvår 2004 Med brev av 14.02.2005 oversender Prior Norge oppgave over eksport av egg og eggprodukter for 2. halvår 2004. I tillegg oversendes dokumentasjon av eksportkostnadene som er spesifisert i hovedforskriften for markedsregulering av fjørfe. Oppgavene fra Prior Norge viser at det er eksportert 367 517 kg fersk eggehvite med et samlet eksporttap på kr 2 848 256. Det er i tillegg eksportert 126 900 kg heleggpulver og eksporttapet knyttet til dette utgjør kr 5 937 251. Andre kostnader bl.a. frakter og kapitalbinding som i følge forskriften skal dekkes, utgjør kr 59 613. Total eksportkostnad i perioden blir dermed kr 8 845 120. Fersk eggehvite er eksportert til Sverige. Heleggpulveret er eksportert til Sverige og Østerrike. Det er ikke eksportert skallegg i perioden.

15 Samlet eksportkvantum i 2004 utgjør 980 438 kg med tilhørende eksporttap på kr 16 855 119. Den totale WTO kvoten for skallegg, heleggpulver, frossen og fersk eggehvite er i 2004 som tidligere på 1 577 600 kg. Beløpsgrensen er 17,2 mill. kroner. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift 30.11.1993 nr. 1440 om markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt 10 gjøres følgende Oppgaven over eksport av eggprodukter for 2. halvår 2004 godkjennes, og kr 8 845 120 utbetales til Prior Norge fra fondet for omsetningsavgiften på egg. 9. Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt (OEH) Tilleggsbevilgning budsjett 2005 som følge av flytting Prior Norge er i ferd med å avvikle lokalene i Sandakerveien 104 b. Som følge av dette har Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt (OEH) behov for nye lokaler. På dette grunnlag søker Prior Norge i brev datert 18.02.2005 om en tilleggsbevilgning på kr 2 mill. til opplysningsvirksomhet på egg og hvitt kjøtt. I følge OEHs søknad til Prior Norge er det vurdert en samlokalisering med Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) på Løren i Oslo, og lokalisering i Borggata 1 hvor også Opplysningskontoret for melk (OFM) holder til. Borggata 1 fremsto etter en helhetsvurdering som det mest optimale. Det ble derfor besluttet å utrede dette alternativet nærmere med tanke på en raskest mulig saksgang og søknad til Omsetningsrådet. Styret i Prior Norge vedtok 17.02.2005 forslaget fra bransjens Idé- og Ressursutvalg om at det etableres nye lokaler for OEH i Borggata 1 i Oslo, forutsatt at etableringen dekkes over OEHs budsjett. Omsetningsrådet vedtok 01.12.2005 budsjett for opplysningsvirksomheten i egg og fjørfesektoren for 2005 på kr 18 297 000. OEH har lagt fram følgende kostnadsoverslag, årlige faste kostnader: Årlig husleie (231 kvm. + 195 kvm loft ) à kr 997,- per kvm = kr 424 725,- eks. mva Fellesutgifter (kr 175 per kvm, bl.a. vaktmester og oppvarming) kr 74 550,- eks. mva Parkering (4 plasser à 650 per md) kr 31 200,- Strøm* (utover oppvarming) kr 10 000,- Renhold* kr 36 000,- Adm. kostnader til Prior Norge (regnskap, lønn, generell adm.) kr 508 000,-. TOTALT PER ÅR kr 1 084 475,- * Her er det brukt de samme beløp som Opplysningskontoret for meieriprodukter, OFM, har budsjettert for 2005. De har samme antall ansatte og likt leieareal, derfor sammenlignbart. Til sammenligning betaler OEH i dag kr 982 000 i årlig administrasjonsgodtgjørelse til Prior Norge, som også inkluderer husleie etc.

