Registrering av pollen 2008

Like dokumenter
REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER

REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER

REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER

REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER

REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER

REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER

REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER

REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER

REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER

REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER

REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)

REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

REGISTRERING AV POLLEN OG SPORER

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Hvor står boligmarkedet nå? Grand Hotel, 30. oktober 2018

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Kjernejournal nøkkeltall. Styringsdata - rapportering tom. uke 25, 2016

21. February. Opplevelser i Nord- Norge CAPIA INNSIKT FRA DATA

Månedsrapport november 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag Notat nr.

Hvem vinner råstoffkampen?

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland

RAPPORT. Luftovervåking Narvik: Status juli og august 2017

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i februar 100% (99,57%).

Å jobbe sammen med personer med utviklingshemming, autisme og bipolar lidelse

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene

Årsrapport for radiolytting i Norge 2014 Offisielle lyttertall fra Radioundersøkelsen

Fagus Vinterkonferanse 6. februar 2014

Teatersalen, Prøvesalen, Week Numbers

Månedsrapport oktober 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Byggevarehandelens tertialrapport for 3. tertial, 2014

Månedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland

Sjekkliste Tidsskjema.

Tildelingskontoret. Levekårskomiteen

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

26/2016 Virksomhetsrapport NSE august 2016 Styringsgruppen Senterleder 13. oktober 2016

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014

Hvilken rolle spiller renta for boligprisene i Oslo?

MEF-analyse. 2. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

Månedsrapport august 2017 Luftkvalitet i Grenland

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Årsrapport for radiolytting i Norge Offisielle tall fra radioundersøkelsen

MEF-analyse. 3. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 4. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

Månedsrapport juli 2011 Luftkvalitet i Grenland

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i desember 99%.

SEPTEMBER Eiendom Norges boligprisstatistikk

Spørreundersøkelse «hyttedøgn» Roan hytteforening mai 2015

Årsrapport for radiolytting i Norge Offisielle tall fra radioundersøkelsen

RAPPORT. Luftovervåking Narvik: Status pr. juni 2017

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i mars Bakgrunn : Resultat :

Strategi Riktig Laks!

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Månedsrapport januar 2017 Luftkvalitet i Grenland

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Månedsrapport mars 2016 Luftkvalitet i Grenland

Årsrapport for radiolytting i Norge 2015 Offisielle lyttertall fra Radioundersøkelsen

Månedsrapport november 2011 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 4.

Månedsrapport desember 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Årets satsing. Det store besøksåret

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i november 97%.

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i september 91%.

Månedsrapport mars 2015 Luftkvalitet i Grenland

Statens vegvesen. Notat. Postmottak øst, Postmottak nord, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt Trafikksikkerhetsseksjonen

Månedsrapport juni 2016 Luftkvalitet i Grenland

MEF-analyse. 1. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

Allergi og Hyposensibilisering

Bare varighet. Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag. Ekstern milepæl Fremdrift Sammendrag. Bare start. Tidsfrist Prosjektsammendrag

Fall i TSH. Trine Lauritzen, overlege MBK VVHF /Øyvind Skadberg, Avdoverlege SUS

Månedsrapport november 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

SONDERINGSMØTE DIHVA. Svartediket kl 9:30-13:30

Månedsrapport september 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010

Markedsundersøkelsen Transaksjonsanalyse

Månedsrapport august 2013 Luftkvalitet i Grenland

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Forenklet samfunnsøkonomisk analyse av Kjørholt- og Bambletunnelene. Samfunnsøkonomisk analyse

Årsrapport for radiolytting i Norge Offisielle lyttertall fra radioundersøkelsen

Saksframlegg. Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 04/03/2013

Månedsrapport mai 2013 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport oktober 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Orientering Kontrollutvalget 5. september 2016

Transkript:

