Statens vegvesen Utbedring av vandringshinder for fisk i Sør-Trøndelag, Vannregion Trøndelag

Statens vegvesen Utbedring av vandringshinder for fisk i Sør-Trøndelag, Vannregion Trøndelag Utgave: 2 Dato: 08.09.2015

RAPPORT DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Statens vegvesen Rapporttittel: Utbedring av vandringshinder Utgave/dato: 2 / 08.09.2015 Filnavn: Utbedring av vandringshinder.docx Arkiv ID 536837 Oppdrag: 536837-01 Utbedring av vandringshinder for fisk Oppdragsleder: Håvard Knotten Avdeling: Vann og miljø Kristiansand Fag VA-transportsystemer Skrevet av: Adrian Sigrist Kvalitetskontroll: Håvard Knotten Asplan Viak AS www. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 2

FORORD RAPPORT Etter utlyst anbudskonkurranse fikk Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med Asplan Viak i oppdrag å gjennomgå og kvalitetssikre eksisterende kunnskap om vandringsmuligheter for fisk forbi veikrysninger som Statens vegvesen har ansvaret for i Sør Trøndelag fylke. NINA med Morten Andre Bergan som prosjektleder, har stått for den faglige gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget i de omtalte vassdragene i rapporten, og har foretatt alle vurderinger med hensyn til veikrysninger, fiskevandringer, status og prioriteringer. Resultatene av dette arbeidet er publisert i NINA-rapporten 1141 i mai 2015. Asplan Viak har vært engasjert for å utarbeide alle forslag til fysisk tekniske tiltak, hydrologiske vurderinger og kostnadsberegninger for prioriterte veikryninger. Adrian Sigrist har utført det meste av arbeidet. Håvard Knotten har vært oppdragsleder for Asplan Viak og stått for kvalitetssikring. Grete Lilleøkdal Ørsnes har vært kontaktperson hos Statens vegvesen. Trondheim, 08/09/2015 Håvard Knotten Oppdragsleder/ Kvalitetssikrer Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 3

INNHOLDSFORTEGNELSE RAPPORT Sammendrag... 5 1 Innledning... 7 1.1 Veikrysninger som utredes... 7 1.2 Hydrauliske krav som gjør at fisken stiger opp... 8 2 Hydrologiske Utredninger... 9 2.1 Mål og begrensninger... 9 2.2 Beregningsmetodikken... 9 2.3 Resultater hydrologiske beregninger...12 3 Utredning av strømningsforhold og Kapasitet...14 3.1 Grunnlagsdata...14 3.2 Resultater hydraulikk...14 4 Fysisk tekniske tiltak...17 4.1 Hovedårsaker til vandringshindre...17 4.2 Typiske fysisk-tekniske tiltak...18 4.3 Tiltaksforslag...20 5 Kostnadsoverslag...24 5.1 Kostnadsoverslag utbedringstiltak...24 5.2 Kostnadsoverslag ny kulvert...24 5.3 Resultater kostnadsoverslag...24 5.4 Nytte-kostnadsforhold...26 5.5 Kommentar til kostnader...29 6 Referanser...30 Vedlegg A: Bassengterskler / Heving av vannspeil ved utløpet...31 Vedlegg B: Utbedring av hydrauliske forhold i kulverten med terskler...39 Vedlegg C: Utbedring av kulverter som ligger for høyt...41 Vedlegg D: Bygging av en ny kulvert...42 Vedlegg E: Kart og flyfoto...47 Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 4

SAMMENDRAG RAPPORT Asplan Viak har utarbeidet hydrologisk grunnlag, teknisk fysiske tiltak og kostnadsoverslag for prioriterte veikrysninger i Sør-Trøndelag som har vandringshinder for fisk. I tabellen finnes resultatet av utredningene. Tabell 1: Sammendrag av utredninger for hydrologi, tekniske tiltak og kostnader for prioriterte veikrysning i Sør- Trøndelag. Kostnadsoverslag er tilknyttet til tiltak uten parentes. Nr Vassdrag Kode Hydrologi Tiltak Kostnadsoverslag NINA 1 Nedbørfelt Q- fiskeoppgang Ny kulvert Terskelbasseng ved utløpet Q 10% Q 90% (km 2 ) (l/s) (l/s) (NOK) 3 Vikhammerelva 1 12.7 570 25 X 1,500,000 5 Søra 1 10.7 430 20 (X) X Se kulv. 83 7 Bessakerelva 1 6.2 580 25 X 280,000 8 Skårvollbekken 2 6.4 380 15 X 1,500,000 9 Havsbakkbekken 1 5.8 440 20 X 460,000 11 Jervbekken 2 4.8 340 20 X 160,000 16 Flytelva øvre 1 7 730 50 X 250,000 17 Dalabekken 1 7 360 25 X 530,000 18 Eidselva 1 11.4 1170 75 X X 230,000 27 Dragevassdraget 1 5.5 400 25 X 60,000 29 Merkesåa 2 7 540 35 (X) X X 350,000 30 Hallarelva 2 3.4 240 15 X 50,000 33 Rogga 2 20.3 1670 70 X 250,000 35 Vulubekken 1 17.9 1050 45 X X 480,000 36 Engbekken 2 3.8 260 15 (X) X 130,000 41 Buskleinbekken 1 1.6 60 5 X X 60,000 46 Botngårdselva 1 25.3 3110 195 X 500,000 48 Fløosvassdraget 1 3 240 15 X 760,000 51 Litlsandvassdraget 1 1.5 120 5 X (X) 60,000 58 Leirvågbekken 2 3.2 250 15 X 240,000 60 Fauslandsbekken 2 3.1 250 15 X (X) 95,000 62 Grennebekken 1 3.7 500 20 X 290,000 66 Bremnesvågen 1 1.7 110 5 X 980,000 67 Stutvasselva 1 8.7 620 40 X X 250,000 68 Okla 1 17.4 2010 125 (X) X 215,000 69 Hubekken 2 1.2 110 5 X (X) 165,000 70 Grytelva 1 29.4 3310 140 X X X 510,000 71 Storsandbekken 1 3.7 220 10 X 215,000 75 Vikhammerelva 1 14 640 40 X X 1,000,000 76 Fjølstadbekken 1 2.8 120 10 X 60,000 83 Søra 1 10.7 590 20 X X 5,000,000 86 Sidebekker, 2 X Åsskjerva 3.2 330 15 250,000 87 Vikhammerelva 1 17.1 760 30 X 7,000,000 88 Tilløpsbekk Vikaelva 2 6.1 350 15 (X) X X 260,000 89 Undåsvatnet 1 12.3 880 55 X X X 190,000 90 Reitanbekken 1 1.3 50 0 (X) X 75,000 91 Gyllbekken 1 6.3 370 15 X (X) X (X) 235,000 92 Varmbubekken 1 4.9 190 10 (X) X 460,000 94 Tilløp. Garbergselva 2 0.9 40 <5 X (X) 75,000 97 Storvassbekken 2 4.3 250 15 (X) (X) (X) (X) (X) 190,000 98 Ratbekken 2 10 520 20 X X 295,000 Terskler i kulvert Innløp Videre tiltak 1 Beskrivelse av NINA-Kode finnes på side 7. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 5

RAPPORT Nr Vassdrag Kode Hydrologi Tiltak Kostnadsoverslag NINA 2 Nedbørfelt Q- fiskeoppgang Ny kulvert Terskelbasseng ved utløpet Q 10% Q 90% (km 2 ) (l/s) (l/s) (NOK) 101 Ræa 2 17.7 1380 60 X X 360,000 102 Plassbekken 2 4.5 370 15 X (X) 295,000 103 Tilløpsbekker Gaula 1 2.7 160 5 (X) X 50,000 104 Dalabekken 1 1.9 180 10 X (X) 200,000 105 Selvabekken 1 2 170 5 X X 1,350,000 107 Litlsandvassdraget 2 0.5 40 <5 X 75,000 108 Ervikelva 2 7.4 510 30 (X) X X X X 420,000 109 Bek. til Frøyfjorden 2 1.4 100 5 X 285,000 110 Bek. til Storfjorden 2 1.7 120 10 X 280,000 117 Steindalsbekken 2 2.8 140 5 (X) X X 480,000 118 Elsetbekken 2 2.2 100 5 X 1,790,000 Terskler i kulvert Innløp Videre tiltak Rapporten tilbyr en grei oversikt over omfanget av tiltak som skal hjelpe å prioritere videre arbeid med å fjerne vandringshindre i Sør-Trøndelag. Arbeidet måtte utføres på en skjematisk måte på grunn av antall veikrysninger. Hydrologiske beregninger, omfang av tiltak og kostnadsoverslag er derfor av grov kvalitet. Det er ikke gjennomført befaringer, så vi har ikke kunnet ta hensyn til de lokale detaljer og utdype/tilpasse de skisserte tiltak i denne retning. Forslag for tiltak baseres på vurderinger i NINA-rapport og de hydrologiske beregninger. Vi har først og fremst lagt vekt på å utbedre situasjonen ved de eksisterende kulvertene, slik at en (dyr) utskifting kan unngås. Kostnadsoverslag for en fullstendig utskifting av kulvertene, det mest pessimistiske scenario, vises i rapporten og kan sammenlignes. Vi understreker at etter en nøyere vurdering av hver veikrysning kan kostnader og tiltaksomfang avvike en del. Vedlegg A-D beskriver dimensjonering av de mest aktuelle tiltakene. Dette skal brukes som en veileder for dimensjonering av tiltakene for utbedring av vandringshindre. 2 Beskrivelse av NINA-Kode finnes på side 7. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 6

