Introduksjonskurs i styrearbeid Næringsforeningen, 22. november 2016 Styreansvar advokat Fredrik Undheim fredrik@tengs-pedersen.no mob. 922 07 206
Styremedlemmers ansvar Grunnleggende vilkår for erstatning Ansvarsgrunnlag Årsakssammenheng Tap Hvem kan kreve erstatning? Eksempler
Hovedregel: Ansvarsbegrensning Formålet med aksjeselskap er å begrense ansvaret Utgangspunktet er derfor at styremedlemmer ikke hefter for selskapets forpliktelser eller for tap selskapet påføres
Styrets hovedplikter etter aksjeloven Forvaltningsplikten, 6-12 sørge for forsvarlig organisering fastsette planer og budsjetter holde seg orientert om selskapetts øknomiske stilling påse at det er betryggende kontroll med virksomhet, regnskap og formuesforvaltning styret kan gjøre de undersøkelser det finner nødvendig (tilstrekkelig med krav fra ett medlem) Kontroll- og tilsynsplikter, 6-13 Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig Representasjon og opplysningsplikt Styre representerer selskapet utad ( 6-30) Opplysningsplikt overfor GF og omverden; årsoppgjør, herunder årsberetning
Hvordan får styret informasjon? Daglig leders plikt asl. 6-15: Informasjon minst hver 4. mnd., oftere enn regnskapsrapportering virksomhet, stilling og resultatutvikling Styret må påse at dette overholdes, og kan kreve redegjørelse når som helst. Medtas i styreprotokollen Iverksette undersøkelser etter 6-12 (4)
Grunnvilkår for erstatningsansvar Ansvarsgrunnlag: skyld (forsett/uaktsomhet) og objektivt ansvar Økonomisk tap Årsakssammenheng
Grunnvilkår for erstatningsansvar, forts. Individuelt ansvar for hvert enkelt styremedlem Valgfritt hvem som holdes ansvarlig Generell norm; alle vurderes som profesjonelle Den med lite kunnskap og mye penger risikerer mest
Skyldansvar Sentral bestemmelse: 17-1. Erstatningsansvar (1)Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende. (2)Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet.
Skyldansvar, forts. Aksjeloven 17-1 Reparasjon og prevensjon Ansvarsplassering Utviklingstrekk uthuling av ansvarsbegrensningen Økt fokus og derfor strengere
Skyldansvar, forts. Hvem kan rette krav under 17-1? Internt ansvar: - selskapet - selskapets rettsetterfølger Eksternt ansvar: - aksjonærene - "andre"; typisk selskapets kreditorer
Uaktsomhetskravet Objektiv del Objektivt sett uforsvarlig adferd, eks. overtrådt handlingsnorm. Feil utover å ha tatt en forretningsmessig akseptabel risiko. Subjektiv del Styremedlemmet skjønte eller burde ha skjønt at handlingen var uforsvarlig. Må kunne bebreides for handlingen.
Uaktsomhetskravet, forts. Objektiv del Er handlemåten objektivt sett uforsvarlig (eventuelt rettsstridig)? Hva var alternativene? Normal praksis på aktuelt område? Rt-1991-119: Vel kan man kanskje si at styremedlemmene handlet ut fra en noe høy grad av optimisme. Det må likevel sies å ligge en normal forretningsmessig vurdering til grunn for deres disposisjon.»
Uaktsomhetskravet, forts. Subjektiv del - unnskyldningsgrunner Manglende evne - ingen fritakelsesgrunn Rt-2011-562: (44) «A, som etter det opplyste, er siviløkonom, har anført at han ikke har de samme forutsetninger som et erfarent styremedlem, og at hans deltakelse i styret skyldtes vedtektenes krav om at det blant styremedlemmene skulle være tre ansatte. Jeg finner det klart at de omstendigheter A har påberopt, ikke kan tillegges noen vekt ved vurderingen av hans ansvar.»
