Klassetur Sveits 7. - 14. september 2010 3.klasse Energiteknologi ved Høgskulen i Bergen I samarbeid med: Takk til: Håvard Hellstrup Nils Ottar Antonsen Høgskulen i Bergen SKL BKK Energistudentenes Linjeforening CERN Muhleberg atomkraftverk IPCC, WMO og FN 1
Sveits Sveits er et lite land midt i Europa, landet grenser til Tyskland, Frankrike, Italia og Østerrike. Her bor det nærmere 8 millioner innbyggere som snakker fire forsjellige språk: Tysk, Fransk, Italiensk og Retoromansk. Zurich, Bern, Basel og Geneve er de største og mest kjente byene hvor Bern er hovedstaden. Landet er kjent for blant annet: banker, klokker, alper, ost, jodling, Wilhelm Tell og Heidi. Sveits skiller seg ut fra nabolandene ved å ikke være med i verken EU og EØS, dette fordi landet er såpass velorganisert og har god økonomi (nr. 6 i verden), i tillegg til at mye av politikken blir avgjort av regelmessige folkeavstemninger (alle viktige lover er blitt avgjort ved folkeavstemning siden 1848). Kollektivtilbudet er imponerende i omfang og presisjon, står det at toget eller bussen går 3 minutt over 2, så gjør den det. Dette systemet gjør at flesteparten av befolkningen benytter kollektiv transport og har månedsabonnement slik at en slipper enkeltbilletter. I Geneve får en utdelt gratis transportkort når en ligger seg inn på hotell. Tirsdag 7/09 - Avreise Avtalen var at vi skulle ta den tidligste flybussen fra Bergen til Flesland med avgang 04.15 fra Bryggen. Det er jo klart at når man er så mange som skal følge en avtale går det galt for noen, men de fleste klarte å komme seg på den bussen og hadde god tid på Flesland. Mest kritisk ble det nok for et individ, som ikke bare mistet bussen, men rotet seg bort på Flesland(!) og ringte febrilsk til reiseleder i det vi gikk på flyet. Heldigvis ordnet det seg og alle kom seg på flyet til Oslo. Vi fikk 2.5 timer på Gardemoen der vi fikk slappet av og spist frokost. God stemning da Norge gikk opp til 1-0 mot Portugal. 2
Flyturen til Geneve gikk som smurt, og det gjorde nesten turen fra flyplassen til hostellet også. Vi kom oss inn til Geneve sentrum uten problemer, men der viste det seg fort at det ikke var lett å være en gruppe på 29 stykk. Gruppa delte seg (noe ufrivillig) inn i tre grupper som brukte litt varierende tid på å komme seg til hostellet. Den første gruppen fikk tid til å finne en lokal pub og reservere plasser til kveldens landskamp mot Portugal. Vi sjekket inn på hostellet, og folk fikk litt tid til å summe seg og finne seg noe middag. Klokken åtte var mer eller mindre plenum samlet på den lokale puben, der vi også fant en annen klasse fra Norge. God stemning med hjemmeseier over Portugal! Onsdag 8/09 WMO og FN Besøket til WMO, IPCC (FNs klimapanel) Onsdag 8. september 2010 var den store FN-dagen for oss i Genève! Vi skulle besøke Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), FNs klimapanel og få en omvisning på FN-bygget. Etter en spennende kveld på den lokale fotballpuben, der vi så landskampen mellom Norge og Portugal (1-0), måtte vi tidlig opp for å rekke trikk nr. 15 til Nations. FN-området er ganske stort, så vi måtte lete en stund før vi fant riktig bygning. WMO-bygget var et stort, flott og nytt bygg, med heldekkende glassfasader. Vel forbi sikkerhetskontrollen ble vi geleidet ned i underetasjen til en konferansesal. Her ble vi møtt av den bolivianske Andres Orias. Han var programme officer for amerikaavdelingen til WMO, og hadde ansvar for den meteorologiske overvåkingen for hel Amerika; fra arktisk Canada i nord til det Argentinske Ildlandet i sør. Andres Orias gav oss først en innføring i hva WMO driver med. I korte trekk kan dette oppsummeres i at WMO etterstreber å levere nøyaktige og pålitelige meteorologiske data for hele verden. Dette for å sikre liv og eiendom, og en forbedret livskvalitet til menneskeheten. Et mål er å kunne forutse, og dermed kunne forberede nasjoner på, klimarelaterte naturkatastrofer som orkaner og store nedbørsmengder med fare for flom. Bildet viser klassen samlet i konferansesalen hos WMO. 3