1 INNLEDNING RAPPORT 1.1 Veikrysninger som utredes I NINA-rapporten ble totalt 52 veikrysninger angitt med rødt eller oransje fargekode og har fått prioriteringsnummer 1 eller 2. Oransje og rød statuskode betyr at kulvert er klart vandringshindrende (oransje) eller stoppende (rød). Prioriteringsnummer beskriver biologisk gevinst prinsippet. Statuskode 1 er høy prioritering, dvs. stor nytte for fisken hvis vandringshinderet fjernes. 2 er middels prioritering. For disse veikrysninger utarbeides forslag til fysisk tekniske tiltak, hydrologiske vurderinger og kostnadsoverslag. I Tabell 2 føres det opp alle veikrysninger med koordinater og klassifisering. Krysningsnummer og ID samsvarer med NINA rapporten. I vedlegg E finnes det kartutsnitt og flyfoto for de vurderte veikrysninger. Tabell 2: Veikrysninger som utredes (Kilde /1/). Nr ID UTM 32 V Vannområde Vassdrag Veg nr. Kode -NINA 3 123-467-R 7033649 N, 581231 E Nea Vikhammerelva E 6 1 5 122-76-R 7022287 N, 565190 E Gaula Søra E 39 1 7 137-29-R 7125196 N, 564465 E N. Fosen Bessakerelva Fv 15 1 8 122-165-R 6989686 N, 565696 E Gaula Skårvollbekken Fv 30 2 9 122-187-R 6988450 N, 567317 E Gaula Havsbakkbekken Fv 30 1 11 002-3093-R 6948594 N, 652852 E Glomma Jervbekken Fv 31 2 16 132-85-R 7052950 N, 552165 E N. Fosen Flytelva øvre (Mobekken) Fv 196 1 17 133-66-R 7065749 N, 536219 E N. Fosen Dalabekken Fv 231 1 18 133-28-R 7066655 N, 541482 E N. Fosen Eidselva Fv 231 1 27 117-37-R 7056593 N, 503423 E S. Fosen DragEassdraget Fv 365 1 29 117-64-R 7048999 N, 485882 E S. Fosen Merkesåa Fv 381 2 30 118-30-R 7061132 N, 481047 E S. Fosen Hallarelva Fv 411 2 33 122-98-R 6987330 N, 573696 E Gaula Rogga Fv 633 2 35 123-578-R 7016989 N, 572213 E Nidelva Vulubekken (Litjelva) Fv 704 1 36 123-547-R 7001423 N, 613960 E Nea Engbekken Fv 705 2 41 122-270-R 7024342 N, 563403 E Gaula Buskleinbekken Fv707 1 46 134-64-R 7070936 N, 540385 E N. Fosen Botngårdselva Fv 710 1 48 117-91-R 7039589 N, 490615 E S. Fosen Fløosvassdraget Fv 713 1 51 117-08-R 7046969 N, 473710 E S. Fosen Litlsandvassdraget Fv 713 1 58 117-110-R 7051809 N, 498509 E S. Fosen Leirvågbekken Fv 714 2 60 117-114-R 7053141 N, 492865 E S. Fosen Fauslandsbekken Fv 714 2 62 132-82-R 7057777 N, 554831 E N. Fosen Grennebekken Fv 715 1 66 118-36-R 7068557 N, 484294 E S. Fosen Bremnesvågen Fv 716 1 67 118-45-R 7062878 N, 484825 E S. Fosen Stutvasselva Fv 716 1 68 134-12-R 7072201 N, 539624 E N. Fosen Okla Fv 721 1 69 135-89-R 7072201 N, 539624 E N. Fosen Hubekken Fv 723 2 70 135-10-R 7097487 N, 559059 E N. Fosen Grytelva Fv 723 1 71 121-173-R 7023415 N, 546833 E Orkla Storsandbekken Fv 800 1 75 123-467-R 7034604 N, 581223 E Nea Vikhammerelva Fv 941 1 76 123-465-R 7033366 N, 581438 E Nea Fjølstadbekken Fv 941 1 83 122-76-R 7022404 N, 565445 E Gaula Søra Fv 707 1 86 121-16-R 6996839 N, 525411 E Orkla Sidebekker, Åsskjerva Fv 65 2 87 123-467-R 7035328 N, 581151 E Nea Vikhammerelva Fv 950 1 88 123-550-R 7022825 N, 591246 E Nea Tilløpsbekk Vikaelva Fv 963 2 89 117-36048-R 7056077 N, 487615 E S. Fosen Undåsvatnet Fv 381 1 90 122-144-R 7022156 N, 563550 E Gaula Reitanbekken E 39 1 91 122-171-R 6996478 N, 562953 E Gaula Gyllbekken E 6 1 92 122-78-R 7019342 N, 563623 E Gaula Varmbubekken Fv 735 1 94 123-426-R 7016771 N, 606515 E Nea Tilløpsbekk Garbergselva Fv 964 2 Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 7

RAPPORT Nr ID UTM 32 V Vannområde Vassdrag Veg nr. Kode -NINA 97 122-164-R 7002952 N, 564212 E Gaula Storvassbekken E 6 2 98 122-77-R 7019953 N, 564493 E Gaula Ratbekken Tidl. E 6 2 101 122-14-R 6993062 N, 565228 E Gaula Ræa E 6 2 102 122-350-R 6988041 N, 570297 E Gaula Plassbekken Fv 30 2 103 122-341-R 6985467 N, 577551 E Gaula Tilløpsbekker Gaula Fv 30 1 104 133-66-R 7065673 N, 537970 E N. Fosen Dalabekken Fv 231 1 105 120-120-R 7054303 N, 535432 E S. Fosen Selvabekken Fv 710 1 107 117-108-R 7047101 N, 474090 E S. Fosen Litlsandvassdraget Fv 713 2 108 118-8-R 7068917 N, 491693 E S. Fosen Ervikelva Fv 714 2 109 118-41-R 7060418 N, 466998 E S. Fosen Bekker til Frøyfjorden Fv 410 2 110 118-20-R 7062688 N, 479963 E S. Fosen Bekker til Storfjorden Fv 716 2 117 123-71-R 7028720 N, 571702 E Nidelva Steindalsbekken Fv 860 2 118 122-168 7033543 N, 557395 E Gaula Elsetbekken Fv 707 2 1.2 Hydrauliske krav som gjør at fisken stiger opp Ved dimensjonering av tiltak må man legge til grunn hydrauliske krav som man mener fisken kan håndtere. For å etablere gode vandringsmuligheter for fisken bør verdiene være godt under grenseverdiene vist i Tabell 3. Tabell 3: Øvre grenseverdier ved kulverter for tilrettelegging av fiskeoppgang (Kilde: /2/). Små stsjonær ørret (15cm) Sjøørret (25 50 cm) Smålaks (55cm) Maksimum vannhastighet for kulvertlengde 1,25 m/s 1,6 m/s 2,5 m/s <20 m Maksimum vannhastighet for kulvertlengde 1,0 m/s 1,5 m/s 2,0 m/s 20-30 m Maksimum vannhastighet for kulvertlengde 0,8 m/s 1,25 m/s 1,75 m/s > 30 m Minste rørdiameter 0,3 m 0,3 m 0,5 m Minste vanndybden 0,1 m 0,15 m 0,3 m Maksimalt vannfall ved utløpet 0,2m 0,3 m 0,3 m Minimum lysåpning i rist ved innløpet 0,05m 0,1 m 0,2m Maks Energiomsetning i kulp 150 W/m3 200 W/m3 200 W/m3 I virkeligheten er det enda flere faktorer som påvirker fiskenes adferd. For eksempel er svømmeevne avhengig av vanntemperaturen. Eller ved kulvert rett før munning av sjøen, kan flo og fjære begrense tidsvinduet for oppgang. For å vurdere om fisk effektivt kan passere en veikrysning så bør man gjennomføre fisketelling over flere år. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 8

2 HYDROLOGISKE UTREDNINGER RAPPORT 2.1 Mål og begrensninger Hydrologien danner grunnlag for dimensjonering av tiltakene til forbedring av fiskevandring. På den ene siden skal tiltakene tilpasses til den typiske vannføringen i den tidsperioden hvor fisken vandrer opp. Vi kaller dette vannføringsvinduet i den foreliggende rapporten Q- oppgang. På den andre siden må kulverten ha tilstrekkelig kapasitet ved flom og selve konstruksjonen for fiskevandring må motstå kreftene som samtidig oppstår. Inngrepene for fisken skal ikke ta skade ved en flom og funksjonen skal bevares på sikt. Her legges det til grunn i foreliggende rapport 200-års flom (Q 200). Målet i foreliggende rapport er å beregne grovt de viktigste hydrauliske parameterne for dimensjonering av tiltakene. Vi understreker at man bør nøye kvalitetssikre de tallene for hver kulvert, med befaringer, ta hensyn til observasjoner ved tidligere flommer og sammenligning av flere beregningsmetodikker, når man begynner med å utarbeide tiltakene i detalj. 2.2 Beregningsmetodikken 2.2.1 Nedbørfelt Nedbørfelt og tilhørende feltegenskaper bestemmes med NVE sin lavvannsapplikasjon. 2.2.2 Referanse-felt og -vassdrag I Trøndelag finnes det dessverre ikke mange vannføringsstasjoner som har omfattende data med tilstrekkelig kvalitet, slik at de kan brukes som referansevassdrag for hydrologiske utredninger. Vi bestemmer oss for å bruke vannføringsdata fra hydrologisk forsøksfelt ved Jonsvannet (Stasjonsnummer: St. 123.28, St. 123.29, St.123.30) for vurdering av årsavrenning i tidsperioder med fiskevandring og valg for flomutredninger. Denne målestasjonen leverer gode vannføringsmålinger over hele spektre (lavvann og flom). Derimot må de regionale variasjonene i nedbør og avrenning bli tatt vare på en annen måte. 2.2.3 Q-oppgang, Dimensjoneringsvannmengder Fisketrapper Det er ikke hensiktsmessig å dimensjonere en kulvert for fiskeoppgang ved alle vannføringer (som for flom og tørke), men den må dimensjoneres slik at fiskeoppgang er mulig i stor parten av det tidsrommet fisken vandrer. Sjøørret vandrer opp i september oktober. Hvis vi forutsetter at fisk bør ha mulighet for oppgang i 80 % av tiden som vandringen skjer, kan vi da i praksis sette: Q 90% < Q Oppgang < Q 10% Q 90% er vannføring som overskrider i 90% av perioden for fiskeoppgang (lav vannføring) Q 10% er vannføring som overskrider i 10% av perioden for fiskeoppgang (stor vannføring) Figur 1 og Figur 2 viser eksempelvis betydning av Q 10 og Q 90 for referansevassdragene Hokfossen og øvre Hestsjøbekken. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 9

RAPPORT Q 10 = 630 l/s Q 90 = 40 l/s Figur 1: Vannføringskurve for Hokfossen (St. 123.28) i tidsperioden sept.- oktober. Q 10 = 165 l/s Q 90 = 7 l/s Figur 2: Vannføringskurve for øvre Hestsjøbekken (St. 123.30) i tidsperioden sept.- oktober. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 10

