Byggedagene mars, Oslo

Like dokumenter
Forskningssenter for Miljøvennlig Energi. Zero Emission Buildings (ZEB)

Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Boligforum. Trondheim, 4. desember. Forskningssenter for Miljøvennlig Energi Zero Emission Buildings (ZEB): Status og veien videre

Inger Andresen Seniorforsker / Professor II SINTEF Byggforsk / NTNU

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Grønn Byggallianses Høstkonferanse 2009

Zero Emission Conference 2009

Byggebransjens klimautfordringer. Professor Anne Grete Hestnes, NTNU Faglig leder, FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB)

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Aktivbygg hva er det og hvorfor skal vi bygge det?

Fremtidens klimavennlige bygninger

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

SINTEF i dag. Teknologi for et bedre samfunn

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

På vei mot nullutslippsbygg

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Byggenæringen må ta, og tar klimautfordringene på alvor

Innovasjon i offentlig anskaffelser

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

Fornybar energi sett fra Forskningsrådet. Birgit Hernes, Sogndal 7. oktober 2009

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

NBEFs årsmøtekonferanse 2010

Velkommen til. Norsk Bygningsfysikkdag Nytt fra forskningen Arild Gustavsen, NTNU

Innspill fra NTNU. Arne Bredesen Leder TSO Energi, NTNU. Renergis Dialogmøte NTNU, 27. september 2011

Årsrapport 2009 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Powerhouse One i Trondheim

Passivhus og Zero Emission Buildings

Smakebiter på fremtiden Camilla Tepfers, infuture Byggevaredagen 28. april infuture

Stjørdalskonferansen

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME)

Nullutslipp og arkitektur. Professor Anne Grete Hestnes Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU Faglig leder, ZEB

RENERGI Programmet Veien Videre. 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i Nasjonalt mål

Zero Emission Buildings null klimabelastninger

RENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Energi AS 1

Norsk bygningsfysikkdag 2008

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg

Dato: 14. desember 2009 BEBY /09. Bergen bystyre. Etablering av pilotprosjekt for nullutslippsboliger i Bergen SARK

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn

FME parallellsesjon. Forskningsrådets Energiforskningskonferanse 2014

Nytt fra forskningen. Eksempler på nye publikasjoner og pågående forskning innen bygningsfysikk ved NTNU og SINTEF. Norsk bygningsfysikkdag

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

Fremtidens energisystem

FoU for en grønn energisektor Analyser av innovasjons- og kommersialiseringsstrategier i åtte FMEer - Forskningssentre for Miljøvennlig Energi

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer

PlussHus Steinkjer - forprosjekt

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Framtidens energikrav stimulerer innovasjon i byggenæringen Eksempler fra Forskningssenteret Zero Emission Buildings

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Energieffektivisering i bebyggelsen

Testing av plusshusfasader og komponenter

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo

By- og boligutstilling Oslo Drammen En arena for bærekraftig byggeri og bruk av tre

Aktiv energistyring i passive bygg

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Fremtidens bygg hva er status

Nullutslippsbygg. Design guidelines. Ambisjonsnivå hva betyr det for byggetekniske løsninger, materialvalg og installasjoner?

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

FRÅ NULLUTSLEPPSBYGG TIL NULLUTSLEPPSBYDELAR

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

Fremtidens bygninger - et svar på klimautfordringene?

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis

Energisparing i eldre bygg ved fasadefornying

Passivhusstandard for nybygg fra 2020?

Nytt fra SINTEF Byggforsk Boligprodusentenes fagdager 5.-6.november 2014 Konserndirektør Hanne Rønneberg

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:

HOG - 16/12/ Hvilke muligheter har Bergen til å bli landets ledende region innen miljøvennlig energi?

Slik møter vi utfordringen i Skanska

EVU-kurset Lavenergiboliger og passivhus - Rapport

Ett år med forskning på nullutslippsområder. Arild Gustavsen, leder FME ZEN, professor NTNU Inger Andresen, arbeidspakkeleder FME ZEN, professor NTNU

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Erfaringer fra innovasjonssentre

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR

I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker.

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Ny fornybar kraftproduksjon

Veien mot forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME)

Forskning for en renere framtid Fornybar energi-revolusjonen. Arne Bredesen NTNUs Tematiske Satsingsområde på Energi

Ny fornybar kraftproduksjon. Solgun Furnes, EnergiAkademiet

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål?