Neste foredragsholder, Ms Mary Jean Burer, jobber for IPCC, The Intergovernmental Panel on Climate Change. IPCC ble opprettet av WMO og The United Nations Environment Programme (UNEP) i 1988. De jobber tett sammen med WMO for å samle informasjon om menneskeskapte klimaendringer og følgene det gir, samt å tilby alternative muligheter for å forhindre dette. Dette gjør de gjennom rapportene som blir kalt assesment reports, AR. IPCC er nødt til å være helt politisk nøytrale i sin rapportskriving; de kan ikke komme med konkrete og riktige løsninger på problemer, men kan komme med flere forslag til løsning. Til nå har de laget fire AR, der den siste påstår at global oppvarming skjer, og at den er menneskeskapt. Dette har fått stor mediedekning de siste årene, og mange har kritisert arbeidet. Gjennom rapportene IPCC har utgitt vant de Nobels fredspris i 2007, sammen med Al Gore, på grunnlag av sitt arbeid vedrørende klimaendringer. På slutten av presentasjonen fikk vi alle utdelt hvert vårt hefte som er et sammendrag av de tre klimarapportene fra 2007 (4th assesment synthesis report). Etter møtet og flere heftige diskusjoner var det tid for lunsj. Denne ble spist i øverste etasje av WMObygget, med utsikt over hele Genève. Det som for oss studenter er et eksklusivt måltid, med blant annet lam og biff, er for de ansatte et vanlig lunsjmåltid. Vi fikk et godt måltid til en billig penge laget av flinke kokker. Under lunsjen ble det også et besøk ned til IPCC sine kontorer, der vi igjen møtte Mary Jean og fikk studere de fullstendige rapportene og se på kopien av Nobels fredspris. Foredragsholderne Andres Orias og Mary Jean Burer, her med boken Fjords som de fikk i gave fra klassen. Bastian og Mons Ole viser frem de tre rapportene som utgjør den fjerde assesment report fra 2007 4
Besøket på FN-bygget FN- byen var godt bevoktet. Etter en times venting utenfor, kom vi endelig gjennom sikkerhetskontrollen klokken 14.20. Heldigvis var været tørt og fint, så vi tok det med godt humør. Inne i FN- bygget ble vi møtt av en hyggelig guide. Omvisningen bestod stort sett av flotte bygg, fine kunstverk og storslåtte konferansesaler. Vi fikk en innføring i bakgrunnen og de historiske begivenhetene bak de ulike rommene. Kun en liten andel av FNs møter foregår i Genève. Hovedkontoret ligger i New York, og her blir de fleste møtene holdt. Plasseringen av nasjonene i konferansesalene ble gjort alfabetisk, enten etter det franske eller engelske språket. Da må de ulike nasjonene sitte tett om hverandre uansett hvilke konflikter og politiske situasjon de befinner seg i. Blant annet måtte Iran og Irak sitte ved siden av hverandre under Iran-Irak-krigen på 80-tallet. Stort sett oppfører representantene seg profesjonelle, men noe ordkrig har forekommet. Allikevel går medlemmene som oftest fra møtene med en vennelig tone og et klapp på skulderen. Bilde av taket og gulvet i en av konferansesalene. Bildet over viser taket i en av konferansesalene. Kunstverket har ulike tolkninger. En av dem er at den ujevne strukturen og de forskjellige fargene symboliserer ulikheter ved mennesker, og uansett hvor du sitter i rommet vil du få et annet perspektiv av taket. Dette kan videre overføres til de ulike nasjonene og folkeslagene som FN representerer. 5
