NORØL Nr. ØLGJERD 2 1998 Kr. 30,- ISSN 0807-4135 (Tidligere NORØL Express) Bayerøl - det første «moderne» øl. Belgisk øl SISTE: ESA slakter norske alkohollover. Øl over 7% tillates? Forbys butikkøl? ØLGJERD 1
NORØL INNHOLD: Tilbake til gamle glass? Målestreken er i ferd med å forsvinne.... 4 SISTE: ESA slakter norske alkohollover... 5 Øl til besvær. Litt av hvert av tåpeligheter... 6 Bayer det moderne øls stamfar. Bayerens historie... 8 Belgia, mer enn sex og skandaler. Belgisk øl i et fugleperspektiv... 12 Trappistbryggeriene en oversikt... 16 Samuel Smith. Besøk på The Old Brewery, Tadcaster... 18 Fra The Great British Beer Festival... 20 NORBRYGG: Velkommen!... 22 Hjemmerbrygger, meld deg inn!... 23 Hvordan brygge juleøl... 25 NORØL: Nytt fra NORØL. Bestill biletter til Juleølfestivalen... 26 NORØLs medlemseffekter - bestillingskupong... 28 Ølfestivaler (liste over større ølfestivaler o.l.)... 30 Arrangementer (lokale NORØL-Treff m.m.)... 31 Den Norske Ølfestivalen 1998... 32 Ølgjerd mottar mer enn gjerne: - Artikler. - Reiserapporter fra ølturer og bryggeribesøk. - Notater om lokale forhold. - Beskrivelse av gode ølsteder. - Ølpolitiske innelgg. - Spørsmål om øl og ølpolitikk. (Om du vil være annonym eller få navnet ditt i bladet, bestemmer du selv.) 2 ØLGJERD
NORØL ØLGJER D Postboks 6567 Etterstad 0607 Oslo nor-ale@interpost.no ISSN 0807-4135 (tidligere NORØL Express) Opplag: 2.500 ØLGJERD utgis av NORØL Norske Ølvenners Landsforbund og sendes gratis til alle medlemmer, interesserte serveringssteder m.fl. Ansvarlig redaktør: Vidar Johnsen vidjohns@eunet.no Tlf. priv: 22 60 08 54 Tlf. arb: 23 17 29 33 Fax. arb: 23 17 29 01 Lay-out: Vidar Johnsen Trykk: typotequet Annonspriser: Bakside: Innv.omslag: 1/1-side: 1/2-side: 1/4-side: 1.600 kr. 1.400 kr. 1.200 kr. 700 kr. 400 kr. Abonnementspris for 4 nr: Mer dobbeltmoral. Det er fortsatt forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Norske bryggerier blir anmeldt for lettølreklame i TV, fotballklubber trues med anmeldelse for å ha bryggerinavn på draktene, og skjenkekontrollører ber en pub om fjerne et veggur siden det står et bryggerinavn på den. Så gir sosialministeren klarsignal for å vise reklame for et stort utenlandsk bryggeri - både på sportsarenaer, drakter og i TV. Dispensasjonen skal være et engangstilfelle, men tilsvarende skjedde under VM på ski for halvannet år siden. Jo det er greit at VM i ishockey får gå i Norge, men blir det så siste gang vi kan arrangere et stort internasjonalt idrettsmesterskap her i landet? Både hockey, ski, fotball og bilsport, ja sikkert flere sportsgrener, blir sponset av alkohol- og tobakksreklame. Da hjelper det jo lite å forby dem her i landet, når vi allikevel får arrangementene og reklamen rett inn i vår stue via en horde TV-kanaler. Skal vi da gjøre som enkelte land vi helst ikke vil sammenligne oss med, sensurere kabelsendinger og forby parabolantenner? - Ikke det? Da betyr det i praksis, at store, multinasjonale bryggerikonsern nesten fritt kan sende sin reklame her i landet, mens norske småbryggerier har mistet nesten alle muligheter for markedsføring. Er ikke dette i praksis dobbeltmoral, eller ønsker politikerne å kvitte seg med nesten alle norske bryggerier? En halv seier er vunnet. Men kanskje vi må utkjempe et nytt slag. Overvåkerne av EØS avtalen har talt; øl over 7% må tillates og import av øl må bli lettere. Det er som vi skulle ha skrevet det selv. Regjeringen her valget mellom å åpne for sterkere øl, eller forby all alkohol over 7%. Vi tipper dette blir enkelt, det finnes jo ikke noe alkoholpolitisk grunn for å tillate folk å kjøpe 60% sprit, men ikke 8% øl. Men, og det er et men. ESA vil også fjerne grensen på 4,75% butikkøl. Fint tenker du, men det tenker regjeringen også. Nå får den en grunn til å forby alt øl i dagligvarehandelen. Her gjelder det at vi er på vakt. Gjør din stemme kjent så politikerne ikke tør å fjerne ølet fra butikkhyllene. Vidar Johnsen ØLGJERD 3
NORØL Tilbake til de «gamle» glass? Målestreken på ølglass er i ferd med å forsvinne igjen. Vi begynte å oppdage det på forsommeren. Det var noe som ikke stemte, noe som manglet. Jo, den kjære lille streken på baksiden av halvliteren var borte. Den som viser oss om vi er på et seriøst serveringssted, med en seriøs øltapper. Vi lurte på hvorfor, var kanskje glassene feilvare? Men svaret var nei: - Vi har fått elektronisk dispenser, den gir en mer nøyaktig halvliter enn streken på glasset. Hvis streken på glasset sitter for lavt tror folk de har fått for mye øl og vil ingen klage. Men sitter streken for høyt, vil folk be om at vi fyller på mer øl. På den måten vil vi tape en masse penger. Ikke det at vi pleier å krangle om vi får servert øl et par millimeter under streken, men som aktive forbrukere kunne vi ikke slå oss helt til ro med svaret. Vi har kontaktet et par firmaer i bransjen, og deres meninger er sprikende (selvfølgelig). En som i mange år har dervet med salg av glass til bryggeriene, hevder at kontrollen i den moderne, industrielle glassproduksjon er så god at avvik blir meget minimale. De som selger tappeutstyr sier at dispenserne kan justeres meget nøyaktig, men innrømmer at etter deres kontroll, kan serveringsstedet selv endre innstillingen. Ringnes sier de har funnet at streken avviker fra 0,48 til 0,52 lier på halvlitersglass, noe som gir et avvik på 4% hver vei. Normalt vil et avvik i en produksjonsrekke gi flest med små avvik og få med store avvik. (Kan beskrives med en gauskurve.) Dessuten vil svært få kunder klage om avviket kun er et par millimeter. I praksis vil derfor serveringsstedets tap bli på under 0,4%, hvilket er langt mindre det normale svinn. Så, hva med steder som ikke har automatisk oppmåling av ølet? Her blir det helt etter serveringspersonalets skjønn. Hvordan kan de lære å tappe korrekt mål hvis de ikke har noen strek å forholde seg til? Og tror du de tar sjansen på å tappe for mye øl og få kjeft av sjefen? Nei, da er de nok heller litt forsiktige med tappingen. I tillegg har vi jo de stedene hvor eierene vil justere tappeutstyret til å gi mindre enn en halvliter, eller hvor servitørene vil klippe det. Mulighet gjør tyv heter det, og mangelen på målestrek vil innby enkelte i bransjen til helt andre streker - nemlig kjeltringstreker. Når bryggeriene innførte målestrek på ølglassene var det en frivillig ordning. Men den kom etter en trussel fra prismyndighetene om at de ellers ville gjøre det obligatorisk. Vi kan ikke se at det er bevist at serveringsstedene taper på at det fortsatt er nålestrek på ølglass, derimot er det stor mulighet at vi som forbrukere blir lettere å lure. Vi vil derfor oppfordre bryggeriene til å fortsette med målestreken. Vidar Johnsen 4 ØLGJERD