Hvordan å utløse miljøpotensialet i arkitektur? På vei mot passivhus og utover

Teknologi for et bedre samfunn

Transkript:

Byggedagene 2009 26. mars, Oslo Lavutslippsbygninger Hvordan kan arkitektene bidra til lavutslippsamfunnet? Zero Emission Buildings Senterkoordinator i ZEB: Forskningsleder Marit Thyholt, SINTEF Byggforsk Faglig leder i ZEB: Professor Anne Grete Hestnes, NTNU

Innhold Bakgrunn for Forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) Målsetning og deltagere i senteret Hva er ZEB? Hvordan oppnå ZEB?

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Den 4. februar i år fikk åtte norske forskningsmiljøer status som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) Etableringen av sentrene er en direkte følge av klimaforliket på Stortinget i februar 2008 Nærmere en milliard kroner fra Norges Forskningsråd skal brukes på sentersatsingen i perioden 2009-2016, i tillegg kommer tilsvarende satsing fra næringslivet/offentlig forvaltning og forskningsmiljøene (inkl. universiteter). De utnevnte FME-ene skal bidra til at vi går en trygg og miljøvennlig energifremtid i møte. Målet er at de på sikt også skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser (Forskningsminister Tora Aasland)

De åtte FME-sentrene (og vertsinstitusjonen) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (CMR) BIGCCS Centre International CCS Research Centre (SINTEF Energiforskning) Subsurface CO2 storage Critical Elements and Superior Strategy (CMR) Research Centre for Offshore Wind Technology (SINTEF Energiforskning) Centre for Environmental Design of Renewable Energy (SINTEF Energiforskning) The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology (IFE) Bioenergy Innovation Centre (UMB) The Research Centre on Zero Emission Buildings (NTNU)

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings (ZEB) Visjon Et nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering mht bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger

Målsetning for ZEB Hovedmålsetningen er å utvikle produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger, boliger så vel som næringsbygg, som vil lede til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending.

Ekspertise og omfang For å nå målsetningen i ZEB vil senteret bestå av eksperter innenfor material-, bygnings- og energiteknologi, arkitektur og samfunnsvitenskap, og vil dekke hele verdikjeden av aktører innenfor den norske byggesektoren Senteret vil ha en varighet på 8 år (5 + 3), og et totalt budsjett på ca 300 millioner kroner Senteret skal utdanne minst 15 PhD er, 5 PostDoc er og 50 Mastergradsstudenter

ZEB et landslag: Forskning og undervisning Produsenter av bygningsmaterialer og bygningsprodukter Entreprenører, rådgivende ingeniører, arkitekter Bransjeorganisasjoner Eiendomsforvaltere og brukere Offentlig forvaltning

Konsortiepartnere i ZEB: NTNU SINTEF SINTEF Energiforskning Skanska Maxit Isola Glava Protan Hydro Aluminium YIT Multiconsult Brødrene Dahl Snøhetta Bybo Forsvarsbygg Statsbygg Husbanken Byggenæringens landsforbund Norsk Teknologi Statens Byggetekniske Etat

Andre samarbeidspartnere i ZEB Internasjonale samarbeidspartnere: Referansegruppe fra byggenæringen: VTT (Finland) Chalmers (Sverige) Fraunhofer (Tyskland) TNO (Nederland) LBL (USA) MIT (USA) University of Strathclyde (Skotland) Tsinghua University (Kina) Lavenergiprogrammet NBBL NVE Forbrukerrådet EcoBox Driftsforum

Hva er Zero Emission Buildings? Ingen entydig definisjon Eksempel på definisjon ( balanseprinsippet ): Kilde: University Wuppertal, School of Architecture, Building Physics and Technical Building Services. Prof. Karsten Voss

Hvordan oppnå ZEB? Senteret skal fokusere arbeidet innenfor fem store arbeidspakker, som alle avhenger av de andre; WP1: Avanserte materialer WP2: Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall WP3: Energiforsyning og tekniske installasjoner WP4: Bruk, drift og implementering WP5: Konsepter og strategier for nullutslippsbygg

