Rapport om oppholdet i Costa Rica, våren 2005 Fra 03.01.05 til 09.07.05 var jeg utvekslingsstudent på Universidad de Costa Rica (Universitetet i Costa Rica), samtidig som jeg gjennomførte et feltarbeid tilknyttet min masteroppgave i religion. Under hele oppholdet bodde jeg hos en familie i San Pedro, som er en forstad til hovedstaden San José i Costa Rica. Denne rapporten vil handle om mine opplevelser og inntrykk av å være utvekslingsstudent på Universitetet i Costa Rica. Familien Som nevnt bodde jeg hos en lokal familie under hele mitt opphold i Costa Rica. Familien bestod av mor, sønn og niese. I tillegg bestod familien av morens øvrige 5 søsken og deres barn. Sønnen bodde de første månedene i en annen del av landet, og han var normalt bare hjemme på helgebesøk i denne tiden. Dermed var det i utgangspunktet kvinnen, hennes niese og jeg som oppholdt oss under samme tak. Jeg fikk tidlig svært god kontakt med moren og hennes familie. Hun var svært gjestfri og jeg følte meg inkludert i det familiære fellesskapet. Det gode forholdet jeg hadde til henne var en av grunnene til at jeg hadde et fint opphold i Costa Rica. Hun hjalp meg flere ganger med ulike ting, som å ta seg av meg når jeg ble syk, å opprette konto i en av bankene, og lignende. Jeg bodde hos henne i over 6 måneder og jeg spiste mellom 2-3 måltider hos henne hver dag. Maten var kjempegod og hun gjorde virkelig sitt ytterste for meg. Når du bor så tett på noen som du ikke har noen kjennskap til på forhånd, er man alltid litt usikker på om det kommer til å gå bra og om man kommer overens med hverandre. Jeg var veldig heldig, og har fått en helt ny familie i Costa Rica som jeg vet at jeg kommer til å besøke igjen. Dette gjelder både henne og resten av familien hennes. (Det kan her nevnes at jeg, under mitt opphold i Costa Rica var jeg på en rekke familiebesøk til slekten hennes ). Universitetet Jeg tok to fag på Universitetet i Costa Rica, et fag som het: AS-1453 Estudio de la tradición oral og AS-1123 Técnicas Cualitativas de Investigación Social. Begge fagene var interessante og nyttige for meg i forhold til utdannelsen min. I Costa Rica er undervisningen litt annerledes enn i Norge. Her i Norge jobber vi mye mer individuelt enn de gjør i Costa 1
Rica. Blant annet var de fleste av oppgavene lagt opp slik at man måtte jobbe sammen i grupper, da helst 2-4 personer. Også selve sluttoppgaven ble gjennomført slik i det ene av fagene jeg tok i Costa Rica. Siden dette var en ny måte å jobbe på for meg, følte jeg at jeg også satt igjen med noe verdifullt på dette punktet, og ikke bare faglig sett. I begge fagene jeg tok, var jeg heldig med valg av lærere. De tok hensyn til at jeg ikke snakket spansk som morsmål, og prøvde å legge forholdene til rette for meg i de tilfellene dette var mulig. Det betydde at de snakket tydelig og langsomt, eller at de hjalp til med å forklare ting som var ukjent for meg osv. Jeg følte meg veldig godt mottatt også her. Dersom noen skulle være redd for å ta et opphold i et annet land pga eventuelle språkproblemer, så vil de gjøre det de kan for hjelpe til på dette området. Jeg tok bare to fag på universitetet i Costa Rica, fordi jeg i hovedsak var der for å gjøre et feltarbeid til min masteroppgave. Selv om poengsummen jeg vil motta for disse to fagene er svært lav, så er ikke det likestilt med den arbeidsmengden jeg måtte legge ned for disse 6 poengene. Jeg vil derfor opplyse om at 12 poeng, som er vanlig å ta for utenlandsstudenter i Costa Rica, tilsvarer nesten mer enn arbeidsmengden til 30 studiepoeng i Norge. Dette er noe å tenke på når en bestemmer seg for å velge fag på universitetet i Costa Rica. Det er mye oppgaveinnlevering, samt foredrag som må holdes. Dette tar tid å forberede når man i tillegg må lese annen litteratur til timene. Utenlandskontoret Når det gjelder utenlandskontoret er jeg ikke så imponert eller fornøyd. De gjorde en svært god jobb i å finne en familie som jeg ville trives hos etter de opplysningene jeg hadde gitt på forhånd. De hjalp til i prosessen ved velging av fag og professor, immatrikulering og andre ting enn måtte ordne ved begynnelsen av semesteret. Men når det gjaldt andre ting som sykdom, informasjon generelt og spesielt informasjon om de ulike tingene man måtte betale underveis i studiet, var jeg rett og slett oppgitt og irritert til tider. Blant annet måtte man betale småbeløp i tide og utide. Dette tok som regel lang tid, fordi man alltid måtte stå en 1-1 1/2 time i kø i banken. Deretter måtte man opp på kontoret for å levere kvitteringen. Da jeg ba om å få betale alle på en gang, fikk jeg beskjed om at det ikke gikk, og at dette var siste gang likevel. Dette viste seg å være feil, da jeg fikk en ny melding om et nytt beløp uken etter. En annen ting som dere også kan opplyse om er at i tillegg til de passfotoene de trenger til søknaden, så trenger de ytterlig 1-2 passfoto ekstra. Disse går til politiet i Costa Rica. Årsaken til dette er at dette er en forutsetning for å få godkjent visum i Costa Rica. Framgangsmåten er som følger: man må først betale en sum, deretter gå på politikammeret og 2
