1 FEBRUAR 2012 FOLLOTUNNELEN VÅGEN VIDEREGÅENDE TURSTIEN SVARTEDALEN/BRYN NOVEMBER 2011, NR. 3 FOLLOTUNNELEN Norges lengste jernbanetunnel Jernbaneverket har likevel is i maven KRAFTSENTRET I SANDNES Vågen videregående mer enn en skole Hortonom Kristin Moldest ad sørget for at hverken dyr ell er træ r led over last da turstien Svartdalen/Bryn ble bygget
UTGIVER COWI A/S Parallelvej 2, 2800 Kongens Lyngby, Denmark Tel. +45 56 40 00 00 www.cowi.com COWI er en ledende nord-europeisk rådgivervirksomhet. Vi arbeider over hele verden innen ingeniørteknikk, miljø og samfunnsøkonomi, alt med hensyn til miljø og samfunn. COWI teller totalt ca 6300 medarbeidere, i Norge er vi ca 850. Forretningsområdene har vi delt inn i bygninger, industri og energi, miljø og samfunn, samferdsel og vann. REDAKSJON Cirkeline Buron, ansvarlig redaktør Dennis Christiansen, redaktør, dech@cowi.com Torill Odden, redaktør Norge, tood@cowi.no SKRIBENTER Torill Odden, Thomas Kragh Hansen DESIGN OG LAYOUT Helen Holmdal Petersen, Morten Gorm, Hanne Bjørn Nielsen OVERSETTELSE Ad Hoc Translatørservice FOTO OG ILLUSTRASJONER COWI, Claus Knuth, Jan Edvardsen Redaksjonen avsluttet 20. januar. Ettertrykk tillatt etter kildeangivelse. Opplag 4000. Trykk Spectra Offset AS KJÆRE NORSKE LESER, Du hviler blikket på den første utgaven av 360, et felles kundemagasin for COWI Norge og COWI konsern. COWI er stolt over å være med og bygge et trygt og velfungerende samfunn, nasjonalt og internasjonalt. Fordi gode prosjektløsninger er et resultat av godt samspill mellom rådgivere, oppdragsgiver og andre samarbeidspartnere, ønsker vi å dele noen av historiene med dere. Ta gjerne kontakt med kommentarer og spørsmål, så kan vi sammen utvikle oss til å bli enda bedre. Til å styrke COWIs motto - god alene, best sammen. Vår plan er å publisere 360 0 to ganger årlig. God lesning! Torill Odden - tood@cowi.no Redaktør Norge
12 THE MISSING LINK Populær ny tursti binder Oslomarka og fjorden sammen. Les om hvordan dyr og natur ble beskyttet i prosjektarbeidet. 3 4 6 NORGE RUNDT Blant annet om brannsikring av stavkirker, Sørlandets nye storstue og verdens dypeste og lengste undersjøiske tunnel. FOLLOTUNNELEN Prosjekteringen av Norges lengste jernbanetunnel er i gang. Oppdragsgiver Jernbaneverket forteller hvorfor COWI vant oppdraget. 10 16 KRAFTSENTRET Prisbelønnede Vågen videregående gjør Sandnes til et kulturelt kraftsenter. SMART LOGISTIKK Derfor blir Nytt Østfoldsykehus på Kalnes mindre enn lagt.
4 NORGE RUNDT ENERGISPAREPRIS TIL SPAREBANK 1 SMN Oppdragsgiver Sparebank 1 var klar i sin målsetting -bygget skal knuse alle miljøstandarder og bli det mest energieffektive næringsbygget i Midt-Norge. Slik ble det, godt hjulpet av COWI som prosjekteringsansvarlig for de tekniske fagene. Stor anerkjennelse for COWIs evne til å integrere avanserte tekniske termiske løsninger med estetikk og funksjonalitet. COWI GÅR DYPEST OG LENGST I VERDEN Statens vegvesen valgte COWI til å utarbeide regulerings- /tekniske planer for verdens dypeste og lengste undersjøiske tunnel. Vitale mål 30 kilometer 4-felts veg med kryss tunneldybde 350-400 under havoverflaten vegkryss ca. 200 m under havoverflaten veganlegg/tofeltkryss i endene av tunnelen ferdigstillelse 1220 COWI BRANNSIKRER NORGES STAVKIRKER Norges stavkirker er registrert på UNESCOs liste over Verdens kultur- og naturarv. For Norge representerer de en særegen håndverkstradisjon og en enestående kulturhistorisk verdi. På lag med Riksantikvaren er COWI ansvarlig for brann- og sikringsanleggene for kirkene, inkludert 24 timers vaktordning for lokal bistand.
TRE SKOLEBYGG 5 1 Rommen skole Grunnskole, 740 elever, primært med ikke-vestlig bakgrunn. Skolen er et kultursenter med stor flerbrukshall, bibliotek og lokaler for kommunal kulturskole, inkludert ferieskole. Stor vekt på digital infrastruktur, målet er at skolen skal være fullt moderne om 20 år. COWI: Skisse/anbud/forprosjekt. Akustikk, brann, elektro, miljø, VVS, PGL og FHA. 2 Dyrløkkeåsen skole Grunnskole, 544 elever. Stor vekt på tilpasset læring, samt 0-toleranse for mobbing. Innført Kulerammen, en kommunal plan for økt kunnskap innen matematikk. All undervisning PC-basert. Scene, lys- og lydstudio for satsing på kulturaktiviteter. Sunn og variert mat 5 ganger i uken. COWI: Byggeledelse. 3 Frogn Videregående skole 426 elever. Skolen organiserer undervisningen i fagdager, det vil si samler alle ukens timer for ett fag i én dag. Dette for å tilpasse nivået til den enkelte elevs forutsetning. Lærerne jobber i team knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. COWI: Bygg, elektro, VVS, rådgiver for entreprenør. TEATER OG KONSERTHUS Sørlandets nye Storstue er en arkitektonisk perle med et fantastisk funksjonelt og elegant interiør. Med fire publikumssaler og plass til 2200 personer, er Sørlandets nye hovedarena for musikk, teater, opera og kulturhusaktiviteter på plass. Ikke nok med det; 3 måneder før tiden og i tråd med budsjettet. Kilden Teater og Konserthus COWI prosjekterte samtlige elektroinstallasjoner for teater- og scenetekniske anlegg, samt fulgte opp i byggetiden. Vi tar gjerne vår del av æren for en silkemyk gjennomføring og gratulerer Kilden IKS med et fantastisk bygg.
