EU s regionalpolitikk etter 2014 Jan Edøy Regional- og kommunalråd EU-delegasjonen
Dagens presentasjon Hva er EU s regionalpolitikk? Hvorfor har EU en regionalpolitikk? Hvor mye koster det? Hvordan gjennomføres EU s regionalpolitikk? Hvilke resultater kan man vise til? Regionalpolitikkens bidrag til Europa 2020 Den 5. samhørighetsrapporten konklusjoner og norske vurderinger
Hva er EU s regionalpolitikk? utviklingspolitikk som skal fremme bærekraftig vekst og europeisk integrasjon det er ikke en omfordelingspolitikk Regionalpolitikken er navet for å bidra til regional utvikling Regionalpolitikken utgjør den største andelen av EU-budsjettet som bidrar til: at forskjellen mellom fattige og rike regioner utjevnes at regioner gjennomgår økonomisk endring og restrukturering Realisering av de fleste andre politikkområdene i EU
Hvorfor trenger EU en regionalpolitikk? Økonomiske, sosiale og territorielle forskjeller hindrer økonomisk integrasjon og felles utvikling Det er nedfelt i traktaten
EU s langtidsbudsjett 2007-2013 COMMITMENT APPROPRIATIONS BY HEADING In billion of EUR, at 2004 prices In % 1a. Competitiveness for growth and employment (research, innovation, competitiveness) 72.1 8,4% 1b. Cohesion for growth and employment (regional policy) 307.6 35,7% 2. Preservation and management of natural resources 371.2 43,1% (Common Agricultural Policy, rural development, environment) of which market-related expenditure (CAP) 293.1 34,0% 3. Citizenship, freedom, security and justice 10.3 1,2% (internal policies; public health, asylum, immigration) 4. The EU as a global partner (humanitarian and development aid) 50.0 5,8% 5. Total administrative expenditure 50.3 5,8% 6. Compensations Bulgaria and Romania (after accession expected in 2007) 0.8 0,1% Total commitments 862.4 100 In % of EU-27 GNI 1.045%
Structural funds allocation by type of region 2007-13 Total: EUR 350 billion Convergence: EUR 200 bn. Cohesion Fund: EUR 70 bn. Phasing out: EUR 14 bn. Phasing in: EUR 12 bn. Competitiveness: EUR 5 bn. Cooperation: EUR 8 bn. in current prices
Hvordan gjennomføres EU s regionalpolitikk Objectives, Structural Funds and instruments 2007-2013 Objectives Structural Funds and instruments Convergence ERDF ESF Cohesion Fund Regional Competitiveness and Employment ERDF ESF European territorial Cooperation ERDF infrastructure, innovation, investments etc. vocational training, employment aids etc. environmental and transport infrastructure, renewable energy all Member States and regions MemberStates with a GNI/head below 90%
10/01/2011 Implementeringsprinsipp Flerårige operasjonelle program (> 450) Partnerskap delt ansvar: EU-Kommisjonen, medlemslandene, regionene, andre partnere Addisjonalitet EU-ressursene kommer i tillegg til nasjonal innsats, ingen budsjettstøtte Konsentrasjon av de finansielle ressursene: 80% for Convergence objective Lisbon agenda/europa2020
Hvor mye brukes til hva? European Regional Development Fund and Cohesion Fund ( 271 billion) European Social Fund ( 76 billion) Employment Transport Environment Human capital Research/Innovation Information society Social infrastructure Energy Tourism Culture Institutional capacity Adaptability of workers and firms Social inclusion Capacity building Technical assistance
The whole territory is for Structural Funds Support 2007-2013 Convergence objective (Regions < 75% in EU 25) Convergence objective statistically affected regions Objective 'Regional Competitiveness and Employment' Phasing-in regions, "naturally" above 75% Objective 'Regional Competitiveness and Employment' Index EU 25 = 100 Source: Eurostat
Hvorfor investere i alle regionene? EU developed regions outperformed by OECD competitors due to structural weaknesses
