TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I TINN KOMMUNE LYNGFLÅT GNR. 99, BNR. 1,2
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Lyngflot Gardsnummer: 99 Bruksnummer: 1, 2 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Alseth Brødrene as 3656 Atrå Navn på sak: Saksnummer: 03/01429 Prosjektnummer: Registrering utført: 20.08.2003 Ved: Geir Sørum Rapport utført: 25.08.2003 Ved Geir Sørum Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: 25 rydningsrøyser 3 steingjerder 1 steinplattform/tuft Registreringsnummer Fotodokumentasjon: XXX-XXX Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt x Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Merknader Videre reg. ikke nødvendig Ingen merknad Videre reg. nødvendig Tilrår spesialområde x Reg. fullført Tilrår dispensasjon Foreløbig uavklart Det ble funnet ryddningsrøyser, samt deler av steingjerder og ei bygningsplattform i stein, men ingen av dem er tolka som automatisk freda Merknader: - 1 -
BAKGRUNN FOR PLANEN: Det er fremmet en reguleringsplan for eiendommen Lyngflot i Tinn kommune, med den hensikt å benytte området som masseuttak. Planen er fremmet av landskapsarkitekt Elisabeth Kringlebu på vegne av tiltakshaver Alseth Brødrene as. Området denne reguleringsplanen ligger i er et område som er mangelfullt registrert og som vi samtidig veit inneholder kulturminner. Formålet med den arkeologiske registreringen var å avklare om det lå automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet og om de kom i konflikt med de planlagte tiltakene. SAMMENDRAG Det ble registrert rydningsrøyser, steingjerder og husrester innenfor planområdet. De er likevel av en slik art at de ikke er tolket som automatisk fredet. De er derfor ikke i konflikt med det planlagte tiltaket. OMRÅDET Lyngflåt ligger ganske for seg sjøl like i kanten av Tinnsjø. I dag er det igjen et lite hus og en garasje like nedenfor Rv 37, og en låve som er i ferd med å kollapse 80m sør for huset på oversiden av Rv 37. Det er ikke tidligere registrerte kulturminner i området. Lyngflåt omtales i Tinn Soga av H. H. Einung band II ifra 1953 side 466-469. Her går det fram at den første skiftlige kilden om at gården eksisterer er ifra 1691. Denne kilden indikerer at gården er noe eldre enn dette, men ikke mye. Det går videre fram at gården hadde en slags storhetstid på midten av 1800 tallet. Ut fra opplysningene i Tinn soga er ikke Lyngflåt en utpreget marginalgård. - 2 -
Figur 1. 1: 25000 Oversiktskart over Lyngflåt. - 3 -
Figur 2. 1: 2500 Røde prikker representerer rydningsrøyser, oransje prikker steingjerder og den grønne en steinbygd bygningsplattform. STRATEGI OG METODE Ut ifra topografien i området og vår tidligere kunnskap til det og de typene kulturminner som gjerne forbindes med det, valgte vi å utføre en overflateregistrering av området. Det vil si en undersøkelse der vi visuelt søker etter kulturminner og setter prøvestikk om det skulle være behov for det. Prøvestikking er en metode for å undersøke undergrunnen og eventuelt påvise menneskelig aktivitet i området. Området ble fotodokumentert og alle registreringene ble målt inn og kartfestet med GPS. DELTAGERE OG TIDSROM Registreringen ble utført av Geir Sørum, rådgiver i den regionale kulturminneforvaltingen i Telemark fylkeskommune. BESKRIVELSE TERRENGET Terrenget skråner ned mot Tinnsjø i NØ. Store deler av området er gammelt kulturlandskap som er grodd igjen eller i ferd med å gro igjen. Områdene som har vært - 4 -
innmark er tydelig rydda for stein. De er meget tett bevokst av busker og kratt. Det er mye stein i terrenget og det er blitt lagt opp til dels store rydningsrøyser i kantene av de rydda områdene. Figur 3. Bildet viser ei av de store rydningsrøysene som ligger lokalisert på sidene (som på bildet) eller i bunn av de rydda feltene. NYERE TIDS KULTURMINNER De registreringene som ble gjort var av nyere tids kulturminner. Det ble registrert 25 rydningsrøyser av ulik type, beliggenhet og størrelse, tre steingjerder også av ulik bevaringsgrad samt en steinplattform/tuft til et hus. - 5 -
Figur 4. Bildet viser fire rydningsrøyser i området like ovenfor låven. - 6 -
Figur 5. Bildet viser en del av det best bevarte steingjerdet (SG 2) som ligger innimellom kampesteinene oppe på Nord Ausa. - 7 -
Figur 6. Bildet viser den NV siden av den steinplattformen huset har stått på. KONKLUSJON Den er registrert 29 kulturminner innenfor planområdet. De viser til at det har vært drevet gårdsbruk her over lang tid. Sett samla tegner kulturminnene bildet av en gård hvor hovedvekten lå på småfe og storfe og hvor dyrking av korn og annet spilte en på mange måter sekundær rolle. Tinn Soga setter alderen på denne gården til et sted rundt 1690, noe de registrerte kulturminnene ser ut til å kunne støtte opp om. Det vil si at de registrerte kulturminnene ikke er å regne som automatisk freda. SKIEN 25.08.2003... Feltleder / Saksbehandler - 8 -