6 FOLLOTUNNELEN Kathrine Kalager peker mot Ekebergåsen. Her starter Norges lengste jernbanetunnel. 6
7 HER BYGGER VI NORGES LENGSTE JERNBANETUNNEL Follotunnelen skjærer inn i Ekebergåsen frem i dagens lys i Ski. Tunnelen og vil legge føringer samt presti 7
8 FOLLOTUNNELEN Med kontrakten på Follotunnelen, signerte COWIs divisjon for samferdsel nok et prestisjeoppdrag. Kontrakten inkluderer alle jernbanetekniske fag, unntatt signal. Seieren bekrefter at COWI er helt i tet når det gjelder jernbaneteknisk kompetanse i Norge. Anne Kathrine Kalager, prosjektsjef i Jernbaneverket og ansvarlig for utbyggingen av Follotunnelen, begrunner valget: COWI vant på meget god oppgaveforståelse og en overbevisende kompetanse og kapasitet til å gjennomføre oppdraget. Det skriftlige tilbudet med dokumentasjon, samt oppfølgende presentasjoner og møter, ga oss tillit til at COWI har kompetanse til også å takle utforutsette situasjoner. Det er ikke mulig å ta høyde for alt. Hva er den største utfordringen i et prosjekt som dette? Sikkerheten; den skal være styrende for alt. Prosjektet går mye lengre enn vi er vant med i forhold til RAMS-analyser, det er viktig for å verifisere at de riktige ting er gjort riktig, og ikke minst; i riktig rekkefølge. Denne delen av oppdraget har vi satt inn store ressurser på. I tillegg krever prosjektet masse nytenking, mange av løsningene er ikke bygget tidligere i Norge. Eksempelvis skal vi bygge den 20 kilometer lange tunnelen med to separate løp. Her kan man utnytte tverrforbindelser mellom tunnelløpene til plassering av en del jernbanetekniske installasjoner. Anne Kathrine Kalager tilføyer: COWI er kreative, jeg vet også at dere har tittet ut i Europa for å høste erfaringer. Norge er et lite land, miljøene er små. Ikke greit å juge på seg kompetanse? Det er klart vi snakker sammen innad i miljøene, sjekker referanser, deler erfaringer. Jernbaneverket har samarbeidet med COWI i store oppdrag og vet hva dere er gode for. Dessuten er det ikke sjelden at vi her i Jernbaneverket tar en prat med en annen stor utbygger, Statens vegvesen. All erfaring tilsier at dere i COWI ikke er redde for å komme med forslag og argumentere for dem. Samtidig er dere bra på å ta tilbakemeldinger og svare på en konstruktiv måte. FRA NERD TIL PARTNER Mens rådgiverne ser for seg en posisjon som partnere, betegnes mange fortsatt som nerder. Det er Anne Kathrine Kalager klar over, men ikke nødvendigvis enig i. Å sette merkelapp på en hel yrkesgruppe, er en kjent sport. Det er trygt og nødvendig med skikkelige fagspesialister backstage, i tillegg til rådgivere med evne til å JERNBANEVERKET EN KREVENDE OG RAUS PARTNER Kontraktsansvarlig hos COWI, Geir Vidar Bratli og kollega og oppdragsansvarlig Andreas Ovedal, er øre til øre av begeistring over de nye utfordringene. At COWI skal utrede de tekniske anleggene for et så fremtidsrettet prosjekt, er meget inspirerende, sier Geir Vidar Bratli. Vi har en unik erfaringskompetanse fra store oppdrag som Nye Lysaker stasjon, Alnabru Godsterminal og Fellesprosjektet E6/Dovrebanen. I tillegg til kompetanse fra våre ulike miljøer i Norge, topper vi laget med spesialistkompetanse fra Danmark. Dette gir topp score på organisering, oppgaveforståelse, kompetanse og gjennomføringsevne. Andreas Ovedal roser Jernbaneverket, som gir COWI mulighet til å være banebrytende. Som nevnt har vi hatt mange, store og spennende oppdrag for Jernbaneverket. De er en krevende og utrolig spennende oppdragsgiver, med mye kompetanse i egen organisasjon. Derfor er det viktig ikke å overse betydningen av andre ting enn de faglige. Dette krever mye av oss som rådgivere, derfor er det så utrolig deilig og lykkes. favne helheten, stille spørsmål, sy det hele sammen. Og, ikke minst, ha faglig og sosial intelligens til å kommunisere med kunden på vegne av hele teamet. Vi trenger begge kategoriene, i en verden med stadig mer komplekse utfordringer og sofistikerte løsninger. Anne Kathrine Kalager har klare krav til sin drømmerådgiver. Min drømmerådgiver ser helheten, og vurderer prosjektet i en større sammenheng enn hva kontrakten tar høyde for. Gjør oss oppmerksom på utfordringer vi selv ikke har sett. Skisserer ulike scenarioer og konsekvenser. Med større sammenheng, mener jeg overfor både det aktuelle og tilgrensede prosjekt, samt konsekvenser for drift, vedlikehold, energiforbruk og miljøbelastninger, tilgjengelighet, trygghet for brukerne etc. En rådgiver som ser denne helheten,
9 Anne Kathrin Kalager og oppdragsansvarlig hos COWI, Andreas Overdal. Fakta om Follotunnelen Trasé Oslo - Ski Norges lengste - 20 kilometer Norges første med to separate løp Tverrforbindelse ca hver 500 meter Norges første infrastrukturprosjekt med miljøregnskap KL-anlegg med Autotrafo-system Dimensjonert for hastighet 250 km/t Dette skal COWI levere Høyspent og lavspent elkraft forsyningsanlegg med fjernstyring/overvåking Vurdering fastspor kontra ballastspor Utrede løsninger for sprengt og boret (TBM) drivemetode Tele-/kommunikasjonsanlegg inkl GSM, GSM-R og TETRA-anlegg speiler også sin arbeidsplass på en tillitvekkende måte. VI SKAL GJØRE HVERANDRE GODE Et vellykket partnerskap forutsetter balanse mellom de involverte. Også i det profesjonelle livet må makta vike, om forholdet skal bli fruktbart, mener Anne Kathrine Kalager. Jernbaneverket er opptatt av leverandørutvikling, i dette ligger en klar forståelse for at vi selv må bidra og skape klima for utvikling. Vi har for lengst innsett at fastpris kan hemme kreativiteten og bidra til at rådgiverne griper til hyllevareløsninger. Da er vi farlig nær et dårlig samarbeidsklima med krangel om endringer og tillegg, i stedet for å bruke tiden på å finne fram til de beste løsningene. Selv om det er vi som setter grenser og skjærer igjennom, er vi helt avhengig av et kreativt og tillitsfullt samspill med våre leverandører. Uttrykket kan virke forslitt; det handler om å gjøre hverandre gode. SELVTILLIT ER SEXY Anna Kathrine Kalager understreker at selvstendighet er en viktig faktor. Jeg ønsker å presisere at Jernbaneverket ikke ønsker nikkedukker, men selvstendige partnere med gode og argumenterte løsningsforslag. Selvtillitt er sexy. Vi kommer heller ikke utenom betydningen av god personkjemi, derfor er forhandlings-/ oppfølgingsmøter et must. Først da kjenner vi om personmatchen er på plass. Akkurat nå har jeg ett uløst ønske; fysisk å sitte sammen med rådgivningsteamet, dele energi og dynamikk, effektivisere prosessen. Kommunikasjonen internt i de ulike samarbeidsmiljøene er gull verd. Som ansvarlig utbygger av Follotunnelen, skal også vi i Jernbaneverket ha en god kommunikasjon med offentlige etater, politiske miljøer, media, grunneiere og andre berøre parter. Da er det godt med kort avstand til kvalifiserte rådgivere. Mobilt internett for tog Rømnings-/tunnelsikringsanlegg med belysning Vurdering adgangskontroll og overvåking Detaljplan til høring april 2012 Godkjent detaljplan september 2012 All erfaring tilsier at dere i COWI ikke er redde for å komme med forslag og argumentere for dem ANNE KATHRINE KALAGER, PROSJEKTSJEF, JERNBANEVERKET
