Drammen havn Årsrapport 2008

Like dokumenter
Drammensregionens Interkommunale. Havnevesen

Drammensregionens Interkommunale. Havnevesen. Organisasjonsnummer Årsberetning m.v.

Drammensregionens Interkommunale. Havnevesen

Drammen havn Årsrapport 2009

Drammen havn årsrapport Det var havna som skapte byen. Det har vi tenkt å fortsette med.

Drammen havn. Fra plan til virkelighet

Sak 01/13 Protokoll fra havnerådsmøte Sak 02/13 Valg til havnestyret. Sak 03/13 Årsrapport Regnskap for DIH 2012

Byen Vår Gjøvik Org.nr: Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Sak 01/14 Protokoll fra havnerådsmøte Sak 02/14 Valg til havnestyret. Sak 03/14 Årsrapport Konsernregnskapet 2013

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

Sak 13/17 Årsregnskap 2016

Journalisten BA Årsberetning for 2001

Konsern Resultatregnskap for 2013 NORDIC SEAFARMS AS Konsern

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

Sak 13/18 Årsregnskap 2017

Årsregnskap 2018 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

Årsberetning og årsregnskap for. Buskerud Trav Holding AS

Havnekassens økonomiske forhold. Havnas betydning for regionen. Styrket rollen som Norges bilhavn. Samarbeider om å styrke sjøveien

Årsregnskap 2016 for. Hitra Næringsforening. Foretaksnr

Årsregnskap 2018 for Harstad Turlag

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

Årsregnskap 2016 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr

Administrasjonsinntekter gjelder vårt datterselskap Drammen havn Lierterminalen AS. Det årlige avtalte beløp er på ,- NOK pr

Årsregnskap. Brunstad Kristelige Menighet. Stord

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

Årsregnskap for. Verdal Idrettslag

Sameiet Ilsetra Leiligheter 3002 Drammen

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

Brunstad Kristelige Menighet Sandefjord. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN

Gods på bane i Moss havn

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

Årsregnskap 2017 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

Årsregnskap 2012 for Neskollen Velforening

Årsregnskap 2013 for Valdres Golfklubb

Mandag 07. september kl 08:00

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Årsregnskap 2015 for ORKLADAL NÆRINGSFORENING. Organisasjonsnr

Innkalling til årsmøte i Myken Handel SA

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

Årsregnskap 2015 for. Sunnfjord Golfklubb. Foretaksnr

Forbundet for Ledelse og Teknikk. Regnskap og årsberetninger FLT og Konsern

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

Årsregnskap 2014 for. Byåsen Idrettslag. Foretaksnr

Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for Ungt Entreprenørskap I Sogn Og Fjordane

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer:

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

E-CO Energi: Tilfredsstillende årsresultat for 2015 til tross for lave kraftpriser

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

HALVÅRSRAPPORT BLACK SEA PROPERTY AS

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

BRUNSTAD KRISTELIGE MENIGHET HALLINGDAL 3570 ÅL

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

Transkript:

Drammen havn Årsrapport 2008

Effektive koblinger mellom bil, båt og jernbane er en av forutsetningene for en vellykket godsstrategi med stor samfunnsgevinst... Einar Olsen, Havnedirektør...som reduserer klimagassutslipp, gir mindre støy, færre ulykker, mindre køer og lavere slitasjekostnader Ivar Vannebo, Ass. Havnedirektør

Innhold Havnedirektørens forord...4 Styrets beretning...6 Resultatregnskap...8 Balanse pr. 31.12...12 Fremtidens godsknutepunkt tar form...15 Dypvannskai med muligheter...16 Et eksempel på fornuftig trafikk...19 Miljøvennlig containertrafikk...20 Godsstrategi med stor samfunnsgevinst...23 Kart over havna...24

