Årsrapport 2010
Styret Selskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Styret består av 5 medlemmer og 1 observatør. 1 styremedlem og observatøren velges blant ansatte. Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av de ansatte. De andre varamedlemmene for representanter valgt av ansatte er rangert i nummerorden. Styret har i 2010 hatt nedenstående sammensetning: Styremedlemmer: John Ekroll, styreleder Heidi Skaug, nestleder Eva Karin Gråberg Arne Hop Kjell Reiten Observatør: Alf Inge Remen Varamedlemmer: Oddbjørn Wærås Arne S. Lillehagen Arne Hoem Hanne Skamfer Alf Inge Remen Fra venstre: Eva Karin Gråberg, Alf Inge Remen, John Ekroll, Arne Hop, adm. dir. Alf V. Midtun, Kjell Reiten, Heidi Skaug. VIRKSOMHETENS ART Rauma Energi AS har avsluttet sitt syttende år som aksjeselskap etter at det ble omorganisert 1. januar 1994. Selskapet driver nettvirksomhet som er drift og vedlikehold av høy- og lavspent distribusjonsnettet til og med 24 kv i Rauma kommune, i tillegg til kraftproduksjon i Verma kraftstasjon og Berild kraftverk. Administrasjon, driftssentral og montørstasjon er lokalisert på Øran på Åndalsnes. 2 RAUMA ENERGI AS HAR TRE HELEIDE DATTERSELSKAPER: Rauma Energi Kraft AS Selskapet ble opprettet 01.07.94, og er et rent kraftomsetningsselskap som fremstår som den naturlige kraft- og energileverandøren i Rauma kommune og er landsdekkende på utvalgte produkter. Styrets beretning Selskapet hadde et godt resultat i 2010 og et godt fotfeste utenfor egen kommune. Kraftomsetningen er eksponert for prisendringer i kraftmarkedet. Selskapet har sikringsstrategier som gir tilfredsstillende styring med den finansielle risiko. Rauma Energi Bredbånd AS Selskapet ble opprettet 23.06.03. og driver salg og drift av bredbåndstjenester i Rauma kommune. Selskapet har som mål å dekke kundene sine behov for kommunikasjon og samhandling gjennom en framtidsretta bredbåndsteknologi. Selskapet hadde et positivt resultat i 2010. Rauma Energi Eiendom AS Selskapet ble opprettet 01.12.98 og er et rent eiendomsselskap som driver utleie til forretning og næringsvirksomhet. Selskapet har god likviditet, og resultatet var tilfredsstillende i 2010.
Styrets beretning Andre eierforhold Rauma Energi AS har eierandeler i selskapene Energi 1 Kraft, Trønderkraft, Langfjordstunnelen, Vengåkraft og samt noen lokale vassverk. FORTSATT DRIFT Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE Sykefraværet var på 3,25 % i 2010, en nedgang på hele 3,05 % sammenlignet med fjoråret. Av totalt 33 mulige dagsverk gikk om lag ett dagsverk tapt som følge av sykefravær. For å ivareta ansvaret som inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift, legger bedriften stor vekt på systematisk arbeid for å redusere sykefraværet. Dette gjøres ved å tilrettelegge arbeidssitusjonen for medarbeidere med behov for spesiell tilpasning og følge opp langtidssykemeldte. Avgangsalderen skal økes i samsvar med selskapets seniorpolitikk. Helse-miljø og sikkerhetsarbeid skal planlegges, rapporteres og prioriteres på lik linje med den daglige drift. HMS er en fast agenda på ledermøtene. Det ble i 2010 registrert 3 skader som førte til fravær i bedriften. En av disse var av en slik karakter at det ble meldt til Arbeidstilsynet. Selskapet er medlem av Bedriftshelsetjeneste Vestnes/Rauma. I 2010 er kurs og opplæring gjennomført med fokus på sikkerhet. BHT har gjennomført helsekontakt og vernerunde. Gjennomsnittsalderen på ansatte i Rauma Energi er 45, 8 år, samme tall for bransjen er 47 år. Imidlertid er 7 av 34 ansatte 58 år eller mer. Utfordringen med tanke på nyrekruttering og opplæring er størst på driftsavdelingen. Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består av to representanter fra arbeidstakerne og to fra arbeidsgiver. AMUs årsrapport viser at det er behandlet 7 saker. De viktigste: Arbeidsplan for BHT og AMU, og behandling av avviksmeldinger. Det gjennomføres regelmessige allmannamøter og bedriften har en aktiv personalforening som legger til rette for aktiviteter og arrangerer personalturer. LIKESTILLING Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. Bransjen har historisk sett hatt et overtall av menn blant de ansatte. Av selskapets 34 ansatte er 5 kvinner. Av styrets 5 medlemmer er 3 menn og 2 kvinner. Av like mange varamedlemmer er det 1 kvinne. MILJØRAPPORT Selve hovedproduktet elektrisitet forurenser ikke det ytre miljø, men virksomheten med å produsere og transportere produktet frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser med hensyn til berøringsfare. Aktivitetene drives i henhold til de krav som myndighetene og selvpålagt internkontrollsystem stiller. FRAMTIDIG UTVIKLING Søknaden til NVE om opprustning av Verma Kraftverk fra juni 2008 er nå ferdigbehandlet av NVE. Rauma Energi AS fikk tidlig i januar i år meldingen om at NVE hadde oversendt sin innstilling for Nye Verma kraftverk til Olje-og Energidepartementet for videre saksbehandling. Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene mener NVE at fordelene av det omsøkte tiltaket med en heving av inntaksdammen på maksimalt 5 m og kraftstasjonsutløp ved samløpet mellom Verma og Rauma, er større enn skader og ulemper for allmenne og private interesser. Det slippes ingen minstevassføring i vassdraget i dag. I konsesjonssøknad fra Rauma Energi AS er det foreslått å slippe 800 liter/ sek i perioden fra 15. mai til 1. september. NVE mener i sin innstilling at en minstevannføring på 1 200 liter/ sek i perioden fra 1. mai til 30. september er akseptabelt. Altså en lengre periode enn det som er omsøkt og en større vannføring. NVE sitt forslag til minstevannføring vil gi et netto produksjonstap på rundt 5-6 GWh, tilsvarende ett minikraftverk. Økonomisk vil det i størrelsesorden ligge på mellom 1,5 3,0 millioner kroner årlig tapt inntjening, alt etter fremtidig kraftpris. For å sikre at ressursene i selskapet blir utnytta på en tilfredsstillende måte, er en helt avhengig av at en får opprusta Verma Kraftverk. Anlegget går på overtid, og lite skal til for at anlegget blir satt ut av drift. Dette vil få store økonomiske konsekvenser for fremtiden. Den 11.mai 2009 ga NVE konsesjon på utbygging av Herje Kraftverk. M&R Fylke klaget på konsesjonsvedtaket og ba om at en i konsesjonsvilkåra sikret en løsning som gir stabil vannføring til Herje smoltanlegg. NVE sendte klagen over til OED, der den har ligget siden juni 2009. Rauma Energi har gjentatte ganger vært i kontakt med OED for å purre og fremskynde prosessen. Det å skaffe nok vann til Herje Smoltanlegg er ikke noe krav NVE kan pålegge Rauma Energi AS. Rauma Energi sendte i løpet av fjoråret ny søknad til NVE vedr. utvidelse av Berild kraftverk. Det er søkt om fritak av konsesjonsplikt for utvidelse med en ekstra turbin i Berild kraftverk. Blir svaret fra NVE at tiltaket ikke