På tpp i Dalane On tp f Dalane 2007 GEOTUR Gesite Jibbeheia - Skndal 3 hurs www.magmagepark.cm
Jibbeheia (274 m..h) vest fr Rekedal. Veibeskrivelse: Ta av fra RV-44 ved veiskilt mt Rekedal. Etter 1,7 km, ved Pdlen, ta av til høyre ved badeplass-skilt. T parkeringsplasser, en ved badeplassen ved Pllen g en lengre pp mt Rekedal. Ved begge parkeringsplassene er det mulig ta et frfriskende bad etter turen. Rutebeskrivelse: Ved øverste parkeringsplass tar tppturløypa av fra Opplev Dalane stien, merket med tppturskilt. Stien er rødmerket. Oppstigning gjennm granskg frbi nrdenden av Heggedaltjørna, stien frsetter videre pp g ut av skgen. Når du kmmer ut av skgen blir det flatere g du går ver en rygg g ned i en slukt før siste ppstigningen mt tppen. Fltt utsikt mt Hauge, Rekefjrd g innver i Dalane. 2 km fra den øvre parkeringsplassen. Nedturen kan du ta samme vei sm du km pp. Alternativ nedtur er å gå gjennm terrengt mt nrdvest (umerket) til du kmmer inn på Opplev Dalane stien, sm er merket med røde lerkestlper, g følge denne tilbake til Rekedal. Du kmmer inn på stien i terrenget, følger den mt nrd-øst ned på den gamle ferdselsveien mellm Hauge g Egersund. 3, 3 km til den øverste parkeringsplassen. Frsideft: Granittgang (charnckitt) med step Frnt page pht: Veins f granite (charnckite) with a step Magma: Steinsmelte; glassblåsere lager en type magma, fikk det smeltede glasset lv til å avkjøle sakte ville det gså utvikles synlige krystaller. Vertsbergart: Er den/de eldre bergarter sm magma trengte inn i. Ganger er relativt tykke årer av en bergart sm i smeltet frm (magma) har trengt inn langs sprekker i den eksisterende vertsbergarten g krystallisert. Magma is mlten rck. Man-made glass is a kind f magma. If mlten glass was allwed t cl slwly, visible crystals wuld develp. Cuntry rcks: These are the lder rcks int which magma was injected, r intruded. Dykes are relatively thick veins f rck that were intruded in a mlten state (i.e. as magma) alng cracks in pre-existing rcks, after which they crystallized. Anrthsite: A carse-grained crystalline rck made largely (mre than 90%) f the mineral plagiclase. Jibbeheia (274 metres abve sea level) west f Rekedal. Appraching by car: Exit the RV-44 at the sign fr Rekedal. After 1.7 km, at Pllen, turn right at the bathing sign. There are tw car parks, ne at the bathing site at Pllen and ne further up twards Rekedal. Bth sites ffer the chance t have a refreshing dip after the jurney. Rute descriptin: Frm the upper car park, take the trail marked in red signpsted as tpptur (muntain tp trail), away frm the Opplev Dalane path. The path climbs thrugh the spruce wds and past the nrth end f the lake Heggedaltjørna. It then cntinues upwards and ut f the wds. On leaving the wds, the path levels ut, crsses a ridge and leads dwn int a gully befre the final ascent twards the muntain tp. The view twards Hauge, Rekefjrd and int the valleys is magnificent. The lcatin is 2 km frm the upper car park. The same rute can be taken back dwn. An alternative rute dwn (unmarked) can be taken by crssing the terrain t the nrthwest until reaching the Opplev Dalane path, which is marked with red psts. Fllw this path back t Rekedal. The path emerges frm the terrain and leads nrtheast dwn alng the ld rad between Hauge and Egersund. It is 3.3 km t the upper car park. Anrtsitt er en grvkrystallin bergart sm i all hvedsak består av mineralet plagiklas (ver 90%). Den største anrtsitt intrusjnen i verden ligger i Canada g dekker et mråde på ca 17.000 km 2 (ca. dbbel så str sm Rgaland). Rgaland anrtsitten er den største i Eurpa g dekker et mråde på ca 580 km 2. The largest intrusin f anrthsite in the wrld is in Canada and cvers an area f ~17.000 km 2 (abut half the size f Spitsbergen, r tw and a half times the size f Zealand, Denmark). The Rgaland anrthsites are small by cmparisn (a ttal area f ~580 km 2 ) but are the largest in Eurpe. Almst all large anrthsites have ages between 1.7 and 0.9 thusand millin years. Thse in Rgaland are amng the yungest - nly 920 millin years ld! Skga fjellet Opplev Dalane Jibbeheia: 274 m abve sea level. Estimated duratin fr the rund trip is 2.5-3 hurs Kartet er kun illustrasjnskart sm ikke er i målestkk. Det vil derfr gi feil inntrykk av avstander. Kartet