DRAMMEN HAVN 4 ÅRSBERETNING 2008 Forandring Forandring ordet fikk stor aktualitet da Obama brukte det som mantra i valgkampen og utløste et valgskred det er sjelden vi ser maken til. Ordet forandring ble døren til en ny tid med nye muligheter. Forandring og nye muligheter kjennetegner også mye av det som skjer med havnevirksomheten i Drammen for tiden. Mye av det som startet som planer og visjoner for tre-fire år siden er i ferd med å gå i oppfyllelse, og det raskere enn vi kunne forestille oss. Einar Olsen, Havnedirektør Når det nye havneområdet og en splitter ny dypvannskai på Holmen er klart til åpning sensommeren 2009, ligger alt til rette for å gjøre havna til et svært viktig miljøknutepunkt for gods på sjø, jernbane og vei. Konsekvensene av dette er nok ikke så tydelige for folk flest foreløpig, men de kommer til å bli det. For dette åpner for store gevinster og muligheter, både for næringslivet og for oss alle gjennom samfunnsutviklingen i hele regionen. For eksempel gir den nye terminalen Drammen muligheter til på sikt å flytte hele eller deler av terminalvirksomheten i Nybyen og Sundland ut på Holmen. Det vil spare sentrumsgatene for svært mye tungtrafikk. En godsterminal i havna med direkte omlasting fra skip til jernbane og bil er også viktig for å nå målene om mer klimavennlig transport av gods. Og når forholdende ligger til rette følger andre på. Det er en milepæl for Norge at det første private jernbaneselskapet med konsesjon til å drive godstransport på hele det norske jernbanenettet er startet, og kommet i drift i Drammen. Det bringer oss et langt skritt videre i arbeidet med å få mer gods over på båt-jernbane. Få andre steder ligger forholdene bedre til rette enn i Drammen. Regjeringen har tatt konsekvensene av det og utpekt Drammen til en av stamnetthavnene i sitt forslag til Nasjonal Transportplan for kommende tiårsperiode. Den nye terminalen og havna kan også få viktig betydning for næringsutviklingen i vår region og områder som sogner til Drammen. Et eksempel er Kongsberg, som med sin høyteknologibaserte industri særlig innenfor offshoresektoren, trenger både å skipe ut ferdige produkter og ta inn råvarer og leveranser til produksjonen. Derfor er havna et viktig element når kommunene fra Lier til Kongsberg setter seg sammen for å diskutere samarbeidet som har fått betegnelsen Buskerudbyen. Alle forandringene er en konsekvens av at vi tilpasser oss omgivelsene rundt oss. Vi tar konsekvensen av at vi er en havn som ligger i en by og et tettbygd område. Denne byen har gjennomgått en utvikling og en skjønnhetsforvandling noen knapt har sett maken til. Vi tar vår del ved å bygge grøntanlegg på våre områder og skjerme virksomheten i forhold til alle rundt oss. Historien viser at utvikling og forandring går litt i rykk og napp, men når vi om få år skal se oss tilbake vil vi sannsynligvis fastslå at de virkelige store forandringene er de som skjer akkurat nå. Einar Olsen Havnedirektør

