Sak 9-6 Innsendt fra NJFF-Møre og Romsdal og Stjørdal JFF «Fang og slipp» Forslag fra NJFF-Møre og Romsdal Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015: «Det skal ikke benyttes «fang og slipp» i forvaltninga av anadrom laksefisk. I de vassdrag hvor fiske etter anadrom laksefisk er regulert skal reguleringa skje med kvoter hvor fangstkvoten defineres slik: Døgn-, uke- eller sesongkvote: det antall fisk en person kan fiske i løpet av et fiskedøgn, uke eller sesong. Utsatt fisk regnes som en del av kvoten. Kvoter skal være tilpasset elvene i den forstand at de kan nå de oppsatte gytebestandsmål. Det skal stå fritt for de som ønsker det å sette ut sin fisk.» Begrunnelse Årsmøtet 2015 i NJFF Møre og Romsdal vedtok at det skulle sendes inn en sak til landsmøtet 2015 ang. fang og slipp. Flere medlemmer og lokalforeninger har gitt uttrykk for at vedtak gjort på landsmøtet 2009 i Bodø ang. «fang og slipp» er blitt vannet ut, og har ikke gitt det resultatet som ønsket den gang. Landsmøtet 2009 vedtok følgende formulering i handlingsprogrammet: NJFF vil videreføre arbeidet med spørsmålene rundt fang og slipp gjennom - å sikre at hensynet til fiskebestandene går foran hensynet til kommersielle interesser - å sikre et variert tilbud til ulike grupper fiskere i vassdrag der fang og slipp benyttes - løpende oppfølging og utvikling av kunnskapsgrunnlaget - å utvikle gode rammer for bruk av fang og slipp som virkemiddel i en nyansert og faglig forsvarlig fiskeforvaltning - å arbeide for at fang og slipp ikke skal benyttes som generelt forvaltningstiltak i fiske etter anadrome laksefisk. I tillegg har forbundsstyret i møte 26.januar 2010 presisert følgende: Landsmøtets vedtak om fang og slipp innebærer at det er lagt opp til en strengere ramme for praktisering av fang og slipp for fiske etter anadrome laksefisk. Når det gjelder fiske etter anadrome laksefisk, vil forbundsstyret legge til grunn at man her skal arbeide for at fang og slipp kun benyttes i forhold til å rette fisket mot uttak av fisk av definert art, størrelse eller kjønn. Det skal ikke åpnes for bruk av gjenutsetting av anadrome laksefisk for å forlenge fisket utover dette. Denne presiseringen er ikke i tråd med vedtaket på landsmøtet i 2009!
Vi opplever nå at fang og slipp i større og større grad benyttes som en del av forvaltninga av anadrome fiskeslag, også av forvaltningen. Utviklingen de siste årene, spesielt i de største elvene, er at restriksjonene på laksefisket er blitt så strenge at en ikke lenger kan bruke høstingsprinsippet som grunnlag for fisket som gjennomføres. I dag blir det i stor grad benyttet retta fiske mot både størrelse og kjønn, i tillegg til strenge kvoter, og dermed er fang og slipp blitt en obligatorisk del av fisket. I enkelte vassdrag skal all fisk under en viss størrelse, samt all hunfisk, settes ut igjen. Enkelte elveeiere bruker bevisst «fang og slipp» som fangstmetoden som gjelder i elva. Dette er ikke i tråd med NJFFs landsmøtevedtak fra 2009 som sier at «fang og slipp» ikke skal brukes som et middel i forvaltningen. NJFF Møre og Romsdal ønsker å legge fram et forslag om at «tatt fisk er fanget fisk», noe som vil si at utsatt fisk skal gå av samme fastsatte kvote i vassdrag der fisket er regulert med kvoter! Strenge kvoter, begrensede fisketider og begrenset redskapsbruk skaper et misforhold mellom høstingsfiskeren og nytelsesfiskeren gjennom økt bruk av fang og slipp. Dette gir seg utslag i økning av konfliktnivået mellom de to gruppene fiskere og skaper unødig støy ved elva. I det lange løp vil dette redusere rekrutteringen til laksefiske. I år har vi også sett at i vassdrag der fang og