NORØL ESA slakter norsk alkoholpolitikk. Men, må vi igjen på barikadene? ESA som er EFTAs organ for å overvåke at Norge, Island og Liechtenstein holder seg til EØS-avtalen med EU, har vendt tommelen ned for norske alkohollover, spesielt når det gjelder øl. ESA i brev til den norske regjering og påpekt flere restriksjoner som de mener strider mot frihandels-avtalen EØS. Det er tre særdeles viktige hovedpunkter, som ikke helt tilfeldig, har vært noen av NORØLs kampsaker: 1. 7% grensen. Forbudet mot øl som har et alkoholinnhold på over 7% strider mot prinsippet om frihandel. Det er en importrestriksjon som rammer utenlandske bryggerier og er diskriminerende i forhold til andre alkoholholdige drikker som f.eks. vin. 2. 4,75% grensen. Grensen på 4,75% alkohol for butikksalg av øl er en vilkårlig grense og i praksis en diskriminering som i særdeleshet rammer utenlandske bryggerier. Forbudet mot salg av lettvin og rusbrus i dagligvarehandelen er også diskriminerende. 3. Import og -avgift. Dagens lisensordning for import, distribusjon og skjenking er for streng og i strid med EØS-avtalen. Avgiftene er alt for høye og er i virkeligheten en handelsrestriksjon som diskriminerer importerte varer. Regjeringen har fått to måned-er til å svare. De må da kunne gi en troverdig begrunnelse for hvorfor våre lover er slik, eller de må komme med for-slag til å forandre lovverket. Hvis ikke, vil Norge blir inn-klaget for EFTA-d omst ole n, s om sannsynligvis vil konklu-dere med at våre lover er i strid med EØS-avtalen og må forkastes. Hva skjer så? Når det gjelder 7%-grensen for øl, kan umulig noen finne en alkoholpolitisk begrunnelse for å beholde denne, s i d e n vi på s a mme Vinmonopol kan kjøpe sterkere saker. Vi regner også med at det er stort flertall i Stortinget for å fjerne grensen og tipper derfor at regjeringen foreslår å oppheve den. Når det gjelder restriksjoner og avgifter på import, blir det straks mer komplisert. Slik det er i dag er det i praksis forbudt for privatpersoner og server-ingssteder å importere alko-hol. Import må skje gjennom et firma med konsesjon, og de er ikke interesser i så små kvanta. Tidligere var dette mulig, for da kunne en privat-importere m e d a s s i s t a n s e f r a Vinmonopolet (nå Arcus). Vi håper derfor at restriksjonene lempes. Når det så gjelder å oppheve grensen på 4,75% for butikksalg av øl ligger det mange skjær i sjøen. Det er ganske sikkert at regjer-ingen ikke vil heve grensen. Allerede noen timer etter at ESAs brev ble kjent, foreslo Arne Næss forbud mot ølsalg i butikk. Næss som sitter i Sosialkomiteen og er Kr.f.s alkoholpolitiske talsmann, påpekte at et totalt forbud mot alkoholsalg i da gli gvar ebutik ker vil tilfreds-stille ESAs krav. Og det har han faktisk rett i, for da diskrimineres ingen. Vi kan jo kanskje si at vi som forbrukere diskrimineres, men det bryr ikke EØS-avtalen seg noe om, den handler kun om handelspolitikk og fire markedskrefter. Her må vi slåss! Selv om flertallet på S t o r t i n g e t i k k e i utgangspunktet er så ivrige på å forby øl i dagligvarebutikker, kan vi ikke være helt trygge. Særlig Kr.f. har vært solide hestehandlere og fått gjennom sine kampsaker tidligere. De får også hjelp fra ESA, ØLGJERD 5
NORØL som påpeker at også rusbrus må få samme grenser som øl, det kan gi mer støtte fra andre partier. Om regjeringen ikke foreslår et totalforbud, vil de sannsynligvis foreslå en grense på som for lettøl på 2,7%. Om det er akseptabelt for ESA vites ikke, men sannsynligvis for Kr.f. En annen mulig grense er 3,5% som i Sverige - vi har ikke hørt at de har fått noen påpakning fra EU. For oss ølelskere vil jo en høyere grense være å foretrekke, for eksempel 7%. Det er jo en grense vi har hatt i nærmere 80 år, og derved har vi en viss hevd på den. Benytt din innflytelse! Vi må passe på at vi ikke blir tatt på senga! Er du medlem av et politisk pari, har du et særlig ansvar. Blir koret fra medlemmene på grasrota sterkt nok, vil også stortingsrepresentantene lytte. Neste år er det kommunevalg og nominasjonsprosessen er så vidt innledet. Pass på at kom-munepolitikerne og delegater til partines landsmøter får høre din mening, de er mer mottakelige nå enn etter nominasjonen og valget. Er du som de fleste, ikke medlem av et politisk parti, kan du allikevel gjøre din mening kjent. Skriv brev til politikerne og til lokale media (bruk gjerne Internet). Overbevis bekjente som er partimedlemmer. Øl til besvær! I de siste ukene har vi sett mange rare innspill når det gjelder alkohol, og spesielt øl. Bryggeriene Borg-Hansa og Ringnes-E.C. Dahl, samt TV2, TV3 og TVNorge er a n m e l d t f o r u l o v l i g lettølreklame. Loven om alkoholreklame ble innskjerpet fra 1. Januar i år. Det skal nå ikke være lov å reklamere for et lettølmerke, hvis samme varemerke brukes for sterkere øl. Altså kan Ringnes E.C. Dahl reklamere for Munkholm, så sant de ikke bruker bryggeri-navnet. Reklamerer de for Lysholm lettøl eller Ringnes lettøl bryter de loven i følge Rusmiddeldirektoratet. Hvorfor ikke forby all reklame for norsk øl? Så kan vi sitte å se på utenlandske TV-stas-joner hvor de viser reklame for masseprodusert, tynt importøl. Et norskarrangert ishockey- VM hang i en tynn tråd for Norges Idrettsforbund for et par uker siden. Hovedsponsor er det tyske kjempebryggeriet Warsteiner, som har avtale med det internasjonale ishockeyforbundet. Idrettsforbundet søkte om dispensasjon fra reklameforbudet - og fikk det merkelig nok, fra sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa. (Hadde de ikke fått det, sto både Sverige og Finland klare til å overta arrangementet.) Dispensasjonen skal være et engangstilfelle, men det hjelper å være stor og ha penger og venner (IIHF) i ryggen. Skal tro om et norsk bryggeri ville ha fått dispensasjon i et lignende tilfelle? Nå jobber Norges Idrettsforbund for å få hele Europa med på å forby alkoholreklame i idrettssammenheng. Det synes vi er fint. Det er allikevel kun de store multinasjonale bryggerikonsernene som har råd til å være sponsor for store idrettsarrangementer, og de fortjener ikke å få større markedsandel på bekostning av lokale bryggerier. (Dessuten har flere av dem øl som ligger langt under norsk ølkvalitet.) I mellomtiden bør norske myndigheter forstå at vi befinner oss i en global mediaverden, og at fastlåste moralprinsipper kun rammer norske bedrifter. Fra 1. oktober øker tollavgiftene på alkohol (og tobakk) for vanlig reisende. Som sedvanlig økes avgiftene minst for sprit og mest for øl. Avgiften øker med ca 72% for 6 ØLGJERD