Forandring fryder! Einar Olsen, Havnedirektør

DRAMMEN HAVN 6 ÅRSBERETNING 2008 DRAMMEN HAVNESTYRE Styrets beretning for 2008 Selskapet Selskapet er et interkommunalt selskap, og eies av kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum og Svelvik. Bedriften har sin administrasjon i Drammen. Selskapet eier 100% av Drammen havn Lierterminalen A/S. Regnskapene for Drammen regionens Interkommunale Havnevesen og Drammen havn Lierterminalen A/S er konsolidert. Selskapets formål er å drive havnevirksomhet og ivareta eierkommunenes oppgaver og plikter i henhold til Havnelovens bestemmelser. Virksomheten Hele havnedistriktet hadde 2 283 skipsanløp som fordeler seg på 611 ved offentlig kai, 1152 på private og 520 i ytre distrikt som også er private kaier. Godsmengden over havnedistriktet var totalt 3 225 891 tonn. Her er fordelingen 448 583 tonn på offentlig kai, 1 404 564 tonn på private og 1 372 744 tonn i ytre distrikt. Dette tilsvarer en nedgang fra 2007 til 2008 på 6,9% for hele havnedistriktet. Antall importerte biler over kai i år 2008 var 60 144 stk. som gir en nedgang på 16,4% eller 11 814 biler. Antall TEU ble i 2008 på 8 317 stk. som er 6 884 stk. mer enn i 2007. Investeringer/prosjekter Utfyllingsprosjektet i bassenget utenfor Furuholmen ble nesten ferdigstilt i 2008 og pr. 31.12.08 er det brukt kr. 72 422 444,-. Ny kattegatkai på 140 m lang er under utbygging. Det er et utfordrende prosjekt hvor man har pælet seg helt ned til 76 m dybde. Entreprenøren har i anleggsperioden hatt et par arbeidsuhell og det er store geotekniske utfordringer der de bl.a har måttet hente et stort lodd fra Frankrike for å kunne utføre pælingen. Pr. 31.12.2008 er det brukt totalt kr. 61 340 246,-. Johan Baumann, Leder Drammen havn fjernet i fjor to kraner med 15 tonns kapasitet, samt et transportbånd. Samtidig ble det investert i en Liebherr LMH 400 selvgående mobilkran i mai som har en kapasitet på 100 tonn. Investeringen kostet til sammen kr 20 584 496,-. Dette har vist seg å være en god investering som er riktig med tanke på strategiplanen. Vi har fått god tilbakemelding fra kunder og markedet på investering og drift. Det er satt av kr. 10 mill. kroner på diverse investeringer. Det er brukt 1,85 mill kroner av denne posten til kjøp av en ny bil og eiendommen i Havnegata 33. Organisasjon Selskapet hadde ved utgangen av regnskapsåret 17 ansatte hvorav 6 kvinner. Den daglige drift er underlagt havnedirektør Einar Olsen. Det har vært satt i gang tiltak for å bedre arbeidsmiljøet ved Drammen havn og dette har gitt positive resultater så langt og arbeidet vil fortsette videre. Det har ikke inntruffet alvorlige ulykker som har medført sykefravær. Styret består av 3 kvinner og 3 menn. Styret har i 2008 holdt 8 styremøter. Ingen av styremedlemmene har eierinteresser i selskapet. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over totalt sykefravær blant selskapets ansatte. I 2008 var det totale sykefraværet på 5,36% som fordelte seg på 3,42% langtidsfravær og 1,94% korttidsfravær. Totalt sett er dette en nedgang fra 2007.

Fremtiden Styret utarbeidet sammen med administrasjonen en ny strategisk plan for Drammen havn. Denne er vedtatt av eierne og danner grunnlag for det videre arbeidet. Visjonen er: Drammen havn skal bli den beste intermodale havnen i sørøst Norge samtidig som den ivaretar sin rolle som samfunnsbygger i eierkommunene. Drammen havn skal ikke være størst, men best. Det blir derfor viktig å flytte godsterminalen for bane fra Nybyen til Holmen og sikre direkte adkomst til overordnet vei- og banenett via ny broforbindelse. Vi ønsker å utvide arealene på Holmen og utvikle buffersoner mellom havnevirksomhet og bebyggelse. Økonomi Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskapet og balansen en fyllestgjørende informasjon om driften og stillingen ved årsskiftet. Det har heller ikke inntrådt forhold etter årsskiftet som har betydning for bedømmelsen av årsregnskapet for 2008. Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Etter styrets vurdering har Drammen havn en god finansiell posisjon. Regnskapet for Drammen havn er for 2008 utarbeidet i henhold til regnskapslovens bestemmelser. Sum driftsinntekter for 2008 beløper seg til kr. 42 784 593,- som fordeler seg slik: Fra avgifter Fra vederlag kr 15.014 mill kr 27.770 mill I juni 2008 ble det tatt opp lån på kr 85 MNOK til finansiering av i investeringsprosjekter etter likelydende vedtak i kommunestyrene i eierkommunene. Egenkapitalen utgjør nå 76,4 % av totalkapitalen. I 2007 utgjorde den 97%. Driftsresultatet viser et overskudd på kr. 3,211 mill. mens årsresultatet viser et overskudd på Kr 11,594 mill. som overføres kapitalkonto Drammen, den 31.12.08 26.03.09 Johan Baumann leder Tore E. Hansen Heidi Grundvig Søren Falch Zapffe Hege Gunnerud Berit Narverud Vibeke Skavold adm.sjef Einar Olsen havnedirektør