avgi fingeravtrykk og et bilde av seg selv. Senere vil dette visumet bli sendt til utenlandskontoret, hvor man så må levere inn passet og få visumet stemplet inn. Det er derfor viktig at man har med seg et bilde, ellers må man møte opp på politikammeret på nytt og gjøre det hele en gang til. Og som sagt er ventetiden til tider svært lang. En annen ting det heller ikke opplyses om, er at når man bor hos en familie som Universitetet har skaffet til deg, så går ikke hele beløpet (400 $ i måneden), til familien. Utenlandskontoret beholder 120 $ selv til administrasjonssaker. Dette fant jeg ut ved en tilfeldighet, da en annen student hadde spurt familien om det var nok med 400 $ i måneden. Jeg fikk senere vite at familien hadde ikke lov til å fortelle studenten at de ikke mottok hele beløpet. Dette tok jeg opp med kontoret, men valgte av hensyn til familien å ikke presse dem på dette, da jeg ikke ville at familien skulle få noe etterspill for dette etter at jeg hadde reist. Det eneste jeg ble fortalt var at de måtte ha denne summen for å dekke administrasjonssaker. Jeg hadde da allerede betalt for hele oppholdet, og kunne ikke kreve pengene tilbake. Den andre studenten gjorde det og hun tapte 10 % som kontoret beholdt for arbeidet med å gi henne pengene tilbake. I det hele var utenlandskontoret svært lite behjelpelig når det kom til informasjon som studentene trengte. Blant annet ba jeg dem om å sende meg en e-post når de mottok post adressert til meg. Jeg fikk beskjed om at dette ikke lot seg gjøre. Da jeg opplyste at siden jeg betalte 120 $ i måneden for administrasjonssaker så måtte dette være mulig, svaret jeg da fikk var at denne tjenesten ikke inngikk i dette beløpet. Dette resulterte i at post som var blitt sendt til meg i begynnelsen av mai, og som jeg også hadde etterlyst, fikk jeg ikke før 8 juli. Dette var dagen før jeg forlot Costa Rica. For å oppsummere litt her, tror jeg det hadde vært lurt å opplyse studentene om at informasjonen kan til tider være mangelfull og at det er en del ting de ikke er særlig behjelpelig med. Man må finne ut av mye selv. Men dette gjelder utenlandskontoret, selve universitetet og professorer generelt er veldig innstilt på å hjelpe. Helsevesenet på universitetet i Costa Rica Costa Rica er ikke som Norge, noe jeg fikk påpekt av utenlandskontoret opptil flere ganger. I Norge er vi bortskjemte med et helsesystem som er mye mer effektivt enn i Costa Rica, og en må bare finne seg i at mange av reglene er rett og slett uforståelige. Til tross for at 3
Costa Rica har fri helsetjeneste for studenter, så er systemet alt for dårlig når det oppstår akutte tilfeller. Kulturen og språket Costa Rica er et land som byr på en frodig grønn natur og strender så langt øyet kan se. Hvor man måtte ønske å dra i Costa Rica vil man som regel finne en strand, sol og blide mennesker. Skulle man ønske mer historisk kulturell innsikt, finnes det museum i San José som virkelig gjengir dette. Jeg vil spesielt anbefale Gullmuseumet, Jademuseumet og historisk museum. Menneskene i Costa Rica er hyggelige og gjestfrie folk. Hvor du enn går, er det alltid noen som hilser på deg, og de er generelt sett åpne og blide. Men punktlighet er noe de ikke er særlig flink på. Når man en avtale med noen fra Costa Rica, kan man ikke bli overrasket over at de dukker opp en time senere enn avtalt. En annen ting er ærlighet. Av en eller annen grunn så er de opptatt av å ikke gi deg dårlige nyheter. Som for eksempel ønsket jeg å kjøpe noen minidisk disketter hos Sonybutikken. Første gangen jeg var i butikken fikk jeg beskjed om at de fikk nye disketter om 15 dager. Jeg kom da igjen 15 dager senere, og fikk samme beskjeden igjen. Den 4 gangen jeg kom ba jeg han om å undersøke hvorfor han ikke hadde fått dem til nå, sa han at det kanskje kom til å ta over en måned, noe som var vanlig. Denne beskjeden var ny for meg, og jeg forstod da at de andre gangene hadde de ikke vært helt ærlig med når de fikk varen inn igjen. Dette hendte i andre sammenhenger også, for eksempel når man spurte om veien, og ble sendt i en helt feil retning. De jeg kjenner i Costa Rica kunne ikke svare meg på hvorfor det var slik, og selv om det ikke hendte hver gang, så bør en av og til dobbelsjekke om den beskjeden man har fått, virkelig stemmer. Alt i alt hadde jeg et fint opphold i Costa Rica og jeg kan anbefale dette til andre studenter som har planer om å ta et semester i utlandet. Costa Rica har mye å by på både faglig og kulturelt, og noe av det beste er de flotte strendene som man finner overalt i dette lille landet. Nyttige tips om Costa Rica Rica: Helt til slutt vil jeg gjerne komme med noen tips som kan være nyttig å vite om Costa 4