trenger særskilt konsesjon, vil NVE behandle planendringen i medhold til gjeldende konsesjon. Med installasjon av en tilleggsturbin med mindre slukeevne, vil man bli mer fleksibel og kan gjøre stopperiodene kortere. Lønnsomheten med ny turbin er avhengig av hvor mye overløp NVE tillater at det tas ut. I forbindelse med småkraftutbygging i Rauma kommune er nå linjenettet i enkelte områder fullt belastet. Linjenettet må da forsterkes eller oppgraderes til høyere spenning. Dette gjelder blant annet i Innfjorden der flere nye prosjekter er innmeldt. Vi fikk høsten 2010 anleggskonsesjon til å bygge å drive en ny 132/22 kv transformatorstasjon i Bø i Innfjorden. Bakgrunnen for tillatelsen er å gi mulighet for å knytte omkringliggende kraftverk på 132 kv-nettet. Transformatorstasjonen vil få en slik kapasitet at den tar unna all omsøkt småkraftproduksjon i Innfjorden, og vil gi betydelig redusert nettap for innmatet produksjon i dette området. Investeringen vil komme på ca 20 mill. kr, og kostnadene blir delvis dekket av utbygger ved anleggsbidrag. Anlegget skal være ferdigstilt til høsten 2011. Utbygging av bredbånd til industribedrifter og privatkunder er et satsningsområde. Bredbåndsselskapet har hatt en fin utvikling i antall fiberkunder i løpet av fjoråret. Halvparten av boligfeltet i Isfjorden ( Bakkan og Storrøsta) ble utbygd med fiber til private. Prosjektet var lyst ut på anbud og ble utbygd av ekstern entreprenør. I tillegg har det vært flere prosjekt i egen regi, både i Isfjorden og Åndalsnes. Rauma kommune hadde bredbåndstjenesten ute på anbud sommeren 2010. Rauma Energi Bredbånd ble valgt ut i fra laveste pris og best tjenestetilbud. Rauma Energi har opparbeidet et godt samarbeid med andre selskaper i regionen, og dette bidrar til en merverdi for selskapet. Samarbeidet med de andre selskapa er stadig i utvikling og flere fagområder blir implementert til beste for alle parter. I tillegg til avregning mot NordPool og innkjøpssamarbeid, samarbeider vi også på områdene kundeinformasjons- og regnskapssystem. 3
Styrets beretning Resultatet i selskapet er i 2010 svært godt, selv om produksjonen falt til et historisk lavmål. Tapt produksjon ble kompensert med høye kraftpriser. Spotprisen på NordPool for 2010 ble den høyeste som er registrert siden markedet ble deregulert i 1991. Fjoråret ble på mange måter rekordenes år. Kraftproduksjonen i 2010 er den laveste i Berild siden kraftverket ble satt i drift i 1999. På grunn av lite snø og regn ble produksjonen i Verma den laveste siden 1981, dette året var det stans i stasjonen på grunn av vedlikehold av turbiner og rørgate. Eieren av Rauma Energi har de siste årene ført en stram utbyttepolitikk. Mesteparten av overskuddet er ført tilbake til eieren som utbytte. En politikk som gjør det vanskelig å bygge opp nødvendig egenkapital. Med fremtidige økte investeringsbehov vil dette skape store utfordringer med tanke på finansieringen, selv mindre prosjekt som tidligere er finansiert gjennom bruk av egenkapital må i fremtiden finansieres av fremmedkapital. STILLING OG RESULTAT Rauma Energi hadde i 2010 er omsetning på 86 mill kroner. For konsernet ble omsetningen på 136,2 mill kroner. Dette er en økning på ca 8 % i morselskapet og ca 28 % i konsernet. Driftsresultatet i 2010 ble på 35 mill kr i morselskapet, og 40,7 mill kroner i konsernet. Dette er henholdsvis 3 og 2,2 mill kr bedre enn i 2009, mens resultatet etter skatt i morselskapet ble på 15,2 mill kroner. Dette er en forbedring på 2 mill kroner i forhold til 2009. Netto finanskostnader i morselskapet ble på 2,9 mill kroner mot kr 43.462 i 2009. Den langsiktige lånegjelden i konsernet er på 34,9 mill kroner. I tillegg har RE et ansvarlig lån i Rauma kommune på 60 mill kroner. Dette lånet forrentes med 7 % pro anno, noe som ga en renteinntekt på 4,2 mill kroner til Rauma kommune i 2010. Investeringene i varige driftsmidler var på 12,3 mill kroner mot 6,6 mill kroner i 2009. Investeringen er finansiert via driften. Bokført verdi av varige driftsmidler i morselskapet var på 168,4 mill kroner og på 178,9 mill kroner i konsernet pr. 31.12.2010. Selskapets frie egenkapital er på kr. 55.553.081 pr 31.12.10. Produksjonen er solgt i henhold til vedtatt prissikringsstrategi for egenproduksjonen. Regnskapet er ført i henhold til prinsippene i gjeldende regnskapslov, og gir etter styrets vurdering et rettvisende bilde av Rauma Energi AS og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Revisjonen er utført av PricewaterhouseCoopers AS Molde. Oppdragsansvarlig er statsautorisert revisor Nils-Kristian Synes. Finansiell risiko: Markedsrisiko Selskapet er eksponert for endringer i markedsprisen på kraft, da en vesentlig del av egenproduksjonen blir solgt i spotmarkedet. Resterende mengde blir prissikret som terminkontrakter hos NordPool før en går inn i leveringsperioden. Kredittrisiko Risiko for at motparten ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Styret foreslår følgende disponering av overskuddet i Rauma Energi AS som er på kr. 15.253.573: Foreslått utbytte kr. 10.000.000 Avsatt til annen egenkapital kr. 5.253.573 4
Resultatregnskap 5
6 Balanse
Balanse 7
Kontantstrømanalyse Rauma Energi AS 2010 2009 32 027 684 31 924 166-16 242 435-21 557 300 8 223 805 8 849 778-2 722 384-426 004 370 524-551 594-7 415 127 1 609 444 4 190 793-575 530 18 243 590 3 511 071 36 676 450 22 784 031-12 271 959-6 653 429 1 240 593-11 217 562 10 163-42 316 4 680 000 6 300 000-7 873 159-11 613 307-3 250 000-3 250 000-11 000 000-12 000 000-14 250 000-15 250 000 14 553 291-4 079 276 20 554 280 24 633 556 35 107 571 20 554 280 35 107 571 20 554 280 Operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensj.ordn. Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i vareleverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensingsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Netto endring konsernmellomværende Utbetalinger på andre lånefordringer (korts/langs) Innbetalinger på andre lånefordringer (korts/langs) Utbetalinger ved salg av aksjer og obl. Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Finansieringsaktiviteter Utbetalinger ved nedbetaling av annen gjeld (korts/langs) Utbetalinger av utbytte Netto finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Denne består av: Bankinnskudd m.v. Rauma Energi Konsern 2010 2009 33 342 745 32 858 620-16 651 700-21 798 069 9 426 105 10 044 088-2 722 384-426 004 344 004-537 243-11 590 832 4 773 890 5 058 882 91 484-157 831 335 796 17 048 989 25 342 562-12 561 959-6 653 429-1 531 956 0-14 093 915-6 653 429-3 250 000-3 250 000-11 000 000-12 000 000-14 250 000-15 250 000-11 294 926 3 439 133 59 526 607 56 087 474 48 231 681 59 526 607 48 231 681 59 525 607 8