DRAMMEN HAVN 8 ÅRSBERETNING 2008 Resultatregnskap pr. 31.12 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2008 Regnskap 2007 Kranleier -2 436 010-1 929 724 Netto salg ODIN 0-597 270 Andre salgsinntekter -1 588 090-918 282 Tilskudd fra SFT -1 753 450 0 Administrasjonsinntekter -399 996-400 001 Leieinntekter areal -10 490 570-8 658 222 Leieinntekter lager -11 102 296-10 187 344 Avgifter fartøy -2 679 785-2 873 609 Avgifter varer -12 334 396-13 421 098 Sum driftsinntekter -42 784 593-38 985 550 DRIFTSKOSTNADER Lønn, feriel.,hon. 10 898 505 8 552 246 Endring pensjonsforpliktelser -1 212 883-352 569 Andre driftskostn. 22 970 420 16 279 142 Tap på fordringer 0 24 983 Avskrivninger 6 917 175 6 460 388 Sum driftskostnader 39 573 217 30 964 190 DRIFTSRESULTAT -3 211 376-8 021 360 Finansinntekter Aksjeutbytte Lier Ind.terminal -3 900 000-600 000 Renteinntekter -8 191 891-3 846 802 Sum -12 091 891-4 446 802 Finanskostnader Finanskostnader 2 521 979 680 Sum 2 521 979 680 Ekstraordinær kostnad Ekstraordinære avskr. Fyr 1 186 692 5 182 409 Sum 1 186 692 5 182 409 ÅRETS RESULTAT -11 594 596-7 285 073 DISPONERING Avsatt til kapitalkonto -11 594 596 7 285 073

Havnekassens økonomiske forhold Totale inntekter 54 876 484 Totale utgifter 43 281 888 Overskudd 11 594 596 Av de totale utgifter utgjør: Lønn- og andre sosiale kostnader 10 898 505 20% Drift og vedlikehold 24 279 516 44% Avskrivninger 8 103 867 15% Til kapitalkonto (årets overskudd) 11 594 596 21% Sum 54 876 484 100% Av de totale inntekter utgjør: Kranleier 2 436 010 4% Andre salgsinntekter 3 741 536 7% Leieinntekter 21 592 866 39% Havneavgifter 15 014 181 27% Finansinntekter 12 091 891 22% Sum 54 876 484 100% Lønn- og sosiale kostnader 20% Drift og vedlikehold 44% Avskrivninger 15% Til kapitalkonto (årets overskudd 21%) Kranleier 4% Andre salgsinntekter 7% Leieinntekter 39% Havneavgifter 27% Finansinntekter 22%

DRAMMEN HAVN 10 ÅRSBERETNING 2008 Fordeling av varetrafikk Innenriks 2008 Utenriks 2008 Samlet 2008 Inngående Utgående Import Eksport Inngående Utgående Bilimport

Varetrafikk i tusen tonn Utenriks Innenriks Lokal

DRAMMEN HAVN 12 ÅRSBERETNING 2008 Balanseregnskapet pr. 31.12. EIENDELER 2008 2007 Anleggsmidler Varige driftsmidler Transportmidler 31 334 603 13 047 529 Mask., verkt., inv. o.l. 2 701 856 2 980 345 Bygn. og bygn.m.anl. 42 779 994 42 459 777 Fyr 0 1 225 654 Batteriøya 3 000 000 3 000 000 Tomter/kaier/jernbanespor 156 063 067 74 410 617 Aktiverte utfyllinger 19 301 290 19 824 290 Sum varige driftsmidler 255 180 810 156 948 212 Finansielle anleggsmidler Lån Lierterminalen A/S 37 500 000 37 500 000 Aksjer 20 905 000 20 905 000 Sum finansielle anleggsmidler 58 405 000 58 405 000 Sum anleggsmidler 313 585 810 215 353 212 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 4 636 736 4 424 574 Andre fordringer 979 928-231 484 Sum fordringer 5 616 664 4 193 090 Kasse 6 616 4 620 Bankinnskudd 58 934 580 59 489 328 Sum omløpsmidler 58 941 196 59 493 948 Sum eiendeler 378 143 670 279 040 250

