1 av 72 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08
1 Feltets status... 6 1.1 Produksjon av olje og gass... 7 1.2 Gjeldende utslippstillatelse(r)... 9 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik... 9 1.4 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 9 1.5 Brønnstatus... 11 2 Boring... 12 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker... 12 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker... 13 2.3 Boring med syntetiske borevæsker... 15 2.4 Borekaks importert fra annet felt... 15 3 Utslipp av oljeholdig vann... 16 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann... 17 3.2 Utslipp av løste komponenter i produsert vann... 19 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 29 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 29 4.2 Bore- og brønnkjemikalier... 30 4.3 Produksjonskjemikalier... 31 4.4 Injeksjonskjemikalier... 32 4.5 Rørledningskjemikalier... 33 4.6 Gassbehandlingskjemikalier... 33 4.7 Hjelpekjemikalier... 33 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen... 34 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 35 4.10 Kjemikalier for reservoarstyring... 35 4.11 Vannsporstoffer... 35 5 Evaluering av kjemikalier... 36 5.1 Oppsummering av kjemikaliene... 36 5.2 Bore- og bønnkjemikalier... 37 5.3 Produksjonskjemikalier... 38 5.4 Injeksjonskjemikalier... 38 5.5 Rørledningskjemikalier... 39 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 39 5.7 Hjelpekjemikalier... 40 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 41 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 41 5.10 Kjemikalier for reservoarstyring... 41 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 42 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 3 av 72
6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 42 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter... 43 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter... 43 7 Utslipp til luft... 44 7.1 Forbrenningsprosesser... 44 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje... 46 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 46 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 46 8 Akutt forurensning... 47 8.1 Akutt oljeforurensning... 48 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker... 48 8.3 Akutt forurensning til luft... 50 9 Avfall... 51 9.1 Farlig avfall... 51 9.2 Kildesortert vanlig avfall... 53 10 Vedlegg... 55 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 4 av 72
Innledning Denne rapporten dekker utslipp til luft og sjø, samt håndtering av avfall, for feltet i rapporteringsåret. Rapporten er utarbeidet av EPN ONS HSE. Kontaktperson hos operatørselskapet er Rita Iren Johnsen (E-post: ritijo@statoil.com Tlf. 55 99 27 35). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 5 av 72
1 Feltets status Sentral informasjon om feltet er gitt i tabell 1. Tabell 1 Oversikt over feltet Blokk og utvinningstillatelse Blokk 34/8, PL120. ligger ca. 22 km nordøst for Gullfaks og 120 km vest for Florø. Vanndypet er ~335 m. PUD for : 29.03.1996 PUD for gasseksport: 04.10.2002 Rettighetshavere Statoil 53,2 % Petoro 30.0% Norske ConocoPhillips 9.1 % Total E&P Norge AS 7.7 % Operatør Statoil Innretninger feltet er bygget ut med en flytende bolig-, bore- og prosesseringsplattform. Brønnene på feltet er knyttet til plattformen med fleksible stigerør. Nord er en separat undervannsutbygging ~10 km fra plattformen. Hvor/hvordan olje & gass leveres Oljen transporteres i rørledning til Gullfaks A for lagring og videre eksport. Gassen transporteres via Kvitebjørn gassrørledning til Kollsnes. Milepæler - Produksjonen startet 21.04.1999, med Norsk Hydro ASA som operatør - Reinjeksjon av produsert vann startet høsten 2002 - Statoil ASA overtok operatørskapet for fra Norsk Hydro ASA 01.01.2003 - I 2005 ble plattformen oppgradert til å kunne eksportere gass. Gasseksporten startet 06.10.2005 - I november 2009 startet produksjon av vann fra Hordaland reservoaret (brønn A-14) Nedstengninger 19.01.2006 inntraff en alvorlig gasslekkasje på. Lekkasjen medførte nedstengt produksjon frem til 29.05.2006. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 6 av 72
1.1 Produksjon av olje og gass Tabell 1.0a gir status for forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/produsert vann for feltet. Tabell 1.0b gir status for produksjonen på. Data i begge tabellene gis av OD, basert på s produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme mindre avvik mellom tall i disse tabellene og tilsvarende tall i andre kapitler i denne rapport dersom oppdateringer har vært utført etter innrapportering av tall til OD. OD har ikke oppgitt dieseltall i tabell 1.0a. Dieseltallene er oversendt fra Statoil til OD første og andre halvår i 2009. Tallene er basert på utskipet mengde, fratrukket diesel til preservering av brønner, se kapittel 7. Tabell 1.0a Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert produsert vann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 402 290 000 32 191 362 504 9 545 978 0 Februar 256 668 000 22 406 1 118 443 7 462 832 0 Mars 324 931 000 32 964 237 427 8 621 740 0 April 259 013 000 31 592 273 358 7 715 236 0 Mai 260 968 000 29 029 476 990 7 695 086 0 Juni 237 018 000 24 746 462 058 6 140 461 0 Juli 181 019 000 11 957 627 466 5 385 841 0 August 227 122 000 24 932 169 597 7 824 801 0 September 318 665 000 37 706 46 524 8 542 207 0 Oktober 238 888 000 21 671 1 064 005 8 825 584 0 November 337 410 000 104 113 563 798 10 082 552 0 Desember 338 925 000 68 990 1 070 069 10 513 785 0 3 382 917 000 442 297 6 472 239 98 356 103 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 7 av 72