Noter Note 1 - Regnskapsprinsipper Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med aksjeloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av energiloven. Klassifisering Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. Øvrige eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter regnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt som kortsiktig gjeld. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid. Varelager er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi for innkjøpte ferdigvarer. Aksjer m.m. Aksjer er vurdert til det lavest av kostpris og virkelig verdi. Fordringer /Kundefordringer Fordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet finansierer sine pensjonsforpliktelser overfor de ansatte gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har selskapet en ordning for avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av antatt fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller midler. Det vises også til note 4. Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består av nåverdien av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning på pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på faktisk og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Driftsinntekter og kostnader Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester. Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med. Skattekostnad og utsatt skatt Skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, og naturressursskatt. Grunnrenteinntekten blir beregnet på grunnlag av produksjon time for time, multiplisert med spotprisen i den korresponderende timen. Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto grunnrenteinntekt. Friinntekt utgjør for 2010 2,3 % av gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidlene i kraftverket. Grunnrenteskatten utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt, og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig produksjon de siste syv årene. Skatten er satt til 1,3 øre pr kwh. Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten. Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del av årets skattekostnad. Utsatt skatt avsettes som langsiktig gjeld i balansen. I den grad utsatt skattefordel overstiger utsatt skatt, medtas utsatt skattefordel i balansen ihht god regnskapsskikk. Se for øvrig note 5. Konsernbidrag Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Det konsoliderte regnskapet omfatter morselskapet og datterselskapene Rauma Energi Kraft AS, Rauma Energi Bredbånd AS og Rauma Energi Eiendom AS, hvor morselskapet har direkte kontrollerende eierinteresser. Alle transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskapene er eliminert. Notene gjelder for både morselskapet (Rauma Energi AS) og for konsernet Rauma Energi. 9
Noter Note 2 - Inntekter Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomhet er kontrollert av NVE. Det vises til note 6 når det gjelder hvordan dette er tatt hånd om i regnskapet og i NVE-rapport med hensyn til mer- /mindreinntekt. Tall i 1000 SEGMENTREGNSKAP 2010 Produksjon Distribusjons- Tele- Øvrig Avstemning Sum nett virksomhet virksomhet Eliminering selskap DRIFTSINNTEKTER Energisalg 39 844 0 0 0 0 39 844 Nettinntekter 0 42 340 0 0-2 184 40 156 Andre driftsinntekter 29 0 3 028 4 808 82 7 947 Sum driftsinntekter 39 872 42 340 3 028 4 808-2 102 87 947 DRIFTSKOSTNADER Nettap 1 916 7 778 0 0 0 9 694 Kjøp av overføringstjenester 2 117 3 201 0 0-2 117 3 201 Lønnskostnader 2 363 10 310 1 494 2 883 0 17 050 Andre driftskostnader 4 009 9 305 161 1 994 82 15 551 Av- og nedskrivninger 2 561 4 521 983 159 0 8 224 Sum driftskostnader 12 966 35 115 2 638 5 036-2 035 53 720 DRIFTSRESULTAT 26 907 7 225 390-228 -67 34 227 Note 3 - Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm Note 3 - Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm All lønn og styrehonorar kostnadsføres og utbetales i Rauma Energi AS og faktureres datterselskaper som administrasjonstjenester etter fordelingsnøkler. Pensjonskostnader er redusert med kr 855 437 knyttet til balanseføring av tidligere kostnadsført egenkapitaltilskudd KLP med kr 855 437 Lønnskostnader 2010 2009 Lønn og feriepenger 17 031 786 16 064 951 Arb.g.avgift 2 129 240 1 973 482 Pensjonskostnader - 1 036 224 1 999 207 Andre ytelser 369 711 301 065 Sum før aktivering av eget arbeid 18 494 513 20 338 705 Aktivering eget arbeid -2 299 948-2 536 984 Sum lønnskostnad 16 194 565 17 801 721 Gjennomsnittlig antall ansatte 33 33 2010 Ytelser til daglig leder Lønn og annen godtgjørelse, tidligere adm.dir 755 277 Lønn og annen godtgjørelse, nåværende adm.dir. (hele året) 772 419 Godtgjørelse til styret Rauma Energi AS 331 754 Datterselskaper 223 396 Revisjon, avregnet ekskl. mva Rauma Energi AS 175 000 Datterselskaper 83 000 I tillegg er det i konsernet avregnet bistand fra revisor med kr. 175 000,- eks mva Note 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Note 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Kollektiv pensjonsforsikring/ AFP-ordning Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller den kriteriene for det som betegnes som en Multiemployer-plan. 10
Noter Pensjonsmidler inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2010: 568 183 Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2010: 1 813 000 Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2009: 4 535 384 Reduksjon i 2010 3 290 567 Inkludert i selskapets pensjonsforpliktelser er kr 1 813 000 som gjelder pensjonsforpliktelse ifølge arbeidsavtale for tidligere adm.dir. Sammensetning av årets pensjonskostnad: 2010 2009 Premie KLP pensjonsforsikring/afp-kostnad 3 109 780 2 425 209 Endring avsetning pensjonsforpliktelse -3 290 567-426 002 Balanseført tidligere kostnadsført egenkapitaltilskudd - 855 437 Årets pensjonskostnad -1 036 224 1 999 207 Økonomiske forutsetninger: Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,40 % 5,70 % Diskonteringsrente 4,60 % 5,40 % Årlig lønnsvekst 4,00 % 4,50 % Årlig økning i grunnbeløpet 3,75 % 4,25 % Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt fra 20% - 60% på aldersgruppene 62-66 år. Medlemsstatus pr. 1.1.10 i selskapets pensjonsordning: Antall aktive: 34 Antall pensjonister: 26 Note 5 - Skattekostnad og og utsatt utsatt skatt skatt Rauma Energi AS Ny skattelov for energiselskap ble vedtatt i 1996, og er gjeldende fra 01.01.1997. I tillegg til skatt på alminnelig inntekt skal energiselskap svare skatt på grunnrenteinntekt, samt en naturressursskatt på sin produksjon. Både Verma Kraftstasjon og Berild Kraftverk har positiv grunnrenteinntekt for 2010. I 2010 er kr 5 092 912 ført mot egenkapitalen som korreksjon for ikke beregnet utsatt skattefordel for driftsmidler i kraftverk for tidligere år. Årets skattekostnad: 2010 2009 Resultatført skatt på ordinært resultat: Betalbar skatt på årets skattepliktige resultat 6 488 583 8 934 992 Grunnrenteskatt 7 