SANNIDAL MENIGHETSBLAD SEPTEMBER 2006 NR. 3 66. ÅRGANG

SANNIDAL MENIGHETSBLAD SEPTEMBER 2006 NR. 3 66. ÅRGANG Hver en dag er en gave en mulighet Hver dag er en nåde fra himmelen ned SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 3 2006 1

Gaven og OPPGAVEN Livet er en gave, en gratis og uforskyldt gave fra ham som har skapt oss. Kristenlivet er også en gave. Skaperen er kommet til oss i mennesket Jesus. Han vil være vår Far og tilbyr oss barnekår uten vår fortjeneste og verdighet. Hver dag er en sjelden gave heter det i en kjent sang. Det gjelder å få tak på dette, så vi blir fylt av takknemlighet og glede over livet og barnekåret. Det viser seg også at en slik erfaring er godt for helsa og gir krefter i hverdagen! Men de fleste opplever vanskeligheter i livet, og da er det ikke uten videre lett å takke for gaven. Vossadikteren Per Sivle møtte mye motgang og holdt på å gi opp, men etter en vakker sommerkveld utbryter han : Du Per, du Per! Å, kjenner du ikkje i kveld, i kveld - at livet, det er no det likaste lell! Når en naturopplevelse kan virke slik, hva må det ikke gjøre med et menneske å bli kjent med Jesus Kristus, han som har det evige livs ord (Joh. 6, 68-69)! Men livet og kristenlivet er også en oppgave. Takknemlighet for gaven skal vise seg 2 i godhet for medmenneskene, særlig de små og svake, og dem som har det vondt. Den nevnte sangen fortsetter slik i neste vers: Hver dag er igjen et ansvar, et stort og alvorlig krav. Hver aften står hvite stjerner og spør deg om hva du gav. Jeg tror de fleste innser at vi ikke er her i verden bare for å ha det godt selv, men for å være til hjelp og glede for andre - og at de finner mening med det. Et stykke på vei kan vi også klare å leve slik. Menneskene er både onde og gode, forteller både erfaringen og Bibelen. Trangen til det gode ligger nedfelt i menneskenaturen og tilhører den åpenbaring som alle har del i (Rom. 2, 14-15). For en troende kristen åpner det seg både nye muligheter og nye oppgaver. Det vi får i samlivet med Jesus Kristus gir oss ekstra lyst og ekstra kraft til å leve for ham og for vår neste. Vi elsker fordi han elsket oss først ( 1.Joh, 4,19). Dette gode budskap må gjøres kjent for alle som vil høre! Ett aktuelt område er det naturlig å peke på i dag : Opplæring i den kristne tro for barn og unge - trosopplæringsreformen. Her er det bruk for alle i menighetene, foreldre, vanlige gudstjenestedeltakere og ledere. Dette kommer vi tilbake til! Halvor Halvorsen

Min salme Det var ikke så enkelt å velge ut en salme eller sang som betyr noe for meg. Det er så mange jeg er glad i. Og jeg må si jeg er takknemlig for at vi lærte så mange vers utenat på skolen i i min tid. Salme- og sangbok var i bruk hver eneste dag. Jeg har valgt en gammel mektig salme. Den handler om Guds allmakt og omsorg. Om at han bryr seg om lille meg og vil vise meg en vei jeg kan gå på, trygt og trøstig hver dag enten jeg er glad eller lei meg. Når jeg overlater alle mine spørsmål, tvil og bekymringer, så erfarer jeg at Han finner en vei for meg. Dette ble enda sterkere for meg da jeg ble kjent med hverdagsmennesker i Kenya i Afrika. Jeg har i løpet av de senere år fått være med noen gode venner av meg til Kenya. De driver et hjelpearbeid blant fattige foreldreløse barn der, ved hjelp av faddere i Norge. Folk der nede er svært religiøse og de er virkelig glade kristne. Kirkene er fullsatte ved alle gudstjenester og bønn og lovsang toner vakkert og flerstemt. De velter i sannhet alle sine veie og all sin hjertesorg på Ham og gleder seg over at Gud har bevart dem til nå. Når de forteller om hvordan de har det, hvordan de mangler det meste- vann, mat, klær, penger, har kanskje sykdom i tillegg er det vanskelig for meg å forstå deres ro. Men når jeg da viser min medfølelse og bekymring og ikke ser noen løsning, så trøster de meg alltid : God will find a way sier de og så takker de Han for livet og for at Han har gitt dem vann og maismel nok til grøt den dagen også. Torunn Hætta SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 3 2006 VELT ALLE DINE VEIE Mel: Hassler. T: Gerhardt. O: Landstad Velt alle dine veie Og all din hjertesorg På ham som har i eie Den hele himlens borg! Han som kan stormen binde Og bryte bølgen blå, Han skal og veien finne, Hvorpå din fot kan gå. På Herren du dig støtte Om det dig vel ska gå, Hans gjerning må du nytte Om din skal kunne stå; Av sorg og selvgjort plage Det kommer intet ut; Ti intet kan du tage, Alt kan du få av Gud. Gjør en lykksalig ende O Gud på all vår nød! Du tage selv i hende Vår sak inntil vår død! La oss din nåde eie, Og hjelp oss trin for trin, Så sankes våre veie Til sist i himlen inn 3

