Informasjon til leietakere på Guldholmen Fyr

Informasjon til leietakere på Guldholmen Fyr Stiftelsen Gamle Guldholmen Fyr Fylkesmannen i Østfold/Miljøvernavdelingen 1

Hvorfor Guldholmen?...4 Praktisk informasjon om bygningene...5 Fjøset Dette er egentlig uthuset som hører til bo-enheten som bestod av hovedbygningen og fjøset. I nordenden av uthuset er det påbygget et rom som var fjøs, - derav navnet på huset. Skulle man ha tilgang på frisk melk før kjøleskapets tid måtte man ha ku! Når det er skoleklasser og større grupper som leier seg inn på Guldholmen, fungere kun fjøset kun som sove-enhet. Se bygning 3 på fig.2...5 Uthuset...5 Betjenten...5 Naustet...5 Hovedbygningens 1. etg...7 Hovedbygningens 2. etg...7 Hovedbygningens kjeller...8 Fig. 6 Plantegning av hovedbygningens kjeller...9 Fjøset...10 Hus som i helhet brukes av stiftelsen....12 Maskinhuset / Hus nr.2...12 Fig. 9: Maskinhuset...12 Uthuset / Hus nr. 4...13 Fig. 10: Plantegning av uthus...13 Opplysninger, råd og regler ved bruk av bygningene...14 Brannvern...14 Fyring...14 Telefon...14 Vann...14 Doer...15 Dører, vinduer...15 Transport til/fra Guldholmen...16 Egen båt...16 Robåt...16 Bruk av uteområdet...17 Båtplasser...17 Bademuligheter...17 Bålbrenning og grilling...17 Stangfiske fra land...18 Se opp for skrenter og stup!...18 Dyreliv...18 Litt mer om fuglelivet...19 Sjekklister...21 Sjekkliste ved reise TIL Guldholmen:...21 Sjekkliste ved reise FRA Guldholmen:...22 Praktisk informasjon om leie...23 Hvem kan leie bygningene...23 og bruke stedet...23 Selvbetjeningsprinsippet...23 Om utleie til skoleklasser...23 2

Om utleie til andre grupper og privatpersoner...23 Om utleie til familier og enkeltpersoner...24 Litt om forsikring og erstatningsansvar...24 Og litt til...24 Hvordan finne frem til Utskipningshavna på Refsnes...25 Forklaring til kartskissen...25 Informasjon om Gamle Guldholmen Fyrs Venner...26 3

Hvorfor Guldholmen? Arbeidet som er nedlagt på Guldholmen er gjort ut fra ønsket om å bevare en del av vår gamle kystkultur som er i ferd med å forsvinne. Noe av det viktigste kulturarven forteller oss i dag, er menneskets grunnleggende avhengighet av naturen. Vi håper at et opphold på Guldholmen kan være et lite bidrag til at de som måtte ha glemt denne avhengigheten, skal bli minnet om den. Samtidig er håpet at Guldholmen kan gi muligheter til rike naturopplevelser og danne rammen omkring trivelig og sosialt samvær. Med hilsen Stiftelsen Gamle Guldholmen Fyr 4

Praktisk informasjon om bygningene Fjøset Dette er egentlig uthuset som hører til bo-enheten som bestod av hovedbygningen og fjøset. I nordenden av uthuset er det påbygget et rom som var fjøs, - derav navnet på huset. Skulle man ha tilgang på frisk melk før kjøleskapets tid måtte man ha ku! Når det er skoleklasser og større grupper som leier seg inn på Guldholmen, fungere kun fjøset kun som sove-enhet. Se bygning 3 på fig.2 Uthuset Dette uthuset utgjorde sammen med Betjenten den enheten som fyr-betjenten m / familie disponerte. Begge bygningene ble reist rett før krigen. Her bor daglig leder av Stiftelsen Gamle Guldholmen Fyr på sommerstid. Se bygning 4 på fig.2 Betjenten Bygningen ble reist rett før krigen i forbindelse med at bemanningen på Guldholmen Fyr ble utvidet til også å omfatte en fyrbetjent med familie. Før den tid var det bare fyrmesteren og hans familie som holdt til her ute. Se bygning 5 på fig.2 Betjenten brukes nå i sin helhet av stiftelsen. Naustet På et sted som Guldholmen var naustet et viktig hus. Selve bryggeanleggets utforming henger sammen med at det ikke er noen havn på Guldholmen, kun landingsplasser for båter. Ytterst på den store brygga var det heisekran, og med håndkraft ble båten(e) heist opp på tralla og vinsjet inn i naustet. (Også på den søndre landingsplassen var det skinnegang, tralle og vinsj slik at en båt kunne tas helt opp). Se bygning 6 på fig.2 Leietakere har ikke adgang til naustet. 5