Tabell 1.0b Status produksjon Måned Brutto olje (m3)* Netto olje (m3)** Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3)*** Netto gass (m3)**** Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 172 251 172 250 0 0 440 321 000 28 981 000 33 944 1 364 Februar 138 933 138 935 0 0 372 625 000 104 870 000 23 192 8 449 Mars 162 595 162 595 0 0 479 541 000 142 491 000 33 856 14 850 April 126 828 126 825 0 0 368 009 000 97 418 000 32 137 11 192 Mai 115 766 115 769 0 0 342 188 000 70 182 000 30 597 7 798 Juni 104 841 104 841 0 0 319 736 000 74 981 000 28 684 5 990 Juli 90 145 90 144 0 0 274 598 000 79 171 000 18 324 10 769 August 123 106 123 105 0 0 355 757 000 116 536 000 30 618 16 582 September 145 124 145 121 0 0 441 272 000 109 627 000 38 735 16 062 Oktober 113 858 113 855 0 0 352 319 000 100 091 000 0 13 569 November 136 632 136 633 0 0 457 726 000 106 140 000 48 348 14 257 Desember 133 246 133 249 0 0 460 697 000 106 794 000 45 804 12 720 1 563 325 1 563 322 0 0 4 664 789 000 1 137 282 000 364 239 133 602 * Brutto olje er definert som eksportert olje fra plattformene, uten vann ** Netto olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som total gass produsert fra brønnene **** Netto gass er definert som salgbar gass etter prosessering i landanlegg ***** Netto NGL (Natural Gas Liquids) er definert som salgbar NGL etter prosessering i landanlegg Figur 1 viser historisk utvikling og forventet produksjon av olje og gass fra feltet. Gassmengdene er summen av gass til eksport, injeksjon og forbrenning (energiproduksjon og fakling). Tallene for 2010-2017 er prognoser hentet fra Revidert Nasjonalbudsjett 2010. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 8 av 72
Noen av beredskapskjemikaliene, samt produkter i oljebasert borevæske, kan fremdeles karakteriseres som miljøskadelige. Av tekniske og sikkerhetsmessige grunner benyttes det fremdeles slike kjemikalier. De færreste har regulære utslipp til sjø, på grunn av reinjeksjon eller retur av oljebasert boreavfall til godkjent avfallsmottak. Tabell 1.4 Kjemikalier benyttet i 2009 som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie for substitusjon Status substitusjon Nytt kjemikalie Frist for substitusjon (handelsnavn) (handelsnavn) Bore- og brønnkjemikalier Erifon 818 Hydraulikkolje som tilsettes i lukkede system. Skal utfases. Ikke rapporteringspliktig. Geltone II 1) Ikke besluttet Dato ikke fastsatt Oceanic HW443 2) Dato ikke fastsatt Jet-Lube Alco EP 73 Plus 2) Dato ikke fastsatt OCR 325 AG 2) Gjengefett som fortsatt benyttes på bore-streng av sikkerhetsmessige og/eller tekniske årsaker. Dato ikke fastsatt Ikke benyttet i 2009. Rørledningskjemikalier Statoil marine gassolje (diesel) Diesel var tidligere klassifisert som gult. Etter gjennomgang med leverandør er produktet reklassifisert til svart pga. et lovpålagt fargestoff som skal skille produktet fra vanlig, avgiftspliktig diesel. Dato ikke fastsatt Beredskapskjemikalier Bestolife 2000 NM Bestolife 2010 NM Ultra MS-200 Produktet går ikke til utslipp. Produktet ble benyttet på to jobber i rapporteringsåret, grunnet utfordringer med sammenskruing av kromrør. 3) Ingenting gikk til utslipp. Produktet ble benyttet på en jobb i rapporteringsåret, grunnet utfordringer med sammenskruing av kromrør. 3) Ingenting gikk til utslipp. Benyttet til lekkasjetesting av nye risere som ble levert uten tilfredsstillende kvalitet Ikke omfattet av utslippstillatelsen Ikke omfattet av utslippstillatelsen Ikke omfattet av utslippstillatelsen 1) Har egenskaper som faller innenfor kriterier for substitusjon, men er prioritert lavt pga. lav miljørisiko (inngår i oljebasert borevæske/beredskapskjemikalie; ingen regulære utslipp) 2) Utfasing av gjengefett og hydraulikkvæske ivaretas gjennom sentrale utfasingsprogram i Statoil. Utfasingen av rød hydraulikkvæske på er utsatt pga. problemer med utfelling ved test av gult alternativ. 3) Brukt i beredskapssituasjon (dokumentert internt med klare kjøreregler) De forpliktende forholdene i s Nullutslippsrapport fra 2003 (MYN VIS-0300027) ble gjennomført innen utgangen av 2005. Fra 2005 til 2009 har den største utfordringen vært å innfri målsettingen om injeksjon av minimum 90 % av det produserte vannet. Injeksjonsgrad var i 2009 på 84,8 %, en nedgang fra Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 10 av 72
året før da injeksjonsgraden var 91,3 %. Vi viser forøvrig til de oppdaterte nullutslippsrapportene fra oktober 2006 og september 2008 for ytterligere informasjon om nullutslippsarbeidet på. Oppdaterte EIF-beregninger for s produsertvann 2008 gav EIF = 0 for 2008. Beregningene ble utført i 2009 og ettersendt til SFT som svar på årsrapport 2008. 1.5 Brønnstatus Tabell 1.5 gir en oversikt over brønnstatus per 31.12.09. Tabellen angir en gassprodusent (A-03), men det produseres også gass fra oljeprodusentene. I november 2009 startet produksjon av vann fra Hordaland reservoaret (brønn A-14). Tabell 1.5 Brønnstatus 2009 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor Vannprodusent 1 6 2 3 1 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 11 av 72