Krigsforhandlingsrommet Bildet (over) viser klassens omvisning i en sal i den gamle delen av FN-bygget. Her var veggene og taket fylt med historiske malerier. Fem kjemper kom igjen i flere av maleriene, og disse symboliserte de fem ulike verdensdelene. Dette rommet blir brukt til forhandlinger mellom ulike nasjoner som er i krig. Her kan de diskutere problemene landene i mellom fremfor hele verden, og få hjelp til problemløsing. En spesiell egenskap ved dette rommet er at det har to inn-/utgangsdører. På denne måten kan begge parter i krigsforhandlingen gå inn og ut av rommet samtidig og i hver sin retning. Dette er for å unngå konflikt, slik at ingen går fremfor den andre; noe som ville blitt sett på som et kraftig krenkende symbol. Bildet viser hele energiklassen med lærer. Her er vi inne i en av FNs konferansesaler under omvisningen. Etter denne dagen har vi lært litt om hva FN, og noen av deres underorganisasjoner, driver med og hvordan de er organisert. Vi kan ganske sikkert si at klassen ble meget imponert av struktur og 6
organisasjon. Bygningene var på mange områder overdådige, og hvert medlemsland hadde gitt hvert sitt kunstverk som var plassert rundt om i bygningene. Etter FN-besøket var det tid for litt sightseeing og smake på litt sveitsisk kultur. Noen prøvde ut en ostefondue, andre gikk for å se gamlebyen og byens berømte fontene. På kvelden var det stor feiring av bursdag, og det var synging, roser, kake og sjampanje. Klassen på toppen av WMO-bygget. Torsdag 09/09 - Fridag 9/9 er en helligdag i Genève. Det gjorde at vi fikk mye tid til sightseeing og å gjøre det vi ville. De friskeste av oss tok en fjelltur til Mont Blanc. Det vil si, ikke helt opp, men den veien i hvertfall. Fjelltur med utsikt over Geneve. Andre benyttet heller sjansen til å se hvordan gamlebyen og fontenen så ut. En liten gruppe rotet seg på toget og reiste til en liten landsby i nærheten der det ikke var helligdag. Etter diverse aktiviteter på dagen klarte alle å møtes på et lite bryggeri/pub på kvelden. Der serverte de Klassen samlet på et mikrobryggeri. 7
hjemmebrygget øl i femliters tappetårn. Stor suksess. Benyttet sjansen til å feire bursdags barnet enda en gang. Fredag 10/09 - CERN Vi startet dagen med å ta to trikker og en buss for å komme til Cern. Det første vi gjorde når vi var kommet frem var å besøke utstillingen universe of Particles, som var en stor rund bygning. Inne var det et museum som var utformet som et univers med mange runde partikler. Partiklene var touchscreens som man kunne trykke på og få frem enten video eller bilder. Utsiden av Universe of Particles. Det var også en 360 o film som ble vist. Flere stoler utformet som egg sto klare for alle såre ben. Stolene hadde innebygde høytalere, hvor man ble fortalt hvordan universet fungerte. Inne i Universe of Particles Etterpå gikk vi til hovedbygget for å spise lunch, bygget var veldig stort og det ble en ganske lang tur gjennom slitne ganger som minnet mye om HIB. Kantinen var stor og flott, med mat som var rimeligere og smakte bedre enn mange av restaurantene vi hadde besøkt hittil. I kantinen var det var masse glupe mennesker som så veldig smarte ut. Det var spesielt en eldre herre med et stort hvitt skjegg som stakk seg ut, nærmest som en guru med 8