Fig. 3: Tunet på Guldholmen sett fra nord. Fra venstre ses Uthuset, Betjenten, Fjøset, Maskinhuset og Hovedbygningen. Tegning fra Norges Fyr, bind 1 av Bjørkhaug og Poulson. 6

Hovedbygningens 1. etg. Fig. 4 Plantegning av hovedbygningens 1. etg. (av møbler er kun spisebordene inntegnet). Rom 1: Vindfang med to inngangsdører (for at man kan velge den mest høvelige inngangsdør i sterk vind). Rom 2: Gang og trapp til 2. etg. Og kjeller. ((a): Brannslukningsapparat). Rom 3: Kjøkken (2 kjøle- og fryseskap (a), 3 platers komfyr, vask m/varmt og kaldt vann (b), bestikk og tallerkener m.v. til 30 personer). Rom 4: Spiskammers, rommet disponeres i sin helhet av Stiftelsen til lagring av diverse og ikke av leietakere. Rom 5: Trapperom til kjeller. Når det er større grupper så er det her høvelig plass å oppbevare brød o.l. på trappehylla ). Rom 6: Spisesal/stue. ((a) er tre langbord m/benker. (b) er telefon m/tellerskrittmåler, i tillegg er det sittegruppe og bokhylle). Rom 7: Soverom (4køyeplasser og en brisk som kan utstyres med madrass = 5 sengeplasser. (a) er inspeksjonsluke til sisterne/reservoar for drikkevann). Rom 8: Soverom (Rommet fungerte som maskinrom før Maskinhuset ble bygget). Hovedbygningens 2. etg. 7

Fig. 5 Plantegning av hovedbygningens 2. etg. 2 etg. Er såkalt en halvetasje på grunn av skråtak. Rom 1: Trapperom m/sittegruppe ((a): Sikringsskap) Rom 2: Soverom (1 dobbeltseng og 2 køyeplasser) Rom 3: Soverom (tidligere bad, 2 køyeplasser) Rom 4: Soverom (1 dobbeltseng og 1 seng) Rom 5: Det gamle fyret, utsikts og oppholdsrom (a = alternativ rømmingsvei i tilfelle brann) Hovedbygningens kjeller 8

Fig. 6 Plantegning av hovedbygningens kjeller Rom 1: Kjellerinngang Rom 2: Trapperom Rom 3: Pumpe- og vaskerom ((a): Vask, (b): Dusj, (c): Varmtvannsbeholder, (d):pumpe. Når stedet brukes av skoleklasser og større grupper skal dette rommet ikke brukes! Se begrunnelse under Del III /avsnitt om vann ). Rom 4: Rommet disponeres i sin helhet av Stiftelsen til lagring av diverse og ikke av leietakere. Rom 5: Sisterne / Drikkevannsreservoar. Rom 6: Vaske- og arbeidsrom ((a): Vask med kaldt og varmt vann, (b): Hylle til å plassere toalettmapper o.l., (c): Benk med vaskevannsfat m.v. Benken brukes også til arbeidsbenk for skoleklasser. I tillegg inneholder rommet alt av rengjøringsmateriell som langkoster, bøtter, kluter, vaskemiddel o.l.) Rom 7: Arbeidsrom og lager ((a): Lager for maling m.v., (b): Arbeidsbenk. i tillegg blir det i rommet oppbevart en del gamle gjenstander fra den gang Guldholmen Fyr var en bemannet fyrstasjon). Rom 8: Rommet er bare tilgjengelig utenifra og er p.t. ikke disponert til noe spesielt formål. Med tiden er planen at det skal anlegges badstue her. 9