Regionalpolitikken gjør en forskjell også I utviklede regioner 30% Share of EU cohesion policy in regional investment of Non Convergence Objective regions 25% 20% 15% 10% 5% 0% France Spain UK Italy
Resultater ERDF 2000-2006 At least 1 million gross jobs created in companies supported (83% of support targeted at SMEs and start-ups) Counter-factual impact evaluation revealed that R&D investment was 2.5 times higher in assisted companies than in nonassisted companies (East Germany) Additional 20.5 million inhabitants served by waste water projects according to EU standards Additional 14 million inhabitants served by water supply projects 2,000 km of motorways (i.e. 24% of all motorway development in the period) and 4,000 km of rail
Regionalpolitikken s bidrag til Europa 2020 3 interlinked priorities 1.) Smart growth: developing an economy based on knowledge and innovation 2.) Sustainable growth: promoting a more efficient, greener and more competitive economy 3.) Inclusive growth: fostering a high-employment economy delivering social and territorial cohesion
Regionalpolitikken s bidrag til Europa 2020 Headline targets Europe2020: 75% employment (20-64) 3% of EU GDP in R&D 20/20/20 climate/energy (30% reduction in emission) Less than 10% early school leavers at least 40% of youth with tertiary education 20 million less people should be at risk of poverty
Europe 2020: 7 flagship initiatives Smart Growth Sustainable Growth Inclusive Growth Innovation «Innovation Union» Education «Youth on the move» Digital society «A digital agenda for Europe» Climate, energy and mobility «Resource efficient Europe» Competitiveness «An industrial policy for the globalisation era» Employment and skills «An agenda for new skills and jobs» Fighting poverty «European platform against poverty»
Regionalpolitikkens bidrag til Europa 2020? Forenkling og mer fleksibilitet Økt rolle for financial engineering Forsterke rollen til det sivile samfunn Styrke styringssystemene mellom forvaltningsnivåene Øke rollen til regionale og lokale aktører i gjennomføringen av relevante EU-prioriteringer (EU 2020)
Regionalpolitikkens bidrag til smart vekst? Melding (Communication) 6.10.2010 ( Innovation Union ) Utløse og mobilisere innovasjonspotensialet i alle regioner i EU Regionalpolitikken er nøkkelen til å gjennomføre prioriteringene i Innovation Union Regionene er sentrale aktører fordi de representerer førstehånds partnerskap for universiteter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, SMB-er m.m. som alle er nøkkelaktører i innovativ aktivitet Det må utvikles smart spesialiserte strategier nedenfra
Milepeler i utviklingen av den fremtidige regionalpolitikken i EU etter 2014 Fourth Report on Economic and Social Cohesion, 2007 Fifth Progress Report on Economic and Social Cohesion, 2008 Prospective work on 2020 challenges, 2008 Debate on territorial cohesion, 2008 Enhanced dialogue with academia, international organisations Barca Report April 2009 6th Progress Report in June 2009 Fifth Cohesion Report published 9 November 2010 Informal ministerial meeting in Liège 22-23 nov 2010 Cohesion Forum January/February 2011
Konklusjoner fra 5. samhørighetsrapporten Dagens struktur for regionalpolitikken i EU videreføres i all hovedsak Alle regioner skal få støtte Klart skille mellom de minst utviklede (mindre enn 75 % av gj.sn. BNP for EU)og de mer utviklede regionene Nytt målområde for regioner som ligger like over 75 % av gj.sn. BNP for EU INTERREG videreføres i hovedsak som i dag Samhørighetsfondet videreføres som i dag (land med mindre enn 90 % av gj.sn. BNI for EU etablert i 1992 i forb. med Maastrich-traktaten for støtte til etableringen av det Indre Markedet i de fattigste landene, Portugal, Spania, Hellas,Irland)
