INNFØRINGSFORELESNINGER FOR MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP: FORMUERETT I professor dr juris Geir Woxholth I SONDRINGEN OFFENTLIG RETT OG PRIVATRETT 1. Offentlig rett - Statsrett, forvaltningsrett, strafferett og prosessrett (straffeprosess og sivilprosess) 2. Privatrett - Arverett, familierett, personrett og formuerett II FORMUERETTENS BESTANDDELER - Avtalerett - Obligasjonsrett (kontraktsrett og pengekravsrett) - Erstatningsrett - Tingsrett (statisk og dynamisk) - Panterett - Konkursrett - Selskapsrett - Immaterialrett Opplistingen er ikke uttømmende III FAGENE UNDER FORMUERETT I 1. Avtaleretten 2. Obligasjonsretten (kontraktsrett) 3. Dynamisk tingsrett 4. Panterett (kjennskap) 5. Konkurs (kjennskap) 6. Obligatorisk kurs IV FAGENE UNDER FORMUERETT II 1. Obligasjonsrett (pengekravsrett) 2. Selskapsrett 3. Rettshistorie V FORELESNINGENS FORMÅL 1. Etablere oversikt 2. Redegjøre for den indre sammenhengen mellom fagene 3. Redegjøre for overføringsverdien mellom fagene 4. Redegjøre så langt det er mulig og forsvarlig i oversiktsform for innholdet i fagene 5. To disposisjoner til forelesningen. Forholdet mellom denne oversiktsdisposisjonen og den detaljerte disposisjonen. 1
VI ALMINNELIG FORMUERETT 1. Formueretten handler om formuerettigheter 2. Formuerettighetens særpreg 3. Sondringen mellom formuerettighetene og formuegodene 4. Inndeling av formuerettigheter etter typer 5. Inndeling av formuerettigheter etter sitt innhold 6. Ulike ervervsmåter for formuerettigheter 7. Sondringen eiendomsrett og begrensede rettigheter VII AVTALERETT 1. Avtalerettens plassering i rettssystemet Hovedregel: Formueretten, jfr avtl 41. Unntak 2. Avtalerettens innhold: Reglene om avtalers inngåelse, tolkning, ugyldighet, fullmakt og annen representasjon, tredjemannsavtaler, samfunnskontroll med kontraktsvilkår 3. Avtaleretten i Formuerett I: Fullmakt og annen representasjon, ugyldighet, godkjennelse av ugyldige disposisjoner, samfunnskontroll med kontraktsvilkår 4. Særskilt om organkompetanse kompetansen til å binde juridiske personer avtalerettslig. Forholdet til fullmakt 5. Avtalerettens særpreg: To parts forhold. Unntak: Avtl 34. Grensesnittet mot tredjemannsvernfagene (dynamisk tingsrett, pant, konkurs) 6. Fullmakt 6.1 Hva er fullmakt? 6.2 Hvorfor bruke fullmakt? 6.3 Forskjellige fullmaktstyper (Selvstendig og uselvstendig fullmakt) 6.4 Hovedregelen om fullmakt (avtaleloven 10 første ledd) 6.5 Særproblemet med instruksoverskridelse (avtaleloven 11) 7. Ugyldighet 7.1 Hva er ugyldighet - definisjon 7.2 Forskjellige kategorier ugyldighetsregler (formmangler, habilitetsmangler, innholdsmangler og tilblivelsesmangler) 7.3 Sondringen mellom sterk og svak ugyldighet 7.4 Godkjennelse av ugyldige disposisjoner 8. Tredjemannsavtaler 8.1 Definisjon 8.2 Hva skal til for at tredjemann får en selvstendig rett? 8.3 Eksempler 8.4 Tredjemanns rettsstilling: Omgjøring, ugyldighet mv 8.5 Ugjenkallelig rett? 9. Samfunnskontroll med kontraktsvilkår 9.1 Behovet 9.2 Forvaltningskontroll og domstolskontroll 9.3 Nærmere om forvaltningskontroll 9.4 Hva innebærer forvaltningskontrollen? 9.5 Nærmere om domstolskontrollen Lovgivers reguleringsteknikker: Preseptoriske normalregler og generalklausuler 2
