Lokaliteten omfatter de sørvendte lisidene under Skogsfjell, et par kilometer nordøst for Sauland i Hjartdal kommune i

Like dokumenter
Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Grendalslia ligger i de sørvestvendte liene under Kåsåsen ved Follseland, mellom Gransherad og Ormemyr, i Notodden kommune.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Avgrenset areal omfatter sørvestskrentene langs Tørrbekken ved Tørrbekk på østsiden av Eikeren i Øvre Eiker kommune.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Telemark Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Området er kartlagt av Sigve Reiso Været var fint og forholdene gode for å fange opp vegetasjon, sopp, lav og moser

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området Sundbøfjellet er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med et kalkskogsprosjekt i Telemark.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 40% boreonemoral 40% mellomboreal 20% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Området ligger i Åmli kommune i Aust-Agder. Det er området nordøst for Husstøylvatn ved Eikeliknuten og ved Venelitjønn

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

Området er trolig MIS kartlagt men ingen figurer finnes innenfor kjerneområdet. Forøvrig kjenner vi ikke til relevante undersøkelser

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Mis-undersøkelser (skilt ut et apr områder med stående døde trær, dels i brattskrenten mot øst, i søndre halvdel.

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Undersøkelsesområdet ligger mellom Kjeldås vestre og Berg i Sande kommune, og omfatter et lite skogkledd areal omgitt av bebyggelse og dyrket mark.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Undersøkelsesområdet er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med kartlegginger av kalkskog i Telemark.

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Vegetasjonsone: boreonemoral 95% (ca 870daa) sørboreal 5% (ca 50daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 10% sørboreal 10% boreonemoral 80% Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lielysene. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Området ble kartlagt 21- og 29/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Området vurderes som godt kartlagt med hensyn til verdivurdering.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Området er valgt ut for kartlegging i kalkskogsprosjektet i Sør-Trøndelag 2015 i regi av Miljødirektoratet. Det var bare 129 dekar stort.

Lokaliteten ligger i Vegårdshei kommune i Aust-Agder. Lokaliteten ligger på en kolle i sørenden av Sør-fjorden.

Feltarbeidet ble gjort i løpet av en halv feltdag den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Hele arealet ble befart.

Ytterøya ** Referanse:

Vegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand, BioFokus, i løpet av en feltdag den

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Lokaliteten omfatter randsonene rundt Ullebergåsen naturreservat ved Skollenborg i Kongsberg kommune.

Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Sollaustbekken Verdi: 1

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.

Feltarbeidet ble utført den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Tilbudsområdet er ikke tidligere undersøkt, hverken i naturtypekartlegging eller i miljøregistrering i skog (MiS).

Referansedata Fylke: Vestfold Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Telemark Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Undersøkt som del av prosjekt Kalkskog i Oslo og Akershus 2016 i regi av Fylkesmannen i oslo og Akershus.

Området er undersøkt i forbindelse med prosjektet kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet.

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Vestfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Klamreheia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Dette er et lite område som ble undersøkt i løpet av 3-4 timer. Hele området er gått på langs og kartlegger dannet seg et godt bilde av området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Styggfossen - Referanse:

Feltarbeid ble utført av Anders Thylén og Madlaina Bichsel i BioFokus og området ble rimelig godt undersøkt.tidspunkt og værets betydning

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var godt for de fleste artsgrupper og været var fint og ikke til hinder for kartleggingen.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde.

Sandvann, øst for Verdi: 2

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var god for de fleste viktige artgrupper. Været var ikke til hinder for befaringen.

Undersøkelsesområdet er på 606 daa, og er valgt ut av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2017 i forbindelse med frivillig skogvern.

Kartlegging av naturtyper på Stuåsen i Skjelsvik (60/1), Porsgrunn kommune Sigve Reiso. BioFokus-notat

Området ble undersøkt av Sigve Reiso i slutten av august Tiden på året var gunstig for ettersøkte artsgrupper.

Området ved Hullhei er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med et kalkskogsprosjekt i Telemark.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men kaldt, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle de aktuelle artsgruppene.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Feltabeidet ble utført av Arne E. Laugsand, BioFokus, i løpet av en feltdag. Alle deler av området ble befart.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kalkskog Rogaland Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Topografi Lokaliteten består av en åsrygg som i all hovedsak er bevokst med furuskog med noe ispreng av løvskog i enkelte partier.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.