NORØL vin, 28% for sprit og 100% for øl. Tollavgiften for ei flaske øl på 0,35 liter går opp fra kroner 5,50 til 11,00. For de vanligste ølsorter (pils) blir det da dyrere å fortolle ølet enn å kjøpe tilsvarende i Norge. 10 liter øl for mye var jo lett å oppdage (om man ikke kjører stor bil), så da var det jo like greit å gå på rødt. (2 liter øl er tollfritt. I tillegg kan 10 liter fortolles.) Heretter vil de fleste ikke gidde å dra på øl. I stedet for vil de heller ta med litt ekstra sprit, og den synes ikke så godt, så da er det jo like greit å gå på grønt. De eneste skadelidende er vi ølfrikere som sleper med oss 10 liter spesialøl til fortolling. - også staten da, som ikke får noe mer i inntekt. Kr.f. politiker og medlem av Stortingets sosialkomite, Åse Gunnhild Woie Duesund nevnte på radio her en dag at det er på tide å sette ned avgiften på svakere alkoholholdige drikkevarer. Sten Magne Berglund leder i avholds- og ungdomsbevegelsen Juvente, kommenterte at dette er helt feil og at ølavgiftene bør økes. Få vekk øl som ungdomsdrikk uttalte han. - Greit det Sten, gi sprit til ungdommen, helst smuglersprit og hjemmebrent. Samme herr Berglund beklager seg over at øl kan bestilles fra dagligvareforretninger via Internet. Juvente fikk ei 16 år gammel jente til å bestille matvarer fra Rema, inkludert noen flasker Ringnes har brygget Hamar Bryggeri Jubielumspilsner i anledning Hamar bys 150 års jubileum neste år. Hamar Bryggeri startet ølbrygging 6. April 1857 og holdt det gående i 135 år. Det ble kjøpt opp i 1986 av Nora (etter hvert Ringnes Orkla). Selve bryggingen ble lagt ned i 1992, men Ringnes har fortsatt lager og utkjøring fra Hamar. Selve bygningen er fortsatt intakt og inneholder bl.a. Gildehallen, et nydelig representasjons- og festlokale. øl. Bestillingen ble så levert på døra hos jenta. Nå vil Juvente at ølbestilling over Internet skal forbys. Det som er kritikkverdig her, er at bestillingen ble levert til en mindreårig, uten noen kon- Jubileumspilsneren er for øvrig tilgjengelig på Den Norske Ølfestivalen. Etterlysing: Hvis du har en etikett fra Hamar Bryggeris tidligste tid, kontakt: Vera Rødahl på telefon 62 53 38 00. troll av jentas alder. Hvis Juvente vil forby bestilling av øl (dvs. matvarer) over Internet, må jo også vanlige telefonbestillinger forbys da alderen på innringeren heller ikke her kan kontrolleres. Og det vil i praksis bety et ØLGJERD 7
NORØL BAYER - det moderne øls stamfar. av Vidar Johnsen Bayer hører til en gruppe øl med fellesbetegnelsen lager. Ordet kommer fra tysk, men har i denne forbindelse samme mening som på norsk. Den spede start. Lagerøl skal etter at stormgjæringen er slutt, altså lagres. Det skal skje mørkt og kaldt og tradisjonelt i flere måneder. Et referat fra bystyret i München fra 1420 viser at teknikken med lagring alle-rede var kjent på den tid. Det var umulig å brygge øl o m s o m m e r e n f o r d i mikroorga-nismer som regel forurenset ølet. Det ble derfor brygget om vinteren og lagret i kalde huler i fjellene ved Alpenes fot. Bayerølet ble født med den teknologiske utvikling som la grunnlaget for moderne ølbrygging. I stedet for håndkraft, ble dampmaskiner tatt i bruk som kraft for å knuse malten, røre i meskekaret, Sannynligvis en av de tidligste bayeretikettene til Ringnes. pumpe vørter og øl og gi damp til kokingen. Når bryggingen ble lettere, egnet så bryggerne mer av sin tid til å forbedre kvaliteten på ølet. Selv om de ikke hadde noe begrep om gjærsopp ennå, hadde bryggerne lenge forstått at hemmeligheten lå i de grøtlignende klumpene som fløt oppå ølet. I flere århundrer hadde de med hell tatt vare på en del av dette for så å tilsette i neste brygg. Gjærens virkelige vesen først ble vitenskaplig beskrevet av Louis Pasteur i hans avhandling Études sur la Bière (Studier over øl) i 1876. Men allerede 200 år tidligere hadde nederlenderen Antoni van Leeuvenhoek beskrevet gjæringen i teori. Når bryggerne etter hvert gikk mer vitenskapelig fram, la de 8 ØLGJERD
NORØL også merke til at noen av gjær-klumpene sank til bunns i ølet. Ved begynnelsen av forrige århundre, begynte de så å ren-dyrke stammer av ølgjær. Noen samlet altså bunngrumset og startet et nytt brygg med dette. Det viste seg da at de hadde fått et øl med en annen karakter, enn de fikk med bruk av grumset på toppen. Gabriel Sedlmayr fra Spatenbryggeriet ble en foregangsmann for vitenskapelig ølbrygging og ble berømt for sin mørke lager som kom i salg fra 1834. Bruken av undergjær spredde seg ekstremt raskt i Sentraleuropa og etter noen få år, hadde det utviklet seg tre hovedretninger i henholdsvis Bayern, Bøhmen (vest Tsjekkia) og Østerrike. I d a g o m t a l e s d e internasjonalt etter byen som Tidlig 1900-talls etikett fra Ringnes. Den røde skråstreken gikk igjen på varierende etiketter og var i mer enn et halvt århunde kjennemerket på Ringnes bayer. Frydenlundetikett fra 1980-åra med kopi av 100 år gammel bayeretikett. er mest knyttet til navnet: Pilsner - Lys gylden, tørr og bitter. Wiener - Rødlig, maltfull og søtlig. Münchner - Mørk, maltfull, lite bitter. Münchner, som vi kaller bayer, finnes i Tyskland i dag også i en lys (gylden) variant. Den kalles enkelt for helles (lys), mens den mørke stort sett kalles dunkles (mørk). I dag har pilsen tatt over mye av markedet, særlig i store byer som München, men i mindre urbaniserte områder som i distriktet Franken i Nordbayern lever fortsatt de tr adi sj onel le ba ye r sk e ølsorter. Her brukes noe forvirrende flere navn og begreper for de lokale