Fjøset Fig. 7: Plantegning av fjøsets 1. etg. Romoversikt 1. etg. Rom 1:Gang og trapperom ((a): Brannslukningsapparat). Rom 2:Gjennomgangsrom, - 2 sengeplasser. Rom 3: Kjøkken (Komfyr, kjøleskap m.v. Dette kjøkkenet brukes kun når Fjøset leies ut som selvstendig bo-enhet. Fjøset har ikke innlagt vann, men det er håndpumpe på ytterveggen mellom hus 2 & 3). Rom 4: Soverom (4 køyeplasser). Rom 5: Stue ( Dette rommet er det egentlige fjøset og som har gitt bygningen dens navn). Rom 6: Utedo, 2-seter. (Se nærmere informasjon om bruk av doen annet sted). 10

Fig. 8: Fjøsets 2. etg. ( hemsen ) Hemsen, 6 sengeplasser. ((a) er rømmingsvei i fall brann). 11

Hus som i helhet brukes av stiftelsen. (Unntak: Uthuset rommer vedboden)! Maskinhuset / Hus nr.2 Fig. 9: Maskinhuset Maskinhuset har bare et rom samt vindfang. Siden sommeren 1992 har dette huset vært vaktmesterbolig. 12

Uthuset / Hus nr. 4 Fig. 10: Plantegning av uthus De enkelte rom i uthuset: Rom 1: Inngang ((a): 1 sengeplass oppunder taket9. Rom 2: Soverom (1 sengeplass) Rom 3: Uthusrom ((a):!sengeplass oppunder taket, (b): Vedlager). Rom 4: Verksted. Rom 5: Utedo (Se nærmere informasjon om bruk av doen annet sted). 13

Opplysninger, råd og regler ved bruk av bygningene Brannvern _ Det er montert røykvarslere i alle hus som leies ut. _ Det er brannslukningsapparat i Hovedhus (trappa i 1. etg.) og i uthus (ved inngangsdøra). _ Alternativ rømningsvei fra hovedhusts 2. etg.: Ut gjennom sidedør i fyret m/branntau. _ Alternativ rømningsvei i Fjøsets 2. etg.: Ut gjennom luka i branntau. Rømningsveiene m/branntau i Hovedbygningen og Fjøs skal ikke være leketøy. Klatring her resulterer i sparking på veggplatene av eternitt som lett kan gå i stykker. Disse er vanskelige å erstatte. Fyring Ta gjerne med en sekk ved til peisen. Prøv å unngå sprengfyring. Elektrisitet Det er sikringsskap i hovedbygningens 2. etg. Sikringsskapet omfatter el. forsyning til hovedhus, Maskinhus, Fjøs og Naust. Nøkkel til sikringsskapet henger på nøkkelknippet. Under bruk: _ Vi ønsker at lyspærer ikke skal stå å lyse når det ikke er behov for det. Sparing ev el. energi er i tråd med miljøbevissthet! Telefon Tlfnr. til Guldholmen er 69 27 50 77 Leietakere anbefales å ta med mobiltelefon Vann Vannforsyningene er i to sisterner og vannmengden er begrenset. Det er internt trykkanlegg m/pumpe. Med bakgrunn i den begrensede vannmengden er det nødvendig at man bruker vannet bevisst. Dette innebærer at det henstilles til leietakere om å unngå sløsing med vann. Det er for øvrig dette forhold som gjør det nødvendig å si at dusjen ikke skal brukes når det er skoleklasser og grupper som bruker stedet. Pumpe og varmtvannsbereder står i kjelleren i hovedhuset. El. brytere for begge komponenter står rett ved. 14

