Kristen folkehøgskole

Kristen folkehøgskole Nr. 1-2015, 79. årgang - UTGITT AV NOREGS KRISTELEGE FOLKEHØGSKOLELAG KOM TIL MEG! En spirituell og inkluderende KrF-leder Knut Arild Hareide kom til rektormøtet i Bergen og oppfordret til å ta kontakt med seg selv og andre politikere. SIDE 4 NY ROLLE I KJENTE OMGIVELSER SIDE 15 ALT YEAR Abundant Life Together, eller «Et rikt liv i fellesskap», er eksempel på hvordan folkehøgskoleideen får praktisk uttrykk i USA. SIDE 20 Respekt i undervisningen: En grunnvoll i folkehøgskolens pedagogikk Bare at du puster, det holder. Du er et menneske. Punktum. Dette er et eksempel en folkehøgskolelærer i Sverige bruker når han eksemplifiserer menneskeverdet for sine elever. Noe så enkelt og grunnleggende som åndedrettet danner grunnlag for respekt, for det viser at man er et levende menneske. SIDE 10 NKF på nett - folkehogskole.no/nkf

side 2 // andakt, informasjon ANDAKT Sven Wågen Sæther, rektor på Borgund Folkehøgskole Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: 22 47 43 00 e-post: nkf@ikf.no NKF på nettet: www.folkehogskole.no/nkf Utgivelser: 6 nr. i året Redaktør er Odd Haddal for dette nummeret Redaksjonsråd HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre TOM ARNE MØLLERBRÅTEN, Sagavoll RUBEN EIKSUND, Holtekilen (layout) Grafisk formgiver/trykkeri Promusikk, Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for Noregs Kristelege Folkehøgskolelag Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: 3000 16 00873 Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF) HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre KJETIL RYDLAND, Hurdal Verk HENNING IVERSEN, Nordhordland OLAUG G. SLØGEDAL, FHS Sørlandet Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no MARIE WILAND rådgiver skoleutvikling, marie@ikf.no METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, permisjon TERJE WEHUS informasjonsrådgiver, terje@ikf.no VEGARD HOLM prosjektleder UKT, vegard@ikf.no I 2014 fekk eg vere med på Borgund folkehøgskule si 100-årsmarkering, NKF si 100-årsmarkering og folkehøgskulane si 150-årsfeiring. Ved fleire høve vart det løfta fram at folkehøgskulane har rusta menneske til å ta del i samfunnsutviklinga gjennom myndiggjering og verdibygging. Våger vi vere verdibyggarar framleis? Vi skal få løfte fram det som er evig sant, evig godt, evig rettferdig og evig vakkert. Og nåde. Ikkje noko mindre. Slike store verdiar er det lett å gi opp i møte med verda slik den møter oss. Det går ikkje... Det gode finst ikkje... Rettferd finst ikkje Det vakre er øydelagt. Det sunne og det berekraftige let seg ikkje gjennomføre Opp mot motløyse skal vi stå for livsmot. Livsmot treng gode røter. Desse kan vere foreldre som bryr seg, familie, nære vener, godt fellesskap på arbeidsplassen, studiefellesskap, ektefelle som ser deg, setningar du trur på frå nokon som kjenner deg. Som kristne skular har vi enno fleire røter vi kan vatne. Vår tid er uro. Uro for kven vi er og kor vi skal. Fordi det er så vanskeleg å finne setningar som vi trur på. Kristen folkehøgskule er eit prosjekt om guddommelege setningar vi kan tru på. Har du fyr - kling på radioen rett ofte for tida. Teksten er folkehøgskule: Innhold side 2 side 3 side 4 side 6 side 8 Andakt, informasjon Leder Rektormøtet Aksjonsforskning og bærekraft Allmendanning, demokrati og klimakrise Har du fyr har du løkte langs din vei har du fyr et signal om riktig lei ei lampe som gløde i mørke og lose dæ ut og frem som tar dæ bort og hjemmefra men også tar dæ hjem (Ola Bremnes) Dei viktigaste setningane eg kan tru på, finn eg i Guds ord. Avsendaren er til å stole på. Han er sanning, rettferd og god, og opphavet til alt det vakre. Der blir vi møtt av Søk først Guds rike og hans rettferd, så skal de få alt det andre i tillegg. Vi set lett vårt eige rike først. Etterpå smakar vi på fruktene av vårt eige rike; uro. I bibelboka møter eg ein annan veg - mot Guds rike. Der er fred. For Gud gav oss ikkje ei ånd som gjer motlaus; vi fekk Anden som gjev kraft, kjærleik og visdom. Det skal mot til å vere fyrlys. Fyrtårn står ofte utsett til på nakne knausar. Dei må vere der det bles og båra bryt. Dei er liksom ikkje nyttige i rolige viker. Det ligg ei sterk utfordring til oss når vi ønskjer å vere kristne skular, fyrlys med fargar av kraft, kjærleik og visdom. side 10 Respekt i undervisningen side 12 Kristen folkehøgskole som verdiformidler side 16 Portrett Samuel Massie side 19 Bokomtale, internasjonalt engasjement

LEDER Langsiktighet Det er strålende at folkehøgskolen har mottatt store forskningsmidler, at folkehøgskolen samarbeider med store organisasjoner og akademiske miljøer i større grad enn før. Det er også strålende at folkehøgskolen satser på og identifiserer seg med bærekraft, et av de viktigste spørsmålene i vår tid. Det gir håp for framtiden. Det gir mulighet for storslått utviklingsarbeid. I mange år har Alverno College i USA vært inspirasjonskilde for en del av det pedagogiske utviklingsarbeidet i skoleslaget vårt, spesielt i NKF. Flere av tankene omkring kompetanse på folkehøgskolevis har sin bakgrunn i pionerarbeidet som Alverno gjorde på eget tun, med egne folk og ut fra egne behov. I 1972 ble Sister Joel Read ansatt som rektor på dette lille kvinnecolleget, og hun så straks at stedet trengte en pedagogisk utluftning og oppussing. Så hun satte i gang en forsknings- og endringsprosess. I 2000 kom boka Learning That Lasts (Varig læring), en pedagogisk murstein som oppsummerte dette grundige utviklingsarbeidet. I 27 år hadde medarbeiderne tålmodig utprøvd, finpusset, forkastet, blankpolert og dokumentert ideer og opplegg. De var endelig blitt enige om åtte kompetanser som skolen skulle satse på, åtte områder som alle studentene skulle møte gjennom hele sitt studium på Alverno. 27 år tok det. Men da var endringen godt forankret på campus. Da President Read gikk av 2004 etter 32 år, kunne hun gi videre et college som hadde et svært godt rykte som peda- gogisk nyvinner i USA. Og forskningen og utviklingen har ikke stoppet opp. Spørsmålet reiser seg i denne forbindelse: Kan folkehøgskolen drive utviklingsarbeid like langsiktig som Alverno? Makter skoleslaget med sine ettårige opplegg å gjennomføre systematisk utprøving over så mange åar? Kanskje dette ikke er ønskelig. Kanskje er forholdene hos oss så annerledes, med små skoler som sjelden samarbeider metodisk, at langsiktig utviklingsarbeid ikke fungerer. Kanskje føler skolene at de ikke har ressurser til å gjennomføre slikt arbeid med nye elever hvert år og utskiftninger i personalet. Eller kanskje det finnes en farbar vei. Det treårige prosjektet om bærekraftig folkehøgskole, som omtales ellers i bladet, er et samarbeid mellom Framtiden i våre hender, skolene og folkehøgskoleorganisasjonene. Det har også en forskningskomponent, og solid finansiering er sikret. Prosjektet er viktig, kanskje til og med livsviktig, og fortjener å føre til varige endringer på skolene og varig læring hos elevene. Hva skjer hvis skolene ønsker å arbeide videre med ideen, mens pengene og de eksterne samarbeidspartnerne ikke lenger finnes? Kan skolene fortsette et langsiktig opplegg på egen hånd? De fleste vil nok alliere seg med en annen skole og ønske en håndsrekning fra sentralt hold. Alverno startet sin prosess med spørsmålet om hvordan de kunne gi studentene en best mulig utdannelse med de ressursene de hadde. Colleget omdefinerte utdannelse til en sammensmelting av fag og ferdigheter som andre colleger og universiteter ikke tilbød. Hvordan kan folkehøgskolene utvikle sin egenart og samtidig gi elevene et best mulig år med de ressursene de har tilgjengelig? Et åpenbart, åpent og lite konkret spørsmål. Knut Arild Hareide stilte det også. Men er denne utfordringen sentral i skolenes utviklingsarbeid? 27 år er nok for lang tid, spesielt i vårt ettårige skoleslag. Mange konkrete utfordringer trenger oppmerksomhet, men noen flerårige prosjekter, som NKFs UKT-prosjekt, har en grundighet og en omfatning som nesten kan konkurrere med Alverno. Og vi har noen milepæler i arbeidet med å skildre vårt eget pedagogiske preg. De er for eksempel allmenndanning og verdigrunnlag, og i tillegg kommer pålagte prosesser som selvevaluering. Langsiktighet kan fremme varig endring og varig læring. Det samme kan å løfte i flokk. Men aller viktigst for varig læring er visjonen: Hva er det vi vil med pedagogiske utviklingsarbeidet, både i NKF og på skolene? Odd Haddal Alvernos åtte ferdigheter: Kommunikasjon; Kritisk tenkning; Problemhåndtering; Verdibaserte valg; Samhandling; Globale perspektiver; Samfunnsengasjement; Estetisk opplevelse og skjønn.