lagervariantene. Vollbier skal være rik på malt. Opprinnelig var den mørk rød men finnes i dag i mange farvesjatteringer. Källerbier eller kun Lager er ufiltrert og serveres rett fra fatet uten kunstig kullsyretrykk. Ungespundet er igjen en variant av denne, men med ennå lavere kullsyreinnhold siden den ikke er lagret under trykk. (Ungespundet = uten spuns) Bayer i Norge. I byene ble øl tidligere brygget og solgt fra privathus eller små vertshus. Dette ølet var imidlertid ikke særlig holdbart og uegnet som proviant om bord på skip. I 1776 fikk så skipper Christian Stabell kongelig bevilling til å starte det første skibsø l b r y g g e r i i O s l o (Christiania), og året etter fulgte kjøpmann og kaptein Lars Gad med ennå et bryggeri. Det første bryg-geri beregnet på innenlandsk forbruk ble startet i 1800 av Johannes Thrane. I begynnelsen av 1820 årene da grosserer Jørgen Young startet sitt bryggeri, var ingen av de første bryggeriene i drift lenger. Young fikk mye skryt for sitt øl. Det skal ha vært klart, balansert og rikt på malt og humle. Det ble til og med anbefalt av leger. Ringnes var bevist på å utnytte den røde streken. Her på et emaljeskilt fra 1950-åra. ØLGJERD 9
NORØL Det hjalp imidlertid ikke Jørgen Young, som døde i 1837. Hans eldste sønn Bernhard arvet bryggeriet, men solgte det allerede etter et halvår til Christian Schou. Bryggeriet var da i så dårlig forfatning at Schou i 1838 beklaget seg til skattemyndighetene og skrev at bryggeriet var direkte tapsbringende. Det var vel av den grunn at han hentet en bryggerimester fra Odense og bestemte seg for å satse på bayersk øl. Eksperimentene med dette var ikke særlig vellykkede før han etter mye strev, fikk tak i riktig undergær i Hamburg. Våren 1843 kunne så Christian Schou som første brygger i Norge, annonsere det undergærede bayerske øl. For å få riktig lagring av ølet, hadde Schou kjøpt ei større tomt på østsida av Akerselva ved Nybrua. Her ble det gravd ut lagerkjellere som om vinteren ble fylt med is, skåret ut fra islagte innsjøer og fra isen på Oslofjorden. Senere bygde Schou et nytt bryggeri på denne tomta - det vi kjente som Schous Bryggeri inntil det ble Også Frydenlund beholdt grunnutforingen av bayeretiketten i over 50 år. Den klassiske Schousmannen på en av Schous siste etiketter. Her stoppet ikke Ringnes kun bokk- og bayerbryggingen, de nedla Norges eldste eksisterende bryggeri. nedlagt. Den industrielle ølbrygging skjøt nå fart, og i motsetning til i dag, med god hjelp fra tidens politikere. Brennevinsdrikkingen som hadde hatt en eksplosiv utvikling fra århundreskiftet, var blitt en trussel mot at deler av samfunnet skulle kollapse. Øl ble fra 1842 en fritt omsettelig handelsvare, totalt fritatt fra beskatning, og både myndigheter og avholdsbevegelser oppfordret folk til å drikke øl framfor brennevin. Den 17. mai 1845 troppet stortingsmennene opp på Schous Bryggeri for selv å smake på den nye øltypen. Der fikk enkelte ærfare at bayer-ølet ikke bare var godt, men også sterkt. Bayerølet ble meget populært og allerede i de første årene ble det solgt til andre landsdeler og eksportert til København og Hamburg. Fra 1850 og utover opplevde Schous Bryggeri flere år hvor de ikke kunne brygge nok øl til å dekke etterspørselen. Flere bryggerier startet etter hvert med å brygge bayersk øl. N.J. Ytterborgs bryggeri som startet nesten samtidig med Sch ous, br ygget tydeligvis en god bayer. I Oleanna-visen fra 1853, som harselerte over fiolinisten Ole Bulls norske koloni i USA, heter det (i moderne språkdrakt): Ja, Bayerøl som bare han Ytterborg kan brygge, det flyter rundt i bekker til fattigmannens hygge. I siste del av forrige århundre utvidet bryggeriene sitt sortiment med flere ølsorter, men bayeren var hovedproduktet til rundt første verdenskrig, da det fikk sterk konkurranse av pilsen. Men også sterkere ølsorter som bokk og export solgte bra. Den virkelige nedturen for bayeren kom i 60- og 70- Fredrikstad Bryggeri med en kopi av en etikett fra forrige århundre. Men så ble de kjøpt av Borg og det ble bye bye til bayeren. 10 ØLGJERD
NORØL Hva var en «MURER»? Når E.C. Dahls Bryggeri ble tatt over av Ringnes, ble det også slutt på deres bayer. årene. Fra å ha en markedsandel på 22% av alt omsatt øl i 1950, sank andelen av bayer til 3% i 1970 og 0,3% i 1990. Utviklingen for bokkøl var like katastrofal, så det er tydelig at det norske folk foretrakk lyse ølsorter. I de siste år har imidlertid stadig flere fattet interesse for det mørke øl, og mang en ølklubb er startet i bayerens navn. Disse signaler oppfattet C.B. og Borg da de for noen få år siden introduserte bayer på fat, og de andre bryggeriene var ikke sene med å følge etter. Bayerens andel av ølmarkedet har nå krabbet seg opp til 1%, Aass stoppet å brygge sin Münchener, men da ble det bråk: Drammensølets Venner startet Bayerlogen og fikk snart bryggeriet til å brygge bayer igjen. Mens vi i dag kun får bayer på 0,33 liters flasker (med unntak av C.B.s Magnum Bayer), var det tvert om inntil midt på 1970-tallet. Da ble Bayer kun solgt på de lange helflaskene, som blandt folk populært ble kaldt «murer». Dette navnet skriver seg fra tider lenge før lover om arbeidsmiljø og sikkerhetsbestemmelser, i den tid da ingen sa noe på at tørste arbeidere tok seg et par øl i løpet av dagen. Murerne var kjent for å være blant de tørsteste, for de jobbet jo hele dagen i skyer av sement- og kalk-støv. Så i løpet av arbeids-dagen, skyllet ned støvet med en bayer eller fler, men til bryggeriarbeidernes store ergrelse. Når de fikk flaskene i retur, viste det seg nemlig at sementrester hadde satt seg godt fast på flaskene så de var et slit å få rengjort. Som det het en gang: «Ni av ti murere anbefaler Schous Bayer.» EFES Efes pilsner og lettøl blir nå introdusert på markedet i Norge av Nordic ImpEx AS. Efes er den dominerende bryggerigruppen i Tyrkia og eier både bryggerier, malterier og en humlefarm. Efes planlegger også å starte brygging i Romania og Russland. Ølet vil forefinnes på Den NorskeØlfestivalen. ØLGJERD 11