4 På lag med de fattige Olav (5) viser stolt fram den nye klokka han har fått av bestemor og bestefar på Bråtane. Den skal han bruke når han begynner på skolen. Akkurat som alle andre norske førsteklassinger. Men Olav er i en helt spesiell situasjon. Han har når dette leses dratt til Bolivia sammen med mamma Dagfrid Bråtane og pappa Stig Lemvik. Og lillesøster Ragna (2). Dagfrid og Stig traff hverandre i Etiopia. Der rår fattigdommen og den første spiren til å gå aktivt inn i hjelpearbeid vokste fram. Før det ble dags for å reise til Bolivia har de her hjemme vært engasjert i Korsveibevegelsen. Den er bygd opp rundt et fellesskap som vil utfordre mennesker til å søke Jesus Kristus, bygge fellesskap, leve enklere og fremme rettferdighet. Kristen tro -- sier Stig - må få konsekvenser i forhold til det som skjer rundt oss i verdenssamfunnet. - 30.000 barn dør hver dag av sult og sykdommer som kunne vært helbredet. Ufattelig, men sant - og dette er også Guds smerte. Gud har utfordret oss til å kjempe på lag med de fattige. En utlysing i Vårt Land vakte interesse. Gjennom gaveinntekter og støtte fra den norske stat gjennom NORAD, driver Misjonsalliansen diakonale misjons- og utviklingsprosjekter i åtte land i Latin-Amerika og Asia. Og dermed ble de utsendinger i Bolivia. Det første halve året - av de fire de har planlagt å være der - går med til å lære språk (spansk) og å tilpasse seg en ny hverdag. Dagfrid skal jobbe på planleggingskontoret i Misjonsalliansens administrasjon.stig er tilknyttet studenter og frivillige på Casa Allianza - Misjonsalliansens gjestehus. Så de er ikke misjonærer - de er utsendinger, understreker de. De skal være med å tilrettelegge arbeidet for å bekjempe fattigdommen og gi mennesker håp og et verdig liv. Hva de konkret gjør håper vi å få høre mer om etter hvert. Så er de begge forberedt på at oppgavene kan endre seg etter hvilke behov som må dekkes. St.Petri menighet i Stavanger - der de bodde - ble den menigheten som sendte dem ut. Om knappe 4 år kommer de for å bosette seg fast på Bråtane i Sannidal - og blir en del av Sannidal menighet. Og familien blir husket på i kirkebønnen hver søndag - og sikkert også av mange andre sannidøler. Og så ser Olav fram mot januar - da han kan ta på seg klokka for å passe på når han skal på skolen. Og lillesøster Ragna skal i barnehage, Så familien er tilsynelatende en helt normal norsk familie...

