UIN/Nordlandsforsknin
Levekår og livskvalitet i Nordland 2014 Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Nordland fylkeskommune Et representativt utvalg på 3090 innbyggere i Nordland har svart på spørsmål om materielle, sosiale og helsemessige forhold. I tillegg er temaer som fritid, levevaner og fysisk aktivitet analysert. Alle analyser inkluderer seks bakgrunnsvariable: Kjønn, utdanningsnivå, alder, funksjonsnedsettelse, region og sentralitet Materialet er representativt (analysert på alder, region og kjønn). Nordlandsforskning har to ganger tidligere gjennomført spørreskjemabaserte studier av levekår og livskvalitet på oppdrag av Nordland fylkeskommune, i 1994 og 2001, og mange av spørsmålene er replikert fra de to forrige undersøkelsene for å kunne sammenligne. Prosjektet ble avsluttet 1.oktober 2014. UIN/Nordlandsforskning 2014
Utdanning, arbeid og forsørgelse
Utdanning Utdanningsnivået i Nordland har økt fra 2001 til 2013 Når det gjelder andelen med lang universitets eller høgskoleutdanning har Nordland økt i mindre grad enn landet som helhet (1,7 prosentpoeng i Nordland og 3 prosentpoeng i landet som helhet) Vi ser i hovedsak det samme mønsteret som vi observerte i levekårsrapporten for 2001 Nordland fortsatt ikke har tatt innpå landet som helhet når det gjelder gjennomsnittlig utdanningsnivå Forskjellene mellom menn og kvinner i Nordland er betydelige andelen kvinner som har høgskole /universitetsutdanning er 7 prosentpoeng høyere enn andelen for menn (henholdsvis 27,1 % og 19,8 %). Mønsteret er tilsvarende for landet som helhet Klare kommuneforskjeller i utdanningsnivå Byene og de større regionale sentrene har høyest andel av befolkningen med utdanning ut over videregående skolenivå. Fire kommuner ligger over gjennomsnittet for Nordland når det gjelder andel som har lang universitets eller høgskoleutdanning: Bodø, Narvik, Nesna og Alstahaug. Forklaringen på slike mønstre handler i hovedsak om næringsstruktur, utdanningstilbud og arbeidsplasser.
Deltakelse i arbeidsstyrken Tabell 1: Personer i arbeidsstyrken etter kjønn, 2001 og 2013. Personer 18 66 år. Prosent (Kilde: SSB/AKU) 2001 2013 Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Hele landet 73 78 69 71 74 68 Østfold 72 76 67 66 72 59 Akershus 77 81 74 73 76 71 Oslo 76 80 72 75 79 71 Hedmark 69 74 64 65 68 62 Oppland 74 77 70 69 70 68 Buskerud 74 77 71 71 72 70 Vestfold 72 77 66 68 70 67 Telemark 72 76 67 67 70 65 Aust Agder 71 76 66 67 70 65 Vest Agder 70 75 64 72 74 70 Rogaland 74 79 69 76 79 72 Hordaland 73 78 68 73 75 71 Sogn og Fjordane 75 81 69 70 70 71 Møre og Romsdal 73 78 68 71 75 67 Sør Trøndelag 73 79 67 73 76 69 Nord Trøndelag 71 75 66 67 69 64 Nordland 72 74 70 67 70 63 Troms 74 78 69 70 71 68 Finnmark 72 72 71 69 69 69 Reduksjon fra 2001: Kvinner: 7 prosentpoeng Menn: 4 prosentpoeng