Ved bruk: _ Man skal bruke det vannet man trenger, men ikke mer enn nødvendig. _ Dusjing tillates ikke ved besøk av skoleklasser og andre grupper som bruker stedet begrenset til to overnattinger eller mindre. _ Vask skjer i vaskerommet. Doer Det er to utedoer (en i hvert uthus), en to-seter og en en-seter. Det har seg slik at denne dotypen er mer miljøvennlig enn det mer utbredte Water Closet. På den annen side vil en del finne lukten, som varierer med årstid og temperatur, ubehagelig. Da så mange i dag ikke er vant med doer av denne typen, gjøres det altså oppmerksom på dette forhold slik at man kan rynke på nesen på forhånd og ikke bli ubehagelig overrasket når man er kommet til the point of no return. Praktiske råd og regler: _ Do-bøttene er ikke søppelplass for annet enn det de er tiltenkt. _ Bruk ikke mer papir enn nødvendig. _ Når men bare skal urinere, henstilles brukerne til i størst mulig grad å gjøre dette et eller annet usjenert sted utomhus. _ Normalt skal ikke leietakere trenge å tømme doene. Dersom (se pkt. ovenfor) urinering har skjedd utendørs, har dobøttene svært stor kapasitet. Dersom dette pkt. ikke er etterkommet, fylles bøttene raskt. Dersom det mot formodning er behov for å tømme dobøttene, gjøres dette på følgende måte: _ Bøttene tas ut i forkant av sitteplattingen i to-seteren, i bakkant av huset på en-seteren. _ Tømmeplass ligger i skrenten syd for hovedhuset. Bøtten(e) tømmes i gropa. _ Vent med å spa jord/torv over (bare akkurat så det dekker) til vannet har fått tid til å renne ned i grunnen. Spade står i kjelleren. _ Bøtten(e) settes på plass og fylles deretter med litt vann i bunn: _ Er dobøttene fulle ved avreise, så er det fint om de tømmes (selvbetjeningsprinsippet). Dersom de ikke tømmes, så gi i alle fall beskjed (les kontaktliste Stiftelsen Gamle Guldholmen Fyr på oppslagstavle i Hovedhuset) om at det er behov for tømming. Det er lite hyggelig for en gruppe å komme til fulle do-bøtter. Dører, vinduer På Guldholmen kan man tidvis oppleve raske skiftninger i vinden. Sørg derfor at vinduer som står åpne er tilstrekkelig sikret. Det samme gjelder dører. 15

Transport til/fra Guldholmen Leietakere besørger selv transport til og fra Guldholmen. Vanlig utskipingshavn er brygga nedenfor Refsnes Gods. Det er parkeringsmuligheter på stedet. Egen båt I sommersesongen er det ønskelig at leietakere på Guldholmen ikke bringer med seg så stor båt at den ikke kan dras opp på land. Dette fordi det er få gode ankringsplasser. Obs: Se opp for bølger fra større skip. Båter som ligger for langt nede i strandkanten kan bli ødelagt. Leietakere på Guldholmen har ikke fortrinnsrett på kai-, bøye- og ankringsplass fremfor andre brukere av Guldholmen. Det er ikke ønskelig at leietakere fortrenger andre dagsbesøkende. Utenom feriesesongen må leietakere gjerne ha med større båt. Vi påpeker imidlertid at det ikke er havner, men kun landingsplasser for båter. Robåt Stiftelsen disponerer en robåt (riktignok ikke noe for øyet, men den fungerer!) Utleia er en plastpram som ligger i Nordbukten. Nøkkel til årene finner man på fellesknippet. Båten trekkes langt opp på land etter bruk. Praktiske råd ved transport: _ Redningsvest kan leies på brannstasjonen. _ Pakk gjerne vanntett/sprutsikkert. _ Sørg for å ha regntøy øverst i sekken. Ved sjøgang vil det kunne bli vått også når det er blå himmel. 16