16 Det er i søknaden vist til følgende uttalelse fra utleier: Ved en rask avgjørelse vil utleier kunne være villig til å yde en ekstra rabatt for eksempel i form av redusert leie det første halve året av leieperioden. OEH har lagt fram følgende kostnadsoverslag over innredning av lokalene i Borggata 1: Prisoverslag fra Radius Design (-minus prøvekjøkken) kr 1 359 000 Prøvekjøkken* kr 400 000 Tilleggsutstyr storkjøkken / butikk** kr 500 000 Øvrige etableringskostnader / flyttekostnader kr 100 000 TOTALT kr 2 359 000 * Her er brukt samme beløp som OFM, basert på et prøvekjøkken med tre arbeidsplasser; vanlig forbrukerinnredning ** Bransjen ønsker at kjøkkenet også utstyres for bruk til arrangementer mot ulike kundesegmenter innen storkjøkken og dagligvarehandel (IRU -vedtak 8. februar 2005) Av de totale kostnadene på kr 2 359 000 vil utleier dekke kr 500 000. Netto vil derfor kostnadsoverslaget lyde på kr 1 859 000. Søknaden fra Prior Norge er på kr 2 mill. da de ønsker å ha en viss sikkerhet å gå på. SLFs vurdering Omsetningsrådet vedtok 01.12.05 budsjett 2005 for Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt på kr 18 297 000. Kostnader knyttet til etablering av et nytt kontor var på det tidspunkt ikke kjent. Utredningen fra davinci og rapporten Evaluering av opplysningskontorene i landbruket konkluderte i lokaliseringsspørsmålet med at dette er en avgjørelse som må gjøres etter en avveining mellom ønsket om uavhengighet fra enkeltaktører, samt fordelene ved å være i et sterkt faglig miljø. Samtidig er det viktig å opprettholde det sunne konkurranseforholdet det er mellom kontorene. Omsetningsrådet har som en oppfølging av rapporten hatt en nærmere gjennomgang av organisering, styringsmodell, styresammensetning, samlokalisering og finansiering av opplysningskontorene. I den forbindelse ble det besluttet følgende vedrørende lokalisering (OR-møte 01.12.04 sak 28): Omsetningsrådet legger ingen føringer for lokaliseringen av opplysningskontorene utover det at de skal være lokalisert fysisk adskilt fra markedsregulator eller andre store aktører i bransjen. Det forutsettes at opplysningskontorene samarbeider på alle felt hvor det gir synergieffekter og ellers er hensiktsmessig. OEH har valgt en lokalisering adskilt fra både markedsregulator og andre store aktører i bransjen. Lokaliseringen er imidlertid i nærheten av et annet opplysningskontor, OFM. SLF mener den lokalisering som er valgt tilfredsstiller flere av konklusjonene i evalueringen av opplysningskontorene. Blant annet styrkes OEHs uavhengighet, konkurransen kontorene i mellom opprettholdes og det ligger godt til rette for et nært samarbeid kontorene imellom, spesielt mellom OEH og OFM. Årlige faste kostnader til drift av kontoret i Borggata er anslått til kr 1 084 475 pr. år. Dette er kr 102 475 (10 %) høyere enn administrasjonsgodtgjørelsen i budsjett for 2005.

