generasjoner en guide til lokal innsats

generasjoner en guide til lokal innsats

02 / introduksjon generasjoner \ 03 Leder: Unge og eldre trenger hverandre Den norske befolkningen blir eldre. Samtidig viser forskning at aldersgrupper er langt mer adskilt enn før unge omgås unge, og eldre omgås eldre. Hva gjør det med hverdagen vår når det er stadig færre møteplasser mellom genera sjonene? Vi i Pensjonistforbundet tror mye viktig kunnskap, lærdom og samhold går tapt om vi lever i alderssegregerte samfunn. Vi tror at alle genera sjoner har egenskaper og ressurser som kan være til nytte for andre og samfunnet, derfor arrangerte vi for første gang i 2013 Generasjonstinget. Vi håper generasjons tinget inspirerer våre lokallag til å sette i gang prosjekter som samler generasjonene i nærmiljøet. Generasjonstinget 2013 Er dere interessert i temaet som handler om solidaritet, samhold og læring på tvers av generasjoner, kan dere gjerne lage en temakveld om generasjonssamarbeid. Det aller første Generasjonstinget i historien gikk av stabelen 26. november på Hell i Nord- Trøndelag, i regi av Pensjonist forbundet. Genera sjonstinget er først og fremst en arena for dia log. Generasjons tinget 2013 handlet om å inspirere til solidaritet mellom unge og eldre, og skape forståelse og toleranse for hverand res livssituasjon. Til stede på tinget var om lag 50 elever fra lokale ungdomsskoler og videregående skoler, og om lag 50 pensjonister fra lokale foreninger fra Pensjonistforbundet. Gjennom dagen arbeidet unge og eldre sammen i grupper, og videreutviklet ideer som elevene hadde jobbet med på sine skoler i forkant. Deretter presenterte gruppene sine ideer, og et samlet Generasjonsting stemte fram et vinnerprosjekt. Dagen var en stor berikelse for alle som var til stede. Et mål for Pensjonistforbundet er at Generasjonstinget etableres som et fast forum for dialog over generasjonsskillene. «Dagen var en stor berikelse for alle som var til stede» Lag en tema kveld! Ha gjerne temakvelden som et åpent møte, der frivillighetssentralen og andre er velkommen til å delta. På Pensjonistforbundet sin nettside ligger det mer informasjon og bakgrunnstoff. Liv Thun 1. nestleder, Pensjonistforbundet Ansvarlig utgiver: Pensjonistforbundet www.pensjonistforbundet.no Tekst og prosjektleder publikasjon: Tale B. Jordbakke Her er noen forslag til spørsmål dere kan drøfte: ❶ Den gang dere var unge, hvilken kontakt hadde dere med eldre og hvordan kunne eldre bidra i deres liv? ❷ Hvordan ser dere for dere at dere kan bidra i livene til ungdom i dag? ❸ Hvordan ønsker dere at ungdom kan være til stede i deres liv? Lykke til! Vennlig hilsen oss i Pensjonistforbundet. Send oss gjerne bilder og noen ord om hva dere har fått til, slik at vi kan dele historien med andre lokallag. Gode historier vil vi også videreformidle i magasinet Pensjonisten! Kontakt: Liv Thun Mobil: 900 68 530. E-post: thun@online.no Forsidefoto: Mona Ødegård Design og produksjon: REDINK www.redink.no Opplag: 1000 eks. Trykk: RK Grafisk Foto: Glenn Røkeberg Kom i gang! Om dere som gruppe ønsker å jobbe fram deres eget samarbeidsprosjekt mellom eldre og yngre, er det flott! Da kan dere for eksempel gå fram på denne måten: ❶ Ta kontakt med ledelsen ved deres lokale ungdomsskole eller videregående skole. ❷ Ta kontakt med frivilligsentralen. ❸ Prøv å få til et møte for videre diskusjon. ❹ Ønsker du mer informasjon om Generasjonstinget, gå inn på Pensjonistforbundets nettside.