side 4 // - kom til meg! - kom til meg! En stemme inn i kunnskapssamfunnet Rektormøtet i Bergen av Odd Haddal En spirituell og inkluderende KrF-leder Knut Arild Hareide kom til rektormøtet i Bergen og oppfordret deltakerne til å ta kontakt med seg selv og andre politikere. Folkehøgskolen må selv løfte fram skoleslaget og fortelle politikerne hva de skal levere, sa han, for i det generelle politiske systemet passer folkehøgskolen ikke helt inn. Det må utvikles en nasjonal strategi. kunnskapssamfunnet, oppfordret Hareide. Det var i sin tid statsråd Jon Lilletun, som Hareide en stund var politisk råd giver for, som innførte nasjonale prøver i 4. klasse for å finne ut hvem som trengte hjelp. Nå har PISA-undersøkelser og nasjonale prøver overtatt og blitt «Viktigheten av folkehøgskolen, hvordan kan vi sikre fortsatt utvikling?» hellige for politikerne, men det betyr også en ny åpning for folkehøgskolen og pedagogikken der. og utvikle pedagogikken der sosiale dimensjoner og relasjonsbygging står sentralt. Ikke bare på skolen, men elevene må møte sosiale nettverk. De unge blir kjent med egne røtter, men kan også møte det nye og ukjente på en god måte. Skolene seiler i samme båt og må samarbeide slik at også personalet dras med. De må fortsette å utvikle seg. Da kan målsettingen være at 15 prosent av et årskull går på folkehøgskole i 2035 og 20 prosent i 2050, mente Hareide. Bryllupsfest Hareide har selv aldri gått på folkehøgskole, men han har tilknytningspunkter til flere skoler. Blant annet holdt han bryllupsfesten på Lundheim folkehøgskole, og han krydret sitt engasjerte innlegg med referanser til konkrete skoler, selvironi og humor. Han kom, og rektorene tok godt imot ham. ppp Knut Arild Hareide kommuniserer med lyttende rektorer (Foto: Odd Haddal) En stemme inn i kunnskapssamfunnet Temaet for Hareides innlegg var «Viktigheten av folkehøgskolen, hvordan kan vi sikre fortsatt utvikling?» Folkehøgskolen må bli en stemme inn i Kjenn deg selv Tanken bak folkehøgskolen trenger ikke å endres, men skolene må være bevisste på hva som er kjernen i skoleslaget. Man må både kjenne seg selv, sin egenart Rektormøtet i Bergen 2015 To hovedtemaer: Folkehøgskolen i politikken Prosjekt Aksjonsforskning og bærekraft folkehøgskolen for framtiden Hvis alle forbruker som vi nordmenn gjør, trenger vi tre jordkloder i framtiden. Nå forbruker verden en og en halv klode (sitat fra økolandsbyen i Hurdal)

ppp side 5 // Rektormøtet Ungdomspolitikerne har ordet: - Push pedagogikken deres inn i skolen! av Marit Asheim På bakgrunn av fjorårets utspill fra Unge Høyre om folkehøgskole som «hekling og friår på statens regning», var ungdomspartiene invitert til rektormøtet i Bergen. Under tittelen Folkehøgskolen. En bærekraftig skole i en bærekraftig verden stilte representanter fra alle partiene opp til debatt. Etter britisk modell var talerstolen plassert i midten, og ungdomspolitikerne omringet av rektorer på alle kanter. Forkjempere for skoleslaget Begrepet bærekraft og miljødebatten ble litt borte, i stedet brukte ungdommen anledningen til å dele sin og partienes mening om skoleslaget vårt. Ingen av politikerne hadde selv gått på folkehøgskole, men flere hadde vurdert det før de begynte å studere. roste folkehøgskolene som et viktig tillegg til en PISA-tung norsk skole, og som den eneste i debatten løftet hun også inn miljøperspektivet. Hun oppfordret folkehøgskolene til å stå frem som forbilder. Med tanke på den rollen dere har i lokalsamfunnet, gå foran og vis vei! - Vis dere frem! innerst inne at dette er feil, men folkehøgskolene selv må jobbe for å endre dem. Blant annet med å være mer aktiv ute, vise frem hva man står for, sa Petter Haraldsen (UH). Herved er oppfordringen gitt videre: Inviter ungdomspolitikere inn på skolene, og vis frem hvem vi er og hva vi står for! -Det er ingen tvil om at jeg hadde vært en bedre student hvis jeg hadde valgt folkehøgskole først, sa Erling Laugsand fra Senterungdommen, som i dag er student ved NTNU. Han fremhevet folkehøgskole som lønnsomt: ingenting er så dyrt som umotiverte studenter som velger feil studieretning, og fikk god støtte fra både Sosialistisk ungdom og AUF. -Vi trenger mer av deres pedagogikk inn i «vanlig» skole, sa Nicholas Wilkinson fra Sosialistisk ungdom, og oppfordret rektorene til å frimodig «pushe egen pedagogikk inn i vanlig skole». Ingrid Ophaug Dahl fra Grønn ungdom Ungdomspolitikere og rektorer i dialog. (Foto: Øyvind Krabberød) Om ikke debatten brakte så mye nytt på banen, er det helt klart at dette er ungdomsmiljøer som skoleslaget bør holde kontakt med. Dette er morgendagens politikere! Bare det å invitere til debatt, og som representanten fra Unge Høyre nevnte, invitere oss selv på politiske sommerleirer, er med på å øke bevisstheten deres på hva vi står for. -Mange har et karikert inntrykk av folkehøgskolene. De fleste vet nok Deltakere i debatten: Sindre Lyse, AUF Petter Haraldsen, Unge Høyre Kevin Johnsen, Unge Venstre Eivind Skår, KrFU Petter Melsom, FPU Ingrid Ophaug Dahl, Grønn ungdom Erling Laugsand, Senterungdommen Nicholas Wilkinson, Sosialistisk ungdom

side 6 // Bærekraftig hverdag Fellesprosjekt om bærekraftig hverdag ppp Under rektormøtet i Bergen ble folkehøgskolens samarbeidsprosjekt med Framtiden i våre hender (FIVH) presentert. Prosjektet heter Aksjonsforskning og bærekraft folkehøgskolen for framtiden, og den blir ledet av en prosjektgruppe som består av Astrid Bjercke og Øyvind Hansen fra FIVH, Sindre Vinje fra Folkehøgskoleforbundet (FHF), Marie Wiland fra NKF og Kristine Morton fra Folkehøgskolerådet. Professor Tom Tiller fra Universitetet i Tromsø er vitenskapelig leder for prosjektet. Dette treårige prosjektet strekker seg fra 2014 til 2017. I prosjektet har vi tre mål: 1. Å utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg for landets folkehøgskoler om temaet «en bærekraftig hverdag i en bærekraftig verden». 2. Å styrke miljøledelse i folkehøgskolenes drift og husholdning. 3. Å skape kunnskap om hvilke pedagogiske prosesser (i undervisning og drift) som best fremmer engasjement og læring for bærekraft. For å realisere disse målene bruker vi aksjonsforskning som endringsstrategi innenfor miljøledelse og undervisning. I Miljøledelse er målet at vi skal videreutvikle folkehøgskolene til en mer bærekraftig drift, mens i undervisningen er målet å integrere bærekraft som en naturlig del. Aksjonsforskning er en strategi for endring der vi stiller spørsmål vi undres over. For å finne svar på spørsmålene kan vi forske og lære i egen hverdag. Vi kan da bruke et vell av ulike forsknings metoder for å skape ny forståelse og iverksette tiltak. Tiltakene og resultatene danner ny forståelse og undring og på den måten vil man få en kontinuerlig endringsprosess. Det som i hovedsak skiller aksjonsforskning fra aksjonslæringen er hvilke metoder vi bruker for å lære i egen hverdag. Hvis vi ikke bruker forskningsmetoder for datainnsamlinger, men heller tar tak i egne praktiske erfaringer, kan vi bruke merkelappen aksjonslæring. Forskning skal kunne testes av andre og presenteres i det offentlige noe som ikke gjelder for aksjonslæringen. Dette første året inviterte vi fire pilotskoler som prøver ut undervisningsopplegg, aksjonsforskning og miljøledelse. De fire pilotskolene er Elverum, Sund, Hurdal Verk og Sørlandet. Alle har fått besøk av prosjektgruppa som har introdusert prosjektet og jobbet med utfordringer og muligheter knyttet til bærekraft. Dessuten er det startet egne grupper med elever som arbeider med aksjonsforskning. Det er stor aktivitet på pilotskolene. Et avsluttende høydepunkt blir 20.- 21. april, da elevene som jobber med aksjonsforskning, presenterer sitt arbeid ved Universitet i Tromsø i samarbeid med Tom Tiller. Det er et spennende arbeid, og vi gleder oss til å kunne tilby dette til de andre skolene. I løpet av skoleåret gjør vi oss erfaringer og utarbeider et tilbud til alle folkehøgskolene og i mai (i god tid før forarbeidsuka) vil alle skolene få informasjon og tilbud om å delta i prosjektet fra høsten 2015.