10 ET KULTURELT KRAFTSENTER
11 Vågen videregående i Sandnes er Norges eneste sektorskole innen media, kommunikasjon, dans, drama, tegning, form og farge. Samtlige fag har fordypning i estetikk. Skolen, som har fått internasjonal oppmerksom er også et viktig stykke byutvikling KRAFTSENTRET Vågen videregående skole har vakt stor oppmerksomhet internasjonalt, med blant annet bred omtale i Inavate Magazine, et av Europas mest anerkjente AV-fagblader. Utgangspunktet er at elevene skal ha tilgang til samme type utstyr som i yrkeslivet. Dette har COWI hatt gleden av å legge til rette for ved å planlegge samtlige scenetekniske, lyd- og bildetekniske anlegg. Her er flerkamerastudio for TV-produksjon, studio for radio- og musikkproduksjon, redigeringssuiter, forestillingssal for 380 personer, samt en rekke moderne spesialrom, auditorier, danse- og dramasaler. Alt utrustet med profesjonelt kvalitetsutstyr. Vågen videregående er mer enn en kulturskole, den er en del av en bevisst byutvikling og er et kulturelt kraftsenter for hele regionen. Rogaland fylkeskommune, Sandnes kommune og Sandnes kulturskole har løftet i flokk, skolen inneholder musikkbarnehage og treningssal bygget for internasjonale stevner, samt leier ut fasiliteter til seminar, forelesninger og forestillinger.
12 THE MISSING LINK OSLOMARKA/FJORDEN Prosjekteringen av den nye turstien mellom Svartdalen og Bryn bød på mange utfordringer. Naturen skulle tas vare på, det samme skulle menneskene. Vi tok turen langs stien og lærte om prosessen bak suksessen
13 Hortonom, planteviter og prosjektleder Kristin Moldestad, har fulgt planleggingen fra begynnelsen og hatt et skarpt øye på hvordan turstien ble anlagt, uten å forstyrre naturen alt for mye. Svartdalen er et JA-prosjekt i den forstand at turstien var meget etterlengtet og svært godt mottatt av brukerne. Den er The Missing Link for en tursti mellom Fagerlia, Etterstad og til Kværnerdalen. Oslo er snart i mål med én sammenhengende turmulighet mellom Marka og fjorden. Utfordringen lå først og fremst i at mange etater og samarbeidspartnere var involvert, samt at deler av prosjekteringen var utført før COWI kom inn i prosjektet. REVEN MÅTTE FLYTTE, TRÆRNE FIKK BLI Hensynet til naturen og dens beboere var satt i høysetet. Fordi stien måtte krysse inngangen til to revehi, var det på sin plass å sende nabovarsel. Saken ble løst ved å sette skåler med ammoniakk i åpningen til hiene, to dager før anleggsstart, slik at reven fikk mulighet til å flytte ut før anleggsmaskinene kom. De tok hintet, og ingen innsigelser ble mottatt, da arbeidet ble satt i gang. Deler av turstien snirkler seg rundt gamle, falleferdige tre. For oss uinnvidde kan det virke litt overdrevent, men Kristin forteller at slik er det slett ikke: Området er bosted for svært mange fuglearter, dyr og innsekter. Selv om trærne reelt sett er falleferdige, tjener de sin hensikt som bolig for sopp, innsekter og fugler som er viktig for å ivareta det biologiske mangfoldet. Tar vi ikke vare på dette, kan området lett bli et bytte for invasive plantearter, såkalte hagerømlinger. Dette er arter som er svartelistet i Norge, fordi de fortrenger planter og dyr fra deres naturlige tilhørighet. I tillegg til de langsiktige konsekvensene av ubalanse i naturen, kommer store kostnader knyttet til ødeleggelser og tilhørende opprydding. MANGE MENINGER, MANGE HENSYN Som nevnt, var vi mange parter med svært ulike meninger og forutsetninger involvert. Beboerne, reven og hensynet til det biologiske mangfoldet var én
14 THE MISSING LINK OSLOMARKA/FJORDEN gruppe, som jeg kaller den Myke gruppen. I tillegg kom den Harde gruppen, det vil si alle som var involvert i tekniske krav og forutsetninger. Oppdragsgiveren, Bymiljøetaten i Oslo kommune, hadde mange tanker og ideer til utforming. De strengeste kravene kom fra Jernbaneverket, fordi stien krysser under to jernbanebruer med gamle steinlagte brukar. En av de største utfordringene var anleggsvegen, men dette løste seg etter at NVE godtok kjøring i elven. Derfor var det en stor glede å knekke kodene mellom ulike fag og personer; spole tilbake og finne ut hva utfordringene egentlig dreide seg om. Jeg snakker selvfølgelig kun for meg selv, likevel har jeg en mistanke om at vi var mange fagpersoner som fikk en ny forståelse for verdien av kommunikasjon. FAKTA Byggherre: Oslo kommune Bymiljøetaten, Divisjon friluft Forprosjekt: Sundt & Thomassen AS Entreprenør: Doserdrift AF Rådgiving/prosjektering: COWI AS Type prosjekt: Tursti med bordgang og wirebru Offisielt åpnet 16. mai 2011 av miljøvernminister Erik Solheim FJELLVEGGEN, FOSSEN OG URSKOGEN Traséen for stien har kontraster som skapt for en tidvis creepy stemning. Den går gjennom svært variert og ulendt terreng. Gamle og tette nettverk av falleferdige trær, gir følelse av mystisk urskog. Stemningen fortettes ytterligere ved at stien er lagt under to jernbanebruer, passerer fossefall og forserer bratt terreng, bundet sammen av en gyngende hengebru. Dette gir mange og varierte opplevelser; fra vandring gjennom dunkle og trange passasjer, til de åpne og lyse. Brått fyker et tog forbi, en skjære skriker, fossen suser. Den spennende ruten blir ikke kun brukt til å komme fra A til B, den er populær for joggere, turgåere og de med spesiell interesse for nettopp det biologiske mangfoldet. Og ikke minst for barn, hvis frodige fantasi finner masse å bygge videre på. Her er underholdning for hele familien. GYNGENDE BRU MED EKSOTISK INSPIRASJON Bruen er ikke en vanlig hengebru, men en wirebru, inspirasjonen kommer fra Himalaya og Nepal. Det som gjør den spesiell, er at brukerne går på de bærende konstruksjonene; en wire som er fundamentert langt