04 / leksehjelp generasjoner \ 05 Heidi får hjelp og ros for sin hånd skrift av leksehjelper Christian Platou. Mer enn klok nok Thea og Christina benytter seg av lekse hjelpordningen så ofte de kan, da har de voksne rundt seg de kan spørre om hjelp. På pulten sitter Eskil (12) forventningsfull med bena dinglende. Som svar på spørsmål på en oppgave i naturfagsboka, har lekse hjelperen Ørjan (75) lovet at han skal få se noe rart. Elevene (fra venstre) Eskil og Sebastian får demonstrert av lekse hjelper Ørjan Steen hvordan refleksen i kneet virker. Når du er sammen med barn blir du rykket ut av ditt eget gammelmannstempo. Christian platou (74) Utenfra kaster sola lave ettermiddagsstråler gjennom vinduet i klasserommet, og våren gjør sitt til at skolegården yrer av liv til tross for at klokka nærmer seg fire. Ørjan dunker hånden lett mot Eskils kne slik at leggen i det samme gjør et rykk framover. Eskil og kameraten Sebastian stirrer forbauset på hverandre, og ber Ørjan gjenta trikset. Kult! Det kalles refleks, forklarer Ørjan. De tre er synlig like begeistret over den nye kunnskapen som er overført. Eskil og Sebastian er begge 12 år og benytter seg av tilbudet om leksehjelp etter skoletid to til tre ganger i uken. Da møter de blant andre pensjonistene Ørjan Steen og Christian Platou, som gjennom sitt medlemskap i Rotary-klubben stiller opp som leksehjelper for elevene på Skui skole i Bærum. Det er enklere å gjøre lekser her, når man kan spørre noen om hjelp. Foreldrene våre kommer ikke hjem før etter fire, så hvis vi gjør lekser hjemme, må vi sitte alene. Da blir vi også mer ukonsentrerte. Det ikke så lett å slurve her, forteller de to guttene. På pultrekken ved siden av sitter Jonathan (10) og Heidi (10). Heidi lytter konsentrert til hjelp fra den andre leksehjelperen i rommet, Christian Platou (74). Christian har vært leksehjelper ved Skui skole i snart ett år, og føler han får mye igjen for å stille opp en gang hver 14. dag. Jeg gjør det først og fremst fordi det er gøy! Barn er levende og intuitive, og det gir mye å være sammen med dem. Han forteller at mange i Rotary-klubben var litt usikre på å stille opp som leksehjelper i begynnelsen, fordi de ikke hadde noen erfaring fra skolen i yrkeslivet. Selv har Christian jobbet i industri, men føler ikke at han kommer til kort selv om han aldri før har tilbrakt tid bak et kateter. Det viktigste er å være her og vise oppmerksomhet, forteller han, og får støtte av Ørjan. Som oftest handler det om at vi må be elevene om å lese teksten eller oppgavene litt nøyere, så finner de svaret selv. Det vanskeligste spørsmålet jeg har fått, var da en gutt bad meg forklare hva «sjalusi» betyr. Sånne spørsmål trenger man ikke lærerutdannelse for å svare på, sier han og smiler. Jonathan (10) synes det er fint at pensjonistene bruker litt av fritiden sin på å hjelpe ham og klassekameratene på å gjøre lekser etter skolen. Han er tydelig på at han tror begge parter tjener på det. Vi får hjelp til leksene, og de får gleden av å hjelpe barn. Også får de strukket litt på beina, sier Jonathan. Et utspill som får støtte av pensjonistene selv. Når du er sammen med barn blir du rykket ut av ditt eget gammelmannstempo. Det er lett å sette seg ned og bli gammel når man blir pensjonist, men gammel blir man egentlig ikke før man velger det selv, sier Christian. Det var Ørjan (75) som tok initiativ til å starte opp en ordning med leksehjelp i nærmiljøet. Gjennom en kamerat som var frivillig leksehjelper på en annen skole, hadde han hørt hvor fint det var å få lov til å bety noe for barna. Han tok derfor opp temaet i Rotary-klubben han var medlem i, og deretter kontakt med frivillighetskoordinator i kommunen. I begynnelsen var det mye skepsis til om vi ville klare oss i forhold til pensum. Derfor inviterte vi rektor til å komme og fortelle litt om hva som krevdes. Og rektor var tydelig på at det slettes ikke var flere lærere de var på jakt etter. Lærere har vi, og vi har jo ingen krav til at foreldrene skal være lærere for å hjelpe med lekser, så det er ikke noe problem, forteller rektor Vera Perminow. Hun omtaler leksehjelperne som en stor ressurs både for elevene og skolen, og synes det er spesielt hyggelig at så mange eldre menn er med på ordningen. Vi har manko på menn på barneskoletrinnet, og kanskje særlig eldre menn, derfor ser vi at pensjonistene vi er så heldige å få besøk av kan gi barna et voksensamvær som de kanskje ikke møter så mange andre steder. Hun forteller at ordningen admini s treres av pensjonistene selv, og at det fra skolens side har vært viktig å legge forholdene til rette og vise at de setter pris på det frivillige arbeidet som legges ned.