pilgrimer rundt seg. Senere ble vi fortalt at han var ledende innenfor partikkelfysikk og hadde blitt tildelt Nobelpris. Senere fikk vi et foredrag av en meget engasjerende og positiv bibliotekar som var fra gamlelandet, han fortalte kort om historien om CERN samt mulighetene for å skrive bacheloroppgave og mulighet for traineeopplegg hos CERN. Etter foredraget ble vi presentert for Diego Casadei og Ziang Liang Ren, som var våre tildelte guider gjennom CERN-anlegget. Vi ble tildelt en buss, og kjørt over til den franske siden der et av produksjonslokalene for cryostatiske rørene var. Produksjonslokalet Produksjonslokalet minnet på mange måter om et normalt verksted, der forskjellen var kompleksiteten i produktet de lagde. Ziang fortalte raskt og innlevende om forskjellige utvalgte deler i de cryostatiske rørene, et eksempel var superledere som var 0,5 cm tykke og kunne levere 16000 A. I lokalene var det flere demonstasjonsmodeller, som viste oppbygningen av røret i steg og man så gradvis hvor kompleks bare et rør på 20 meter ble. I midten av lokalet hadde man testkjøringsstasjonene, der man testet nye og reparerte rør om de var klare til bruk. Testene kan mildt sies å være særdeles brutale, der 1,9 K (-271,1 C o ), samt en milliontedels atmosfæres trykk var bare noen av testparametrene de gikk igjennom. Turen ble dog litt for interresant, og når slikt skjer, renner tiden fra en. Da guidene fant ut at vi var 15 min på overtid, var det kjapt samling utenfor der vi ble møtt av bussen og drog deretter i retning LHC i Sveits. Tilbake igjen i Sveits bar ferden til ATLAS, den største av de 6 overvåkningstasjonene på LHCakseleratoren. LHC (large hydron colider) er verdens største partikkelakselerator med sin 27 km lange tunnel. Vi fikk en grundig innføring i hvordan de observerte de forskjellige bitene av de akselererte partikkelstrålene ved kollisjon. Ved kollisjoner proton mot proton nær lysfarten, krever dette svært mye av installert utstyr. Et magnetfelt på 4,9 Tesla ved temperatur 269 C gjør dette mulig. I og rundt dette magnetfeltet detekteres hendinger med imponerende datakraft i arbeid. 9
Kontrollrom ATLAS Videre fikk vi et innblikk på kontrollrommet, mens vi var der var det lav aktivitet der. Siste større planlagte kollisjon hadde skjedd i forrige uke, dermed var de som var der først og fremst sikkerhets/vedlikeholdspersonell. Vi ble også vist en 3-D animasjon av hvordan ATLAS-detektoren ble satt opp. Et meget imponerende stykke ingeniørarbeid, som kombinerte flere disipliner. Guidene våre for dagen var svært interreserte i spørsmål, og presisterte gjentatte ganger at de satte pris på vår interesse for plassen. Turen tilbake til bussholdeplassen gav anledning for spørsmål som gikk ifra alt i mellom mørk materie, antimaterie, ormhull og andre eksotiske spørsmål. Dog var søken om Higgs-partikkel et spørsmål som var en sikker vinner, vi ble fortalt at dersom man fant den var det en seier for modellen de ser for seg at alt er bygget opp av. Og dersom de ikke finner den, er det en enda større begivenhet (for fysikerne ), for da må alt ses på om igjen og det viser at vi har så mye mer å lære. Etter et langt og lærerikt besøk var det tid for å komme oss til neste by som var Zurich. Det var god stemning og vi hadde en koselig togtur. Vi fant Hostellet i Zurich uten større problemer, sjekket inn og tok en rolig kveld med diskusjoner og samtaler i lobbyen på hostellet. Siden neste dag var en fridag fant noen ut at de kunne sjekke ut utelivet i Sveits største by. Modell av partikkel akseleratoren. 10