RAPPORT For hver kulvert beregner man teoretisk hvor fiskeoppgangen skal fungere. Det gir et temmelig godt inntrykk av hvilken vannføring man må håndtere. Øvre Q-oppgang (Q 10%) Varighetskurven i tidsperioden september oktober fra referansevassdrag skaleres med Areal og middelvannføring. S = Middelvannføring x Middelvannføring referanse Areal X Areal referanse Den øvre vannføring for fiskeoppgang blir vannføring som overskrides i 10% av tiden. For vassdrag med en effektiv sjøandel mindre enn 0,4 brukes referansevassdrag øvre Hestsjøbekken (St. 123.30) og for de andre vassdrag varighetskurven av Hokfossen (ST. 123.30). Nedre Q-oppgang (Q 90%) Samme framgang som for Q10 med samme skaleringsfaktor. Alminnelig lavvannføring Samtidig beregnes også den alminnelige lavvannføring som beregnes med lavvannapplikasjonen. Vi mener at det også kan være en god indikasjon som en nedre terskel-verdi hvor fiskeoppgang skal fungere. 2.2.4 Flommengder Vi gjør en beregning av 200-års flommengder. Det kan være aktuelt å dimensjonere en del kulverter også for flommer med mindre eller større gjentaksintervall. Krav til sikkerhet mot flom bestemmes av omkjøringsmuligheter for veien og benyttelse av tilstøtende arealer. Først beregnes middelflom i funksjon av middeltilsig i perioden 1961-1990 (MIDTILSIG) og effektiv sjøprosent etter /3/. Middeltilsig og effektiv sjøprosent (EFF_SJO) beregnes med lavvannapplikasjon. Vi mener å ta hensyn til regionale effekter med denne formel. Qm = 19,68MIDTILSIG 0,886 0,289 e EFF_SJO Som forholdstall mellom 200-års flommen og middelflom velges faktor 2. Det begrunnes med observasjoner som ble gjort ved vannføringsstasjoner ved de valgte referansestasjoner ved Hokfossen. Q 200 Q m = 2 Til å beregne kulminasjonsvannføring, multipliserer man resultatet med et forholdstall mellom momentanflom og døgnflom. Forholdstallet beregnes med (Kilde: /7/): Q mom = 2,29 0,29 x log A 0,27 x EFF_SJO Q døgn Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 11

2.3 Resultater hydrologiske beregninger Tabellen nedenfor viser de viktigste hydrologiske resultatene for hver kulvert. RAPPORT Husk at de foreliggende tallene baserer på en grov vurdering, tallene bør sjekkes nøye når man prosjekterer tiltakene. Er et vassdrag oppstrøms av kulverten regulert så er vannføringen sterkt påvirket av dette. Hvor vi har kjennskap til at vassdrag er regulert, har vi markert dette. Her bør det sjekkes hvordan regulering kan styres. Tabell 4: Veikrysninger med nedbørfeltstørrelse og egenskaper, dimensjonerende vannføring for fiskeoppgang og 200-års flommengde. Nr Vassdrag Veg nr. Nedbør -felt Eff. sjø Middelvannføring Q-fiskeoppgang 61-90 Q 10% Q 90% Q all. (km 2 ) (%) (l/s km 2 ) (l/s) (l/s) (l/s) (m 3 /s) 3 Vikhammerelva E 6 12.7 0.2 16.4 570 25 65 15.9 5 Søra E 39 10.7 0 14.77 430 20 60 15.3 7 Bessakerelva Fv 15 6.2 0 34.48 580 25 40 20.7 8 Skårvollbekken Fv 30 6.4 0 22.11 380 15 25 14.3 9 Havsbakkbekken Fv 30 5.8 0 28 440 20 45 16.3 11 Jervbekken Fv 31 4.8 15.6 24.88 340 20 5 2.0 16 Flytelva øvre Fv 196 7 0 38.4 730 50 40 25.1 17 Dalabekken Fv 231 7 0 33.4 360 25 45 22.2 18 Eidselva Fv 231 11.4 11 36.65 1170 75 75 7.6 27 Dragevassdraget Fv 365 5.5 6.8 26.18 400 25 35 4.6 29 Merkesåa Fv 381 7 1.4 27.23 540 35 45 11.1 30 Hallarelva 3 Fv 411 3.4 2.3 24.79 240 15 25 4.9 33 Rogga Fv 633 20.3 0 30.36 1670 70 50 49.0 35 Vulubekken Fv 704 17.9 0.1 21.71 1050 45 90 28.6 36 Engbekken Fv 705 3.8 2.1 23.91 260 15 10 5.4 41 Buskleinbekken Fv707 1.6 0 14.65 60 5 10 3.2 46 Botngårdselva Fv 710 25.3 3.7 43.73 3110 195 160 33.7 48 Fløosvassdraget Fv 713 3 2.4 28.61 240 15 20 5.0 51 Litlsandvassdraget Fv 713 1.5 0.7 27.81 120 5 10 3.7 58 Leirvågbekken Fv 714 3.2 4.2 27.5 250 15 20 4.0 60 Fauslandsbekken Fv 714 3.1 3 28.3 250 15 20 4.6 62 Grennebekken Fv 715 3.7 0.2 49.68 500 20 20 15.5 66 Bremnesvågen Fv 716 1.7 0 24.4 110 5 10 5.2 67 Stutvasselva Fv 716 8.7 2.7 25.2 620 40 60 10.0 68 Okla Fv 721 17.4 8.1 41.09 2010 125 110 14.9 69 Hubekken Fv 723 1.2 0 33.78 110 5 10 5.2 70 Grytelva Fv 723 29.4 0.3 41.51 3310 140 90 68.8 71 Storsandbekken Fv 800 3.7 0 21.76 220 10 20 9.0 75 Vikhammerelva Fv 941 14 16.3 640 40 70 20.8 76 Fjølstadbekken Fv 941 2.8 0.8 15.57 120 10 15 3.6 83 Søra Fv 707 10.7 0 14.77 590 20 60 15.3 86 Sidebekker, Åsskjerva Fv 65 3.2 0.1 37.79 330 15 20 11.4 87 Vikhammerelva Fv 950 17.1 0.1 16.3 760 30 85 21.4 88 Tilløpsbekk Vikaelva Fv 963 6.1 0.1 21.38 350 15 10 11.7 89 Undåsvatnet Fv 381 12.3 6.2 25.57 880 55 80 9.0 90 Reitanbekken E 39 1.3 0 14.98 50 <5 5 2.7 91 Gyllbekken E 6 6.3 0.4 21.6 370 15 25 10.6 92 Varmbubekken Fv 735 4.9 0 14.59 190 10 30 7.9 94 Tilløp. Garbergselva Fv 964 0.9 0 16.39 40 <5 5 2.2 97 Storvassbekken E 6 4.3 2 20.97 250 15 20 5.4 3 Vassdrag er regulert. (Lav)vannføring er styrt av regulering ved dammen oppstrøms. lavv. Flom Q 200 Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 12

Nr Vassdrag Veg nr. Nedbør -felt Eff. sjø RAPPORT Middelvannføring Q-fiskeoppgang 61-90 Q 10% Q 90% Q all. (km 2 ) (%) (l/s km 2 ) (l/s) (l/s) (l/s) (m 3 /s) 98 Ratbekken Tidl. E 6 10 0 19.08 520 20 50 18.1 101 Ræa E 6 17.7 0.3 28.82 1380 60 35 32.9 102 Plassbekken Fv 30 4.5 0 30.64 370 15 25 14.3 103 Tilløpsbekker Gaula Fv 30 2.7 0 21.28 160 5 15 6.8 104 Dalabekken Fv 231 1.9 0 34.47 180 10 10 7.8 105 Selvabekken Fv 710 2 0.1 31.86 170 5 10 6.6 107 Litlsandvassdraget Fv 713 0.5 0 27.89 40 <5 5 2.1 108 Ervikelva 4 Fv 714 7.4 4.4 24.43 510 30 50 6.9 109 Bek. til Frøyfjorden Fv 410 1.4 2.3 26.03 100 5 10 2.5 110 Bek. til Storfjorden Fv 716 1.7 2.6 25.08 120 10 10 2.7 117 Steindalsbekken Fv 860 2.8 0 18.64 140 5 15 6.2 118 Elsetbekken Fv 707 2.2 0 15.99 100 5 10 4.4 lavv. Flom Q 200 4 Vassdrag er regulert. (Lav)vannføring er styrt av regulering ved dammen oppstrøms. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 13

RAPPORT 3 UTREDNING AV STRØMNINGSFORHOLD OG KAPASITET 3.1 Grunnlagsdata Strømningsforholdene i kulverten er hovedsakelig gitt med vannføring, rørdiameter og helning i kulverten. Dimensjonerende vannføring er beregnet i foregående kapittel. I Statens vegvesens Vegdatabase finner man rørdiameter og dimensjoner for rektangulære kulverter, men dessverre er databasen ikke fullstendig og kulverthelning mangler. I tillegg vet vi fra tidligere prosjekter at data kan være feilaktig. Da rørdiameter og kulvertens helning heller ikke er oppmålt, kan vi bare gjøre beregninger som baserer på en del skjønn og har derfor stor usikkerhet. Vi legger til grunn følgende grunnlag for de hydrauliske utredninger. Kulverthelning: 1%: For kulverter hvor helning er ukjent 3%: For kulverter som beskrives bratt Diameter/Avrenningstverrprofil: Vannføring: Informasjon som finnes i vegdatabank Supplering med informasjon ut fra beskrivelser/bilder i /1/ For kulverter som det ikke finnes geometri for i vegdatabank, gjøres ikke de hydrauliske beregningene. Flommengde: 200-års flommengde (Tabell 4) Øvre dimensjoneringsvannmengde fiskeoppgang: Q 10% Nedre dimensjoneringsvannmengde fiskeoppgang: Q 90% og Q almin. lavvannføring Vanndybden og vannhastighet for fiskevandring, og maksimal kapasitet beregnes med Normalstrømningsformel for frispeilstrømning på grunnlag av Manning-Strickler. 3 Q = A x M x r hy x S 1 2 Q = Avrenning, A = Avrenningsareal, M = manningstall, r hy = hydrauliske radius, S = helning. Manningstall (ruhetsverdi) som benyttes er: Rør: M = 80 m 1/3 /s Rektangulær kulvert: M = 70 m 1/3 /s 2 3.2 Resultater hydraulikk Resultatene vises i Tabell 5 og sammenlignes med de øvre grenseverdiene i Tabell 3. På grunn av dårlig datagrunnlag kan tallene i Tabell 5 bare benyttes som grov indikasjon for mulige problemer. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 14