Elevforskere i utfoldelse side 7 // Elevforskere i utfoldelse av Hanna Sørhus, lærer Folkehøgskolen Sørlandet På Folkehøgskolen Sørlandet har vi hatt en aksjonsforskningsgruppe siden november 2014. Det er 17 engasjerte elever som jobber med selvvalgte interessefelt. På rektormøtet i Bergen presenterte to elevgrupper sine opplegg, den ene om mobilbruk, den andre om sunn og bærekraftig mat. I tillegg har vi en gruppe som har rettet fokus mot energiforbruk. Gruppen som har jobbet med mobilbruk, har allerede gjennomført en spørreundersøkelse på skolen, og sammenstilt resultater for å finne ut av hvordan folk bruker mobilen. De skal nå finne ut av hvor mye en mobil påvirker miljøet. Gruppen som jobber med sunn og bærekraftig mat, har gjort hva de kaller blindtester i miljøet for å studere elevenes atferd, for å deretter jobbe med bevisstgjøring. Gruppen som jobber med energiforbruk, skal snart gjennomføre en undersøkelse som dreier seg om hvor mange elektriske apparater vi bruker. Kobi Birgitte Damba og Marthe Løbø (mobilbruk), Anine Hegerstrøm Benedicte Bjønnes Gilberg (sunn og bærekraftig mat), Hanna Sørhus (lærer). Vi møtes én gang i uken. Stort sett sitter elevene i sine grupper og jobber, mens jeg fungerer som en slags veileder og går rundt og spør hvordan det går. Som lærer ble jeg i begynnelsen overrasket over det høye energinivået i klasserommet vårt når vi sitter og arbeider. Det fullkommelig bobler i salen! Jeg tror at det er slik at friheten å velge, spiller stor rolle i den sammenhengen. Dette er noe elevene gjør fordi de vil og ikke fordi jeg som lærer har sagt det. Nå er jeg spent på å se hvilke resultater elevene vil komme frem til. Vi har litt begrenset tid igjen av dette semesteret, men jeg ser et stort potensiale i måten å arbeide på. Jeg er også spent på å se hvilke ringer i vannet som vil dannes av det arbeidet de driver med. Hvor mange vil de være med å påvirke, og på hvilken måte? Elevforskning på kosthold Problemstilling Problemstillingen vår er hvordan bevisstgjøring kan påvirke mennesker til å spise sunnere og mer miljøvennlig mat. Valgte å koble sammen temaene sunnhet og bærekraft for å interessere flere. Mål - Ønsker å innføre kjøttfri mandag. Kutte ut sjokoladepålegg i ukedager. Få mer frukt og ren fisk. - Ønsker å endre elevenes tankemønster, slik at de gjør miljøbevisste kostholdsvalg i hverdagen - Ønsker å finne ut om informasjon er et godt virkemiddel, eller om det trengs overbevisning på andre måter i..form av motivasjon, lover og regler, osv.

side 8 // allmenndanning, demokrati og klimakrise Folkehøyskole, allmenndanning, demokrati og klimakrise av Morten Røsås, Risøya folkehøgskole Det har vært spennende og inspirerende å få være med på to store nasjonale folkehøyskolebegivenheter denne høsten. Først demokratibudstikka som har gått land og strand rundt og satt fokus på hvordan folkehøyskolen utfører sitt samfunnsoppdrag som demokratibygger i dagens samfunn, og deretter mobiliseringen i forbindelse med forslaget til kutt i statsbudsjettet for neste år. Det er rett og slett imponerende hvilken kraft som ligger i skoleslaget vårt når vi blir enige om å trekke i samme retning. Tenk om folkehøyskolene også kunne trekke i samme retning når det gjelder vår tids aller største problem, klimakrisen, den globale oppvarmingen, energikrisen eller hva man nå velger å kalle problemet. Hvorfor skal folkehøyskolen ha en felles holdning til klimakrisen? Det er et spørsmål som umiddelbart melder seg. Her kommer noen svar. Fordi vi bør! Vår tradisjon gir oss et ansvar. Vår oppgave er å gi folkeopplysning, allmenndanning og å sikre demokratiet. Det er ikke slik i dag at folkehøyskolen nødvendigvis forbindes med sikring av demokrati og samfunn, en titt i folkehøyskolekatalogen vil være nok til å bekrefte at vi har en markedsføringsutfordring når det gjelder samfunnsoppdraget vårt. Folkehøyskolen må få alle mann på dekk, bli enige om kursen, sette seil og manøvrere klokt og ansvarlig. Vi må markedsføre oss ikke bare mot 19-åringer, men også mot samfunnet. Vi har et ansvar for å holde skoleslaget aktuelt! Vi får statsstøtte for å drive skolene våre, og da må vi levere varene. Vi gjør det i dag, men her har vi en fantastisk mulighet til å levere enda mer! Vi kan bekrefte folkehøyskolens mandat som samfunnsbygger ved å jobbe pedagogisk med å utdanne ungdom som kan bygge bærekraftige samfunn. Fordi vi kan! Folkehøyskolen jobber jo nettopp med dannelse og holdninger. Vi er gode på dette og kan legge til rette for den nødvendige indre omstillingen som trengs for å bli mer bærekraftig. Vi har faglig og pedagogisk frihet, vi kan snu oss rundt og gjøre nødvendige prioriteringer. Vi trenger ikke vente på utredninger og nye mønsterplaner. Vi arrangerer dannelsesreiser eller reiser med mening verden rundt, en unik mulighet til å la våre studenter se de solidariske utfordringene vi har med vårt levesett og økologiske fotavtrykk. Folkehøyskolens plassering mellom videregående skole og høyere utdanning gir mulighet for påvirkning i en alder hvor viktige egenskaper og kvaliteter formes.vi har en tilknytning til lag og foreninger rundt om i landet som også gir oss mulighet til å påvirke samfunnet også utenfor skolen. Fordi det nytter! Vi når 11 % av hvert årskull med ungdom i Norge, det er mange! Hvis vi kan tenne en gnist kan det få store konsekvenser. Hva må til for at folkehøyskolen skal bli en tydeligere samfunnsaktør i klimakampen? Det er grunnleggende i folkehøyskolen at hver enkelt skole er ansvarlig for å fastsette sitt eget verdigrunnlag. Dette sikrer bredde og variasjon i utdanningen som tilbys på skolene rundt om i landet og gjør sitt til at et år på folkehøyskole er aktuelt for så mange som det faktisk er. Det gjøres mye i skolene i dag som bidrar til å skape bærekraftige samfunnsborgere, og ulike skoler velger ulike metoder og områder å jobbe med og på. Dette er bra. Men om man skal løfte felles må noen styre. I høst har vi sett at folkehøyskoleorganisasjonene og informasjonskontorene har tatt styring og ledet oss mot samme mål. Jeg ønsker at organisasjonene også tar styringen på vegne av alle skolene og sier noe om hvordan folkehøyskolen kan utvikles til å bli en viktig samfunnsaktør i klimakampen, si noe om hva folkehøyskolene kan bidra l l l l l l l l l l