06 / demografisk utvikling generasjoner \ 07 Verden blir eldre Man forventer at verdens befolkninger blir eldre i fremtiden, spesielt i Europa og Øst-Asia. Sagt med andre ord regner man med at det blir flere eldre mennesker frem over. Politikere snakker om at hvis vi ikke tilpasser oss, vil eldrebølgen koste mye penger. Samtidig er det selvfølgelig positivt at vi blir stadig friskere og lever lengre. antall eldre vs personer i yrkesaktiv alder 1970 2012 2013 Aldring i norge FN regner med at i 2050 vil det for første gang i menneskets historie være flere eldre enn unge i verden. Eldrebølgen er et utrykk som brukes om at befolkningen blir eldre. Den kommer for alvor i de nærmeste årene når de store etterkrigs kullene blir gamle. Eldrebølgen kan sies å være et misvisende begrep. Den er ikke er en bølge som skyller over landet for så å trekke seg tilbake, men en varig økning av andelen gamle. 2060 De som jobber og betaler skatt, er de som først og fremst betaler for ordninger som trygd og velferds tjenester. De som bruker slike ordninger, er først og fremst eldre. Derfor er balansen mellom pensjonister og yrkes aktive viktig for økonomien. Andelen eldre kan doble seg fra i overkant av 2 per 10 personer i yrkesaktiv alder i dag, til i overkant av 4 per 10 i 2060. 2070 Den norske befolkningen blir stadig eldre. I dag er om lag ti prosent av oss over 70 år. Beregninger viser at antallet over 70 vil doble seg innen 2040, og drøyt 20 prosent vil være over 70 år innen 2070. (Men befolk ningsfremskrivninger som disse er alltid usikre.) Kilde: SSB Andel eldre over 70 år i år 2050 Befolkningens sammensetning påvirkes av hvor lenge vi lever, hvor mange barn vi føder og hvor mange som flytter inn og ut av landet. Aldringen av den norske befolkningen skyldes en nesten 200 års utvikling der vi lever lengre og føder færre barn. Finansdepartementet mener at de mange gamle vil bli en utfordring for norsk økonomi og velferdstjenestene. Utgifter til pensjoner samt helse- og omsorgstjenester vil øke kraftig. Det samme vil behovet for sykepleiere, leger og andre ansatte i helse og omsorg. Kilde: Perspektivmeldingen 2013 2012 var EUs år for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene. Målet var å rette oppmerksomheten mot hvordan eldre bidrar til samfunnet og å styrke solidariteten mellom generasjonene nå som det blir flere eldre. Politiske reformer To store politiske reformer som skal ta tak i utfordrningene med eldrebølgen er pensjons reformen og samhandlings reformen 40 % 30 % 83,6 92,5 79,3 89,5 Japan Europa Men det er ingenting i forhold til mange andre land. I følge beregninger fra FN vil omtrent 40 prosent i Japan være over 70 år i 2050. Mange europeiske land vil ha over 30 prosent eldre i 2050. Kilde: SSB I dag har en mann en forventet levealder på 79,3 år mens en kvinne har en forventet levealder på 83,6 år. I år 2100 vil en mann antakeligvis ha en forventet leve alder på 89,5 år og en kvinne på 92,5 år. (Men fremskrivninger som dette er alltid usikre.) Kilde: SSB Eldrebølgen har også mange positive sider. Det betyr jo at vi lever lengre og er friskere som gamle. Det betyr også at vi kan bli lengre i jobb, og dessuten har vi våre besteforeldre og foreldre lengre i live. Pensjonsreformen ble innført i 2011. Det nye pensjonssystemet skal blant annet stimulere eldre til å jobbe lengre. Samhandlingsreformen ble påbegynt i 2008. Da begynte man å omorganisere helse- og omsorgstjenestene. Nå satses det blant annet på forebygging og ny teknologi. Man ønsker også at flere skal jobbe frivillig.