2 Boring Kapittel 2 gir en oversikt over forbruk og eventuelt utslipp av borevæsker, samt disponeringen av borekaks. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Figur 2.1, samt tabell 2.1.1 og tabell 2.1.2, gir en oversikt over forbruket og utslippet av vannbasert borevæske på feltet. I 2009 har benyttet vannbasert borevæske ved boring av 26 -seksjonen på brønn 34/8-A-26H, P&A (Plug & Abandon) seksjonen på 34/8-A-8H, samt 12 1/4 og 8 1/2 -seksjonene på brønn 34/8-A-14 H. I rapporteringsåret har boreriggen Polar Pioneer hatt vannbasert boreaktivitet i bønnene B1 og B2. Disse brønnene ligger i Nord og ble nedstengt etter gasslekkasjen i januar 2006. Dette bidrar til økt aktivitet i figur 2.1 i 2009 sammenlignet med foregående år. tonn 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 Forbruk 2003 2004 2005 Utslipp 2006 2007 2008 2009 Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbasert borevæske på feltet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 12 av 72
Tabell 2.1.1 Bruk og utslipp av vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 34/8-B-1 AH POLAR 297 153 0 0 144 0 0 PIONEER 34/8-B-2 H 240 167 0 0 73 0 0 POLAR PIONEER 34/8-A-14 H 34/8-A-26 H 2 147 1 838 0 0 309 0 0 VISUND 1 257 776 0 0 481 0 0 VISUND 34/8-A-8 H 970 0 811 0 160 0 0 VISUND 4 912 2 934 811 0 1 167 0 0 Tabell 2.1.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Innretning 34/8-B-1 AH POLAR 0 0 0 0 0 0 0 PIONEER 34/8-B-2 H 0 0 0 0 0 0 0 POLAR PIONEER 34/8-A-14 H 34/8-A-26 H 2 988 322 900 0 900 0 0 VISUND 971 333 865 0 865 0 0 VISUND 34/8-A-8 H 0 0 0 0 0 0 0 VISUND 3 959 1 764 0 1 764 0 0 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Figur 2.2, samt tabell 2.2.1 og tabell 2.2.2, gir en oversikt over forbruket av oljebasert borevæske på feltet. I rapporteringsåret har benyttet oljebasert borevæske ved boring av brønnene 34/8-A- 8H og A-26H. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 13 av 72
s opprinnelige kaksinjektor, brønn 34/8-A-7, ble stengt i mai 2007 grunnet mistanke om lekkasje av injiserte masser tilbake til havbunnen. s nye kaksinjektor, brønn 34/8-A-33H, ble tatt i bruk til injeksjonen av oljebasert borevæske og kaks i 2009. 3 500 tonn 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Forbruk Figur 2.2 Forbruk av oljebasert borevæske 2005 2006 2007 2008 2009 Tabell 2.2.1 Boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane Forbruk av borevæske Utslipp av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Gjenbrukt borevæske Eksportert borevæske Innretning 34/8-A-26 H 1 310 0 1 304 0 6 0 0 VISUND 34/8-A-8 H 659 0 659 0 0 0 0 VISUND 1 969 0 1 963 0 6 0 0 Tabell 2.2.2 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt Utslipp av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Innretning 34/8-A-26 H 4 274 380 1 117 0 0 1 117 0 0 0 VISUND 34/8-A-8 H 1 483 230 598 0 0 598 0 0 0 VISUND 5 757 610 1 715 0 0 1 715 0 0 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 14 av 72
2.3 Boring med syntetiske borevæsker Ikke aktuelt. 2.4 Borekaks importert fra annet felt Ikke aktuelt. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 15 av 72
3 Utslipp av oljeholdig vann Akutte utslipp er rapportert i kapittel 8. Disse er derfor ikke inkludert i kapittel 3. KLIF ber om at det i årsrapporten angis usikkerhet i målinger. For utslipp av oljeholdig vann og løste komponenter oppgis følgende: Usikkerhet vannmengdemåler: har en magnetisk vannmengdemåler, Danfoss MAG 3100Ex. Usikkerhet for denne er oppgitt til +/- 1 %. Usikkerhet i Olje i vann analysen: Statoil har deltatt i en ringtest arrangert av TUV NEL. Formålet med dette prosjektet var å finne ytelse til olje i vann referansemetode (OSPAR 2005-15). Resultatet ble at repeterbarhet ble funnet til 15 % og reproduserbarhet ble funnet til 20 %. Statoil laboratoriet på Mongstad (PTC) er akkreditert for olje i vann referansemetode (OSPAR 2005-15). I forbindelse med akkreditering, har PTC internt funnet repeterbarhet og reproduserbarhet til å være 4 % og 15 %. Deteksjonsgrense for denne analysen er 0,2 mg/l, som er ihht til referansemetoden. De installasjoner som ikke bruker referansemetoden bruker Infracal for å analysere olje i vann. Fra 2008 begynte Statoil med korrelasjonskurver som beskrevet etter OSPAR Guidline for correlation. Da rapporterte plattformene oljeindeks direkte etter OSPAR 2005-15. Kurven er laget slik at resultatene ligger innfor en konfidensgrense på 95 %. Alle korreleringer mot referansemetode (OSPAR 2005-15) er gjort av PTC. Det er sendt inn prøver fra alle utslippstrømmer. Prøvene er opparbeidet og analysert på Infracal offshore og på GC hos PTC, PTC har sendt ut korrelasjonsdata til installasjonene. Usikkerhet ved analyse på Infracal er funnet til 15 % (måleverdier over 5 mg/l) og 50% (måleverdier under 5 mg/l). Deteksjonsgrense på Infracal er 2 mg/l. Prøvetaking er ikke med i disse usikkerhetene. Det finnes rapporter som går på usikkerhet rundt prøvetaking, men disse er nok litt begrenset for å kunnen brukes generelt. Usikkerhet i analysene av løste komponenter: Tabell 3.0 viser en oversikt med informasjon knyttet til miljøanalyser for Statoil i 2009. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 16 av 72
