Kapittel 13 Idrett, politikk og økonomi Du spiller på juniorlaget i håndballklubben. Laget får beskjed fra klubbstyret at dere må stille opp på flere dugnader fordi A-laget har fått ny trener som er langt dyrere enn den gamle treneren. Flere av lagvenninnene dine reagerer negativt. De mener det er feil at yngre lag skal måtte betale fordi klubben har tilsatt en dyr topptrener, og vil boikotte dugnaden. Andre er villige til å stille på dugnad fordi de tror at en topptrener kan heve kvaliteten generelt i hele klubben, og at det kan være mye å lære for andre spillere og trenere. Hva mener du? Du ser en TV-reportasje om en fotballklubb i en stor, norsk by som har jobbet mye med å få barn med innvandrerbakgrunn med i idretten. Du blir inspirert av tiltakene og lager et notat der du foreslår at din egen klubb gjør det samme i sitt eget lokalmiljø. Klubblederen sier at det kan gå ut over den sportslige satsingen, og er skeptisk. Du bestemmer deg for å ta saken opp på årsmøtet og forsøke å få støtte fra flertallet av de frammøtte. Hva vil du si på møtet? Du leser i avisen at Norge vurderer å søke OL. For å få arrangementet må Stortinget garantere et stort pengebeløp for utbygging av idrettsanlegg og infrastruktur. Noen mener at et OL i Norge vil være et positivt løft for hele nasjonen, og at arrangementet kan styrke idrettsbevegelsen. Andre er mot arrangementet og hevder at det vil bli mindre ressurser til breddeidretten i tida fram til OL. Hva vil være ditt standpunkt? Norway Cup samler spillere fra hele verden og kan være en flott arena for kommunikasjon på tvers av kulturer. Her er spillere fra CIAF ABIDJAN fra Elfenbenkysten som vant Norway Cup siste finale i 2006 ved å slå mexikanske CRUZ AZUL 1 0 på golden goal i andre ekstraomgang. I alle tre eksemplene blir du utfordret på idrettspolitiske syn. Og alle tre eksemplene viser hvordan politikk og fordeling av ressurser og penger henger sammen. I dette kapitlet skal vi se nærmere på forholdet mellom idrett, politikk og økonomi. 210 Idrett og samfunn Kapittel 13 Idrett, politikk og økonomi 211
Hva er politikk? Pengestrømmer i idrett og samfunn definisjon demokrati makt Politikk (fra gresk politikos: det som angår byen eller samfunnet) blir gjerne definert som det å fordele goder og byrder i en gruppe eller et samfunn. Å drive politikk innebærer å prioritere. Gode politikere har tydelige og klare syn på hva de mener er viktigst. De kan veie mellom hensyn til A-laget og juniorlagene, mellom ressursbruk på eksisterende klubbmedlemmer og på satsing på integrering, og mellom OL og breddeidretten. Og det er ikke alltid lett å finne løsninger. Idrettspolitikk utfordrer oss på grunnleggende verdisyn. I tillegg er god idrettspolitikk avhengig av kunnskap om alle relevante fakta. Er det riktig at satsing på A-laget vil betale seg i forhold til juniorene på sikt? Hva kreves for at idretten skal lykkes med integrering? Hvilke konsekvenser vil et OL-arrangement ha for samfunnet og idretten? I Norge kan vi drive politikk i et demokratisk samfunn og i en demokratisk idrettsbevegelse. Demokrati (av gresk demo: folk, og kratein: styre) betyr folkestyre. Alle medlemmer i et idrettslag kan foreslå hvordan idrettslaget skal fordele sine goder og byrder, og kreve at styret i laget tar forslaget opp til drøfting. Årsmøtet i klubben er klubbens høyeste organ, og der blir viktige beslutninger tatt ved at frammøtte medlemmer stemmer. Vi har lignende demokratiske beslutningsprosesser i idrettskretser og særforbund og i Norges idrettsforbund der Idrettstinget møtes hvert fjerde år. Det hører med til de demokratiske spillereglene at vi aksepterer at ikke egne standpunkt alltid vinner fram, og at vi respekterer alle vedtak uavhengig av om vi er enige eller ei dersom de er fattet på riktig vis. Politikk, heter det, er det muliges kunst. I et demokrati skal ideelt sett alle stemmer bli hørt. «Den som berøres, skal høres.» Men det idealet er ikke alltid like lett å