15 inn i fjellet. Tredekket på den ca. 300 meter lange bordgangen er laget av et miljøriktig materiale, Windsor Wood, vokst i Norge. Impregneringen er restavfall fra sukkerproduksjon, så her er det ikke snakk om forurensende miljøgifter. Det ryktes om sikkerhetsmessige utfordringer før brua var ferdig? Ja, og der må vi ta til inntekt for at brukerne var ivrige og lengtet etter å ta turstien i bruk. Popularitet har ofte en bakside; her ble utfordringen å få folk til å vente til det sikkerhetsmessige var ivaretatt. Skilt og advarsler var ikke nok til å stoppe de ivrige fotturister, mange bar barnevogn og unger over juv og fossestryk før tredekket på bordgangen var montert. Fysiske hindre måtte til. ALT HENGER SAMMEN For Kristin er det vanskelig å velge hva som ga det største kicket underveis. Alt, egentlig. Som hortonom var det veldig spennende med urskogen, det var overraskende å finne alt den skjulte, alle hensynene vi måtte ta. Nok en gang fikk vi bekreftet hvordan alt henger sammen, og hvor sårbar vår natur er. Hvor lite som skal til for å forrykke hele balansen. Dessuten var det fantastisk å arbeide med et så populært prosjekt, møte entusiastiske og glade brukere. Og jeg må jeg si det gleder mitt grønne hjerte at min kompetanse er mer og mer etterspurt. FAKTA Hortonom, cand agric Kristin Moldestad, var COWIs prosjektleder. For de uinnvidde: en hortonom er en planteviter som kan mye om vegetasjon. Kristin jobber blant annet med naturtypekartlegging, konsekvensutredninger, tekniske beskrivelser, landskapsplaner, skjøtselsplaner og rådgiving innen bruk av vegetasjon, spesielt trær og BREEAM sertifisering. Det var fantastisk å arbeide med et så populært prosjekt, møte entusiastiske og glade brukere KRISTIN MOLDESTAD, HORTONOM, COWI
16 LOGISTIKK HELSEBYGG SYKEHUSET SOM KRYMPET
17 Et nytt sykehus i Norge blir vesentlig mindre enn opprinnelig planlagt og det kommer verken til å gå ut over personale, pårørende eller pasienter tvertimot Det første spadestikket ble tatt for to måneder siden, og når Nytt Østfoldsykehus på Kalnes står klart i 2016, vil det være et av Europas mest moderne sykehus. Det vil samle regionens eksisterende sykehus og sykehuspsykiatriske funksjoner. Det vil ivareta behandlingen for titusener av nordmenn i området knapt 100 kilometer sydøst for Oslo. En av de aller største gevinstene ved sykehuset vil være helt usynlig for ansatte, pasienter og besøkende. Årsaken er at det kjempemessige sykehuset er blitt mindre enn opprinnelig planlagt. Logistikkanalyser i forbindelse med byggeprosjektet utført av COWI har dokumentert at sykehuset kunne bygges på færre kvadratmeter og at man i tillegg til å spare plass og byggekostnader ved å gjøre det mindre, kunne optimalisere arbeidsgangen og frigjøre tid og ressurser til behandling av pasientene. Prosjektet har sammen med deres rådgivere in arbe det en lang rekke av disse anbefalinger. Grunnleggende handler sykehuslogistikk om hvordan man får sykehusets systemer, arbeidsflyt og prosesser til å foregå så effektivt og knirkefritt som mulig", sier Helle Gaub, avdelingssjef for sykehus og helse hos COWI Danmark. "Det vil si å skape trygghet og gode behandlingsfasiliteter for pasientene og gode arbeidsvilkår for leger, sykepleiere, portører og så videre. MEST MULIG HELSE FOR PENGENE Som en del av rådgiverrollen på Nytt Østfoldsykehus gjennomførte COWI logistikkanalyser av all flyt av forbruksvarer, avfall, mat, medisin, sengetøy, vasketøy, blodprøver, post og pakker, rene og skitne senger, sterilvarer samt personer. Vårt primære mål er å skape et velfungerende og fremtidsrettet sykehus der våre kunder får mest mulig helse for pengene. For å oppnå besparelser på anleggsområdet vurderer vi for eksempel plasseringer av avfallssug, der vi kan bruke AGV (automated guided vehicles), samt plassering av heiser. Sykehusbygging er blant annet svært komplekst fordi det ikke er noen konkrete rammer å forholde seg til underveis. Derfor fremstiller vi scenarier slik at kundene våre lett får et overblikk over hvordan forskjellige løsninger påvirker både budsjettet, pasientene og de ansatte sier Helle Gaub. Prosjektets tilpasning betyr at sykehusarealet er redusert og arbeidsflyten effektivisert. Eksempelvis har en oppjustering av antall heiser betydd at personalet sparer dyrebare timer i ventetid hvert år. Alt i alt har analysene medført besparelser som er til å ta og føle på Sykehus er noen av de mest komplekse bygg som finnes. Det tar opptil ti år å oppføre dem, prisen for et nytt sykehus sniker seg raskt opp i milliardklassen, og de skal fremtidssikres for sykdommer vi ikke engang kjenner til. Det betyr at det er svært mange faktorer å huske på i planleggingsfasen, hvilket igjen betyr at det er masse penger å spare hvis man kjenner faktorene og planlegger sykehuset deretter, sier Helle Gaub. Nytt Østfoldsykehus COWI inngikk i januar 2010 kontrakt med Helse Sør-Øst om prosjektering av Nytt Østfoldsykehus. En kontrakt som inkluderer alle rådgivende ingeniørfag, landskapsarkitektur, samt prosjekteringsledelse. I tøff konkurranse med våre argeste konkurrenter befestet vi nok engang vår posisjon som landets ledende rådgiver innenfor helsebygg. COWI vant på oppgaveforståelse og dokumentert realkompetanse, det vil si summen av flerfaglig kompetanse, kapasitet og gjennomføringsevne. Kontrakten inkluderer forprosjekt, funksjonsprosjekt, kontrahering, detaljprosjekt, ferdigstillelse, ibruktakelse, samt arbeider i reklamasjonsperioden. I BIM-sammenheng er prosjektet internasjonalt banebrytende, fordi COWI og ViaNova er først ute med å levere data fra utomhusprosjekteringen til det åpne formatet IFC. Arbeidene gjennomføres i nært samarbeid med arkitektgruppen for Nytt Østfoldsykehus, som består av Eliassen og Lambertz-Nilssen Arkitekter og de Danske arkitektfirmaene Arkitema Architects og AART Architects. Prosjektkostnaden er på ca MNOK 5,1 milliarder. Prosjektet er planlagt ferdigstilt primo 2016. Prosjektorganisasjonen er samlokalisert på eget kontor i Sarpsborg. Byggeherre er Helse Sør-Øst ved prosjekt Nytt Østfoldsykehusl. Denne artikkelen beskriver hvordan våre kollegaer i COWI Danmark har løst logistikkutfordringer og sammen med prosjektteam og brukere bidratt til å optimalisere areal og utstyrsbehov. Slik blir det mer helse for hver krone.