NORØL Belgia - mer enn sex og politiske skandaler! av Bent Engen Hvor skal man egentlig begynne dersom man skal skrive om en av Europas best bevarte hemmelighet, nemlig: Belgisk øl! Utvilsomt ruger Tyskland som den store kjempen, og lar oss alle tro at her finner vi verdens største øl-land - en virkelig gigant i ølkultur!. Selvfølgelig er det på ingen måte feil, men det er langt fra den hele og fulle sannhet. Hva tyskerne tar ut i kvantitet, tar belgierne igjen i kvalitet! Belgierne er stolt av sitt øl. Engang jeg og en Inter-rail billett befant oss på togstasjonen i Bologna, på vei hjem til Norge via Danmark - kun utstyrt med NSBs Europeiske togruter - står det plutselig et tog i binario uno skiltet til Brussel. Fryktløs benflyr jeg, kjekker tak i en italiensk konduktør som anviser meg til liggevognene, og river opp døra for å innta plassene - tror jeg. Midt i gangen står det en belgisk konduktør som ser det hvite i mine øyne og straks stiller meg noen temmelig inngående og intrikate spørsmål. Jeg har store problemer å gi ham gode svar, helt til jeg i fortvilelse utbryter: Mitt eneste ønske er å smake deres vidunderlige øl!. Etter denne episoden har jeg alltid påstått at Lucky Luke er ei sinke. Først klipper han billetten raskere enn jeg kan knapt kan skrive, river opp døra til konduktørkupéen, åpner kjøleskapet, og rekker meg smilende en duggfrisk belgisk pils. Vel, nok om det! Temaet var dog ikke EuroCity, men belgisk øl. Belgierne drikker øl, mye øl, og godt øl. Belgierne er i hovedsak katolikker, noe som også gjør det mulig å drikke mye øl. Belgia ligger i det som kallers, ølbeltet. Belgisk vin er en nesten like stor kuriositet som skandinavisk vin. I syd har de vinbeltet, og her nord ar vi øl- og spiritusbeltet. Tre superbe Geuze Lambik fra henholdsvis Drie Fonteinen, Cantillon og Vandervelden. (De ligger forøvrig til videre utvikling Så hvorfor skulle Belgia skille seg fra Tyskland når det gjelder øltradisjon? Alt har sin årsak! Ingen hemmelighet, selv om enkelte teologer vil si meg tvert i mot. Lover og regler har forfulgt enhver livsnytelse, slik det også er i Belgias tilfelle. I Norge under Hansatiden, prøvde myndighetene å forby salg av vin fordi folk drakk seg sanseløse på billig import. På Island forbød de først alt (visstnok fordi man i bytte mot fisk fikk vin. - Et godt bytte!), men pga massiv protest, ble vin og brennevin igjen lovlig - men ølet forble ulovlig helt frem til 90-årene. I USA stod en norskættet senator i fremste rekke for å forby alt salg av alkohol, og la derved grunnlaget for USAs sterkeste hjørnestensorganisasjon - Mafiaen, som naturligvis også var forbudets sterkeste beskytter. På Island løste folk problemet med å sprite opp ølet. I USA gikk man på kinarestaurant og bestilte Tea for two, og ble servert Whiskey i tekanne. I Belgia forbød man, i motsetning til islendingene, vin (og brennevin). Og dermed startet den kreative karusellen. Øl kunne jo folk brygge! Dette var lenge før noen renhetslov var påtenkt, og kom for sent for å bli innført. På den tiden eksisterte allerede et øl som kaltes Lambik og var brygget på hvete - ikke hvetemalt. (I dag brukers en blanding av hvete og hvetemalt.) Som gjær brukte man det som fantes; villgjær - den gjæren som er i luften og gir enhver moderne br ygge mester mengder av hodebry. Dette 12 ØLGJERD
NORØL var tydeligvis en populært drikk. Ser vi på et av Brughels populære mar-kedsbilder, ser vi at de heller noe fra store tunge krukker. Tidligere ble det ansett for å være vin (Belgierne viste nok bedre, men ikke utlending-ene), men det var etter all sannsynlighet Lambik i disse krukkene. Utsnitt fra et maleri av Brughel fra 1600-tallet. Merk Lambiekkrukkene nederst til venstre. Vinen var typisk et rikmannsdrikke, mens allmuen drakk øl. Når humle ble tatt i bruk som konserveringsmiddel er noe usikkert, men tilsetningen av svarte, sure krisebær (kriek) var sannsynligvis et forsøk på å øke ølets holdbarhet før bruken av humle ble kjent. I dag finnes Lambik i utallige varianter, smakstilsatt med all verdens tenkelige - og utenkelige - frukter som kirsebær (kriek), bringebær (framboise), fersken (peche) og solbær (cassis) - noen mer vellykkede enn andre. De varierer fra de søteste bruslignende til de tørreste champagneaktige. Hva man hadde 'i gamle dager' er prøvd gjenskapt i det som kalles Faro, en øltype basert på Lambik. Mens den beste lambiken ble holdt tilbake for blanding, ble ung lambik søtet opp med k a r a me l l i s e r t s u k k e r, kandissukker, karamell eller sirup og kanskje krydret. Den ble til og med blandet ut med vann, for å lage et hverdagslig og lett drikke (også kalt 'Mars') - svak nok til å servere til familier og unger. I Norge selges en (ikke alt for god) Faro fra Timmermans bryggeri. (Men med et par års lagring kan det faktisk bli noe godt av dette også.) Ved å benytte Lambik som utgangspunkt, kan det godt tenkes at man prøvde å etterligne vin - både fordi man ønsket å lage noe som smakte vin, fordi vin var noe 'fint', men også fordi vin var forbudt ved lov. I middelalderen var Belgia et viktig sentrum for i handelen i Europa. I Brugge oppstod verdens første børs, og hvem ellers enn en krovert kunne gjøre det mulig å omsette naturalhusholdningen til verdipapirer. Belgia ble rikt og mektig, og i kjølvannet - bokstavelig talt - kom naturligvis Cassis - solbærlambik fra Timmermans. dekadensens behov for rusmidler. Forbud har som kjent ikke evnen til å begrense kreativiteten. Etterhvert tok det virkelig av. Etter at munkene hadde gitt oss humle som konserveringsmiddel og lært oss kunsten å brygge - så ble det brygging. Ølet ble sterkere og sterkere, og fyldigere og fyldigere. Det er dyrt å brygge fyldig øl; men er man rik har man råd. Blandt de sterkere belgiske øl er Bush Beer på 12% fra bryggeri Dubisson. På denne tiden var (og fortsatt er) Belgia en stor kornprodusent, med all verdens gode forutsetninger for ølproduksjon. Tar vi et lite sideblikk og ser på den Flamske kunsten, er det alltid lett å spore en lystig letthet. Det er mangt et drikke-gilde som er gjenskapt på utal-lige lerret; og ølstøpet er som oftest med. Det er sikkert mange årsaker til at Belgia har en slik øltradisjonen, men det er helt sikkert at den er helt unik i verden. Ingen har en slik variasjon. Hvilken betydning munkene har i dette bildet kan vi ikke overse. Iblant kvalitetsbryggerne er utvilsomt Forts neste side. ØLGJERD 13