VIII OBLIGASJONSRETT 1. Emnet: Særlig om sondringen naturalforpliktelser og pengeforpliktelser 2. Formålet med en samlet fremstilling av obligasjonsretten 3. Oversikt over en del obligasjonsrettslige emner - Grunnlaget for forpliktelsene - Realforpliktelsenes innhold - Oppfyllelse av kontraktsforpliktelser - Bortfall av kontraktsforpliktelser - Avbestilling - Kontraktsrevisjon - Misligholdslæren - Restitusjon (condictio indebiti) - Regress (tilbakesøkning) - Motregning - Foreldelse - Personendringer på debitor- og kreditorsiden 4. Særlig om avtaleloven 36 5. Sondringen mislighold, ugyldighet, bristende forutsetninger, lempning IV TINGSRETT 1. Definisjon 2. Sondringen mellom statisk og dynamisk tingsrett 3. Hovedproblemstillingen i dynamisk tingsrett de to konfliktstypene 4. Flere rettigheter i samme faste eiendom. Ekstinksjon - Særlig om kreditorekstinksjon i fast eiendom 5. Flere rettigheter i samme løsøreting. Ekstinksjon - Særlig om kreditorekstinksjon av løsøreting X PANTERETT 1. Definisjon 2. Panteloven 3. Panterettens særpreg 4. Panterett og personlig fordring 5. Flere panthavere 6. Forholdet mellom personal- og realkreditt 7. Stiftelse av og gjenstand for panterett 8. Forskjellig typer panterett 9. Rettsvern 10. Panterealisasjon XI KORT OM TVANGSFULLBYRDELSE 1. Hva er tvangsfullbyrdelse? 2. Tvangsfullbyrdelsesloven 3. Den praktiske forutsetningen 4. Tvangsgrunnlag 5. Beslagfrie aktiva, dekningsloven 2-3 flg 3
XII KORT OM GJELDSFORHANDLING 1. Hva er gjeldsforhandling? 2. Konkursloven del I 3. Frivillig eller tvungen gjeldsordning 4. Formålet med gjeldsordning 5. Vilkår for gjeldsforhandling XIII KONKURS 1. Hva er konkurs? 2. Dekningsloven og konkursloven 3. Sondringen mellom å slå seg selv konkurs (oppbud) og bli slått konkurs 4. Insolvenskriteriet: Et krav om illikviditet og insuffisiens, jfr kkl 61 flg 5. Tingretten avgjør om vilkårene for konkurs er oppfylt 6. Virkninger av konkursåpningen 7. Konkursboets organer: Bostyret og skiftesamlingen 8. De tre hovedoppgavene under konkurs - Boets aktiva oppspores og realiseres - Kravene mot boet skal prøves, jfr kkl 109-116 og de innkomne midler fordeles på de godkjente krav (utlodning), jfr kkl 127-134. - Debitors forretningsvirksomhet skal i noen grad revideres, jfr bostyrets innberetning, se kkl 120 9. Omstøtelse - Hva er omstøtelse? - Sondringen mellom objektiv og subjektiv omstøtelse XIV SELSKAPSRETT (FORMUERETT II- KORTFATTET OM DET BLIR TID) - Hva er selskapsrett? - Selskapsrettens betydning - Selskapsformene - Prinsipper i aksjeselskapsretten - Prinsipper for ansvarlig selskap 4
FAGBESKRIVELSE OG LÆRINGSKRAV FOR FAGENE I FORMUERETT I: AVTALERETT: Læringskrav for avtaleretten: Det kreves god forståelse av: Inngåelse av avtale ved fullmektig og andre representasjonsforhold, særlig for juridiske personer. Hva det innebærer at en avtale er ugyldig, og virkningene av at gyldig avtale ikke er kommet i stand. Ugyldighetsregelen i avtaleloven 33. Det kreves kjennskap til: 22. Andre enn de ovennevnte ugyldighetsreglene. Godkjennelse av ugyldige disposisjoner. Tredjemannsavtaler. Avtaleinngåelse gjennom agenter, eiendomsmeglere og fondsmeglere. Det offentliges kontroll med standardkontraktsvilkår, jfr. markedsføringsloven Fagbeskrivelse for avtaleretten: Reglene om inngåelse og tolkning av avtaler som studiemessig er lagt til Privatrett I har tradisjonelt vært oppfattet som en del av avtaleretten. De deler av avtaleretten som inngår i Formuerett I, gjelder først og fremst reglene om avtaleinngåelse ved hjelp av fullmektig og andre mellommenn, reglene om ugyldighet og reglene om tredjemannsavtaler. Også dette er regler som tradisjonelt er blitt behandlet som deler av avtaleretten. Reglene om fullmakt og ugyldighet har særlig forbindelseslinjer til to av de andre fagene i