Studieplan for 1-årig studium i statsvitenskap

Like dokumenter
Studieplan 2008/2009

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2008/ årig studium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2014/2015

Pedagogikk grunnleggende enhet

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2009/ Årsstudium i sosiologi ( )

Studieplan 2008/ Årsstudium i sosiologi ( ) Faglig innhold

Studieplan 2016/2017

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2010/ Årsstudium i sosiologi ( )

Studieplan 2019/2020

Internasjonale relasjoner

Studieplan 2016/2017

Risiko, sårbarhet og beredskap

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2011/ Årsstudium i sosiologi ( )

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2016/2017

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2012/2013

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan 2016/2017

LØNNS- OG PERSONALARBEID I KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL VIRKSOMHET

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Kommunal økonomi og ledelse

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2015/2016

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Studieplan 2018/2019

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Mastergradsprogram i sosiologi

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan 2017/2018

Årsstudium i statsvitenskap

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2009/2010

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2019/2020

Statsvitenskap - bachelorstudium

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2011/2012

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Studieplan 2007/2008

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2007/2008

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Studieplan 2016/2017

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Transkript:

Høgskolen i Hedmark Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk, Rena Studieplan for 1-årig studium i statsvitenskap 60 studiepoeng Godkjent: 24.11.05

1. Innledning Seksjon for samfunnsfag ved ØSIR er inne i en prosess med markert kompetanseheving i sosiologi og statsvitenskap og seksjonen har ambisjoner om å gi bachelorstudier i begge fag. I første omgang ønsker en å starte med en bachelor i statsvitenskap, fra høsten 2006. Det er ønskelig å tilby ett-årige studier innen samfunnsvitenskapelige fag, ved at første studieår i bachelorstudier tilbys som egne årsstudier. 1-årig studium i statsvitenskap kan inngå i BA`er i statsvitenskap ved universiteter og andre høgskoler, i tillegg til et eventuelt senere BAstudium i statsvitenskap ved ØSIR. 2. Mål for studiet Det ettårige studiet har to hovedmål: 1) Det skal gi en innføring i statsvitenskapelige temaer 2) Det skal gi kunnskaper om viktige (politiske) sider ved dagens samfunn. Sentrale temaer er politisk analyse, internasjonal politikk, komparativ politikk og styring i offentlige virksomheter. 3. Målgrupper Målgrupper er både førstegangsstuderende som eventuelt ønsker å ta en bachelorgrad i statsvitenskap eller et annet samfunnsvitenskapelig fag, og andre som i sitt yrke trenger teoretisk og/eller empirisk kunnskap og innsikt i grunnleggende sider ved norsk og internasjonal politikk. 4. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. 5. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. 6. Kompetanse Ettårig studium i statsvitenskap kan inngå som første studieår i bachelorstudiet i statsvitenskap, eller i samfunnsvitenskapelige bachelorgrader ved norske og utenlandske universiteter og høgskoler. Studiet gir ellers kompetanse som er relevant for arbeid innen utredning, planlegging og personalforvaltning både i offentlig forvaltning og i private foretak og organisasjoner. 7. Informasjonskompetanse Studentene skal gjennom studiet tilegne seg informasjonskompetanse knyttet til IKT gjennom blant annet bruk av digitale læringsverktøy som ClassFronter. Informasjonskompetanse innebærer også at studentene skal tilegne seg forståelse for når det er behov for informasjon, og å kunne lokalisere, evaluere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning. Studentene skal tilegne seg kunnskap om bruk av kilder, kildekritikk, referanseteknikk med mer i kurset samfunnsvitenskapelig metode, som er en obligatorisk del av studiet. Avdelingen tilbyr alle studenter innføringskurs i bruk av ulike e-verktøy, samt at avdelingsbiblioteket holder kurs i litteratur- og andre typer informasjonssøk. 2

