Sluttrapport. Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy. Oppsummering av resultater. Forfattere

Like dokumenter
Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk

Teknologi for forbedret fangstkvalitet på trålfanget fisk

Tokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og mai 2011

Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?

Konsept liten båt. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Rapport. Behovskartlegging av elektrobedøving av fisk i garn og linefiskeri. Resultater fra intervjuer og workshop.

Rapport. Sluttrapport: Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy

Automatisering av foredlingsprosesser

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)

Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering

Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler

Simulering og optimalisering av prosesslinjer

Markedstilpasset produksjon av fersk og frosset/tint torsk

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

FoU-prosjekter i Sjømatnæringa Dagsaktuelle eksempler

Muligheter for forbedring av garnfisket

Rapport. Sluttrapport AP3: Automatisk bedøving av villfisk. "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy"

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

LEVANDELAGRING AV KVITFISK

Prosjekt rapport RAPPORT FOR PROSJEKTNR TIL: SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FHF FRA. SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda

Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen

Rapport. Elektrobedøving av sei. Tilleggsaktivitet til FHF-prosjekt "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy"

DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING?

FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Teknologi for bedre fangstbehandling og kvalitet fra ringnotflåten

Teknologi som konkurransefortrinn for sjømatindustrien i Norge

Fiskernes helse og arbeidsmiljø i fokus

Perspektiver på utnyttelse av restråstoff

MS «NORDSILD» 27,42 METER LANG 8,5 METER BRED BYGGET I 2001 FISKER TORSK, HYSE OG SEI MED SNURREVAD FISKER SEI, SILD, LODDE OG MAKRELL MED NOT

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.

Levendefangst og mellomlagring

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Fangsthåndtering, volum og kvalitet

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

VRI - Møre og Romsdal Virkemidler for regional FoU og innovasjon

Flerspråklige mannskap og sikker kommunikasjon

Rapport. Rapport fra tokt på Nordkappbanken med snurrevadbåten "Gunnar K", mai 2011

Tørrfisk konferansen 27. Mai En kort status på teknologiske muligheter

Rapport. Forfattere. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Kvalitet fra hav til fat A Åpen

Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine

Rapport. Vektestimering av enkeltfisk ombord. Delrapport 1

Rapport. Rapport fra tokt med snurrevadbåten "Gunnar K", 22. mars 2011

Bruk av data fra fiskeflåten til ressursforvaltning

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

HMS i fiskeflåten. Trine Thorvaldsen, Halvard Aasjord, Ingunn M. Holmen og Signe Sønvisen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

Bedre design ved hjelp av modellering og simulering

PELAGISK ARENA 2017 MESOPELAGISK FISKERI I PRAKSIS ERFARINGER OG POTENSIALE: REDSKAPSUTVIKLING OG PROSESSTEKNOLOGI

Automatisk Kvalitetssortering

Marin næring Innovasjon Norge

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Workshop juni 2011 Fangstbasert Akvakultur

vanninnhold og andre kvalitetsegenskaper

KALENDER 2012 Dato Hvor Aktivitet Til stede fra Linker: adm/styre: Januar: Uke 4 Uke Februar

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Rapport. Forstudium til system for optimal håndtering av pelagisk fisk ombord. Sluttrapport. Forfatter(e)

1. Automatisk singulering og ensretting av rund fisk og filet

Teknologi og teknologibruk angår deg

Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

FishTech FHFs prioriteringer innen fiskeriteknologi

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Snurrevadfiske med kystfiskebåten M/S Einar Erlend mars 2004

Rapport. Rapport fra tokt på Nordkappbanken med snurrevadbåten "Gunnar K", mai 2011

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

«Purse Seine Catch Control»

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Rapport nr. 4204/118 EFFEKTIV SLØYING OG SORTERING I KYSTFLÅTEN Erfaringer fra bruk av nytt utstyr i eksisterende båter

Rapport. Forfattere. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Kvalitet fra hav til fat A Åpen

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Toktrapport. Forsøk med automatisk sekkeutløser ved bruk av fangstbegrensningssystem for snurrevad

Rapport. Sluttrapport: Hurtig metode for å estimere buksprenging i pelagisk fisk ombord

Søknad om tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak

Betydning av variabel råstoffkvalitet for resten av verdikjeden

Norsk Standard NS 9405:2012 Presentasjon implementering Sjømatdagene Per Dag Iversen

Sluttrapport AP4. Automatisk bløgging av villfisk. "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy"

VRI Møre og Romsdal. Kompetansemeglermøte Wenche Emblem Larssen. VRI Møre og Romsdal. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

Tveteråsutvalgets rapport - behov for reformpause? Svolvær, den 11. mars 2015 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Delrapport i prosjektet "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy" med vekt på arbeidspakke 2 og 3.