Figur 1: Arbeidsledighet, sykefraver, og uførepensjon, 2012 og 2013. Prosent. Kilde: SSB (AKU), og NAV Telemark Østfold Nordland Hedmark Aust Agder Nord Trøndelag Finnmark Troms Vest Agder Oppland Vestfold Sør Trøndelag Hele landet Møre og Romsdal Buskerud Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Akershus Oslo 2,7 2,6 3,2 2,3 3,1 2,2 2,7 2,2 2,9 2,2 2,5 1,9 2,4 1,8 2,0 1,7 2,1 3,3 3,3 6 5,5 5,1 5,7 5,1 5,6 4,7 5,6 4,8 4,9 4,6 4,8 4,8 4,1 4,3 3,6 4,2 5,0 5,3 5,7 8,1 7,9 7,2 6,6 13,5 13,3 12,8 12,7 12,6 12,1 12,0 11,6 11,6 11,6 10,8 9,5 9,5 8,9 8,3 5,5 3,4 3,0 0,0 5,0 10,0 15,0 1 3 2013 Uførepensjon (andel av bef 18 66 år) 2012 Sykefravær (prosent av sysselsatte) 2012 Arbeidsledighet (prosent av arbeidsstyrken) Kilde: SSB (AKU), og NAV
Arbeidsledighetserfaring 60% Arbeidsledig noen gang siste 5 år? etter aldersgruppe (Prosent "Ja") 50% 48% 40% 39% 30% LKU2014 LKU2001 20% 10% 18% 18% 5% 10% 12% 15% 0% 15 24 år 25 39 år 40 66 år Alle
Økonomisk velferd UIN/Nordlandsforskning 2014
Personlig inntekt Kvinner har gjennomgående lavere personlig inntekt enn menn i alle aldersgrupper. Og unge både kvinner og menn har lavere inntekt enn resten av den voksne befolkning Tabell 1: Personlig inntekt («Hva vil du anslå DIN personlige samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag» etter kjønn og alder. Prosent. LKU2014. 16 24 år 25 39 år 40 66 år 67+ Totalt Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Under 200.000 kroner 49 % 56 % 6 % 12 % 2 % 9 % 8 % 34 % 13 % 200.000 299.999 kroner 11 % 23 % 7 % 14 % 9 % 15 % 34 % 36 % 16 % 300.000 399.000 kroner 19 % 14 % 12 % 27 % 14 % 25 % 34 % 21 % 20 % 400.000 499.999 kroner 15 % 7 % 29 % 31 % 21 % 28 % 15 % 5 % 23 % 500.000 599.999 kroner 5 % 0 % 25 % 10 % 23 % 15 % 4 % 2 % 15 % 600.000 699.999 kroner 0 % 0 % 11 % 3 % 12 % 4 % 2 % 1 % 6 % 700 000 799.999 kroner 2 % 0 % 3 % 1 % 7 % 2 % 2 % 0 % 3 % 800.000 999.999 kroner 0 % 0 % 4 % 1 % 8 % 1 % 0 % 0 % 3 % 1.000.000 kroner eller mer 0 % 0 % 3 % 1 % 4 % 0 % 0 % 0 % 2 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % N 125 111 439 386 637 619 233 178 2728 UIN/Nordlandsforskning 2014
Husholdningsinntekt Her er kjønnsforskjellene noe mindre tydelig, mens det er klarere forskjeller mellom de ulike aldersgruppene. De høyeste husholdningsinntektene finner vi blant menn i aldersgruppen 40 66 år og blant kvinner i aldersgruppen 25 39 år, de laveste Tabell 1: Husholdningsinntekt («Hva vil du anslå HUSSTANDENS samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag.» etter kjønn og alder. Prosent. LKU2014. 16 24 år 25 39 år 40 66 år 67+ Totalt Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Under 200.000 kroner 15 % 11 % 4 % 3 % 1 % 2 % 4 % 14 % 4 % 200.000 399.999 kroner 20 % 19 % 10 % 10 % 10 % 11 % 31 % 37 % 15 % 400.000 599.999 kroner 20 % 13 % 19 % 18 % 18 % 24 % 42 % 32 % 22 % 600.000 799.999 kroner 18 % 21 % 17 % 24 % 21 % 17 % 17 % 13 % 19 % 800.000 999.999 kroner 14 % 16 % 27 % 22 % 23 % 24 % 4 % 3 % 20 % 1.000.000 1.199.000 kroner 6 % 13 % 13 % 15 % 15 % 12 % 1 % 1 % 11 % 1.200.000 1.399.000 kroner 2 % 5 % 5 % 5 % 7 % 5 % 0 % 1 % 5 % 1.400.000 kroner eller mer 5 % 4 % 3 % 4 % 6 % 4 % 0 % 0 % 4 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % N 125 111 439 386 637 619 233 178 2728 UIN/Nordlandsforskning 2014