8. Studiets innhold, oppbygging og organisering Studiet består av seks obligatoriske emner, hver på ti studiepoeng: Sem 2. sem. 1. sem Offentlig politikk og administrasjon I Innføring i statsvitenskap Internasjonal politikk I Samfunnsvitenskapelig metode Komparativ politikk Organisasjonsteori 9. Internasjonalisering Det er ikke lagt opp til utenlandsopphold under studiet. 10. Undervisnings- og læringsformer Det vil bli forelesninger, gruppeøvelser, kollokvier og individuelt arbeid. Studentenes kunnskaper og ferdigheter blir satt på prøve i muntlige og skriftlige framlegg. Se emnebeskrivelsene for utdypning. 11. Vurderingsformer Ulike vurderingsformer blir benyttet. Se emnebeskrivelsene. 12. Litteraturliste følger etter hver av emnebeskrivelsene. 13. Emnebeskrivelser 3SV42X INNFØRING I STATSVITENSKAP Høst Studentene skal få en innføring i sentrale begreper, teorier og modeller for forståelse av mønstrene og prosessene i samfunnslivet ut ifra et statsvitenskapelig perspektiv. Kursets første del konsentrerer seg om en presentasjon av sentrale statsvitenskapelige begreper, teorier og tenkemåter. Bl.a. blir fagets historie gjennomgått. Organisering og Forelesninger, seminarer, gruppearbeid. Forkunnskaper: Ingen. Obligatoriske krav: Innleveringsoppgaver. Fire timers individuell skriftlig eksamen. Faglig ansvar: Samfunnsfagseksjonen Engelstad, Fredrik, m.f. (205) Introdukjson til samfunnsfag. Kap.1, 4, 8, 13, 16. Østerud, Øyvind (200?) Statsvitenskap. Innføring i politisk 3

analyse. Kjellberg, Francesco og Reitan, Marit (1995) Studiet av offentlig politikk en innføring. 3SV123 SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE Høst Studentene skal tilegne seg kjennskap til ulike grunnprinsipper i samfunnsvitenskapelig forskning, herunder kvalitativ og kvantitativ metode med vekt på å utføre selvstendige empiriske undersøkelser. Organisering og Forkunnskaper: Obligatoriske krav: Faglig ansvar: Det legges vekt på å gi studentene kjennskap til ulike arbeidsprosesser i samfunnsvitenskapelig forskning. Studenten vil lære å begrunne metodevalget og forholde seg kritisk til faglitteratur og andre kilder. Kompetansen skal primært anvendes til å samle inn, bearbeide, tolke og presentere informasjon. Både kvalitative og kvantitative metoder bli gjennomgått. Sentrale tema i kurset vil være: Problemutforming, forskningsdesign, kunnskapsinnhenting (informasjonssøkning), bearbeiding, analyse og tolkning av data. Samfunnsvitenskapens betydning i samfunnet vil bli diskutert. Forelesninger, gruppeseminarer, veiledning. Ingen. Innleveringsoppgaver. Skriftlig individuell eksamen, seks timer uten hjelpemidler. Samfunnsfagseksjonen Johannessen, A. og Tufte, P. A. (2002). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt Forlag artikler i kompendium utdrag fra: Grønmo, S (1996). Forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder i samfunnsforskningen. I Holter, H. og Kalleberg, R. (1996). Kvalitative metoder i samfunnsforskning. Oslo: Universitetsforlaget. Robson, C (1997). Designing case studies. Kap 6 i Robson, C. (1997). Real world research. A resource for social scientists and practioner-researchers. Oxford: Blackwell Robson, C (1997). Interviews and questionnaires. Kap 9 i Robson, C. (1997). Real world research. A resource for social scientists and practioner-researchers. Oxford: Blackwell Solberg, A. (1996). Erfaring fra feltarbeid. I Holter, H. og Kalleberg, R. (1996). Kvalitative metoder i samfunnsforskning. Oslo: Universitetsforlaget. 4