Kvalitetsoptimalisering av fisk og. fra kystflåten

Mustad Autoline. Vesterålen Skreifestival 2015 Arne Tennøy. - A better way to fish

TEKMAR 2015 Kjølstrekking for årets konferanse Dopet på høy laksepris kan økte produksjonskostnader og grønnere profil skape innovasjon?

Referat fra styringsgruppemøte og arbeidsmøte den 13. og 14. februar 2017 på Nordsøcenteret, Hirtshals

Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien

SVOLVÆR. Verdiskaping i kystsonen Forskning, forvaltning og kunnskapsbehov. Thon Hotell Lofoten, Svolvær, torsdag 7. og fredag 8.

Prosjektmøter og brukermøter for efarled

Kvantesprang for hysalevendelevering

Informasjon og tilbakemeldinger fra gjennomførte kurs for fiskerikyndige. Jan Stenløkk, Oljedirektoratet

Tendensen har vært at en synkende andel av råstoff av torsk, hyse og sei har blitt foredlet i Norge. I 2011 ble det eksportert cirka 91 tusen tonn

Transkript:

- Åpen Sluttrapport Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy Oppsummering av resultater Forfattere Leif Grimsmo, Frode Håkon Kjølås og Hanne Digre SINTEF Fiskeri og havbruk AS Kvalitet fra hav til fat 204-06-20

Historikk DATO SBESKRIVELSE 204-06-27 [Tekst] 2 av 8

Innholdsfortegnelse Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Resultater... 4 3. Hovedresultater... 4 3.2 Formidling og presse... 5 3.3 Rapporter, notater og film... 5 3.4 Prototyper/salg... 6 3.4. Bedøving... 6 3.4.2 Bløgging... 6 4 Pågående og videre arbeid med bedøving, bløgging og fangstbehandling om bord på fiskefartøyer... 7 BILAG/VEDLEGG 3 av 8

Innledning Det har vært lite teknologiutvikling i fangstbehandling av hvitfisk om bord på fiskefartøy de siste 30 årene. Økt etterspørsel etter kvalitet på sjømat er en global trend og det forventes derfor sterkere fokus på teknologi for forbedret fangstbehandling i fremtiden. I prosjekteringen av flere norske fiskefartøy legges det nå til rette for implementering av ny teknologi for effektivisering av fangst- og produktbehandling om bord. Automatisering og effektivisering av produksjon om bord i en fiskebåt gir en rekke utfordringer blant annet med hensyn til at fangstene består av flere arter med ulik størrelse og at teknologi må være robust/driftssikker under svært krevende forhold. Automatisering av fangstbehandling ombord på snurrevadfartøy, herunder automatisk bedøving og bløgging av fisk, er et av de viktigste tiltakene næringen selv har påpekt for å styrke konkurranseevnen og sikre rekrutteringen til denne flåtegruppen. Snurrevadfisket har tradisjonelt blitt sett på som et skånsomt fiskeri, men i de siste 0-5 år har større og mer effektive fartøy og redskap blitt tatt i bruk, og fangstkapasiteten for disse fartøyene har økt dramatisk uten at en tilsvarende teknologisk utvikling har skjedd med hensyn til effektivisering av fangstbehandlingen. 2 Mål Hovedmålet for FoU-prosjektet har vært å utvikle og å teste ut en helhetlig løsning for automatisk bedøving og bløgging av fisk spesielt tilpasset de utfordringer som snurrevadflåten har med store fangster i forhold til fangstbehandlingskapasitet. 3 Resultater 3. Hovedresultater Prosjektet har følgende hovedresultater: Uttesting og fastsetting av grunnleggende spesifikasjoner for elektrobedøving hvitfisk. Rundt 0 elektrobedøvere for fiskeflåten er levert eller er under bestilling pr. juni 204. Slaktekapasiteten øker, i følge fiskerne, med over 30 prosent etter installasjon av elektrobedøver. Elektrobedøving av fisk gjør at fangsten kan bløgges umiddelbart, noe som gir raskere utblødning og bedre produktkvalitet (mindre blodflekker og områder med misfarging av filet). Elektrobedøving gir bedre HMS-betingelser for mannskapet om bord, fordi håndteringen av bedøvd fisk er lettere og reduserer muligheten for belastnings- og stikkskader. Elektrobedøving gir redusert risiko for feilskjær og skader på fisk. Det er utviklet og demonstrert en prototyp automatisk bløgger for hvitfisk med spesiell fokus på HMS for fiskerne. Implementering ombord 4 av 8