PRESTENS HJØRNE MIN kirkevei Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, Han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Når jeg går fra prestegården til kirken, rusler jeg først forbi en eng med sauer og geiter. Da tenker jeg på Jesus som er som en god hyrde. Og han som er gjeteren gav selv sitt liv som et offerlamm. Men han stod opp fra døden og vil gå usynlig ved min side. Jeg går opp veien mot Lønne og finner stien under E 18: En idyllisk vei gjennom skogen ned til bekken hvor jeg kan ta pause og tenke. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Det er ganske mørkt her nede i skogen. En dag i juni kræsjet jeg nesten med en elgku og kalven hennes på stien. Det kunne jo ha blitt litt farlig om jeg hadde provosert elgkolla. Ellers er det fredelig å gå her. Når vi tenker på Jesus tror jeg at de gode dagene kan bli enda mer meningsfulle. Og når vi ber til Jesus er vi ikke helt alene når dagene er vanskelige. Også når døden rammer vil Jesus være der. SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 3 2006 Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mit hode med olje, mitt beger flyter over. Så kommer jeg opp på kirkegården og ser kirkehuset. Tårnet peker mot himmelen. Alt ved kirken vil minne oss om at vi lever under Guds himmel. Han er kilden for livet. Å holde kontakt med Jesus er å holde seg koblet opp mot Gud. Med alle nederlag og tvil får vi lov å komme nærmere Gud. Helt konkret får vi i kirkehuset ta imot nattverdkalken og høre ordene: Kristi blod, utøst for deg. Gjeteren gav sitt liv for å redde saueflokken. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, Og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider. Kirkeveien gjennom dalen var nokså uframkommelig etter vinteren. Men den ble ryddet i vår. Som menighet skal vi rydde bort unødvendige terskler på vei inn i Guds hus, slik at flest mulig får et møte med Han som gav oss livet. Heldige er alle som får oppleve gleden over å kunne være i kirkehuset, og i menigheten: Kirken er nemlig ikke bare en bygning. Den er et felleskap som er Guds familie her på jordkloden. Vi sees i kirken, hilsen Mecky Wohlenberg 5

smuk mopedverksted Smuk (Sannidal Menighets UngdomsKlubb) har vært på jakt etter et midlertidig lokale for å få i gang en gruppe som ønsker å reparere og vedlikeholde mopeder og andre småmotorer. Nå har vi en utrangert arbeidsbrakke på plass. Den er gitt til Smuk av firmaet Tømrermester Eigil Brekka, og ser ut til å kunne fungere godt til vårt formål. Takk til Jørn Henning Brekka, og til Bjørn Egil Strandskogen som formidlet kontakt for oss!! Vi i Smuk vil også takke Inge Roar Snøås som låner oss grunnen til denne midlertidige plasseringen, og Ole Wastøl som har ryddet til og satt opp fundament på stedet. 6 Smuk har en liten ønskeliste klar, hvis noen har noe å gi bort: 1. To til tre vinduer, størrelse 82x118cm. 2. Forskjellige verktøy, som: skrujern, skiftnøkler, fastnøkler, pipenøkler, skruestikke, vaskekum for motordeler, hyller, skap, lysrørarmatur, med mer. Vi vil også gjerne ha med oss voksne som kan hjelpe til, og gjerne lære bort litt om reparasjon av mopeder og lignende småmotorer. Kan du tenke deg å bli skitten på hendene sammen med noen kjekke ungdommer, kan du ta kontakt med en av oss i Smuk.

Albin igjen Ta for all del ikke fra meg lysten til å gå Jeg går meg til det daglige velbefinnende Jeg går meg fra enhver sykdom Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ikke en tanke så tung at man ikke kan gå fra den når man slik fortsetter å gå. Så går det nok. Albin (sitat Søren Kierkegaard) Velkommen til verden Dette er Filip Olaf - og hans foreldre er Karolina og Robert Czyz (organist) Filip ble født 12.juli 2006 og skal reise til Polen i januar for å døpes der. Vi gratulerer så mye! SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 3 2006 7