realisere. Enkeltpersoner og grupper har ulike grader av makt. Å ha makt innebærer å ha evne til å få gjennomslag for sine interesser selv om de strider mot andres. En person som er flink til å snakke for seg, kan få et årsmøte med på sine ideer. En gruppe mennesker med store økonomiske ressurser i et OL-arrangement kan kjøpe annonseplass og påvirke folk flest gjennom massemedier. I USA er det et ordtak som heter at the dollar rules. Pengene styrer! I slike sammenhenger er det viktig med idrettsledere som er tydelige på sine verdier og idrettspolitiske standpunkt og kan gjennomføre dem i praksis. Fordeling av ressurser og penger til idrettsformål er idrettspolitikk i praksis. Dette er idrettens økonomi (av gresk oikos: hus, hjem, og nomos: lære). Den norske staten bruker nesten 1 milliard kroner fra overskuddet på statlige spill på idrettsanlegg og idrettsaktivitet hvert år. I norske idrettsklubber, særforbund og kretser jobber voksne, unge og barn frivillig og i form av dugnader for å drive og samle inn penger til virksomheten. Undersøkelser viser at gjennomsnittlig 2 % av det årlige private forbruket går til virksomheter som har med idrett å gjøre. I Norge tilsvarer det omtrent 2000 kroner per innbygger. En oversikt fra økonomi Pengestrømmene i idrett og samfunn. Følg pilene i ulike retninger. Hvilke pengestrømmer er mest aktuelle for deg? Kilde: A. Flagestad 212 Idrett og samfunn Kapittel 13 Idrett, politikk og økonomi 213
pengestrømmer verdiskapning Statistisk sentralbyrå viser at norske menn mellom 16 og 24 år i gjennomsnitt bruker rundt 6000 kroner per år til idrett og treningsvirksomhet. Og idretten gir sysselsetting. Forskere mener at det i Norge er rundt 40 000 mennesker som har arbeid som på en eller annen måte er knyttet til idrettslig virksomhet. Vi vet fra Tyskland at verdiskapningen innenfor idrettslig virksomhet utgjør om lag 1,5 % av bruttonasjonalproduktet. Er regnestykket riktig, gir idrettsrelatert virksomhet samme verdiskapning som det norske landbruket. Pengene i idrettsrelatert virksomhet strømmer i mange retninger. Forskeren Arvid Flagestad har forsøkt å gi en oversikt. Vi kan følge noen av pengestrømmene. Vi betaler for å drive idrett. Vi kjøper treningsklær og idrettsutstyr og støtter samtidig detaljisten (sportsforretningen), importøren, agenten og produsenten av artiklene. Vi betaler medlemskap i idrettsklubber eller treningsavgifter til private treningstilbud, og vi betaler startkontingenter i mosjonsløp og turlangrenn. Vi betaler også som idrettstilskuere, enten det er inngangsbillett på vårt lokale stadion eller fjernsynslisenser av ulike slag. De av oss som tipper eller spiller Lotto, er med på å finansiere idrettsvirksomhet fordi idretten og frivillige lag og organisasjoner får overskuddet. I tillegg støtter mange idretten gjennom det arbeidet de gjør i lokale idrettslag, på kretsnivå eller på sentralt nivå. Flagestads kart over pengestrømmene viser i tillegg hvordan idretten skaper etterspørsel og stimulerer til verdiskapning på flere områder i et samfunn. Idrettsanlegg trenger tjenester fra produsenter av byggevarer og entreprenører. Transportbedrifter, hoteller, restauranter og reisearrangører kan ha store inntekter av arrangementer. Tenk bare på konsekvensene av et olympisk arrangement når det gjelder utbygging av veier, hotell, anlegg og markedsføring! I alle sponsorpakker er reklamebyråer involvert for å pakke inn budskapet på den rette måten. Alle idrettslag tegner forsikringer for anleggene sine og virksomheten sin. Agenter som formidler profesjonelle utøvere mellom klubber og arrangementer, er en voksende yrkesgruppe. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av idrettsinteressen er store og til dels uoversiktlige. Vi skal begrense oss til å se på de politiske føringene og de pengestrømmene som kjennetegner organisert idrett i Norge. Idrettspolitiske føringer ikke tjene bestemte partipolitiske hensyn, og organisasjonen er heller ikke til for å tjene penger. Det idrettspolitiske målet er ideelt, å utbre idrett i befolkningen og gi et best mulig idrettstilbud til alle. Paragraf 1 2 i NIFs lovverk definerer organisasjonens formål som følger: NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Organisasjonen skal være en aktiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet. Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Men dette er ikke de eneste politiske føringene for den organiserte idretten. NIF tilføres hvert år store beløp som er overskuddet på statlige spill. Staten ved Kultur- og kirkedepartementet stiller tydelige krav. Pengene skal bli brukt på idrettspolitiske mål som samfunnet anser som viktige. For eksempel blir det øremerket penger til antidoping, barne- og ungdomsidrett, spesielle tiltak for kvinner og eldre og til tiltak mot vold og rasisme. Idrettsavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet forvalter statlig idrettspolitikk. De overordnede føringene i forhold til NIF er som følger: «NIF er den mest sentrale samarbeidspartner for statlige myndigheter på aktivitetssiden. De idrettspolitiske målene med tilskuddet til NIF er: Bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten. Bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon, og til at idrettslagene framstår som arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap.» NIFs formål offentlig idrettspolitikk Den organiserte idretten tilhører de frivillige organisasjonene i den tredje sektoren. NIF er ikke en del av den offentlige sektoren, også kalt den første sektoren, eller næringslivet, den andre sektoren. NIF skal Hvordan finansierer NIF og de underliggende organisasjonsledd sin virksomhet i mer detalj? Hva er de viktigste inntekts- og utgiftskildene på ulike nivåer? 214 Idrett og samfunn Kapittel 13 Idrett, politikk og økonomi 215
Fordeling av spillemidler til idrettsformål i 2003 faktiske inntekter NIF inntekter og utgifter NIF er en frivillig organisasjon. Den blir først og fremst drevet på dugnad av mennesker som arbeider uten lønn for innsatsen. Dugnadsarbeidet er av mange slag, som matsalg under arrangementer, bingo, lotteri, salgsvirksomhet og annet. Dersom vi antar at vi i hvert idrettslag i Norge finner i gjennomsnitt to årsverk med frivillig innsats per år, vil vi med 13 000 idrettslag ende opp på 26 000 årsverk. Gir vi hvert årsverk en verdi på 200 000 kroner, blir summen av dugnadsarbeidet per år 5,2 milliarder kroner. Den faktiske pengestrømmen knyttet til dugnad er selvfølgelig langt mindre. Dugnadsarbeid, fra trener- og ledervirksomhet til vaffelsteking og loddsalg, betyr jo nettopp at de som arbeider, ikke tar betalt. Slike inntektsbringende tiltak står for rundt 10 % av idrettens samlede inntekter. Spillemidlene utgjør over 30 % av idrettens samlede inntekter og er den overlegent største inntektskilden. I 2006 utgjorde spillemidler til idrettsformål over 1 milliard kroner. Av disse gikk vel 600 millioner til rehabilitering og bygging av idrettsanlegg og om lag 350 millioner til NIFs drift og til aktiviteter. I tillegg kommer tilskudd fra næringslivet i form av sponsing, foruten en rekke mindre poster som fjernsynsinntekter, medlemsinntekter, og inntekter av arrangementer av ulike slag. Sponsing er den inntektskilden som har vokst sterkest de siste årene. Inntektsbringende tiltak 9 % TVinntekter 7 % Kilde: NIF 2003 Internasjonale arrangement 5 % Arrangement 5 % Andre inntekter 5 % Andre tilskudd enn spillemidler 7 % Kurs 0 % Salg 5 % Sponsor 18 % Sponsing Økonomiske ressurser fra det private næringslivet og andre samfunnsinstitusjoner utgjør om lag 20 % av idrettens totale inntekter. Sponsormarkedet i Norge utgjør over 500 millioner kroner. Hva er sponsing, og hvilke konsekvenser kan sponsorvirksomheten ha for idretten? Ordet sponsing kommer fra engelsk sponsoring, som igjen kommer fra det latinske spondere, som betyr garantere. En form for idrettssponsing innebærer at en idrettsorganisasjon eller et arrangement