08 / Frivillighet generasjoner \ 09 Just do it! «Av og til blir jeg litt flau på vegne av oss ungdom, som liksom har så mange meninger, men som gjør så lite med det» Lisa (18) Lisa (18) ble lei av at alle bare snakket om å gjøre noe for andre. Så hun bestemte seg for å gjøre noe selv. Foto: Mona Ødegård Som medlem av elevrådet, var det mange som kom til Lisa for å snakke om at man måtte gjøre noe for andre, og bry seg mer om de som trengte det. Derfor startet Lisa Trivselsagentene. Sammen med en gjeng venner jobber hun for et godt miljø på skolen, i tillegg til at de drar på jevnlige besøk til et hjem for eldre i nærheten. Vi er veldig heldige, vi som vokser opp nå. Vi har alt vi trenger, mens de som er gamle hadde det mye tøffere da de var unge. Av og til blir jeg litt flau på vegne av oss ungdom, som liksom har så mange meninger, men som gjør så lite med det, forteller Lisa. Trivselsagentene fra Rosenvilde videre gående skole i Bærum bruker av sin tid et par timer i måneden hos de gamle. For de som får besøk, er det av gjort månedens høydepunkt. Vaffel med syltetøy. Første gang Lisa inviterte med andre elever til å bli med på besøk til eldreboligene like ved skolen, ble 20 elever med på vaffelbesøk. Selv om Lisa tror at mange unge blir med fordi det gir en god følelse, forteller hun at man fort glemmer seg selv når man møter andre som setter så stor pris på litt selskap og hjelp. Man tenker kanskje at man gjør det for sin egen del, for å føle seg bedre. Men hva jeg selv får igjen for å være der, glemmer jeg helt med en gang jeg kommer dit. Da er det egentlig bare hyggelig og interessant å høre om andres levde liv og hva de har gjort og tenkt ut på veien. Det fineste er kanskje at man merker at de blir så glade for å han noen å snakke med en stund, sier Lisa. Julie er også med i Trivselsagentene. Hun forteller om et besøk der hun ble sittende ved siden av en gammel dame og pusle puslespill og spise vaffel. Den gamle damen hadde ikke så mye stemme, men de hvisket sammen, og det gikk fint. Det føles litt rart. Vanligvis tenker man at de eldre skal lære oss noe og at vi ikke har så mye som de er interessert i. Men sånn er det ikke. De hører veldig på oss og hva vi sier. For meg er det viktig at vi beholder respekten for eldre, de har tross alt tonnevis med mer livs erfaring enn det jeg har. Besteforeldre et annet sted. Kari Anne (18) er venninne med Lisa og en av de som kjapt hadde lyst til å bli med og jobbe for Trivselsagentene. Jeg hadde lyst til å bli med fordi jeg ikke har mine besteforeldre i nærheten selv. Også tenkte jeg at hvis jeg gjør dette for noens besteforeldre her, så kanskje noen gjør det samme for mine besteforeldre et annet sted. Dessuten håper jeg skikkelig at noen har lyst til å sitte ned og høre på meg når jeg har levd et helt liv, sier Kari Anne.

010 / Frivillighet generasjoner \ 011 Hva er egentlig frivillighet? Du er antakelig omgitt av folk som jobber frivillig. På skolen. På klasseturen. På 17. mai og på fotball treninga. Men interessen for å jobbe som frivillig synker i Norge. Har vi blitt mer egoistiske? «For unge mennesker kan det å jobbe frivillig være en bra ting å ha på CV-en. For noen kan det også være et arbeid som gjør at man føler at man gjør noe for andre.» Alle foto: Mona Ødegård Norge har lenge vært på ver denstoppen i frivillighet. Og frivilligheten finnes overalt. Norske skolekorps og barne- og ungdomsidretten ville neppe overlevd uten alle de som legger ned mange timer ubetalt arbeid. Du finner også frivillige under TV-aksjonen og natur ligvis på sykehjem og andre steder hvor mennesker som ikke klarer seg selv har behov for en håndsrekning. Men selv om ingen andre lands innbyggere i den vestlige verden deltar like mye i frivillig arbeid som oss, er det likevel færre som jobber frivillig nå enn før. Forsker Guro Ødegård forteller at frivilligheten er i ferd med å forandre seg i Norge. Før var det gjerne sånn at man fikk et medlemskap i en forening når man ble født eller ble konfir mert, så var man medlem der hele livet. Sånn er det ikke lengre. Flere har mange kortere engasjementer i ulike aktiviteter gjennom livet. Ett år går man som bøssebærer, et annet år jobber man for et idrettslag, før man kanskje støtter en dugnad mot noe man opplever som urettferdig. Egen fri vilje. Samtidig som stadig færre er med i frivillige organisasjoner, viser forskningen at de frivillige tilbudene i større grad kommersialiseres og blir mer lik bedrifter. Og et naturlig spørsmål å stille seg, er om vi egentlig trenger frivilligheten? Det unike med frivillig arbeid, er nettopp at det er noe man gjør av egen fri vilje. Det betyr enormt for den som mottar hjelpen. Man kan selv tenke seg hvor annerledes det er å få besøk eller hjelp av en som faktisk velger å bruke av tiden sin uten å få betalt for det, sier Ødegård. Du får noe igjen. Forskeren kan også fortelle at folk har andre grunner for å jobbe som frivillige i dag enn tidligere. De vil gjerne realisere seg selv, lære nye ting eller styrke selvfølelsen gjennom å ha et samfunnsengasjement. For unge mennesker kan det å jobbe frivillig være en bra ting å ha på CV-en. For noen kan det også være et arbeid som gjør at man føler at man gjør noe for andre og bidrar i en hverdag som opp leves veldig materialistisk, sier hun. En ny forskningsrapport peker også på dette med at menneskers grad av lykke ikke bare avhenger av personlige forhold, men også av samfunnet man er en del av. Rapporten hevde at det å delta i frivillig arbeid kan øke vår opplevelse av lykke, og særlig gjelder det for eldre og yngre mennesker. Det er spesielt eldre og ungdom som kan få økt livskvalitet når de jobber frivillig, ifølge denne forskningen. Dette henger sammen med at frivillig arbeid forhindrer sosial isolasjon, sier Ødegård. Derfor bør du bli frivillig Det lønner seg på mange måter: Du får være til nytte Du gleder andre Du får bruke dine interesser og evner Du lærer noe nytt Du får nye venner og større nettverk Du får en bedre CV Du får noe å snakke om Du bli mer interessant for andre med mye mer!