Registrering av pollen 28 Ringebu Registreringene av pollen i Ringebu viste at pollen fra or var i praksis fraværende, noe som i hovedsak skyldtes at registreringsoppstarten kom i gang for sent. Dette kan også være tilfelle for hassel, men her er det litt vanskeligere å være sikker fordi det generelt er registrert lite pollen fra hassel i de 5 årene stasjonen har vært operativ. Bjørkepollensesongen var forholdsvis beskjeden, med døgnregistreringer aldri over 2 pollenkorn pr. kubikkmeter luft. Starten på bjørkesesongen var 3 dager tidligere enn den gjennomsnittlige starten på sesongen de siste 4 årene. Gressesongen var så å si likt med gjennomsnittet, mens starten var ca. 1 uke tidligere enn normalt. Registrering av burot var den høyeste noensinne siden oppstarten i 24, mens starten var 2 dager tidligere enn normalen. 3 25 2494 2 15 1 1476 64 622 5 361 6 2 6 49 33 Fig. 1. Pollen registrert i Ringebu 28. Hvite stapler viser registreringen for 28, mens de sorte staplene viser den gjennomsnittlige årsmengden siden oppstarten i 24. Tabell 1. Pollenoversikt over de allergifremkallende artene i Ringebu 28. Årssum i Høyeste døgnmiddlelverdi Periode(95%) Navn Verdi Dato forekomst Start dato Slutt dato Døgn Or 5,5 3 4.apr 4.apr 16.apr 8 Hassel 1,8,6 3.apr 3.apr 23.apr 2 Bjørk 1477 19,4 3.apr 29 aril 3.mai 32 Gress 62,2 5,5 5.jul 8.jun 12.aug 65 Burot 54,7 7,3 28.jul 18.jul 1.aug 23

Oslo Årssummen for or i Oslo var beskjeden i forhold til normalen, mens starten på sesongen var hele 6 uker tidligere enn den gjennomsnittlige blomstringsstarten av or i Oslo siden 1984. Årsmengden av hassel var nærmere normalen, men også hassel mye tidligere enn gjennomsnittsstarten for stasjonen (ca 3 uker). Den tidlige blomstringsstarten av både or og hassel hadde nok mye å gjøre med at vinteren var uvalig mild. Bjørkesesongen i Oslo var den mildeste siden 1999, og utgjorde ca 1/6 av gjennomsnittet. Starten var 1 dag tidligere enn normalen. Gressesongen startet såvidt opp i midten av mai, men ble straks hemmet av dårlig vær fram til starten av juni. Mengdemessig var den litt mindre enn gjennomsnittet for stasjonen. Burotsesongen var ikke representativ p.g.a teknisk svikt på fella midt i blomstringsesongen, men starten av sesongen var ca 4 dager tidligere enn normalen. 9 8 8258 7 6 5 4 3 2 1 87 223 377 531 1989 38 46 2 19 Fig. 2. Pollen registrert i Oslo 28. Hvite stapler viser registreringen for 28, mens de sorte staplene viser den gjennomsnittlige årsmengden. Fella i Oslo har vært operativ siden 1984. Tabell 2. Pollenoversikt over de allergifremkallende artene i Oslo 28. Navn Verdi Dato forekomst Start dato Slutt dato Døgn Or 87 15,2 27.feb 31.jan 16.mar 45 Hassel 376,6 172,2 23.feb 2.feb 16.mar 25 Bjørk 1988,6 73,6 29.apr 28.apr 13.mai 15 Gress 385,7 32,8 8.jun 14.mai 24.jul 71 Burot 2,1 3 21.jul 19.jul 4.sep 47

Kristiansand Den beskjedne årssummen av or og hassel i Kristiansand kan i hovedsak forklares med teknisk svikt på fella under blomstringsperioden. Bjørkesesongen var den mildeste siden 23 og utgjorde under 1/3 av gjennomsnittet. Gressesongen var den mildeste siden oppstarten i 21, men har likevel meget høye tall i forhold til andre stasjoner. Dette kan forklares med nærhet til store gressbevokste flater. Starten på sesongen var imidlertid ca. 2 uker tidligere enn stasjonsgjennomsnittet. Burotsesongen var stasjonens kraftigste siden oppstarten, og var på sitt mest intense i siste uken av juli. Starten av blomstringen var 1 dag tidligere enn gjennomsnittet. 6 5591 5 4 3 2 3731 339 1 85 3 75 2 19 52 28 Fig. 3. Pollen registrert i Kristiansand 28. Hvite stapler viser registreringen for 28, mens de sorte staplene viser den gjennomsnittlige årsmengden. Fella i Kristiansand har vært operativ siden 21. Tabell 3. Pollenoversikt over de allergifremkallende artene i Kristiansand 28. Navn Verdi Dato forekomst Start dato Slutt dato Døgn Or 3 1,2 3 ferbruar 3.feb 13.jun 131 Hassel 1,8,6 1.apr 1.apr 18.apr 17 Bjørk 85,4 382 28.apr 26.apr 16.mai 2 Gress 338,6 857,7 26.jun 3.jun 26.jul 53 Burot 52,3 17,6 3.jul 22.jul 21.aug 3