18 LOGISTIKK HELSEBYGG SYKEHUSET SOM KRYMPET: TALLENE 38.000 SÅ MYE BLE SYKEHUSETS AREAL REDUSERT I FORHOLD TIL DE OPPRINNELIG PLANLAGTE 111.000 950.000.000 BESPARELSEN PÅ ANLEGGSBUDSJETTET SOM FØLGE AV DET REDUSERTE AREALET 12 ANTAL ELEVATORER I HOSPITALET. OPRINDELIGT HAVDE MAN PLANLAGT AT BYGGE SEKS ELEVATORER, MEN COWIS ANALYSER VISTE, AT EN OPJUSTERING I ANTALLET AF ELEVATORER VILLE GIVE HOSPITALET EN BESPARELSE PÅ MERE END 500.000 I REDUCERET VENTETID OM ÅRET 21.400.000 YDERLIGERE REDUKTION I ANLÆGSSUMMEN, FORÅRSAGET AF EN TILPASNING AF AGV-ANLÆGGET 14.600.000 GEVINSTEN VED AT VÆLGE AFFALDSSUG I STEDET FOR EN KOMBINATION AF AFFALDS- OG LINNEDSUG ET IMØTEKOMMENDE SYKEHUS Selv om logistikk handler om optimalisering og effektivisering av planlegging og drift, er det også en mykere side enn den som handler om tall, beregninger og lønnsomhetsanalyser. Utformingen og innredningen av sykehus støtter også pasientenes helbredelse og trivsel. Derfor har COWI og resten av prosjekteringsgruppen lagt vekt på at det Nytt Østfoldsykehus fremstår oversiktlig slik at for eksempel besøkende raskt oppfatter hovedelementene i anlegget. Sengeog behandlingsområder er preget av en åpenhet som gir store muligheter for kommunikasjon på tvers av faggrenser. COWI har tatt i bruk simuleringsverktøy som en del av arbeidet med å gjøre det enklere å få oversikt over sykehuset: Et sykehus er befolket av mennesker både ansatte, pasienter og pårørende. Derfor er det viktig at man i planleggingsfasen er helt bevisst på hva vi som mennesker forventer av et sykehus, og hvordan mennesker typisk beveger seg rundt omkring. Derfor arbeidet vi med forskjellige simuleringsverktøy, sier Helle Gaub. I simuleringsfasen blir tegningene grundig vurdert mot kunnskapen om adferdsmønstre hos de ulike brukerne på et sykehus. Man tester for eksempel hva som vil skje når forskjellige brukertyper kommer inn i resepsjonen. Her skal alle også personer som aldri har vært på sykehuset før intuitivt kunne finne frem. Hvis simuleringen viser at en del brukere går inn på feil side av resepsjonen, kan det være tegn på at de ikke automatisk kan forstå den tiltenkte logistikken. Og det er et problem som må løses før tegningene blir til et ferdig sykehus. VANSKELIG Å ENDRE FOLKS ADFERD Derfor understreker Helle Gaub at logistikk her handler om å skape lave gjerder å hoppe over når det er hensiktsmessig for sykehusets ulike prosesser. Grunnleggende er det tre forhold man kan endre for å styre sykehusets prosesser: de fysiske rammene, arbeidsrutinene og brukernes adferd. Det siste er det vanskeligste. Våre logistikkanalyser gir oss en lang rekke knapper å vri på i planleggingsprosessen. Men fordi det er svært vanskelig å endre brukernes adferd, skal sykehusets fysiske rammer og arbeidsrutiner støtte brukernes adferd, ikke omvendt. Tenker man for kortsiktig på brukernes adferd, kan driftsomkostningene løpe opp i store beløp. For hvis ikke pasientene kan finne frem på et sykehus, betyr det, i tillegg til utrygghet og forvirring også bortkastet tid, for sent fremmøte til konsultasjoner og utsettelser av operasjoner, avslutter Helle Gaub.
19 Logistikkanalyser av sykehus I samarbeid med byggherre og arkitekt er det COWIs oppgave som rådgiver å optimalisere bruken av bygningene og rasjonalisere driften av sykehusene. Det skjer uten å gå på akkord med arbeidsmiljøet for de ansatte på sykehuset. Målet er å planlegge arbeidsgangen mer effektivt slik at det blir mer tid til pasientene, uten at det koster mer. Når COWI utfører logistikkanalyser, kombineres relevante logistikkverktøy med oppdatert kunnskap om for eksempel behandlingsmetoder, legemiddellovgivning, hygienekrav samt næringsmiddellovgivning. Logistikkanalyser utføres i forbindelse med følgende delområder: Vareflyt (rent/urent) Personflyt (pasienter, pårørende og personale) Prosessflyt (for eksempel prosessoptimalisering på operasjonsgangen). Vårt primære mål er å skape et velfungerende og fremtidsrettet sykehus som gir mest mulig helse for pengene HELLE GAUB, AVDELINGSSJEF FOR SYKEHUS OG HELSE, COWI DANMARK
1 NOVEMBER FEBRUARY 2012 2011 NO. NR 3 FLAGERMUS BATS SERBIA KVIKSØLV FLOODING HOSPITALSBYGGERI TRAFFIC SAFETY BROEN FLOATING OVER WIND IZMIT FARMS BAY THE WATER IS RISING Extreme rain is flooding big cities across the globe. Meet a mayor with a plan that can turn a problem into an advantage CRASH TEST CITY Where the cars of the future are taught how to think for themselves
PUBLISHED COWI A/S Parallelvej 2, 2800 Kongens Lyngby, Denmark Tel. +45 56 40 00 00 www.cowi.com On 2 July 2011, Copenhagen was swamped by the heaviest rainfall in the city's history. Over 135 mm fell over the course of a few hours. COWI is a leading northern European consulting group. We provide stateof-the-art services within the fields of engineering, environmental science and economics with due consideration for the environment and society. COWI is a leader within its fields because COWI s 6,300 employees are leaders within theirs. EDITORIAL STAFF Cirkeline Buron, editor-in-chief Dennis Christiansen, editor, dech@cowi.com REPORTERS Ann-Sofi Holmgren, Cirkeline Buron, Dennis Christiansen, Birgitte Theresia Henriksen, Nanna Apergis, Uzi Frank, Thomas Kragh Hansen DESIGN AND LAYOUT Helen Holmdal Petersen, Claus Knuth, Hanne Bjørn Nielsen TRANSLATION Ad Hoc Translatørservice PHOTO AND ILLUSTRATIONS Niclas Jessen, Claus Lunau, COWI, Frank Leo, Tobias Scheel Mikkelsen, Getty Images, Nautica Windpower, Republic Geodetic Authority (Republic of Serbia), Polfoto, Scanpix Editorial input closed on 20 January 2012. Reproduction is permitted with appropriate source references Print run: 4,000, Production, Spectra Offset AS 4 12 WIND FARMS Offshore wind power is getting more lucrative. MAPPING SERBIA After six years and 43,000 aerial photos, Serbia is finally on its way towards the EU.
