Regjeringens arbeid knyttet til CO 2 -fangst, transport og lagring (CCS) anbefalinger

Like dokumenter
Hva gjør vi etter Mongstad?

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN. Slik er veien fram til ønske-betongen. Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement

ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!

LOs prioriteringer på energi og klima

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

Innst. 261 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:48 S ( )

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

OD -seminar. Klimakur 2020

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Innst. 145 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:26 S ( )

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Innst. 126 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:166 S ( )

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

Norsk Industri Olje & Gass Strategi Veien videre for leverandørbedriftene i den norske olje- og gassindustrien

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

CO2 konferansen KONFERANSE tekna.no. TRONDHEIM 5-6 januar 2016 KOMPETANSE NETTVERK KARRIERE

Kommentarer ifm. samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø

Skagerrak CO 2 prosjekt

Norge som energinasjon NHOs energipanel. Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012

Industristrategi for Nordland

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

CO 2 reduksjoner - StatoilHydro

Fornybardirektivet et viktig redskap

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

SAMMENDRAG AV VEIKART FOR PROSESSINDUSTRIEN ØKT VERDISKAPING MED NULLUTSLIPP I 2050

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Hva betyr CO 2 -fangst for mur- og betongbransjen?

Ny teknologi. Ane Marte Andersson

Konferanse om bærekraftig utvikling

Kommunedelplan - Tromsdalen

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Innspill til Maritim21.

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

NCE EYDE: Knekke koden for å produsere fremtidens produkter med minst mulig ressursbruk.

VEIKART FOR FREMTIDENS INDUSTRI

Energi, klima og miljø

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Klimatiltak: CO 2 -lagring

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

SYSTEMVIRKNINGER OG NÆRINGSPERSPEKTIVER VED HYDROGEN- Hydrogenkonferansen, mai Eivind Magnus, THEMA Consulting Group AS

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet?

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Marine næringer i Nord-Norge

Agenda. Siri Danielssen Skogvold Gassnova SF Hva vil det si å være Statsforetak i forhold til Offentleglova og Arkivlova?

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Miljøteknologi og IFU

Uten industri ingen fremtid

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Transkript:

Statsminister Erna Solberg postmotta@smk.dep.no Kopi: postmottak@oed.dep.no, postmottak@kld.dep.no, postmottak@nfd.dep.no Deres ref: Vår ref: tht Dato: 8.5.2014 Regjeringens arbeid knyttet til CO 2 -fangst, transport og lagring (CCS) anbefalinger Norsk Industri ber Regjeringen fortsatt ha et sterkt engasjement på CCS som et av de viktigste tiltak for å begrense klimagassutslipp fra store landbaserte utslippskilder. CCS er per i dag ikke kommersielt modent og videre utvikling av teknologi er viktig. Myndighetene har derfor et særskilt ansvar og rolle for tilrettelegging og utvikling av CCS i perioden fram til kommersialisering. Med bakgrunn i blant annet lang ledetid for å etablere lager må det etter vår vurdering konstateres at en fullverdig CCS-kjede sannsynligvis ikke kan realiseres i Norge innen 2020. Regjeringens satsing innenfor CCS bør ha følgende mål: Redusere norske klimagassutslipp på vei mot 2050. Bidra til å sikre bred utbredelse av CCS globalt og utviklingen av CO 2 -fangst fra store landbaserte punktutslipp med bakgrunn i den globale klimautfordringen. Sikre konkurranseposisjonen for industribedrifter i Norge med store klimagassutslipp. Sikre konkurransesituasjonen til norsk gass (og petroleum) i et langsiktig perspektiv. Sikre utvikling av norsk leverandørindustri, norsk kompetanse og norsk forskningsaktivitet innenfor CCS-teknologi. Regjeringen bør tilnærme seg denne problemstillingen fra et nasjonalt så vel som et internasjonalt ståsted og implementering av CCS i Norge må ses i sammenheng med en helhetlig energi-, klima- og næringspolitikk. Målet må være å bidra til en teknologiutvikling som igjen gir reduserte kostnader slik at CCS så raskt som mulig blir kommersielt. Norsk Industri anbefaler følgende tiltaksområder: I. Myndighetene må fullføre Gassnovas påbegynte kartlegging (CCS Mulighetsstudie) med sikte på å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg for CO 2 -fangst med transport og lager i Norge. II. Myndighetene må starte opp arbeidet med å få organisert og utviklet infrastruktur for transport og lager av CO 2 i Nordsjøen herunder nødvendig infrastruktur fra norske kilder samt modning av lager i søndre Nordsjøen for mulige kilder fra det kontinentale Europa og Storbritannia. En landsforening i NHO Norsk Industri Federation of Norwegian Industries Næringslivets Hus Middelthuns gate 27 Postboks 7072 Majorstuen N-0306 Oslo Norway Tel (+47) 23 08 88 00 post@norskindustri.no www.norskindustri.no Org.nr. 952 151 266