Lørdag 11/10 - Fridag Fridag, og ingen forpliktelser. Fikk sovet litt ut på morgenen. Siden vi hadde kommet oss til Zurich var det nå på tide å bli litt kjent i byen og sjekke ut shoppingmuligheter og kultur. Som en i klassen så fint sa det: "Sveits er jo nesten like billig som Norge". Lørdag er den store markedsdagen i Zurich og Torget så ut som et stort loppemarked. Her var det flere som fikk gjort noen kupp. Vi hadde reservert bord til alle på Zeughaskeller, en av de eldste restaurantene i Zurich. Her fikk vi kjempegod Sveitsisk mat som ble servert på tallerkener og sverd av alle ting. Siden reiselederen følte seg i det spandable hjørnet tok han regningen på VISAkortet sitt! (Vi hadde igjen litt av reisekassa, brukte resten på middagen.) Etter en finere middag var det muligheter for å dra på kasino i Baden, noe de fleste benyttet seg av. De fleste var tilbakeholdne med pengebruken, noen vant stort, flesteparten tapte smått. Da folk gikk lei av casinoet dro folk tilbake til Zurich for å sjekke utelivet eller ta en tidlig kveld. Søndag 12/09 - Fotballkamp Den tidligste morgenen på turen for de som hadde meldt seg på fotballkamp i Bern. Rakk et tidlig tog til Bern og sjekket inn på det tredje hostellet for turen. Berns Young Boys spilte mot Basel i et av høydepunktene i sesongen. Reiselederen har full kontroll Kjempestemning på stadion, og fin fotball. Mange var litt slitne og tok en tidlig kveld på hostellet. Young boys - Basel 11
Mandag 13/09 - Mühleberg Atomkraftverk Klassen fremfor Mühleberg Atomkraftverk 13. september besøkte vi Mühleberg Atomkraftverk utenfor hovedstaden Bern. Turen startet med at gruppen tok feil tog på veg til besøket. Men på grunn av det utsøkte togsystemet i Sveits, kom vi raskt på plass, dog 1 time forsinket. 1 Mühleberg er et første generasjons atomkraftverk med kokvannsreaktor eller på engelsk Boiling Water Reactor (BWR) eiet av Bernische Kraftwerke AG (BKW). Det er det eldste atomkraftverket i Sveits med oppstart i 1972. Det er også det eneste atomkraftverket i Sveits med begrenset opereringstid. Denne utløper i 2012 av ukjente politiske grunner. Boiling water reactor (BWR) 1 http://www.solcomhouse.com/nuclearpowerplants.htm 12
Da vi kom frem til kraftverket, måtte vi gjennom en grundig sikkerhetssjekk. Fotoapparat, mobiltelefoner og annet elektrisk utstyr ble vi nødt å legge igjen før vi gikk inn på området, og det var heller ikke lov å ha med noen form for væske. Alle pass ble skjekket av de bevæpnede vaktene, før vi til slutt måtte gjennom en metall detektor kontroll, lik dem på flyplasser. Da alle var gjennom kontrollen fikk vi en powerpoint presentasjon om The Nuclear Fuel Cycle av Thomas Rüdy, mannen som var ansvarlig for uranleveransen til kraftverket. Vi fikk blant annet vite at livssyklus på brennstoffet var 6 år, og at hver lille pellets av brennstoff produserer nok strøm for å etterkomme behovet til en person i ett år. Atomkraftverket benytter seg av et avfallslager i Sveits som heter Zwilag. Der lagres det radioaktive avfallet i dag, inntil det utvikles en bedre løsning. Etter denne presentasjonen begynte en annen ansatt, Dr. Uwe George, å forklare hva som faktisk skjer under en fisjonsreaksjon, og om kjedereaksjoner. Han ga oss også en beskrivelse av de ulike komponentene brenselstaven, kontrollstaven og vannstaven, og hvordan disse er plassert i forhold til hverandre. Brenselstavene er plassert etter alder hvor de nyeste stavene, som produserer mest varme, er plassert inn mot midten. 2 Før lunsj fikk vi også tid til å ta en liten omvisning og forklaring av noen modeller på et litt mer avansert nivå. Vi ble delt inn i tre grupper som rullerte gjennom tre poster. Vi fikk sett hvordan brenselstavene så ut, en modell av en reaktor og en modell av hele systemet. Vi fikk også sett dampturbinene og generatoren på avstand gjennom et vindu. Turbinene blir betegnet som radioaktiv på grunn av den radioaktive vanndampen og må derfor også lagres som et radioaktivt avfall etter endt bruk. Det at vannet er radioaktivt kommer av at en kokvannsreaktor består av bare en vannsyklus som går gjennom både reaktoren og turbinen. Det ble fortalt om en nesten ulykke på kraftverket for noen år siden der radioaktiv damp hadde begynte å lekke ut. Denne ble karakterisert som et level 1 tilfelle på en ikke -lineær skala der level 7 er høyest. Det radioaktive vannet må ikke slippes ut av anlegget, og kjøles derfor ned av vannet fra en elv eller det blir avkjølt i kjøletårnet. Internasjonal skala 2 http://www.jnes.go.jp/english/gyomu/kikaku.html 13