684 193 7 307 455 Naturressursskatt 1 528 676 1 558 469 Endring i utsatt skatt ihht forskjellsskjema 2 535 283 115 446 Årets endring utsatt skattefordel grunnrente - 5 026 860 1 562 778 Utsatt skattefordel grunnrente ført mot egenkapitalen 5 092 912 - Naturressursskatt til fradrag i årets fellesskatt til staten -1 528 676-1 558 469 Endring tidligere skatteoppgjør 0 0 Avsatt skatt ihht bokettersyn - ansvarlig lån Rauma Kommune, se note 753 200 Total skattekostnad resultat 16 774 111 18 673 871 Betalbar skatt i årets skattekostnad: Ordinært resultat før skatt 32 027 684 31 924 166 Permanente forskjeller inkl. mottatt konsernbidrag -4 479 593-5 901 174 Endring i midlertidige forskjeller -9 054 582-412 307 Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet 18 493 509 25 610 685 Mottatt konsernbidrag 4 680 000 6 300 000 Skattepliktig inntekt, grunnlag betalbar fellesskatt 23 173 509 31 910 685 Betalbar skatt på årets skattepliktige inntekt (28 %) 6 488 583 8 934 992 Betalbar grunnrenteskatt (30 % av positiv grunnrenteinntekt) 7 684 193 7 307 455 Betalbar skatt avsatt ihht bokettersyn 753 200 753 200 12 Betalbar skatt i årets skattekostnad 14 925 988 16 995 647 Sum betalbar skatt i balansen 14 925 988 16 995 647 11
Noter Friinntekt ved beregning av grunnrenteinntekt 2010 2009 Verma Kraftverk 509 028 454 751 Berild Kraftverk 1 740 024 1 543 462 Normrente ved beregning av friinntekt 2,30 % 2,00 % Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har gitt opphav til utsatt skatt og utsatte skattefordeler, spesifisert på typer av midlertidige forskjeller: 2009 2010 Endring Varige driftsmidler -14 747 552-13 967 467-780 086 Fordringer -116 851-104 489-12 362 Gevinst og tapskonto -1 037 455-829 964-207 491 Avsetninger mv -95 243 0-95 243 Pensjonsforpliktelse -4 535 384-1 813 000-2 722 384 Pensjonsmidler 0 568 183-568 183 Mindreinntekt 3 687 794 8 271 792-4 583 998 Urealisert gevinst/tap trading 0 84 836-84 836 Sum -16 844 691-7 790 109-9 054 582 Grunnlag for beregning av utsatt skatt -16 844 691-7 790 109-9 054 582 Utsatt skattefordel (28 %) -4 716 514-2 181 231-2 535 283 Forskjeller knyttet til driftsmidler i kraftverk som er i posisjon for grunnrentebeskatning 0-16 756 200-16 756 200 Utsatt skattefordel (30 %) 0-5 026 860-5 026 860 Sum utsatt skattefordel i balansen - 4 716 514-7 208 091 2 491 577 Årets skattekostnad konsernet: Selskap Betalbar skatt Skattekostnad Rauma Energi AS 14 925 988 16 774 111 Rauma Energi Kraft AS 1 465 1 447 655 Rauma Energi Bredbånd 111 878 112 355 Rauma Energi Eiendom 265 632 230 337 SUM 15 304 963 18 564 458 Konsernregnskap 15 304 963 17 142 058 Skatt av konsernbidrag 1 310 400 Avskriving utsatt skatt 112 000 Sum 15 304 963 18 564 458 Note 6 - Mer-/mindreinntekt Årets endringer fremkommer slik: MER-/MINDREINNTEKT 2010 INNGÅENDE SALDI Inngående saldo mindreinntekt 3 334 000 Inngående saldo renter mindreinntekt 354 000 ÅRETS BEVEGELSER MER-/MINDREINNTEKT Årets mindreinntekt 4 477 000 Årets avsetning renter mindreinntekt 107 000 UTGÅENDE SALDI Utgående saldo mindreinntekt 7 811 000 Utgående saldo renter mindreinntekt 461 000 Avkastning på nettkapitalen: 2009 2010 Driftsresultat 3 248 7 225 Nettkapital 31.12 71 353 74 119 NVE-avkastning 4,6 % 9,7 % 12
Noter Note 7 - Datterselskap Rauma Energi AS har eierandeler i følgende selskaper, som alle har forretningskontor i Åndalsnes: Firma Anskaffelses Eierandel Selskapets Selskapets Balanseført tidspunkt stemmeandel egenkapital resultat verdi i mor Rauma Energi Kraft AS 01.07.1994 100% 23 407 104 3 722 301 500 000 Rauma Energi Eiendom AS 01.12.1998 100% 5 059 552 591 226 4 492 185 Rauma Energi Bredbånd AS 23.06.2003 100% 947 219 286 187 163 740 Aksjene i datterselskapene er innarbeidet etter kostprismetoden. Avgitt konsernbidrag fra Rauma Energi Kraft AS til Rauma Energi AS, kr 4 680 000, er resultatført i morselskap som inntekt på investering i datterselskap Note 8 - Aksjer og verdipapirer og andeler i andre foretak m.v. Note 8 - Aksjer, verdipapirer og andeler i andre foretak m.v. Investeringer skjer i morselskapet, ingen aksjer eller verdipapirer i underliggende selskaper. Anleggsmidler Anskaffelseskost Balanseført verdi Diverse aksjer 192 414 192 414 Sum 192 414 192 414 Note nr 9-9 - Mellomværende med selskap med selskap i samme i samme konsern konsern m.v. m.v. Rauma Energi AS Mellomværende 2010 2009 Lån til datterselskap 6 174 000 7 441 500 Andre fordringer inkl. årets konsernbidrag 9 981 359 24 517 501 Konsernet har en konsernkonto-ordning. Innskudd på konsernkonto er klassifisert som fordring på morselskap i balansen, og trekk på konsernkonto er klassifisert som gjeld til morselskap i balansen. Note nr 10 10 - - Pantstillelser og garantier og garantier m.v. m.v. Bokført gjeld som er sikret ved pant o.l : 2010 2009 Gjeld til kreditinstitusjoner: Rauma Energi AS 34 937 500 38 187 500 Konsernet 34 937 500 38 187 500 Bokført verdi av eiendeler som er stilt som sikkerhet for bokført gjeld: 2010 2009 Bygninger, maskiner med mer (Berild) 73 656 437 73 877 612 Påkravsgaranti overfor NordPool ASA med selvskyldner kausjon på kr. 10.000.000 med pant i fast eiendom, fordringer og driftstilbehør. Note nr 11 - Bundne midler Note 11 - Bundne midler Det er i Rauma Energi AS avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk, kr 829 905. Det er i tillegg avsatt kr 9 184 414 på depot konto, som sikkerhet for salg av egenproduksjon. Rauma Energi Kraft AS er Clearingkunde hos Nordpool og skal ha tre ukers netto kjøp i markedet som sikkerhet stående på konto. Eventuell disponering av overskytende beløp på konto må avtales med Nordpool. I tillegg har selskapet en depotkonto med et sperret beløp på kr 200 000 som sikkerhet for handel med regulerkraft. 13
Noter Note nr 12 - Oversikt over varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Note 12 - Oversikt over varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Fallrettigheter Rauma Energi AS Datter Konsern Konsern Maskin, invent Anlegg og Bygninger, og lignende bygninger løsøre, tomt Merverdi Totalt - avskrivbare Ansk kost 1.1.2010 8 000 000 16 825 060 253 711 320 14 908 603 1 968 547 287 413 530 Tilgang i året 2 942 945 9 329 443 290 000 0 12 562 388 Avgang i året 0 0 Ansk. Kost 31.12.2010 8 000 000 19 768 005 263 040 763 15 198 603 1 968 547 299 975 918 Samlede av og nedskrivinger 14 887 715 99 575 174 5 070 050 1 573 547 121 106 486 Bokf verdier 31.12.2010 8 000 000 4 880 290 163 465 598 10 128 553 395 000 178 869 432 Årets ord avskr 575 603 7 648 202 807 300 395 000 9 426 105 Årets nedskr 0 0 0 0 0 0 Øk levetid 5-15 år 20-75 år 5-20 år 5 år Avskr plan Ingen Lineær Lineær Lineær Lineær Investeringer,eks merverdi, tall i 1000: Driftsmiddel / investering 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Maskin, inventar o.l 2 943 923 1 446 321 739 395 Anlegg og