Stavanger Oppstarten av stasjonen (17. feb.) kom antagelig i gang for sent til å fange opp blomstringen av or, mens spredningen av pollen fra hassel var bare marginal. Mengden av bjørkepollen var ca 1/3 av gjennomsnittsmengden siden oppstarten i 24, mens starten var 4 dager tidligere enn gjennomsnittet. Gressesongen var den kraftigste som er registrert ved stasjonen, og den startet 2 uker tidligere enn gjennomsnittet. Burot ble bare registrert 4 dager i løpet av en 3 ukers periode, og mengden var helt marginal. 14 12 117 1 8 6 4 358 84 556 2 13 3 7 2,4 4,4 Fig. 4. Pollen registrert i Stavanger 28. Hvite stapler viser registreringen for 28, mens de sorte staplene viser den gjennomsnittlige årsmengden. Fella i Stavanger har vært operativ siden 24. Tabell 4. Pollenoversikt over de allergifremkallende artene i Stavanger 28. Navn Verdi Dato forekomst Start dato Slutt dato Døgn Hassel 3,6 21.feb 21.feb 19.apr 58 Bjørk 358,3 14,5 28.apr 25.apr 13.mai 18 Gress 842,5 135,7 3.jun 29.mai 31.jul 63 Burot 2,4,6 24.jul 24.jul 13.aug 2

Bergen I Bergen ble det registrert sporadiske forekomster av pollen fra or og hassel fra første halvdel av februar og til starten av april. Starten på sesongen var imidlertid ca. 4 uker tidligere enn normalt, noe som hadde sammenheng med den milde vinteren. Bjørkesesongen startet opp 5 dager tidligere enn gjennomsnittet, mens årssummen var den laveste siden 1999. Gressesongen startet opp ca 3 uker tidligere enn gjennomsnittet, og årssummen var også noe over stasjonsnormalen. Burot ble bare registrert noen få ganger i slutten av juli. Dette kan ha sammenheng med pollenfellas plassering i forhold til burotas spredningsevne. 3 25 2597 2 15 1 5 29 34 255 1 67 21 28 4 8 Fig. 5. Pollen registrert i Bergen 28. Hvite stapler viser registreringen for 28, mens de sorte staplene viser den gjennomsnittlige årsmengden. Fella i Bergen har vært operativ siden 1992. Tabell 5. Pollenoversikt over de allergifremkallende artene i Bergen 28. Navn Verdi Dato forekomst Start dato Slutt dato Døgn Or 9,7 3,6 11.feb 11.feb 6.apr 55 Hassel 2,7 3,6 11.feb 14.feb 21.apr 67 Bjørk 29,2 56,6 5.mai 25.apr 29.mai 34 Gress 34,2 46,2 74 1.jun 8.aug 68 Burot 4,3 1,2 724 24.jul 1.aug 8

Førde Starten på blomstringssesongen for or var ca. 1 uke tidligere enn gjennomsnittet, men dette var bare det 4. året hvor stasjonen har vært operativ under oreblomstringen (stasjonen ble operativ i mai 24, som var for sent til å registrere blomstringssesongen for or og hassel det året). Årsmengden var beskjeden, og utgjorde litt over halvparten av gjennomsnittet. For hassel var starten ca. 3 uker tidligere enn gjennomsnittet, men også her er sammenligningsgrunnlaget litt lite ennå. Bjørkesesongen var litt mildere enn gjennomsnittet, og starten kom ca 5 dager tidligere enn gjennomsnittet. Gresssesongen var den laveste som er registrert siden oppstarten, mens starten var nesten 2 uker tidligere enn stasjonssnittet. Burot ble bare registrert ved 2 separate dager og er marginalt representert ved stasjonen. 12 119 1 8 6 4 275 362 383 2 13 2 17 13 1,3 Fig. 6. Pollen registrert i Førde 28. Hvite stapler viser registreringen for 28, mens de sorte staplene viser den gjennomsnittlige årsmengden. Fella i Førde har vært operativ siden 24. Tabell 6. Pollenoversikt over de allergifremkallende artene i Førde 28. Navn Verdi Dato forekomst Start dato Slutt dato Døgn Or 12,8 6,1 17.feb 17.feb 21.mar 33 Hassel 17 4,3 11.mar 17.feb 22.apr 65 Bjørk 278,6 71,8 3.apr 25.apr 17.mai 22 Gress 375,3 4,1 3.jul 1.jun 1.aug 61 Burot 1,2,6 24.jul 24.jul 27.jul 3