3SVXXX KOMPARATIV POLITIKK Vår Studentene skal tilegne seg grunnleggende begreper og teorier i komparativ politikk, få innsikt i politiske institusjoner og prosesser i de nordiske land, og tilegne seg kompetanse for sammenlignende analyser av politisk aktivitet i ulike land. Sentralt tema i kurset er borgernes muligheter for å påvirke politiske prosesser i de nordiske land. Konfliktlinjer, partimønster, politisk deltakelse i ulike kanaler. Det legges spesiell vekt på det lokale demokratiet. Organisering og Forkunnskaper: Obligatoriske krav: Faglig ansvar: Forelesninger, gruppeseminarer, veiledning. Ingen. Innleveringsoppgaver. Skriftlig individuell eksamen, seks timer uten hjelpemidler Samfunnsfagseksjonen Under utarbeidelse. Utvalgte kapitler fra: Bjørklund, Tor: Folkeavstemninger i Norden, 1997. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3. i Om folkeavstemninger. Norge og Norden 1905-1994. Christensen, Ann-Dorte og Nina C. Raaum (red.)(1999) Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden. Oslo:Universitetsforlaget Goul Andersen, Jørgen (2004): Et ganske levende demokrati. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag Heidar, Knut og Jo Saglie (2002) Hva skjer med partiene? Oslo:Gyldendal. Heidar, Knut og Berntzen, Einar: Nordisk konsensuspolitikk, 1998. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3 i Vesteuropeisk politikk. Partier, regjeringsmakt, styreform, 3. utgave K. Makturedningen i Sverige Peters, Gay B.: The importance of comparison, 1998. Houndmills: Macmillan. Kap. 1 i Comparative Politics: Theory and methods K. Rokkan, Stein: Stat, nasjon, klasse, 1987. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5 og 6 Todal Jenssen, Anders, Pertti Pesonen og Mikael Gilljam (red.)(1998) To join or not to join. Three Nordic referendums on membership in the European Union. Oslo : Scandinavian University Press Østerud, Øyvind: Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, 5

2002. Oslo: Universitetsforlaget 3. rev. utgave. Kap. 16-19. Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad og Per Selle (2003) Makten og demokratiet. Oslo: Gyldendal. Aardal, Bernt: Velgere i villrede... En studie av stortingsvalget 2001, 2003. Oslo: Damm & Søn. Aardal, Bernt (red) (1999) Velgere i 90-årene. Oslo: NKSforlaget. Aardal, Bernt (red) (2002) Valgdeltakelse og lokaldemokrati. Oslo: Kommuneforlaget. 3SV502 OFFENTLIG POLITIKK OG ADMINISTRASJON I Vår Studentene skal få en forståelse for hvordan det offentlige apparatet er utformet, og hvilke implikasjoner og konsekvenser dette har for utøvelsen av politisk makt og fordelingen av goder i samfunnet. Kurset omhandler det offentlige styringsapparatet, og drøfter og analyserer hvordan styringsapparatets utforming og funksjonsmåte påvirker velferdssamfunnet og den enkelte borger. Organisering og Forelesninger, gruppeseminarer, veiledning. Forkunnskaper: Ingen. Obligatoriske krav: Innleveringsoppgaver. Skriftlig individuell eksamen, seks timer uten hjelpemidler Faglig ansvar: Samfunnsfagseksjonen Hagen, Terje P. og Rune Sørensen (2001): Kommunal organisering. Oslo: Universitetsforlaget. Hanssen, Gro Sandkjær m.f. (2005) Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Gyldendal Akademisk. 3SVXXX INTERNASJONAL POLITIKK I Vår Studentene skal få en innføring i internasjonal politikk; grunnleggende begreper, teorier og aktuelle problemstillinger. Kurset betoner tre aspekter: 1) Internasjonal politikk som en statsvitenskapelig disiplin; fagets begreper og teorier, 2) norsk utenrikspolitikk, med vekt på sikkerhetspolitikken og 3) internasjonale konflikter og konfliktløsning. Her vil bl.a. Norges 6