bygninger 9 619 5 730 6 615 10 277 5 823 3 679 Sum 12 562 6 653 8 061 10 598 6 532 4 075 Note 13 - Langsiktig gjeld Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt. Alle eksterne låneopptak gjøres i morselskapet. Rauma Energi AS og konsern 2010 2009 Gjeld til kredittinstitusjoner 18 687 500 25 187 500 Ansvarlig lån 60 000 000 60 000 000 Finansielle instrumenter Når det gjelder finansiering av Berild Kraftverk, har Rauma Energi AS inngått en renteswapavtale med Nordea på restlånet. Dette er gjort for å sikre en fast rente. Note 14 - Aksjekapital og og aksjonærinformasjon Aksjonærene i Rauma Energi AS pr. 31.12.2010 var: Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Pålydende pr.aksje Rauma kommune 6 000 100 % 100 % 10.000,- Note 15 - Endring egenkapital Rauma Energi AS Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital pr. 1.1.2010 60 000 000 52 414 687 112 414 687 Årets resultat 15 253 573 15 253 573 Årets utbytte -10 000 000-10 000 000 Korreksjon av utsatt skattefordel grunnrente 5 092 912 5 092 912 Egenkapital 31.12.2010 60 000 000 62 761 172 122 761 172 Konsernet: Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital pr. 1.1.2010 60 000 000 76 011 325 136 011 325 Årets resultat 16 200 687 16 200 687 Avsatt utbytte -10 000 000-10 000 000 Korreksjon av utsatt skattefordel grunnrente 5 092 912 5 092 912 Egenkapital 31.12.2010 60 000 000 87 304 921 147 304 921 14
Noter Korreksjon av utsatt skattefordel grunnrente er knyttet til en feil ved implementering av utsatt skatt på grunnrente i 2007 som er vurdert som vesentlig i forhold til forståelse av skattekostnaden for 2010 og følgelig ført direkte over egenkapitalen. Note 16 - Usikre forpliktelser Note 16 Usikre forpliktelser Det har vært avholdt et bokettersyn og det er i 2011 mottatt et varsel om endring av ligningen fra skattemyndighetene. Varselet vil bli påklaget. Et eventuelt endelig vedtak i samsvar med varselet vil kunne representere en vesentlig fremtidig avgifts- og skattebelastning for selskapet. Usikre forpliktelser som er regnskapsført Det er knyttet til året 2002 regnskapsført kr 753 200,- i skatt i samsvar med bokettersynsrapporten. Det er ikke avsatt for eventuelle renter/tilleggsskatt. Ledelsen mener at det er sannsynlighetsovervekt for at denne usikre forpliktelsen kommer til oppgjør i 2011. Usikre forpliktelser som ikke er regnskapsført Det er ikke regnskapsført kr 1 824 480 i skatt basert på fremlagt inntektsøkning i bokettersynsrapporten. Selskapet har heller ikke regnskapsført kr 638 400 i skatt knyttet til 2009 som ville blitt resultatet dersom påstandene i bokettersynsrapportene ble lagt til grunn. Dersom dette hadde blitt regnskapsført ville betalbar skatt og skattekostnaden i selskaps og konsernregnskapet økt tilsvarende. Selskapet mener at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at denne usikre forpliktelsen eller eventuell økning av forpliktelsen som følge av det varsel som er mottatt kommer til oppgjør. Note 17 - Obligasjoner og andre fordringer Note 17 Obligasjoner og andre fordringer I regnskapslinjen Obligasjoner og andre fordringer inngår følgende poster: 2010 2009 Egenkapitaltilskudd KLP 963 773 0 Ansvarlig lån Ren AS 27 777 27 777 Overfinansiering pensjonsforpliktelse 568 183 Sum Obligasjoner og andre fordringer 1 559 733 27 777 15
16
17
Nøkkeltall KONSERN 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Totalrentabilitet 5,8 11,6 7,7 8,8 10,2 14,6 12,2 18,5 13,3 14,1 Egenkapitalrentabilitet 3,7 12,8 6,0 7,0 10,0 14,1 12,3 17,8 10,3 11,4 Egenkapitalprosent 50,9 37,2 40,3 39,5 41,1 41,2 45,4 45,4 48,0 50,5 Driftsmargin 21,1 38,1 24,4 32,5 34,7 38,2 36,1 46,3 37,7 30,8 Lividitetsgrad 1 0,3 0,7 0,5 0,5 0,5 0,7 0,6 0,7 0,7 0,6 Salgspris egenproduksjon (kr/kwh) 0,16 0,18 0,28 0,24 0,23 0,38 0,23 0,42 0,32 0,43 Skattesats 44 % 37 % 55 % 51 % 44 % 51 % 47 % 52 % 58 % 51 % KONSERN 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Driftsinntekter 69 234 79 290 83 117 69 112 76 703 100 900 95 667 116 029 106 528 136 227 Driftsresultat 13 764 29 091 19 568 21 706 25 215 37 466 32 620 51 960 38 454 40 658 Finanskostnad 4 994 6 854 6 580 7 633 7 385 6 871 5 911 4 745 5 596 7 315 Resultat før skattekost 8 770 22 237 12 988 14 072 17 830 30 595 26 710 47 214 32 858 33 342 Skattekostnad 3 853 8 221 7 124 7 205 7 841 15 712 12 477 24 536 18 945 17 142 Årsresultat 4 917 14 016 5 864 6 867 9 989 14 883 14 233 22 678 13 913 16 200 Anleggsmidler 202 200 199 036 196 555 197 563 195 164 192 475 197 459 193 578 188 646 195 817 Omløpsmidler 36 171 64 102 48 627 51 001 52 549 72 803 72 093 99 812 94 713 95 638 Sum eiendeler 238 371 263 138 245 182 248 564 247 713 265 278 269 552 293 390 283 359 291 455 Egenkapital 121 231 97 856 98 811 98 152 101 740 109 223 122 420 133 098 136 011 147 305 Gjeld 117 140 165 282 146 371 150 412 145 973 156 055 147 132 160 292 147 349 144 150 Sum egenkapital og gjeld 238 371 263 138 245 182 248 564 247 713 265 278 269 552 293 390 283 360 291 455 Utbytte til eier 5 300 6 800 5 800 5 800 4 400 7 400 10 000 12 000 11 000 10 000 Egenproduksjon 98,6 110,4 104,4 121,1 131,5 114,7 131,6 123,0 124,0 89,7 Salgsinntekter egenproduksjon (MNOK) 16,0 19,8 29,0 29,4 30,8 44,0 30,5 51,6 39,9 38,6 Totalrentabilitet Avkastning i nettdriften 20 18 16 Totalrentabilitet 14 20 20 12 18 18 10 16 16 8 14 14 6 12 12 4 10 10 2 8 0 6 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 4 2 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 TOTALRENTABILITET Viser avkastning på den totale kapitalen som er bundet i bedriften. Avkastningskravet er Egenkapitalprosent minimum markedsrente + risikokrav, 10-15 % regnes som godt. 12 % 10 % Avkastning i nettdriften 8 % 12 12 % 6 % 10 10 % 4 % 8 % 2 % 6 % 0 % 4 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010-2 % 2 % -4 % 0 % 2000-2 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010-2% AVKASTNING I NETTDRIFTEN Tabellen viser driftsresultat i nettdriften i prosent av bokførte verdier -4-4% på nettanlegg. Salgspris egenproduksjon (kr/kwh) 70 60 50 70 70 40 60 60 30 50 50 20 40 40 10 30 30 0 20 20 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 18 10 10 0 Egenkapitalprosent 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0,50 0,45 0,40 Salgspris egenproduksjon (kr/kwh) 0,35 0,50 0,30 0,45 0,25 0,40 0,20 0,35 0,15 0,30 0,10 0,25 0,05 0,20 0,00 0,15 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0,10 0,05 0,00 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 SOLIDITET (Egenkapitalprosent) Soliditet/Egenkapitalprosent viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital i forhold til totalkapitalen. Stor andel EK styrker bedriftens mulighet for å oppnå gode lånebetingelser, noe som er en forutsetning ved finansiering av kapitalkrevende utbygginger. Gjennomsnitt for kraftbransjen er overkant av 50%.
