Notat Kulturminnedokumentasjon for Sentralbadet Bergenhus bydel, Teatergaten 37, gnr. 164, bnr. 983 m.fl Sentralbadet, Reguleringsplan (PlanID 1201_62240000) Saksnr: 201006690) 12.08.2013
Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Bakgrunn... 5 3. Mål og metoder... 5 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 6 5. Konklusjoner... 20
1. Sammendrag Rapporten omfatter en innvendig og utvendig dokumentasjon av Sentralbadet, og en beskrivelse av det omkringliggende bygningsmiljøet bygget er en del av. Sentralbadet er lokalisert sentralt i Bergen sentrum, i Teatergaten, ikke langt i fra det historiske bygningsmiljøet i Nøstegaten. Sentralbadet var Bergen sin første svømmehall, oppført etter tegninger av arkitekt Halfdan Grieg. Bygget sto ferdig i 1960. Sentralbadet har stor kulturminneverdi, og er av DOCOMOMO Norge vurdert som et av modernismens sentral verk. Innvendig ble Sentralbadet ombygget på 1980-tallet. Dette har ført til kulturminneverdien har tapt seg noe innvendig. Det finnes likevel fremdeles autentiske innvendige elementer i bygget i trappeoppgang og selve rommet til svømmehallen. Disse har en viktig historisk verdi og må ivaretas ved en ombygging av bygget. Sentralbadet ligger i et sammensatt kulturmiljø med bygninger og byrom fra 1600-talet og fram til i dag. Området har sterk historisk forankring og stor variasjon i utforming og byggehøyder. Historiske kart viser at utbyggingsstrukturen i området har endret seg mye fra 1880 og fram til i dag.
2. Bakgrunn Med bakgrunn i at det etableres nytt badeanlegg i Bergen og at eksisterende aktivitet i Sentralbadet skal flyttes ut ønsker Bergen kommune å avhende dette bygget. Bygningen som i dag er regulert til offentlig formål må da omreguleres til annet formål. Det vil samtidig bli vurdert om det er muligheter for en høyere utnyttelse av eiendommen ved en eventuell ombygging/påbygging av Sentralbadet. Bygningen har sterke verneverdier knyttet til seg slik at en eventuell ombygging/påbygging må ta hensyn til dette. I den forbindelse er denne kulturminnedokumentasjonen gjennomført. 3. Mål og metoder Mål for dokumentasjonen Målet med kulturminnedokumentasjonen er å dokumentere bygningens eksteriør og interiør og gi en vurdering av hvilken verdi bygningsmassen har i kulturhistorisk sammenheng. Metoder Tegninger av bygningene er hentet fra Bergen kommunens byggesaksarkiv. Temakart og foto er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur AS der ikke annet er angitt. I forbindelse med arbeidet er det gjennomført en utvendig og innvendig befaring av bygningen. En del informasjon om området er hentet fra ulike skriftlige historiske kilder.
4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø Billedmateriale Flyfoto fra 1951, 1970 og 2009. Figur 1 Flyfoto fra 1951, før Sentralbadet ble bygget Figur 2 Flyfoto fra 1970
Figur 3 Flyfoto, 2009 (dagens situasjon)
Topografi og historisk utgangspunkt Sentralbadet ligger i et svært sammensatt kulturmiljø med stor variasjon i alder og utforming. Det ligger i en svak helning mot sjøen ved Nøstet. Sentralbadet er omringet av høye bygninger på alle kanter bortsett fra vest, der bygningene er lavere, 2 til 3 etasjer. Det fører til lav synlighet fra området rundt. Mot sjø er synligheten større på grunn av den lavere bebyggelsen i Baneveien og Nøstegaten. Bebyggelsesstruktur Bebyggelsen i området er tett, da det ligger i Bergen sentrum. Alderssammensetningen varierer fra bygg fra 1600-tallet til nyere bygg bygd på 1960-tallet. Norges eldste sammenhengende trehusrekke ligger vest for planområdet i Nøstegaten 39 45. Den eldste bygningen er datert til før 1621. Bygningene har unngått bybranner gjennom 400 år og ble kun påført begrenset skade ved bombingen på Nøstet i 1944. Disse bygningene er