med og noe om hvordan vi jobber mot målet. Det er mulig å forankre et slikt synspunkt i vårt felles verdigrunnlag. Jeg ønsker rett og slett at folkehøyskolen skal trekke sammen i retning mot et mer bærekraftig samfunn og at organisasjonene våre skal formidle at vi gjør det, både til samfunnet og til studentene. Jeg ønsker styring! To konkrete forslag: For det første: Vårt viktigste ansikt utad felles er folkehogskole.no hvor vi finner info om alle skolene samt generell informasjon. Her kan vi være mye tydeligere, og legge inn informasjon om hvordan vi forstår demokratisk dannelse i dag, om hvordan folkehøyskolen kan bidra til bærekraf-tig omstilling og om hvorfor et år på folkehøyskole ikke bare er viktig for enkeltpersoner, men også for samfunnet. Det er fullt mulig å gjøre flere ting på en gang! Jeg tror ikke folkehøyskolen vil miste søkere som en konsekvens av at vi tydeligere formidler vårt verdigrunnlag og våre mål. Snarere tvert i mot. Samtidig er dette også en portal andre som vil bli kjent med folkehøyskolen bruker, og det er viktig å snakke om verdigrunnlag, allmenndanning, samfunnsbygging og klimaproblematikk i lys av dette. Dette kan gjøres umiddelbart. For det andre: Nesten det samme, bare i papirutgaven. Det må bli til neste år Demokrati er i grunnen anerkjennelsen av at vi sosialt sett alle er ansvarlige for hverandre Dette sitatet tilskrives Heinrich Mann. I det store bildet kan man si at det å leve bærekraftig er den mest demokratiske handling man kan gjøre, men for å få til denne omstillingen, er det nødvendig med kunnskap til ungdommen. Jeg håper folkehøyskolen kan enes om å gi denne kunnskapen og se det som allmenndanning, folkeopplysning og demokratibygging i vår tid. av Arvid Kopperdal side 9 // Skollebesøk fra NKF SKOLEBESØK FRA NKF NKF-styret har bestemt at styremedlemmer og ansatte i NKF-sekretariatet skal besøke flest mulig av de kristne folkehøgskolene i 2015. Målet er å få synliggjort betydningen av NKFs arbeid og informere om NKFs og IKFs viktigste arbeidsområder. Det er også viktig for NKF å møte flest mulig av medlemmene/de ansatte på skolene og lytte til deres utfordringer og innspill til organisasjonen. Det er viktig med kontakt mellom NKF sentralt og medlemmene. En mulighet for et spennende møtepunkt er årets NKF-landsmøte på musikkfolkehøgskolen Viken på Gjøvik 26.-29. mai. Hovedtemaet der blir «Kom & knekk folkehøgskolekoden». Vi håper mange vil være med på det! Om ikke lenge vil informasjon om landsmøtet bli lagt ut på NKFs nettside www.folkehøgskole. no/nkf. Ekstra midler til sentralt informasjonsarbeid? I skolene tilknyttet Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF) «er det mange som har sett verdien av å ha en sterk, sentral organisasjon som jobber med kommunikasjonsarbeid for folkehøgskolene», hevder rektor Tore Haltli på Sund. Spesielt er dette tydelig etter høstens oppslag om Unge Høyres forslag om å kutte statsstøtten og forslaget om kutt i statsbudsjettet. Haltli mener at det er «behov for å styrke markedsføringsarbeidet til skoleslaget og ikke bare jobbe for å selge inn de enkelte skolene.» Enkelte mener at man derfor må styrke se sentrale organisasjonene, spesielt IF. Hva betyr dette i praksis? Haltli mener at skolenes kontingent til IF må økes, kanskje til og med dobles. -Når vi ser hva de får til med dagens avgift, så kan vi bare drømme om hva de ville klart med det dobbelte, sier han. Spørsmålet er da om skolene er villige til å være med på dette. Dermed inviterer han til debatt om en dramatisk økning av kontingenten til IF. -Det er en interessant debatt hvordan vi samlet, både skolene og informasjonskontorene, får mest mulig ut av markedsføringsmidlene, sier daglig leder i IKF, Tor Grønvik. -Kanskje kan den spore til mer samtale blant våre skoler også. Men det er jo hyggelig å se at det sentrale informasjonsarbeidet får godt skussmål.

side 10 // Respekt i undervisningen Respekt i undervisningen: En grunnvoll i folkehøgskolens pedagogikk av Odd Haddal Bara att du drar inn andan det räcker, du er människa, punkt så. (Bare det at du puster, det holder. Du er et menneske. Punktum.) Dette er et eksempel en folkehøgskolelærer i Sverige bruker når han eksemplifiserer menneskeverdet for sine elever. Noe så enkelt og grunnleggende som åndedrettet danner grunnlag for respekt, for det viser at man er et levende menneske. Uansett hvem elevene er, er de verd å vise respekt fordi de eksisterer. På den årlige Mimer-konferansen møttes forskere i Umeå for å presentere forskning omkring læring, allmenndanning og folkehøgskolen. Sam Paldanius la fram foreløpige resultater fra studien «Undervisning och respekt» der han hadde samlet data fra et gymnas og en dagfolkehøgskole. Hensikten med studien er å undersøke hvilke former for respekt som kan identifiseres i undervisningen i de to ulike skoleslagene. Middel eller mål? Er respekt i undervisningen et middel til måloppnåelse eller et mål i seg selv? Ifølge Paldanius kan den være begge deler. Det fins imidlertid ikke nok datagrunnlag til å dra sikre konklusjoner, men uansett om det er middel eller mål, har folkehøgskolen respekt som eget læringsmål. I Sverige har folkehøgskolen ofte større variasjon for eksempel når det gjelder alder, etnisitet og forkunnskaper blant sine elever enn andre skoler har, og samspillet i gruppen bærer preg av dette. I presentasjonen Sam Paldanius i Umeå. (Foto: Marie Wiland) av ideer og lærestoff, som for eksempel Darwins utviklingslære, er det ifølge en av folkehøgskolelærerne i studien viktig å vise respekt. Ulike overbevisninger kan føre til konflikter som avsporer undervisningen. En annen folkehøgskolelærer forsøker å anvende en fornemmelse for hva som passer i situasjonen, det er viktig att man pratar om det att folk får förståelse för varandra, att respektera varandra i dom tankarna. Lærerens handlingsorientering er å gå

side 11 // Respekt i undervisningen foran med et godt eksempel og bruke samtalen. Viktig er det også at utviklingslæren beskrives som noe å få kunnskap om og ikke den eneste sannheten. I pedagogisk forskning finnes få studier som ser på respekt som fra elevenes synspunkt eller som dreier seg om hvordan aktørene gir respekt til hverandre. Svært mange studier har konsentrert seg om mangel på respekt fra elevenes side, samtidig som studiene ser på respekt ut fra en lærers perspektiv. Forventningen om å få respekt i kraft av sin rolle som lærer er en gjenganger i forskningen. Mange tiltak foreslås for å bøte på mangelen på respekt, blant annet å heve lærernes status eller tilby didaktiske tiltak som læreren kan tilegne seg. Det er et interessant spørsmål om tiltak for å heve lærernes status og kunnskap fører til respekt fra elevenes side, men studien svarer ikke på det. Elevenes perspektiv beskrives på ulike måter i forskningen, men et felles trekk ser ut til å være at respekt fungerer som en verdimåler for relasjoner. Respekt har sammenheng med autoritet, og det avhenger av skolens anseende, lærerens kompetanse og legitimitet, elevenes samtykke og et felles grunnlag av verdier og normer. Hva er respekt? Respekt dreier seg om en menneskelig følelse for en relasjon til noen eller noe, sier Paldanius. En av de sentrale tilnærminger for folkehøgskolen er å se respekt i lys av Martin Bubers begreper «jeg/du» og «jeg/det». I jeg/du-relasjonene oppstår det en utveksling og gjensidighet, mens jeg/det-relasjonene er upersonlige. Det direkte møtet mellom lærer og elev kompletteres av et indirekte, sier Paldanius. Om vi antar at respekt er dette indirekte, skaper det et mulig mellomrom for refleksjon. Begrepet respekt blir forstått på mange måter. Filosofen Joel Feinberg har utviklet en tredeling av begrepet. Det første, som han bare kaller respekt, ligger i nærheten av redsel og fare. Det andre, som han kaller observantia, en moralsk basert respekt, tar utgangspunkt i gjensidighet og en kulturell verdi som man viser respekt for. Dette kan være respekt for eldre, autoriteter eller konvensjoner. Den tredje typen, reverentia, innebærer ærefrykt for noe som oppleves sterkt, noe hellig eller opphøyd. På et litt mer praktisk plan deler en annen forsker begrepet inn i fire, respekt for dyktighet (som dyktige kolleger), for utfordringer (som en fjellklatrers respekt for fjellet), respekt for rettigheter (som menneskeverdet) og respekt for samfunnsinstitusjoner. Respekt i undervisningen Forskningsprosjektet til Paldanius forstår respekt som et fenomen i den sosiale interaksjonen i undervisningen med vekt på å anerkjenne andre. Hypotesen i prosjektet går ut på respekt i klasserommet oppstår som en konsekvens av møtet mellom partenes ulike doxa, deres oppfatninger og antagelser. Den sosiale ordenen i klasserommet tar utgangspunkt i at en viss orden forventes som naturlig. Respekt blir forstått som anerkjennelse, og anerkjennelse er en sosial handling. En side ved handlingen er at respekten kan vinnes, men den kan også tapes. Dessuten er likhet viktig. Undervisningen og metodene i skoleslagene kan variere, men begge steder snakker lærerne om respekt på måter som ligner hverandre. Folkehøgskolelærerne poengterer respekt som handling og en måte å forholde seg på, der ulike kulturelle bakgrunner kan påvirke handlingsnormene og forståelsen av hva respekt er. Her snakker prosjektet om samtalens marked der elev og lærer etablerer en grunnleggende overenskomst innenfor skolens rammer. Spørsmålet blir da hva som skjer om noen elever og lærere finnes på samme marked, mens andre elever ikke er til stede der. Dette er et spørsmål som prosjektet skal undersøke videre. Forskningen legger vekt på den gjensidige respekten mellom elev og lærer, hvordan partene gir respekt til hverandre. Dette er en grunnvoll for å skape god læring, og trolig også et vesentlig kjennetegn ved både samspillet og læringen på en folkehøgskole. FAKTABOKS Universitetslektor Sam Paldanius, Örebro universitet. Forskningsinteresser: Utdannelse og demokrati. Mimer-konferansen i Sverige, en årlig konferanse om allmenndannelse, folkeopplysning, folkehøgskole og voksnes læring. Arrangeres av Mimer - Nationell program för folkbildningsforskning ved Linköpings universitet. I 2014 kom deltakerne fra Finland, Sverige og Norge, deriblant også fra NKF og FHF. På norsk: Mime, vokter av kunnskapens og visdommens brønn i norrøn mytologi. l l l l l l l l l l