Tips til samarbeid på tvers Lekse hjelp / vei LEDNING OG LYTTEVENN Mange barn og unge trenger hjelp med leksene av en voksen som har tid. Dette skjer ofte på skolene. Hjelpen kan gis på skolen eller den kan gis i andre former, slik Røde Kors praktiserer. www.rodekors.no eller gå på nettet og søk på «leksehjelp». Flere kommuner har opprettet ordninger med lyttevenner der barn leser høyt for en voksen. Det gir stor verdi å ha en voksen venn som man kan diskutere boka med. www.lyttevenn.no VALGFAG I UNGDOMSSKOLEN Noen ungdomsskoler i Norge praktiserer valgfaget Innsats for andre. Svelvik kommune er en av disse. Ungdomsskoleelever tilbyr dataopplæring for Pensjonistforeningen og utfører oppgaver på sykehjem og barnehager. Kontakt ungdomsskolen i ditt miljø. Mer informasjon om ordningen: www.udir.no/kl06/ IFA1-01 LÆRE BRUK AV DATA Henger du etter på data og IT-teknologi? Vil du lære deg å bruke ipad, mobiltelefon eller inter nett? Flere skoler tilbyr kurs der ungdom lærer eldre data. Kontakt din lokale frivilligsentral www.frivilligsentral.no WET VEST TRENING I SVØMMEHALLEN Wet Vest anbefales som en rehabiliteringsmetode for pasienter av ulike skader. Treningen kan ledes av elever fra idrettslinje og videregående skole i nært samarbeid med Frivilligsentralen. For mer informasjon: www.andebu. frivilligsentral.no UTVEKSLE tjen ester Hva med å utnytte ressurser på tvers av generasjoner? Snømåking, leksehjelp, historiefortelling er eksempler på aktiviteter unge og eldre kan gjøre for hverandre. Hør om Frivillighetssentralen i ditt nærmiljø vil være behjelpelig å sette dette i gang. DRA PÅ TUR SAMMEN På Generasjonstinget 2013 ble det fra en skole foreslått at elever og pensjonister kan dra på tur sammen. Kanskje skolen i ditt lokalmiljø vil være med på et slikt opplegg? LAGE MAT SAMMEN På Generasjonstinget 2013 ble det fra en skole foreslått at unge og eldre skulle lage mat sammen i forbindelse med heimkunnskapsfaget på skolene. Hva med å kontakte skolene og høre om det kunne være interesse for et slikt tiltak? Her kan generasjoner utfordres på smak, tradisjoner og forskjellige teknikker. Mer informasjon: www.horten. frivilligsentral.no STRIKKEKAFÉ I Tønsberg Frivillig sentraler er det etablert en strikkekafé hver mandag. Ungdommen rekrutteres fra videregående skole og de eldre rekrutteres fra pensjonistforeningene. Tanken er å videreformidle gamle oppskrifter og strikkemetoder. Kan du strikke eller ønsker du å lære det? Mer informasjon www.frivillig sentralen.no (Tønsberg) PENSJONISTER I UNDERVISNINGEN På Generasjonstinget 2013 ytret elevene ønske om at pensjonistene skulle inn i skolene og bidra i undervisningen med sine erfaringer, ressurser og kunnskap. Hør om skolene i ditt nærmiljø vil være med å arrangere et slikt opplegg. Mer informasjon finnes på følgende nettsteder: º www.frivilligsentralen.no º www.rodekors.no º www.pensjonistforbundet.no/side/23-generasjonstinget º www.frivillighetnorge.no º www.frivillighed.dk