Tabell 3.0 Laboratorier, metoder, akkreditering og instrumenter som inngår i Miljøanalyser 2009 Komponent- Gruppe Laboratorium Metode Akkreditert Metode Ikke akkreditert Metode Analytisk måleprinsipp/ Instrument Olje i vann (C7-C40) IWL OSPAR 2005-15 x GC/MS PAH/NPD IWL Intern metode M-036 x GC/MS Alkylerte fenoler Battelle Mod EPA 8270 x GC/MS Analysis for PAH and Phenols BTEX IWL Intern metode x GC/FID Headspace M-024 Metanol IWL Intern metode M-024 x GC/FID Headspace Metansyre (C1) ALS Scandinavia NEST-CHO-SEA x Isotacoforese Etansyre (C2) til heksansyre IWL Intern metode x GC/FID Headspace (C6) M-024 Hg ALS Scandinavia Mod EPA 200.7/200.8 x Atomfluorescens As ALS Scandinavia Mod EPA 200.7/200.8 x ICP/SMS (Magnetfelt ICP-MS) Øvrige tungmetaller ALS Mod EPA 200.7/200.8 x ICP/SMS (Magnetfelt ICP-MS) Statoil har beregnet usikkerhet i analysene av løste komponenter målt i 2008. Beregning av usikkerhet i analysene av løste komponenter er svært omfattende og det har derfor ikke vært mulig å gjøre nye beregninger med 2009 data innen fristen for denne rapport. 2008 resultatene ble presentert i møte med KLIF 16.10.2009. Kort oppsummert kan en si at det var generelt godt samsvar mellom de to måleseriene i 2008 med unntak av to installasjoner. Usikkerhet i måleresultatene var for: BTEX <4 % Organiske syrer <4 % Tot Co-C3 <15 % 16 PAH <10 % Statoil har i 2009 gjennomført følgende tiltak for ytterligere å bedre kvaliteten på analysene av løste komponenter: Innført matriks spike Deuterert intern standard innført for PAH/NPD-analyser. Dette gir bedre identifikasjon og kvantifikasjon. Generell fokus på økt kvalitet i analysene. 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Hovedkildene til oljeholdig vann fra er: Produsert vann Drenasjevann Hordaland vann Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 17 av 72
Produsert vann fra 2. og 3. trinn separator og testseparator renses i hydrosykloner før det samles opp i avgassingstank. Fra avgassingstank kan produsert vann injiseres eller slippes til sjø. Spillvann (drenasjevann) injiseres normalt sammen med boreavfall i kaksinjektoren. Tabell 3.1 og figur 3.1 gir en oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Som følge av at ny kaksinjektor ikke var klar til bruk før i 2009 har det i perioder i første halvdel av rapporteringsåret blitt sluppet ut til sammen 432 m3 drenasjevann inneholdende til sammen 6 kg olje. Dette er i henhold til tillatelse gjeldende tom 30.06.09 (unntak fra aktivitetsforskriften paragraf 55a). Polar Pioneer bidrar med utslipp av 17 m3 drenasjevann. har lite sandproduksjon og gjennomførte kun en jetteoperasjon i 2009. Basert på estimert vannvolum og gjennomsnittlig oljekonsentrasjon, er det totale oljeutslippet beregnet til 6 kg. Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 521 418 0 0 15.4 1.230 442 297 79 553 0 0 0 Fortregning 0 0.0 Drenasje 449 0 0 12.4 0.006 0 449 0 0 0 Jetting 0 0.006 521 867 0 1.240 442 297 80 002 0 0 0 Sammenlignet med 2008 økte vannproduksjonen med 49 % i 2009. I samme periode ble utslippet av produsert vann mer enn doblet, grunnet større produksjonsmengde og reduksjon i injeksjonsgraden fra 91,3 % i 2008 til 84,8 % i rapporteringsåret. I november startet produksjon av vann fra Hordaland reservoaret i brønn A-14, hvilket har gitt en stor økning i vannvolum i årets to siste måneder. Oljekonsentrasjonen i utslippsvannet er redusert siden foregående år, der brønnopprensing medførte høyere konsentrasjoner enn normalt. I 2009 ble det gjennomført en brønnopprensing på. Endret rutine ved brønnopprensingen bidro til at det ikke ble nevneverdig økning i den månedelige oljekonsentrasjonen i utslippsvannet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 18 av 72
Tonn olje 25 20 15 10 5 0 1999 2001 2003 2005 2007 2009 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 m3 produsert vann Tonn olje/ppm 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1999 2001 2003 2005 Oljemengde 2007 2009 Oljemengde m3 prod. vann Oljekonsentrasjon Figur 3.1 Utviklingen i a) produksjon av oljeholdig vann, samt total mengde olje til sjø, og b) oljekonsentrasjonen i utslippsvannet 3.2 Utslipp av løste komponenter i produsert vann Tabell 3.2.1 gir en oversikt over totalt utslipp av olje i vann på i rapporteringsåret. Oljeutslippet er beregnet ut fra oljeinnhold i vannprøver fra vår og høst 2009. Dette oljeutslippet avviker derfor fra oljeutslipp angitt i Tabell 3.1, som er basert på døgnprøver for hele året. Tabellene 3.2.2-3.2.10 gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser til sjø fra feltet i rapporteringsåret. og figurene 3.2.1-3.2.9 gir en historisk oversikt over de samme utslippene. For enkelte komponenter foreligger det ikke data tilbake til 1999. Tabell 3.2.1 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 785 Tabell 3.2.2 Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 1 551 Toluen 788 Etylbenzen 41 Xylen 249 2 629 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 19 av 72
30000 25000 20000 Kg 15000 10000 5000 0 1999 2000 2001 2002 2003 BTEX Figur 3.2.1 Oversikt over historiske utslipp av BTEX 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Tabell 3.2.3 Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* 30.8000 C1-naftalen 21.7000 C2-naftalen 10.0000 C3-naftalen 7.2700 Fenantren* 0.7210 Antrasen* 0.0019 C1-Fenantren 0.7900 C2-Fenantren 0.7280 C3-Fenantren 0.1780 Dibenzotiofen 0.0994 C1-dibenzotiofen 0.1300 C2-dibenzotiofen 0.1790 C3-dibenzotiofen 0.0033 Acenaftylen* 0.0443 Acenaften* 0.0692 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 20 av 72
Fluoren* 0.6720 Fluoranten* 0.0073 Pyren* 0.0127 Krysen* 0.0110 Benzo(a)antrasen* 0.0013 Benzo(a)pyren* 0.0008 Benzo(g,h,i)perylen* 0.0009 Benzo(b)fluoranten* 0.0020 Benzo(k)fluoranten* 0.0005 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.0005 Dibenz(a,h)antrasen* 0.0008 73.5000 800 700 600 500 Kg 400 300 200 100 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 PAH 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.2.2 Oversikt over historiske utslipp av PAH Tabell 3.2.4 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) 72.6 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 21 av 72