GJELD OG EGENKAPITAL 2008 2007 Egenkapital Opptjent egenkapital Kapitalkonto 224 672 388 213 077 792 Frie fond 57 500 148 57 500 148 Sum egenkapital 282 172 536 270 577 940 Langsiktig gjeld Lån Kommunalbanken 81 222 000 0 Underdekning pensjonsforpliktelser 504 322 1 717 205 Sum langsiktig gjeld 81 726 322 1 717 205 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 12 709 104 5 578 691 Offentlige avgifter -5 017 925 520 600 Neste års avdrag på lån komm.banken 3 778 000 0 Annen kortsiktig gjeld 2 775 633 645 804 Sum kortsiktig gjeld 14 244 812 6 745 095 Sum gjeld 95 971 134 8 462 300 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 378 143 670 279 040 240

Sømløs godsstrøm er snart en realitet

Fremtidens godsknutepunkt tar form Sømløs godsstrøm mellom skip, jernbane og vegtransport er en realitet når Drammen havn tar i bruk sitt nye intermodale anlegg på Holmen. Omlastingsterminal for jernbanegods i havna, bare noen få meter fra skutesiden, gjør dette til et svært effektivt godsknutepunkt og et avgjørende virkemiddel for å få mer gods til å gå sjøveien og på jernbane. Det er målsettingene i strategisk plan for Drammen havn som nå er i ferd med å oppfylles. Samtidig med at Havna tar i bruk den nye dypvannskaia og 80 000 kvadratmeter nytt havneareal ytterst på Holmen, står en ny jernbaneterminal i havna klart til bruk. Arbeidet har pågått gjennom 2008 og anlegget ventes å tas i bruk sommeren 2009. Den nye jernbaneterminalen består av to nye spor på 325 meter hver, parallelt på Holmen til sammen 650 meter. Denne lengden utgjør det som betegnes som et heltog i godssammenheng. Den tette integreringen mellom sjøtransport og jernbane er helt spesiell, og finnes ikke mange andre steder enn i Drammen. Den samme trucken som håndterer godset ved lasting og lossing av båten, kan løfte godset rett på jernbanevogner i havna. De fleste andre steder må godset først settes på en trailer og kjøres til en omlastingsterminal i nærheten. Det å slippe denne mellomtransporten sparer store utgifter og gir i tillegg betydelige trafikk- og miljøbesparelser. Dessuten vil den sterkt forenklede godshåndteringen føre til at flere velger kombinasjonen sjøtransport og jernbane. Hvem som etablerer seg og tar terminalen i bruk er ikke endelig avklart, men mange interessenter er allerede på banen. I 2008 fikk Cargolink, som er et heleid datterselskap av Autolink, konsesjon på godstrafikk på hele det norske jernbanenettet. Dette godstogtilbudet bryter tidligere NSBs og senere Cargonets monopol på godstog på norske jernbaneskinner. Det nye selskapet har fått tildelt rutetider og kapasitet på sporet, og opplegget blir meget omfattende. Utgangspunktet for deres satsing er at de allerede har stort volum av biltransport på jernbanen. Ved å hekte på vognlast og containervogner er det mulig å lage fleksitog med tilstrekkelig trafikkgrunnlag og regularitet. En jernbaneterminal i Havna kan også bidra til å løse problemene med de eksisterende godsterminalene i Nybyen og Sundland i Drammen sentrum. Det er i tillegg planer om nytt logistikkbygg i forbindelse med den nye terminalen, og planene er godt mottatt både av aktørene og Drammen kommune. Et eventuelt logistikkbygg kan ventes ferdig i 2011.