Administrerende direktør har ordet mer strøm enn i fjor, og aldri tidligere har vi solgt flere varmepumper på ett år. Samme trenden finner vi over hele fjøla, det norske folk brukt totalt 130 milliarder kilowattimer i fjor og satte rekord i årsforbruk. Til sammenligning var produksjonen i Norge på 123 milliarder kilowattimer, differansen måtte dekkes gjennom import og da i stor grad fra Svensk kjernekraft. Etter finanskrise og fallende industriproduksjon hadde mange forventet kraftoverskudd og fallende priser på den nordiske kraftbørsen. Den økonomiske nedturen ble etterfulgt av to uvanlige kalde vintrer, problemer med Svensk kjernekraft, lite nedbør og lav fyllingsgrad. I sum gav dette fart i prisene og fete overskrifter i media. Høyest pris fikk vi i en time i slutten av februar som ble levert til 11,2 kroner pr. kilowattime. Markedet er på ingen måte ennå medisinert, den lave fyllingsgraden gir fortsatt en sårbar situasjon. Vi er avhengig av vesentlig tilsig i magasinene frem til kommende vinter. Ingen er tjent med rasjonering og et marked satt på sidelinjen, en operasjon som vil svekke omdømme til hele bransjen. Alf Vee Midtun Rauma Energi oppnådde et godt resultat for 2010, historiens nest beste. Resultatet kom på tross av rekordlav produksjon i våre kraftstasjoner. Verma kraftstasjon har ikke produsert så lite strøm siden 1981, da var det stans i stasjonen på grunn av vedlikehold av turbiner og rørgate. Tapt produksjon ble kompensert av høye kraftpriser. Spotprisen på den Nordiske kraftbørsen (Nordpool) ble den høyeste som er registrert siden markedet ble deregulert i 1991. Nesten all vår produksjon for fjoråret ble solgt i spotmarkedet til gjeldende markedspriser. Videre ble også resultatet påvirket av endringer i pensjonsforpliktelser som bedret driftsresultatet med ca 3,3 millioner kroner. Alle virksomheter i konsernet bidro med positive resultater. To indre og vekk me`n sa Hjallis. To vintrer og svekket troverdighet, sier vi. Kraftåret 2010 ble på mange måter rekordenes år. Vi fikk to kalde vintrer på samme året, som gav seg utslag i rekordhøyt strømforbruk og de høyeste kraftpriser som noensinne er registrert. Aldri før har Raumaværingene brukt Regjeringene i Norge og Sverige ble i desember enige om rammene for et felles marked med elsertifikater som skal tre i kraft fra 2012. Målsettingen er at det nye sertifikatmarkedet skal gi 26 TWh fornybar energi, i perioden 2012 til 2020. Den oppnådde kraftprisen for ny fornybar energi vil øke betraktelig som følge av innføringen av de grønne sertifikater. Årsaken er at produsentene av fornybar elektrisk energi vil få en inntekt fra salg av elsertifikater som kommer i tillegg til inntekten fra salg av elektrisk energi. For Rauma Energi sin del vil et slikt system være med på å gjøre fremtidens nye produksjonsanlegg mer lønnsomme. Forutsetter da at vi kommer i gang med anleggstart i nevnte periode. Selskapet har en stabil arbeidsstokk med lite sjukefravær. Medarbeiderne er den viktigste ressursen for å utvikle og ivareta gode kunderelasjoner og skape verdier for eieren. Gjennom motivasjon og trivsel ønsker Rauma Energi å framstå som en attraktiv arbeidsplass med gode utviklingsmuligheter. Med hilsen Avgang og tilgang Bjørn Dybhavn Bjørn gikk inn i pensjonistenes rekker den 1.6.2010 etter 14 år som administrerende direktør i Rauma Energi AS. Alf Vee Midtun Med ledig posisjon som administrerende direktør ble det innledet en ansettelsesprosess via eksternt konsulentbyrå. Etter flere runder med intervjuer falt valget på en intern kandidat med lang fartstid som markedssjef i selskapet; Alf Vee Midtun. Ketil Røberg Stillingen som markedssjef ble den 1.7.2010 besatt av Ketil Røberg fra Nittedal. Røberg kom fra markedsarbeid i Tine. Ørger Thokle Ørger ble ansatt som driftsingeniør i nettdriften fra 1.3.2010. Kjell Annar Ugedal Kjell Annar sluttet i bedriften den 31.8.2010. Han hadde da vært ansatt som montør i 4 år etter å gått som lærling i 2 år. Kjell Annar gikk til stilling i NTEs vindkraftproduksjon. 19
Nettdrift Distribusjon - drift Rauma Energi AS har områdekonsesjon for Rauma kommune. Utenom kommunesenteret Åndalsnes, er bosetningen spredt langs begge sider av Romsdalsfjorden, og opp Romsdalen mot Bjorli. Distribusjonsnettet med 22 kv spenning er tilknyttet sentralnettet i Grytten transformatorstasjon. 235 km luftlinje og 82 km jordkabel forsyner 366 fordelingstransformatorer med en samlet ytelse på 76 MVA. Lavspentnettet består av 232 km luftledning og 237 km jordkabel. Det er foretatt en analyse av aldersfordeling og tilstandskontroll på komponenter i nettet. Denne viser at det kan forventes en jevn reinvesteringstakt fremover i tid. Tilstandskontroll og befaringer er gjennomført i henhold til forskriftskrav og egne rutiner. Vedlikehold i nettet utføres på basis av tilstandskontroll. Utbedringer prioriteres etter risiko for omgivelser og Kilekostnader. Pålagt toppbefaring av linjer hvert 10. år etter konvensjonelle metoder med spenningsløse linjer gir store Kilekostnader og ulemper for kunder i forhold til de feil som avdekkes. Inntil DSB har godkjent andre metoder må oppsatte planer for toppbefaring følges. Gjengroing av kulturlandskap fører til at stadig større resurser må brukes på skogrydding i høyspent og lavspentnett. Det er ikke praktisk mulig å rydde så brede linjegater at skogen ikke berører linjen ved trefall. En stadig økende feilkilde er at grenvekst inn mot lyset i linjegaten øker etter rydding, slik at skogen legger seg inn mot linjen ved ekstrem snølast. På slutten av året hadde vi flere slike tilfeller som førte til utfall av linjer som var fullryddet 2 år tidligere. Feil og avbrudd Ny ordning der også kortvarige avbrudd er inkludert har ført til at avbruddskostnaden øker med en faktor på ca 1,5. Total rapportert avbruddskostnad i eget nett for 2010 er kr. 1 031 000. Tilsvarende kostnad i 2009 var 364.000. I tillegg var det et utfall av overliggende nett til en kostnad på kr. 177 000, som dekkes av Statnett. Avbruddene skriver seg hovedsakelig fra to perioder, og begge rammet kun Isfjorden. I månedskiftet januar/februar frøs våt snø fast på linjer og skog. Fortsatt snøvær kombinert med vind presset