17 Forholdet skyldes m.a. tap av stordriftsfordeler. OEH vil også etter flyttingen være juridisk underlagt Prior Norge. Tjenester som lønnsutbetaling, regnskap og annen generell administrasjon vil derfor bli utført av Prior Norge og belastet OEHs budsjett. Priors søknad om tilleggsbevilgning inkluderer ikke økningen i faste kostnader. De faste kostnadene i 2005 forutsettes derfor dekket innenfor vedtatt budsjett for 2005. Prior Norge har søkt om kr 2 mill. til gjennomføring av flyttingen av OEH. Sammenlignet med kostnadene ved etablering av OFM som var på 2,017 mill. (regnskap for 2004), antas dette å være et rimelig anslag. En tilleggsbevilgning vil medføre en økning av budsjettet til OEH på 11 %. Totalt budsjett for opplysningsvirksomheten for egg og hvitt kjøtt i 2005 blir etter dette kr 20 297 000. Det vektlegges at hele bransjen står bak søknaden. Statens landbruksforvaltning vurderer kostnadsnivået som rimelig, og anbefaler at søknaden imøtekommes. Med hjemmel i forskrift 25.09.91 om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet, 3, gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Det kan brukes inntil kr 2 000 000 over omsetningsavgiften på egg og hvitt kjøtt i 2005 i forbindelse med etablering av nye lokaler til Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt i Borggata 1. 10. Kadaverhåndtering Godkjenning av oppgave for 2004 Tilskudd til kadaverhåndtering gis med hjemmel i forskrift om tilskudd til kadaverhåndtering av 09.09.1999. Arbeidsutvalget i Omsetningsrådet ble i møte 17.11.2004 orientert om at forvaltningen av ordningen for kadaverhåndtering er overført fra Omsetningsrådet til Statens landbruksforvaltning fra kalenderåret 2005, jf. jordbruksoppgjøret 2004. Fastsettelse av sats og godkjenning av gjennomført aktivitet i 2004 legges frem for Omsetningsrådet. For avtaleåret 2004/2005 er det avsatt 5 mill. kroner til kadaverhåndtering. Beløpet skal også dekke kostnader ved håndtering av utrangerte verpehøns i Nord-Norge. Sats for 2004 ble i arbeidsutvalgets møte 08.02.2005 fastsatt til kr 210 pr. henting av kadaver av storfe, sau og svin. Satsen er oppad begrenset til bevilgningen på 4,5 mill. kroner. Tilskudd til utrangerte verpehøner i Nord-Norge er avgrenset til 0,5 mill, jf. Statens tilbud i jordbruksforhandlingene 2004. Fra 01.01.2002 er alle de aktuelle norske destruksjonsanleggene samlet i ett selskap, Norsk Protein. Eierandelene i Norsk Protein er fordelt som følger: Gilde Norsk Kjøtt 65 %, Kjøttbransjens Landsforbund 24 %, Prior Norge 10 % og Fjørfebransjens Landsforbund 1 %. Tilskudd til utrangerte verpehøner Når det gjelder kostnader ved håndtering av utrangerte verpehøns i Nord-Norge framgår det av forskriftens 2 at støtten kan gis ved henting av leveranser større enn 500 verpe-

18 hønskadaver. I tillegg er kriteriene at produsentene må være lokalisert i et av de tre nordligste fylkene og må ha leveringsavtale med godkjent pakkeri. Støtten til utrangerte verpehøner er ikke bundet til en sats, men er basert på kostnadsdekning med fratrekk av en egenandel på kr 1 500 pr. henting. Søknad om støtte er mottatt i brev av 11.02.2005 fra Norsk Protein. Norsk Protein har mottatt ca. 32 000 kg utrangerte verpehøner og kostnaden ved dette er beregnet å være kr 126 681. Til sammenligning var mottaket i 2003 på 35 000 kg og kostnaden utgjorde kr 105 175. Prior Norge har i brev datert 01.02.2005 bekreftet at leveransene av hønekadaver har skjedd fra produsenter i de tre nordligste fylkene og at alle har leveringsavtale med godkjent eggpakkeri. I tillegg er det bekreftet at den enkelte leveranse oversteg 500 verpehønskadaver. Kostnadsberegningen er foretatt av Norsk Protein og er basert på gjennomsnittlige regnskapstall for aktuelle kostnadsfaktorer i Norsk Protein. Tilskudd til kadaverhåndtering Av søknaden framgår det at det er foretatt totalt 27 781 hentinger på bruk/oppsamlingspunkt i forbindelse med kadaverhåndtering. Med aktuell sats på kr 210 pr. henting ville støtten utgjort kr 5 834 000. Støtten må imidlertid avgrenses til bevilgningen over LUF innenfor jordbruksavtalen på kr 4 500 000. Oversikt over hentinger pr. bruk/oppsamlingssted 2000 18 900 hentinger 2001 19 700 hentinger 2002 22 003 hentinger 2003 26 295 hentinger 2004 27 781 hentinger Oppgaven er attestert av statsautoriserte revisorer. Med hjemmel i forskrift 9. september 1999 nr. 1647 5 om tilskudd til håndtering av kadaver i hele landet og utrangerte verpehøns i Nordland, Troms og Finnmark gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner oppgaven over kostnader knyttet til kadaverhåndtering, og kr 4 626 681 utbetales til kadaverhåndtering for 2004. Midlene blir ført som bevilget over kap.1150 post 50.11 i statsbudsjettet. 11. Avsetningstiltak kjøtt Beregningsgrunnlag for godtgjørelse av pallehold Gilde Norsk Kjøtt foreslår i brev av 14.02.2005 nytt grunnlag for fastsettelse av godtgjørelse av pallehold for kommende treårsperiode. Prinsippene for godtgjørelse av markedsregulators pallehold ble fastsatt i Omsetningsrådet 29.11.1995. Godtgjørelsen for markedsregulators pallehold skal gi kostnadsdekning for et fastsatt antall paller til den til enhver tid gjeldende rentesats for kapitalbinding i markedsreguleringen. Verdien på en pall ble fastsatt til kr 1 000.