Dette blir muligens en fast spalte - det er sikkert mange som kan bidra her. Førstemann ute er Knut Skarvang - sønn av Marie og Jens Skarvang som var forpaktere på prestegården i mange år. UTFLYTTEDE Sannidøler Jeg flyttet fra Sannidal i april 1944 for å begynne på Tomb jordbruksskole. Reisen gikk med tog til Oslo. Jeg hadde med en stor koffert fra Tande til Dagny Tande og Johannes Lid. Innholdet i kofferten var bl.a. fløte, flesk og Budstikka som inneholdt London-nyheter. Jeg var alene i kupeen og hadde sovnet. Da ble jeg vekket av at tre tyskere sto og rotet i kofferten min. De hadde et bilde de sammenlignet meg med. Etter en liten stund ristet de på hodet og gikk ut igjen uten kofferten og meg. Jeg var lettet! Andre gang jeg var i forbindelse med tyske soldater var mai 1945. Jeg var med i en Heimevernstropp som skulle overta Rygge flyplass. Der sto en tropp tyske soldater med gevær og vi med et hvitt bind rundt armen. Vi var preget av stundens alvor, for vi visste ikke hva tyskerne ville gjøre. Derfor holdt troppssjefen en kort andakt - det er vel sjeldent i militæret. Etter en stund kom noen tyske offiserer i stramme uniformer, sa noe, gjorde honnør og gikk. Det ble dobbel fredsglede! Etter fire år på Tomb gikk jeg inn i Frelsesarmeens sosialarbeide som gårdsbestyrer på Håpets dør i Fetsund. 8 Et hjem for sikringsfanger. Der startet jeg med en divan og en appelsinkasse som nattbord. Men ble gift med Åsta en måned senere, og da ble det bedre møbler. Det var mellom 15 og 20 beboere på hjemmet. Så her ble det kjennskap til mange skjebner. Etter fire år ble jeg ansatt som bestyrer av Linderud gård i Oslo. Gården var på 700 mål, 70 kuer, 5 hester og 3 traktorer. Ansatte var 8 mann og 1 kvinne. Etter 12 år på Linderud ble jordene bebygd. Jeg ble vaktmester der i 15 år. Et arbeide som også hadde sosiale tilsnitt. De siste 15 år av arbeidstiden var jeg klokker i Bredtvedt menighet i Oslo. Jeg var 24 år i menighetsrådet - hvorav 2 perioder som formann - og formann i Diakonatet. Nå nyter jeg pensjonistdagene - alene. Kona døde for fem år siden, men vi fikk ha 53 gode år sammen. Og jeg kan glede meg over 3 barn, 3 svigerbarn og 6 barnebarn som alle tar godt vare på neg. Jeg takker Gud hver dag jeg kan stå opp frisk og være til litt hjelp i menighet og ellers. Men jeg har ikke glemt Sannidal, min hjembygd kjære Knut Skarvang

SIDEN S Kirken har blitt vasket innvendig. 10-12 flinke mennesker av begge kjønn sørget for vask av benker og vegger. Støvsugeren var i flittig bruk og gulv og bord i våpenhuset fikk en grundig grønnsåpevask. I oppholdsrommet i første etasje i kirkestua har taket fått to strøk maling og peisen har også blitt malt - Olaf Skarvang og Terje Pedersen sammen med Palmar Moltu har stått for det. Så har Olav Bråtane alene sørget for å slipe og lakke gulvet i samme rom. På kirkegården er det satt opp steiner ved hver vannpost til å sette kanna på når en fyller vann. Så blir det ikke så langt ned for å hente den når den er fylt... Dette har Ole Wastøl ordnet med. Takk til dere som er med på dugnadsarbeid! Det har også dukket opp noe nytt i kirken. Vi har lenge hatt en tegnekrok - men det er jo fint når den blir for liten. Det betyr at barna kommer til gudstjeneste. Vi prøver oss med å sette et langbord i det ene sideskipet der det er plass for mange barn til å sitte og tegne SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 3 2006 når det er vanlige gudstjenester. De får utdelt fargeleggingsbilder som hører til dagens tekst. Bildet blir presentert og sagt noe om i prekenen. Dette ser ut til å fungere fint. Var det noen som snakket om trosopplæring?? 9