Formuerett I og II: For det første må avtalerettens regler om fullmakt ses i sammenheng med selskapsretten, idet det er forbindelseslinjer mellom selskapsrettens regler om representasjonsrett og avtalerettens regler om fullmakt og annen representasjon. Til avtalerettens representasjonsregler hører også emner fra mellommannsretten, f eks om handelsagenter, kommisjonærer, meglere mv. For det annet må avtalerettens regler om ugyldighet ses i sammenheng med obligasjonsretten (kontraktsretten og pengekravsretten). Det er forbindelseslinjer mellom avtalerettens regler om ugyldighet og obligasjonsrettens regler om kontraktsbrudd. I avtaleretten inngår også en redegjørelse for hva ugyldighet er, forskjellige former for ugyldighet, samt reglene om habilitetsmangler, tilblivelsesmangler og innholdsmangler. Det må gjøres en reservasjon for hoveddelen av avtaleloven 36 om innholdsmangler og læren om bristende forutsetninger, som for å unngå dobbeltbehandling, pensummessig blir behandlet i obligasjonsretten (kontraktsretten og pengekravsretten). Ugyldighetsreglene har også linjer til moderne forvaltningsrett ved den offentlige kontroll med standardkontraktsvilkår, jfr. markedsføringsloven 22. 5
OBLIGASJONSRETTEN Læringksrav for obligasjonsretten: Det kreves god forståelse av: Obligasjonsrettens (kontraktsrettens og pengekravsrettens) rettskildelære. Prinsippene for realforpliktelsers innhold, herunder hovedforpliktelser og biforpliktelser, resultatforpliktelser og innsatsforpliktelser, genus- og speciesforpliktelser, og av prinsippene for fastleggelsen av realforpliktelsers innhold, herunder prinsippene om opplysningsrisiko og misligholdt opplysningsplikt. Prinsippene for oppfyllelse av obligasjonsrettslige forpliktelser, hvem som kan oppfylle, hvem som kan motta oppfyllelse osv. Prinsippene om oppfyllelsestid for forpliktelser. Prinsippene om oppfyllelsesstedet for forpliktelser. Reglene om oppsigelse og avbestilling. Reglene om kontraktsrevisjon; forutsetningslæren, læren om force majeure og avtaleloven 36 som grunnlag for å revidere innholdsmangler. Reglene om mislighold og misligholdsbeføyelser, - detensjonsrett, rett til naturaloppfyllelse, retting, prisavslag, hevning, erstatning. Antesipert mislighold. Brudd på kreditorplikter. Prinsippene om bortfall av misligholdsbeføyelser ved forbehold, undersøkelsesplikt, reklamasjonsplikt, avkall, passivitet. Berikelse som kravsgrunnlag. Direktekrav. Det kreves kjennskap til: Internasjonale instrumenter som UNIDROIT Principles of International Commercial Contracts og Principles of European Contract Law Kontrakter og andre beslektede grunnlag for forpliktelser. Debitor og kreditor for obligasjonsrettslige (kontraktsrettslige og pengekravsrettslige), forpliktelser, herunder reglene om flere debitorer for krav og prinsippene om bruk av oppfyllelseshjelpere. Avtaler om misligholdsvirkninger; ansvarsfraskrivelser, ansvarsskjerpelser og konvensjonalbot. Tredjepersons erstatningsansvar for mislighold (tilskyndelse til mislighold, illojal konkurranse o.l.). Fagbeskrivelse for obligasjonsretten: Obligasjonsretten er læren om skyldforhold, særlig skyldforhold som har grunnlag i kontrakt. Obligasjonsretten omhandler forpliktelsers innhold, endring, opphør samt virkningen av at forpliktelser ikke er blitt oppfylt på riktig måte. Både realforpliktelser og pengeforpliktelser behandles. En del temaer som er spesielt knyttet til pengeforpliktelser, er 6