Kg 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 NPD Figur 3.2.3 Oversikt over historiske utslipp av NPD 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Tabell 3.2.5 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 32.3 2009 600 500 400 Kg 300 200 100 0 2002 2003 2004 2005 2006 16 EPA-PAH (med *) 2007 2008 2009 Figur 3.2.4 Oversikt over historiske utslipp av 16 EPA-PAH (med stjerne) Tabell 3.2.6 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 22 av 72
Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 725.000 C1-Alkylfenoler 618.000 C2-Alkylfenoler 166.000 C3-Alkylfenoler 37.300 C4-Alkylfenoler 15.200 C5-Alkylfenoler 1.170 C6-Alkylfenoler 0.047 C7-Alkylfenoler 0.016 C8-Alkylfenoler 0.012 C9-Alkylfenoler 0.006 1 563.000 Kg 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Fenoler Figur 3.2.5 Oversikt over historiske utslipp av fenoler 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Tabell 3.2.7 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 821 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 23 av 72
Kg 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Alkylfenoler C1-C3 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.2.6 Oversikt over historiske utslipp av alkylfenoler C1-C3 Tabell 3.2.8 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 16.422391019702 80 70 60 50 Kg 40 30 20 10 0 2002 2003 2004 2005 Alkylfenoler C4-C5 2006 2007 2008 2009 Figur 3.2.7 Oversikt over historiske utslipp av alkylfenoler C4-C5 Tabell 3.2.9 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 0.0807 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 24 av 72
Kg 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2002 2003 2004 2005 Alkylfenoler C6-C9 2006 2007 2008 2009 Figur 3.2.8 Oversikt over historiske utslipp av alkylfenoler C6-C9 Tabell 3.2.10 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 1 326 Eddiksyre 34 871 Propionsyre 4 839 Butansyre 1 366 Pentansyre 487 Naftensyrer 199 43 087 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 25 av 72
Kg 450000 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 1999 2000 2001 2002 Organiske syrer 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 3.2.9 Oversikt over historiske utslipp av organiske syrer Tabell 3.2.11 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 0.060 Bly 0.126 Kadmium 0.010 Kobber 0.137 Krom 0.093 Kvikksølv 0.007 Nikkel 0.049 Zink 0.305 Barium 7 862.000 Jern 206.000 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 26 av 72
70 60 50 Kg 40 30 20 10 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Metaller uten Ba/Fe (kg) 2005 2006 2007 Ba/Fe 2008 2009 Figur 3.2.10 Oversikt over historiske utslipp av tungmetaller. Det foreligger ikke data for Ba/Fe før 2002. Utslipp av isotoper gitt i tabell 3.2.12 er basert på til sammen elleve prøver fra 2009 analysert ved IFE og multiplisert med antall liter produsert vann sluppet til sjø. Månedlig prøvetaking er utført, men resultatet for prøve tatt i desember var ikke mottatt fra laboratoriet da denne rapport ble utarbeidet. Figur 3.2.11 viser de historiske utslippene av isotopen 226Ra. Tabell 3.2.12 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 546 728 057 228Ra 622 474 299 210Pb 20 326 716 228Th 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 27 av 72
Bq 1,00E+10 9,00E+09 8,00E+09 7,00E+09 6,00E+09 5,00E+09 4,00E+09 3,00E+09 2,00E+09 1,00E+09 0,00E+00 Radioaktivitet Figur 3.2.11 Oversikt over historiske utslipp av 226 Ra 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figurene 3.2.1-3.2.11 viser at konsentrasjonen av løste komponenter i s produserte vann i 2009 var høyere enn for 2008; dette i tråd med økt utslipp av produsert vann i rapporteringsåret. En detaljert oversikt over konsentrasjoner for 2009 finnes i kapittel 10 Vedlegg. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 28 av 72
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet innenfor de ulike bruksområdene er registrert i Statoil miljøregnskap. Data herfra, sammen med opplysninger fra HOCNF, er benyttet til å beregne utslipp. I kapittel 10 Vedlegg, tabell 10.5.1-10.5.9 vises massebalansen for kjemikaliene innen hvert bruksområde, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Brannskum (AFFF) og kjemikalier til behandling av drikkevann omfattes ikke av oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier, som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over kjemikalier forbrukt, sluppet ut og injisert i 2009. Figur 4.1 viser en historisk oversikt. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 5 043 1 854.0 1 709 B Produksjonskjemikalier 33 3.1 22 C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier 558 0.3 0 E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 11 7.8 3 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 7 0.0 0 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 5 652 1 865.0 1 734 For nærmere forklaring på utviklingen mht. forbruk, utslipp og injeksjon innenfor hvert bruksområde, vennligst se kapitlene under. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 29 av 72