er rientert med pp mt nrd. Stien (rød) er merket, men vi anbefaler at du tar med turkart Dalane. Anslått tidsbruk gjelder tur/retur med effektiv gange (uten pause) i vanlig turtemp. This map is nt t scale; it is purely illustrative and therefre gives an incrrect impressin f distances. The tp f the map is nrth. The path is marked in red, but we recmmend the use f a Dalane map. The times indicated are there and back (withut breaks) at a reasnable walking pace. JIBBEHEIA Heståsen Jibbeheia Tjua fjellet Denne getppturen er helt g hldent inne i Helleren anrtsitten (se fig. 1). Anrtsitt er den klart mest dminerende bergartstypen i Magma gepark. Mens anrtsitt er veldig vanlig her er den ellers i resten av verden en meget sjelden bergart (de lyse mrådene på månen er anrtsitt). De fleste krystalline bergarter (bergarter sm har krystallisert fra et magma) består av flere mineraler, men anrtsitten består nesten utelukkende av et enkelt mineral sm heter plagiklas. Plagiklas er et silikat mineral dvs. at mineralet er bygd pp rundt elementene silisium g ksygen, i tillegg innehlder det elementene kalsium, natrium g aluminium. Den Kamman Varefjellet Gamle Svåheiveien Skiptingsbakken JIBBEHEIA Litle Regedal Stre Regedal Kvednhusfjellet Skndal v/rekfjrd (S5) Jibbeheia: 274 m..h. Leisthei Laveste terrengpunkt: 1 m..h. Heggdal Nnsfjellet Anslått tidsbruk t/r: ca 2,5-3 time This Ge Tptur is entirely within the Helleren anrthsite bdy (see fig. 1). Anrthsite is by far the dminant rck type in Magma Gepark. While it is very cmmn here, anrthsite is an unusual rck type n a glbal scale (the light areas n the mn are anrthsite). Mst types f crystalline rcks (rcks that crystallized frm magma) cnsist f several minerals, but anrthsite is almst entirely made f a single mineral called plagiclase. Plagiclase is a silicate mineral (i.e. it cntains the elements silicn and xygen) that als cntains calcium, sdium and aluminium. It has a chemical cmpsitin between
A kjemiske sammensetningen ligger mellm NaAlSi 3 g CaAl 2 Si 2 g plagiklas er et medlem av mineralgruppen feltspat. Siden plagiklas ikke innehlder elementer av metaller sm fr eksempel jern er det et lyst mineral med en relativt med lav densitet (2.7 g/cm 3 ) dvs. relativt lett. Helleren anrtsitten dekker et mråde på ca 160 km 2 (se figur 1). Den krystalliserte fra et magma (med en temperatur på 1100-1200 C) fr ca 930 milliner år Fig. 1 Helleren anrthsite EGERSUND - OGNA N EGERSUND HÅLAND 0 10 Km HELLEREN EIA - REKEFJORD intrusin NaAlSi 3 and CaAl 2 Si 2 and is a member f the feldspar grup f minerals. Since it des nt cntain metallic elements like irn it is a light-clured mineral with a relatively lw density (2.7 g/cm 3 ). The Helleren anrthsite cvers an area f ~160 km 2 (Fig.1). It crystallized frm magma (at a temperature f 1100-1200 C) abut 930 millin years ag in a large chamber abut 20 km belw the surface. The magma intruded lder rcks which cnsisted f gneisses and BJERKREIM - SOKNDAL layered intrusin Åna-Sira anrthsite Frenklet gelgisk kart ver Rgaland Anrtsitt Prvins. Egersund gangsverm, jtunittganger g flere innsjøer er ikke tegnet inn. Simplified gelgical map f the the Rgaland Anrthsite Prvince. T = Tellnes dyke (ilmenite re depsit in black). S = Strgangen. There are many jtunitic dykes. Many lakes nt shwn. J thsite - leucnrite (id. fliated) S ÅNA-SIRA T Charnckite Gneis Anrthsite - leucnrite (i Layered Intrusin (Quartz) mangerite Fe-Ti rebdy Jtunite GARSAKNATT HIDRA APOPHYSIS FARSUND charnckite siden i et strt magma kammer hele 20-25 km under jrdverflaten. Magmaet trengte inn i de eldre bergartene (vertsbergartene) sm best av gneiser g t andre anrtsitt legemer (Håland g Egersund-Ogna) sm var dannet relativt krt tid før Helleren. Senere ble Helleren anrtsitten selv intrudert øst av den sydlige delen av den lagdelte Bjerkreim-Skndal intrusjnen g av en enda yngre intrusjn sm strekker seg fra Rekefjrd i syd til Eia i nrd. Eia-Rekefjrd intrusjnen består av en bergartstype sm blir kalt Jtunitt. Navnet kmmer fra Jtunheim reginen hvr den er veldig vanlig. I sør frtsetter anrtsitten ut i havet. Den reelle størrelsen på Helleren anrtsitten kjenner vi derfr ikke. Turen starter like ved skillet mellm Helleren anrtsitten g jtunitten sm hører til