side 12 // Kristen folkehøgskole som verdiformidler ppp Norsk kristen folkehøgskole som verdiformidler Tre prosjekter med fokus på folkehøgskolenes verdigrunnlag av Johan Lövgren Innledning I april 2014 fikk Unge Høyre i vestlandsfylkene oppmerksomhet i norske medier etter et utspill om å kutte statlig støtte til folkehøgskolene. Utspillet inneholdt en skarp kritikk av folkehøgskolenes arbeidsmetoder og pedagogiske modell. 1 Mer eller mindre velkjente nordmenn sto frem for å støtte opp om folkehøgskolens eksistensberettigende og fortalte hva folkehøgskoleåret har betydd i deres liv. 2 Debatten ble preget av en så bred støtte til folkehøgskolen at den endte opp med å styrke skoleslaget. De mange fortellingene om et folkehøgskoleårs betydning som kom fram i debatten startet av Unge Høyres utspill gir et bilde av folkehøgskolens betydning som del av norsk samfunn og skolevesen. 7000 ungdommer eller 10 % av hvert årskull tilbringer et skoleår på en av Norges 78 folkehøgskoler. Folkehøgskoleloven gir skolene stor frihet til selv å utforme innehold i året. Hver skolen skal fremme allmenndanning og folkeopplysning og fastsette et verdigrunnlag innenfor denne rammen. 3 Den enkelte skoles verdigrunnlag er en sentral og bærende del skolenes identitet. En folkehøgskole er ut fra folkehøgskoleloven per definisjon en verdiformidler. Verdiformidler En primær oppgave for folkehøgskolene og deres sentralorganisasjoner vil være å utvikle og forsterke skolenes identitet og verdigrunnlag. I denne artikkelen skal jeg beskrive tre aktuelle forskningsprosjekter som tar opp folkehøgskolenes rolle som verdibærere og verdiformidlere. Artikkelen fokuserer på tre prosjekter initiert av NKF med fokus på folkehøgskolenes kristne verdigrunnlag. Det første er pilotprosjektet Tro i praksis som er sammenfattet i boken med samme navn. 4 Det andre er skoleutviklingsprosjektet Ungdom, kultur og tro som er et samarbeid mellom NKF og Det teologiske Menighetsfakultet (MF). Det tredje er ph.d.-prosjektet Tros- og livssynspraksis på to norske folkehøgskoler. Artikkelen konkluderes med en refleksjon omkring betydningen av forskning på folkehøgskolen som verdiformidler. Tro i praksis Etter flere års arbeid med kurs for personalet på folkehøgskolene så jeg et behov for en egen forskning på folkehøgskolenes trospraksis. I 2009 ble det tatt kontakt med MF for å få hjelp med veiledning til et forskningsprosjekt. Undertegnede fikk hovedansvar for prosjektet, og Morten Holmqvist på MF tok på seg rollen som veileder. Etter et forberedende litteraturstudium ble det gjennomført en empirisk studie på tre folkehøgskoler under skoleåret 2011-2012. Studien tok utgangspunkt i Etienne Wengers teorier om læring i praksisfellesskap 5. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse, gruppeintervjuer og dybdeintervjuer med elever i begynnelsen av skoleåret og igjen tre uker før skoleslutt 6. FAKTABOKS Artikkelen ble opprinnelig publisert i tidsskriftet Prismet, 4, 2014. Prismet er et religionspedagogisk tidsskrift som tar opp temaer i skjæringspunktene mellom teologi, kristendom, religion/livssyn og pedagogikk. Prismet trykker aktuelle forsknings- og fagartikler knyttet til undervisning og formidling. Prismet utgis av IKO-Forlaget i samarbeid med IKO Kirkelig pedagogisk senter. Artikkelen i Kristen Folkehøgskole er forkortet og litt omskrevet. Den trykkes med tillatelse fra IKO-Forlaget. Johan Lövgren er prest og lærer ved Grenland folkehøgskole. Han er også ansatt i UKT-prosjektet og tilsluttet ph.d.-programmet ved Det teologiske Menighetsfakultet. Målet med studien Tro i praksis var å gi et empirisk grunnlag for en analyse av folkehøgskolen som verdiformidler. I prosessen ble Wengers teorier om praksisfellesskapet som læringsarena tilpasset forholdene på en norsk folkehøgskole. Boken Tro i praksis er ikke skrevet som en formell forskningsrapport. Jeg valgte isteden å skrive den ut fra egen praksis i håp om å gjøre materialet lettere tilgjengelig for trosformidlere i ulike kirkelige miljøer.

side 13 // Kristen folkehøgskole som verdiformidler Boken Tro i praksis gir et bilde av folkehøgskolen som trosformidler. Teksten er bygget rundt direkte sitater fra elevene. I beskrivelsen av folkehøgskoleåret er ordene respekt og åpenhet sentrale. 7 De blir brukt av elevene både når gjelder det praksisfellesskap eleven bygger opp og i forholdet mellom elevenes og personalets praksisfellesskap. Det var få tegn til brudd på denne respekten på de tre skolene. Elevene beskrev respekt som en forutsetning for å kunne dele sin tro og sine verdier med skolens personale. Skolene blir karakterisert som steder hvor elevene vokser som mennesker. Elever fra alle typer av trosbakgrunn forteller om skolenes kristne verdigrunnlag som en naturlig og positiv del av et utfordrende og identitetsstyrkende miljø. 8 Boken beskriver videre begreper som åpen trospraksis, objekt, trosobjekt og perifer deltakelse. Folkehøgskolen blir brukt som eksempel for å vise hvordan Wengers teorier kan bli tatt i bruk i en strategisk analyse av arbeid med unge voksne. Boken blir brukt som litteratur i den studien som er sentralt i det neste prosjektet denne artikkel vil beskrive. UKT-prosjektet Sommeren 2012 startet NKF et treårig prosjekt (UKT: Ungdom, Kultur, Tro) med fokus på utvikling av de kristne folkehøgskolenes identitet og verdigrunnlag. Vegard Holm er prosjektleder med undertegnede i en deltidsstilling som forsker og foreleser. Som forskningsmetode har prosjektet sine røtter i en kombinasjon av aktivitetsteori 9 og aksjonsforskning. Janne Madsen kaller en slik kombinasjon før aksjonsrettet pedagogisk forskning. 10 Sentralt i prosjektet ligger et kurs i skoleutvikling for personalet som blir holdt på MF. Ansatte ved 20 av de 30 skolene som er tilsluttet IKF, deltar i kurset som gir 30 studiepoeng over to år. Skolene i prosjektet arbeider under det første året med en spørreundersøkelse på nettet om elevenes trosidentitet. Dessuten foregår det personalsamlinger om skolenes identitet og verdigrunnlag. Det siste året fokuserer på å videreutvikle skolenes trospraksis og muligheten for å legge til rette for samtaler om tro. En forutsetning for aksjonsrettet pedagogisk forskning er at vi som prosjektledelse er i kontinuerlig dialog med prosjektdeltakerne. Skolene i prosjektet utformer til stor del selv opplegget for samlinger med personalet, prosesser rundt nye trospraksiser, osv. Dialogen med skolene føres ut fra et forskningsideal, men også som en anerkjennelse av de ulikheter som preger skolene i prosjektet. Det er ikke mulig å utforme en oppskrift for skoleutvikling i den norske folkehøgskolen. Skolene inneholder en altfor stor spennvidde når det gjelder eierorganisasjoner, teologisk grunnsyn og utforming av trospraksis. Når kurset på MF er inne i sitt tredje semester, er det tidlig å uttale seg om resultater. Det er et stort engasjement på de deltakende folkehøgskolene, og tilbakemeldingene vi får som prosjektledelse, er gjennomgående positive. Mange skoler rapporterer om et økt engasjement for skolens verdigrunnlag. Hver deltakerskole starter også opp en eller flere nye trospraksiser under det ppp