Vansker med løpende utgifter i løpet av 2013? Betalingsproblemer I underkant av 3 prosent for utvalget samlet har svart at de «ofte» har hatt vansker med å klare de løpende utgifter i løpet av 2013 Den høyeste andelen finner vi blant kvinner i aldersgruppen 16 24 år (6 prosent) Menn i de to midterste aldersgruppene (25 39 og 40 66 år) er de som svarer oftest at de «aldri» har hatt betalingsproblemer 16 24 år 25 39 år 40 66 år 67+ Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann 1% 3% 3% 1% 1% 4% 1% 0% 0% 13% 9% 3% 0% 11% 9% 2% 1% 24% 17% 4% 0% 21% 11% 4% 9% 18% 18% 6% 5% 20% 25% 2% 50% 47% 55% 65% 75% 78% 92% 94% Vet ikke Aldri Sjelden Av og til Ofte UIN/Nordlandsforskning 2014 0% 20% 40% 60% 80% 100%
Betalingsproblemer 2001 og 2014 Sammenlignet med levekårsundersøkelsen i 2001 så har det vært en nedgang i andelen som rapporterer om betalingsproblemer «ofte» i alle aldergsrupper Et unntak er kvinner i den eldste aldersgruppen. Her er andelen uendret, men her var det også også få som «ofte» hadde hatt betalingsproblemer i 2001 (én prosent) Tabell 6: Andel som har hatt betalingsproblemer «ofte» i 2001 og 2014. Prosent. 16 24 år 25 39 år 40 66 år 67+ Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne 2014 2 6 4 4 2 3 0 1 2001 10 8 7 9 3 5 2 1 Endring 01 14 8 2 3 5 1 2 2 0 UIN/Nordlandsforskning 2014
Økonomisk beredskap Kvinner har dårligere økonomisk beredskap enn menn (i alle aldersgrupper), og de to yngste aldersgruppene har dårligere beredskap enn de to eldste (uansett kjønn). Det er særlig kvinner i de to yngste aldersgruppene som har dårlig økonomisk beredskap. Den høyeste økonomiske beredskapen finner vi hos menn i den eldste aldersgruppen Til tross for at personer med funksjonsnedsettelser ikke oftere enn andre rapporterer om betalingsproblemer, så har de oftere lav økonomisk beredskap Det er en positiv sammenheng mellom utdanningsnivå og økonomisk beredskap dess høyere utdanningsnivå dess høyere økonomomisk beredskap 16 24 år 25 39 år 40 66 år 67+ Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Klare uforutsett utgift på 10 000 kr på tre dager? 5% 10% 4% 5% 6% 13% 3% 10% 13% 13% 20% 20% 20% 20% 29% 29% 57% 60% 57% 60% 81% 85% 86% 91% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Vet ikke Nei Ja UIN/Nordlandsforskning 2014