automatisk fredet og består av ulike trehus i to og tre etasjer. Komediebakken er oppkalt etter Komediehuset (det gamle teater) som lå der Engen kino ligger i dag. Den Nationale Scene holdt til i Komediehuset fra det ble stiftet i 1876 og fram til nytt teater sto ferdig i 1909. Komediehuset gikk tapt under bombingen av Nøstet i 1944. Bygningsmassen i Komediebakken består i dag av tre ulike murbygninger i inntil 10 etasjer, oppført på 1960 tallet. Bygningene inneholder boliger, kontor og forretninger i første etasje. Bygningene inngår i Jonsvollskvartalet som er oppkalt etter Jonsklosteret som lå i Strandgaten. Håkonsgaten 1 er en murbygning i 10 etasjer tegnet av arkitektkontoret Myklebust, Pedersen, Ege. Bygningen er i dag en del av Engensenteret som ligger i Håkonsgaten 1 og Teatergaten 41/43. Senteret ble tatt i bruk i 1992 som senter for helsetjenester og inneholder sykehjem, dagsenter, serviceboliger, med tilhørende oppholdsrom, aktivitetsrom, kafe og storkjøkken. I tillegg er Sentrum helse og sosialstasjon med kontorer, avd. for pleie og omsorg, helsestasjon, tannklinikk og legesenter en del av senteret. Anlegget lukker et kvartal og har innlagt parkområde med gangveier og terrasser. Kvartalet har rommet helseinstitusjoner helt siden midten av 1700-tallet. Først Det Gamle sykehus og senere Dollhuset sykehus for sinnslidende. Teatergaten ble i 1857 oppkalt etter Det Gamle Teater (Komediehuset). Bygningene vis a vis Sentralbadet i Teatergaten inneholder blant annet Bergen Kino og hotell. Hotellbygningen er på 9 etasjer og bygningen som rommer Bergen Kino i tillegg til kontorer er på 11 etasjer. Nøstebukten er en lomme av Puddefjorden mellom Sydnes og Nordnes. På 1600-tallet var det havn for byens fiskefartøyer her. Omkring 1700 var det bygd naust og pakkhus, mindre brygger og hoper (Sukkerhusbryggen). I 1880-årene ble de gamle trekaiene byttet ut med tidsmessige steinkaier. Inntil Skoltegrunnskaien ble tatt i bruk i 1917 hadde Nøstekaiene anløp av større fartøy. Terminal for Laksevågfergene ble nedlagt 1960 og Askøyfergene nedlagt i 1992 når hurtigbåtforbindelsen (Beinveien) mellom Bergen og Kleppestø ble opprettet.
Sentralbadet (enkeltobjekt) Sentralbadet utgjør en sentral del av Bergen sin identitet, både som byens svømmehall og på grunn av bygningens spesielle arkitektoniske verdi. Sentralbadet, med adresse Teatergaten 37, er Bergens første svømmehall. Sentralbadet ble tegnet av Halfdan Grieg (1925-2001) i 1955 og åpnet med pomp og prakt i 1961. Det var da landets flotteste badeanlegg som omfattet svømmehall, dampbad, styrtbad, romerbad, karbad og kullsyrebad. Bygget inneholdt også en restaurant med speilglassrute utsikt til svømmehallen. 800 badende kunne boltre seg her samtidig. Allerede under åpningen ble det satt flere nye svømmerekorder. I Sentralbadets underetasje ble Norges første bowlinghall åpnet samme år. (Bergen byleksikon). På inngangsplanet var det også prosjektert inn salonger for damefrisør og herrefrisør, samt separat leilighet. Sentralbadet er arkitektonisk sett preget av de modernistiske strømningene som preget datidens arkitektur. Med modernistisk arkitektur forstår vi i denne sammenhengen bygninger og anlegg som ble oppført i perioden 1930-1969. Både Sentralbadets fasade, trappehall og svømmehall har vel bevarte autentiske ledd. Sentralbadets hovedform og fasader, byggets interiør og materialkvaliteter er typisk for det beste som ble bygget i Norge på 1950- og 1960-tallet. (Byantikvarens uttalelse). Fasader består av stålarmert betong og glass. Sentralbadet er delt opp i to bygningskropper. Den lavere delen åpner seg opp med glassfasade mot vest og gir mye lys og romlighet for bassenget innenfor. Den høyere bygningskroppen mot øst har et mer lukket uttrykk. Her finner