FLOODED Heavy rainfall has left the world s metropoles struggling to keep their head above water. In Copenhagen, Mayor Frank Jensen has obtained an important tool which can both minimize flood damage and turn the problem into a green winner 6 3 18 TO THE BATCAVE! Meet Mr. Bat one of the beautiful creatures in Oman's new eco-tourism paradise. 14 CRASH TEST CITY Visit a Swedish town with no residents, where tomorrow s cars are learning how to avoid accidents on their own.
4 AROUND THE WORLD 122 lifts, 60 escalators and 39 travelators: that is what will be needed to move 12 million passengers and their luggage efficiently through Muscat International Airport s new passenger terminal when it opens in October 2014. In addition to supervising the construction of the passenger terminal, COWI Larsen JV is the lead consultant on the entire expansion of the airport the largest infrastructure project in Oman s history. Related projects include a new air traffic control tower, runway extensions, a network of service and access roads and a main road. The EU and the Serbian province of Vojvodina have commissioned COWI to determine the feasibility of reinstating and upgrading the Subotica Bácsalmás line, which served as an important railway junction between Serbia and Hungary until its closure in 1960. And in Denmark, Rail Net Denmark has selected COWI, together with Atkins, to provide the detailed design for double tracking a 20 kilometre section of the Northwest Railway west of Copenhagen. GREEN FOOTPRINTS IN OMAN COWI OMAN HAS DESIGNED A BRAND NEW OFFICE BLOCK AND HAS MOVED IN TO THE SECOND FLOOR. THE DESIGN, WHICH FOCUSES EMPHATI- CALLY ON SUSTAINABILITY AND LOW ENERGY CONSUMPTION, WON COWI OMAN THE GREEN FOOTPRINT AWARD. MORE POWER TO PAKISTAN COWI s energy specialists are conducting a feasibility study and a conceptual design study for a new biomass power plant based on straw, maize stover and cotton stalks in Kazur, Pakistan. If construction is approved, the 120 MW power plant will provide steam and electricity to the nearby paper mill factory, replacing energy based on natural gas and heavy fuel oil. Bus passengers in Aarhus, Denmark, can look forward to shorter waiting periods now that the Municipality of Aarhus has revised its public transit schedules. The revised travel plan, which was designed by COWI s traffic planners based on year-long studies of passenger activity, features frequent bus service and streamlined routes and it also serves as a forerunner for the city s future light rail system. Although all the city s bus routes changed in August, the launch went quite smoothly and only a few minor changes will be implemented at New Year.
5 FLOATING WIND FARMS NEW TURBINES COULD CUT OFFSHORE COSTS BY TWO THIRDS US-based Nautica Windpower is developing an advanced floating turbine (AFT) to make offshore wind power more lucrative. Current offshore turbines rest on foundations made of concrete and steel, but the AFTs will float on buoys and sway in the wind much like a palm tree bending in a hurricane, according to Nautica s founder, Larry Viterna. The U.S. Department of Energy has granted Nautica funding to develop prototypes, and COWI s subsidiary, Ocean & Coastal Consultants in Connecticut, USA, will assist Nautica during the testing process. If the results prove promising, AFTs could provide electricity at a third of the current cost of offshore wind power by 2017. PLEASE SIR, CAN I GO TO THE TOILET? Schoolchildren in the south of Zambia can look forward to new classrooms and better sanitary facilities. COWI Norway has embarked on a long-term project with Save the Children which is funding the improvement works on six schools, as well as the provision of nine wells and twelve latrines. Pupils and teachers alike will also receive training in water, sanitation and hygiene. The aim of improving the learning environment is to ensure that more children will complete their education. Clean ground in Porto Romano For many years Porto Romano s soil, food chain and ground water were contaminated by toxic substances which were disposed of close to this Albanian coastal town. But five years of cleanup work have brought the situation under control. COWI and its local partner, Planconsult, were in charge of the the design of a controlled landfill and the supervision of the remediation work.
6 CLIMATE ADAPTION FLOODING
7 COPENHAGEN DRAINS AWAY THE RAIN: FIGHTING THE FLOODS The world s metropoles are drowning from heavy rainfall. In Copenhagen, Mayor Frank Jensen has obtained an important tool which can both minimize flood damage and turn the problem into a green winner
8 CLIMATE ADAPTION FLOODING Extreme rain is flooding big cities across the world. Copenhagen was hit especially hard on 2 July 2011. On 2 July 2011, the heavens opened and drowned Copenhagen. In a narrow corridor including a path running through the historic centre of the Danish capital city, over 135 millimetres of rain hammered down in the space of a few hours. Streets were turned into rivers, large manhole covers were shot into the air by the pressure from the over-filled sewers, and cellars and basements in their thousands were inundated by waste water. It was the most torrential rainfall in the country since records began, and the material damage was enormous. Frank Jensen, Lord Mayor of the City of Copenhagen, was spending the weekend in northern Denmark with friends when the rains fell. He followed developments as they were reported on news websites and social media sites. Even so, I did not immediately realise how bad it was, he admitted when we met him six months later in the City Hall. He soon realised it when he returned to the capital the day after the big splash. However, shocking as the sight of the drowned city was, it confirmed Frank Jensen s view that he was on the right track: the year before, the City of Copenhagen had committed itself to an ambitious plan, putting Copenhagen alongside other pioneering modern cities which are trying to fight flooding following extreme rain. In addition to this, the plan will not only solve a problem but also turn it to environmental advantage. The Copenhagen Climate Adaptation Plan addresses in detail not only the potential damage which extreme rainfall can cause but also some of the solutions which are needed. In addition, we consistently look at these challenges in terms of the opportunities for greener growth which they represent, explains Lord Mayor Jensen. IN IT UP TO THE NECK Jan Rasmussen of the municipal Parks and Nature Department, has been responsible for the Copenhagen Climate Adaptation Plan. When his work came to the fore in the run-up to the COP 15 climate summit just two years ago, no one had any idea quite how devastating the problem of extreme rainfall could become: Right up until 2010 and 2011, the Copenhagen Climate Adaptation Plan was based on a theory. We said If global warming continues at this rate, it will mean challenges with heavier rainfall. We can draw a nice clear curve to demonstrate it. But this curve went berserk in 2011 when we leapt almost thirty years ahead of the projection, says Rasmussen. This is because in 2010 and 2011 Copenhagen was hit by three unprecedented torrential rainstorms in one year the July storm 2011 being the worst. Not only was the problem of extreme rainfall suddenly all too real, it was also far more serious than had been anticipated. So we are in it right up to the neck as far as these challenges are concerned, says Rasmussen. Back in 2009, he asked himself a question which is even more pressing now: how to combat flooding in the event of extreme rainfall in a city which was not built to cope with such huge volumes of water in such a short space of time? Before even attempting to come up with an answer, Rasmussen needed to know exactly how the water would behave in the event of a torrential rainstorm. This is not the place for rough estimates of where the water will collect. We need to know it exactly, within a few metres of accuracy. In order to come up with remedial measures, we must be able to identify precisely where the water is to go, he explains today. This required detailed calculations which could both take into account the volumes of water, the conditions of the sewers, the camber of the roads and various other factors and could also show what the outcome would be if the water could be given other routes to take. As Jan Rasmussen needed reckonings of this type he turned to Arne Bernt Hasling, Senior Specialist in Urban Water and Climate Adaptation at COWI. A UNIQUE ANALYSIS On the evening of 2 July, Arne Bernt Hasling was sitting in a garden in Roskilde, thirty kilometres from Copenhagen, looking at the clouds. Heavy rainfall was gathering. To the east, heading in the direction of the capital, the sky was black as coal and it struck Arne Hasling that his calculations were about to be put to the test again. He had delivered COWI s draft report on flood risks to the municipality of Copenhagen at the beginning of August 2010. We worked out how heavy rainfall would cause flooding in different parts of the city, and how the water would drain away, explains Hasling. We worked through a whole series of