skog inn mot linjene, og også sammenslåing av linjer med ujevn snølast førte til gjentatte kortvarige avbrudd. Det samme gjentok seg i desember. Under feilsituasjonene og i ettertid er det foretatt befaringer og noe ekstraordinær rydding av kantskog. Innmating i 22 kv nettet 10 Små- og minikraftverk med en samlet effekt på ca 26 MW leverer sin produksjon inn i distribusjonsnettet. Lokal kraftproduksjon i distribusjonsnettet var i 2010 på 104,7 GWh. 22 kv linjen mellom Grytten transformatorstasjon og Innfjorden har i dag en innmatet maksimal produksjon på 13 MW. Det er gitt konsesjon på bygging av et småkraftverk på 4,8 MW, og søkt om konsesjon på ytterligere ca 10 MW. På denne bakgrunn søkte Rauma Energi i juli 2009 om konsesjon på bygging av 132/22 kv transformatorstasjon tilknyttet Statnetts 132 kv linje i Bø i Innfjorden. Søknad ble innvilget av NVE september 2010, og stasjonen forventes idriftsatt september 2011. Når stasjonen settes i drift vil marginaltap ved maksimal produksjon reduseres fra ca 23% til ca 5%. Produsentene skal dekke store deler av investeringene til Bø transformatorstasjon som anleggsbidrag. Også i andre deler av nettet foreligger planer om økt produksjon, som vil kreve store investeringer i nettet. Ny produksjon fører til at nettselskapets oppgaver øker, og dermed behovet for økt inntektsramme. Dette fanges ikke opp av dagens nettregulering. Nettselskap med stor lokal produksjon vil få redusert avkastning, og uttakskundene får økt nettleie. Bemanning drift Bemanningen er dimensjonert ut fra beredskapshensyn. Driftsopgaver og beredskapsvakt samordnes med produksjonsavdeling for rasjonell utnyttelse av tilgjengelige resurser. Driftsavdelingen utfører også oppdrag for andre virksomhetsområder, som bredbånd og offentlig belysning. Ved årsskiftet er ansatt 6 energimontører og 1 fagarbeider/ reparatør. Lærling som fullførte utdanning i året har midlertidig engasjement som energimontør første halvår 2011. Videre er 1 lærling under opplæring, og det blir tatt inn en ny lærling sommeren 2011. Driftsavdelingens administrative personell har, i tillegg til drifts- og planoppgaver i nett, gatelys og bredbåndsutbygging, ansvar for en stor del av bedriftens fellesfunksjoner, som lager/ innkjøp og bygningsvedlikehold. Avdelingen står foran et generasjonsskifte i løpet av de nærmeste år, da 4 ansatte har passert 60 år. I tillegg til to ingeniører ansatt i 2009 ble det ved slutten av året ansatt en planlegger med bakgrunn fra bransjen. Administrative system Nettdriftens hovedverktøy innen planlegging og dokumentering er Netbas. Overføring av nettdata fra papirarkiver og kvalitetssikring av disse tar store resurser, men vil gi stadig større nytteverdi under planlegging og drift av nettet. Oppgradering av fjernkontrollsystem er utsatt i påvente av utvidelse i forbindelse med Bø transformatorstasjon. Prosjekt/nyanlegg 2009 Et stort antall mindre utbygginger og utvidelser av eksisterende anlegg har krevd resurser langt over budsjettert. Dette har ført til at noen anlegg fra investeringsbudsjettet har blitt utsatt. Ombygging av nettstasjoner med plattform fortsetter, og det er bygget om 5 anlegg. Vi har prioritert etter risikovurdering av anleggstilstand. Arbeidet må forseres for å komme i mål innen tidsfrist. Berdalselva kraftverk med en effekt på 4,8 MW idriftsettes ved årsskiftet. Det er trukket inn 6, 5 km 22 kv jordkabel i rør lagt sammen med kabel for Berild kraftverk i 1999. Denne kabelen skal samtidig forsyne 4 nettstasjoner på strekningen Berild til Bø, og bestående 22 kv luftlinje kan dermed saneres. 20
Nettdrift Kundeservice Det har vært en liten økning av antall nettkunder og tallet er nå 5015. Av disse er det 535 som har annen kraftleverandør enn Rauma Energi Kraft AS. Denne andelen har økt noe det siste året. Utenfor vårt eget nettområde har det vært en jevn økning av kunder. Om lag ¼ av kunder som har annen kraftleverandør, er foretak som er egne aktører i markedet, eller som har avtale med annen landsdekkende leverandør. Avanserte måle- og styringssystemer ( AMS ) Rauma Energi avventer, i likhet med de fleste netteiere i Norge, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) sine kravspesifikasjoner. NVE har hatt to tidligere forskriftsforslag ute på høring, et tredje er ute på høring i disse dager. Frist til å sende inn kommentarer er 6. mai 2011. På bakgrunn av den usikre forsyningssituasjonen i Midt-Norge foreslås et krav om at minst 80% av målepunktene i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene skal ha installert AMS innen utgangen av 2013. Dette er to år tidligere enn kravet for resten av landet. AvtaleGiro og efaktura Nærmere 2800 kunder benytter seg av AvtaleGiro eller efaktura, med en fordeling på henholdsvis 65% og 35%. Kundene får en enkel håndtering av fakturaene, med mulighet for månedlig fakturering, mens vi slipper å sende regningene i posten. Dette er løsninger vi markedsfører kontinuerlig. Måleravlesning Andelen kunder som leverer måleravlesning elektronisk er ganske konstant rundt 60%. Vi legger vekt på å informere om viktigheten av måleravlesning, slik at fakturering blir så korrekt som mulig. Pålegg fra Justervesenet Rauma Energi AS har også i 2010 blitt pålagt å skifte ut en rekke målere, og for 2011 er antallet ca. 400 stk. Disse er plukket ut som følge av tester som er utført i 2010, og er målere som i nesten alle tilfeller viser marginalt for lite, altså i kundens favør. Bytte av et så stort antall målere er svært ressurskrevende. Dette anes derfor som dårlig utnyttelse av ressurser så lenge alle målere innen relativt kort tid allikevel skal byttes ut i forbindelse med overgang til AMS. Det Lokale El-tilsyn (DLE) De fleste e-verk / nettselskaper er med hjemmel i tilsynsloven pålagt å føre tilsyn innenfor sitt forsyningsområde. Det lokale el-tilsyn ved e-verket / nettselskapet er derfor en del av det offentlige tilsynsapparatet for el-sikkerhet og utøver tilsyn under DSB s kontroll. Hva er DLE? Er en del av e-verket/ nettselskapet Er faglig underlagt regionen i det området verket/ nettselskapet ligger. Fører tilsyn med alle elektriske lavspenningsinstallasjoner som er tilknyttet e-verkets/ nettselskapets forsyningsanlegg. Fører tilsyn med omsetningen av elektrisk utstyr innenfor e-verkets/ nettselskapets forsyningsområde. Utfører sitt tilsyn etter rammer fra DSB og er pålagt å rapportere til regionen om planlagte tilsynsaktiviteter og resultater. DLE ved Rauma Energi AS har i 2010 bestått av en person som har brukt ca 9 månedsverk på tilsynsvirksomheten, resten av tiden er brukt til diverse andre gjøremål i forbindelse med kundeservice, informasjonsarbeide o.a. Tilsynsvirksomheten er utført etter de føringer som er lagt i tilsynsplanen for 2010. Fokus for tilsynet i 2010 har vært på nye anlegg. Dette vil i følge DSB også videreføres i 2011. 