Organisering og Forkunnskaper: Obligatoriske krav: Faglig ansvar: rolle som konfliktløser gjennom militære midler så vel som ved megling, bli tatt opp. Forelesninger, gruppearbeid, innleveringsoppgaver. Seminar om fredsopprettende og bevarende operasjoner i samarbeid med Telemark Bataljon. Det anbefales at kurset Innføring i statsvitenskap er gjennomført. Innleveringsoppgaver. Seks timers skriftlig, individuell eksamen. Samfunnsfagseksjonen Fra Baldersheim, Harald, Bernt Hagtvet og Knut Heidar (red.) (2001) Statsvitenskapelig utsyn: Østerud, Øyvind: Det 20. århundre den geopolitiske revolusjonen. Matlary, Janne Haaland: Utenrikspolitikk mellom realpolitikk og idealpolitikk: Må vi velge? Nyhamar, Tore: Norge som fredsmegler Hovi, Jon og Arild Underdal (2000) Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon. Del I. Internasjonalt samarbeid: formål, former og utvikling. 1 1.3 Innledning. Del II. Internasjonale organisasjoners oppbygging og virkemåte. 3 3.4 Fred og sikkerhet. Del III. Sammenlignende analyse. 9 9.5 Overnasjonalitet. 11. Er internasjonale organisasjoner viktige institusjoner? Fra Hovi, Jon og Raino Malnes (red.) (2001) Normer og makt. Innføring i internasjonal politikk. Abstrakt Forlag: Skogan, John, Kristen: sikkerhetspolitikk: en oversikt. Skogan, John, Kristen: Sikkerhetspolitikk: mål, utfordringer og virkemidler. Gleditsch, Nils Petter: Mot et utvidet sikkerhetsbegrep. Hovi, Jon: Trusler i internasjonal politikk. Østerud, Øyvind: Makt og maktbruk i internasjonal politikk. Nyhamar, Tore: utenrikspolitikk i en ny tid. Underdal, Arild: Internasjonale forhandlinger. Lodgaard, Sverre: Helhetsperspektiver på norsk utenrikspolitikk. Internasjonal Politikk 3/2002. Fra Midgaard, Knut og Bjørn Erik Rasch (red.): Demokrati vilkår og virkning. Fagbokfor-laget: Butenschøn, Nils A: Etnisk konflikt og demokrati. Nyhamar, Tore: Stormaktskonflikt og demokrati. Gleditsch, Nils Petter: Fred og demokrati. 7

Midgaard, Knut: Overnasjonalitet og demokrati. Føllesdal, Andreas: Internasjonale forpliktelser og demokrati. Østerud, Øyvind (2002) Statsvitenskap, innføring i politisk analyse. Kap. 3 5, 16, 20 25, 27. Universitetsforlaget. 3SVXXX Nytt kurs Organisering og Forkunnskaper: Obligatoriske krav: Faglig ansvar: ORGANISASJONSTEORI 10 Høst Studentene skal få en innføring i hvordan organisasjoner fungerer, og hvordan mennesker påvirker og påvirkes av organisasjoner som de arbeider og samspiller i. Dette gjøres ved å gi studentene grunnleggende teoretisk kunnskap om og overblikk over sentrale organisasjonsteoretiske og organisasjonspsykologiske temaer, samt praktisk innsikt i sentrale strukturer og prosesser i og mellom organisasjoner som påvirker og regulerer organisasjonsatferd. Faglige elementer som dekkes: Historikk og utviklingstrekk (globalisering, fokusering, e-handel mm), organisasjonsteoretiske perspektiver, organisasjonsstruktur (formell og uformell), organisasjonsformer og -design, organisasjonskultur, organisasjonen og dens omgivelser, avhengighet og strategi, interessenter og makt - medvirkning, harmoni- og konfliktområder, grunnleggende prosesser som målsettinger, beslutninger, informasjon og kommunikasjon, ledelse og lederskapsteorier, intellektuell kapital, mellommenneskelige relasjoner - kognitive og sosiale prosesser, motivasjon, læring på individ- og organisasjonsnivå. Forelesninger, seminarer, gruppearbeid. Ingen. Innleveringsoppgaver. Skriftlig individuell eksamen, seks timer uten hjelpemidler Samfunnsfagseksjonen Bakka, Fivelsdal, Nordhaug (2004): Organisasjon og ledelse. Cappelen Akademisk Forlag. I tillegg blir det utarbeidet kompendier for å dekke de delene av kursplanen som går ut over hovedboken. 8