Øvre dimensjoneringsvannføring for fiskeoppgang RAPPORT Det beregnes vannhastighet i kulvert ved en vannføring Q 10%. Resultatene viser at man har i de fleste tilfellene strømningsforholdene som er tilstrekkelig for små laks (rød bakgrunn: vannhastigheten er for stor for små laks). Vannhastigheten overskrider derimot ofte grenseverdi for sjøørret (oransje og rød bakgrunn). Vannhastigheten er sterkt avhengig av fall, som estimeres i foreliggende beregninger til 1 %! Nedre dimensjoneringsvannføring for fiskeoppgang Nedre dimensjonerende vannføring for fiskeoppgang sammenlignes med vannføring som gir en vanndybde på 10 cm. Vannføring med 10cm vanndybde er ved alle kulverter større enn nedre dimensjonerende vannføringsmengde. Dvs. vi har alltid en vannhøyde som er mindre enn 10 cm og tilstanden er ikke god for fiskeoppgang ved lavvannføring. Det understreker hvor vanskelig det er å dimensjonere en kulvert med gode strømningsforhold ved lite vannføring. Det fleste eksisterende kulverter er bygd uten tanke for fiskens gang, og dette vil i praksis si at kulvertene blir for bratte. Ofte er det nødvendig med tiltak i kulverten eller ved utløpet for å skape større vanndybde. Beregninger viser også at lite vannføring skaper spesielt vanskelige strømningsforhold ved rektangulære kulverter. Strømningsforhold bør sjekkes ved hver kulvert med nøyaktig kulvert geometri, foreliggende beregninger gjør det ikke mulig å bestemme konkrete tiltak. Vanndybden er sterkt avhengig av fall, som antas i foreliggende beregninger til 1 %! Flom Det beregnes maksimal kapasitet i kulvert (Q maks). Kulverter som har tydelig for lite kapasitet (2 x Q maks < Q 200) i forhold til beregnet 200-års flommengde anbefales å skiftes ut og vises med rød bakgrunn i tabellen. Det betyr at det anbefales utskifting bra for de kulvertene hvor vi er temmelig sikre på at kapasiteten er utilstrekkelig. Kulvertkapasitet må beregnes for hver kulvert med nøyaktig geometri og helning. Det er godt mulig at antall kulverter med utilstrekkelig kapasitet er større. Tabell 5: Resultatene for kulverter, som det finns geometrien i vegdatabank fra SVV. vmaks ved Q10%, Q (h=10cm) og Qmaks. Geometri Dia. B H L S vmaks, Q oppgang Øvre Qdim 10% Q10% Q (10cm) Q oppgang Nedre Qdim Q90% Qall. (mm) (mm) (mm) (m) (%) (l/s) (l/s) (l/s) (m 3 /s) 3 Vikhammerelva 5 2500 1800 120 Var 1.7 570 350 25 65 12 15.9 8 Skårvollbekken 1200 40 1 2.3 380 58 15 25 4.1 14.3 9 Havsbakkbekken 1200 10 1 2.4 440 58 20 45 4.1 16.3 11 Jervbekken 1200 15 1 2.2 340 58 20 5 4.1 2.0 16 Flytelva øvre 3000 12 1 2.4 730 94 50 40 46.7 25.1 17-1 Dalabekken 1 1000 12 1 2.3 360 52 25 45 2.5 22.2 17-2 Dalabekken 2 1200 12 1 1.3 58 4.1 27-1 Dragevassdraget 1200 10 1 2.3 400 58 25 35 4.1 4.6 27-2 Dragevassdraget 800 10 1 2.4 46 1.4 29 Merkesåa 1900 10 1 2.4 540 74 35 45 13.8 11.1 30 Hallarelva 2000 20 1 1.8 240 76 15 25 15.8 4.9 36 Engbekken 1000 10 1 2.1 260 52 15 10 2.5 5.4 41 Buskleinbekken 1000 30 1 1.4 60 52 5 10 2.5 3.2 46 Botngårdselva 1600 3000 16 1 3.4 3110 223 195 160 19.7 33.7 48 Fløosvassdraget 1000 40 1 2.0 240 52 15 20 2.5 5.0 51 Litlsandvassdraget 1000 15 1 1.6 120 52 5 10 2.5 3.7 58 Leirvågbekken 700 10 1 2.1 250 42 15 20 1.0 4.0 60 Fauslandsbekken 1850 20 1 1.9 250 73 15 20 12.9 4.6 66 Bremnesvågen 800 25 1 1.6 110 46 5 10 1.4 5.2 lavv. Q maks Flom Q200 5 Det finnes terskler i kulverten. Virkelig vmaks og Q(10cm) er lavere. Men problemet er bratt innløpsdel, som ikke er beregnet. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 15

Geometri Dia. B H L S vmaks, Q oppgang Øvre Qdim 10% Q10% Q (10cm) Q oppgang Nedre Qdim RAPPORT Q90% Qall. (mm) (mm) (mm) (m) (%) (l/s) (l/s) (l/s) (m 3 /s) 69 Hubekken 2000 10 1 1.5 110 76 5 10 15.8 5.2 71 Storsandbekken 1200 1700 35 1 1.6 220 163 10 20 6.6 9.0 75 Vikhammerelva 3550 3400 60 Var. 1.7 640 516 40 70 70 20.8 83 Søra 2000 250 1 1.3 590 76 20 60 15.8 15.3 87 Vikhammerelva 2500 200 Var. 2.5 760 86 30 85 17.5 21.4 91 Gyllbekken 1000 2500 20 1 1.9 370 134 15 25 7.8 10.6 94 Tilløp. Garbergselva 300 10 1 1.4 40 24 <5 5 0.1 2.2 97 Storvassbekken 1500 250 1 1.9 250 65 15 20 7.4 5.4 101 Ræa 3000 2000 30 1 1.4 1380 433 60 35 29.3 32.9 103 Tilløpsbekker Gaula 1400 50 1 1.7 160 63 5 15 6.1 6.8 104 Dalabekken 1200 40 1 1.9 180 58 10 10 4.1 7.8 105 Selvabekken 1400 100 1 1.8 170 63 5 10 6.1 6.6 107 Litlsandvassdraget 300 15 1 1.3 40 24 <5 5 0.1 2.1 108 Ervikelva 21000 2100 15 1 1.8 510 298 30 50 19.0 6.9 109 Bek. til Frøyfjorden 600 10 1 1.7 100 39 5 10 0.6 2.5 110 Bek. til Storfjorden 600 12 1 1.8 120 39 10 10 0.6 2.7 117 Steindalsbekken 1200 60 3 2,5 140 100 5 15 7,0 6.2 118 Elsetbekken 800 1000 100 1 1.3 100 104 5 10 1.9 4.4 lavv. Q maks Flom Q200 Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 16

4 FYSISK TEKNISKE TILTAK RAPPORT Ut fra problemene beskrevet i NINA-rapporten og de hydrologiske utredningene foreslår vi tiltak for å fjerne eller forbedre de eksisterende vandringshindringene. 4.1 Hovedårsaker til vandringshindre Ved utredning av veikrysninger i Sør-Trøndelag trekkes det fram to hovedproblemer som fører til en begrensing eller fullstendig stopp av fiskevandring. Det er på den ene side forholdene ved utløpet (kap 4.1.1) og på den andre side strømningsforhold i selve kulverten (Kap 4.1.2). 4.1.1 Utløpet Problemårsak a) Høydesprang b) Mangel av kulp 4.1.2 Strømningsforhold i Kulvert Problemårsak a) Liten vanndybde b) Høy vannhastighet Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 17

4.1.3 Innløpet RAPPORT Problemårsak a) Rist (for lite avstand mellom stavene) b) Gjentetting av innløpet (pga. tettgående rist) c) Stor vannhastighet pga. innsnevring eller stort fall d) Innløpet ligger for høyt 4.1.4 Videre årsak (a) Hele kulvert ligger for høyt (inn- og utløp) (b) Vann renner under kulvert, kulvert går tørr / ofte samtidig med a) (c) For lite lys 4.2 Typiske fysisk-tekniske tiltak Nedenfor beskrives det mulige tiltak til å fjerne vandringshindre ved veikrysninger. 4.2.1 Terskelbasseng ved utløp Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 18

RAPPORT For å forbedre situasjonen ved utløpet kan man etablere Terskelbasseng med terskler slik at vannspeil ved utløpet heves og en kulp etableres. Med dette kan forholdene ved utløpet tydelig forbedres. Ofte trengs det flere bassenger og terskler ved utløpet. Antall basseng er avhengig av høydesprang ved utløpet. Ved veldig stor høydeforskjell og/eller liten plass nedstrøms kulverten er det også mulig å bygge en mer teknisk fisketrapp. Fisketrapp omhandles ikke detaljert i foreliggende rapport. Håndboka fra Reidar Grande er god litteratur hvis det blir aktuelt med fisketrapper /5/. I tillegg kan en heving av vannspeilet ved utløpet også føre til at vannhastigheten er mindre og vanndybden større i kulverten. Spesielt ved korte kulverter (<10m) og lite fall (<1%) får man vanligvis god kontroll på de hydrauliske forholdene i selve kulverten, uten at det trengs videre tiltak i kulverten. Tiltak for terskelbasseng beskrives detaljert i vedlegg A. Dette vedlegg tjener som en veileder for dimensjonering av tiltak. 4.2.2 Terskler i kulvert Ved liten vanndybde og/eller høy hastighet kan det være aktuelt å bygge terskler i kulverten. Tersklene sikrer ønsket minimums vanndybde og fører til reduksjon av vannhastighet. Men det er også flere ulemper med å bruke terskler i kulverten. Kulverter med terskler er utsatt for tilstopping og krever ekstra vedlikehold. Dessuten er kapasitet i kulverten mindre slik at fare for utilstrekkelig kapasitet ved flom øker. Vi mener at man derfor bør vurdere nøye skadepotensialet ved flom mot gevinst for fisken med bygging av terskler i en eksisterende kulvert. Det bør også alltid sjekkes om ikke tiltak ved utløpet (heving av vannspeilet), gir nødvendig forbedring av strømningsforholdene i kulverten. Veileder for dimensjonering av terskler finnes i vedlegg B. 4.2.3 Ny kulvert Den siste løsningen er å erstatte den eksisterende kulvert eller bygge en ny kulvert parallelt til den eksisterende kulvert. Å bygge en ny kulvert er av og til den eneste muligheten for å tilfredsstille kravene for fiskevandring. Beskrivelse som bør tas hensyn til ved bygging av en ny kulvert vises i vedlegg C. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 19

4.2.4 Åpning av lukkede strekning RAPPORT Lange kulverter (> 15m) er ofte allerede en indikasjon for et mulig vandringshinder. Hvis en lang kulvert ikke ble spesielt dimensjonert for fiskeoppgang så er strømningsforholdene i kulverten ofte dårlig. I disse tilfellene bør det utredes om en så lang kulvert virkelig er nødvendig og om bekken heller kan åpnes. Dimensjonering av et nytt bekkeløp beskrives ikke videre i foreliggende rapport. Det forutsettes at bekken utformes på en naturlig måte (ingen betongbunn, uten store høydeforskjell, osv ) slik at det skapes varierte strømningsforhold for fisken. 4.2.5 Belysning Det finnes forskjellig informasjon angående belysning av kulverten. Erfaringer fra drift av fisketrapper i Norge, viser at belysning ikke har noen betydning for fiskens vandringsadferd, slik at man antar at det samme vil gjelde for kulverter (Kilde: /2/). På den andre siden indikerer nyere undersøkelser at lange mørke kulverter begrenser fiskeoppgang, og at fisk i størst grad går opp fiskepassasjer ved lys. Derfor kan det være fordelaktig for fisken å lage åpninger i en kulvert som er lang (>50m), slik at lys kommer inn. 4.3 Tiltaksforslag I tabellen nedenfor føres det opp forslag for tiltak til utbedring av vandringshindre. I kursiv skrift er det en tilstandsbeskrivelse (dagens situasjon). Med foreliggende grunnlagsdata er det vanskelig å gi konkrete anvisninger for utbedringstiltak. Forslag til tiltak må brukes som et utgangspunkt for detaljprosjektering. Videre understreker vi at vi først og fremst la vekt på å utbedre situasjonen ved de eksisterende kulvertene. Bare der hvor vi ser tydelige fordeler av en ny kulvert eller liten sjanse for suksess med en utbedring, foreslår vi en ny kulvert. Det er godt mulig at antall kulverter som bør skiftes ut øker, etter at man har sett nøyere på veikrysningene. Vi anbefaler derfor at man bør utrede problemer for hver kulvert i detalj (inkl. befaring) og i samarbeid med andre fag (biolog), før man setter i gang med prosjektering. Tabell 6: Beskrivelse av tiltaksforslag for hver kulvert. Det utskilles tiltak ved utløp, i kulvert og ved innløp. Rød bakgrunn: åpenbart problem, gul: bør nøyere utredes, grønn: antas ikke å være vandringshindre. Nr Vassdrag Veg nr. Tiltak Merknader Utløp (1) Kulvert (2) Innløp/ videre 3 Vikhammerelva E 6 Belysning Fisketrapp/ kulper ved innløpet Veldig bratt innløp. 5 Søra E 39 Etablering av ny bekkeløp/løsning samme med kulvert. Nr. 83. Dårlig vannkvalitet. 7 Bessakerelva Fv 15 Terskelbasseng Fjerning av steinplate. 8 Skårvollbekken Fv 30 Ny kulvert Lite kapasitet, 40m langt, tendens til tilstopping. 9 Havsbakkbekken Fv 30 Ny kulvert Lite kapasitet Eget rapport ifm Reguleringsplan E6 Ranheim-Værnes. Asplan Viak 20.05.15. Behov for utredning om kulvert under E39 kan fortsatt brukes er nødvendig. Hovedproblem er Kulv. Nr. 83. Trenges mer data, behov og omfang for tiltak usikkert. Trenges mer data om kulvert. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 20