338 vedtak (rapporter) er skrevet ut i 2010, disse fordeler seg på boliger, næringsvirksomheter, jordfeilmeldinger og div. kommunale anlegg. Det har, tross finanskrise og annet, blitt en viss økning nye anlegg. Dette både som boliger/fritidsboliger og næring. Det ble i 2010 vedtatt å ansette en tilsynsingeniør til. Hun begynner 2. mai 2011, og vil gå i 60 % stilling ut året. De to påfølgende år i 80 %, og deretter 100%. Vi deltok i aksjon boligbrann 2010, og ca 30 husstander ble besøkt. Informasjon om el-sikkerhet til skoler, til eldre ved hjelp av hjemmehjelpen og hjemmesykepleien, er utført som tidligere. Sammenstilling av forbruk og produksjon i Rauma Forbruk i RE's nett (GWh) Produksjon i RE's nett (GWh) 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 21
Produksjon Verma Kraftstasjon: Produksjonen i 2010 ble i Verma 56,6 GWh. Det har ikke vært så lav årlig produksjon på Verma siden 1981 da det ble foretatt sandblåsing av rørgate og skifting av løpehjul for turbiner. Den lave produksjonen i år er ikke pga vedlikehold men et ekstremt tørt år. Verma har også i år fungert bra, selv om mye av utstyret er nedslitt. Utenom vanlig årlig vedlikehold har det vært skiftet stein i groper under transformatorene, topp for transformatorer rengjort og malt. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 PRODUKSJON VERMA KRAFTSTASJON (GWh) 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Planer Verma Kraftverk: I desember 2009 sendte Naturvernforbundet i Møre og Romsdal brev til NVE om krav til utredning av ny inntaksløsning. I brevet kom Naturvernforbundet med forslag om en ny inntaksløsning der en sprenger ut et nytt basseng på sørsiden av eksisterende inntaksdam, dette for å unngå inngrep i Naturreservatet. I slutten av desember mottok RE brev fra NVE der vi ble bedt om kommentar på forslaget fra Naturvernforbundet. Brev til NVE, kommentar på inntaksløsningen fra Naturvernforbundet ble sendt fra RE 15.januar. Etter at DN flyttet grensen inn til vannspeilet for nåværende inntak fikk vi Bioreg AS om å undersøke det område som ville bli neddemt ved heving av vannspeilet på 7,5 meter, de fant ulvelav på en stubbe i dette området. Advokatfirmaet Thommessen AS som vi engasjerte sendte brev 3.mars til DN om innsigelser til justeringen av grensen for Vermedalen Naturreservat. I svarbrev fra DN 16.april mener de at fastsettelsen av vernegrensen ligger innenfor deres delegerte myndighet og at det ikke er gjort noen feil i prosessen med å fastsette grensen. DN vil heller ikke igangsette en prosses for å endre vernegrensen. I 2010 har det fortsatt blitt jobbet politisk med planene for Verma kraftverk. 10.juni var saken oppe i representantforslag i Stortinget, dokument 8 :73 S fra stortingsrepresentantene Elisabeth R. Nørve og Siri A. Meling om flytting av inntaket til Storhaugen. Forslaget fikk ikke flertall. 29.juni var det befaring av generalforsamlingen i RE til inntaket og Storhaugen. I mai sendte Naturvernforbundet i Møre og Romsdal klage på Rauma Energi til Klagenemnda for miljøinformasjon da de mente vi holdt tilbake dokument som var viktig for opprusting av inntaksdammen for nye Verma kraftverk. I august forelå svar fra Klagenemnda med følgende vedtak, Klagen tas ikke til følge. 25. august var det befaring i regi av NVE til områder som blir berørt ved bygging av nye Verma kraftverk. Formålet med befaringen var at NVE før sluttbehandling av konsesjonssøknaden fra juni 2008 skulle gjøre seg kjent i prosjektområdet og med de problemstillingene som var kommet fram i høringsuttalelsene. I tillegg til NVE var Rauma Energi og de som hadde uttalt seg i høringen til stede. Etter befaringen ble Rauma Energi pålagt fra NVE å utrede alternative inntaksløsninger som gjorde mindre inngrep i Naturreservatet. I desember ble svarbrev om alternative inntaksløsninger sendt NVE. Innstilling fra NVE er lovt tidlig i 2011. Berild Kraftverk: Produksjon i 2010 ble i Berild 33,0 GWh. Dette er 75 % av produksjonen i et normalår. Andritz Hydro AS har utført 10 års kontroll på Francisturbin, turbinstyring, hovedstengeventil, smøreoljeanlegg for generator, rørbruddsventil og inntaksluke. Rapporten etter denne kontrollen sier at det kontrollerte utstyret er generelt meget bra. Sluttrapport fra NTNU Fiskebiologiske undersøkelser i Innfjordelva, Rauma kommune, 2004-2009 i forbindelse med pulskjøring av Berild Kraftverk ble mottatt i 2010. Det ser ut til at pulskjøring av kraftverket ikke fører til økt stranding av fisk og at det er liten negativ effekt på fisken i elva. Utdrag fra rapporten, sitat: Dette, sammen med de marginale og langsomme vannstandsendringer sannsynliggjør at pulskjøring av Berild kraftverk har små negative effekter på ørretens habiatbruk, og sannsynligvis liten negativ effekt i forhold til fiskens energiforbruk og ungfiskproduksjon. 18.12.2008 ble det sendt meldingsskjema med vedlegg til NVE for vurdering av konsesjonsplikt for en ekstra turbin i Berild Kraftverk, NVE ville se sluttrapporten for fiskeundersøkelsen i Innfjordelva før de gir svar på dette. Rapporten for fiskeundersøkelsene er oversendt NVE. Ved årsskifte har vi ennå ikke mottatt noe vedtak fra NVE. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 PRODUKSJON BERILD KRAFTVERK (GWh) 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 17. september 2009 fikk vi brev fra NVE om å dokumentere manøvreringen av magasinene til Berild Kraftverk fordi NVE hadde fått en henvendelse fra Bøstølen og Svartrøsta Grunneigarlag. Ved årskifte har vi ennå ikke mottatt svar fra NVE på denne. 22