SANNIDALSPEIDERNES somm Hvert år arrangeres det en ca.70 90 meter rett ned. Det var en tøff speiderleir enten det er tur over eggen men utsikten var ikke landsleir; kretsleir eller noe å si på. turen ned til Gjendesheim gruppeleir. I år var det tid gikk greit og når vi kom ned ble vi for gruppeleir. Sist gruppeleir var det klappa ned de siste meterne av de som seiltur så i år skulle vi til fjells. Kl. var kommet først. Når alle var kommet 09.15 den 10. august dro vi fra Volum, ned gikk turen tilbake til leirplassen. turen gikk med busstil Maurvangen. Det var deilig å sette seg ned i bussen Der var vi framme ca. kl. 17.00. når etter en lang tur. Den dagen var alle vi var framme satte vi opp teltene og trøtte og sovna fort. rigga leirplassen. Neste dag var det klart for en ny tur, Dagen etter ble vi vekka i syv tida, og denne turen gikk til Galdhøpiggen. da var det tid for frokost og niste Fra leiren tok vi bussen til Lom, der smøring. Når alle var ferdige med å stoppa vi for å handle litt mat, mens pakke sekkene dro vi. Fra leir plassen lederne handla kunne speiderne gjøre og til Gjendesheim er det ca ti minutter med buss. Fra Gjendesheim tokk andre tok en tur innom Lom stavkirke. hva de ville, noen kjøpte godteri mens vi en båt over Gjendevannet til Memurubu. Derifra begynte vi å gå oppover, til Juvasshytta, 1841 moh. Der møtte Etter stoppen kjørte vi videre opp i begynnelsen gikk det veldig bratt vi de to breførerne som skulle følge oppover. Men når vi kom opp den oss over Styggebreen. Turen til toppen ble delt i tre etapper, den første første bakken ble det rettere og lettere å gå. Det vi måtte passe på var å drikke var opp til breen, den andre var over nok vann, fordi det var klart og fint breen og den siste var fra breen og til vær med masse sol. Vi tok det med ro toppen. Den første etappen var ikke og hadde flere små pauser underveis. så bratt men det var bare stein og det Når vi var rett føre Besseggen stoppa var slitsomt å gå på. Før vi gikk over vi og tok en lang felles matpause. Når breen hadde vi en liten mat pause vi skulle over eggen gikk de som ville mens breførerne gjorde klare taua vi gå fort først og de som ville ta det litt skulle gå i. Etter at vi var ferdige med med ro gikk etter. Besseggen var lang å spise fikk vi en kort opplæring i og bratt på den ene siden gikk det hvordan man skal gå på bre. Når alle ca.500 meter rett ned og på den andre hadde festa seg til tauet begynte vi å gå 10

erleir over breen, mens vi gikk kunne vi se døde lemmen som lå i isen. Da vi var på andre siden av breen begynte vi å gå mot toppen. Når vi kom til toppen ble vi møtt av en fantastisk utsikt. På toppen spiste vi resten av nista før vi begynte på ned turen. Etter vi hadde passert breen gikk vi som vi ville ned til Juvasshytta. På bussen tilbake til leiren var alle slitne etter en lang tur til toppen av Nord-Europas høyeste fjell, 2469moh. Dagen etter var det klart for hjemreise etter at alle telta var pakka ned og alle hadde kommet seg inn i bussen dro vi. Turen hjem var lang, men med nok pauser gikk det bra. Vi var tilbake på Volum ca. klokka 19:00. M.v.h. Ruben H. Eikeland SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 3 2006 11

Man kan spørre seg, hvordan kan ei jente, oppvokst i Sannidals dype skoger, ende opp med å jobbe med rehabilitering av prostituerte kvinner i Filippinene. Vel, det begynte da jeg i 1999 gikk på DTS (Disippel treningsskole i regi av Ungdom i oppdrag) på Hawaii og hadde i denne forbindelse de 2 avsluttende månedene i Filippinene. Nøden jeg der fikk se på nært hold, utfordret meg enormt. Jeg følte et ansvar for å ta i et tak, siden jeg selv hadde vokst opp i et av verdens beste land å bo i. Året etter høstet jeg erfaring med å jobbe på grasrot nivå med prostituerte på Marita kafeen i Oslo. Her vokste den konkrete drømmen om å jobbe med rehabilitering av prostituerte i Filippinene frem. Deretter fulgte 4 år med målrettet mental og praktisk forberedelse. Årene ble brukt som sosionomstudent på Diakonhjemmet, diverse jobbing i forskjellige institusjoner og en periode som kurator på et meget belastet sosial kontor i Oslo. FRA SANNIDAL til Filippinene STOR NØD, MEN OGSÅ STORE ENDRINGER. Målet var å arbeide ved Ungdom i oppdrags base i Olongapo, 4 timer nord for Manila. Her drives en institusjon på frivillig basis, med hovedfokus på å tilby prostituerte kvinner en rehabilitering, der de får mulighet til å bli kvalifisert for et sømmelig arbeidsmarked. Skolegang og arbeidstrening er derfor en stor del av programmet jentene blir tilbudt. I tillegg til individuell oppfølging på alle plan, hadde arbeidet også en tydelig kristen profil. I korte trekk ventet altså en spennende jobb, der jeg kunne jobbe helhetlig og idealistisk. Perfekt! Da jeg satte nesa østover i retning av Filippinene, visste jeg at oppgaven med å rehabilitere prostituerte ikke nødvendigvis var en enkel oppgave. I tiden før jeg reiste ba jeg derfor mye om å få en sterk rygg, fremfor en lett byrde. Mange kameler ble svelget, og jevnlige intellektuelle selvmord ble begått for å klare å overleve de kulturelle forskjellene og utfordringene jeg møtte på i Filippinene. 12 Til min store overraskelse (og til dels skrekk), fikk jeg fort veldig mye ansvar på senteret. Det var store kontraster fra det som var kjent til det som ventet. Å flytte fra et velfungerende Norge hvor kappa oftest går rundt, og ned til Filippinsk korrupsjon og fattigdom var virkelig en stor omstilling. På senteret hvor jeg jobbet visste vi sjelden om vi hadde penger til mat neste uke, og med et slikt utgangspunkt var det krevende å drive godt sosialt arbeid. Stadig nye prøvelser, utfordringer og erfaringer krydret hverdagen min i Filippinene. Det hendte jeg klamret meg fast til etter korsfestelsen kommer oppstandelsen -prinsippet og forventet ofte oppturer. Jeg var på ingen måte mismodig, selv om prøvelsene og utfordringene kunne virke litt vel store i kampens hete. Samtidig fant jeg fort ut at når mennesker er i nød, er det relativt lite som kreves før deres situasjon blir merkbart bedre, ressursene vi hadde tilgang på strakk langt og man kunne lett se resultater av det man gjorde og investerte i. Dette inspirerte til å fortsette