slipp er en vesentlig del av fisket er det vanskelig å selge fiskekort og elveeierne opplever inntektsnedgang. Til slutt vil vi bare presisere NJFFs verdigrunnlag der høstingsprinsippet står sterkt! Vi skal høste av et bærekraftig overskudd! Forslag til vedtak: «Det skal ikke benyttes «fang og slipp» i forvaltninga av anadrom laksefisk. I de vassdrag hvor fiske etter anadrom laksefisk er regulert skal reguleringa skje med kvoter hvor fangstkvoten defineres slik: Døgn-, uke- eller sesongkvote: det antall fisk en person kan fiske i løpet av et fiskedøgn, uke eller sesong. Utsatt fisk regnes som en del av kvoten. Kvoter skal være tilpasset elvene i den forstand at de kan nå de oppsatte gytebestandsmål. Det skal stå fritt for de som ønsker det å sette ut sin fisk.» Forslag fra Stjørdal Jeger- og Fiskerforening ikke tåler beskatning. NJFF skal ha en konstruktiv tilnærming til fang og slipp og ikke innta standpunkter som gjør oss til en irrelevant samarbeidspartner i lakseelvene. Begrunnelse Fang og slipp er en del av fiskeforvaltningen verden over Uansett hva vi måtte mene om fang og slipp så har dette kommet for å bli. Fang og slipp praktiseres under fiske over hele verden og vil være en del av norsk fiskeforvaltning også i fremtiden. Skal NJFF være en relevant organisasjon i diskusjon om forvaltning og praktisering
av fiske, må vi ikke gjøre oss til en irrelevant diskusjonspartner gjennom å innta absolutte standpunkter. Fisken overlever gjenutsetting Det er omfattende forskningsmessig dokumentasjon på at fisk overlever gjenutsetting. Riktig utført kan overlevelse etter gjenutsetting være så godt som 100 prosent. Fang og slipp gir mer gytefisk I en situasjon med rekordlavt innsig av laks til norskekysten har de fleste elvene lyktes i å nå gytebestandsmålet i enkelte elver har endog mengden gytefisk om høsten økt. Dette skyldes redusert lokalt uttak i elvene. I løpet av kort tid har andelen fang og slipp økt fra nært null til rundt 50 prosent. Fang og slipp opprettholder interessen for laksefiske I mange elver har det beskattbare overskuddet blitt betydelig redusert de siste årene. Påbudt fang og slipp av for eksempel fisk over en bestemt størrelse eller fredning av hunfisken i deler av sesongen gjør at fiskerforeninger og rettighetshavere kan opprettholde et tilbud om fiske selv om det totale uttaket blir mindre. Alternativet, å stenge elva, er skadelig for både fiskerforeninger og lokal lakseforvaltning. Likeledes vil strenge begrensninger på fang og slipp i kombinasjon med lave kvoter i praksis gjøre laksefiske uinteressant. Fiskeregler må være praktisk håndterbare og ikke forhindre rekruttering Sportsfiskeren er laksens beste venn. Det beste argumentet for å ta vare på villaksen er at laksefiske drives av barn, ungdom og er en del av den lokale kulturen. Hvis laksefiske blir en rikmannssport, vil det brede engasjementet for å ta vare på laksen forsvinne. Derfor er rekruttering viktig. Kompliserte fiskeregler hindrer rekruttering. Fang og slipp skal kun drives som et rettet fiske fisk av definert art, størrelse eller kjønn og da helst i en del av sesongen slik at man i praksis kan velge om man vil praktisere fang og slipp eller ikke. Hvis fiskebestanden lokalt ikke tåler beskatning skal det heller ikke drives fang og slipp Hvis det beskattbare overskuddet i en elv er svært lite eller null må elva heller stenges i hele eller i deler av sesongen. Fang og slipp innebærer en viss dødelighet og er således uforenelig med null beskatning. Forslag til vedtak: ikke tåler beskatning. NJFF skal ha en konstruktiv tilnærming til fang og slipp og ikke innta standpunkter som gjør oss til en irrelevant samarbeidspartner i lakseelvene. Forbundsstyrets kommentarer Diskusjoner omkring bruk av fang og slipp vekker et betydelig engasjement i vår organisasjon, og preges ofte av sterke meninger og synspunkter fra ulike ståsted. Dette var