9 scenarios for extreme rainfall using full dynamic modelling with the correct elevation model and using data from the correct drainage system. Shortly after delivery, on 14 August 2010, the city was hit by a violent rainstorm of the sort only seen once in a hundred years. The sewers gave up in the face of the sheer amounts of water which collected precisely where Hasling s team had predicted. The picture repeated itself on 2 July 2011. The sewer system was designed to cope with a rainfall event with a ten-year return period. No sewers are asked to cope with more. Beyond that, the water begins to run on the surface. In such situations you need to find out whereto the water can be redirected. The key thing is whether the water is standing in a park or in the basement of the National Museum or whether it has cut the power supply to the Copenhagen University Hospital where people are connected to respirators. If the metro is flooded you also have to look at the extent of socioeconomic loss if people cannot get to work. The distinguishing feature of COWI s analysis is that it goes further than simply showing where the water will collect, and it calculates the economic fallout from the floods, thus mapping the socioeconomic risk they constitute. We asked two things: what is the cost of such damage, and what is the likelihood that it will occur? Multiplying the one by the other will give you the risk factor. Using this method we demonstrated where in the City of Copenhagen the pain will be worst in the event of a flood, explains Hasling This gives the municipality an accurate picture of where intervention would be most worthwhile, and whereto it might be best to guide the flow of the water. At the same time, the analysis demonstrated that increasing the capacity of the sewer network is not the solution to the problem of flooding caused by extreme rainfall. Putting it bluntly, Hasling says: The cost of increasing the capacity of the sewers to cope with really extreme rainfall is too high in comparison with what would be achieved. Other solutions are needed. The ball is now in the municipality of Copenhagen s court. LOW-HANGING FRUITS Armed with the findings of COWI s analysis, Frank Jensen and Jan Rasmussen can now get to grips with the campaign against storm-related flooding. We have pinpointed a number of areas where we can see that the solutions are obvious, which means that we can start working quickly. In specific terms, we use the calculations to identify areas which are crying out for intervention, says Lord Mayor Jensen. Jan Rasmussen is in charge of coordinating the many initiatives which need to be launched to alleviate the flooding problems. It is a matter above all of preventing the rainfall from finding its way into the sewers. This would mean that the floodwater is clean rainwater, which can be steered somewhere where it will do no harm, such as to the harbour, or to containment areas, parkland areas, squares and places where it can lie for one or two days, he explains. As far as steering the water is concerned, what is needed is often really low-tech solutions. Raising or lowering a kerb by ten centimetres can mean the water flows down to a park on one side of the road instead of flooding a nursing home on the other side. COWI s calculations show this. My vision is for Copenhagen to be a city which has managed to take timely action as far as climate change and extreme weather events are concerned FRANK JENSEN, LORD MAYOR OF COPENHAGEN
10 CLIMATE ADAPTION FLOODING This is what is unique about models. They allow us to test what happens if you raise a kerb. Solutions to problems don t have to come in the form of large, expensive projects, says Rasmussen. For example, one simple initiative could have saved Copenhagen inner city some of the damage done on 2 July: the city lies right by the water, and if there had only been some voids in the quayside, much of the water could have emptied into the harbour. It is low-hanging fruits of this kind which Rasmussen now wants to harvest, while also extending his reach wherever necessary. He will weigh up every new construction or renovation project in the city in the light of their potential for solutions which coincide well with the Copenhagen Climate Adaptation Plan: should the new square be surfaced with permeable asphalt, which allows the water to seep through? Should the park have a skater pool which can double as a temporary lake during and after a rainstorm? Above all, Rasmussen looks at whether climate change adaptation can be used to generate greener solutions. Copenhagen can use the water in its squares and parks to create greener, more beautiful public spaces. Our thinking is that while diverting the water will entail costs, it will also turn the water into a resource, he explains. THE GREAT COLLABORATION The rainstorm of 2 July 2011 was not a wake-up-call for Lord Mayor Jensen, as steps had already been taken against the floodwaters. But the devastating flooding that night certainly made an impact. It became even clearer to me that adapting to climate change has to be a permanent feature in the city s development plans, he tells 360 o. Together with the City Council, he passed a resolution injecting an additional DKK 100 million into the rainstorm plan to tackle the immediate problems associated with flooding caused by extreme rainfall. This brings us to the final level of the Copenhagen Climate Adaptation Plan: the political level. If the world s major cities are to avoid flooding, they must be able to work together, politically speaking, with their neighbouring municipalities. Water knows no municipal boundaries, says Frank Jensen, who has set up a close collaboration with neighbouring municipalities so that they can tackle the problems of extreme rainfall together. My vision is for Copenhagen to be a city which has managed to take timely action as far as climate change and extreme weather events are concerned, he explains. Copenhagen must be a place where people can live and invest without running a risk because of the climate. I also want Copenhagen to be the city which people from other cities visit to learn how to take an intelligent approach to adapting a city to climate change while at the same time achieving greater growth and an even better quality of life. He pauses for a while. It is by no means an easy task, which can be tackled in the space of a few years, but a long haul which needs longterm planning; and we have made a good start. How to fight flooding How does a city combat flooding caused by extreme rainfall? Here are some tips from the Copenhagen solution: HOSPITAL The water must be channelled away from hospitals, where a power outage would be disastrous. At the Copenhagen University Hospital, the water can be directed down to the nearby park, Fælledparken. ANTI-BACKUP VALVE If people install anti-backup valves in their drains, they will not get waste water in their cellars or basements when the main sewers are overloaded. METRO In Copenhagen s metro the entrances to the stations have been raised by 15 centimetres to prevent water from running down into the metro.