side 14 // Kristen folkehøgskole som verdiformidler skoleåret. Et antall av de aktiviteter som er knyttet opp mot prosjektet, er planlagt å fortsette etter at prosjektperioden er avsluttet. Under 2015 vil prosjektet gi ut en publikasjon med artikler skrevet av lederne og deltakerne på kurset. Ressursene som UKT-prosjektet har frigjort, har også gitt rom for det siste av de tre forskningsprosjektene. Tros- og livssynspraksis på to norske folkehøgskoler Studien Tro i praksis ble som pilotprosjekt gjennomført utenfor de formelle rammene for akademisk forskning. For å gi den videre forskningen en tydeligere akademisk forankring søkte jeg om opptak til ph.d.-programmet på MF. Våren 2013 ble prosjektet Tros- og livssynspraksis på to norske folkehøgskoler tatt opp som en del av doktorgradsprogrammet på MF, som dermed gjør studien til det første ph.d.-prosjektet på norsk folkehøgskole. De verktøy og praksiser som er tatt i bruk på folkehøgskolene, er fokus for prosjektet. Den empiriske metoden vil omfatte observasjoner, samtaler, intervjuer, spørreskjema og analyse av dokumenter. Studien er deskriptiv og vil beskrive folkehøgskolen som sted for tros- og livssynspraksis. Det empiriske materialet samles inn på Rønningen folkehøgskole og Stavern folkehøgskole. Veileder for prosjektet er hentet fra MF, med biveileder fra Linköpings universitet. Det svenske miljøet for folkehøgskole forskning er betydelig større og mer aktivt enn det norske. 11 Linköpings universitet har for eksempel en egen lærerutdanning for folkehøgskolelærere. 12 Med sin forankring i det svenske miljøet utgjør ph.d.-prosjektet et bindeledd mellom norsk folkehøgskole og svensk folkbildningsforskning. Undertegnede sitter blant annet i en nordisk doktorandkomitté för folkbildningsforskning tilknyttet Mimer - svenskt nationalt program för folkbildningsforskning. 13 Som det siste av de tre prosjektene i artikkelen er ph.d.-prosjektet Tros- og livssynspraksis på to norske folkehøgskoler fortsatt er under utvikling. Jeg vil avslutte denne artikkelen med en refleksjon over verdien av forskning på norsk kristen folkehøgskole. Hvorfor forske på folkehøgskolen som verdiformidler? Folkehøgskolenes rolle som del i norsk samfunn og skolevesen blir ofte holdt fram. Den mengde ungdom som søker seg til skolene, tilsier at de utgjør en viktig kontaktflate med unge voksne i dagens Norge. Men folkehøgskolene står ikke bare for et møte med en stor kvantitet med norsk ungdom. Forskning på folkehøgskolepedagogikk løfter kvaliteten i møtet mellom folkehøgskolens personale og elevene. 14 Dette er forsterket av skoleslagets fokus på personlig utvikling og frihet fra karakterer og læreplan. 15 Kombinasjonen av kvalitet i møtet med elevene og rollen som formidlere av verdier gir skolene et stort ansvar. Folkehøgskolene forvalter en mulighet til å være med på å forme sine elevers liv og verdier. Her blir utvikling og bevisstgjøring av skolenes rolle som verdibærere sentral. Forskning på folkehøgskolene som verdiformidlere er viktig, for den berører selve skolens identitet, det å bære og formidle verdier. Forskningen blir et verktøy som kan gi et objektivt bilde av skolenes verdiformidling. Den kan, og bør, gi skoleslaget et bilde av skolenes rolle i elevenes liv som gir grunnlag for analyse, selvkritikk og videreutvikling. Det antall fra hvert årskull som søker seg til folkehøgskolene og kvaliteten i møtet med skolens personale, gjør skolene til et velegnet sted for forskning på ungdom og verdier. Forskning som blir gjennomført på folkehøgskolene, har en betydning ikke bare som analyse av skolenes virksomhet. Folkehøgskolene gir muligheter til en grunnforskning på ungdom og formidling av verdier. Det materiale som blir produsert her, vil kunne være av interesse for både akademikere og praktikere som ellers ikke er tilknyttet folkehøgskolemiljøet. SLUTTNOTER 1 Framtida.no, 2014 2 Addresse.no, 2014 3 Folkehøgskoleloven (2002), 1 4 Lövgren, J. 2014. Tro i praksis. Respekt, fellesskap, læring. Oslo: IKO-Forlaget. 5 Etienne Wengers teori om praksisfellesskapet presenteres i Wenger, E. 1998. Communities of Practice. Learning, meaning and identity. Cambridge: Cambridge University Press. 6 Spørreundersøkelsen ble besvart av 324 elever eller 97 % av årskullet på skolene. 7 Lövgren, 2014, s. 9-22 8 Lövgren, 2014, s. 63-64 9 Afdal, G. 2013. Religion som bevegelse. Oslo. Universitetsforlaget, s. 188 10 Madsen, J. 2004. Sosiokulturell forskningstradisjon, aktivitetsteori og aksjonsforskning som gjensidige støttespillere, s. 143-162. I Tiller, T. (red). Aksjonsforskning i skole og utdanning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 11 Se for eksempel Gustavsson, B. Andersdotter, G. Sjöman, L. 2009. Folkhögskolans praktiker i förandring. Lund: Studentlitteratur; eller Laginder, A. Nordwall, H. & Crowther, J. 2013. Popular Education, Power and Democracy. Leicester; National Institute of Adult Continuing Education. 12 Linköpings Universitet, 2014 fra http://www.liu.se/ utbildning/program/folkhogskollarare besøkt 101114 13 Mimer, 2014 14 Knutas, A. Solhaug, T. 2010. Som en sang i sinnet - som et eneste sollyst minne. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning, s. 96-99; Tiller, T. 2014. Læringskoden. Fra karakterer til karakter. Oslo: Cappelen Damm, s. 74; Lövgren, 2014, s. 23, 69, 91 15 Tiller, 2014. s. 53, 70

side 15 // Ny rolle i kjente omgivelser Ny rolle i kjente omgivelser av Arild Bøe -Året på Viken var et fantastisk år, forteller Sunniva -Kjempefin skole med gode tilbud. -Jeg hadde lyst til å være med på å gi elevene det samme tilbudet som jeg fikk, forteller Sunniva Nøkling Aagaard. Derfor søkte jeg på stillingen som stipendiat med spesiell oppgave på «Musikk, bo og fritids-linjen». Dette tilbudet går ut på å lage samspillgrupper samtidig som det innebærer oppfølging av elevene på denne linja. Sunniva er fjorårselev og nå stipendiat på Viken folkehøgskole. -Som stipendiater blir vi på en måte et bindeledd mellom lærere og elever. Som elever får vi undervisning på hovedinstrument og kan ta valgfag. Samtidig som vi er elever, er vi også med på lærermøter. dialog med lærerne, for det er mange utfordringer som ikke vi kan løse. Sunniva ble kjent med folkehøgskolen blant annet ved at hennes mor gikk på Sagavoll og gjennom venner på folkehøgskole. På videregående skole gikk hun på musikklinjen. -Så derfor valgte du Viken? -Jeg trengte å gjøre noe annet, sier Sunniva, noe nytt, og jeg var usikker på om jeg skulle drive videre med musikk. Å komme til Viken var et godt valg, for akkurat nå driver jeg med musikk uten krav. Stipendiatordningen ser hun på som nyttig og lærerikt i forbindelse med videre utdanning. Hennes planer er å bli med på å gi meg mer selvsikkerhet, noe som er viktig i en slik arbeidssituasjon. Blant annet er vi med på å organisere turer i små og store grupper. Her får vi ansvar for alt fra planlegging til gjennomføring og blir dermed personen som må ta både de enkle og vanskelige avgjørelsene. Dette er jo veldig relevant, uansett, i voksenlivet. Sunniva mener folkehøgskolen er et utmerket sted hvor man kan utvikle flere sider enn de rent kunnskapsmessige. Hun opplever at i folkehøgskolen har elevene tid til å sette seg ned og gruble, eller reflektere over livet. -Stadig vekk blir vi stilt overfor store og vanskelige spørsmål. Det er veldig lærerikt å bli utfordret på de store ting i livet, men da -Å være stipendiat kan derfor by på utfordringer? -Vi er seks stipendiater med ulike oppgaver, forteller Sunniva. -Det kan være praktiske oppgaver, men det viktigste er å gjøre noe sammen med elevene. På Viken har vi «Ord for dagen» etter lunsj. Å ta ansvar for det er også en av våre oppgaver. Her kan alle få snakke om noe som er viktig for dem og som de vil dele med andre. Det er fantastisk å oppleve hvor åpne og ærlige elevene er. Mange elever ser en fordel ved å henvende seg til noen på sin egen alder, så vi prøver å hjelpe de som ønsker det. Vi har også taushetsplikt. Men samtidig er vi i god På Viken er det gamle stabburet innredet til kapell. Her kan elevene komme for å oppleve stille stunder. - Det er godt å slippe å tenke fag hele tiden, mener Sunniva. (Foto: Arild Bøe) lærer eller førskolelærer, og da er dette en relevant ledertrening, mener hun. -Jeg lærer mye om meg selv og om samarbeidsprosesser. Jeg føler også at det er må vi også ha tid til å gå inn i dem, sier Sunniva, som synes det er godt å slippe å tenke fag hele tiden, som man gjør ellers i skolen.