likevel skilt ut til egen behandling i emnet [emne:jus3211]. Obligasjonsretten grener seg ut i en rekke, mer eller mindre spesielle, typer av skyldforhold særlig kontraktsforhold. De spesielle kontraktsforhold er hver for seg egne rettsdisipliner. Å behandle alminnelig obligasjonsrett som en egen teoretisk rettsdisiplin tjener likevel flere formål: Først og fremst tjener det et pedagogisk formål: De fleste typer av skyldforhold ikke minst kontraktsforhold har en rekke felles problemstillinger. Fellesspørsmål er det rasjonelt å behandle i en allmenn rettsdisiplin fremfor ta dem opp på en repeterende måte i de forskjellige deler av den spesielle kontraktsretten. For en rekke typer av skyldforhold ikke minst kontraktsforhold gjelder det også felles regler som med fordel kan og bør behandles i en allmenn rettsdisiplin, hvor ikke minst komparative momenter kan belyses. Dessuten er det en rekke ulovfestede prinsipper som går igjen fra type til type av skyldforhold, for eksempel prinsipper om betydningen av passivitet m.m. Alminnelig obligasjonsrett har tradisjonelt hatt et videre siktemål enn det rent pedagogiske. I motsetning til en rekke andre land i Europa har Norge og for øvrig også de andre nordiske land ikke hatt noen kodifikasjon av allmenne regler på obligasjonsrettens område. Dermed ble det i det 19. og 20. århundre en nærliggende oppgave for rettsvitenskapen i et vekselspill med rettspraksis å søke å utvikle og formulere allmenne obligasjonsrettslige prinsipper. Dette kunne bare gjøres i en alminnelig obligasjonsrett. Alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper er en form for syntese, som senere kunne tjene som rettesnor for løsning av rettsspørsmål som oppsto i de forskjellige typer av skyldforhold, særlig der man savnet mer konkret rettskildemateriale av betydning. Det går et skille mellom realforpliktelser og pengeforpliktelser. Det er et systematisk hensiktsmessighetsspørsmål hvorvidt pengeforpliktelser og realforpliktelser som bygger på kontrakt, skal behandles i separate disipliner, altså som pengekravsrett og kontraktsrett, eller i en felles disiplin, obligasjonsrett. Denne systematiske oppdelingen har ikke avgjørende betydning, og faget kan enten baseres på studium av fremstillinger av obligasjonsrett eller av pengekravsrett og kontraktsrett. I nåværende studieordning tas det utgangspunkt i obligasjonsretten som en felles disiplin for realforpliktelser og pengeforpliktelser, men slik at en del temaer som spesielt gjelder pengeforpliktelser, er skilt ut og inngår i emnet [emne:jus3211]. DYNAMISK TINGSRETT Læringskrav for dynamisk tingsrett: Det kreves god forståelse av: Reglene om løsning av rettighetskollisjoner, herunder legitimasjonsreglene i gjeldsbrevloven. Reglene om tinglysning og annen rettighetsregistrering, herunder registreringens betydning. Reglene om opptrinnsrett, opplåning av pantobligasjoner og prioritetsvikelser. Det kreves kjennskap til: Hva en panterett er og de viktigste formene for pant Hva en konkurs innebærer. Fagbeskrivelse for dynamisk tingsrett: 7
I dynamisk tingsrett behandles reglene om forholdet mellom konkurrerende rettighetshavere. Faget angår altså såkalte tredjepersonskonflikter. Dette er typisk konflikter der en part i en kontrakt er i et konkurranseforhold til andre omsetningserververe eller til kontraktsmotpartens kreditorer som ønsker å gjøre beslag i kontraktgjenstanden gjennom utleggspant eller konkurs. Til faget hører også regler for tilsvarende konflikter der rettsposisjonen er etablert på annet grunnlag enn ved kontrakt, særlig ved utleggspant (tvangspant). 8