11 in a big city PARK Instead of trying to channel the water down into the over-full sewers, it is better to direct the water to a park, where it inflicts limited financial damage and can seep slowly into the ground. CITY HALL An important part of the struggle against floodwaters takes place at political level in city halls. Local authorities must work together to direct the water to the right places. UNDERPASSES Water collects in underpasses and in some places it is not actually that much of a problem. Here the water only inflicts limited damage and can be slowly pumped away when the sewer system can cope with the high flow rate again. KERBSTONES Raising or lowering kerbs can in many instances allow the flow of water to be directed. SQUARE Construct low-lying squares, which can be transformed into temporary lakes until the water can safely percolate down into the sewers. QUAYSIDE In cities which lie close to the sea, for example, voids in the quayside can direct the water out to the sea to prevent major damage.
12 MAPPING SERBIA ROAD MAP TO THE EU 43,000 aerial photos mark Serbia's first step toward the EU For more than six years, COWI's fleet of aircraft has flown over Serbia's 78,000 square kilometres leaving no field, city or hill uncovered: all with the mission of getting the full picture as required for the country's future EU application. Funded by the EU in order to help to develop and modernise the country, the project is not only paving the way to EU membership it is also laying the cornerstone for the development of Serbia's infrastructure. For the Republic Geodetic Authority of Serbia the mapping project forms the basis for a number of development and planning assignments including the development of a land registration system, which will cover the entire country. Initially the project was estimated to take three years, but because of the many flight permits that had to be obtained from Serbian authorities and its neighbouring countries, it ended up taking six years. At one point no one actually believed we were going to be able to complete the project, so we are very proud of the fact that it was a success, reports COWI's Chief Project Manager, Yvonne Morville Petersen.
13
14 TRAFFIC RESEARCH CRASH TEST CITY! Crash test dummies of the world face unemployment, if everything goes according to plan at a huge new test centre in Sweden. Here, the cars of the future will learn how to think for themselves in order to avoid accidents
15 It is the work of an instant. A stressed-out businessman punches a number into his mobile phone. A mum comforts her child in the child safety seat alongside her. A parent returning from his skiing holidays gets tired during a long drive home. And then the unthinkable happens. A boy on his skateboard, an elk emerging out of the woods, a careless overtake in the oncoming lane. An accident. In a gigantic wooded and marshy area outside of the town of Borås in Sweden, accidents of this kind will be prevented with the aid of sophisticated new engineering before long. In a couple of years time, the site will house the world s first, largest and most modern installation for active traffic safety neighbouring Volvo s own test track, but independent of commercial interests. SWEDEN TOPS THE TRAFFIC SAFETY CHARTS Here, COWI is designing an ultra-modern safety laboratory for AstaZero headed up by Chalmers University of Technology, the Swedish National Testing and Research Institute. With a full-blown urban environment, a varied country road that meanders through the landscape and a section of motorway all fitted onto the 400 hectare area, little Hällered is set to become an El Dorado for traffic safety researchers, vehicle manufacturers and subsuppliers from the whole world an open platform for research, innovation, development and testing of active safety. The installation, at which several separate environments can be used simultaneously, having been partitioned off for secrecy, offers completely realistic conditions for developing and testing new systems. The prospective customers are already sitting on user councils now, writing out their wish lists. The installation will give Sweden a top world ranking in the vehicle industry PETHER WALLIN, PRESIDENT OF ASTAZERO The installation will give Sweden a top world ranking in terms of research and development in the vehicle industry, says Pether Wallin, President of AstaZero, as the venture has come to be called Asta stands for Active Safety Test Area, Zero for the vision of zero traffic accident victims that is now common in large parts of the world. Here researchers and manufacturers will be able to form clusters in order to evolve new technology that prevents collisions not, as formerly, by protecting those involved once the accident is already a fact, he says. A ROBOT BEHIND THE WHEEL The technology per se is nothing new. Pether Wallin himself has already test-driven from the back seat a robot-controlled experimental car that automatically adapts to conditions on the test track. You could certainly say it was a delightful experience tinged with terror. But quite a titillating one, he notes. The trend towards active safety these days is just as self-evident as it is necessary. Cars are becoming increasingly small and light. A car has to be economical, both in terms of fuel consumption and emissions, as well as not depleting the environment and resources too much in the making. Seen in that light, even heavy chassis with large safety cages containing crash bags and deformation or crush zones become dinosaur-like, Pether Wallin thinks. Such nifty new zero-emission mini cars call for an entirely different, novel and active safety philosophy particularly as they will be sharing the roads with heavy lorries and buses. MANY CHALLENGES TO BE MET Innovative thinking is also required by COWI s large task force of environmental specialists, infrastructure engineers, architects and construction specialists. The work for AstaZero is a challenge, especially given the tight schedule. Vehicle makers are already queuing up to be allowed to use the installation the minute it opens its gates in the summer of 2014. The cost ceiling is just as rigid: there is one pot of money here and not a penny more. Added to that are all the laws and regulations that this sort of installation has to comply with in terms of procurement, safety and environment. The commission requires plenty of creativity and flexibility, and we are listening, reflecting and thinking along new lines, says Lars-Erik Dremar, COWI s Project Manager. He regards it as a multi-faceted and fun commission. Just take the artificial weather: It must be possible to order mist and fog, water-sprinkled stretches of road, as in the case of rain, or a coating of ice on the track. In addition, light conditions have to be alterable so that tests can be conducted at different lux counts, he says. BUILDING A LEGO TOWN Sissel Anderssen is an architect with COWI and responsible for planning the urban environment a different sort of task, and one that is more about imitating authentic materials and creating credible backdrops than building a town. You might say it is like a wild west town. We will be working with various types of facade claddings, concrete, wood and glass. The cars sensors need to perceive them as the real thing and it must be possible, for instance, to determine what sort of effects reflections in glass surfaces create for the systems and the drivers, she says. What is more, the town, like everything else on AstaZero s site, must be crash-safe that is to say, the sets have to withstand a crash without any personal injury occurring. Sissel Anderssen creates lightweight structures that crumple up correctly and are easy to repair and put back into position like a Lego town, pure and simple. CAR INDUSTRY QUEUING UP If we take a leap into the future to 2014, with the finished installation in operation out there in