19 Bergningsgrunnlaget blir oppdatert hvert tredje år slik at faktisk bruk av paller i foregående treårsperiode danner grunnlaget for godtgjørelsen i påfølgende treårsperiode. Gjeldende beregningsgrunnlag for godtgjørelsen av pallehold ble fastsatt i Omsetningsrådet 03.04.2002, og dekker kapitalkostnadene ved 18 500 paller. I de tidligere tre-års perioder har antall paller i beregningen av godtgjørelsen for pallehold vært henholdsvis 22 700, 24 100 og 18 500 paller. Gilde Norsk Kjøtt foreslår å videreføre de tidligere vedtatte prinsipper for kommende treårsperiode. I følge Gilde Norsk Kjøtt er det ikke skjedd endringer av prinsipiell art siden gjennomgangen og Omsetningsrådets vedtak i 1995. Prinsippet om at godtgjørelsen for palleholdet skal være en kompensasjon for kapitalkostnaden knyttet til pallene i markedsreguleringen, medfører at antall paller og gjennomsnittlig anskaffelsespris er de faktorene som må fastsettes. Utregningen av antall paller baseres på maksimalt reguleringslager og en gjennomsnittsvekt pr. pall (fyllingsgraden). Dette er igjen basert på fastsatte erfaringstall for middelvekt pr. dyr (erfaringstall fra klassifiseringssystemet) og antall dyr pr. pall. Gilde Norsk Kjøtt har foretatt en vurdering av de forutsetninger som i 1998 ble lagt til grunn for fyllingsgrad, gjennomsnittsvekter og andel lagret i pall, og har funnet at dette har fungert som forutsatt. Gilde Norsk Kjøtt foreslår på bakgrunn av dette ingen endringer av gjennomsnittsvekten pr. pall (fyllingsgraden) relatert til dyreslag, som ble lagt til grunn i 1998. Fyllingsgraden varierer fra 220 kg for sau til 441 kg for svin. Maksimallagerets sammensetning av storfe, svin og sau er slik bestemmende for antall paller som er nødvendig. For å finne antall paller som skal være utgangspunktet for pallegodtgjørelsen har Gilde Norsk Kjøtt tatt utgangspunkt i det høyest gjennomsnittlige registrerte antall paller i bruk i siste treårsperiode. For 2002, 2003 og 2004 var det høyeste antall paller i bruk henholdsvis 17 890 paller, 17 522 paller og 27 343 paller. Beregningen fra Gilde Norsk Kjøtt legger til grunn gjennomsnittet av disse tre årenes høyeste antall paller i bruk, og 21 000 paller foreslås som grunnlag for pallegodtgjørelsen i kommende treårsperiode. Forslaget fra Gilde Norsk Kjøtt benytter samme fyllingsgrad ved beregningen av antall paller for de tre foregående år som ved tidligere søknader. Gilde Norsk Kjøtt anskaffet et stort antall paller før 1995 og foreslår at prisen pr. pall på kr 1 000 videreføres som prisgrunnlag i beregningen i kommende treårsperiode Den veide gjennomsnittsvekten pr. pall i 2002, 2003 og 2004 var henholdsvis 265 kg, 269 kg og 318 kg pr. pall. Dette medfører en gjennomsnittsvekt pr. pall for de tre årene på 284 kg, tilnærmet samme nivå som i foregående treårsperiode. I forhold til gjennomsnittlige slaktevekter i 1998 er slaktevekten for gris noe redusert og slaktevekten for storfe er økt. I tiden etter 1998 har en større andel av kjøttet vært lagret som helt slakt i forhold til tidligere. Andelen skåret vare var 33 % i 1995, mens andelen i siste treårsperiode har variert mellom 11 % og 21 %. I følge markedsregulator har endringene påvirket behovet for paller i begge retninger, og dette vil over tid jevne seg ut. Markedsreguleringens oppgave er bl.a. å kunne håndtere de periodene hvor tilførslene er store, og dette er bakgrunnen for at beregningen tar utgangspunkt i de høyeste lagertallene for det enkelte år. Det høyeste reguleringslager var på 4 800 tonn i 2002, 4 800 tonn i 2003