2 III. Videre bør norske myndigheter ta initiativ til å utarbeide en samlet plan og regelverk for CO 2 -transport og lagring i Nordsjøområdet med tilhørende kyststater. IV. Myndighetene må sammen med involverte partnere og andre interessenter vurdere videre bruk av kompetansen og erfaringene fra Mongstad-prosjektet. Det bør tilrettelegges for videre bruk av Test Center Mongstad (TCM) og andre nasjonale testsentre som ledd i den globale teknologiske utviklingen og kommersialiseringen av forskjellige fangstteknologier. V. Myndighetene må videreføre CLIMIT-programmet som ledd i å utvikle det teknologiske grunnlaget for CCS nasjonalt og internasjonalt. VI. Myndighetene bør tilstrebe et utstrakt samarbeid med internasjonale aktører og andre nasjonalstater for å bidra til å utvikle CCS til å bli et sentralt bidrag til å nå globale klimamål. VII. Myndighetene bør utrede mulighetene for økt olje- og gassutvinning med CO 2 -injeksjon i sine videre vurderinger knyttet til CO 2 -håndtering. Med bakgrunn i lang ledetid må det konstateres at en fullverdig CCS-kjede sannsynligvis ikke kan realiseres i Norge innen 2020. CCS vil derfor ikke kunne gi bidrag til nasjonale klimamålsettinger fram mot 2020. Bakgrunn for anbefalingene Norsk Industri mener norsk klimapolitikk generelt og implementering av CCS i Norge spesielt, ikke må forverre industriens internasjonale konkurranseposisjon eller føre til karbonlekkasje. Riktig gjennomført vil imidlertid en aktiv klimapolitikk kunne styrke industriens og Norges posisjon som et foregangsland innen klimaområdet og bidra til tilstrekkelig utbredelse av CCS globalt. Norge bør videre delta aktivt i internasjonalt arbeid på området og om mulig støtte CCS prosjekter internasjonalt, slik at mangfoldet av aktører bidrar til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner for CCS. Norsk Industri mener videre at klimahensyn, teknologiutvikling og konkurransehensyn lar seg forene i en slik sammenheng. CCS er i dag ikke kommersielt og videre utvikling krever et aktivt samarbeid mellom myndigheter, industriaktører, teknologileverandører og andre kommersielle aktører. Myndighetene har i den forbindelse et særskilt ansvar knyttet til rammebetingelser og finansiering i studie-, bygge- og driftsfasen av CCS. Ikke minst må de nødvendige kommersielle forutsetninger klarlegges. Implementering av CCS innebærer etablering og drift av hele CCS-kjeden, dvs. CO 2 -fangst, transport og lagring. Norge har kompetanse til å engasjere seg innenfor alle trinn i en CCS-kjede. Virksomhetene som har deltatt i Gassnovas tidligere studier bør følges opp, slik at det sikres en god dialog med eierne ved at deres synspunkter blir inkludert i det videre arbeidet. Det fremtidige utredningsarbeidet bør blant annet omhandle hva aktører med utslippskilder mener må til for å realisere CO 2 -håndtering slik at utslippskilder under 400 000 tonn CO 2 per år inkluderes i denne dialogen.