arbeidet... tross alt. I tillegg hadde vi et fortrinn ved at velferdssystemet i Filippinene er meget fraværende, og de som ble tilbudt hjelp, visste at dette mest sannsynlig var den eneste utstrakte hånden som kom til å bli tilbudt, og derfor var motivasjonen deres ofte meget høy da de begynte i rehabiliteringsprogrammet. Jentene i rehabiliteringen hadde komplekse problemstillinger og kraftige forhistorier, hvilket gjorde at det var masse å ta tak i. Til tider var jeg fristet til å sende noen av dem på dør, men Guds nåde og kjærlighet er åpenbart større enn min. Før jeg reiste ned hadde jeg en bønn om å grave frem gullet i disse jentene, og ofte skimtet jeg gull. Det var nemlig heldigvis ikke bare kaos og utfordringer i arbeidet. Å få kunne observere hvordan rampejentene fra prostitusjonsbarene fikk en ny livssituasjon og verdighet, hvordan de ble helbredet og frigjort var ubeskrivelig inspirerende og meningsfylt. Noen av de som gikk gjennom rehabiliteringen ble faktisk gode ressurs personer for familie og menighet, og ikke lengre en byrde som mange ønsket å ignorere. Når jentene vitnet om at de har fått et nytt liv, er ikke dette vanlige kristne klisjer, men en radikal endring i situasjon og selvrespekt. EN ANNEN VERDEN... Jeg kunne fortalt lang og lengre enn langt om episoder som har vært helt uforståelige. Nå som jeg er tilbake i trygge Norge, begynner jeg nesten å lure på mine egne erfaringer, var det virkelig så vilt?, undres jeg ofte. For da jeg kom tilbake til Norge, syntes jeg det var merkelig å ikke høre termittene knase i vegger og i gulvet på soverommet når jeg hadde lagt meg. Det var nesten litt ensomt å ikke ha en SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 3 2006 eneste rotte i leiligheten, heller ingen flygende kakkelkakk eller andre kryp. Her er det jo verken politisk uro eller unntakstilstand, lopper eller lus. Jeg husker en natt i Filippinene da jeg våknet brutalt av noe jeg trodde var mitt livs første epileptiske anfall. Ristingen viste seg å være et jordskjelv, mente de erfarne innfødte... Slikt skjer jo ikke her. Også den natta da taket på huset til ei av våre arbeidere forsvant brutalt med vinden pga en tyfon. Dessuten var det spesielt å være den hvite jenta i byen. Den ENESTE hvite jenta i byen som rommet 300 000 innfødte. Den jenta som lyser opp og er høyere enn de fleste menn, som alle tror er en rik amerikaner, for alle hvite er jo det. Her i Norge er man anonym igjen. Puh! Litt deilig også. Men, her kan man jobbe livet av seg, og ser ikke de store forskjellene av den grunn. Utgangspunktet er annerledes. Er det slik at høsten ikke er moden? Blir høsten senere moden fordi det er så kaldt i Norge? Her i Norge er vi ofte opptatt av andre ting. Jeg prøvde en gang å forklare mine filippinske kollegaer at jeg hadde forspist meg i jula. De skjønte ikke hva det ville si å forspise seg, men de var nysgjerrige, og lurte på om det var samme følelsen som å være skikkelig, skikkelig sulten, for DET hadde de kjent på kroppen. Vel... Vi fokuserer litt annerledes her. Boligrente og -marked, skal barna få gratis skolemat eller ikke. Fedon eller Roede? Strømpriser og lavepriser. Dessverre blir nok også jeg revet med i frustrasjonen over bakglatte ski når snøen faller. Likevel er jeg fremdeles helt overbevist om at vi nordmenn og menighet faktisk HAR et ansvar for andres nød også. Hilde Eikenes Lien 13