1. Ting tar tid! De er ikke like effektive som vi er i Norge, og de har et helt annet forhold til tidspunkt enn det vi har, så det er lurt å sette av god tid til diverse gjøremål, som banken, komme seg fra A til B, osv. 2. Busstilbudet i Costa Rica er rimelig og greit. På lokale busser betaler man for hele distansen, selv om man bare skal halve veien. Bussene går hele tiden og i alle retninger. 3. Skal man til en annen del av landet og ønsker å ta bussen, må man alltid være på stasjonen minst en ½ time før, slik at man er sikker på å få billett med sitteplass. Disse turene er som regel over flere timer, og det er slitsomt å måtte stå i 4 timer. Du betaler også fullpris enten du har fått sitteplass eller ikke. 4. Ønsker man å ta taxi er det viktig at man tar en taxi som er registrert med nummerskilt på taket og med samme nummeret på begge sidene av bilen. I tillegg til dette er det lurt å ta ekstra forhåndsregler, da en del av taxisjåførene kan være ubehagelige mot skandinaviske kvinner. I tillegg må man passe på at de kjører den korteste strekningen. Noen har en tendens til å ta den lengste veien og å ta seg ekstra betalt, når de ser at muligheten er tilstede. Spør venner og bekjente om hvor mye som er normalt å betale og spør på forhånd hva det vil koste, dersom det viser seg at de ikke har et taksameter som forteller deg hva prisen er til enhver tid. Det er også lurt å se at de virkelig setter dette på, for det hender at de glemmer det. 5. I og rundt universitetet finnes det mange bra og billige steder å spise lunsj. Disse stedene befinner seg på ulike fakulteter eller i gaten Calle Amagura. 6. Utesteder: Calle Amagura : denne gaten er fylt opp med ulike barer som er veldig populær i ukedagene og i helgene. El Pueblo, er et stort sted som består av mange barer, diskoteker, spisesteder og lignende. Dette stedet ligger i nærheten av San Pedro, hvor Universitetet ligger, men man må ta taxi til dette stedet. 5
Alle kjøpesentrene har også populære utesteder, men noen av dem er litt langt unna, og derfor er disse andre stedene mest populær blant studentene, da de fleste bor i nærheten av universitetet. 7. Shopping: I og rundt hovedgaten i San José finnes det mange bra butikker, i tillegg til kjøpesentrene som finnes utenfor sentrum. Det er lett å ta bussen til disse og turistinformasjonen som ligger i hovedgaten i San José hjelper gjerne med både kart og vei beskrivelse til disse stedene. 8. I Costa Rica er apotekene mye mer brukt enn i Norge, og artikler som vi vanligvis kjøper på et parfymeri, selges her på apoteket. 9. Man kan vanligvis betale med kort på de fleste butikkene, men det er lurt å ha kontanter for det finnes en del plasser man ikke kan betale med kort, som for eksempel på bussen, i taxien og på ulike markeder og spisesteder rundt universitetet. (Vanligvis er bankene stengt om lørdagen, men ikke Banco Nacional i San Pedro Mall). 10. Internettkafeer: Det finnes mange dem, men de varierer i pris, så det er lurt å undersøke hva det koster de ulike man finner. Den billigste vi fant, ligger i begynnelsen av Calle Amagura (inngangen fra hovedveien, ikke universitetet). På noen av disse har man også mulighet til å ringe hjem, uten at det koster deg skjorten. 11. Man kan drikke vannet i hovedstaden, men man må være svært forsiktig med å gjøre dette på andre steder i landet. 12. Ha alltid kopi av passet med deg i lommeboken. Dette kommer til nytte på steder man ikke hadde drømt om at man trengte å ha dette med. Eks. tar man bussen til Cahuita, et sted på den karibiske siden i nærheten av Limón, må man vise dette på bussturen tilbake til San José. 13. En del utesteder slepper deg ikke inn dersom du ikke har bevis på deg, til tross for at du er gammel nok. Dette har med at skulle politiet dukke opp, 6
må du kunne legitimere deg. Dersom ikke, kan utestedet få bøter for dette. (Dette opplever man spesielt i Calle Amagura ). 14. Det kan være smart å ha med seg Lonely Planet, om man har planer å reise litt rundt i landet. Da er man oppdatert på pris, beliggenhet, hva som finnes og hvor det kan være verdt å reise. 7