3 På lengre sikt kan CO 2 -fangst fra flere punktutslipp i Norge bli knyttet opp mot felles CO 2 transport- og lagringskjeder. Dette fordrer en systemtilnærming hvor verdikjeder utredes parallelt. Det vil kreve infrastruktur for transport (inklusive båttransport), et eller flere lagringsalternativer, en bærekraftig forretningsmodell og et avklart lov- og regelverk. Tilsvarende må ansvar knyttet til de respektive offentlige organer avklares. CO 2 for økt oljeutvinning offshore har mange usikkerheter og store kostnader knyttet til seg, men kan under visse forutsetninger være kommersielt. De studier som så langt har vært utført av ulike institusjoner og selskaper har vist at dette er meget utfordrende på norsk sokkel. Likevel er det, slik Norsk Industri ser det, helt nødvendig at myndighetene utreder mulighetene for økt olje- og gassutvinning med CO 2 -injeksjon i sitt videre arbeid knyttet til CO 2 -håndtering. CCS - viktig globalt og viktig for Norge Viktigheten av Norges rolle i arbeidet med CCS, er bl.a. knyttet til: De globale målene for klimareduksjoner forutsetter at teknologiutviklingen lykkes og kostnadene reduseres ved at flere anlegg blir bygget. Det må antas at CCS på sikt blir kommersielt interessant. Det forutsetter bl.a. riktige rammevilkår og gode resultater fra teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner. Bred anvendelse av CCS i markeder for norsk gass og petroleum vil være en forutsetning for å sikre konkurransesituasjonen til norsk gass (og petroleum) i et langsiktig perspektiv. CCS vil på sikt være et av flere virkemidler for å oppfylle nasjonale klimamålsettinger. Norsk prosessindustri bruker fornybar kraft og har redusert sine klimagassutslipp de siste 20 årene med nærmere 40 prosent gjennom energieffektivisering, prosessomlegging og endrede energibærere. Gjenværende klimagassutslipp kommer stort sett fra selve industriprosessen ikke fra energibruken. Ny prosessteknologi og CCS er de eneste måtene å begrense/redusere de fysiske utslippene fra denne type punktutslipp. Gjennom TCM og teknologikvalifisering knyttet til storskala fangst på Mongstad er det bygget opp betydelig kompetanse og læring som vil bidra til at CCS videreutvikles. En videre bruk av både TCM og infrastruktur for testing og utvikling av fangstteknologi bør være en integrert del av satsningen fremover, særlig rettet mot det globale markedet. Norge ligger langt fremme i verden på forskning og utvikling av CCSkunnskap bl.a. hos teknologileverandører/prosessindustri, Statoil, Aker, TCM, SINTEF og andre forskningsmiljøer, bl.a. i Grenland. I myndighetenes satsing på CCS vil det også måtte være et mål at den betydelige kompetansen som er bygget opp tas i bruk og videreutvikles.

4 CCS trenger ytterligere demonstrasjon og videreutvikling CCS har allerede en viss utbredelse og noen CCS-prosjekt er under planlegging: I USA er CO 2 fra industriprosesser og naturlige reservoarer brukt i flere tiår for økt oljeutvinning. Foreløpig er det meget begrenset erfaring knyttet til storskala CO 2 -fangst fra røykgass, men CCS anvendt på røykgass fra et kullkraftverk er i startfasen i Canada (CO 2 vil bli solgt som drivgass for økt oljeutvinning). CO 2 -utskilling fra naturgass med tilhørende transport og offshore lagring er anvendt i mange år på Sleipner og Snøhvit. Norge er ledende globalt når det gjelder offshore lagring av CO 2 og har kartlagt og identifisert mulige geologiske formasjoner for CO 2 -lagring på norsk sokkel. CCS på gass og kullkraft er under planlegging i både Storbritannia og Nederland. CO 2 -fangst fra for eksempel mineralogiske og metallurgiske prosesser er, så vidt Norsk Industri kjenner til, ikke utprøvd i stor skala. Norcems pilotanlegg i Brevik er i denne sammenheng unikt. CCS må imidlertid videreutvikles for å sikre teknologiutvikling, bidra til reduserte kostnader og for å etablere nødvendig infrastruktur. Norsk Industri mener at myndighetene bør ta et aktivt ansvar for å sikre slik utvikling. Tempo og prioritering av CCS i Norge Norsk Industri mener at videre studier knyttet til konkrete utslippskilder med tilhørende infrastruktur for transport og lager bør danne grunnlaget for videre CCS satsing i Norge. Det er i den forbindelse viktig at utslippseiere ikke pålegges løsninger med stor risiko som vanskelig lar seg realisere. Innfasing av CCS i Norge bør baseres på en grundig analyse av alternativene hvor en rekke kriterier må legges til grunn for videre utvikling, herunder blant annet: Tekniske forhold Tiltakskostnader inklusive kommersielle forhold og finansiering Kompleksitet/gjennomførbarhet Risikoeksponering Mulige stordriftsfordeler/synergier Nasjonale klimamål Videreutvikling av kompetanse og læring Teknologiutvikling I de vurderinger som skal gjøres fremover, må det tas høyde for faktorer som at Norge stort sett har mindre punktutslipp med begrensede samordningsfordeler mht CO 2 -transport og -lager. Derfor blir en viktig del av myndighetenes utredning å vurdere om samordning av flere punktutslipp kan være en løsning. En slik mulighet finnes der det er flere CO 2 -kilder i et geografisk begrenset område, som f.eks. Grenland. I dette området er en naturlig start på en slik utvikling det prosjektet som nå gjennomføres ved Norcem Brevik. Sementfabrikken i Brevik bør i det videre arbeid konkret utredes som en mulig første fullskala demo CCSkjede i Norge.