Transkript:

Skogsfjell 3 Referanse: Reiso S. 2016. Naturverdier for lokalitet Skogsfjell, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5679) Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Telemark 2015 Kommune: Hjartdal Inventør: SRE H.o.h.: 140-400moh Vegetasjonsone: boreonemoral 50% sørboreal 50% Areal: 795 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Lokaliteten omfatter de sørvendte lisidene under Skogsfjell, et par kilometer nordøst for Sauland i Hjartdal kommune i Telemark. Undersøkelsesområdet omfatter i hovedsak bratte-slake sørvendte lisider. Bratte stup og skrenter finnes på mindre areal rundt Svartufs, og nedenfor inkluderes også en trang bekkedal. Liene under Skogsfjell er preget av en mosaikk av fattig lyngfuruskog på grunne konvekse partier og innslag av små sesongfuktige kalkfuruskogpartier langs søkk og hyller. Furu dominerer tresjiktet på grunne areal med varierende innslag av borealt løv og gran. Tørkeutsatt høgstaudeskog er dominerende grunntype på de rikeste partiene langs sesongfuktige sig. På dypere jordsmonn og forvitringsmaterialer nederst i lia, er det større treslagsblanding på lågurtmark med gran, borealt løv (mest bjørk, osp og gråor), spisslønn, lind, alm og hassel. Eldre skog dominerer på grunn furumark, imens de mer produktive blandingsskogene på løsmasser nederst i lia er preget av ung-halvgammel skog. Furuskogen er i partier gammel og glissen, der aldersfase dominerer. Flere furutrær er tydelig gamle med stagnert vekst og flat krone. Øvrige treslag er stort sett representert med yngre-middelaldrende trær. Død ved finnes i liten grad i området som helhet. Området har flekkvis en rik karplanteflora, med flere base- og varmekrevende arter. For øvrig er få krevende arter kjent fra området. Området Skogsfjell fremviser flekkvise partier med rike skogtyper, men er i all hovedsak fattig til intermediær. Innslaget av kalkskog er av mindre omfang og ikke like rike som liene lenger vest i dalføret rundt Kleppefjell og derfor av en noe lavere verdi og mer regional verdi. Av rødlistede naturtyper finnes innslag av lågurt-lyngfuruskog (NT) og lågurt-lyngfurukalkskog (NT) (best utviklet innen kjerneområde 1). En samlet vurdering av området ved Skogsfjell gir regional verdi med 3 poeng. Feltarbeid Området er kartlagt i løpet av en dag Sigve Reiso 7.8.15. Kartleggingsforholdene var gode. Kartleggingsfokus ble lagt på areal med eldre skog og i de rikeste nedre delene av liene sentralt med størst potensial for kalkskog. Tiden på året var gunstig for å fange opp alle relevante organismegrupper med unntak av jordboende sopp. Det var både litt tidlig og i tillegg en dårlig sesong for denne artsgruppa i denne regionen i 2015. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området Skogsfjell er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med kartlegginger av kalkskog i Telemark. Tidligere undersøkelser Med unntak av flere MiS-biotoper og en rekke artsfunn på Artskart, er vi ikke kjent med tidligere systematiske undersøkelser av biologisk mangfold innenfor undersøkelsesområdet. Beliggenhet Lokaliteten omfatter de sørvendte lisidene under Skogsfjell, et par kilometer nordøst for Sauland i Hjartdal kommune i Telemark. Naturgrunnlag Topografi Undersøkelsesområdet omfatter i hovedsak bratte-slake sørvendte lisider. Bratte stup og skrenter finnes på mindre areal rundt Svartufs, og nedenfor inkluderes også en trang bekkedal. Høydegradienten omfatter rundt 260 meter, fra 140 meter nederst til 400 meter øverst i lia. Geologi Grunne areal dominerer lisidene som helhet, mest løsmasser ble sett under Svartufs og i bekkedalen der. Mest i form av grovt forvitringsmateriale. Berggrunnen i området er metasandstein og skifer.