MENIGH Sakkeus var en sentral person på menighetens tur til Fjordglimt i slutten av august. Stedet er perfekt til innlevelse av hva som skjedde da Sakkeus fikk møte Jesus. Det kjempestore kastanjetreet på den store gressplenen innbød mange Sakkeuser til klatring. Og så skjedde det mye annet også... Sakkeus het en liten mann - men hvorfor en vise om nettopp han Har han gjort noe stort? Nei han gjorde det, å klatre til topps i et morbærtre. 14 Det var egentlig ikke det granne rart, for Sakkeus var liten så det var smart Å komme så høyt at han kunne se en mann på en gren i et morbærtre. I toppen av treet så han bra, men han var nok litt redd for å falle derfra Og han trodde at ingen kunne se en mann på en gren i et morbærtre.

ETSTUR til Fjordglimt Der sitter Sakkeus så høyt og flott og tror han har gjemt seg riktig godt Helt til Jesus stanser og roper han ned fra den trygge grenen i et morbærtre. Historien slutter ikke før Sakkeus går ned og åpner sin dør Og Jesus viser han hva som kan skje når en mann klatrer ned av sitt morbærtre SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 3 2006 Sakkeuser og andre som er på bildene: Tomas Barland, Ingrid Marie Barland, Anne Sofie Hjetland, Niklas Wohlenberg (mest for voksne) Moralen i visa er ganske grei, nå klatrer vi ned både du og jeg. For alle som er kommet hit for å se kan kirken brukes som et morbærtre. Kristin Solli Schøyen 15

-mer fra Fjordglimt... Varmt og godt - noen slapper av i sola og andre drar på stranda for å bade. Minstemann Andreas Tonstøl Godt å sitte med bare bein og nyte en kjærlighet på pinne - Mikael og Samuel Sule Andersen 16 Nydelig musikk av Robert (Czyz) - Kristin og Mecky (Wohlenberg)

KONFIRMANTER i Sannidal 30.september 1956 Ove Bertelsen Helge Halvorsen Oddvar Busk Halvorsen Otto Holte Kristian Juel Ole Einar Larsen Helge Lia Ole Ivar Liane Kjell Tore Lindkjen Per Yngvar Malmhaug Lars Torbjørn Moen Nils Åsmund Mobekk Per Thomas Næsland Per Roholt Helge Wilberg Schulze Per Tangen Karsten Ulven SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 2 2006 Olav Arvid Wåsjø Ingeborg Reidun Brendtøy Karin Ingebjørg Breimyr Kari Solveig Halvorsen Grete Lisbet Haugholt Torun Anlaug Jensen Anne Marie Kleppe Anne Lise Kristiansen Tordis Kristine Landsverk Bjørg Laila Nilsen Aud Olsen Reidun Pettersen Anne Johanne Sveinungsen Karin Laila Svendsen Wenche Therese Thorsen Oddrun Wåsjø 17

TERRA SKADEFORSIKRING blir formidlet av Kragerø Sparebank Kragerø Sparebank «Lokalbanken siden 1840» Telefon 35 98 40 00 Støtt våre annonsører, de støtter oss 18