Eia-Rekefjrd intrusjnen, sm man finner i skgmrådet øst fr elven. Rundt g i elven har beveren vært meget aktiv. Nær parkeringsplassen mt badeplassen er det en vertikal bar fjellflate med rsa anrtsitt. Stien går pp gjennm barskg sm ble plantet på 20-tallet. Over furutrærne finner vi en løvskg sm er nesten sm en urskg å betrakte. Msegrdde veltede trær ligger hvr de er falt. Skråningen dmineres her av større steinblkker sm ble etterlatt av isen mt slutten av siste istid. De glasiale avleiringene (istidsavleiringene) består av en miks av frskjellige materialer i frskjellige størrelser fra kampesteiner, grus, sand g silt til leire. Det finkrnede materialet under g mellm steinblkkene er ganske fruktbart ne sm har bidratt til at trær har kunnet vkse her. Like etter stien svinger skarpt til høyre kmmer den massive anrtsitten til syne på venstre hånd. Her finner du et rundt hull, en halv jettegryte sm ble dannet av rennende vann g småstein sm virvlet rundt g laget denne frdypningen i fjellet. Her har vi et bevis på at det har vært rennende vann ppe i fjellsiden, langt fra eksisterende vannføringer, g hele160 meter ver havnivået. Dette vannet var smeltevann fra slutten av den siste istiden. På fjellverflaten kan du se hrisntale striper, disse ble dannet av steiner sm var fanget mellm isen g fjellet, g dratt med brtver fjellsiden. Du ser gså nen få yngre årer av en krystallin bergart. Oppe på platået er det relativt få trær, vegetasjnen dmineres av einerbusker g røsslyng. Området her representerer den tredje planteregin eller klimasne på turen med skgen i bunn av dalen g urskgen sm de t andre. Bergarten her ppe er en grvkrnet massiv anrtsitt g ser man nærmere etter ser du nen større mørke krystaller av rtpyrksen g tw ther anrthsite bdies (Håland and Egersund- Ogna) that were frmed shrtly befre Helleren. T the east the Helleren anrthsite was later itself intruded by the suthern part f the Bjerkreim-Skndal layered intrusin and anther even yunger intrusin that extends frm Rekefjrd in the suth t near Eia in the nrth. This Eia-Rekefjrd bdy cnsists f a rck type called jtunite, riginally named frm the Jtunheim regin f Nrway where it is particularly cmmn. T the suth the anrthsite cntinues beneath the sea. The precise riginal size f the Helleren anrthsite is therefre nt knwn. The walk starts near the cntact between the Helleren anrthsite and jtunitic rcks that belng t the Eia- Rekefjrd intrusin which ccupy the wded area t the east f the stream. Beavers are active in and arund this stream. There are utcrps f pinkish anrthsite near the car park. The path ges up thrugh cniferus trees that have been planted. Abve the pine trees the deciduus trees are ttally uncultivated. Fallen trees have lain where they fell. The surfaces f the slpes here are dminated by large blcks f rck that were left behind by the melting ice at the end f the last ice age. The glacial depsits cnsisted f a mixture f different sized material, frm bulders thrugh gravel, sand and silt t clay. The fine-grained material belw and between the blcks is quite fertile and trees were able t becme established. Just after the path turns sharply t the right there is a large utcrp f massive anrthsite that cntains a runded hle. This was prduced by flwing water as a partial pthle where swirling pebbles erded a rund depressin. This is nw abut 160 m abve sea level and is evidence fr the presence f running water. This water was prduced when the ice sheet melted at the end f the last ice age. The rck surface als has sme scratches that are clse t hrizntal. These were prduced by pieces f rck being transprted by the mving ice. There are a few veins f yunger crystalline rcks that crss the utcrp. On the plateau there are relatively few trees, and the vegetatin is dminated by juniper bushes and heather. The rck type is carse-grained, massive anrthsite that cntains a few very large crystals f a black mineral (rthpyrxene) and grey plagiclase. There are many veins, up t abut 10 cm thick, f quartzbearing crystalline rck (see frnt page pht). Many f the steep rck surfaces have glacial striatins (see fig. 2a) that are clse t hrizntal, and the surface is strewn with rcks that were left behind by the melting ice. These are called glacial erratics (see fig. 2b).