blir støttet økonomisk av en utenforstående institusjon. Målet er at støtteordningen skal være til fordel for begge parter. Sponsoravtaler er basert på ytelse og gjenytelse. Partene skriver detaljerte kontrakter som nøyaktig beskriver plikter og rettigheter. De virkelig store sponsoravtalene finner vi i den internasjonale idretten. Også i Norge støtter store aktører i næringslivet som Norsk Tipping, SAS Braathens, Telenor og Adidas idretten. De ønsker å profilere seg gjennom idrettens positive verdier. Idrett representerer pågangsmot, disiplin, prestasjon og vinnervilje. Når idrettsstjerner konkurrerer med logoen til et firma på brystet, signaliserer firmaet at det ønsker å stå for slike verdier. Og sponsingen er interessant fordi idrettsstjernene har en sentral rolle i massemediene. Budskapet når ut. Samtidig bruker institusjonene sponsingen for å bygge opp lagånd og holdninger innad i bedriften. Når et norsk firma støttet russiske langrennsløpere, var det for å få positiv profilering i det internasjonale idrettsmiljøet og antakelig samti- definisjon Det norske skøytelandslaget har blitt sponset av Landsorganisasjonen, en sponsoravtale som vakte betydelig oppmerksomhet da den ble inngått. Avtalen mellom et landslag og en interesseorganisasjon med klare politiske føringer var nytt i Norge. Inntektskilder for NIF Spillemidler 31 % Olympiatoppen 1 % Medlemsavgift 7 % Kilde: NIF 2003 216 Idrett og samfunn Kapittel 13 Idrett, politikk og økonomi 217
dig framstå som nytenkende både i egen organisasjon og mot omverdenen. Men da russiske langrennsløpere ble tatt for doping i OL i 2002 i Salt Lake City, falt sponsorkontraktene. Plutselig var en positiv profilering blitt negativ. På lokalplanet i idretten finner vi en annen form for sponsing som har mindre preg av forretningsvirksomhet. Lokale bedrifter støtter idrettslaget med penger fordi de brenner for laget og ser på det som en representant for det lokale fellesskapet de tilhører. Sponsingen lønner seg kanskje ikke økonomisk som markedsføring, men bedriften har ideelle motiver. Norske idrettsklubber har mange sponsorpakker. De minste pakkene kan koste noen titusener. Pakkene gir ikke rett til draktreklame og annen sterk profilering, men gir sponsoren inspirasjon og en følelse av fellesskap med klubben. For eksempel kan et lokalt kjøpesenter støtte den nærmeste tippeligaklubben. Kjøpesenteret får et synlig bevis på at det er en støttespiller, og dette kan man henge opp på senteret. Ansatte får faste sitteplasser på stadion og får møte spillere og trenere og diskutere taktikk og framtidsplaner med jevne mellomrom. Hvilke konsekvenser har sponsingen for idretten? Det umiddelbare svaret er at den er en viktig inntektskilde som gir muligheter for å nå mål som ellers hadde vært vanskelig. Spesielt gjelder det toppidretten, men også populære breddeidrettsarrangementer med et positivt omdømme som Norway Cup og mosjonsløp. Samtidig er sponsingen styrt av markedet. Poenget med sponsing er å gjøre synlig at bedriften støtter idretten og dermed støtter verdier mennesker opplever som positive. Sponsoridrettene er de idrettene som er synlige i mediene, som fotball, håndball og skiidrett. De små medieidrettene kommer dårlig ut. Vi kjenner eksempler fra utlandet på at tunge sponsorer har ønsket å ha et ord med i uttak av konkurrenter, tidspunkt for å arrangere stevner, ressursbruk i idrettsklubben og så videre. Utfordringen for idretten er å få realisert sine idrettspolitiske mål. Ett slikt mål er idrett for alle. NIF har et ansvar i å sikre at framtidens utøvere har mange muligheter å velge mellom. For idrettens mange organisasjonsledd er det en utfordring å sørge for at de idrettsfaglige vurderingene fortsatt ligger på trenere, ledere og aktive, på idretten selv. ytelse og gjenytelse viktig støtte uheldig påvirkning Rallykjører Henning Solberg driver en idrettsgren som er tungt sponset av bilfabrikker og en rekke andre firmaer som ønsker en positiv profilering. Idrettslagene Hva kjennetegner idrettslagenes økonomi? Dugnaden og inntektsbringende tiltak som arrangementer, utleie av anlegg og sponsing er idrettslagenes viktigste inntektskilde, og det utgjør for de fleste lag over 50 % av inntektene. Som den nest viktigste inntektskilden kommer medlemsavgiftene, som utgjør om lag 30 %. Offentlige tilskudd utgjør under 10 % av inntektene. Nesten all offentlig støtte kommer fra kommunene. De fleste idrettsklubber får liten eller ingen økonomisk støtte fra NIF sentralt. 218 Idrett og samfunn Kapittel 13 Idrett, politikk og økonomi 219
