Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Like dokumenter
Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Alle forsyningsområder februar Bakteriologisk drikkevannskvalitet Tiltaks- type Grenseverdi pr Antall analyser Antall godkjente

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Oppsummering vannkvalitet

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Oppsummering vannkvalitet

Oppsummering vannkvalitet

Oppsummering vannkvalitet

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato:

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Forklaring på vannprøvene

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: 113 Nordkisa Analysestartdato:

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Kurs driftsoperatører Molde

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016

Ny drikkevannsforskrift

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

02- A. Oversiktskart Alle vassverk og forsyningsområder HB5 VB3 PV4 VI1 RB1 VL225 RB2 VK4 HB2 VK3 PV10 RV5 HB1 VB1 PV3 RV4 RV3 PV9 RV2 PV11 RV1 VB2

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017

Veiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer)

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

ANALYSERAPPORT Merknader prøveserie: Prøven(e) er analysert > 12 timer etter prøveuttak, men tilfredstiller kravene i NS EN ISO 19458:200

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

Svartediket 8.april 2008.

Praktisk bruk av vannprøver

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

Referanse/prosjekt: Org.nr/fødselsnr (11 siffer): Faktura adr:

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Rutineanalyse for levert vann Storoddan vannverk - Vannforsyningssystem

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING

Driftsassistansen, Ålesund , Innlegg: Uttak av vannprøver

Farrisovervåkingen 2017

Om vannkvalitet og Drikkevannsforskriften

ÅRSRAPPORT 2012 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

ÅRSRAPPORT 2013 VANNFORSYNINGEN I LILLEHAMMER KOMMUNE

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Tlf oo Fax

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor smaker vann forskjellig?

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Oppsummering vannkvalitet

Nytt vannverk for Hamar

Drikkevannskvalitet i perioden

Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning Bergen kommune

Nytt vannverk for Hamar

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten DATARAPPORT. Drikkevannskvalitet i Oslo 2018

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015

Registrer innrapportering

Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes

Folkehelseinstituttet MIVA Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Meland Råvannskran Kvernavatnet Analysestartdato: NS-EN ISO 10523

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften

Transkript:

vannbehandlingsanlegg September 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 4,7 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 12 8,0 på telefon eller e-post

vannbehandlingsanlegg August 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 2,5 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 12 8,0 på telefon eller e-post

vannbehandlingsanlegg Juli 2012 E.Coli A 0 15 15 Intestinale enterokokker A 0 15 15 Koliforme bakterier B 0 15 14 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 15 1,6 Turbiditet (FNU) B 4 15 0,06 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 15 8,0 på telefon eller e-post

vannbehandlingsanlegg Juni 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 1,1 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 12 8,0 på telefon eller e-post

vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 15 15 Intestinale enterokokker A 0 15 15 Koliforme bakterier B 0 15 15 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 9 7,9 på telefon eller e-post

vannbehandlingsanlegg April 2012 E.Coli A 0 10 10 Intestinale enterokokker A 0 10 10 Koliforme bakterier B 0 10 10 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 8 1,9 Turbiditet (FNU) B 4 8 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 8 7,8 på telefon eller e-post

vannbehandlingsanlegg Mars 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 2,5 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 12 7,8 på telefon eller e-post

vannbehandlingsanlegg Februar 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 3,2 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 12 7,8 på telefon eller e-post

vannbehandlingsanlegg Januar 2012 E.Coli A 0 15 15 Intestinale enterokokker A 0 15 15 Koliforme bakterier B 0 15 15 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 15 1,9 Turbiditet (FNU) B 4 15 0,06 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 15 7,8 på telefon eller e-post

Forklaring til vann Bakteriologiske kvalitetsparametre Tiltakstype Kommentar E Coli Intestinale enterokokker Koliforme bakterier A A B Disse analysene gjøres for å kontrollere vannets hygieniske kvalitet. Eventuelle funn av slike bakterier indikerer at smittestoffer kan være tilstede og utløser umiddelbart oppfølgende undersøkelser og tiltak. Fysisk-/kjemiske kvalitetsparametre Tiltakstype Kommentar Farge (mg Pt/l) B Fargetallet er et mål på innhold av naturlig organisk materiale/humus/myrstoffer som gir vannet en gul/brun farge. Farge tilføres vannkildene fra naturen omkring på samme måte som farge fra en tepose. Fargetallet i vannkildene er vanligvis høyest om høsten/tidlig vinter og lavest om sommeren. Farge fjernes i vannbehandlingen på Svartediket, Kismul, og Jordalsvatnet. Vann fra Gullfjellet har naturlig lite farge. Også på Risnes er fargetallet vanligvis naturlig lavt. Turbiditet (FNU) B/C Turbiditet er et mål på klarhet og partikkelinnhold i vannet. Lav turbiditet betyr at vannet er klart og inneholder lite partikler. Suhetsgrad (ph) C Vann i vannkilder på vestlandet har lav ph fra naturens side (5,5-6,5). Fordi vann med ph under 6,5 over tid vil tære mer på rør og installasjoner enn vann med høyere ph, heves ph-en ved alle behandlingsanleggene i Bergen ved tilsetting av kalk eller lut. På Risnes heves ikke ph. Hardhet (dh) Alt vann i Bergen er bløtt (< 4 dh) og det er ikke behov for å justere/tilsette salt i oppvaskmaskiner etc. Beskrivelse av tiltakstyper (jfr. Drikkevannsforskriftens vedlegg) Tiltakstypene angir hvordan man skal forholde seg ved overskridelse av en grenseverdi, og hvilke dispensasjoner Mattilsynet kan gi i slike tilfeller A Det skal umiddelbart iverksettes oppfølgende undersøkelse for å avdekke årsaken og tiltak for å bringe parameterverdien under grenseverdien. Mattilsynet skal varsles umiddelbart. Det kan ikke gis dispensasjon fra grenseverdien. B Det skal umiddelbart iverksettes oppfølgende undersøkelse for å avdekke årsaken. Nødvendige tiltak for å bringe parameterverdien under grenseverdien skal gjennomføres så snart som mulig. Mattilsynet skal varsles. Det kan, etter vurdering i det enkelte tilfelle, gis kortvarig dispensasjon fra grenseverdien. C Det skal umiddelbart iverksettes oppfølgende undersøkelse for å avdekke årsaken. Nødvendige tiltak for å bringe parameterverdien under grenseverdien skal gjennomføres så snart som mulig. Mattilsynet skal varsles. Det kan, etter vurdering i det enkelte tilfelle, gis dispensasjon fra grenseverdien. Forklaring vannanalyse, 10. mars 2011