3.2 Formidling og presse Prosjektet ble først presentert under fiskerimessen Nor-Fishing august 202 i Trondheim for 60 deltakere: Fiskere, utstyrsleverandører og forskere. I etterkant har prosjektet fått mange medieoppslag både i nasjonal- og internasjonal presse. I 203 og 204 er prosjektet og resultater presentert på blant annet følgende konferanser og arrangementer: 203: 2. april under fiskerimessen Lofotfishing demonstrasjon og foredrag Juni på et fiskermøte i Alta i forblindelse med Fiskarlaget Nord sitt årsmøte 25. 26. juni presentasjon på FRENCH-NORWEGIAN MARINE SEMINAR i Bergen.-2. oktober på seminaret: New technology for the Nordic fishing fleet: Fishing gear and effective catch handling, Reykjavik 9.-. oktober - to foredrag og en poster under the 43rd Annual WEFTA Meeting i Tromsø November 203 under Landsmøtet i Norges Fiskarlag i Trondheim: Egen stand med fremvisning av automatisk bedøver og første prototyp av bløgger. 7. desember presentasjon under FoU samling i Svolvær i regi av Fiskeriparken.no og NOFIMA 204: 6. januar, to presentasjoner under konferansen FishTech i Ålesund (i regi av SINTEF), 00 deltakere 2.-4. februar, demonstrasjon av prototyp slaktelinje under Vesterålen Skreifestival 2. august 204 holdes avslutningsseminar for prosjektet Automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevad under den internasjonale fiskerimessen Nor-Fishing 204 i Trondheim. Det vil der også bli gitt en demonstrasjon av automatisk bedøving, bløgging og sortering av villfisk. 3.3 Rapporter, notater og film Det er utarbeidet flere rapporter og notater i forbindelse med prosjektet som er fortløpende meldt inn til Forskningsrådet. Oppdatert prosjektinformasjon for automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy, inkludert Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy, ligger på hjemmesiden; http://www.sintef.no/fiskeri-og-havbruk-as/prosjekter/202/automatisk-fangstbehandling-av-hvitfisk-pasnurrevadfartoy/ Her ligger også link filmsnutt om automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy; https://www.youtube.com/watch?v=gszvcwk08fk Følgende åpne rapporter er tilgjengelig (eller under utarbeidelse) i forbindelse med automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy; Digre H, Grimsmo L, Schei M, (204). Elektrobedøving av villfisk. Toktrapport fra M/S Helmer Hansen november 202. SINTEF rapport (under utarbeidelse). Digre H, Erikson U, Grimsmo L og Schei M, (203). Elektrobedøving av sei. SINTEF-rapport A2476, 20 sider. Digre H, Sistaga M, Grimaldo E, Schei M, (203a). Fangstoperasjon og fiskekvalitet. Tokt med snurrevadfartøyet Harhaug mars 202. SINTEF rapport A25246, 34 sider. 5 av 8