RAPPORT Nr Vassdrag Veg nr. Tiltak Merknader Utløp (1) Kulvert (2) Innløp/ videre 11 Jervbekken Fv 31 Terskelbasseng 80cm sprang Sjekk av krysning av grusvei nedstrøms. 16 Flytelva øvre Fv 196 Terskelbasseng 17 Dalabekken Fv 231 Ny kulvert Lite kapasitet, 30cm sprang, tendens til tilstopping 18 Eidselva Fv 231 Ny terskel til å dempe effekten av asfaltunge. Terskler i kulvert bunnen. 27 Dragevassdraget Fv 365 Terskelbasseng 30-40cm sprang 29 Merkesåa Fv 381 Terskelbasseng Tetting av bunnen med finmaterial slik at vannet ikke renner under kulvert. 30 Hallarelva Fv 411 Fjerning av gammel vannrør som ligger i kulvert. Det må slippes videre mer vann fra dammen oppstrøms. 33 Rogga Fv 633 Terskelbasseng Fjerning av steinplastring. 35 Vulubekken Fv 704 Terskelbasseng 10cm sprang Terskler i kulvertbunn. Flat betongbunn 36 Engbekken Fv 705 Side-overløp slikt at lavvann føres gjennom 1 av de to 2 kulverter. Tetting av bunnen med finmaterial. 41 Buskleinbekken Fv707 Forlengere/ utbedring av. eks. kulpbassenger Ev. tiltak mot erosjon i bekkebunn oppstrøms kulvert pga. avlagring av finmaterial. Kulvert ligger nedstrøms Nr. 104. Ev. ligger kulvert for høyt og det blir enklere / mindre kostbar med en ny kulvert. Utredning hvorfor kulvert går tørr. Behov for utbedring av eksisterende kulvert må avklares. Ev. ligger kulvert for høyt og det blir enklere / mindre kostbar med en ny kulvert Utredning hvorfor kulvert går tørr. Når kulverten går ikke tørr, så er hydraulisk forhold ukjent. 46 Botngårdselva Fv 710 Terskelbasseng Terskelbasseng bør være tilstrekkelig til å forbedre hydraulisk strømning i kulverten. 48 Fløosvassdraget Fv 713 Ny kulvert Flere stein/blokk ved utløpet, ingen kulp, 40m lang kulvert, lite diameter og dårlig kapasitet 51 Litlsandvassdraget Fv 713 Terskelbasseng 30cm fall Ev. terskler 58 Leirvågbekken Fv 714 Ny kulvert Lite kapasitet, høy hastighet/dybde < 10cm, 20-30cm fall ved utløp, 60 Fauslandsbekken Fv 714 Terskelbasseng. Kappe av utstikkende røret 20cm fall 62 Grennebekken Fv 715 Terskelbasseng 50cm fall, flere store stein Lite vanndybden Heving av terskel ved eksis. kulp. Ev. flere kulp nedstr. Terskelbasseng bør være tilstrekkelig å forbedre situasjonen i kulverten. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 21

RAPPORT Nr Vassdrag Veg nr. Tiltak Merknader Utløp (1) Kulvert (2) Innløp/videre 66 Bremnesvågen Fv 716 Ny kulvert 50 > cm fall ved utløp, flere store stein lite kapasitet i kulvert Kulvert ligger for høyt. Det bør avklares om det er mulig å heve vannspeilet med flere kulp over en lengre strekning. Men antakelig må eks. kulvert erstattes. 67 Stutvasselva Fv 716 Terskelbasseng Terskler i kulvert Flat betongbunn Skal også tilpasses for ål. 68 Okla Fv 721 Terskelbasseng Vurdering av kulvert kapasitet. 69 Hubekken Fv 723 Terskelbasseng sprang + ingen kulp Høy vannhastigh et 70 Grytelva Fv 723 Stor stein. Flat betongbunn små vanndybder. 71 Storsandbekken Fv 800 Terskelbassenger Stor høydeforskjell 75 Vikhammerelva Fv 941 Fisketrapp Terskler 3m fall 76 Fjølstadbekken Fv 941 Terskelbassenger Stor høydeforskjell 83 Søra Fv 707 Mest mulig åpning av lukket strekning (250m) Ny kulvert ved veikrysning Fv 707. Fjerning av rist Høydeforskjell ved utløp utbedres med terskelbasseng. Høy vannhastighet kan også tyde på at kulvert har for lite kapasitet. Tiltak i selve kulvert (plastrør) vurderes vanskelig å i iverksette. Stor vassdrag. Dårlig kjennskap til kulvert. Bekken bør imidlertid vurderes undersøkt før tiltak iverksettes. Det finns rapport til skisseprosjekt: Asplan Viak 10.04.2014. Ligger rett foran kulvert 5. Kulvert 5 og 83 må utbedres samtidig. 86 Sidebekker, Åsskjerva Fv 65 Terskelbassenger Stor høydeforskjell 87 Vikhammerelva Fv 950 Ny kulvert Det finns rapport til skisseprosjekt: Asplan Viak, 10.04.2014 88 Tilløpsbekk Vikaelva Fv 963 Terskelbasseng Stor fall Terskler Lite vanndybde Trenges nøyere vurdering 89 Undåsvatnet Fv 381 Heve vannspeil ved utløpet. 90 Reitanbekken E 39 Terskelbasseng Stor fall 91 Gyllbekken E 6 Teknisk Fisketrappe /terskelbasseng 92 Varmbubekken Fv 735 Terskelbassenger ved utløp. Skape dypere kulp i kulvert. Innsnevret kulvert. Stort fall. Ny utforming /senkning av bunnen. Vurdering på stedet. Ser ut som kulvert ligger på fjell. Det bør etableres flere kulp over en lengre strekning i kulverten. Tilstopping Tilstopping Utredning for årsak av tilstopping. Vedlikehold av kulvert? Kulp innenfor kulverten Veldig stor fall /naturlig bunn på fjell Senkning naturlig bunn Fjerning av rist eller hyppigere vedlikehold. Heving bunnen. Lite plass nedstrøms. Lite kjennskap til eff. høydeforskjell. Detaljert utredning hvordan det best håndteres at eks. kulvert kan bevares. Kulvert ligger for høyt. Må vurderes om tiltak er hensiktsmessig, eller om man må erstatte kulverten. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 22

RAPPORT Nr Vassdrag Veg nr. Tiltak Merknader Utløp (1) Kulvert (2) Innløp/videre 94 Tilløp. Garbergselva Fv 964 Terskelbassenger Erstatning av kulvert lite diameter, dårlig strømningsforhold Virkning av en utbedring ved utløpet skal nøyere utredes. Ev. kan erstatning av kulvert unngås. 97 Storvassbekken E 6 Belysning 250 m lang 98 Ratbekken Tidl. E 6 Terskelbassenger Terskler Betongbunn 101 Ræa E 6 Basssengkulper stor fall, stor stein, innsnevring pga. kulvert 102 Plassbekken Fv 30 Heving terskel ved eks. kulp, flere etterfølgende kulp Lav vanndybde 103 Tilløpsbekker Gaula Fv 30 Lang kulvert (50m?) Strømningsf orhold? 104 Dalabekken Fv 231 Terskelbasseng Heving av vannspeil med basseng kulp 45m langt 105 Selvabekken Fv 710 Ny kulvert / åpning av lukket strekning. 100m lang kulvert. 107 Litlsandvassdraget Fv 713 Ny kulvert Lite diameter og lite kapasitet /dårlig strømningsforhold. 108 Ervikelva Fv 714 1 Terskelbasseng ved utløpet. (Heving av vannspeilet) Terskler i kulvert Rist Fjerning av storstein Heving bunn. Tetting med fin masser. N Innløp ligger for høyt. Flere stein/betongel ementer. 109 Bek. til Frøyfjorden Fv 410 Ny kulvert og rydding/ bekkeløp. L = 40-50mm Ø 30-40cm, lite kapasitet, ligger my stein/blokk. 110 Bek. til Storfjorden Fv 716 Ny kulvert 2 Plastrør ligger begge to for høyt, lite kapasitet 117 Steindalsbekken Fv 860 Terskelbasseng Åpning av lukket strekning Bratt fall inne i kulvert Ca. 60m langt 118 Elsetbekken Fv 707 Ny kulvert Lite kapasitet ved flom, Lengde > 100m Rist, Tilstopping Årsak til vandringshinder er ukjent, trenges inspeksjon. Flere inngrep oppstrøms E6 må avbøtes ved utbedring av veikulverten. Dårlig vannkvalitet. Lang kulvert tiltak i kulvert anbefales Naturlig bunn. Overvåking om stor stein foran innløpet er det eneste vandringshinderet. Rørdiameter vurderes for lite, at man kan bygge terskler i etterkant. Oppstrøms Nr. 17. Bekken bør undersøkes nøye. Anbefaler å omlegge bekken, med åpning av bekken. Behov for utbedring må avklares. Alternativ utbedre sideløp på motsatt side av Fv713 (kulverten blir da unødvendig) Tiltak må gjøres i sammenheng med utbedring av kulvert i munningsområdet til sjøen og fjerning av oppsatt demning/slipp av minstevannføring i elva. Terskelbasseng ved utløpet kan føre til en forbedring ved normal vannføring. En tydelig forbedring er derimot bare mulig med en ny kulvert. Trenges nøyere utredning av problemet. Pga beskrivelse antas omfattende tiltak. Liten kjennskap til utløpsområde og effektive problemer Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 23