plagiklas. Området preges gså av mange årer/ ganger av en yngre kvartshldig bergart sm skjærer igjennm anrtsitten. Gangene er fra få ca pp til ca 10 cm tykke (se frsideft). På mange av de glatte fjellsidene kan du se spr etter isen, hrisntale skurestriper (se figur 2a) g stein i frskjellige størrelser ligger strødd utver mrådet, etterlatt av isen (se figur 2b). Fig. 2a. Skrurestriper Fig. 2a: Glacial striatins Etter at du har krysset den lille dalen, vil du på veien pp til tppen med varden finne mange flere ganger på de bare fjellflatene. Disse gangene innehlder kvarts g er en type granitt sm kalles charnkitt g sm bl.a. pptrer sm stre fjellpartier sentralt i den lagdelte Bjerkreim-Skndal intrusjnen g kan ppleves på tppturen til Gullbergtuva g Jnskknuten. Nen av gangene kan følges mange 10-talls meter (se figur 3). Fig. 2b Flyttblkker Fig. 2b: Erratic blcks After crssing the valley t the east f the summit f Jibbeheia there are many bare rck surfaces in which there are numerus veins f quartz-bearing rck (a kind f granite called charnckite), sme f which can be fllwed fr many tens f meters (see fig. 3). inn) inn i Helleren anrtsitten sm da var vertsbergart fr disse; den sydlige delen av den lagdelte Bjerkreim- Skndal intrusjnen g Eia-Rekefjrd jtunitten. Lengre mt øst på den andre siden av det bevkste mrådet ses runde bare åser sm tilhører Åna-Sira anrtsitten (se figur 4). Utbredelsen av Helleren anrtsitten er ca 4 km ut til kysten (hvr den frtsetter utver under havet) g minst 6 km vestver g ca 19 km nrdver. Bergartstypen anrtsitt består av ver 90 % av mineralet plagiklas. Ser du nærmere på bergarten under føttene dine kan du se de enkelte plagiklaskrn, g måler du størrelsen på dem frstår man at Helleren anrtsitten består av tusenvis av milliner med plagiklas krystaller! fracture. The anrthsite here shws sme irregular banding that largely reflects mre r less systematic variatins in grain size. The size f the Helleren anrthsite bdy can be appreciated frm here. It extends t Rekefjrd harbur which can be seen t the suth east. The vegetated, relatively lw-lying area nrth f Rekefjrd cnsists f crystalline rcks that intruded int the Helleren anrthsite: the suthern part f the Bjerkreim - Skndal layered intrusin and the Eia- Rekefjrd jtunite. The runded, rcky utcrps farther t the east belng t the Åna-Sira anrthsite (see fig. 4). The Helleren anrthsite extends fr ~4 km t the cast t the suth (and cntinues beneath the sea), fr at least 6 km t the west and fr ~19 km t the nrth. The rck type anrthsite cnsists f >90% f the mineral plagiclase. The size f the individual plagiclase crystals can be gauged frm lking at the rck beneath yur feet. It is clear that there must be many thusands f millins f plagiclase crystals in the Helleren bdy! På tppen danner disse charnkitt-gangene et større nettverk, g her har det vært mer enn en episde eller begivenhet med dannelse av ganger. Gangene er dannet av smeltet fjell (magma) sm fulgte sprekker i fjellet. Anrtsitten må da ha vært så avkjølt at det er kunnet blitt dannet sprekker i den. Krnstørrelsen på bergarten avhenger av hvr frt bergarten er blitt avkjølt. Rask avkjøling gir små krystaller, skjer det meget raskt rekker det ikke å bli dannet krystaller g vi får glass istedenfr. Smeltet glass er kunstig laget magma. De gangene vi ser her er derimt ganske grvkrnede g har dermed blitt sakte avkjølt, ne sm tyder på at anrtsitten frtsatt var varm men kald nk til at det ble etablert sprekker. Anrtsitten viser gså i seg selv nen ujevne bånd sm reflekterer mer eller mindre systematiske variasjner i krnstørrelse Fra tppen kan man ane størrelsen på Helleren anrtsitten. Den går til Rekefjrd havn (sydøst). Det skgkledde lavereliggende mrådet nrd fr Rekefjrd består av krystalline bergarter sm intruderte (trengte Fig. 3 Granittgang (charnckitt) Fig. 3 Dyke f granite (charnckite) At the tp f Jibbeheia these veins frm a cmplicated netwrk, and it is clear that there was mre than ne episde f vein frmatin. The veins were frmed