Ørsta Oresesongen var meget marginal, med kun 3 dager hvor det ble registrert pollen. For hassel ble det registrert veldig små mengder pollen, og ingen av dagene var nivået over allergifremkallende nivå. Årsmengden for bjørk var den laveste siden 1999, og starten var 2 dager tidligere enn gjennomsnittet. Gressesongen startet 12 dager tidligere enn gjennomsnittet, og mengdemessig lå den litt over normalen for stasjonen. Burot er en art som det registreres meget lite av ved stajonen, noe som også var tilfelle for 28-sesongen. 22 2 2 45 18 16 14 12 1 8 6 4 375 559 5 12 2 4 18 6 9 1 3 Fig. 7. Pollen registrert i Ørsta 28. Hvite stapler viser registreringen for 28, mens de sorte staplene viser den gjennomsnittlige årsmengden. Fella i Ørsta har vært operativ siden 1992. Tabell 7. Pollenoversikt over de allergifremkallende artene i Ørsta 28. Navn Verdi Dato forekomst Start dato Slutt dato Døgn Alnus 5,5 4,3 2.feb 2.feb 31.mar 4 Corylus 1,3 1,8 2.feb 16.feb 29.sep 226 Betula 374,7 119,2 3.apr 28.apr 31.mai 33 Poaceae 559,7 59,6 2.jul 4.jun 3.aug 6 Artemisia,6,6 25.jul 25.jul 25.jul

Geilo Både or og hassel er fraverende på Geilo. Bjørkesesongen startet uventet tidlig, men skyldtes fjernspredning fra Sør-østlandet. Den lokale blomstringen kom ikke skikkelig i gang før i slutten av mai. Mengdemessig utgjorde bjørkepollensesongen 28 ca 1 % av fjorårets resultat. Gressesongen var så å si identisk med 27 både når det gjelder mengde og start. Burot ble ikke registrert i år. 22 2139 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2,3 429 42 42 3,5 Fig. 8. Pollen registrert i Geilo 28. Hvite stapler viser registreringen for 28, mens de sorte staplene viser den gjennomsnittlige årsmengden. Fella i Geilo har vært operativ siden 27. Tabell 8. Pollenoversikt over de allergifremkallende artene i Geilo 28. Navn Verdi Dato forekomst Start dato Slutt dato Døgn Bjørk 428,9 14,6 3.apr 25.apr 15.jun 51 Gress 42,1 29,8 22.jul 18.jun 3.aug 73

Trondheim Blomstringen av pollen fra or startet ca. 1 måned tidligere enn gjennomsnittet, og mengden var også dobbelt så stor som stasjonsnormalen. Hasselpollen var nesten fraværende og var aldri over allergiframkallende nivåer. Bjørkesesongen startet 6 dager tidligere enn snittet, og Trondheim var overraskende også den stasjonen som registrerte mest bjørkepollen i 28. Ikke siden 1999 var det registrert mer bjørkepollen i Trondheim. Mengdemessig ble gressesongen noe under halvparten av gjennomsnittet, og starten var ca 2-3 uker tidligere enn snittet. Når det gjelder burot, ble det registrert mer enn gjennomsnittet, men ingen av dagene kom over 1 pollenkorn/ m³ luft i døgnmiddeltall. 44 4215 4 36 32 28 24 2 16 12 8 4 34 163 6 34 2263 191 43 25 18 Fig. 9. Pollen registrert i Trondheim 28. Hvite stapler viser registreringen for 28, mens de sorte staplene viser den gjennomsnittlige årsmengden. Fella i Trondheim har vært operativ siden 198. Tabell 9. Pollenoversikt over de allergifremkallende artene i Trondheim 28. Navn Verdi Dato forekomst Start dato Slutt dato Døgn Or 34,1 59 1.mar 16.feb 23.mar 36 Hassel 6,1 3,6 9.mar 9.mar 22.apr 44 Bjørk 4215,1 1393,7 3.apr 29.apr 12.mai 13 Gress 191,6 14 4.jul 31.mai 25.aug 86 Burot 25,5 5,5 3.aug 24.jul 17.aug 24