5 KOSTNADSOVERSLAG RAPPORT 5.1 Kostnadsoverslag utbedringstiltak Kostnadsoverslag baseres på tiltak beskrevet i Kapittel 4. Beregnet kostnadsoverslag har på dette prosjektnivå stor usikkerhet og skjer på en skjematisk måte. Vi har inndelt vassdragene i tre klasser. Inndeling av klassene baseres på de hydrologiske beregningene. - Små vassdrag: Q200 < 5m3/s - Middels store vassdrag: 5 m3/s <Q200 < 25 m3/s - Store vassdrag: Q200 > 25m3/s Følgende faktorer er hovedsakelig avgjørende ved beregning av kostnadene (inndeling etter tiltakstype): - Terskelbasseng: Antatt høydeforskjell ved utløpet. - Terskler i kulvert: Lengde av kulvert. - Innløp: Dimensjoner Kostnadsoverslag har 15% påslag for uforutsigbare kostnader inkludert. 5.2 Kostnadsoverslag ny kulvert I tillegg anslår vi kostnader for å bygge helt ny kulvert for å sammenligne med utbedringstiltakene. Vi benyttet oss av følgende løpemeterpriser og enhetspriser for inn- og utløp. I tillegg la vi på 15% for uforutsette og uspesifiserte arbeider. Løpemeterpris kulvert (NOK/m) Enhetspris inn- og utløp (NOK / Enhet) Små vassdrag 15,000 30,000 Middels store vassdrag 30,000 50,000 Store vassdrag 60,000 80,000 Erfaringstallene fra SVV viser at kostnader for nye kulverter varierer sterkt. For stikkrenner med diameter mindre enn 1.5 m ligger løpemeterpris på rund 10 000 Kr/m. Mens kulvert på Fosen med diameter 3,5m hadde en løpemeterpris på 100 000 Kr/m. 5.3 Resultater kostnadsoverslag For utbedring av de 52 vandringshindrene, som i første omgang ble prioritert, forventes kostnadene til totalt 31 Mio NOK. Dette er et optimistisk scenario, og forutsetter at antall kulverter som må byttes ut ikke øker når vi ser nøyere på veikrysninger. Hvis vi må bytte ut alle kulverter så regner vi med byggekostnader til 73 Mio. NOK. Mest sannsynlig vil virkelige kostnadene ligge mellom disse grensene. Tabell 7 viser kostnadsoverslag for hver kulvert. Utbedringstiltak som er grunnlag for kostnadsoverslag for utbedring beskrives. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 24

RAPPORT Tabell 7: Kostnadsoverslag for utbedringstiltak (optimistisk senario) og for fullstendig erstatning av kulverter Nr Vassdrag Beskrivelse: Utbedring Kostnadsoverslag Kostnadsoverslag Merknader utbedring ny kulvert (NOK) (NOK) 3 Vikhammerelva Nytt innløp 1,500,000 4,260,000 Vanskelig grunnforhold! 5 Søra 3,220,000 Kostnader vises samme med Kulv. 83. 7 Bessakerelva Terskelbasseng, fjerning av 280,000 460,000 steinplate 8 Skårvollbekken Ny kulvert 1,500,000 1,500,000 9 Havsbakkbekken Ny kulvert 460,000 460,000 11 Jervbekken Terskelbasseng, 160,000 330,000 Fjerning av stein 16 Flytelva øvre Terskelbasseng 250,000 530,000 17 Dalabekken Ny kulvert 530,000 530,000 18 Eidselva Terskelbasseng, Terskler i kulvert 230,000 630,000 27 Dragevassdraget Terskelbasseng 60,000 240,000 29 Merkesåa Terskelbasseng, Ny innløp 350,000 630,000 30 Hallarelva Div. ryddingsarbeider 50,000 410,000 33 Rogga Terskelbasseng 250,000 870,000 35 Vulubekken Terskelbasseng, terskler i kulvert 480,000 1,910,000 36 Engbekken Ny innløp 130,000 460,000 41 Buskleinbekken Forbedring eksisterende 60,000 590,000 terskelbasseng og innløp 46 Botngårdselva Terskelbasseng 500,000 1,290,000 48 Fløosvassdraget Ny kulvert 760,000 760,000 51 Litlsandvassdraget Terskelbasseng 60,000 330,000 58 Leirvågbekken Ny kulvert 240,000 240,000 60 Fauslandsbekken Terskelbasseng, Terskler i kulvert 95,000 410,000 62 Grennebekken Terskelbasseng 290,000 980,000 66 Bremnesvågen Ny kulvert 980,000 980,000 67 Stutvasselva Terskelbasseng, Terskler i kulvert 250,000 460,000 68 Okla Terskelbasseng 215,000 460,000 69 Hubekken Terskelbasseng 165,000 460,000 70 Grytelva Flere tiltak 510,000 870,000 71 Storsandbekken Terskelbasseng 215,000 1,320,000 75 Vikhammerelva Fisketrappe, Terskler i kulvert 1,000,000 2,190,000 76 Fjølstadbekken Terskelbasseng 60,000 410,000 83 Søra Ny kulvert, Åpning av bekken 5,000,000 8,740,000 86 Sidebekker, Terskelbasseng 250,000 630,000 Åsskjerva 87 Vikhammerelva Ny kulvert 7,000,000 7,000,000 88 Tilløpsbekk Vikaelva Terskelbasseng, Terskel i kulvert 260,000 530,000 89 Undåsvatnet Skape kulp ved inn- og utløp, og i 190,000 240,000 selve kulvert. 90 Reitanbekken Terskelbasseng 75,000 930,000 91 Gyllbekken Flere tiltak 235,000 810,000 92 Varmbubekken Ny kulvert 460,000 460,000 94 Tilløp. Garbergselva Terskelbasseng 75,000 280,000 97 Storvassbekken Div. Utbedring 190,000 8,740,000 Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 25

RAPPORT Nr Vassdrag Beskrivelse: Utbedring Kostnadsoverslag Kostnadsoverslag Merknader utbedring ny kulvert (NOK) (NOK) 98 Ratbekken Terskelbasseng, Terskler i kulvert 295,000 980,000 101 Ræa Kulp i kulvert 360,000 2,250,000 102 Plassbekken Terskelbasseng, Terskler i kulvert 295,000 810,000 103 Tilløpsbekker Gaula Fjerning av storstein 50,000 1,840,000 104 Dalabekken Terskelbasseng 200,000 1,500,000 105 Selvabekken Ny kulvert/åpning lukked strekning 1,350,000 3,570,000 107 Litlsandvassdraget Omlegging/utbedre sidrevassdrag, 75,000 330,000 Kulvert blir da ikke nødvendig 108 Ervikelva Utbedring av inn- og utløp, pluss 420,000 630,000 terskler i kulvert 109 Bek. til Frøyfjorden Ny kulvert, tiltak oppstr. I bekken 285,000 240,000 110 Bek. til Storfjorden Ny kulvert 280,000 280,000 117 Steindalsbekken Terskelbasseng, Terskel i kulvert 480,000 2,190,000 118 Elsetbekken Ny kulvert 1,790,000 1,790,000 TOTAL 31 Mio 73 Mio 5.4 Nytte-kostnadsforhold I tabellen nedenfor er kulverter listet opp etter prioritering og fargekode av NINA og etter kostnadsoverslag. Vi får slik en informasjon til nytte-kostnadsforhold for utredede vandringshindre. Kulverter med fargekode rød og prioriteringsnummer 1 er et fullstendig vandringshinder og en utbedring har størst nytte for fisk. Derfor bør utbedring for disse kulverter ha høyest prioritet. Å utbedre disse kulvertene er også mest kostbart. Mer enn halvparten av totalkostnadene (60%) brukes for å utbedre en tredjedel av vandringshindrene (16/52). Tabell 8 lister opp kulverter i rekkefølge av stigende kostnader. Selve kostnadene varierer veldig. Til Vikhammerelva (Kulv. 3, 75 og 87) må man tilføye at tiltak ved kulvert 87 som ligger nærmest sjøen, bør først prioriteres, selv om tiltaket forventes dyrest. Tabell 8: Kostnadsoverslag i stigende rekkefølge for kulverter med fargekode rød og prioriteringsklasse 1. Nr Vassdrag Beskrivelse: Utbedring Kostnadsoverslag utbedring Kostnadsoverslag ny kulvert Kode NINA (NOK) (NOK) 103 Tilløpsbekker Fjerning av storstein 50,000 1,840,000 1 Gaula 41 Buskleinbekken Forbedring eksisterende terskelbasseng 60,000 590,000 1 og innløp 76 Fjølstadbekken Terskelbasseng 60,000 410,000 1 90 Reitanbekken Terskelbasseng 75,000 930,000 1 89 Undåsvatnet Skape kulp ved inn- og utløp, og i selve 190,000 240,000 1 kulvert. 104 Dalabekken Terskelbasseng 200,000 1,500,000 1 71 Storsandbekken Terskelbasseng 215,000 1,320,000 1 9 Havsbakkbekken Ny kulvert 460,000 460,000 1 92 Varmbubekken Ny kulvert 460,000 460,000 1 66 Bremnesvågen Ny kulvert 980,000 980,000 1 Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 26

Nr Vassdrag Beskrivelse: Utbedring Kostnadsoverslag utbedring Kostnadsoverslag ny kulvert RAPPORT Kode NINA (NOK) (NOK) 75 Vikhammerelva Fisketrappe, Terskler i kulvert 1,000,000 2,190,000 1 105 Selvabekken Ny kulvert/åpning lukked strekning 1,350,000 3,570,000 1 3 Vikhammerelva Ny innløp 1,500,000 4,260,000 1 5 / 83 Søra Ny kulvert, Åpning av bekken 5,000,000 11,960,000 1 87 Vikhammerelva Ny kulvert 7,000,000 7,000,000 1 Total 18,600,000 37,710,000 1 Gjennomsnitt Kostnader 1,240,000 2,514,000 1 Kulverter med fargekode oransje og prioriteringsnummer 1 er sterkt vandringshindrende, men ved optimal vannføring kan fisken passere vandringshinderet. Nytte for fisken ved utbedring av vandringshinderet er veldig stor, fordi fisken finner veldig gode gyteområder oppstrøms. Tabell 9 lister opp kulverter i rekkefølge av stigende kostnader. Antall kulverter som antas erstattet er lavere og kostnadene per kulvert er derfor også lavere. Tabell 9: Kostnadsoverslag i stigende rekkefølge for kulverter med fargekode oransje og prioriteringsklasse 1. Nr Vassdrag Beskrivelse: Utbedring Kostnadsoverslag utbedring (NOK) Kostnadsoverslag ny kulvert (NOK) Kode NINA 27 Dragevassdraget Terskelbasseng 60,000 240,000 1 51 Litlsandvassdraget Terskelbasseng 60,000 330,000 1 68 Okla Terskelbasseng 215,000 460,000 1 18 Eidselva Terskelbasseng, Terskler i kulvert 230,000 630,000 1 91 Gyllbekken Flere tiltak 235,000 810,000 1 16 Flytelva øvre Terskelbasseng 250,000 530,000 1 67 Stutvasselva Terskelbasseng, Terskler i kulvert 250,000 460,000 1 7 Bessakerelva Terskelbasseng, fjerning av steinplate 280,000 460,000 1 62 Grennebekken Terskelbasseng 290,000 980,000 1 35 Vulubekken Terskelbasseng, terskler i kulvert 480,000 1,910,000 1 46 Botngårdselva Terskelbasseng 500,000 1,290,000 1 70 Grytelva Flere tiltak 510,000 870,000 1 17 Dalabekken Ny kulvert 530,000 530,000 1 48 Fløosvassdraget Ny kulvert 760,000 760,000 1 Total 4,650,000 10,260,000 1 Gjennomsnitt Kostnader 332,000 733,000 1 Kulverter med fargekode rød og prioriteringsnummer 2 er et fullstendig vandringshinder, og nytte for fisken ved å fjerne vandringshinderet er stor, men noe mindre enn kulverter som har prioriteringsnummer 1. Tabell 10 lister opp kulvert i rekkefølge av stigende kostnader. Hvis man kan unngå å skifte ut kulverter så er kostnader forholdsvis lave. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 27