økonomiske utfordringer store og små klubber utgifter og inntekter Hvilke utgifter er aktuelle? Idrettslagenes viktigste utgifter går til å drive aktivitet: rundt 35 % av de totale utgiftene. I tillegg har lagene utgifter til drift av anlegg (om lag 30 %), egne arrangementer og administrasjon og møter. Mange idrettsklubber sliter med dårlig økonomi. Ustabil ledelse skaper problemer med stabilitet i planlegging og budsjettering. Stadig større omsetning krever profesjonelle økonomer for å holde kontroll på utgifter og inntekter. For bedriftsidrettslagene er situasjonen noe annerledes. Den viktigste forskjellen er at tilskuddet fra det private næringslivet er langt større. Bedriftene støtter sine egne idrettslag og legger i gjennomsnitt inn godt over halvparten av de totale inntektene. Det er selvfølgelig store forskjeller på idrettsklubbene. Toppidrettsklubber driver i tillegg til den frivillige virksomheten kommersiell virksomhet med store budsjetter. Rundt 10 % av idrettsklubbene har over 60 % av inntektene. Toppfotballen er profesjonalisert og kommersialisert. Her blir virksomheten drevet med ansatte spillere, trenere og ledere, og den blir finansiert gjennom sponsoravtaler og salg og kjøp av medierettigheter, spillere og supporterutstyr. Det er stor kontrast til det lokale fleridrettslaget som er dugnadsbasert og uten større sponsoravtaler. Idrettskretser, særforbund og NIFs sentraladministrasjon Idrettskretser og særkretser blir i stor grad finansiert ved overføringer av spillemidler. Disse overføringene utgjør om lag 50 % av inntektene. I tillegg får kretsene tilskudd fra andre kilder, blant annet fra fylkene. Inntekter fra ulike servicefunksjoner som idrettskretsene utfører for særkretsene, og utleie av egne anlegg utgjør rundt 10 %. Den store utgiften er administrasjon og møter. For idrettskretsene utgjør slike utgifter nesten 60 % av totalutgiftene, for særkretsene nesten 50 %. Ellers er de viktigste utgiftspostene knyttet til egne aktiviteter og arrangementer, blant annet kurs og utdanningstilbud. Den viktigste inntektskilden til særforbundene er sponsorstøtten, som i gjennomsnitt utgjør om lag 20 % av inntektene mens spillemidlene ligger på 15 20 %. Inntektsbringende tiltak som egne konkurransearrangementer i særidretten, medlemsavgifter og fjernsynsavtaler utgjør om lag en tidel hver. Særforbundenes største utgiftspost er møter og administrasjon, som utgjør nær 40 % av totalutgiftene. Faktisk er denne utgiften større enn utgiftene til idrettsarrangementer, som ligger rundt 30 %. Som i klubbsystemet er det store forskjeller på økonomien til særforbundene. Små særforbund får opptil 90 % av inntektene sine fra NIF sentralt, mens forholdet for store forbund som Norges Fotballforbund er omvendt. Her kommer under 10 % av inntektene fra NIF. Norges Mosjons- og Bedriftsidrettsforbund bruker alle ressursene sine på breddeidrett, mens Norges Skiskytterforbund bruker store deler på toppidrettssatsing. Inntektene til NIFs sentrale organisasjonsledd kommer først og fremst i form av spillemidler. I 2006 fikk organisasjonen nesten 350 millioner kroner. Noen av disse pengene går med til å drive sentraladministrasjonen, mens nærmere 80 % blir formidlet videre til særforbund, kretser og idrettslag. Interne overføringer Idrettens interne regnskaper viser at det er betydelige interne overføringer av midler mellom