20 og 8 200 tonn i 2004. Det gjennomsnittlige maksimale lageret for disse tre årene blir 5 900 tonn, som er 700 tonn høyere enn foregående treårsperiode. Regnearkene som er vedlagt markedsregulators søknad dokumenterer bl.a. at reguleringslageret varierer mye gjennom året. Reguleringslageret og markedet de tre siste årene har til dels vært forskjellig, men til sammen kan perioden sies å være ganske representativ for hva markedsreguleringen bør kunne håndtere. Ut i fra disse vurderingene av kjøttmarkedet i forrige treårsperiode, markedsutsiktene og behovet for å kunne håndtere et stort reguleringslager, foreslår Statens landbruksforvaltning å legge Gilde Norsk Kjøtt sitt forslag om 21 000 paller og pallepris på kr 1 000 til grunn for kommende periode. Statens landbruksforvaltning foreslår at beregningsgrunnlaget benyttes tom. kalenderåret 2007. Med hjemmel i forskrift om markedsregulering av norskprodusert kjøtt 14.03.1996 nr. 1477 5 gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at godtgjørelsen for pallehold i markedsreguleringen i perioden 2005-2008 gir dekning av kapitalbinding av 21 000 paller til en innkjøpspris på 1 000 kroner pr. pall og til den aktuelle rentesats for kapitalbinding i markedsreguleringen for kjøtt. 12. Markedsregulering melk Oppgave over prisnedskrivning av skolemelk 2. halvår 2004 I henhold forskrift 1996-11-28 om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 16 kan det godtgjøres for prisnedskrivning i forbindelse med gjennomføring av skolemelkordningen etter satser fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. Med brev av 11.02.2005 sender Tine BA oppgave over samlet mengde levert skolemelk i 2. halvår 2004 for Tine og Q-meieriene v/gausdalmeieriet. Satser for skolemelk for skoleåret 2003/2004 ble fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg 03.06.2003. Tabellen nedenfor viser volum omsatt hos Tine og Q-meieriene, gjeldende satser, refusjonsbeløp samt prognose og tall for 2h 2003. Volum liter Sats vedtatt i Refusjonsbeløp kr Skolemelk AU 01.06.04 TINE Q-meieriene kr/liter TINE Q-meieriene Helmelk 2h 2004 713 080 2 260 2,44 1 739 915 5 514 Lettmelk 2h 2004 5 975 992 2 320 1,96 11 712 944 4 547 Lettmelk Økologisk 2h 2004 78 068 1,96 153 013 Ekstra Lett 2h 2004 264 441 2,04 539 460 Skummet melk 2h 2004 199 935 1,56 311 899 Smakssatt laktosered. melk 2h 2004 770 318 3,41 2 626 784 Totalt per aktør 8 001 834 4 580 17 084 015 10 062 Totalvolum snitt sats Totalt refusjonsbeløp kr Skolemelk 2h 2004 8 006 414 2,14 17 094 077 Prognose 2h 2004 7 600 000 2,08 15 808 000 Sk olemelk 2h 2003 7 798 403 1,91 14 864 135