Bodø Selv om mengden av pollen fra or var dobbelt så stor i Bodø i 28 i forhold til stasjonsnormalen, så er årssummen veldig marginal, og det er også en art som ikke blir registrert hvert år ved stasjonen. Det samme gjelder for hassel. De første registreringene av pollen fra bjørk kom veldig tidlig i år, noe som kom av fjernspredning fra hovedsakelig Midt-Norge. Fjernspredningen gjorde at årsmengden overskred gjennomsnittet for stasjonen. Gressesongen var ca. 2 uker tidligere enn snittet, mens den mengdemessig var relativt beskjeden i forhold til gjennomsnittet. Burot ble ikke registrert i 28. 12 1156 1 878 8 6 4 689 273 2 1 5 1,2 1 Fig. 1. Pollen registrert i Bodø 28. Hvite stapler viser registreringen for 28, mens de sorte staplene viser den gjennomsnittlige årsmengden. Fella i Bodø har vært operativ siden 1984. Tabell 1. Pollenoversikt over de allergifremkallende artene i Bodø 28. Navn Verdi Dato forekomst Start dato Slutt dato Døgn Or 1,3 2,4 6.apr 3.apr 14.jun 72 Hassel 1,2,6 12.apr 12.apr 15.jul 94 Bjørk 877,8 155,7 3.apr 29.apr 1.jun 42 Gress 272,5 37,1 2.jul 14.jun 6.aug 53

Tromsø Det ble registrert små mengder av pollen fra or i slutten av april og begynnelsen av mai. Dette kan komme fra lokal blomstring eller fra fjernspredning. Or er en art som ikke blir registrert årlig i Tromsø. Bjørkesesongen var i år også moderat, og de største konsentrasjonene ble registrert i månedsskiftet april/mai, da fjernspredning fra Midt-Norge kom nordover. Den lokale blomstringen startet ca. 1 måned senere og kom aldri over beskjeden spredning. Gressesongen startet 2 dager tidligere enn gjennomsnittet og var i mengde ca. 5 % av stasjonssnittet. 7 6 611 5 4 3 2 1 85 57 113 1 2,5 Fig. 11. Pollen registrert i Tromø 28. Hvite stapler viser registreringen for 28, mens de sorte staplene viser den gjennomsnittlige årsmengden. Fella i Tromsø har vært operativ siden 1984. Tabell 1. Pollenoversikt over de allergifremkallende artene i Tromø 28. Navn Verdi Dato forekomst Start dato Slutt dato Døgn Or 1,3 3 3.mai 27.apr 8.jun 42 Bjørk 85,2 27,4 3.apr 3.apr 1.jul 62 Gress 57,2 5,5 14.jul 3.jun 9.sep 72

Kirkenes 28 var det andre året pollenfella var operativ, og det er enda ikke registrert pollen fra or, hassel og burot. Bjørkesesongen var i motsetning til 27 kortere og mer intens og fikk faktisk mer pollen enn stasjonen i Tromsø. Gressesongen startet like etter bjørkesesongen og hadde sporadiske registreringer ut sommeren. Mengdemessisg var det ca. like mye som Tromsø, og bare 2 av dagene kom intensiteten over over 1 pollenkorn/ m³ luft i døgnmiddeltall 22 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 2 168 55 64 Fig. 12. Pollen registrert i Kirkenes 28. Hvite stapler viser registreringen for 28, mens de sorte staplene viser den gjennomsnittlige årsmengden. Fella i Kirkenes har vært operativ siden 27. Tabell 1. Pollenoversikt over de allergifremkallende artene i Kirkenes 28. Navn Verdi Dato forekomst Start dato Slutt dato Døgn Bjørk 2,1 65,1 23.jun 21.jun 26.jun 5 Gress 55,4 14 17.aug 26.jun 11.sep 77