RAPPORT Tabell 10: Kostnadsoverslag i stigende rekkefølge for kulverter med fargekode rød og prioriteringsklasse 2. Nr Vassdrag Beskrivelse: Utbedring Kostnadsoverslag utbedring (NOK) Kostnadsoverslag ny kulvert (NOK) Kode NINA 30 Hallarelva Div. ryddingsarbeider 50,000 410,000 2 107 Litlsandvassdraget Omlegging/utbedre sidrevassdrag, Kulvert blir da ikke nødvendig 75,000 330,000 2 36 Engbekken Ny innløp 130,000 460,000 2 11 Jervbekken Terskelbasseng, 160,000 330,000 2 97 Storvassbekken Div. Utbedring 190,000 8,740,000 2 33 Rogga Terskelbasseng 250,000 870,000 2 86 Sidebekker, Terskelbasseng 250,000 630,000 2 Åsskjerva 109 Bek. til Ny kulvert, tiltak oppstr. I bekken 285,000 240,000 2 Frøyfjorden 29 Merkesåa Terskelbasseng, Ny innløp 350,000 630,000 2 108 Ervikelva Utbedring av inn- og utløp, pluss terskler i 420,000 630,000 2 kulvert 117 Steindalsbekken Terskelbasseng, Terskel i kulvert 480,000 2,190,000 2 118 Elsetbekken Ny kulvert 1,790,000 1,790,000 2 Total 4,430,000 17,250,000 2 Gjennomsnitt Kostnader 369,000 1,437,000 2 Kulverter med fargekode oransje og prioriteringsnummer 2 er delvis vandringshindre, og nytte for fisken med å fjerne vandringshinderet er stor, men noe mindre enn kulverter som har prioriteringsnummer 1. Selv om behovet for utbedring er lavest i forhold til de andre veikrysninger er utbedring påkrevd, med hjemmel i gjeldene lover og forskrifter. Kostnadene til utbedring er for de meste kulverter forholdsvis lave. Tabell 11 viser kostnader i stigende rekkefølge for veikrysninger med fargekode oransje og prioriteringsklasse 2. Tabell 11: Kostnadsoverslag i stigende rekkefølge for kulverter med fargekode oransje og prioriteringsklasse 2. Nr Vassdrag Beskrivelse: Utbedring Kostnadsoverslag utbedring (NOK) Kostnadsoverslag ny kulvert (NOK) Kode NINA 94 Tilløp. Garbergselva Terskelbasseng 75,000 280,000 2 60 Fauslandsbekken Terskelbasseng, Terskler i kulvert 95,000 410,000 2 69 Hubekken Terskelbasseng 165,000 460,000 2 58 Leirvågbekken Ny kulvert 240,000 240,000 2 88 Tilløpsbekk Terskelbasseng, Terskel i kulvert 260,000 530,000 2 Vikaelva 110 Bek. til Ny kulvert 280,000 280,000 2 Storfjorden 98 Ratbekken Terskelbasseng, Terskler i kulvert 295,000 980,000 2 102 Plassbekken Terskelbasseng, Terskler i kulvert 295,000 810,000 2 101 Ræa Kulp i kulvert 360,000 2,250,000 2 8 Skårvollbekken Ny kulvert 1,500,000 1,500,000 2 Total 3,565,000 7,740,000 2 Gjennomsnitt Kostnader (NOK / Kulvert) 356,500 774,000 2 Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 28

5.5 Kommentar til kostnader RAPPORT Tabell 7 gir en oversikt og sammenligning av de utredede vandringshindrene, men kostnadsoverslag er basert på en god del skjønn og er derfor bare en grov indikasjon. Det begrunnes blant annet med: - Mange viktige kostnadsfaktorer som grunnforhold eller beliggenhet har man ikke tatt hensyn til. - Andre kostnadsfaktorer som kulvertlengden eller nødvendig diameter har man bare estimert utfra kartdata og SVV sin databank. - Inndeling i tre «tverrprofilklasser» er også svært grovt, derfor vil nødvendig diameter av en ny kulvert i kategori «middels store vassdrag» variere mye. - Kostnadsoverslag viser bare forventet byggekostand. Konflikter med VA- eller kabelledninger er ofte ikke dekket med påslag av 15% for uforutsigbare kostnader. Kostnader for vegomkjøring i anleggsfasen er ikke heller inkludert. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 29

6 REFERANSER RAPPORT /1/ Fiskevandringer forbi veikrysninger i små vassdrag i Sør-Trøndelag, Vannregion Trøndelag, NINA-rapport, Morten Andre Bergan, mai 2015 /2/ Slipp fisken fram!, Fiskens vandringsmulighet gjennom kulverter og stikkrenner, DN Håndbok 22-2002, Direktoratet for naturforvaltning, 2002 /3/ Regionalt formelverk for flomberegning i små nedbørfelt, NIFS, 62-2014 /4/ Vassdragshåndbok, NVE 2010, Tapir Forlag /5/ Håndbok for fisketrapper, Reidar Grande, Tapir forlag, 2009 /6/ Blockrampen, Anforderungen und Bauweise, VAW-Miteilungen, okt. 2006 /7/ Retningslinjer for flomberegninger, NVE, 04-2011 /8/ Generalized Study of Hydraulics of Culvert Fishways, S.A. Ead, M.ASCE et Al, Journal of Hydraulic Engineering, 2002 /9/ Design of Road Culverts for Fish Passage, Washington Department of Fish and Wildlife, 2003 /10/ Introduction to fishway design, Chris Katopodis, 1992 /11/ Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein, veileder nr. 4, NVE 2009 Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 30

VEDLEGG A: BASSENGTERSKLER / HEVING AV VANNSPEIL VED UTLØPET RAPPORT For å tilrettelegge for fisken anbefales det å heve vannspeilet ved utløp av kulverten. Dette gjøres ved å lage terskler nedstrøms av kulverten. Den type terskler nevnes bassengterskler, da det gir en oppdemning oppstrøms. kulvert Figur 3: Skisse av løsningsprinsippet. Kilde /2/ Den første terskelen/bassenget etter utløp kulvert har en dobbel funksjon, den må ved siden av fiskevandring også dimensjoneres som energidreperbasseng for kulvertutløpet. Kritisk vannføring er da flomvannføring (200-årsflom). Det finnes to eksempelskisser (plan og lengdeprofil, Figur 4 og Figur 5) som viser nødvendige tiltak for utbedring av veikrysning Nr. 16 (Flytelva øvre). Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 31

32 Figur 4: Planskisse av tiltak nedstrøms for kulvert 16, øvre Flytelva, Fv 196. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 32

33 Figur 5: Skisse av tiltak, lengdeprofil, for utbedring ved kulv. 16, øvre Flytelva, Fv. 196. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 33

Etterfølgende en kort beskrivelse av tiltaket: Omfang av tiltak Avstand mellom terskler: Avstand mellom terskler bør være omtrent 3-10 m slik at man etablerer et beroligende avsnitt. Turbulens mellom tersklene bør ikke være for stort. Energiomsetning bør være lavere enn dette som gjelder for fisketrapp (200 W/m 3 ). Plassforhold og naturlig fall i bekken bestemmer avstand mellom tersklene. Det første bassenget bør utformes i hensikt til funksjon som energidreperbasseng og blir derfor vanligvis større og lengre enn de etterfølgende bassengene. Antall terskler: Antall terskler er avhengig av fall nedstrøms i vassdraget og høydeforskjell ved utløpet. Høydeforskjell fra «siste» terskel til eksisterende bunn bør være tilnærmet lik null. Dvs. at overgangen til eksisterende bunn skal være uten høydesprang. Utforming av terskler Høydeforskjell mellom terskler: Ved etablering av nye terskler bør spranghøyde mellom hvert basseng være ca. 20 cm. Det er en spranghøyde som en sjøørret nokså greit bør klare. Høyde på terskler (i henhold til høyde innvendig bunn ved kulvertutløp) Den første terskelen bør ligge minst 10 cm over ny innvendig bunn i kulvertutløp (etter ev. bunnstøping!), slik at man forbedrer strømningsforhold inne i kulverten (vannhastighet og vanndybde). De etterfølgende terskler bør da ligge 20 cm lavere enn terskelen som ligger oppstrøms. Avgjørende høyde er høyde ved lavbrekk. Lavbrekk: Terskler med lavbrekk har som hensikt å variere strømningsforhold over terskelen slik at fisken bedre kan stige opp ved forskjellige vannføringer. Lavbrekk bør helst anordnes i sikk-sakk for å øke strømningsvariasjonen mest mulig. Dimensjoner av lavbrekk bestemmes i forhold til lavvannføring. Tabellen nedenfor gir en ca dimensjon av lavbrekk i steinterskel. Q min (Q 90%) Bredde dybde (l/s) (m) (m) 20 0,25 0,15 50 0,4 0,2 100 0,7 0,2 200 0,8 0,3 Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 34

Figur 6: Skisse av dimensjoner til lavbrekk for tersklene ved utløpet av kulvert 16. Utførelse av terskler: Det bør benyttes store stein (lengste side min. 1m, gjerne mer), da kjernen bør være tett. Hvis man ikke har tilgang til stein på stedet, bør man bruke tømmer. Man bør sjekke at steinene ligger dypt nok i bunnen og at de store steinene stabiliseres med mindre stein på hver side. Figur 7 viser muligheter for å plassere stein. Utfra erfaring i praksis er eksempel 4 og 5 de mest stabile. Figur 7: Muligheter å plassere de store stein som bilder terskel Kilde /6/. Tenk på at tersklene også skal sikres mot erosjon over hele bredden. Det er spesielt fare for at terskler utvaskes ved overgangen til sideskråningen. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 35