DRAMMEN HAVN 16 ÅRSBERETNING 2008 Dypvannskai med muligheter Når den nye dypvannskaia på Furuholmen ferdigstilles sommeren 2009, kan Drammen havn ta i mot langt større skip enn tidligere. Den nye kaia og 80 000 kvadratmeter nytt havneområde på Holmen gjør havna til en viktig brikke i arbeidet med en mer miljøvennlig godstransport. Arbeidet med den nye dypvannskaia Kattegatkai startet i 2008, og åpnes offisielt sensommeren 2009. Mens kaia på Holmen syd har en maksimal dybde på 9 meter, blir det hele 11 meter dypt utenfor den nye kaia. Dybden ved kai harmoniserer derved med den nye seilingsdybden i Svelvikstrømmen. Kystverket har nylig mudret hele Svelvikstrømmen, og lagt til rette for en sikker farled og større tonnasje til Drammen havn. De ekstra meterne kan bli gull verdt for Drammen havn, som satser målrettet for å få større mengder gods til å gå sjøveien til og fra distriktet. Med kapasitet til å ta imot større skip, åpner det seg muligheter for transport til og fra nye markeder i årene framover. For næringslivet i regionen er dette gode nyheter. Stadig mer av dagens gods kommer samlet i enheter som lett lar seg overføre fra en lastbærer til en annen - først og fremst i containere. Den nye kaia åpner også for svært effektiv og miljøvennlig håndtering av slik last. Byggingen har bydd på store utfordringer fordi det er dårlige grunnforhold langs elvebreddene og i havnebassenget. Kaia bygges for å vare i minst 100 år, og forankres på pæler som dunkes ned gjennom Drammenregionens historie: Øverst en blanding av sand og flis fra perioden med treforedlingsindustri og sagbruk, deretter adskillige meter med leire dannet på slutten av siste istid. Først på 75 meters dybde kommer pælene ned til stabile morenelag, dannet så langt tilbake som kanskje for én million år siden. Til sammen sørger 60 pæler for at den nye kaia står støtt. Kaia blir 140 meter lang, og kostnadene for byggingen er 70 millioner kroner. Byggingen av kaia avsluttes samtidig med utfyllingen av et 80 mål stort område mellom Furuholmen og Risgarden. Det er brukt masser fra byggingen av Kleivenetunnelen langs E-18 og Jernbaneverkets utbygging av dobbeltspor mellom Asker og Sandvika. Totalt er det brukt 2 millioner kubikkmeter masse omtrent 50 ganger mer enn det som ble tatt ut da Spiralen i Drammen ble bygget på 1950-tallet. Når arbeidet er ferdig, er det klart for lang rokade på Holmen: Bilene som til nå har vært plassert på Furuholmen, flyttes over til Risgarden hvor billogistikken samles. Containervirksomheten som har holdt til på begrenset plass på Holmen syd, flyttes motsatt vei til den nye Kattegatkaien.

Ny kai og 80 000 kvm nytt havneområde vil gi en mer miljøvennlig godstransport

DRAMMEN HAVN 18 ÅRSBERETNING 2008 Alt foregår i et lukket anlegg som er fullstendig støvtett! Ivar Vannebo, Ass. Havnedirektør