FoU i Forskningssenteret ZEB WP1 WP 1: Avanserte materialer Hovedmålsetning: utvikle nye og innovative materialer og løsninger, så vel som videreutvikle kjente teknologier Eksempler: høyisolerende materialer (f.eks. vakuum- og nanoisolasjonmaterialer) materialer for energilagring (f.eks. faseforandringsmaterialer) kontrollerbare materialer (f.eks. elektrokrome belegg/ruter)

FoU i Forskningssenteret ZEB WP2 WP 2: Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall Hovedmålsetning: utvikle godt isolerte, adaptive/kontrollerbare og energiproduserende bygningsskall som er robuste i forhold til varierende klimapåkjenning, bygningstekniske krav og brukerbehov. Eksempler på sentrale oppgaver: integrere og tilpasse nye materialer i reelle konstruksjoner (og ved rehab.) utvikle robuste byggdetaljer for nye løsninger/konstruksjoner integrere energiproduserende elementer i bygningsskallet labtesting i forhold til varmetekniske egenskaper, bestandighet, fuktproblematikk, klimapåkjenninger

FoU i Forskningssenteret ZEB WP3 WP 3: Energiforsyning og tekniske installasjoner Hovedmålsetning: utvikle nye og forbedrede produkter og løsninger for energiforsyning og tekniske installasjoner tilpasset ZEB Eksempler på integrasjon/utvikling av ulike løsninger og teknologier: Systemer for utnyttelse av sol (solceller, solfangere og hybride solsystem), bioenergi og vindenergi CHP, CCHP (kombinert varme (kjøling) og kraftproduksjon) Varmelagringssystemer Varmepumpesystemer Hypereffektive systemer for ventilasjon, oppvarming og belysning Kilde: University Wuppertal, School of Architecture, Building Physics and Technical Building Services. Prof. Karsten Voss

FoU i Forskningssenteret ZEB WP4 WP 4: Bruk, drift og implementering Hovedmålsetning: Ny kunnskap om energibruk, drift og implementering av ZEB som skal sikre at ZEB oppnås. Eksempler på sentrale oppgaver: ny kunnskap om hvordan energien brukes, og trender frembringe kunnskap om brukbarhet av ulike løsninger for ZEB utvikling av brukervennlige styringssystemer frembringe kunnskap om optimal drift av ZEB identifisere sentrale behov for kunnskaps- og kompetanseutvikling i byggsektoren ny kunnskap om hva som fremmer/hindrer innovasjon i byggsektoren

FoU i Forskningssenteret ZEB WP5 WP 5: Konsepter og strategier for nullutslippsbygg Hovedmålsetning: Utvikle konkrete konsepter for ZEB, som gradvis blir realisert som pilotbygg i løpet av prosjektets levetid Eksempler på sentrale aktiviteter definere ZEB, og utvikle metoder for beregning av klimagassutslipp utvikle konsepter for ZEB for ulike bygningstyper, både nye bygg og rehabilitering. Viktige ramme-betingelser er innemiljø, kostnader, bygningsfysikk, arkitektur, m.m. pilotbygging, fra dagens State-of-the-art (passivhus) fram til ZEB

ZEB på vei inn i nasjonale krav/målsetninger Revisjon av EUs Bygningsenergidirektiv (forslag): Krav om å utvikle et veikart fra dagens situasjon mot nullutslippsbygninger Kilde figur: University Wuppertal, School of Architecture, Building Physics and Technical Building Services. Prof. Karsten Voss

Senterledelse: Forskningssenteret ZEB Ledelse og kontaktpersoner Faglig leder: Prof. Anne Grete Hestnes, NTNU (annegrete.hestnes@ntnu.no) Koordinator: Forskningsleder Marit Thyholt, SINTEF Byggforsk (marit.thyholt@sintef.no) Arbeidspakkeledere: WP1 (Avanserte materialteknologier): Prof. Arild Gustavsen, NTNU (arild.gustavsen@ntnu.no) WP2 (Teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall): Forskningsleder Berit Time, SINTEF Byggforsk (berit.time@sintef.no) WP3 (Energiforsyning og styringssystemer): Prof. Vojislav Novakovic, NTNU (vojislav.novakovic.@ntnu.no) WP4 (Energieffektiv bruk og drift): Forsker/førsteamanuensis Thomas Berker, NTNU (thomas.berker@hf.ntnu.no) WP5 - Konsepter og strategier for nullutslippsbygg: Seniorforsker Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk (tor.h.dokka@sintef.no)

Takk for oppmerksomheten!