Økonomisk sosialhjelp Andelen som har mottatt økonomisk sosialhjelp er høyest i de yngste aldersgruppene, og spesielt blant kvinner. 20 prosent av kvinnene mellom 16 og 24 år svarer at de har mottatt sosialhjelp Dette samsvarer også med mønsteret for betalingsvansker og økonomisk beredskap, der unge kvinner kommer dårlig ut Siden 2001 (Fylling et al 2002) har det vært en økning i andelen som svarer at de har mottatt sosialhjelp i de fleste aldersgrupper, med unntak av menn i den yngste aldersgruppa Kvinner i den yngste aldersgruppa er de som har hatt størst økning i andelen som har mottatt sosialhjelp Utviklingen over tid er altså ikke entydig negativ eller positiv: Samtidig som andelen som rapporterer om betalingsproblemer «ofte» har gått ned, så har andelen som har mottatt økonomisk sosialhjelp gått opp Det er lite systematiske forskjeller mellom regionene i Nordland når det gjelder de ulike målene på økonomisk velferd 16 24 år 25 39 år 40 66 år 67+ Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Har du i løpet av 2013 mottatt økonomisk sosialhjelp fra NAV? 2% 5% 4% 4% 9% 10% 20% 80% 91% 90% 98% 95% 96% 96% 100% Nei Ja UIN/Nordlandsforskning 2014 0% 20% 40% 60% 80% 100%
Livskvalitet
Hva er viktig for livskvalitet? Sjeldnere viktig i 2014 enn i 2001: Å ha barn Å ha familie Å ha god kontakt med slektninger Å leve sunt Å kunne engasjere seg i samfunnsspørsmål Oftere viktig i 2014 enn i 2001: Å eie egen bolig Mulighet til å drive partipolitikk
Hvilke levekårsfaktorer er befolkningen tilfreds med? Sjeldnere tilfreds med i 2014 enn i 2001: Samværet med venner Forholdet til naboene Oftere tilfreds med i 2014 enn i 2001: Husstandens økonomiske situasjon Utdanning og utdanningsnivå Lavere tilfredshet gjelder spesielt de yngre aldersgruppene. Økt avstand mellom generasjonene?
Fremtidstro I 2014 undersøkelsen to grupper av spørsmål om fremtidstro: Rettet mot respondentens eget liv og situasjon (ett år fremover) Rettet mot samfunnet, og lokalsamfunnene i Nordland fylke (femårig perspektiv) Utdanningstilbudet skiller seg klarest ut i positiv retning De mest negative forventninger gjelder eldreomsorgstilbudet og arbeidsmarkedet Den yngste aldersgruppen skiller seg ut med størst tro på bedring på alle områder
Sosialt nettverk: Familie, venner og nærmiljø
Nordlendingenes sivile status LKUN Nordland 2014 Nordland 2014 (SSB) Hele landet 2014 (SSB) Frekvens Prosent Frekvens Prosent Frekvens Prosent Ugift 683 22 126723 53 2 628 116 51 Gift/sambo 1999 64 79410 33 1 782 709 35 er Enke/enke 202 7 13539 6 238 473 5 mann Separert 30 1 2584 1 63 015 1 Skilt 189 6 18555 7 393 515 8 Total 3102 100,0 240811 100 5105828 100
HVEM BOR VI SAMMEN MED? 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0
HYPPIGHET AV KONTAKT MED FAMLIIE Personlig kontakt (treffes) med foreldre eller søsken Kontakt med foreldre eller søsken via telefon, brev, e post eller sosiale medier Personlig kontakt (treffes) med voksne barn som har flyttet hjemmefra Kontakt med voksne barn som har flyttet hjemmefra via telefon, brev, e post eller sosiale medier % % % % Daglig 11 19 10 25 Ukentlig 36 54 40 65 Månedlig 18 15 15 7 Flere ganger i året 17 6 28 2 1 2 ganger i året 11 2 6 0 Sjeldnere 4 2 1 1 Aldri 2 2 0 0 Total 100 100 100 100