Subjektiv del- unnskyldningsgrunner forts. Sykdom og personlige problemer godtas ikke nødvendigvis, men kan vektlegges: LE-1992-787 A : Culpanormen er i utgangspunktet objektiv, og den som påtar seg verv som styremedlem i et aksjeselskap må finne seg i å bli bedømt ut fra de krav som stilles til den rolle. Han kan derfor normalt ikke høres med at han ikke maktet å sette seg inn i selskapets drift for å vurdere om fortsatt drift er forsvarlig. Den som forstår at han ikke kan oppfylle sin rolle som styremedlem, vil få plikt til å tre ut slik at kompetente personer kan overta. Dette utgangspunkt gjelder også ved sykdom. Men lagmannsretten er kommet til at Fremme i 1988 og 1989 var i en slik psykisk nedbrudt tilstand at han var ute av stand til å ta noe som helst initiativ overfor sin bror. Han hadde ikke evne til å ta kontakt med andre personer eller sette seg inn i et saksforhold. På toppen av dette fikk han slag i januar 1989. Når han likevel ble valgt inn som styremedlem i februar 1989, må det nærmest være pro forma fra brorens side som trengte et navn på papiret inntil han kunne finne Fremmes erstatter. Og Fremme var for svak, psykisk og fysisk, til å sette seg imot gjenvalget.
Subjektiv del- unnskyldningsgrunner forts. Spesielle kunnskaper kan skjerpe aktsomhetsnormen Ikke betydning at styremedlemmet mangler reell innflytelse og oversikt over selskapets økonomi Ansatt styremedlem/ styreleder strengere? Faktisk kunnskap?
Uaktsomhetskravet, forts. Vurderingstema Hvor stor er risikoen for skade ved en bestemt handling? Skadepotensialet? Innenfor eller utenfor alminnelig drift? Handlingsalternativer? Økte kostnader ved å velge annerledes?
Uaktsomhetskravet, forts. Aktsomhetsnorm Hva som er normen beror på en sammensatt vurdering, viktige momenter/kilder er: Aksjeloven Regnskapslovgivningen Insolvensrett dekningsloven, konkursloven, straffeloven Lojalitet i kontraktsforhold Bedriftsøkonomiske vurderinger god forretningsskikk Selskapets eller bransjens normer
Uaktsomhetskravet, forts. Selskapets organisasjon Betyr det noe at en handling er godkjent av overordnet organ? Hvis tap/krav fra selskap, av betydning om generalforsamlingen har godkjent Hvis tap/krav eksternt, som hovedregel ikke betydning Betyr det noe at styret har fordelt oppgaver seg imellom? Kan være skjerpende for den/de som fikk oppgaven Kan bety noe i praksis ved vurdering av skyld; faktisk kunnskap Overflyttes ansvaret ved delegering av oppgaver? I utgangspunktet ikke Ansvaret tilligger "styret"
Tap Det må foreligge et økonomisk tap Tapet må kunne sannsynliggjøres - utfordrende ved uoversiktlig faktum - til en viss grad hypotetisk vurdering Norsk rett er kun gjenopprettende
Årsakssammenheng Handlingen må være en nødvendig betingelse for tap/skade Tapet må ha vært en påregnelig følge av den skadevoldende handlingen Årsakssammenhengen begrenses mot fjerne, sjeldne og indirekte tap (adekvat årsakssammenheng)
Selskapets beslutning om å fremme krav mot styremedlem 17-3: - Generalforsamlingen, eventuelt konkursboet avgjør 17-4: - Minoritetsvern - 10 % andel av aksjekapitalen - minst 10 % av >100 aksjonærer) - Ikke hvis ansvarsfrihet er besluttet med flertall som for vedtektsendring eller ved forlik Søksmål må anlegges innen 3 måneder etter beslutning
Særlige ansvarsregler - Stiftelse og kapitalforhøyelse: 2-19 og 10-9 - styret (samt revisor og finansforetak) er solidarisk ansvarlig for det som måtte mangle av aksjeinnskudd som er bekreftet innbetalt i melding til Foretaksregisteret - objektivt ansvar, og ikke krav om tap (voldt skade)
Særlige ansvarsregler, forts. 3-7. Ulovlige utdelinger (1) Er det skjedd utdeling fra selskapet i strid med bestemmelsene i loven, skal mottakeren tilbakeføre det som er mottatt. Ved utdeling av utbytte eller tilbakebetaling etter kapitalnedsetting, fusjon, fisjon eller oppløsning gjelder dette likevel ikke dersom mottakeren, da utdelingen ble mottatt, verken forsto eller burde ha forstått at den var ulovlig. (2) Den som på selskapets vegne medvirker til en beslutning om eller gjennomføring av ulovlig utdeling, og som forsto eller burde ha forstått at utdelingen er ulovlig, er ansvarlig for at utdelingen blir tilbakeført til selskapet. Ansvaret kan lempes etter lov om skadeserstatning 5-2.