30000 25000 20000 tonn 15000 10000 5000 0 1998 1999 2000 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.1 Oversikt over samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i tabell 4.2. Mengdene er oppgitt som handelsvare og fordelt på SFTs standard funksjonsgrupper. Alle verdiene angis i tonn. Bore- og brønnkjemikalier fra boreriggen Polar Pioneer inngår også i tabellen. Forbruk og utslipp av bore- og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikaliene er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som slippes til sjø. Disse tallene har en viss unøyaktighet, siden det ikke er praktisk mulig å måle den eksakte mengden borevæske som slippes til sjø som vedheng på kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. I 2009 var Halliburton leverandør av borevæske-, sement- og kompletteringskjemikalier. Figur 4.2 viser utviklingen over tid mht. forbruk, utslipp og injeksjon av borekjemikalier. Tabell 4.2 Samlet forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.1) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 1.5 0.33 0.40 2 Korrosjonshemmer 1.0 0.04 0.07 4 Skumdemper 0.6 0.27 0.06 5 Oksygenfjerner 0.7 0.12 0.21 7 Hydrathemmer 2.2 2.23 0.00 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 23.6 14.70 0.00 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 30 av 72
11 ph regulerende kjemikalier 27.7 7.20 16.70 12 Friksjonsreduserende kjemikalier 8.0 1.84 2.82 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 3 363.0 1 601.00 1 179.00 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 73.1 30.30 29.60 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 70.8 47.20 18.20 21 Leirskiferstabilisator 129.0 105.00 5.40 22 Emulgeringsmiddel 25.0 0.00 24.90 23 Gjengefett 1.2 0.04 0.00 25 Sementeringskjemikalier 525.0 17.60 5.36 26 Kompletteringskjemikalier 165.0 21.70 17.00 27 Vaske- og rensemidler 24.6 3.40 13.10 29 Oljebasert basevæske 386.0 0.00 384.00 37 Andre 215.0 1.67 12.80 5 043.0 1 854.00 1 709.00 tonn 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 1998 1999 2000 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.2 Oversikt over samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av borekjemikalier Utslippet av bore- og brønnkjemikalier kan, i hovedsak, tilskrives kjemikalier i vannbaserte borevæsker. 4.3 Produksjonskjemikalier Beregninger av utslipp av produksjonskjemikalier utføres vha. Statoils KIV-modell (versjon 1.20). Denne er beskrevet i årsrapport for 2008 og tidligere. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 31 av 72
Tabell 4.3 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.3 viser dette grafisk. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er vist i Kapittel 10 Vedlegg, Tabell 10.5.2. Tabell 4.3 Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.2) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 3 Avleiringshemmer 22.8 2.90 19.9 6 Flokkulant 9.9 0.17 1.8 32.7 3.07 21.7 tonn 2500 2000 1500 1000 500 0 1998 1999 2000 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.3 Oversikt over samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av produksjonskjemikalier Den markerte økningen i forbruk i 2004 skyldes først og fremst at hydrathemmerne MEG og diesel, i rørledningen fra A til Nord, ble omklassifisert fra hhv. hjelpekjemikalie og eksportkjemikalie (2003) til produksjonskjemikalier (2004). Begrunnelsen var at begge produktene normalt produseres tilbake til, hvor de prosesseres sammen med oljen før denne eksporteres til Gullfaks A. Tallene for 2009 er i samme størrelsesorden som for 2008. 4.4 Injeksjonskjemikalier Ikke benyttet på. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 32 av 72
4.5 Rørledningskjemikalier Tabell 4.5 gir en oversikt over forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier i rapporteringsåret. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er vist i Kapittel 10 Vedlegg, Tabell 10.5.4. Tabell 4.5 Samlet forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.4) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 7 Hydrathemmer 394.00000 0.25200 0 14 Fargestoff 0.00009 0.00005 0 37 Andre 164.00000 0.00000 0 558.00000 0.25200 0 Forbruket av rørledningskjemikalier er noe økt sammenlignet med 2008 (da ble 507 tonn benyttet). På grunn av ikke tilfredsstillende kvalitet på leverte nye risere har det vært nødvendig å utføre en lekkasjetest av disse (A-01 og A-08) der fargestoffet MS-200 har vært benyttet. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke benyttet på. 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.7 viser dette grafisk. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er vist i Kapittel 10 Vedlegg, Tabell 10.5.6. Hjelpekjemikalieforbruk fra Polar Pioneer bidrar til forbruket med 11,1 %. Tabell 4.7 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.6) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 1.38 0.00 1.38 3 Avleiringshemmer 0.00 0.00 0.00 5 Oksygenfjerner 1.23 0.00 1.23 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 6.65 6.65 0.00 27 Vaske- og rensemidler 1.47 1.14 0.21 37 Andre 0.03 0.00 0.00 10.70 7.79 2.81 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 33 av 72
tonn 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1998 1999 2000 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.7 Oversikt over samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier Den markerte nedgangen i forbruk og utslipp fra 2003 til 2004 skyldes først og fremst omklassifiseringen av hydrathemmerne MEG og diesel, som beskrevet i kapittel 4.3. Tallene for 2009 er litt redusert sammenlignet med 2008; dette gjelder først og fremst hydraulikkvæske. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.8 gir en oversikt over forbruk og utslipp av eksportkjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.8 viser dette grafisk. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er vist i Kapittel 10 Vedlegg, Tabell 10.5.7. Oljen som sendes fra til Gullfaks A blir lagret og lastet på Gullfaks A, men ikke prosessert. Det registreres derfor ikke utslipp av kjemikaliene på. Tabell 4.8 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.7) ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 6.79 0 0 13 Voksinhibitor 0.11 0 0 6.91 0 0 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 34 av 72