Konklusjoner fra 5. samhørighetsrapporten Færre temaer/prioriteter (konsentrasjon) Forenkling av regelverket Større diversifisering av regionalpolitikken. Spesielle program tilpasset fjell, øyer, områder med lav befolkningstetthet Mer fokus på byutvikling. Mer fleksibel anvendelse av medfinansieringsprinsippet Videreutvikling av andre finansieringsformer (kombinere tilskudd, lån, renter) Felles strategiske rammer for regional-, sosial-, bygdeutviklings- og fiskerifondet Utviklings- eller partnerskapskontrakter inngås mellom medlemslandene og Kommisjonen
Norske vurderinger: Rapporten gir en god, grundig og nyttig analyse av regional utvikling og utfordringer. De økonomiske og sosiale ulikhetene er fortsatt store i EU, og har økt som følge av finanskrisen Finanskrisen har Norge stort sett kommet uberørt gjennom. Mange EU-land har meget høy arb.ledighet (20 %) og ungdomsledigheten er enda høyere. Betydelige kutt i offentlige utgifter og lønninger. EUs regionalpolitikk viktig for å få vekst i økonomien De andre hovedutfordringene som skisseres, står også i hovedsak Norge overfor (demografi, klima, internasjonalisering, energi)
Norske vurderinger: Viktig for Norge at EU både gjennom grønnboka og samhørighetsrapporten fokuserer på behovet for en fleksibel politikk tilpasset utfordringene i den enkelte region (fjell, øyer, grenseregion, områder med lav befolkningstetthet) Fokuseringen på sektorsamordning og at de ulike sektorene skal vurdere regionale konsekvenser av nytt regelverk/politikkutvikling på EU, nasjonalt, regionalt nivå er interessant Fokusering på samordning på tvers av nivåene (Governance) er viktig
Norske vurderinger: Fokuset på regioner med spesielle utfordringer, og at dette også må gjelde for andre sektorer, gir Norge gode argumenter i forhandlingene om regional statsstøtte Dette vil bli en av Regjeringens viktigste distriktspolitiske oppgaver i kommende 2-3 år EU-kommisjonen igangsetter en utredning om effekten av EUs regionalpolitikk i områder med fjell, øyer og lav befolkningstetthet Konklusjonene vil kunne bli interessante i videre diskusjon om fremtidig regionalpolitikk, behovet for en egen fjellpolitikk og regional statsstøtte
Norske vurderinger: EU foreslår en styrking av lokale utviklingsprogram gjennom koordinerte aktiviteter innen regionalfondet, bygdeutvikling og maritim politikk Dette er en politikk hvor Norge har gode erfaringer gjennom regionale og lokale utviklingsprogram
Norske vurderinger: Interreg foreslås videreført som i dag Interreg er et viktig instrument i norsk regionalpolitikk for grenseoverskridende samarbeid, internasjonalisering, læring m.v. Viktig med forenkling av regelverket Enig i at det også innenfor Interreg blir større tematisk konsentrasjon Men, deltar Norge og norske regioner i for mange programmer? Erfaringene og resultatene fra Interreg bør i større grad utnyttes i andre nasjonale og regionale program, også innen kultur, samferdsel, maritim politikk, IT, miljø m.v
Tidsplan EUs reg.pol./interreg (tentativ) 10.11.2010-5. samhørighetsrapport lagt fram 22.-23.11 2010- Uformelt regionalministermøte i Liege. Statsråd og statssekretær deltok Åpen høring om rapporten 10.11.-31.1.2011 Samhørighetsforum i Brussel 31.1.-1.2.2011 Utkast til EUs langtidsbudsjett våren 2011 Utkast til forordninger for Interreg vil foreligge våren 2011 Langtidsbudsjett for EU, herunder også for regionalpolitikken, vedtas vår/høst 2012(?) Forordningene for bl.a. Interreg vedtas høst 2012(?) Utvikling av INTERREG-program starter høst 2012?