Figur 8: Foto med eksempel for utførelse av terskler med lavbrekk. Legg gjerne litt flere store stein i avslutning av tersklene (røde sirkler), slik at de ikke utvaskes ved flomvannføring. (Foto Bergan/Trondheim kommune /1/). Utforming basseng Energidreperbasseng (første basseng etter utløp fra kulvert): Energidreperbasseng er formet som erosjonsgropen ved et kulvertutløp. Bassenget kan brukes ved små og store kulverter, men er mest egnet for store (D > 1,5 m). o Steinstørrelse i energidreperbasseng: Det er størrelsen på sikringssteinen som bestemmer hvor stort bassenget må være. Hvis steinen er liten må bassenget gjøres stort, og omvendt. Følgende formel gir sammenhengen mellom basseng- og steinstørrelse. Anvendelse av formelen beskrives i NVE sin veileder (Formel: 4.24, S.98, /11/). (Figur 12, Figur 13). Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 36

o Dybden i energidreperbassenget bør være minst 30 cm, i de fleste tilfellene anbefales det en dybde på 50 cm slik at steinstørrelsen og lengden av bassenget ikke blir for stort. Dybden måles i forhold til etterfølgende terskelhøyde. Figur 9: Lengdeprofil av energidreperbasseng (Første basseng nedstrøms kulverten). Det stilles ekstra krav til bassengdybde og nødvendig steinstørrelse i dette bassenget på grunn av stor vannhastighet ved kulvertutløp. Figur 10: Plan for energidreperbasseng. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 37

Vanlig basseng (resterende): Dybde i bassenget bør være > 0,3m (høydeforskjell fra bunn i basseng til terskel nedstrøms), slik at fisken før gode forhold. Steinstørrelse: I bunnen bør det legges i de fleste tilfellene et lag med grov grus (D 50 = 50-100mm). For å beregne nødvendig steinstørrelse i forhold til erosjon kan steindiameter beregnes med Maynord-formel (Kilde: /11/ Kp. 4.6.1, formel: 4.16, inkl. beregningseksempler) Gjelder for både energidreper- og vanlig basseng: Det bør legges inn en del større stein i kulpen som gir fisken skjul og ly (Figur 3). Steinene må man ikke plassere rett foran kulvertutløpet eller i lavbrekk. Målet er et variert tverrprofil (Figur 11). Figur 11: Bra (venstre) og dårlig eksempel (høyre) på et tverrprofil i et basseng. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 38

VEDLEGG B: UTBEDRING AV HYDRAULISKE FORHOLD I KULVERTEN MED TERSKLER Vi anbefaler kulverter med terskler bare til utbedring ved eksisterende kulverter, men ikke ved nybygde kulverter. Materialet Tersklene kan utføres: - Som innstøpt og forankret stein i armert betong - Som rene betongdammer - Som (avrundet) stål terskel - Av forankret tømmer Hvordan tersklene utføres er sterk avhengig om man har en naturlig bunn eller en eksisterende betongbunn. I tillegg har materialvalg også en betydning for levetid. Terskler utført med tømmer har ikke samme levetid som kulvert og må erstattes etter hvert. Terskel prinsipp Det finnes mange forskjellige «oppskrifter» og prinsipper hvordan terskler utformes. Nedstrøms viser de viktigste undersøkte utforminger. Oftest brukes det «slotted weir baffel», som er en god løsning for ørret/laks og skaper gode hydrauliske forholdene. Vi anbefaler å bruke den type terskel for en vanlig kulvert. «Slotted» kan også plasseres i zig-zag slik at man for en mer variert strømning i kulvert. Figur 12: Forskjellige utforminger av terskler. Kilde /10/ Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 39

Dimensjonering av terskel Figur 13 viser avrenning og hastighet (uten dimensjon) for «slotted weir baffle». Høyden z o og avstand L mellom tersklene er avgjørende for hastighet og avrenning. Det finnes flere beregningseksempler i /10/. Figur 13: Dimensjons løs Avrenning og hastighet for «slotted weir baffle» ved forskjellige terskelanordninger. Kilde /10/ Vannhastighet mellom terskler Vannhastighet mellom tersklene bør ikke overskride verdiene som begrenser fiskeoppgang jf. Tabell 3. Energiomsetning mellom terskler Det kreves at forholdene mellom hver kulp ikke blir for turbulente for at den skal være akseptabel for fiskevanding, noe som er beskrevet i /9/. Dette kan særlig være et problem i bratte kulverter der hastigheten på vannet er stor. Det betyr det må være et visst vannvolum mellom hver terskel for å omsette energien som følger med vannstrømmen. For at forholdene ikke skal bli for turbulente bør energiomsetningen i hver kulp ikke være større enn 200 Watt per m 3 vann (laks, sjøørret). I tabell 5 er det beregnet hvor høy hver terskel må være for å tilfredsstille kravet om maksimal energiomsetning på 200 W/m 3. Det er tatt utgangspunkt i den nedre delen av Ø2000-kulverten der forholdene er antatt mest ugunstige. Energien til hver kulp er beregnet etter følgende formel: W = Q ρ H g {W = kg m2 s 3 } W = Watt, Q = vannføring (m 3 /s), ρ = tyngdetetthet til vann (1000kg/m 3 ), H = Høydeforskjell mellom hver terskel (m) og g = tyngdeakselerasjonen (m/s 2 ). Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 40

VEDLEGG C: UTBEDRING AV KULVERTER SOM LIGGER FOR HØYT Hvis hele kulverten ligger for høyt i forhold til det naturlig bekkeløpet så har det ofte konsekvenser for fiskevandring. Ved utløpet har vi et høydesprang som er ikke passerbart, ved innløpet går vannet ved lavvannføring under kulvert og kulvert går tørr. Tiltak til utbedring av utløpet er beskrevet i vedlegg A. Ved innløpet kan man prøve å heve bunnen til bekken på et nivå som ligger tydelig over bunnen av innløpet. Når vannet renner under bakken bør man prøve å tette massene rundt innløpet med finne masser (leire) og legge et lag med grus over dette sånn at finmaterialet ikke blir utvasket. Istedenfor leire kan det også brukes betong. Dette tiltaket er ganske utfordrende, da det er nokså god mulighet for at vannet finner seg nye veier i undergrunnen. Godt resultat er avhengig av at vannet kan ledes forbi anleggsstedet. Spesielt når innløpet er tydelig høyere enn bunnen til bekken er dette vanskelig å gjennomføre. Ofte er en erstatning av kulvert da det eneste og beste tiltak som gjenstår. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 41

VEDLEGG D: BYGGING AV EN NY KULVERT Kulvert eller bru løsning? Første spørsmål som bør stilles, er om det overhodet er riktig valg med kulvert-løsning. Hovedregel er at bekkeløp ikke skal innsnevres på grunn av en veikrysning: Figur 14 Ingen innsnevring i bekkeløp! /2/ - Bekker som er bredere enn 6 m ved årsflom skal ikke krysse veger i kulvert. Her bør det helst bygges en bru. Valg av kulverttverrprofil Figur 15 nedenfor viser et utvalg av forskjellige tverrprofiler. Kulverter som har en naturlig bunn er positivt i forhold til fiskevandring. Generelt blir strømningsforholdene bedre med en naturlig bunn. Faren for erosjon ved utløpet er også mindre. Erosjon ved utløpet kan føre til et ikke passerbart høydesprang på sikt. Med tanke på kostnader kan det også være aktuelt å bygge flere kulverter parallelt. Da kan en veikrysning av en bekk med 4 m bredde utføres med 2 rektangulære kulverter med hver 2 m bredde. Hvorav bare en optimeres for fiskevandring ved lavvannføring. Den andre kan optimeres for flom (glatt bunn) og går tørr ved lavvannføring. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 42

Figur 15: Forskjellige typer av kulverter med tanker til fiskevandring og hydraulikken. (Kilde /10/ ) Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 43

Kulvert uten fall Strømningsforholdene i en kulvert uten fall er generelt gode med tanke på fiskevandring. Vannhastighet og vanndybde bør ikke være et problem. Derimot er hydraulisk kapasitet mindre enn i en kulvert med fall. Løsning egner seg derfor bare ved korte kulverter med innløpskontroll, ellers får man veldig stor diameter. Begrensning for bruk av kulvert er: Produktet av lengde av kulverten og naturlig fall i vassdraget bør være mindre enn 0,2 D. Det er viktig at kulverten ligger lavt nok i forhold til opprinnelig elvebunn (Figur 16) Figur 16: Prinsippet av kulvert uten fall. Vanlig kulvert med kontroll av strømningsforhold En vanlig kulvert har fall i bunnen. Strømningsforholdene må da beregnes med et hydrauliskprogram. Ved de dimensjonerende vannmengder bør strømningsforholdene ligge innenfor de verdiene hvor fisken kan vandre opp. Tabell 12 viser anbefalte verdier for nye kulverter. Ved maksimal vannføring (Q 10) der det vannhastighet, ved minimal vannføring (Q 90) er det vanndybden som er kritisk. Samtidig må kulverten også innfri sin funksjon ved flom. Kombinasjon av de tre kravene er utfordrende. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 44

Figur 17: Prinsippet av en vanlig kulvert med kontroll av strømningsforhold. Ved utløpet bør det bygges en energidreper basseng (spesielt for D > 1.5m). Tabell 12: Tabellen med dimensjonerende hastighet og vanndybde for nye kulverter. Kulvert med kunstig ruhet/kulvert med terskler Det anbefales ikke med terskler og kunstig ruhet for en ny kulvert. Risikoen for tilstopping av kulvert vurderes som svært høy. Utløpet Utløpet bør vanligvis dimensjoneres med basseng og uten høydesprang. Dette tilsvarer dimensjonering som er beskrevet i vedlegg A. Ved nye kulverter med mindre diameter og liten vannføring kan det være tilstrekkelig å utforme kulvertutløpet slik at kulvert ligger 0,2D under den naturlig bunn. Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 45

Figur 18: Prinsippet for utløpet uten basseng. Dette løsning egner seg bare for kulverter med diameter <1,5 m. Nødvendig steinstørrelse ved utløpet kan beregnes med (Kilde: /11/, Kp. 4.8.2, Formel 4.25). I /11/ finnes det i tillegg beregningseksempler. Rist Man bør ikke bruke rist foran inntaket unntatt der det er helt nødvendig (sikkerhetskrav). Dersom rist blir brukt, må åpningen mellom stavene være så stor som mulig og minst 0,2m. I tillegg må det sørges for at vedlikehold, fjerning av kvist og løv mellom stavene, gjennomføres regelmessig og spesielt intensivt i månedene når fisk vandrer opp (September til Oktober). Rapport: Utbedring av vandringshinder Side 46