tonn 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1998 1999 2000 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 4.8 Oversikt over samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av eksportkjemikalier Den markerte økningen fra 2002 til 2003 kan tilskrives diesel pumpet inn i rørledningen fra A til Nord for å erstatte hydrokarboner. Formålet var å hindre hydrater ved nedstengninger, samt erstatte innholdet i stigerørene. Dieselforbruket i rørledningen til Nord ble imidlertid i 2004 omklassifisert til produksjonskjemikalie, da dette produseres tilbake til prosess. Det er brukt noe mindre korrosjonshemmer og voksinhibitor i 2009 enn i 2008. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt på. 4.10 Kjemikalier for reservoarstyring Ikke benyttet på i rapporteringsåret. 4.11 Vannsporstoffer Ikke benyttet på i rapporteringsåret. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 35 av 72
5 Evaluering av kjemikalier De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene grønne, gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften) i tabell 5.1. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1. Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 742.000 199.0000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 4 137.000 1 558.0000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.008 0.0000 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød 0.051 0.0000 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 12.800 0.0009 Andre Kjemikalier 100 Gul 760.000 108.0000 5 652.000 1 865.0000 hadde ikke utslipp av svarte produkter i 2009 (ref. tabell 5.1 og figur 5.1). Bore- og brønnkjemikalier står for 99.4 % av det totale kjemikalieutslippet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 36 av 72
Tonn/kg 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Grønn Gul Rød Svart Figur 5.1. Oversikt over historiske utslipp av kjemikalier i ulike miljøkategorier. Grønne og gule kjemikalier oppgis i tonn, røde og svarte i kg. 5.2 Bore- og bønnkjemikalier Tabell 5.2. Bore- og brønnkjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 715.000 194.00000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 3 730.000 1 554.00000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.006 0.00000 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød 0.051 0.00000 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 12.800 0.00005 Andre Kjemikalier 100 Gul 585.000 107.00000 5 043.000 1 854.00000 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 37 av 72
Kjemikaliene som slippes til sjø inngår hovedsakelig i vannbasert borevæske, i tillegg kommer noe sementerings- og kompletteringskjemikalier. Det begrensede røde utslippet kan tilskrives hydraulikkvæsken Oceanic HW443. 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3. Produksjonskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 17.8 1.32 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 9.9 1.19 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 5.0 0.56 32.7 3.07 Avleiringshemmer SI-4471 og flokkulant WT-1099 er begge gule kjemikalier. 5.4 Injeksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier er ikke benyttet på. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 38 av 72
5.5 Rørledningskjemikalier Tabell 5.5. Rørledningskjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 0.00007 0.000040 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 393.00000 0.252000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.00164 0.000000 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.00002 0.000009 Andre Kjemikalier 100 Gul 165.00000 0.000000 558.00000 0.252000 Svart forbruk kan tilskrives bruken av diesel i forbindelse med oppstart og nedstengning av brønner. Denne dieselen, Statoil Marin Gassolje, var tidligere klassifisert som gul. Gjennomgang med leverandør avdekket at produktet inneholdt et lovpålagt fargepigment, som har til hensikt å skille produktet fra vanlig, avgiftspliktig diesel. Pigmentet, som tilsettes med 10 mg/l, vurderes som bioakkumulerende og lite nedbrytbart. Statoil Marin Gassolje er derfor reklassifisert som svart. Bruk av diesel i forbindelse med brønnbehandling medfører normalt ikke utslipp. Det røde utslippet skyldes bruk av fargestoffet MS-200 ved lekkasjetesting av nye risere. Fargestoffet inngår som beredskapskjemikalie i denne sammenheng (se kap.1.4) 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Gasskjemikalier er ikke benyttet på. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 39 av 72
5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 6.1800 4.2200 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 3.0800 2.6600 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.0008 0.0008 Andre Kjemikalier 100 Gul 1.4900 0.9020 10.7000 7.7900 Utslipp av rødt stoff kommer fra hydraulikkvæsken Oceanic HW443 som benyttes på subseasystemet. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 40 av 72
5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Tabell 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 3.31 0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 0.22 0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 3.38 0 6.91 0 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt på. 5.10 Kjemikalier for reservoarstyring Ikke aktuelt på i rapporteringsåret. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 41 av 72