Økologisk variasjon Området er dominert av sørvendt og varmekjære skogtyper, men har en viss småskala variasjon mellom rike og fattige utforminger av furuskog, samt innslag av friskere blandingsskog på løsmasser langs bekken under Svartufs. Totalt sett er også treslagsvariasjonen stor. Den økologiske variasjonen vurderes som middels. Vegetasjon og treslagsfordeling Liene under Skogsfjell er preget av en mosaikk av fattig lyngfuruskog på grunne konvekse partier og innslag av små sesongfuktige kalkfuruskogpartier langs søkk og hyller. Furu dominerer tresjiktet på grunne areal med varierende innslag av borealt løv og gran. Bærlyng-kalklågurtskog dominerer på de rikeste partiene, med overganger mot tørkeutsatt høgstaudeskog på friske areal. Feltsjiktet har en mosaikk av lyng, gras og urter. Noterte arter er blodstorkenebb, rødflangre, skogrørkvein, kattefot, tepperot, engtjæreblom, markjordbær, hengaks, flekkgrisøre, gjeldkarve, blåknapp, legeveronika, broddbergknapp, gullris, svarterteknapp, kransmynte og bergmynte.på dypere jordsmonn og forvitringsmaterialer nederst i lia, er det større treslagsblanding på lågurtmark med gran, borealt løv (mest bjørk, osp og gråor), spisslønn, lind, alm og hassel. Noterte arter på løsmasser er kranskonvall, breiflangre, skogmarihånd, mjødurt, skogsvingel, blåveis, tysbast, myske, skogburkne, gulstarr, teiebær, sanikel og huldreblom (VU). Skogstruktur og påvirkning Eldre skog dominerer på grunn furumark, imens de mer produktive blandingsskogene på løsmasser nederst i lia er preget av ung-halvgammel skog. Furuskogen er i partier gammel og glissen, der aldersfase dominerer. Flere furutrær er tydelig gamle med stagnert vekst og flat krone. Øvrige treslag er stort sett representert med yngre-middelaldrende trær. Unntaket er enkelte grove lidesokler i rasmarka under Svartufs. Død ved finnes i liten grad i området som helhet. Trolig er de mest urterike delene nederst i lia tidligere beitepåvirket. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skogsfjell. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Timdal N Naturtype: Kalkbarskog - Sesongfuktig kalkfuruskog BMVERDI: B Innledning: Området er kartlagt i løpet av en dag Sigve Reiso (BioFokus) 7.8.15. Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Telemark. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter et parti med kalkrik skog nederst i de sørvendte lisidene under Skogsfjell, et par kilometer nordøst for Sauland i Hjartdal kommune i Telemark. Grunne, dels sesongfuktige areal dominerer, berggrunnen i området er metasandstein og skifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er dominert av kalkbarskog av typen sesongfuktig kalkfuruskog. Bærlyng-kalklågurtskog dominerer på de rikeste partiene, med overganger mot litt tørkeutsatt høgstaudeskog på friske areal. Artsmangfold: Tresjiktet domineres av furu, med innslag av noe gran, osp, bjørk og rogn. Nederst også et fuktdråg med enkelte svartor. I busksjiktet finnes en del einer. Feltsjiktet har en mosaikk av lyng, gras og urter. Noterte arter er blodstorkenebb, rødflangre, skogrørkvein, kattefot, tepperot, engtjæreblom, markjordbær, hengaks, flekkgrisøre, gjeldkarve, blåknapp, legeveronika, broddbergknapp, gullris, svarterteknapp, kransmynte og bergmynte. Urterike partier har potensial for å huse krevende insekter. Arealet kan også huse krevende mycorrhiza-sopp under furu. Bruk, tilstand og påvirkning: Nokså gammel og glissen skog i aldersfase dominerer. Flere furutrær er tydelig gamle med stagnert vekst og flat krone. Øvrige treslag er stort sett representert med yngre-middelaldrende trær. Død ved finnes i liten grad. Trolig tidligere beitepåvirket. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et helthetlig landskap med stor forekomst av rike- og varmekjære skogtyper i de sørvendte lisidene i Hjartdal, fra Hjartsjå til Skogsfjell. Verdivurdering: Sesongfuktig kalkbarskog med nokså gammel skog, middels utviklet som kalkskog. Lokaliteten scorer høyt på areal, men middels på habitatkvalitet og på potensial for rødlistearter. Vurderes derfor som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta beskrevne kvaliteter. 2 Svartufs Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Sørboreal gran-blandingsskog BMVERDI: B Innledning: Området er kartlagt i løpet av en dag Sigve Reiso (BioFokus) 7.8.15. Kartleggingen er utført i forbindelse med kalkskogsprosjektet i Telemark. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for naturtyper fra 2011 og Norsk rødliste for arter fra 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter en trang bekkedal og tilgrensende rasmark ved Svartufs i lisidene under Skogsfjell, et par kilometer nordøst for Sauland i Hjartdal kommune i Telemark. Berggrunnen i området er metasandstein og skifer, dekket med blokkmark av forskjellig grovhet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er dominert av gammel lavlandsblandingsskog av utforming sørboreal granblandingsskog. Lågurtskog er dominerende grunntype. Artsmangfold: Tresjiktet har stor treslagsblanding med gran, borealt løv (mest bjørk, osp og gråor), spisslønn, lind, alm og hassel. Øverst