Særlige ansvarsregler, forts. Ulovlige utdelinger: 3-7 - Utdeling: enhver overføring av verdier eks.: utbytte, ulovlige aksjonærlån, gaver, urettmessig lønn, gavesalg etc. - 3-6 setter skrankene for lovlige utdelinger (utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning) - Krav om tilbakeføring av ulovlig utdeling for mottaker - Styreansvar: typisk som medvirker ved beslutning om utdeling mv. Skyldkrav: forsto eller burde forstått (culpa) - Subsidiært krav, må dekke selskapets tap ved manglende tilbakeføring
Særlige ansvarsregler, forts. Regnskapsloven 8-3 Regnskap må sendes inn før 1. august påfølgende år Gebyr til plikten er oppfylt kr 1025 pr. uke de første åtte uker kr 2050 pr. uke de neste ti uker kr 3075 pr. uke de neste åtte uker -> maksimalt kr 53 300 (50 R) Styremedlemmene ansvarlige om selskapet ikke betaler ( 8-3 annet ledd) Mulighet for ettergivelse ( 8-3 tredje ledd)
Krav til forsvarlig egenkapital - 3-4 Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet Krever overvåkning og oppfølging Krav til aksjekapital ved stiftelse reduseres, påvirker ikke dette
"Handleplikten" 3-5. Handleplikt ved tap av egenkapital (1) Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette. (2) Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd fjerde punktum, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.
Forarbeidene (Ot.prp. nr. 23 (1996-1997) punkt 5.10.4 Bestemmelsen innebærer krav til en mer kontinuerlig oppmerksomhet fra styrets side omkring egenkapitalsituasjonen i selskapet enn det som er tilfellet i dag. Noe urimelig tyngende krav for selskapet vil dette likevel ikke innebære. Dersom selskapets egenkapital etter det siste årsregnskapet er tilfredsstillende og det heller ikke i løpet av året inntrer forhold som kan antas å ha vesentlig betydning for selskapets egenkapital, er det selvsagt ikke nødvendig for styret å foreta hyppige kontroller av egenkapitalen.