GLAD- GUTTEN av Marit Asheim Samuel gikk fra å være frafallselev til å blomstre som foredragsholder, forfatter og selvstendig næringsdrivende. Fullført videregående har han også. Suksessoppskriften? Folkehøgskole! Store deler av Medie-Norge har det siste halvåret omtalt ham som skoletaperen som ble reddet av folkehøgskolen. Men det er utrolig lite ved Samuel som minner om noen taper. Som så mange bergensere tar han fort rommet når han kommer inn. Jeg må bare ha litt kaffe, så er jeg klar! sier han kjekt mens han slenger fra seg sekken i et hjørne. På Folkehøgskolekontoret er han allerede husvarm etter et par besøk, og minuttene ved kaffemaskina blir derfor lange før vi kommer i gang. Samuel kom hjem fra Slovakia klokken tre i natt, og om et par timer går flyet til Bergen hvor audition til en ny tv-serie venter. Intervjuavtalen har vi presset inn i en kalender som ellers er fylt med foredrag og boksigneringer. Det er ikke noe latmannsliv 22-åringen lever! Før hadde døgnet altfor mange timer å fylle med innhold, nå har det for få, smiler han. Fra hasj til villmark Spoler vi noen år tilbake, var nemlig alt annerledes. Samuel droppet ut av skolen, var en del av et tungt festmiljø, røyket hasj og så alt annet enn lyst på framtiden. Som et siste desperat forsøk på å få ham over i et annet miljø, søkte moren ham inn på Folkehøgskolen 69 grader Nord. Hun smurte godt på i søknaden, kalte ham både friluftsinteressert og erfaren i villmarka. Alt for å sørge for at 16-åringen hennes skulle få skoleplass og en ny start i nord. Og inn kom han! Av Samuel derimot ble ikke opptaksbrevet godt mottatt. Jeg ante ikke hva folkehøgskole var for noe, og leste bare skole. Var det noe jeg hatet så var det nettopp det, og hvorfor i all verden skulle jeg reise langt opp til Nord-Norge? sier han. I dag er han likevel takknemlig for at en kamerat overtalte ham til å prøve. Folkehøgskolen reddet meg, sier han, og får det til å høres ut som den største selvfølgelighet. Det reiser han nå også Norge rundt og forteller om til andre ungdommer. Få hadde trodd at den slitne 16-åringen senere skulle fullføre videregående som privatist, ta 18 eksamener på tre måneder, med gode resultater, skrive bok og gjøre suksess som selvstendig næringsdrivende. Veiledere, ikke lærere - Jeg var veldig skolelei, hatet alt som hadde med skole å gjøre. Lærerne bestemte over meg, og jeg opplevde å bli oppfattet som en fiende. Jeg fikk ikke til noe, og fikk hele tiden spørsmålet «Hva feiler det deg, Samuel?» - Det gir deg ikke akkurat motivasjon til å prøve heller, sier han. På folkehøgskolen snudde alt. For første gang opplevde Samuel å bli møtt med respekt og med en helt annen holdning. Han liker ikke å omtale de ansatte på 69 grader Nord som lærere. For meg har ordet lærer bare negative assosiasjoner. Menneskene jeg møtte på folkehøgskolen var veiledere. Dette var mennesker som visste hvordan de skulle trykke på de rette knappene, og som fikk meg til å yte og gi mer. Jeg møtte respekt. For første gang hørte jeg i skolesammenheng: «Kom igjen, Samuel, dette kan du!» smiler han. Det ble starten på en endring. Jeg opplevde å møte lærere som selv hadde det gøy, som trivdes med det de holdt på med. Det smitter! På ungdomsskolen l l l ER

opplevde jeg det stikk motsatt. Der var nesten lærerne mer skoletrøtte enn elevene, sier han. Bålhistorien Men alt var ikke rosenrødt fra dag én. Samuel hadde ingen erfaring med friluftsliv og turer. Han var vant til et byliv det var lite av i lille Malangen og fant kjapt ut at sæggebukser, snø og minusgrader var en dårlig kombinasjon. Han ville hjem. Orket ikke nok en ting han ikke mestret. En kamerat overtalte han likevel til å holde ut, prøve litt til, i alle fall noen uker. Så kom «bålhistorien», som Samuel omtaler som selve vendepunktet. Etter flere timers gange i dyp snø, Samuel med sine karakteristiske olabukser hengende langt nedenfor rumpa, ble elevene bedt om å fyre opp bål og slå leir. Hver for seg. Gjennom slit og frustrasjon skjønner Samuel for første gang at det er han som må ta styringa om han skal få til noe. Det nytter ikke å skylde på noen andre om han blir liggende der nedfrosset i 15 minusgrader. Og lykkefølelsen han opplevde for første gang, ved å ha mestret en skoleoppgave, var ubeskrivelig. Derfra har livet vært helt annerledes. Samuel fikk mange avisoppslag om hva folkehøgskolen har betydd. På NRK debatterte Samuel folkehøgskole med kunnskapsministeren. l l l l l l l Det var den viktigste endringen dette året, sier han. Ut av komfortsonen Erfaringene fra folkehøgskoleåret har gitt Samuel mange tanker om norsk skolevesen. Det Skole- Norge mangler er det å dyrke frem følelsen av å elske skole, like det man holder på med. Først da klarer man å gi 120 prosent. Hvor mange elever har du hørt si at de elsker skolen sin? Det er neppe mange! Men på folkehøgskole, der sier ti av ti at det er et fantastisk år. Her dyrkes gleden ved å lære, og det er noe man tar med seg videre, sier han. Og det er ingen tvil om at han har engasjert seg i debatten om folkehøgskole det siste året. Forslaget om kutt i statsbudsjettet fikk ham til å skrive en brennende kronikk i Dagbladet, og i Debatten på NRK1 forklarte han ivrig kunnskapsministeren hvilke kvaliteter ved folkehøgskolen og pedagogikken her som resten av skolevesenet burde ta etter. I norsk skole mangler alt som er gøy. Går du i dybden på læringen på en folkehøgskole, ser du mye mer enn at det er gøy, men motivasjon må til for å lære. Folkehøgskoleåret lærte meg å gå ut av komfortsonen. Jeg måtte stadig gjøre ting jeg ikke kunne, lære meg å leve sammen med folk som var veldig annerledes enn meg selv, og ikke minst måtte jeg bruke tid på å tenke. Det hadde jeg aldri gjort før, sier han. Der Samuel måtte lære av andre om både utstyr som passet på fjellet og hvordan han skulle stå på ski, kunne han hjelpe andre med å senke skuldrene. Gjennom prøving og feiling erfarte han mye om å vaske klær, hvordan han best mulig kunne samarbeide med andre og ikke minst hvem han - Bestefar oppsummerer det egentlig ganske godt. Han husker meg som en liten gladgutt, jeg var veldig nysgjerrig og veldig aktiv. Så begynte jeg på skolen, og sakte men sikkert forsvant gladgutten. Jeg fikk mindre selvtillit, jeg var mye lei meg og frustrert. Dette gjorde selvfølgelig mye med alle rundt meg også. Folkehøgskolen, og opplevelsene mine her, endret på alt. «Gladgutten er tilbake», sa bestefar. Jeg var igjen gnistrende, smilende, og stappfull av pågangsmot. TILBAKE

side 18 // Internasjonalt engasjement selv egentlig er. Dette er lærdom jeg tar med meg for resten av livet! Lys framtid Hva som venter i framtida, er Samuel usikker på. Han har lært seg å sette korte mål, gjøre det som føles riktig nå. Men han kan tenke seg å jobbe med ungdom, og erfaringene fra tv-skjermen har gitt mersmak. I dag er han mentor ved flere videregående skoler for elever som mangler motivasjon for skolegang, og øynene hans gnistrer når han forteller om hvordan han gjennom å dele sin historie opplever at andre ungdommer får nytt håp. Kan jeg klare det, kan alle! pleier han å si, og mener det inderlig. Han kjenner seg litt for godt igjen i de som sliter. - Jeg har snudd fra å tenke «dette har jeg ikke gjort før, så det kan jeg ikke», til å si «dette har jeg ikke gjort før, men jeg kan helt sikkert lære det og». Før opplevde jeg muligheter og valg som nedbrytende, nå synes jeg det er kult at jeg har så mange muligheter for hva jeg kan gjøre resten av livet! LÆRDOMMER FRA ET INTERNASJONALT ENGASJEMENT av Kristine Morton, IU Utflukt. Beretningen om en folkehøgskoles innsats i den vide verden av Kjetil Hofslett. Kristine Morton, IU Skolens engasjement Gjennom Kjetil Hofsletts øyne formidler boka det internasjonale engasjementet på Åsane folkehøgskole om «solidaritet i et internasjonalt perspektiv». Det er kjærkomment med Hofsletts grundige innsikt og historiene hvor elever og samarbeidspartnere får komme til orde med sine refleksjoner, men et mer ppp nyansert bilde av engasjementet kunne blitt tegnet om det var rom for flere slike refleksjoner, samt innspill fra andre ansatte ved Åsane. I stedet for å anmelde boka, vil jeg forsøke å trekke ut noen de lærdommene jeg tror andre skoler kan dra nytte av. Samarbeidspartnere Tilnærmingen til samarbeidet er at man skal lære av hverandre, ikke en «ovenfra og ned» holdning. En av måtene dette gjøres på, er å tilrettelegge for betydelig tid med lokalbefolkningen. Ofte jobber elevene sammen med folk på stedet i prosjekter. Elevene får mulighet til å observere arbeidet som gjøres lokalt, både for å lære hvordan det gjøres, samtidig som de selv blir utfordret til å gjøre arbeidet. Dette gir elevene en mulighet til å lære mer om tilnærmingen i landet de er, samt dele av sin norske kultur og måte å arbeide på. I boka tegnes et bilde av hvert enkelt lands historie og landets situasjon da landet ble besøkt. Dette danner et innblikk i hva elevene kom til og måtte forholde seg til. Dette bygger opp under viktigheten av forberedelsene som må gjøres før man reiser på tur. Evnen en lærer har til å danne nettverk og å finne samarbeidspartnere før elevene drar på tur, fremkommer som viktig i boka, spesielt fordi enkelte steder er det utrygt å ha med elevene. Samt at boka peker på viktigheten av å ha samarbeidspartnere man kan stole på, for eksempel med tanke på korrupsjon.