Lunsjen ble inntatt på kraftverkets kafeteria hvor vi ble servert gratis mat og drikke. Klassen satt på flere bord, og på hvert bord satt det en fra atomkraftverket. Etter at måltidet var ferdig, fikk vi muligheten til å kunne komme med spørsmål rundt bordet. Etter lunsj var vi til slutt innom en krise simulator. Simulatoren koster 60 millioner kroner og er en helt lik modell av det egentlige kontrollrommet som befinner seg godt isolert under bakken. Det var her opplæringen av nye operatører til kontrollrommet foregikk. Rommet var dekket av et stort antall skjermer på veggene med all nødvendig informasjon om reaktorenes nåsituasjonen, samt tusenvis av ulike alarmlys som blinket ved ulike hendelse. Vi fikk sett hvordan anlegget ble kontrollert og ulike feil detektert som elektriske problemer og lekkasjer. Ved alvorlige hendelser hylte en stressende Kontrollrom i et kjernekraftverk alarm samtidig som flertallet av alarmlysene blinket. Ved strømbrudd i kontrollrommet ble alternative strømkilder automatisk koblet inn, som fra vannkraftanlegg like ved anlegget. Dersom en av de to turbinene ble stengt, åpnet det seg automatisk en ventil som førte vanndampen gjennom en by pass. Alt dette ble vist sekund for sekund på skjermene. Mye gikk på automatikk for å minske muligheten for menneskelige feil, og det var strenge krav til dem som fikk lov å jobbe der. Du må ha blitt en velkjent person gjennom å ha vært ansatt i flere år for å få de mest ansvarsfulle stillingene, som å sitte i kontrollrommet. Dessuten blir du gitt andre mindre ansvarsfulle arbeidsoppgaver dersom du opplever mentale påkjenninger i livet, som dødsfall eller skillsmisse. Selv med strenge krav for hvem som kan jobbe der, er anlegget allikevel kontrollert av et automatisk sikkerhetssystem som det ikke er mulig å koble ut, uten en strengt bevoktet nøkkel som er plassert en helt annen plass. Noe av det mest oppsiktsvekkende med besøket var den enorme energimengden som gikk tapt i form av restvarme. Dette er varme som gjennom et fjernvarmenett i stor grad kunne forsynt Bern. Grunnen til at dette ikke gjøres er at politikere er redde for at lokalbefolkningen vil føle seg for sterkt avhengig av atomkraftverket og bli positivt innstilt til det, ettersom strømprisen ville drastisk reduseres i området ved et slikt tiltak. Etter besøket hastet vi oss avgårde for å rekke bussen som skulle ta oss til toget som tok oss tilbake til Geneve. Etter mange togturer på turen begynte vi å bli erfarne på feltet og visste hvordan man skal kose seg på toget. Vi kom oss tilbake til hostellet vi begynte på. Siden det var siste kvelden ble 14
omtrent alle med tilbake på den lokale puben for en siste øl før reisen gikk mot slutten. Bursdagsfeiringen fortsatte. Vår egen trillende trubadur. Tirsdag 14/09 - Hjemreise Siste utsjekk fra hostellet var klokken ti, noe som ga oss noen timer før toget til flyplassen gikk. Dette ga folk tid til å få i seg en siste bratwurst og en avskjed med fjellandet. Alle kom seg på flyet og turen hjem foregikk i ordnede former. Folk var ganske utslitte etter en hard og intensiv uke! På vei hjem 15