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser ihht. kategori 1-8 i tabell 5.1.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unntatt offentlighet, er tabellen ikke vedlagt rapporten. Brannskum (AFFF) inneholder fluorerte surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet, og som representerer en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen. Disse kan derfor mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. For kjemikalier som slippes til sjø er det stort fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene, samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester, samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner, gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan igangsettes. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter Ikke inkludert i rapporten - se EW. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 42 av 72
6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Ikke aktuelt i rapporteringsåret 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv 0.05 0.05 Kadmium 0.23 0.23 Bly 34.60 34.60 Krom 10.80 10.80 Kobber 54.70 54.70 Arsen 2.00 2.00 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 102.00 0 0 0 0 0 0 0 0 102.00 Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Forbindelsene inngår i enkelte bore- og brønnkjemikalier (stoff-/komponentgruppe A). Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 43 av 72
innretning har hatt en reduksjon i utslipp av CO2 fra 2008 (282 097 tonn) til 2009. Det har vært en betydelig nedgang i faklet volum i sammenlignet med foregående år, mens utslippet fra turbiner har vært sammenlignbart med 2008. Faklet volum skyldes i hovedsak et høyt antall starter og nedkjøringer i forbindelse med riserinntrekking, samt ustabil drift av 6. trinnskompressor. 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje Ikke aktuell for. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.3.1 gir en oversikt over diffuse utslipp til luft. Diffuse utslipp beregnes ihht. OLFs retningslinjer, som tar utgangspunkt i prosess- og brønnrelaterte forhold. Utslippene er relatert til mengden gass produsert totalt. Tabell 7.3. Diffuse utslipp og kaldventilering (EW Tabell nr 7.3) Innretning nmvoc Utslipp CH4 Utslipp VISUND 95.2 150 95.2 150 De diffuse utslippene i 2009 er på omtrent samme nivå som i 2008. 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke benyttet på i rapporteringsåret. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 46 av 72
8 Akutt forurensning Akutt forurensning er definert ihht. Forurensningsloven. Alle utilsiktede utslipp med forurensning av betydning skal varsles. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp selskapet definerer som forurensning av betydning, og derfor varslingspliktige, er gitt internt i styrende dokumentasjon. Statoil varsler all akutt forurensning umiddelbart etter en hendelse. I tabell 8.0 er all akutt forurensning oppført. Det har vært 7 rapporteringspliktige utslipp til sjø på feltet i 2009, ett av dem er utslipp fra boreriggen Polar Pioneer. Det har vært ett varslingspliktig utslipp fra feltet i 2009 (2000 liter hydraulikkvæske, Synergi 1080020). Tabell 8.0 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige akutte utslipp Dato Type utslipp og mengde Beskrivelse Tiltak Innretning Oljer 17.03.09 Polar Pioneer Utslipp av hydraulikkolje, 3,5 liter Utslipp av hydraulikkoljen Hydraway HVXA 22 til sjø Tiltakene er beskrevet i synergisak 1075507 ifm havari på ROV 03.08.09 Utslipp av hydraulikkolje, 4 liter Utslipp av hydraulikkoljen Rando HDZ 32 pga sprukket Tiltakene er beskrevet i synergisak 1100891 hydraulikkslange på WTcarrier 08.08.09 Utslipp av olje, 0,1 liter Utslipp av olje i sloppvann fra overløp TD 56-0001 til Tiltakene er beskrevet i synergisak 1101554 sjø 28.08.09 Utslipp av hydraulikkolje, 5 liter Utslipp av hydraulikkoljen Hydraway HVXA 22 under dykk med ROV Tiltakene er beskrevet i synergisak 1105129 Kjemikalier og borevæsker 15.04.09 Utslipp av hydraulikkvæske, 2000 liter Lekkasje av hydraulikkvæske Oceanic HW 443 fra LThydraulikk Tiltakene er beskrevet i synergisak 1080020 subsea 25.04.09 Utslipp av hydraulikkvæske, 400 liter Lekkasje av hydraulikkvæsken Oceanic Tiltakene er beskrevet i synergisak 1082994 HW 443 fra fra subsea HT hydraulikk 08.05.09 Utslipp av hydraulikkvæske, 9 liter Lekkasje av hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 fra subsea HT hydraulikk Tiltakene er beskrevet i synergisak 1085245 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 47 av 72
8.1 Akutt oljeforurensning Tabell 8.1. gir en oversikt over akutt oljeforurensning i rapporteringsåret. Tabell 8.1 Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Andre oljer 3 3 0.0125 0.0125 Råolje 1 1 0.0001 0.0001 4 0 0 4 0.0126 0 0 0.0126 Figur 8.1 viser utviklingen i akutte oljeutslipp fra i perioden 1997-2009. Det har vært en reduksjon i antall oljeutslipp og utslippsvolum fra innretning i 2009 sammenlignet med foregående år. 4 3,5 3 2,5 m 3 2 1,5 1 0,5 0 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Figur 8.1 Historisk utvikling, akutte oljeutslipp 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker Tabell 8.2 gir en oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 8.2. Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier 1 1 1 3 0.00900 0.400 2 2.41 1 1 1 3 0.00900 0.400 2 2.41 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-02-08 Side 48 av 72