Bruk av uteområdet Båtplasser Guldholmen har ingen havn, men det er to landingsplasser for båter, en på sydsiden og en på nordsiden. Den som leier seg inn på Guldholmen bør, dersom han har med egen båt, ha en så liten båt at den kan dras opp om natten. Dette sikrer bedre nattesøvn og kan spare båteieren for ubehagelige (og kostbare) overraskelser. Valg av landingsplass på nord- eller sydside avhenger av vindretning. Nordbukta: Brygga på nordsiden kan ta noe større båter enn sydsiden. Mrk.: Ved nordavind graver sjøen seg fort opp i nordbukta. Bølger fra større og utgående (sydgående) skip har gitt mange båteiere en ubehagelig overraskelse. Sydbukta: Landingsplass. Kun mindre båter kan gå helt inntil brygga. I perioden 15. april 15. juli skal stien som fører rett opp til husene fra landingsplassen ikke brukes av hensyn til fuglelivet. Bruk gangvei som går langs fjellet inn mot stranda. Østsiden av Guldholmen: Småbåter kan dras opp på stranden nord for skjæret. Oppankring må ikke skje i Guldholmsundet grunnet kabler (vannledning/telefon/el. forsyning). Bademuligheter Det er ingen sandstrand på Guldholmen. Det nærmeste man kommer er nordbukta. Fjellet på østsiden av bukta er fint å bade fra. Ellers er det vær og vindretning som er bestemmende for hvor man vil bade. Fin sandstrand finner man i Guldholmsundet på Jeløysiden. Bålbrenning og grilling Det er tillatt å brenne bål nede i fjæresonen. Ikke under noen omstendighet skal det anlegges nye bålplasser oppetter større steiner eller fjell. Dette forårsaker varige og stygge slitasjemerker. For å spare naturen, skal man ved bålbrenning forholde seg som følger: Nytt helst gamle bålplasser. Anlegg bålet nede i løs sand og grus. Bålmateriale finnes blant rekved i fjæra. Eller benytt medbrakt ved. Dersom man er tilhenger av grilling, kan grillkull med fordel medbringes! Grillrister finnes på stedet. Det er ikke tillatt å ta bålmateriale fra vegetasjonen 17

Stangfiske fra land Fiske med stang fra land kan drives rundt hele øya, men de mest brukte fiskeplassene er vest for nordbukta. På østsiden av Guldholmen kan man slumpe til å få ørret. Fluefiske i saltvann blir stadig mer populært, og fluefiskere kan ofte observeres i Guldholmsundet, - med eller uten vadere. Se opp for skrenter og stup! Det er flere steder på Guldholmen skrenter som kan være farlige. Vær oppmerksom på området rett sydvest for hovedhuset hvor det er meget bratte skrenter. Dyreliv På Guldholmen er det en mengde fuglearter, det har også vært observert rådyr, jordrotte, mink og sel på holmen. For en del år siden var det en fyrvokter som tidlig morgenstund fant seg stående ansikt til ansikt med en elg, - men det var da snakk om streifdyr. Sommeren 1991 var det for første gang på mange år husdyr på beite på Guldholmen: 2 sauer m/lam. Hva gjelder hensynet til dyrelivet på Guldholmen, så skal man se på dyra som fastboende, og seg selv som gjest. Så får man oppføre seg deretter. 18

Litt mer om fuglelivet Det dyret man merker mest til på Guldholmen er fuglelivet (dersom man da ikke tråkker i kaninhull). Deler av øya vil bli sjøfuglreservat (se kart). Sannsynligvis vil reservatbestemmelser for deler av øya trå i kraft fra våren 1993. For den vanlige bruker av området innebærer dette totalt ferdselsforbud i perioden fra 15.april til 15. juli. Området vil bli avmerket, men husk at det også er andre steder på øya hvor det er mye hekkende fugl. Selve tanken med istandsetting og utleie av bygningene på Guldholmen er motivert ut fra at vi ønsker å arbeide for økt miljøbevissthet hos folk. Det å ha en intensiv bruk av bygningene på Guldholmen om våren, i den perioden hvor fuglene etablerer seg, kan vise seg å ha uheldige konsekvenser for fuglelivet dersom brukere av Guldholmen ikke viser tilstrekkelig aktsomhet. Dersom brukerne retter seg etter den informasjonen de får, bør det være plass til både fugl og folk. Kartskissen angir både grense for det fremtidige naturreservatet, og de områdene hvor folk bør ferdes i begrenset grad i hekketiden av hensyn til fuglelivet. For å si det i klartekst: Innenfor område 1 skal det overhodet ikke skje ferdsel i perioden 15. april til 15. juli. I område 2 er det ikke lagt restriksjoner, men ferdsel skal der også skje under hensyntagen til fuglelivet. Fig. 11: Viktige hekkeområder Område 1 er det fremtidige sjøfuglreservat. Område 2 angir den øvrige delen av Guldholmen hvor det er forholdsvis mye hekkende fugl. 19