ENSOMHET OG SOSIAL ISOLASJON 2014 15 39 år 40 66 år 67 år eller eldre Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Ofte 6 8 5 4 3 8 Avogtil 26 34 20 30 21 31 Sjelden 37 41 43 44 43 35 Aldri 31 17 33 22 33 26 Sum 100 100 100 100 100 100 2001 16 39 år 40 66 år 67 år eller eldre Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Ofte 6 4 4 7 4 14 Avogtil 20 33 24 32 28 46 Sjelden 42 41 37 38 29 21 Aldri 32 22 35 24 38 19 Sum 100 100 100 101 99 100
100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne 15 39 år 40 66 år 67 år eller eldre Opplever ensomhet ofte eller av og til 2001 Opplever ensomhet ofte eller av og til 2014 Samvær med venner ukentlig eller oftere 2001 Samvær med venner ukentlig eller oftere 2014
HVOR HØY ANDEL AV NORDLANDS BEFOLKNING ER SOSIALT ISOLERTE? Hvor ofte er du sammen med gode venner på stedet? Hvor ofte treffer du dine barn som er flyttet hjemmefra? Sjeldnere enn ukentlig Ukentlig eller oftere Hvor ofte treffer du dine foreldre (mor/far) eller søsken? Hvor ofte treffer du dine foreldre (mor/far) eller søsken? Sjeldnere enn ukentlig Ukentlig eller oftere Sjeldnere enn ukentlig Ukentlig eller oftere N % N % N % N % Sjeldnere enn ukentlig 27 12,4 11 5,2 % 22 9,7 10 4,6 Ukentlig eller oftere 48 21,4 22 9,7 % 55 24,9 27 12,1
Nærmiljøproblemer Tre områder: Plagsom støy, dårlig luftkvalitet og uro for vold og/eller trusler når man beveger seg ute alene. Plagsom støy å være det hyppigst rapporterte problemet: 13 % av nordlendinger erfarer plagsom støy i nærområdet. Andelen varierer i liten grad mellom de gruppene vi sammenligner, bortsett fra en, nemlig: Region, som slår sterkt ut: Kun 3 % i Sør Helgeland opplever plagsom støy, mens hele 17 % i Salten opplever det samme. Vi ser også en relativt forutsigbar forskjell mellom sentrale og perifere områder, henholdsvis 16 og 9 % som opplever plagsom støy. Dårlig luftkvalitet synes å være et mindre problem i Nordland, og også her er det kun marginale forskjeller mellom grupper, bortsett fra to: Region og sentralitet: I to regioner (Sør Helgeland og Vesterålen) rapporterer 0 slike problemer, mens Indre Helgeland ligger på topp med 23 % som rapporterer dårlig luftkvalitet. Ofoten er på andreplass med 11 %. Uro for vold eller trusler når man går ute alene i nærmiljøet viser vi tydeligere forskjeller mellom gruppene: Folk med funksjonsnedsettelser erfarer slik uro hyppigere enn andre, yngre hyppigere enn eldre, kvinner hyppigere enn menn. Det er interessant å legge merke til at eldre rapporterer lavest grad av slik uro, og synes dermed ikke å være en spesielt utsatt gruppe når det gjelder uro i eget nærmiljø.