i skrentene også noe furu. Frisk lågurtmark dominerer med stedvise overganger mot kalklågurtskog. Noterte arter er kranskonvall, breiflangre, skogmarihånd, mjødurt, skogsvingel, blåveis, tysbast, myske, skogburkne, gulstarr, teiebær, sanikel og huldreblom (VU). Sistnevnte er funnet på lokaliteten også flere ganger tidligere. I de tørrere skrentene øverst også enkelte rødflangre. Det ble funnet grynfiltlav på intermediære berg i øvre deler av lia. Bruk, tilstand og påvirkning: Ung til halvgammel skog dominerer, eldre trær er først og fremst knyttet til skrentene i øvre deler av lia av furu, lind og noe borealt løv. Død ved finnes i liten grad. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et helthetlig landskap med stor forekomst av rike- og varmekjære skogtyper i de sørvendte lisidene i Hjartdal, fra Hjartsjå til Skogsfjell. Verdivurdering: Rik blandingsskog med rik karplanteflora, men ung og lite velutviklet skog trekker verdien ned. Vurderes derfor som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta beskrevne kvaliteter. Artsmangfold Området har flekkvis en rik karplanteflora, med flere base- og varmekrevende arter. Bl.a. har området en bestand av huldreblom (VU). Arten ble sett i 2015, og er også sett i området tidligere. Det finnes også noen busker av alm (VU) nederst i lia. Foruten grønnsko (NT) ble det ikke sett krevende råtevedarter, og potensialet regnes som lite. Urterike partier har potensial for å huse krevende insekter. Kalkrike partier kan også huse krevende mycorrhiza-sopp under furu. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Forslaget til forvaltningsareal følger stort sett undersøkelsesarealet i nedre del av lia, med noe justerte grenser etter forekommende eldre skog. Rike skogtyper ble også sett videre opp i lia over Svartufs og videre utenfor undersøkelsesområdet, noe som antyder potensial for kalkskog også her. Arronderingen av både potensielle kvaliteter og lisidegradient blir dermed vurdert som middels god. Vurdering og verdisetting Området Skogsfjell fremviser flekkvise partier med rike skogtyper, men er i all hovedsak fattig til intermediær. Innslaget av kalkskog er av mindre omfang og ikke like rike som liene lenger vest i dalføret rundt Kleppefjell og derfor av en noe lavere og mer regional verdi. Dominans av yngre skog i bunn av lia trekker også verdien på området som helhet noe ned. Av rødlistede naturtyper finnes innslag av lågurt-lyngfuruskog (NT) og lågurt-lyngfurukalkskog (NT) (best utviklet innen kjerneområde 1). En samlet vurdering av området ved Skogsfjell gir regional verdi med 3 poeng. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Skogsfjell. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Timdal N *** * 0 ** * * * * ** *** ** - ** 2 Svartufs * * 0 * * * *** ** ** *** ** - ** Samlet verdi Samlet vurdering ** * 0 ** * * *** * ** ** * ** **

Skogsfjell (Hjartdal, Telemark). Areal 798daa, poeng 3 517 525 26 Skogsfjell 1 Hjartdal 2 Koparviken ebø 110 Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Alternativ avgrensning Pri. naturtype Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (Mdir/FM 2015) Timdal ± Målestokk 1:10 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert 04.05.2016 173 6625000mN 159000mE 160 161000mE

Bilder fra området Skogsfjell Foto: Sigve Reiso Sig med rik kalkfururskog, her med rødflangre. Foto: Sigve Reiso Fattig furuskog som dette er vanlig på konvekse areal. Foto: Sigve Reiso Kalkfuruskog langs hylle. Foto: Sigve Reiso