man rytmiske vindusbånd i inngangsplanet og kjellerplanet hvor garderobene er. I de øvrige etasjene finnes der bare vinduer mot vest. Betongfasaden har her et rutemønster som er med og gir bygget sin særegne identitet. Fasaden ved inngangspartiet, den store glassfasaden mot sjø og det frittstående tårnet er sentrale arkitektoniske element. Arkitekt Halfdan B. Grieg har også tegnet nabobygget i Engen 44, forretningsgården for rederiet Vestfall-Larsen (1966). Grieg har også tegnet kjente bygg som Villa Braaten i Kalfarlien 6 (1950), Poliobygget ved Haukeland sykehus (1953), Terminalbygg I og II på Bergen Lufthavn, Flesland (1956 og 1988), boliganlegget Strimmelen (1951 58), Hotell Norge (1964), Oasen bydelssenter (1971) og ombygging av Den Nationale Scene (1955) Figur 4 Graffitiveggen på Sentralbadet
Figur 5 Sentralbadet sett fra Teatergaten Figur 6 Det frittstående tårnet er et sentralt arkitektonisk element
Figur 8 Fasade, opprinnelig hovedinngang Figur 7 Fasade mot Nøstet
Figur 9 Fasade mot Komediebakken Figur 10 Fasade mot Håkonsgaten
Sentralbadet innehar mye lys og luft, samt rene flater. Den har en fri innvendig planløsning med et separat bæresystem av søyler. Figur 11 Svømmehall Figur 12 Detaljer fra svømmehall
Sentralbadet ble senere (1981-85) ombygget og sett bort fra svømmehallen og trappehall så er interiøret i dag temmelig annerledes enn slik det i utgangspunktet ble bygget. I dag inneholder arealene bak «speil-glassveggen» et treningssenter. De resterende arealer i Sentralbadet inneholder nå en rekke kontorfunksjoner, tannlege ol., samt mindre idrettsklubber Figur 13 Rommet bak glassveggen var opprinnelig Cafe Palmen, blir dag benyttet til treningssenter Overflatene i selve svømmehallen er ikke originale. Både tak, vegger og fliser på gulv og tribune er byttet ut. Stupebrettet har samme utforming som originalt, men har fått nye rekkverk og annet overflatemateriale. Figur 14 Statuen "Ung pike" er en del av den originale kunstneriske utformingen
Hovedbassenget består i dag av et stålbasseng, (25mx14,5m9) og er et av ganske få som eksiterer av sitt slag. Dette ble installert på 1980 tallet. Opprinnelig var bassenget flislagt. Figur 15 Svømmehallen slik den opprinnelig var, med fliser i bassengene
Befaringen avdekket at det er få originale element som er intakt innvendig. De antatt originale elementene begrenser seg til dører ved det opprinnelige inngangspartiet og glassveggen mellom svømmehallen og det som i dag er treningssenter. I tillegg er trolig rekkverk i trappeoppgangene originalt. Et mosaikkbilde i gang i 3. etg er trolig originalt, men opphavet er ukjent. Dører ved hovedinngang Dører inn til tidligere Cafe Palmen Rekkverk i trapperom ser ut til å være originale, fliser og overflater på vegger er av nyere dato Mosaikkbilde i gang (3.etg.) ukjent alder
Figur 16 Plantegning, hovedplan
Figur 17 Snitt gjennom bygg
5. Konklusjoner Sentralbadet i Bergen har utvilsomt stor kulturminneverdi som byens første svømmehall og er en viktig representant for modernismens arkitektur. På grunn av de store ombygningene som er gjort innvendig knytter det seg størst verdi til den utvendige fasaden på bygget. Fasaden ved inngangspartiet, den store glassfasaden mot sjø og det frittstående tårnet er sentrale arkitektoniske element De originale elementene begrenser seg sannsynligvis til dører ved det opprinnelige inngangspartiet og glassveggen mellom svømmehallen og det som i dag er treningssenter. I tillegg ser rekkverk i trappeoppgangene ut til å være originalt. Det foreligger ikke dokumentasjon på dette da vi ikke har funnet bilder, tegninger el.l. vedrørende dette. Opplevelsen av selve rommet som svømmeanlegget befinner seg i med den store glassfasaden mot sjø er også er viktig arkitektonisk element.