NORØL Trappistmunkene (fem klostre i Belgia og ett i Nederland), og deres påvirkning på øvrige 'abbey' (kloster) brygg. Trappistmunkene er en av de strengeste munkeordnene. De er 'delvis' vegetarianere (hvordan nå det er mulig?) og krever av munkene at de skal meditere og utføre hardt arbeid. De nødvendige kilojoule de taper i fast føde inntar de flytende. (Kanskje kan det også gjøre det lettere å Abdij bier betyr egentlig klosterøl, men brygges ikke lenger i noe kloster. Denne er fra bryggeri N.V. van Eecke i Watou.. k omme s e g gj e n n om hverdagen - hva vet jeg!). De 'Trappisttypene' vi finner er: 'Dobbel', et dobbelt gjæret øl ( d v s t o gjæringsprosesser), som kan minne om en bokkøl, og som abbeyene ofte kaller 'Brun'. 'Trippel' som har tre gjæringer, kan - dersom vi setter godviljen til - minne om en gold. (Det finnes også en Quad-ruppel fra La Trappe i Nederland.) En lettere versjon av 'Trippel' kaller Abbey'ene ofte 'Blond. Enkelte abbeybryggerier påberoper seg å ha en eller annen tilknytning til et som oftest, historisk kloster. Den best kjente i Norge er Leffe. Den vanligste øltypen i Belgia foruten pils, kalles gjerne 'Begian-ales'. De kan plasseres et sted rundt 'blond' og 'trippel'. Et godt utgangspunkt som 'nybegynner' (smaksmessig) er Duvel (8,5%) som kan anskaffes på Systembolaget, Delirium tremens, Guillotine (9%) og Pirat (10%). Herved anbefalt og advart! De fleste av disse typene ligger fra ca 6,5% og oppover. De Kluis brygger flere øl under merket Hoegaarden, også varianter av hveteøl. Til sommerdrikke kan det anbefales en Witbeer (Hoegaarden kan prøves enkelte st eder i Nor ge), e n hveteøltype som ofte er tilsatt koriander, anis, diverse sitrustilsetninger og lignende, for å gjøre drik-ken fruktigere eller friskere. Ut over dette har vi 'Acid' også kalt Flemish Red, Oud Bruin (gammel brun), Saison (sesong) osv osv. Typene er mange, og variasjonene er enda større. Hva som særpreger alle disse øltypene er friskheten, og/eller fylden. Selv de tyngste (Newton eat your heart out! - for her snakker vi om tyngde) er fortsatt friskt. Ta en tur til Belgia og besøk en av de mange caféene. Ikke det at du kun skal velge én, men du kan lett oppdage at du har 'sløst bort' en hel dag ved et og samme bord. Det er ca Saison var opprinnelig et øl som ble brygget på vinteren og lagret fram til sommeren. 35.000 steder hvor øl blir servert (et for hver 286. gammel og ung innbygger - dobbel så stor tetthet som puber i England), hvor du kan 'sløse bort' dager, til glede for både deg, og en og annen krovert (jf tegneserien om Sjaak). Det meste av belgisk spesialøl 14 ØLGJERD
NORØL er overgjæret, noen er både over- og undergjæret. Orval (trappist) som er både overog undergjæret, har minst 6 kjen-te humletyper og flere typer malt, er et ypperlig valg En riktig oud bruine fra et forlengst nedlagt bryggeri. De Dolle Brouwers lager etieketter i friske farger og bruker gjerne ordspill når de navngir sitt øl. til sterkt krydrede kjøttretter (unntatt er muligens retter voldtatt av karry). Og den som tror man kun kan finne vin for enhver kulinarisk opplevelse, er totalt uvitende om det belgiske ølets bruksområde (et tema jeg må komme tilbake til). Vi skal heller ikke glemme noe som er ganske skremmende i dette bildet; rundt år 1900 var det ca 3.000 bryggerier i Belgia, i dag er det kun en tiendedel igjen - ca 350. (Dog i norsk målestokk er dette et anselig antall.) Men det gror. Det er mange lokale mikrobryggerier rundt i distriktene og hjemmebrygging - tro det eller ei - foregår 'i de tusen hjem'. Et av de virkelig spennende bryggeriene, De Dolle Brouwers (de gale bryggerne), begynte faktisk med å brygge ut fra små hjemmebryggesett. Ut fra denne raske svippturen gjennom Belgisk øl - jeg lover å være mer utfyllende senere - kan du kanskje få inntrykk av at det eneste du kan få av Jupiler er en del av Interbrew-gruppen sammen med Stella Artois - det mest kjente pilsmekret utenfor Belgia. Flere store bryggerier bl.a. Alken-Maas og Haacht brygger noen av de nesten 100 pilsmerkene i Belgia. belgisk øl kun er sære smaker og nådeløse nakkeskudd. Bildet er dog noe annen. Den absolutt største delen av det ølet som brygges i Belgia er Pils (lager) - ca 70%, men spesialølet er alltid tilgjengelig, noen lettere enn andre. De fleste steder som serverer øl har minst et utvalg på 10-15 forskjellige å velge mellom, ut fra totalt ca 900 merker (ikke inkludert årgangsøl). Jeg kan ikke anbefale å starte øverst på deres ølmenyer og gå suksessivt nedover, selv om det ofte er vanskelig å velge, tro meg!, men begynn gjerne å se på prosenten, det kreves erfaring å helle innpå mengder av dette Duvel (Djevel) fra bryggeri Moortgat i Breendonck, er nok den mest kjente belgiske ale utenfor Belgia. Den ble utvkliet i mellomkrigstida av bryggevitenskapsmannen Jan De Clerck, basert på gjær fra ei flaske McEwans (skotsk ale). (Belgierne har siden 1920-åra, hatt en spesiell for-kjærlighet for sktsk ale.) Opprinnelig var det en mørk ale, men den gyldne varianten vi kjenner i dag ble ntrodusert i 1970. Navnet skal den ha fått når en av de første som smakte den utbrøt: Det var da en djevel av en øl. Belgierne har sans for sterke navn på øl som bl.a.: Duvelsbier (djeveløl), Satan, Lucifer, Barbar, Mort Subite (brå død) Delirium Tremens og Paranoia. ØLGJERD 15
NORØL I forrige nummer skrev jeg om trappistøl generelt og Chmay spesielt. Her følger en rask oversikt over alle trappistbryggeriene og deres øl. De fleste bryggeriene betegnes til daglig med navnet på nærmeste by eller tettsted, men klostrene har selvfølgelig sine egne navn. Disse har jeg ført opp på linja under det vanlige navnet (og fem av de seks heter Vår frue ett eller annet). Alle klostrene leverer øl på 0,33 liters flasker i forskjellige former. (Orval har laget en helt spesiell flaske.) Chimay leverer i tillegg ølet på 0,7 liters champagneflasker, beregnet på lang lagring. Et par av bryggeriene leverer også ølet som fatøl. De forskjellige øl har også fått tildelt noen stjerner. Dette er en gjennomsnittlig klassifikasjon etter ølskribentene Michael Jackson og Tim Webb. 5 stjerner er topp en verdensklassiker. Klassifikasjonen gjelder kun flaskeøl. Beskrivelsen av farge og smak er også et kompromiss mellom bryggerienes egne beskrivelser og de nevnte ølforfattere. Prosentene som er angitt gjelder