Skikk og bruk samt ferdselsregler for Gullholmen: _ Båndtvang for hund hele året. _ All jakt forbudt. _ Respekter dyrelivet, unngå i størst mulig grad å forstyrre fuglen unødig. Særlig i perioden 15. april til 15. juli er fuglelivet sårbart. _ Det er fastboende på Guldholmen. Vis hensyn til dette. _ Bål kan brennes nede i fjærsonen. Nytt helst gamle bålplasser og anlegg bålet nede i løs sand og grus. Bålmateriale finnes blant rekved i fjæra, ikke bryt kvister og greiner. _ Plukk gjerne blomster, men gjør det med forsiktighet og omtanke. 20

Sjekklister Sjekkliste ved reise TIL Guldholmen: _ Forsikring: Stiftelsen har ingen forsikring som dekker skade på leietakere. Det er opp til leietakere på egen hånd å sørge for dette. _ Nøkler: Er de med? (Det skal være nøkkel til hovedhus, fjøs og sikringsskap). _ Redningsvester: Det å ha med nødvendig antall redningsvester er leietakers ansvar. _ Fornuftig pakket bagasje, og med regntøyet lett tilgjengelig. _ Nødvendig mat er medbrakt, utstyr og eventuelt ved. _ Forberedende administrativt arbeid for grupper som informasjon om ferdselsregler, romfordeling, kjøkkengrupper o.a. Spesielt om brannslukningsapparatene Ved ankomst _ Sjekk at de 2 brannslukningsapparatene (1 stk. i Hovedhuset, 1 stk i Fjøset ) er fulle. Dersom det er mangler her, gi beskjed om det straks! Ved avreise _ Sjekk at brannslukningsapparatene fremdeles er fulle. Dersom det er mangler her, gi beskjed om det straks! Etterfylling av et stk. brannslukningsapparat (kostnad for fylling og transport) koster kr 500,-. NB! Dersom Stiftelsen selv oppdager at brannslukningsapparatene er tømt, blir siste brukergruppe holdt ansvarlig for dette og må betale. (Dette punkt er kommet til etter flere tilfeller med umotivert tømming av brannslukningsapparatene). 21

Sjekkliste ved reise FRA Guldholmen: VED UTSKJEKKING VASK ALLE ROM VÆR SÆRLIG NØYE MED VASK AV KJØLESKAP OG KOMFYR BØRST LAKENER M/ FUKTIG KLUT RIST DUKER OG RYER UTE VASK DOENE TA MED ALL SØPPEL TIL LAND LUKK ALLE VINDUER OG DØRER (+KJELLERDØR) SLÅ AV ALLE OVNER LEGG NØKLER PÅ PLASS SE OVER TUNET OG LUKK ALLE PORTER 22

Praktisk informasjon om leie Hvem kan leie bygningene Alle kan leie seg inn på Gamle Guldholmen Fyr. I skoleåret (utenom ferier og helger) vil skoleklasser ha fortrinnsrett. Utenom skoletiden disponerer Stiftelsen Bruken av bygningene og stedet leies ut til grupper og/eller privatpersoner. Det er lagt opp til en flerbruk av anlegget. Stedet tar imot både grupper (skoleklasser, kurs o.a.) og familier eller enkeltpersoner. og bruke stedet Staten kjøpte resten av arealet utenom fyrstasjonen på Guldholmen i 1987 for almene friluftsformål. Det er altså fritt fram for alle å bruke øya, og det er friluftsloven som regulerer ferdselen. Ellers er det å merke seg at deler av Guldholmen blir sjøfuglreservat med ferdselsforbud 15.april - 15. juli. Dette står nærmere beskrevet annet sted i heftet. Selvbetjeningsprinsippet Alle former for utleie av bygningene på Gamle Guldholmen Fyr baserer seg på selvbetjeningsprinsippet. Leietakere må ha med seg mat og sovepose (sengetøy). Alt det øvrige finnes på stedet. Kjøkken er fult utstyrt, ved og vanlige forbruksartikler som rengjøringsmiddel o.l. finnes på stedet og er inkludert i leien. Rengjøring av bygningene etter bruk utføres av leietakere. Hvordan leie stedet Forespørsel om leie rettes til: Om utleie til skoleklasser For utleie til skoleklasser, er det først og fremst snakk om å leie Hovedhuset (hus nr. 1, se fig. 2) 18 sengeplasser & fjøset (hus nr. 3, se fig. 2) 12 sengeplasser Ved utleie til skoleklasser settes det som vanlig et ufravikelig krav at det skal være en voksen leder i alle hus som nyttes til overnating. Dette innebærer at med skoleklasser må det være med minst 2 voksne personer, da det må nyttes 2 hus for å få nødvendig sengekapasitet. Også ut fra pedagogiske, sikkerhets- og trivselsmessige forhold bør det være mer enn en leder ved et klasseopphold. Om utleie til andre grupper og privatpersoner Utleieperioden for andre grupper og privatpersoner avtales i hvert enkelt tilfelle. 23