Fritid og organisasjonsdeltakelse
Sport og mosjon Minst gang uke en per Minst gang mnd. en per Sjeldnere Aldri Totalt Endring M K M K M K M K 2014 2001 2001 2014 Fot eller skiturer 65 74 19 13 12 11 4 3 3 35 32 Idrett/trening i regi av 9 6 2 1 11 8 78 85 82 84 2 idrettslag Annen sport eller mosjon 43 48 13 12 19 17 25 24 25 36 11 Tilskuer ved idrettsarr. 6 4 15 16 39 40 40 40 40 50 10
Mann Kvinne 67+ år 40 66år 25 39år 15 24år Høg/Univ 5+ Høg/Univ <5 VGS Grunnskole Lofoten Vesterålen Ofoten Salten Ytre Helgeland Indre Helgeland Sør Helgeland Funksjonshemmet Ikke funksjonshemmet Perifert Sentrumsnært Sentralt 19 13 5 16 20 24 15 18 18 8 14 15 14 17 17 17 15 12 17 13 19 18 Fot eller skitur 65 74 74 74 65 55 80 74 64 65 74 70 73 69 69 65 71 60 72 70 69 69 0 20 40 60 80 100 Minst en gang per måned Minst en gang per uken
MEDLEMSSKAP I ORGANISASJONER Aktiv medlem Passiv medlem Ikke medlem Andelen ikkemedlemmer i 2001 og 2014 Endring M K M K M K 2014 2001 2001 2014 Fagforening 10 7 49 58 41 35 38 39 1 Bransje, næringseller 4 2 22 14 75 84 80 75 5 yrkesorganisasjon Politisk parti 3 2 10 8 87 90 89 84 5 Friluftsorganisasjon, idrettslag /forening Sanitetsforening, Røde kors ol. Medlem av kulturorganisasjon Borettslag, boligbyggelag ol. 16 12 23 18 61 70 66 76 10 2 4 6 9 92 87 90 81 9 5 10 2 3 93 88 91 88 3 5 4 12 15 84 81 83 85 2
Medlem av friluftsorganisasjon Mann Kvinne 67+ år 40 66år 25 39år 15 24år Høg/Univ 5+ Høg/Univ <5 VGS Grunnskole Lofoten Vesterålen Ofoten Salten Ytre Helgeland Indre Helgeland Sør Helgeland Funksjonshemmet Ikke funksjonshemmet Perifert Sentrumsnært Sentralt 24 24 30 31 32 29 32 30 32 28 33 39 39 40 37 41 39 38 37 37 44 48 0 10 20 30 40 50 60
Helse, levevaner og funksjonsnivå
Hvordan vil du beskrive din allmenne helsetilstand? Nordland Hele landet 2011 2014 26 41 49 32 16 17 9 7 3 1 Meget bra Nokså bra Middels Litt dårlig Meget dårlig 2001 35 31 17 14 3 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Hvordan vil du beskrive din tannhelse? Totalt og etter kjønn. Nordland 2014 og hele landet 2008. Prosent Nordland 2014 Mann Kvinne Totalt Hele landet 2008 Meget bra 31 40 36 26 Nokså bra 36 33 34 49 Middels 18 16 17 18 Litt dårlig 11 8 10 5 Meget dårlig 4 3 3 1 Sum 100 100 100 99
I hvilken grad føler du deg sikker på at du vil få hjelp fra ditt sykehus dersom du trenger det? Sentrumperiferi Perifert Sentrumsnært Sentralt 24 27 36 45 47 42 26 23 19 3 2 21 21 I svært stor grad I stor grad Lofoten 31 44 24 1 Til en viss grad Region Vesterålen Ofoten Salten Ytre Helgeland 27 24 32 28 49 49 43 35 29 24 25 20 10 20 3 2 5 2 I liten grad I svært liten grad Indre Helgeland 29 45 23 21 Sør Helgeland 21 49 24 4 1 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Mye bekymret eller urolig I hvilken grad har du vært plaget av ulike typer plager i løpet av de siste 6 månedene? Kvinne Mann 60 72 30 22 7 4 3 2 Nedtrykt, tungsindig Kvinne Mann 67 72 25 22 6 4 2 2 Ikke plaget Stadig redd eller engstelig Kvinne Mann 81 90 15 8 31 21 Litt plaget Ganske mye plaget Veldig mye plaget Følelse av håpløshet med tanke på fremtiden Kvinne Mann 67 74 23 20 6 3 4 2 Nervøsitet, indre uro Kvinne Mann 61 72 29 21 7 5 3 2 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Hvor mange timer (omtrent) sitter du i ro på fritiden på en vanlig hverdag? Totalt og etter kjønn og alder. Gjennomsnitt. Kjønn Alder Total Menn Kvinner 15 24 25 39 40 66 67 98 Gjennomsnitt 4,63 4,42 5,17 3,85 4,35 5,48 4,51 N 1001 1096 188 545 971 406 2109