den nor-male alkoholstyrke når ølet er klart for salg. Siden alle trappistøl har ettergjæring på flaske, vil alkoholstyrken øke noe ved lagring. På etikettene settes normalt holdbarhetsdato til 2-3 år for småflasker, og opp til 5 år for helflasker ( champagneflasker ). Dette er imidlertid etter krav fra myndighetene, for trappistøl kan lagres mye lenger - spesielt helflaskene som gjerne er merket med årgang, på samme måte som vin. Trappistbryggeriene av Vidar Johnsen Westvleteren St. Sixtus. Ligger helt nordvest i Belgia. Grunnlagt i 1831. Startet brygging i 1839. Markedsfører 3 øl: Westvleteren Special 6 (rød kork) 6,2% **** mørk, tørr. Westvleteren Extra 8 (blå kork) 8% **** mørk, surlig. Westvleteren ABT 12 (gul kork) 11,5% ***** mørk, vinøs. Ølet selges (offisielt) kun fra kaféen og øl-utsalget utenfor klosteret. Det finnes imidlertid til salgs på noen få øl-caféer (som sikkert har kjøpt det på ølutsalget i kaféen). Chimay Notre Dame de Scourmont. Ligger syd i Belgia. Grunnlagt i 1850. Startet brygging 1862-63. Markedsfører 3 øl: Westvleteren bruker ikke etiketter. Det eneste som skiller ølflaskene er fargen på korkene. Chimay Rouge (rød) 7% ***** mørk kobberbun, kompleks smak. Chimay Blanche (hvit) 8% ***** gylden, søt, karamellaktig. Chimay Blue (blå) 9% ***** mørk, sur/syrlig. I helflasker kalles de også henholdsvis «Premiére», «500» (Cinq Cent) og «Grand Reserve». Chimay produserer også flere oster. 16 ØLGJERD
NORØL La Trappe Onze Lieve Vrouw van Koningshoeven I Nederland brukes også navnene: Koningshoeven - De Schaapskooi Ligger syd i Nederland (mellom Rotterdam og Antwerpen). Grunnlagt i 1884 og startet brygging samtidig. Markedsfører flere øl under forskjellige navn og skal vist nok også brygge for andre. Det er en viss fare for at bryggeriet blir helt kommersialisert. 3 øl er de riktige trappistøl: La Trappe Dubbel 6,5% **** mørk, bitter, tør. La Trappe Tripel 8% ***** kobberbrun, fruktig. Selges også som Koningshoeven... og dessuten som fatøl. Internetsider: < http://www.latrappe.nl > La Trappe Quadrupel 10% **** mørk, tung, søt, nøtteaktig. Westvleteren Chimay Rochefort Antwerpen Brussel Rotterdam Westmalle Orval Rochefort Notre Dame de St. Remy. Ligger syd i Belgia. Grunnlagt i 1887 på ruinene av et koster fra 1230. Startet brygging 1899-1907. Markedsfører 3 øl: La Trappe Koningshoeven Rochefort 6 Rouge (rød) 7,5% **** mørk kobberfarvet, tørr. Rochefort 8 Verte (grønn) 9,2% ***** mørk gylden, kompleks. Rochefort 10 Noir (svart) 11,3% ***** mørk rødbrun, kompleks. Westmalle Notre Dame de Sacre Couer. Ligger nordøst for Antwerpen. Grunnlagt mellom 1794 og 1804. Startet brygging i 1836. Markedsfører 2 øl, både på flaske og fat: Westmalle Dubbel 6,5% ***** mørk, noe kryddersmak. Westmalle Tripel 9% ***** mørk gulbrun, fruktig. Ølet fås også på fat, med en noe mer avrundet smak. Westmalle produserer også en ost. Orval Notre Dame d Orval. Ligger helt sydøst i Belgia. Grunnlagt 1926 på ruinene av et kloster fra 1132. Startet brygging 1931. Markedsfører kun en øl: Orval 6,2% ***** gylden, noe bitter, litt karamell. Produserer også brød og ost. Internetsider: < http://www.orval.be > ØLGJERD 17
NORØL The old Brewery Tadcaster av Jens Maudal (ølfanatiker) Det var med et nødskrik jeg fikk min etterlengtede omvisning hos Samuel Smith. Jeg hadde planlagt før jeg reiste, at dette bryggeriet måtte absolutt være verdt et besøk. Jeg ankom på en fredag, rett før lunch - de hadde naturligvis ikke omvisninger på onsdager og fredager. Jeg tenkte; her nytter det ikke å gi seg så lett, har ikke reist denne lange veien forgjeves. Heldigvis er det jo lov å prøve seg, så jeg forklarte at jeg var kommet helt fra Norge for å se dette stedet på vegne av en norsk ølforening, bla-bla etc. Til min store overraskelse virket dette; - i løpet av 5 minutter var vi i gang. Bryggeriet deler plass med et annet og mye større bryggeri med navn John Smith, i denne lille maleriske landsbyen i Yorkshire; Tadcaster. Samuel Smith bryggeriet har bevart det aller meste av tradisjoner helt opp til i dag. Bygningene er fremdeles de samme gamle, et såkalt tårnbryggeri hvor prosessen starter med knusing av malten på toppen og de etterpå følgende prosessene fortsetter videre nedover i etasjene og ender opp med lagring og tapping i kjelleren. Bryggeriet har helt siden starten benyttet sitt eget brønnvann som hentes opp fra Samuel Smith er Yorkshires eldste bryggeri i drift, og daterer seg tilbake til 1758-240 år gammelt. Gjærekarene, de så kalte Yorkshire stone squares 18 ØLGJERD
NORØL et dyp på 58 fot, merkelig nok nøyaktig samme høyde som tårnbyg-ningen selv. Vannet blir ikke tilført noen tilsetningsstoffer, kun filtrert for partikler. Vannet til Samuel Smith har et høyt innhold av salter (fosfater) som gir et øl med en vedvarende (lang) bittersmak. Bryggeriets standardøl er en Bitter med en alkoholstyrke på 4% (OG 1.040). Malten domi-nerer i aromaen, med en fin blanding av malt og humle og frukt i smaken som holder seg godt i ettersmaken. I tillegg brygges det mange spesialøl på flaske som f.eks. IPA, Oatmeal Stout, Porter Taddy en forlengst utgått øl. I dag brygger Samuel Smith kun en real ale - Old Brewery Bitter. etc. Innblanding av mesken skjer ved at vann på 70º C blir blandet med den knuste malten og matet opp i meskekaret, dette gir en mesketemperatur på 66-67º C. The Black Sheep og Samuel Smith er de eneste som fortsatt benytter såkalte Yorkshire stone squares til gjærkar. Dette er store kar laget av skiferplater med et stort rundt hull i toppen, hvor gjæren stiger opp under gjæringen og blir skum-met av. Bryggeriet hevder at disse stenkarene gir en mar-kert smaksfordel Hele 4 bøkkere arbeider med vedlikehold av ølfatene. fremfor mod-erne stålkar. Samuel Smith er en mester i å bevare gamle tradisjoner, de har 4 av Storbritannias 11 gjenværende bøkkere i sitt arbeid. Alle eikefatene de bruker blir laget og reparert på huset av deres egne bøkkere. (Så vidt meg bekjent finnes det en bøkker i Norge og han er ansatt av Arcus.) Fatene er veldig solide, produseres av tysk eik og har en levetid på 10-14 år. På toppen av det hele så har man også sine egne staller vegg i vegg med bryggeriet, med alt av vogner og utstyr som hører med. De leverer faktisk øl med hest og vogn til puber som ligger i nærområdet. Samuel Smith bryggeriet er praktisk talt et levende museum, et flott eksempel på hvordan man tar vare på tradisjoner isteden for kun å jage fortjeneste og rasjonell drift. Jeg har besøkt bryggerimuseer som ikke har vesentlig mye mer å bidra med enn dette levende bryggeriet. Vegg i vegg ligger bryggeriets egen pub med sine gamle solide eikepaneler på veggene og i enden av rommet, en enormt stor engelsk peis. Den brenner og varmer godt på kalde vinterkveder der man sitter og småslurker sin bitter til 1.12 per pint (tilsvarer 13-14 norske kroner). Her s e r ve r e s ogs å d e i li g hjemmelaget varm lunsj til ca. Selv i dag bringer bryygeiet øl til lokale puber med hest og vogn. ØLGJERD 19