Om utleie til familier og enkeltpersoner Til familier og enkeltpersoner leies det ikke ut på døgnbasis på sommerstid, men på ukebasis, fortrinnsvis lørdag lørdag. Andre utleieperioder må eventuelt avtales. Husene har kjøkken, oppholdsrom og soverom. Likevel regner vi kun Hovedhuset som selvstendig boenhet. Fjøset leies kun ut i tilknytning til Hovedhuset. Kun Hovedhuset har innlagt vann. Litt om forsikring og erstatningsansvar Forsikring: Stiftelsen har ingen forsikring som dekker personskade hos leietakere ved opphold. Erstatningsansvar: Leietakere har erstatningsansvar overfor Stiftelsen på skader som er resultat av oppholdet. Og litt til Alle kan være uheldige, og det er lov til å være uheldig, - men det har altså konsekvenser. I forbindelse med skoleklasser kan det ofte bli noe røff bruk. Vi ber samtidig om at de ansvarlige voksne gjør sitt til at slitasjen ikke blir større enn nødvendig. 24

Hvordan finne frem til Utskipningshavna på Refsnes Forklaring til kartskissen Kjør fra Moss sentrum (1) - over kanalbroa (2) - og over til Jeløya. Følg Helgerødgaten forbi lyskrysset på Gimle (3) - og i retning Alby. Ta av til Refsnes ( Hotell Refsnes Gods ) (4) - og følg hovedveien helt til du har avkjøringen til Hotell Refsnes Gods (5) - og ta av første vei til venstre og kjør helt ned til sjøen og ta på nytt til venstre Utskipning fra bryggeanlegget. Ca. 15 min. med båt til Guldholmen. (Jeløy Naturhus ligger på Alby ved nr. 6 på kartskissen). 25

Informasjon om Gamle Guldholmen Fyrs Venner Gamle Guldholmen Fyrs Venner er åpen for alle og årskontingent er kr. 100. den eneste forpliktelse som medlem i venneforeningen er å betale årskontingenten. Medlemmer i Gamle Guldholmen Fyrs Venner mottar en gang pr. år, fortrinnsvis om våren før sesongstart, et Guldholmenbrev. Brevet inneholder aktuell informasjon om bevaring og bruk av Gamle Guldholmen Fyr. Videre vil brevet fortelle om siste års drift og inneholder opplysninger om arbeidsplaner for kommende sesong. Medlemmer i Gamle Guldholmen Fyrs Venner som er interesserte i å delta i dugnader eller som på annen måte har noe å tilby der det trengs, kan ta kontakt med Stiftelsen. Du blir medlem ved å betale inn kr. 100,- til: Gamle Guldholmen Fyrs Venner Postboks 1129 1510 Moss Bankgiro: 6118.45.10684 Husk og skriv tydelig navn og adresse ved innbetaling. Innbetalingsblanketten danner basis for medlemsregisteret. Nye medlemmer til Stiftelsen Gamle Guldholmen Fyr rekrutteres fra venneforeningen. 26