Hvor mange timer (omtrent) benytter du daglig foran dataskjerm (PC/nettbrett) på fritiden? Totalt og etter kjønn og alder. Gjennomsnitt Kjønn Alder Total Menn Kvinner 15 24 25 39 40 66 67 98 Gjennomsnitt 2,07 1,61 3,78 2,09 1,52 1,32 1,82 N 1012 1127 189 557 986 422 2140
Hvilket transportmiddel bruker du vanligvis på arbeids /skolereiser i sommer og vinterhalvåret? Totalt og etter kjønn. Prosent. Sommerhalvåret Vinterhalvåret Mann Kvinne Totalt Mann Kvinne Totalt Til fots 10 17 13 12 20 16 Sykkel 13 16 14 6 2 4 Bilfører 66 56 62 70 65 68 Bilpassasjer 2 6 4 3 7 5 Kollektivt 5 5 5 6 6 6 Annet 4 1 3 3 1 2 Sum 100 101 101 100 101 101
Omsorgsyting
Er det noen i husstanden (deg selv eller andre) som trenger ekstra stell, tilsyn eller hjelp til daglige gjøremål på grunn av varig sykdom, uførhet eller høy alder? Nordland 2001 og 2014. Totalt og etter kjønn. Prosent. 2001 2014 Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Ja 8 9 9 6 7 7 Nei 92 91 91 94 93 93 Sum 100 100 100 100 100 100
Hvor stor del av døgnet trenger vedkommende tilsyn, ekstra stell eller hjelp? Totalt 11 5 31 25 29 2001 2014 Kvinner Menn Totalt Kvinner 8 13 1 9 27 30 32 31 3 3 32 28 25 25 16 16 29 28 23 23 Hele døgnet Hele dagen Til bestemte ting hele dagen Mer enn 1 time 1 time eller mindre Menn 23 3 36 15 23 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Hvem yter hoveddelen av denne hjelpen? Totalt og etter kjønn. Nordland 2001 og 2014. Prosent 2014 2001 Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Deg selv 40 50 46 33 49 41 Ektefelle/samboer 36 26 31 36 15 26 Andre familiemedlemmer [1 12 11 12 9 11 10 Andre personer 1 5 3 8 10 9 Offentlig hjelpeapparat 8 5 6 Ingen/får ikke hjelp 1 2 2 7 2 4 Andre 1 1 1 8 14 11 Sum 99 100 101 98 101 101
Får husstanden regelmessig ulønnet hjelp fra slekt, venner eller naboer? Region Sentrum periferi Perifert Sentrumsnært Sentralt Lofoten Vesterålen Ofoten Salten 20 25 27 29 17 27 40 80 76 73 71 83 73 60 Ja Nei Ytre Helgeland 4 96 Indre Helgeland 25 75 Sør Helgeland 22 78 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Oppsummering Materiell velstand økt siden 2001 i Nordland, som i landet for øvrig. Nordland ligger fortsatt klart under landsgjennomsnittet når det gjelder utdanningsnivå, inntekt og sysselsetting Sosiale nettverk gjennomgående tette, men ikke for alle grupper. Yngre synes mer utsatt nå enn tidligere, men bare 1,3 prosent av befolkningen er sosialt isolerte. Innad i Nordland er det fortsatt store levekårsmessige forskjeller Økte forskjeller mellom generasjonene, som i hovedsak skyldes at de to eldste aldersgruppene har fått det betraktelig bedre. Fysisk og psykisk helse synes å være et område som fremviser klare sosiale forskjeller: Andelen som rapporterer langvarige helseplager er langt høyere i Nordland enn i landet som helhet, og det er kvinner, folk med lav utdanning og folk i periferien som i størst grad rapporterer dette. Svak psykisk helse viser samme mønster, og er overrepresentert i perifere områder, blant kvinner særlig yngre kvinner og blant folk med lav utdanning.