when mlten rck (magma) fllwed a crack in the pre-existing rcks, which must have been able t fracture. The grain-size f rcks that crystallise frm magma depends n hw fast they cl. Very rapid cling gives rise t many tiny crystals. Extremely fast cling can result in the failure f any crystals t frm and prduce glass; man-made glass is made frm artificial magma. The veins here, hwever, are quite carse grained and must have cled slwly, meaning that the surrunding rck was still ht but able t Fig. 4 Utsikt fra varden på tppen mt øst g mt Eurpas største lagdelte intrusjn, Bjerkreim-Skndal intrusjnen. Jtunitten i Eia-Rekefjrd intrusjnen er den nærmeste delen av stripen med grønt. Helleren anrtsitten er i frgrunnen g Åna-Sira anrtsitten ses i det fjerne sm bare åser. Fig. 4 View frm the cairn at the tp lking twards the east and twards Eurpe s largest layered intrusin, the Bjerkreim-Skndal intrusin. The jtunite f the Eia-Rekefjrd intrusin is in the clsest vegetated area. The Helleren anrthsite is in the fregrund and the Åna-Sira anrthsite can be seen in the backgrund as (barren) hills. På verflaten til bergarten nær tppen av Jibbeheia ses nen interessante C-frmede merker sm fte ses i grupper. Disse ble dannet av steinblkker sm ble presset mt fjellsiden av isen g ble rykkvis dratt med isen. Disse merkene kalles fr sigdemerker g pptrer i t mtsatte retninger i frhld til isbevegelsen. De små er knkave (krum bue sm danner en dal) mens de stre en knvekse (krum bue sm danner en tpp) i frhld til hvilken vei isen har beveget seg; her mt syd g pp i bildene (se figur 5a g 5b). Fig. 5a: Knvekse sigdemerker, isens bevegelse pp i bildet Fig. 5a: Crescent-shaped chatter marks. The mvements f the ice was upwards in th pht. The rck surfaces near the tp f Jibbeheia have sme interesting C-shaped marks that typically ccur in clusters. These were frmed by rcks at the base f a glacier that crssed this area during the ice age which guged int the surface f the underlying rck until they were jerked alng in the directin f mvement. These s-called chatter marks here shw tw ppsing rientatins; small nes are cncave while larger nes are cnvex in the directin f ice mvement that was t the suth (see fig. 5a and 5b).
Fig. 5b: Knkave sigdemerker, isens bevegelse pp i bildet Fig. 5b: Crescent-shaped chatter marks. The mvements f the ice was upwards in the pht. FRILUFTSLOVEN Vi gjør ppmerksm på at stiene ikke gir nen utvidede bruksretter g at det er friluftslvens bestemmelser sm gjelder fr ferdsel g pphld. Friluftslven g allemannsretten bygger på hensynsfull pptreden i frhld til grunneiere, andre brukere g respekt fr naturmiljøet. Om du ikke kjenner hele innhldet i friluftslven, vil du allikevel kmme langt med mtenksmhet g sunn frnuft. Vi minner allikevel m nen gde huskeregler: Parker ikke slik at du stenger fr grunneier eller andre brukere Skrem ikke beitedyr Hld hunden i bånd Trø ikke ned gjerder Lukk grinder etter deg Flytt ikke stein fra steingjerder eller andre kulturminner Sag ikke ned trær IKKE kast søppel HUSK at du er gjest i naturen g i det kulturlandskapet sm gårdbrukerne har skapt pp gjennm tiden. Skndal Kmmune THE COUNTRYSIDE ACT Be aware that the paths d nt give extended rights f way and the Cuntryside Act gverns mvement and camping. The Cuntryside Act and the cmmn right t ram are based n cnsiderate behaviur with respect t the land wners, ther users f the land and respect fr the envirnment. Even if yu dn t knw the details f the Act, exercising cnsideratin and cmmn sense will g a lng way. A few rules f thumb: D nt park where yu will bstruct land wners r ther users D nt startle grazing animals Keep yur dg n a leash D nt flatten fences Clse gates behind yu D nt mve stnes frm stne dykes r ther heritage stne cnstructins D nt chp dwn trees DO NOT litter REMEMBER that yu are a guest f nature and the landscape frmed by farming thrugh the years Design: Sgndalstrand Media, Text and phts: Dr. J. Richard Wilsn, Aarhus University, Pål Thjømøe, Per F. Sanddal, Jan Ove Grastveit