Erikson U (202). AP3 Utvikle konsepter for automatisk bedøving av villfisk. SINTEF-notat datert 202-0-09, 8 sider. Erikson U, Grimsmo L, Westavik H, Digre H (204) sluttrapport AP 3: Automatisk bedøving av villfisk. SINTEF rapport A26092 Westavik H, Grimsmo, L (20). Rapport fra tokt med snurrevadbåten snurrevadfartøyet 'Gunnar K', 22. mars 20. SINTEF-rapport A2038 20-2-0, 38 sider. Westavik H, Grimsmo L (202). Rapport fra tokt på Nordkappbanken med snurrevadbåten 'Gunner K', 8-24 mai 20. SINTEF-rapport A2827, 34 sider. 3.4 Prototyper/salg 3.4. Bedøving Ti snurrevadfartøy har allerede tatt i bruk elektrobedøving av fisk før bløgging og representanter for andre fiskeredskapsgrupper viser også interesse for å ta i dette i bruk. Figur nedenfor viser elektrobedøveren som er installert i snurrevadfartøyet "Gunnar K" som har deltatt i prosjektet. Figur. Elektrobedøver installert i snurrevadfartøyet "Gunnar K" som har deltatt i prosjektet Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy. 3.4.2 Bløgging Det er utviklet en demonstrator og to prototyper (I og II) for automatisert bløgging av fisk. Konseptet som er utviklet skiller seg fra eksisterende bløgge- og sløyemaskiner blant annet ved at det er tatt spesielt hensyn til HMS for minimal arbeidsbelastning ved bruk. Den siste prototypen er testet og demonstrert både på land og under kommersielt fiske (se figur 2 nedenfor). 6 av 8

Figur 2. Automatisk bløgger ferdig til demonstrasjon under Vesterålen Skreifestival og senere på snurrevadfartøy februar 204. Det gjennomføres en ytterligere modifisering av siste prototyp før demonstrasjon av bløggeren som en del av en automatisk fangstbehandlings linje for hvitfisk under den internasjonale fiskerimessen Nor-Fishing 204 i Trondheim. Før kommersialisering av automatisk bløgger gjenstår det fortsatt en del utviklingsarbeid i forhold til hastighet, automatisering og integrering med elektrobedøver. Det er også igangsatt et prosjekt (FHF #9005, se kap. 4 nedenfor) som skal videreutvikle eksisterende prototyp. 4 Pågående og videre arbeid med bedøving, bløgging og fangstbehandling om bord på fiskefartøyer Det er igangsatt et forprosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) for å kartlegge behovet i garn- og linefisket for elektrobedøving av fisk (FHF #900998). I forbindelse med automatisert fangstbehandling av hvitfisk om bord gjennomføres også prosjektet OPTIPRO finansiert av FHF # 900930. Prosjektet skal bidra til etablering av nye automatiseringssystemer i prosesslinjer om bord i trålerflåten for å få til en økonomisk, sikker, kvalitetsmessig stabil og effektiv fiskeprosessering. I FHF #9005 "Førstegenerasjon videreutvikling av teknologi for automatisk bløgging av hvitfisk ombord (BLØGGOMAT)" vil videreutvikle eksisterende prototyp bløggeenhet slik at den adaptivt og automatisk tilpasser seg hver enkelt fisk uavhengig av størrelse og art med en kapasitet på 5 fisk per minutt. SeaSide skal deretter ferdigstille produktet slk at den automatiske bløggemaskinen kan tas i bruk I FHF # 900526 - Automatisk fangstbehandling av hvitfisk på snurrevadfartøy (arbeidspakke 5 og 6) velges og utvikles metode for individbasert veiing og artsbestemmelse av snurrevadfanget fisk. En videreutvikling av denne teknologien skjer nå i samarbeid med utstyrsleverandøren Melbu Systems og SINTEF Fiskeri og havbruk i et eget prosjekt finansiert av gjennom egeninnsats og Innovasjon Norge. Forskerprosjektet QualiFish (204-207, Forskningsrådets prosjektnr.: 233709 / E50) skal bl.a. gjennom forskningsdrevet innovasjon fokusere på utvikling av teknologi for fangsthåndtering av levende fisk om bord og KMB prosjektet DANTEQ (200-204, Forskningsrådets prosjektnr.: 99447) vil fremskaffe ny kompetanse og utvikle metoder for å optimalisere håndtering av fisk ombord mht. miljøbelastninger og råstoffkvalitet. 7 av 8

Dette prosjektet har gitt et viktig bidrag både til effektivisering av fangstbehandling og kvalitetsheving av hvitfisk. Norges Forskningsråd har vært en avgjørende finansiell- og rådgivende partner for gjennomføring av prosjektet og vi vil med dette rette en stor takk til Forskningsrådet for støtte til gjennomføring av prosjektet. 8 av 8

Teknologi for et bedre samfunn www.sintef.no