ppp side 18 // Internasjonalt engasjement Forberedelser Å være seg bevisst hva man kommer fra og hva man skal til, er en del av forberedelsene før tur. At elevene får et kulturelt innblikk før reisen, gjør dem mer skikket til å møte kulturen de kommer til. At læreren kjenner kulturen elevene vertsfamilier elevene kan bo hos. Å bo hos familier er noe som tydelig har satt spor hos elevene. Dette gir elevene en unik mulighet til å komme inn under huden på mennesker og kultur. Ved en anledning blir elevene tilbudt alkohol ved en tilstelning, mens Åsane, del av skoleåret og opplegget før reisen er at elevene får tak i midler til prosjektene de skal til. Ute i den «vide verden» er det er store forskjeller, i hvert fall økonomisk, mellom oss som nordmenn, og dem vi besøker. Åsane forsøker å få elevene til å leve og oppføre seg som de som de kommer til, men hvordan dette spriket ytterligere forsterkes ved at man kommer med midler, problematiseres det lite omkring i boka. Men man får høre hvordan elevene får erfare de store forskjellene og kontrastene. Hanna Sørhus, elev i 2011, forteller: skal besøke og gir elevene et innblikk i dette før de reiser, kommer klart frem som en forutsetning for færrest mulig problemer underveis. Et eksempel er at elevene har røykeforbud mens de bor hos familier på Sri Lanka: «Det at en jente f.eks. røyker, er uforenelig med god takt og tone, og kan forbindes med kriminalitet og prostitusjon». Elevene forberedes på at de skal leve under helt andre forhold enn det vi gjør hjemme. Dette omfatter alt fra at elevene oppfordres til å bruke lokal bekledning til at de gjøres oppmerksom på at man skal være takknemlig for det vertsfamilien har å tilby. Læreren har på forhånd ordnet som eies av IOGT, er helt alkoholfri. Likevel konkluderer Hofslett med at det mest sannsynlig vil bli ansett som frekt å takke nei av dem som gjester. Ved å skissere slike problemstillinger kan boka brukes som et grunnlag for å diskutere denne typen kulturmøter, slik at man har en felles oppfatning av hvordan dette skal løses om situasjonen oppstår. Det vil allikevel være hendelser som man ikke kan forutse, men ved å tenke gjennom flest mulig scenarier og diskutere med elever hvordan man håndterer dette, vil gjøre reisen mindre problematisk, samt at elevene vil være sikrere på hvordan de løser en utfordring når den oppstår. Bistand Bistand har opp gjennom tidene resultert i ett x antall feilslåtte prosjekter, hvor stort sett hvit mann «vet best» og trer løsninger ned over hodet på andre. Åsanes arbeid tar derimot utgangspunkt i ønsker og behov som skisseres fra samarbeidspartner. Dette gjelder også for penger og hjelpemidler som de samler inn til prosjektene de skal til. En viktig For å vise vår takknemlighet til familien som hadde åpnet hjemmet sitt for oss, ønsket vi å gi noe tilbake. De gav oss så mye av det lille de hadde. Vi bestemte oss derfor for å kjøpe gaver noe som kunne hjelpe dem i dagliglivet. Det ble kjøpt en ovn til moren, og en radiostyrt bil som sønnen ønsket seg. For oss var ikke disse kostnadene særlig store, men for dem var det umulig selv å investere i slikt. Leketøyet reiste de faktisk tilbake til butikken for å bytte det at det var så spesielt, gjorde det særlig utsatt for å bli stjålet Vi var svært overrasket over fornuften som tok overhånd da. En liten gutt i Norge ville slett ikke blitt så begeistret over å få en lekebil; denne gutten visste at han ikke hadde mulighet til å beholde den. For en folkehøgskolelærer vil det være god forberedelse til en tur å lese gjennom Hofsletts bok for å lære av de erfaringene han har gjort. Samtidig kan historiene i boka brukes som grunnlag for diskusjon og refleksjon i klasserommet. Boka gir oss et innblikk i en flik av alt det gode arbeidet i den «vide verden» som gjøres i folkehøgskolelandskapet.

B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo ALT - Et rikt liv i fellesskap av Odd Haddal I oktober 2011 var Josh Graber, som nå er ungdomsprest i Toledo i Ohio, på besøk i NKF og på flere skoler i Norge for å få mer bakgrunn for sin idé om et utviklingsår for amerikansk ungdom in a living-learning community (LLC) under den lutherske kirkens paraply (ELCA). Hittil har ideen slått rot i Ohio og California, men mange flere ventes å åpne snart. Et slikt LLC er et mellomår ( gap year ) for ungdom mellom 18-25 år før og under høyere utdanning eller arbeidslivet. Året kalles for ALT Year (Abundant Life Together, et rikt liv i fellesskap), og dette LLC-et har en menighet som eier eller vertskap. I praksis betyr det at deltakerne er aktive medlemmer i en luthersk menighet, slik at deres morgensamlinger stort sett er andakter, trospraksis og bibelstudier. Linjevalg En god del av tankegangen er hentet fra Norden, spesielt Norge. Ideen med Focus Area i ALT-Year har en direkte forbindelse til våre linjer: The Focus Area is based on the concept of a Line in Scandinavian Folkehøgskoler. I Ohio kan deltakerne, eller elevene, velge mellom Media Production, Culture and Language Immersion, Home Renovation, Elder Care, Culinary Arts, etc. Hvert LLC kommer til å ha sine egne linjetilbud. Samfunnstjeneste Et kjerneområde for LLC-ene er tette bånd til lokalsamfunnet, og de har mange samarbeidsopplegg. Det mest bemerkelsesverdige er kanskje opplegget med service leadership der deltakerne forplikter seg til 25 timers arbeid hver måned i en frivillig organisasjon, en menighet eller i spesielle prosjekter som er rettet mot lokalsamfunnet. Samarbeid med lokalsamfunnet Én gruppe med tiltak i lokalsamfunnet kalles betegnende nok for folk school sessions og omfatter refleksjonssamlinger, lederopplæring og open door-samlinger. Pastor Josh er drivkraften bak ALT Year og hentet mange ideer fra NKF og norske folkehøgskoler. Det første opplegget tar opp aktuelle saker i lokalsamfunnet og prøver å belyse dem ved hjelp av markerte stemmer i nåtiden og voices from the past. Det andre tar for seg grunnlag for å leve et rikt liv. Deltakere, lokalsamfunnet og innledere deler erfaringer og innsikt om temaer som selvinnsikt, personlighetstyper, retorikk, kritisk tenkning, miljøet og sosiale spørsmål. Det tredje gir deltakerne mulighet til å dele med andre noe eller noen de er sterkt opptatt av, en person, en oppfinnelse, et sted, en organisasjon eller en bevegelse. Dette opplegget stammer fra den verdenskjente Highlander Folk School som helt siden starten i 1932 har vært et foregangssenter i arbeidet for fagbevegelsen og borgerrettighetene. Rosa Parks (som startet bussboikotten i Alabama) gikk her. Martin Luther King var gjest her, og sangen We Shall Overcome ble godt kjent gjennom Highlanders arbeid. LLC: Living-Learning Community Det er ikke bare i ALT Year vi finner LLC-er. Svært mange colleger og universiteter bruker samme betegnelse og har på mange måter samme ideer. Noen ligner til og med enda mer på folkehøgskolen enn ALT Year. American University i Washington D.C. har LLC-er der mye av læringen, sier universitetet, foregår utenfor klasserommet. Når studentene som bor sammen på campus, lærere og annet personale samarbeider, skapes et LLC som gir studentene en mer helhetlig utvikling. Ideene bak slike LLC-er har mye til felles med folkehøgskoletanken, mens praksis, både på universitetet og i ALT Year, er preget av at ideene er tilpasset amerikansk kultur og muligheter og ikke er en blåkopi av våre. Hvis du vil ha flere opplysninger om ALT Year, kan du lese artikkelen Nye folkehøgskoler I USA? i Kristen Folkehøgskol ( 8, 2011) av Josh Graber (på www.folkehogskole.no/nkf) eller gå til ALT Year s nettside: http://altyear.org/. Her kan du også abonnere på nyhetsbrevet.