21 I følge oppgavene er det til sammen levert 8 006 414 liter melk til skolemelk fra Tine BA og Q-meieriene, hvorav 4 850 liter er levert fra Q-meieriene (Gausdalmeieriet). Med differensierte prisnedskrivningssatser pr liter blir samlet støttebeløp til prisnedskrivning av skolemelk for 2. halvår 2004 kr 17 094 077, hvorav Q-meieriene skal ha kr 10 062. Salg av skolemelk er ifølge Tine ca. 3 % høyere i 2. halvår 2004 i forhold til tilsvarende periode for 2003, og ca. 5 % høyere enn prognosert. Tabellen over viser en sammenstilling av salget i 2. halvår 2004 mot prognosen og salget for samme periode i 2003. Refusjonsbeløpet er ca. kr 1,3 mill høyere enn prognosen. Dette skyldes i hovedsak økt salg og en høyere gjennomsnittlig sats enn forutsatt. Salgsøkningen er i hovedsak i gruppen smakssatt laktoseredusert melk. Dette er også årsaken til at gjennomsnittlig sats ble høyere enn forventet da denne gruppen har en høyere prisnedskrivning enn de andre gruppene. I følge Tine er økt salg av skolemelk et resultat av den forenklede administrasjonen av skolemelkordningen som like priser/differensierte satser gir. Statens landbruksforvaltning ser positivt på at forbruket av skolemelk nå ser ut til å ta seg opp etter flere år med nedgang. Vedlagt følger en pressemelding fra melk.no der utviklingen i forbruket av skolemelk kommenteres. Skolemelkordningen har frem til nå vært finansiert med kr 10 mill. i året over post 70.11 i jordbruksavtalen. I jordbruksavtalen for 2004-2005 er bevilgningen avviklet med virkning fra 01.01.2005. Det er lagt til grunn at skolemelkordningen da i sin helhet finansieres over omsetningsavgiften for melk. Oppgavene fra Tine BA og Q-meieriene er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift 1996-11-28 om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 16 og jordbruksavtalen 2003 post 70.11 gjøres følgende 1. Oppgaven over levering av skolemelk i 2. halvår 2004 på kr 17 094 077 godkjennes. Kr 5 000 000 utbetales av midler stilt til disposisjon over jordbruksavtalen og kr 12 094 077 utbetales av midler fra fondet for omsetningsavgift på melk i henhold til pkt. 2 og 3. 2. Til Tine BA utbetales kr 17 084 015, hvorav kr 12 084 015 fra fondet for omsetningsavgiften for melk og kr 5 000 000 av jordbruksavtalemidlene. 3. Til Q-meieriene AS utbetales kr 10 062 fra fondet for omsetningsavgiften for melk. 13. Markedsregulering melk Oppgave over reguleringslagring 2. halvår 2004 I henhold til forskrift 1996-11-28 nr. 1478 om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 7 kan det godtgjøres for kostnader ved lagring av definerte regule-

22 ringsprodukter. I brev av 22.01.2005 sender Tine BA søknad om dekning av kostnader ved reguleringslagring av meieriprodukter i 2. halvår 2004. Som markedsregulator vil Tine kunne ha større lagerbeholdning enn hva som er nødvendig for å kunne dekke det kommersielle salget (forretningsmessig lager). Lageret Tine har utover forretningsmessig lager, blir definert som reguleringslager. Denne beregnes ut fra totalt lager ved periodens start fratrukket forretningsmessig lager som er det lageret Tine ville hatt som kommersiell aktør. Hvilke vareslag og kvaliteter som til enhver tid er definert som reguleringsvarer, samt hva som defineres som forretningsmessig lagringsperiode, er nedfelt i forskrift 2004-09-29 nr. 1372 om reguleringsvare og forretningsmessig lagringsperiode i melkesektoren (positivlisten). Tabellen under viser et sammendrag av Tines beregning av forretningsmessig lager, satser vedtatt av Omsetningsrådet 01.12.2004, kompensasjonsbeløp, prognose for 2. halvår 2004 og sammenliknbare tall for 2. halvår 2003. Forretningsmessig lageringstid (uker) Reguleringslager (kg) Sats øre/kg/md. Beløp kr Smør 2 7 271 025 12,54 911 787 Hvitost 2 17 266 026 16,45 2 840 261 Brunost 2 2 406 196 19,92 479 314 Tørrmelk 3 7 582 592 12,77 968 297 Kasein 1 2 019 902 25,30 511 035 Sum 2.h 2004 5 710 694 Prognose 2h. 2004 5 850 000 2h 2003 5 578 486 Tine søker om kr 5 710 694 i kompensasjon for reguleringslagringen. Dette er ca. kr 140 000 lavere enn det som ble prognosert ved beregning av omsetningsavgiften for 2004, jf. vedtak i Omsetningsrådet 05.12.2003. Avviket kommer av at det i prognosen var lagt til grunn høyere satser enn de som ble fastsatt fordi en forventet et høyere rentenivå, samt at det faktiske reguleringsvolumet har vært lavere enn forventet. Beløpet er ca. kr 132 000 høyere enn for samme periode i 2003. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift 1996-11-28 nr. 1478 om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 7 gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner oppgaven over lagring av reguleringsprodukter for 2. halvår 2004 og kr 5 710 694 utbetales til Tine BA fra fondet for omsetningsavgiften på melk.

23 14. Markedsregulering melk Oppgave over prisnedskrivning ved salg til spesialmarkeder 2. halvår 2004 I henhold til forskrift 1996-11-28 nr. 1478 om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 15 kan det godtgjøres for prisnedskrivning i forbindelse med salg av melkeprodukter til spesialmarkeder. Med brev av 11.02.2005 oversender Tine BA søknad om dekning av kostnader ved prisnedskrivning av yoghurt, smør og ost ved salg til spesialmarkeder i 2. halvår 2004. For denne perioden har Tine BA regnskapsført følgende volum og prisnedskrivningsbeløp: Produktgruppe Registrert volum Enhet Sats kr/enhet 2) Prisnedskrivning Prisnedskrivning i kg eller liter 1) 2h 04=2h 03 2h 2004 (kr) 2h 2003 (kr) Yoghurt 136 010 liter 4,25 578 044 579 882 Smør 60 105 kg 6,50 390 685 315 091 Smelteost 89 kg 10,00 889-3) Hvitost 118 888 kg 15,00 1 783 325 1 747 477 Totalt 2 752 942 2 642 450 1) Oppgaven omfatter også volum fra tidligere perioder som først er regnskapsført 2h 2004 2) Satser vedtatt av arbeidsutvalget 01.06.2004, satsenes videreført uendret fra 2003. 3) Mulighet for dekning av tap ved salg av smelteost til spesialmarkeder ble først gitt fra 01.01.2004 Ordningen er åpen for alle aktører men volumene omfatter i hovedsak salg fra Tine. For 2. halvår 2004 var det budsjettert med kr 2,5 mill. til prisnedskrivning ved salg til spesialmarkeder. Salget har således vært noe høyere enn budsjettert. Sammenliknet med 2. halvår 2003 er det solgt mer av alle produkter bortsett fra hvitost. Oppgaven er revisorattestert. Med hjemmel i forskrift 1996-11-28 nr. 1478 om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 15 gjøres følgende Omsetningsrådets arbeidsutvalg godkjenner oppgaven over salg til spesialmarkeder i 2. halvår 2004, og kr 2 752 942 utbetales Tine BA fra fondet for omsetningsavgift på melk. 15. Markedsregulering melk Oppgave over prisnedskrivning av geitemelk til fôr 2. halvår 2004 I henhold til forskrift 1996-11-28 nr. 1478 om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 11 kan markedsregulator godtgjøres ved prisnedskrivning av geitemelk til fôr. Med brev av 28.02.2005 oversender Tine BA oppgave over geitemelk anvendt til fôr i 2. halvår 2004.