Risikosituasjoner og typiske tilfeller Feilrapportering om økonomiske forhold Årsregnskap, til aksjonærer, til investorer, til banken Manglende sikring av selskapets verdier forsikringer, hms, lederopplæring selskapets eiendeler, selskapets ansatte Går utover grensen for styrets fullmakter
Risikosituasjoner og typiske tilfeller, forts. Forhold til aksjonærer Uttak, medvirker som forstod eller burde forstått ulovlighet er ansvarlig for tilbakeføring, 3-7 Avtaler med nærstående, 3-8 selskapets ytelse 1/10 av aksjekap.,må godkjennes av generalforsamling Konsernforhold, alltid armlengdes avstand Myndighetsmisbruk 6-28 typisk ift. minoritetsaksjonærer Ikke foreta noe som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning Ikke etterkomme beslutning av generalforsamling hvis den strider mot lov eller vedtekter Feilopplysninger (årsrapport/kjøp/salg)
Risikosituasjoner og typiske tilfeller, forts. Internkontroll og risikostyring Har administrasjonen kontroll på hvilke lover og regler som gjelder? Har selskapet en akseptabel risiko generelt og i konkrete prosjekter? Har styret etterlyst opplysninger om slike forhold? Manglende oppfølging kan lede til ansvar
Insolvens/konkurs drift på kreditorenes regning (asl. 17-1) forfordeling av kreditorer (strl. 402) manglende midler på skattetrekkskonto (underslag, strl. 324) unndra eiendeler fra kreditorer (strl. 403, 404-406) boforrigelse under konkursbehandling ( 408-409) kreative omstruktureringer (asl. 3-7 / 3-8 / 3-9) unnlate å begjære oppbud (strl. 407, asl. 17-1)
Håhellerdommen (HR-2016-1440-A) Leieavtale på 30 år for eiendommen Håheller i Forsand Inngått av et ektepar som privatpersoner, men med rett til overdragelse til selskap Formålet var blant annet å sikre at utleier kunne kjøpe ut sameierne og bli eneeier, samt å utvikle eiendommen Vesentlig kapitalbehov for utvikling av eiendommen Leiebeløp kr 23 000 pr. måned Aksjekapital på kr 100 000 i selskapet som leiekontrakten ble overdratt til Selskapets egenkapital var i realiteten tapt ved oppstart Tilført midler fra ekteparets øvrige selskaper Start leieforhold i oktober 2010, siste betaling november 2012 Stevning oktober 2013, selskapet slått konkurs i 2015
Håhellerdommen, forts. Ankende parts anførsler: Selskapet hadde ikke forsvarlig egenkapital ( 3-4), anført personlig ansvar på avtalerettslig og selskapsrettslig grunnlag Eventuelt avtalerevisjon etter avtaleloven 36 Personlig ansvar etter ulovfestet lære om ansvarsgjennombrudd Erstatningsansvar etter asl. 17-1
Håhellerdommen, forts. Høyesteretts kommer til at ekteparet var ansvarlig (dissens 3-2): Tar utgangspunkt i asl. 17-1 Vurderer om selskapet var underkapitalisert ( 3-4) «Objektivt sett er det liten tvil om at Lærdals' finansieringsplan var lite gjennomarbeidet og håndfast. Forventningene om støtte fra offentlige og private kilder i et slikt omfang som forutsatt, var lite realistiske.» Konklusjonen er at overdragelsen skjedde til et selskap som ikke fylte kravene til egenkapital Videre lagt vekt på at overdragelsen ikke skjedde etter aksjelovens regler ( 3-6 utdeling; her overtakelse av forpliktelser) Retten til overdragelse forutsatte at selskapet fylte aksjelovens krav Styreansvar for hustru, medvirkningsansvar for ektemann Også ansvar som aksjonær «misbruk av aksjeselskapsformen» medvirkeransvar for ektemann også i denne forbindelse
Vanligere med styreansvar? Handlepliktene forenkler ansvarsgrunnlaget Generell trend med mer ansvarliggjøring Mer forsikring, mer styreansvar?
Lemping Asl. 17-2, jf. skl. 5-2: Erstatningsansvaret kan lempes: Under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret vil virke urimelig tyngende for den ansvarlige. Når det i særlige tilfeller er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden.
Hvem holdes ansvarlig? I praksis: Revisorer Ledelsen Styremedlemmer (med midler el. forsikring)
Oppsummering Det er lov å trå feil i bedriftsøkonomiske vurderinger, men det er ikke lov å la være å vurdere Ansvarsfrihet forutsetter : Grundig saksbehandling i styret Akseptabel og tilpasset risiko Gode styrereferater og dokumentasjon
Leveregler i styrearbeid: Vær bevisst rollen og ansvaret Husk at «den som tier samtykker» Krev informasjon Våg å stille "dumme" spørsmål Spør til du får svar Kjenn på magefølelsen Protokoller uenighet Fratre om nødvendig