NORØL Storbritanias beste øl: (Champion Beers of Britiain 1998.) TOTALT UANSETT KLASSE: 1. Conistion Bluebird Bitter 2. Mordue Radgie Gadgie 3. Moorhouse s Balck Cat MILD 1. Moorhouse s Balck Cat 2. Elgod s Black Dog Mild 3. Harveys Sussex XX Mild Ale BITTER 1. Conistion Bluebird Bitter 2. Oakham JHB 3. Itchen Valley Godfathers 3. Dent Aviator BEST BITTER 1. RHC Pitchfork 2. Adnams Extra 3. Taylor Lanlord 3. Fuller s London Pride STRONG BITTER 1. Mordue Radgie Gadgie 2. Dent Kamikaze 3. Cheriton Diggers Gold SPESIALØL 1. Freeminer Shakemantle Ginger Ale 2. Dark Hors Fallen Angel 3. Daleside Morocco Ale FLASKEØL (Botle Conditioned) 1. Fuller s 1845 2. Burton Bridge Empire Pale Ale 3. Hampshire Brewery Pride of Romsey Porter, Stout, Old Ale vil bli bedømt på CAMRAs Winter Ale Festival. The Great British Beer Festival 1998 Som vanlig var NORØL på plass på det som er årets største ølsmakebegivenhet, med sine 300 real ales fra fat og rundt 300 importøl fra hele verden. Av smaksseminarer var nok Michael Jacksons gjennomgang av Lambik (bildet over) det mest populære, han viste seg desstuten å være en stor humorist. Det skuffende med årets festival var at arrangementskomiteen hadde strøket EBCUstanden. NORØLs materiell som bl.a bestod av en liten borsjyre på engelsk om norsk ølhistorie, bryggerier, drikkeskikk m.v., ble derfor delt ut fra en høyst improviser stand (bildet t.h.) hvor vi også hjalp til med å serverte belgisk og nederlandsk øl. Vidar J. Korrigert Dansk Bajer. Vårt kjære medlem i Dammark, Jess Pilgaard, er ute å korrigerer oss igjen: I forrige nummer av Ølgjerd, sto det at Wiibroe bryggeri var først i Danmark med bayer i 1840. Jess skriver at, i 1840 overtok Carl Wiibroe et bryggeri som Christen Jeppesen hadde startet i 1817. Imidlertid kom Wiibroe Bajersk Øl først i salg den 26. januar 1856. Allerede i 1834 skal Thomas Charles Grut ha brygget og solgt bayersk øl i Odense. I 1838 ble det brygget bayersk på Kongens Bryghus i København og av I. C. Jacobsen, som vinteren 1845-46 skaffet seg ølgjær ( the real thing - red.anm.) fra Gabriel Sedlmayr (se side 9). 20 ØLGJERD
NORØL ØLGJERD 21
NORØL Velkommen til Norbrygg! Kjære bryggekollegaer! Tiden er nå inne for å bli offisielt medlem i NOR- BRYGG Norsk hjemmebryggerforening. Mailinglisten Norbrygg har nå eksistert i en god stund, og vi har også formelt stiftet foreningen NORBRYGG med generalforsamling over mailinglista, dog uten å ha noen ordentlige medlemmer. Dette skal det nå gjøres noe med! Vi i styret får stadig vekk henvendelser fra folk som ønsker å bli medlem, også de uten tilgang til Internet. Vi har derfor kommet frem til at foreningen også må gjøres tilgjengelig for folk som ikke er online, dvs. i form av noe sendt i posten. Av den grunn vil du som NORBRYGGmedlem automatisk bli medlem av NORØL (Norske Ølvenners Landsforbund), og motta deres medlemsblad Ølgjerd (tidl. Norøl Express). I d e t t e b l a d e t v i l NORBRYGG ha en fast s p a l t e me d hj e mme - bryggerstoff, og i tillegg kan du lese masse annet interessant om øl fra Norøls skribenter. Så til det viktigste: Hvorfor melde seg inn i NORBRYGG? NORBRYGG er Norges eneste landsdekkende organisasjon for hjemmebryggere, og har til formål å fremme hjemmebryggerkunsten i Norge. Foreningen vil bidra med hjelp og kunnskap til sine medlemmer, samt skape et godt hjemmebryggermiljø. Vi vil arrangere kurs, konkurranser og seminarer i hjemmebryggerkunsten. Nevnes bør NM i hjemmebrygging som arrangeres i mai, og juleølkon-kurransen som vil avholdes i november, hvor vinneren går videre til NORØLs juleølkon-kurranse og dermed får målt seg mot de store bryggeriene. Allerede nå har vi klart for salg (til subsidiert medlemspris) et videokurs om brygging, og en bok om emnet på norsk er nær forestående. Norbryggs mailingliste er et forum for alle slags bryggespørsmål, og jo flere vi blir jo bedre blir lista. Lista er åpen for alle, medlemmer og ikkemedlemmer. Norbrygg har også sine egne websider med masse nyttig info, sidene er kontinuerlig under utvikling. Vi har nå under arbeid en særdeles nyttig side for nybegynnere: FAQ (frequently asked questions) Foreningen vil også være behjelpelig med å skaffe kontakter evt. selge spesielle råvarer eller utstyr som ellers kan være vanskelig å finne. Norbrygg vil også tilby rabatter til sine medlemmer på kjøp av ingredienser, vi har allerede fått en rabattavtale og skal forsøke å skaffe flere. På sikt ønsker vi også å stå som arrangør av ølsmaketurer, enten i egen regi eller sammen med andre foreninger. Medlemskap i NORBRYGG koster kr 175,- per år, og inkluderer altså medlemskap i NORØL (som ellers koster kr 125,-). For de som allerede er medlem av Norøl er medlemsavgiften kr 50,-. Da oppfordrer vi alle som leser dette til å melde seg inn, dette gjøres ved å fylle ut det følgende skjema, klipp ut eller ta kopi, og send til: Norbrygg, postboks 415 3002 Drammen. Så får du tilsendt i posten en giroblankett til å betale medlemsavgiften med. 22 ØLGJERD
NORØL JA, jeg ønsker å bli medlem av NORBRYGG: Navn:... Adresse:... Postnr./sted:...... Telefon: Nei: Ja:...... E-mail:... Allerede medlem i NORØL? medlem nummer: Ja: Nei: Hvor lenge har du brygget? (år): Hvordan brygger du? (slett det som ikke passer:) Maltbrygging / Ekstrakt / Ølsett Jeg kan være interessert i å: - delta på kurs om brygging............... Ja: Ja: Ja: Ja: Nei: Nei: Nei: Nei: - kjøpe bok/hefte på norsk om brygging........ - kjøpe videokurs om brygging............. - kjøpe Norbryggeffekter som T-skjorte m/ logo.... ØLGJERD 23