også tilfellet da landsmøtet i 2009 behandlet temaet og sluttet seg til et forslag fremmet av NJFF-Møre og Romsdal (gjengitt i dette forslaget fra samme fylkeslag). Etter landsmøtet i 2009, fant forbundsstyret det nødvendig å presisere landsmøtets vedtak noe nærmere. Forbundsstyrets presiseringsvedtak framgår også av innsendte forslag fra NJFF-Møre og Romsdal. Forbundsstyrets oppfatning er at denne presiseringen er i tråd med vedtaket som landsmøtet fattet i 2009. Presiseringen var nødvendig for å operasjonalisere landsmøtets vedtak slik at organisasjonen hadde et utgangspunkt for å håndtere de konkrete situasjonene og diskusjonene som oppstod og fremdeles oppstår i forbindelse med reguleringer av fisket i de enkelte vassdragene og hvordan dette bør praktiseres. Forbundsstyret oppfatter at diskusjonen i NJFF omkring fang og slipp i dag i stor grad er en diskusjon om hvordan dette skal praktiseres for anadrome laksefisker. Siden landsmøtet fattet sitt vedtak i 2009 har situasjonen for de anadrome laksefiskene forverret seg for store områder langs kysten. Flere vassdrag har utfordringer med å nå gytebestandsmålene og produserer et svært lite eller tilnærmet ikke et høstbart overskudd. Når vassdraget ikke lenger produserer et høstbart overskudd, vil forbundsstyret understreke at NJFF hele tiden har vært klare på at fisket må opphøre. Som det framgår av forslaget fra Stjørdal JFF er det en sammenheng mellom interessen for å ta vare på de ville laksefiskene og muligheten for å kunne delta i fisket etter disse artene. Forbundsstyret har stor respekt for at det er ulike ståsteder og synspunkter på disse spørsmålene. Hver og en må få ha sitt ståsted og respekteres for det. Samtidig er det viktig at vi som organisasjon også hele tiden må finne fram til god balanse mellom hensynet til våre høstingstradisjoner med jakt og fiske som kulturbærere, og en videreutvikling av våre jakt- og fisketradisjoner som også tar opp i seg den generelle samfunnsutviklingen. Ofte framstilles debattene om fang og slipp som om dette handler om at man enten driver med fang og slipp eller så gjør man det ikke. Forbundsstyret oppfatter at realitetene er langt mer nyansert, og at for det store flertallet av sportsfiskere så ligger det å kunne høste som ett av flere viktige elementer for å utøve sportsfiske. Forbundsstyret ser det som viktig at NJFF har et dynamisk syn på disse spørsmålene og viser en evne til å foreta en god balansegang. Forbundsstyret mener det er mulig å kombinere de ulike hensynene slik at vi framstår som en aktør som kan påvirke utviklingen. I dag konstaterer mange at NJFF er i ferd med å marginalisere seg selv i debatten omkring fang og slipp. Dette er det viktig at organisasjonen tar tak i. Det innebærer ikke at vi skal fjerne oss fra vårt grunnfjell, men at NJFF må klare å ha en mer offensiv og tidsriktig tilnærming til debatten. Organisasjonen må klare å videreføre våre tradisjoner på en måte som også er tilpasset samfunnsutviklingen.
Forbundsstyret oppfatter at den politikken som NJFF ligger på i dag, det vil si vedtaket fra landsmøtet i 2009 og forbundsstyrets presiseringer av dette vedtaket, er en plattform som balanserer de ulike hensynene på en god måte. Forbundsstyret støtter intensjonene i forslaget fra Stjørdal JFF, men finner det mest hensiktsmessig med et noe kortere vedtak. Forbundsstyrets forslag til landsmøtevedtak: ikke tåler beskatning.