SANNIDAL MENIGHETSBLAD Utgitt av Sannidal Menighetsråd DØPTE: Sannidal kirke: 21.05.06 William Utnes Opsal 04.06.06 Eirik Grøgaard Eriksen 04.06.06 Mathias Rugseth 10.06.06 Jonas Schille Svenum 02.07.06 Nora Hansen 16.07.06 Andora Xiang Kilèn Poulsen 16.07.06 Chanel Solberg 16.07.06 Herman Ulstein 16.07.06 Ask Kristian Langerød Nilsen 23.07.06 Kristoffer Forsberg Lindheim Hellekirken: 28.05.06 Madelen Tørnblom Vidme 11.06.06 Leander Skarvang Eckholdt 11.06.06 Irene Elise Røed Johnsrud 25.06.06 Andreas Skindalen 09.07.06 Sindre Ingebrigtsen Næss VIGDE: Sannidal kirke: 24.06.06 Preben Ørbeck-Nilssen og Elisabeth Auråen. 15.07.06 Kåre Barland og Else Gerd Solum 05.08.06 Einar Nilsen og Hege Brenna Ellingsen 19.08.06 Sigurd Andresen og Åshild Pedersen 19.08.06 Sjur Arne Haram og Cathrine Lindheim Olsen Hellekirken: 12.08.06 Marius Moen og Sharlene Lia SANNIDAL MENIGHETSBLAD NR. 3 2006 Redaksjonskomite: Aslak Lofthaug Michael Wohlenberg Elfrid Dobbe Kari Skarvang Kontonr. til menighetsbladet 2655 30 15439 Menighetskontor i Kirkestua: Telefon: 35 99 21 97 Telefax: 35 99 22 60 Mob: Michael Wohlenberg 906 73871 E-post : prest.sannidal@kragerokirkene.no sannidal.menighet@start.no DØDE: 05.06.06 Ingeborg Tora Tengelsen 18.06.06 Astrid Elin Larsen 10.07.06 Helene Kristine Bakken. 20.07.06 Alfhild Dobbe Forsidebildet er tatt av Ruben Hofsli Eikeland under speidernes sommertur til Besseggen. Vakker og mektig natur 19

Velkommen til gudstjeneste! SEPTEMBER 2006 24.september 16.søndag etter pinse Sannidal kirke kl. 11.00 Familiegudstjeneste/ Høsttakkefest Michael Wohlenberg Tur etter gudstjenesten Hellekirken kl. 11.00 Anne Turid Apland OKTOBER 2006 1.oktober 17. søndag etter pinse Sannidal kirke kl. 11.00 Gudstjeneste 50-årskonfirmantene Presentasjon av årets konfirmanter Michael Wohlenberg Sannidal kirke kl.18.00 Trygve Bjerkrheim - sangkveld Se egen annonse 8.oktober 18.søndag etter pinse Hellekirken kl. 11.00 Gudstjeneste Anne Turid Apland 15.oktober 19. søndag etter pinse Sannidal kirke kl. 11.00 Familiegudstjeneste Trond Engnes 22.oktober 20.søndag etter pinse Barnegospelfestivalen Kragerø Sannidal kirke kl. 11.00 Gudstjeneste Michael Wohlenberg Fossing bedehus kl. 11.00 Gudstjeneste m/nattverd Anne Turid Apland 29.oktober Bots- og bededag Hellekirken kl. 11.00 Familiegudstjeneste Harald Gulstad NOVEMBER 2006 5.november Allehelgenssøndag Kragerø kirke kl. 11.00 Innsettelse av Bente Heibø Modalsli som ny prost Sannidal kirke kl. 17.00 Gudstjeneste Michael Wohlenberg 12.november 23.søndag etter pinse Hellekirken kl. 11.00 Familiegudstjeneste 19.november 24. søndag etter pinse Sannidal kirke kl. 11.00 Familiegudstjeneste Michael Wohlenberg Tur etter gudstjenesten 26. november Siste søndag i kirkeåret Hellekirken kl. 17.00 Lysmesse med konfirmantene Sannidal kirke kl. 19.00 Lysmesse med konfirmantene Med forbehold om endringer. TRYGVE BJERKRHEIM-KVELD Sannidal kirke søndag 1. oktober kl. 18.00 Hans Kr. Goa gir oss glimt fra Trygve Bjerkrheims liv og diktning. Sang: Mega fra Normisjon i Kragerø Kormix fra Kragerø frikirke Solister Kollekt Alle er velkommen til en fin kveld i Sannidal kirke Arr: Mo bedehus og Sannidal menighet Grafisk produksjon: RLF Trykk: Alf Jacobsens Boktrykkeri AS, Brevik