5 Norsk Industri mener at myndighetene sammen med industrien og andre interessenter bør utrede prinsippene for en gjennomføringsmodell for videre faser, herunder demonstrasjonsprosjekter. Ansvarsdelingen mellom myndighetene og utslippseier må være enkel og tydelig. Læring fra internasjonale prosjekter, så vel som fra Mongstad, er en forutsetning når en mer detaljert gjennomføringsmodell skal utvikles. Det er viktig at staten gjennom normale prinsipper for sin styring sikrer de politiske, forvaltningsmessige og økonomiske sider for å ivareta de usikkerheter som vil ligge i etablering av CO 2 -håndtering ved sitt engasjement. Utslipper må være sikret finansiering, en best mulig gjennomføring av prosjektet knyttet til forpliktelser overfor staten på den ene siden og krav til tekniske leverandører og normal prosjektstyring på den andre siden og for øvrig en oversiktlig, og klar ansvarsdeling rundt de ulike usikkerheter som tilligger CO 2 -håndtering. Myndighetene må starte opp arbeidet med å få organisert og utviklet infrastruktur og lager for CO 2 på norsk sokkel Norsk Industri mener at ansvaret for planlegging, prosjektering, etablering og drift av transportsystem og lager må fullt ut tillegges myndighetene. I forbindelse med den videre kartleggingen av mulige fullskala CO 2 -håndteringsprosjekt i Norge bør det gjennomføres en konseptutredning for aktuelle prosjekter. Realisering av et fangstanlegg forutsetter at det finnes tilfredsstillende transport og lager for fanget CO 2. Utvikling av transport og lager tar lang tid, og modning av infrastrukturen vil kunne være kritisk i forhold til fremdrift av prosjekter. Båttransport kan derfor være et alternativ for mindre kilder. Dette må styres og finansieres av myndighetene. Spørsmål om lagring er essensielt både for Norge og Europa. Norsk Industri mener at i tillegg til videre å vurdere transport og lager for enkeltutslipp i Norge må myndighetene ta et særskilt ansvar for å utvikle lager i Nordsjøen. Et lager i søndre del av Nordsjøen vil være instrumentalt for videre utvikling av CCS i Europa. Som en del av totalløsningen bør Regjeringen derfor ta et initiativ mot landene rundt Nordsjøen med sikte på å utvikle konkrete løsninger for lagerkapasitet som gir de laveste kostnadene. Arbeidet må sikre et harmonisert regelverk på tvers av grensene slik at prinsippene for lagring, garantier og drift av lager i internasjonale avtaler er på plass. Oppfordring til Regjeringen Med henvisning til ovennevnte, understreker Norsk Industri at Regjeringen må erkjenne sitt ansvar for utvikling og videre satsing på CCS. En fortsatt satsing fra Regjeringen vil styrke Norges posisjon som et foregangsland innen klimaområdet og bidra til å sikre tilstrekkelig utbredelse av CCS globalt. En satsing på CCS vil være et helt nødvendig tiltak for å møte den globale klimautfordringen. Med vennlig hilsen Norsk Industri Stein Lier-Hansen Adm. dir.