Et eksempel på fornuftig trafikk Sementtrafikken til den nye siloen i havna er et eksempel på en ny effektiv godshåndtering som gir vesentlige gevinster for miljøet. Anlegget ble påbegynt i 2008 og tatt i bruk i mars 2009. En spesialbåt med sement går i fast trafikk mellom Drammen og Ålborg i Danmark, og har to til tre anløp i uken. Det er store mengder sement som kommer på denne måten. Siloene har en lagringskapasitet på ca. 8000 tonn og losseprosessen foregår i en helt lukket prosess. Dette betyr en vesentlig økning i trafikken for Drammen Havn, både i tonnasje og antall anløp. Sementimporten foregikk tidligere med lastebiler til Unicons betongblanderi, og det at sementen nå kommer med båt betyr også store gevinster, både i CO2-utslipp, og i form av mindre veislitasje og trafikkbelastning. Det var en del debatt da sementsiloene skulle settes opp, men etter at planene ble omarbeidet og tilpasset er siloene kommet på plass og godtatt av bygningsmyndighetene. Det er et topp moderne og avansert anlegg Unicon nå tar i bruk. Det er fullautomatisert, slik at sjåførene på betongbilene bare kan benytte et kort og en kode for å fylle bilen. Vektregistrering av bilene skjer automatisk. Det samme gjør lossing av båten. Alt foregår i et lukket anlegg som er fullstendig støvtett.

DRAMMEN HAVN 20 ÅRSBERETNING 2008 Miljøvennlig containertrafikk Drammen havn har tradisjonelt ikke vært noen containerhavn, men den nystartede containerlinja som hadde sitt første hele driftsår i 2008 har vært en suksess både for brukerne og i forhold til lokalmiljøet. I fremtiden kommer ikke en moderne havn utenom containere, og realiteten er at containerne kan bli den mest miljøvennlige transportformen hvis det gjøres på rette måten I dag består containertrafikken til og fra Drammen havn av Tschudi shippings ene shortsea-linje som har ett ukentlig anløp i Drammen. Linjen ble startet høsten 2007 og knytter Drammen tett til Europa og Storbritannia med sine anløp i Rotterdam, i Nederland og Immingham på Englands østkyst. I det første hele driftsåret ble det fraktet 8300 containerenheter (TEUs) og prognoser for 2009 er over 10 000 TEUs. Containerlinjen har først og fremt betjent det lokale næringslivet, som har valgt sjøtransport som en miljøvennlig måte å frakte varene sine. Havna har lagt stor vekt på at containertrafikken ikke skal være til sjenanse for lokalmiljøet. Det har vært en del skepsis til containertrafikk i Drammen, men så langt har ikke containertrafikken ført til konflikter eller reaksjoner. Når den nye dypvannskaia og det nye havneområdet ytterst på Holmen tas i bruk, skal det legges ytterligere til rette for nabovennlig og miljøvennlig håndtering. Blant annet med skjermingstiltak og planer for hvordan containerne kan stables uten sjenanse. Løfteutstyret som skal brukes er allerede i drift og gir erfaringsmessig nesten ikke støy. Kombinasjonen sjøtransport og jernbane er klart den mest miljøvennlige måten å frakte gods på. Det gir betydelig lavere utslipp av klimagasser pr tonn pr kilometer enn vegtransport, og containere er en forutsetning for å lykkes med dette. Suksessen med den første containerlinja i Drammen og myndighetenes arbeid med å få mer av godset over på den mer miljøvennlige kombinasjonen sjøtransport og jernbane, skaper betydelig interesse for å utvikle containertrafikken videre over Drammen havn. Med åpningen av ny Kattegatkai på Furuholmen i kombinasjon med den nye jernbaneterminalen ligger alt til rette for dette. Kaia åpner for oversjøisk last til og fra for eksempel Østen og USA, med feederlinjer videre fra store europeiske havner som Rotterdam, Hamburg og Bremerhafen. For næringslivet i regionen betyr det enklere og raskere transport av gods mellom Drammen og markeder i andre verdensdeler.

Den nystartede containerlinja har vært en suksess både for brukerne og i forhold til lokalmiljøet! Ragnar Krane, Driftsleder

DRAMMEN HAVN 22 ÅRSBERETNING 2008 Nøkkelen ligger i utviklingen av knutepunktene! Eirin Reinskou, Teknisk sjef