organisasjonsleddene i NIF-systemet. Overføringene dreier seg om tilskudd, avgifter og kontingenter. De største betalerne er idrettslagene, som gir store beløp i form av avgifter og kontingenter til særforbund og særkretser. Overføringene fra overordnede organisasjonsledd til idrettsklubbene er små. Pengestrømmen oppover i idretten har vært en kilde til frustrasjon på klubbnivå, der en ønsker å beholde mer midler til aktivitet på grasrota. Klubb- og kretsledere mener at det idrettspolitiske målet om idrett for alle krever større overføringer. Siden 2000 har Kultur- og kirkedepartementet hatt en egen tilskuddsordning som retter seg spesielt mot breddeidrettslag som driver aktivitet for barn og unge. Idrettsrådene har ansvaret for å fordele midlene. mangfold pengestrøm oppover 220 Idrett og samfunn Kapittel 13 Idrett, politikk og økonomi 221
Oppsummering Idrettspolitikk dreier seg om hvilke verdier og mål vi mener idretten skal tjene og hvordan ressursene skal fordeles for å nå slike mål. Dersom vi engasjerer oss i hvordan idretten styrer sine ressurser på lokalt, regionalt, og sentralt plan, driver vi idrettspolitikk. Norsk idrett er demokratisk organisert. Demokrati betyr folkestyre. For at demokratiet skal blomstre og vi skal ha en idrett som tjener flertallets interesser, er det avgjørende at idrettens medlemmer tar del i politiske diskusjoner og veivalg. Idrettspolitikk i praksis dreier seg om å være tydelig på sine verdier og arbeide for at ressursene fordeles i henhold til verdiene. Hver nordmann bruker i gjennomsnitt 2000 kroner i året på idrettsrelatert virksomhet, det vil si på deltakelse i idrett, idrettsutstyr, transport i forbindelse med idrett og tilskuerutgifter. Som verdiskapende virksomhet utgjør idrett 1,5 % av bruttonasjonalproduktet. Forskere antar at idrettsrelatert virksomhet sysselsetter rundt 40 000 mennesker i Norge. NIF henter sine ressurser fra fire kilder - frivillig arbeid (dugnad) - overskudd av statlige spill - medlemsavgifter - støtte fra næringslivet i form av sponsing. NIFs utgifter er først og fremst knyttet til aktiviteter, men en betydelig del går også til organisasjon, administrasjon, ulike inntektsbringende tiltak og drift av anlegg. Den organiserte idretten blir stadig mer mangfoldig. Deler av NIF er nesten utelukkende finansiert av spillemidler. Det gjelder spesielt NIFs sentralledd og idrettskretsene. Andre deler av NIF har tatt skrittet inn på markedet, for eksempel toppklubber i fotball, og er organisert som aksjeselskap. Disse selskapene kan tjene store penger. NIF har flere idrettspolitiske utfordringer. En intern utfordring er å la ressursstrømmen i størst mulig grad få til aktivitet og til prioriterte grupper som barn og unge. En annen utfordring er balansegangen mellom NIF som en ideell og frivillig, demokratisk organisasjon og de kommersielle idrettsinteressene i samfunnet. Oppsummeringsspørsmål 1 Hva er politikk? Hva er idrettspolitikk? 2 Hva er økonomi? Hva er idrettsøkonomi? 3 Beskriv pengestrømmene i idrettsrelatert virksomhet. Hvilke strømmer er mest aktuelle for deg og for idrettsinteressen din? 4 Beskriv inntektsgrunnlaget til NIF sentralt. 5 Ta utgangspunkt i en idrettsklubb du kjenner godt, og beskriv inntektsog utgiftssidene i klubben og for den særkretsen og det særforbundet klubben tilhører. 6 Hva betyr sponsing? Gjør rede for omfanget av sponsing i en idrettsklubb du kjenner godt. Arbeidsoppgave 7 Finn de idrettspolitiske målsetningene for klubben din. Sjekk årsbudsjettet. Synes du ressursene brukes i henhold til de politiske føringene? 8 Bruk Internett og finn partiprogrammene til norske politiske partier. Forsøk å finne ut hva de mener om idretten. Diskuter konsekvenser av ulike idrettspolitiske syn for idretten i nærmiljøet ditt. Diskusjonsoppgave 9 Hva er NIFs viktigste utfordringer når det gjelder politikk og økonomi i tiden som kommer? Og hvordan bør oppgavene løses? 222 Idrett og samfunn Kapittel 13 Idrett, politikk og økonomi 223