Godsstrategi med stor samfunnsgevinst Samfunnet kan spare en milliard kroner per år i 2010, økende til to milliarder kroner i 2030 dersom mer av godstrafikken kan komme bort fra veiene og skje intermodalt på sjø og bane. I tillegg er det stort potensiale for reduksjon i både globale og lokale klimagassutslipp og forurensing. Det viser en fersk rapport det internasjonale rådgivningsselskapet Econ har utarbeidet på oppdrag for blant annet Kystverket. Godsbåt og godstog er en svært miljøvennlig måte å frakte gods på, sammenlignet med lastebil. Overføring av gods fra vei til sjø og bane vil gi positive samfunnsgevinster i form av reduserte klimagassutslipp, mindre støy, færre ulykker, mindre køer og lavere slitasjekostnader. Rapporten peker på at effektive koblinger mellom bil, båt og jernbane er en av forutsetningene for å lykkes med en slik godsstrategi, og at utvikling av effektive knutepunkter krever koordinering av investeringer på tvers av transportetatene. På tross av at mål om økte andeler for intermodal transport går igjen i alle politiske dokumenter siden 80-tallet, har politikken i praksis hatt begrenset betydning for tilpasningen i transportmarkedet. Det har ikke skjedd avgjørende skift i godstransportstrømmene bort fra veiene, snarere tvert om. Rapporten viser at nøkkelen ligger i utviklingen av knutepunktene. Noen hovedpoeng fra rapporten: Samfunnet kan spare 1 mrd. kr per år i 2010, økende til 2 mrd kr. i 2030 dersom mer av godstrafikken kan skje intermodalt på sjø og bane. Det er stort potensiale for reduksjon i både globale og lokale klimagassutslipp og forurensing. Potensialet for sparte CO2-utslipp er for eksempel 1 prosent av de totale utslipp for innenlandsk godstransport i 2005. Etablering av effektive bil-båt-bane koplinger er avgjørende for å kunne hente ut gevinstene for næringslivets transportkostnader. Utvikling av effektive knutepunkter krever koordinering av investeringer på tvers av transportetatene. Alle nivåer (stat, kommune etc.) må være koordinert i realiseringen. Dessuten viser rapporten forutsetninger for effektive knutepunkter: Toggodsterminaler og havneterminaler bør lokaliseres samme sted (for at de skal bli effektive nok og unngå unødige kostnader og CO2 utslipp) Investering i bedre tilførselsveier til stamvegnettet Tilgjengeliggjøring av effektive arealer for lagring av gods Etablering av god framkommelighet og sikkerhet i farleder

DRAMMEN HAVN 24 ÅRSBERETNING 2008 Brakerøya Holmen O Kattegatkai Holmen syd P TB TANKANLEGG Risgarden H Strømsø

Lierstranda Kontaktinformasjon Drammen havn Hans Kiærsgt. 1A P.b. 636, Strømsø 3003 Drammen, Norge Tlf: +47 32 20 86 50 Fax: +47 32 20 86 51 e-post: post@drammenhavn.no www.drammenhavn.no Administrasjonen Einar Olsen - Havnedirektør Telefon direkte: +47 32 20 86 60 Mobil: +47 91 34 60 07 E-post: einar.olsen@drammenhavn.no Ivar A. Vannebo - Ass. havnedirektør Telefon direkte: +47 32 20 86 70 Mobil: +47 91 56 21 85 E-post: ivar.vannebo@drammenhavn.no Eirin Reinskou - Teknisk sjef Telefon direkte: +47 32 20 86 62 Mobil: +47 48 10 09 63 E-post: eirin.reinskou@drammenhavn.no Vibeke Skavold - Adm. sjef Telefon direkte: +47 32 20 86 61 Mobil: +47 92 40 82 94 E-post: vibeke.skavold@drammenhavn.no Kraner: H - Henrik O - Odin P - Pernille TB - Torbjørn

Havna er til for byen vår! Einar Olsen, Havnedirektør

Hans Kiærs gate 1 a Postboks 636 Strømsø N - 3003 Drammen Norway Tlf: +47 32 20 86 50 Fax: +47 32 20 86 51 E-post: post@drammenhavn.no www.drammenhavn.no Grafisk utforming: Aktiv1 AS, 32 20 62 20 Fotos: Morten Delbæk