UTDANNING Fagopplæring i Buskerud framover

UTDANNING Fagopplæring i Buskerud framover Tilgangen på læreplasser i 2018 og behovet for fagarbeidere i 2020 Buskerud fylkeskommune Yrkesopplæringsnemnda september 2016

Innhold 1. SAMFUNNSKONTRAKTEN... 6 2. FRAMSKRIVINGER OG FRAMTIDIG BEHOV... 7 3. KUNNSKAPSLØFTETS STRUKTUR... 9 3.1 Grunnkompetanse... 9 3.2 Praksisbrev... 10 3.3 Fleksibilitet i opplæringsløpene... 10 3.4 Dobbelkompetanse... 11 3.5 Forholdet mellom elever og lærlinger... 11 4. UTDANNINGSPROGRAM FOR BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK... 13 4.1 Anleggsteknikk... 13 4.2 Byggteknikk... 14 4.3 Klima, energi og miljøteknikk... 15 4.4 Overflateteknikk... 16 4.5 Treteknikk... 17 4.6 Særløp... 17 5. UTDANNINGSPROGRAM FOR DESIGN OG HÅNDVERK... 19 5.1 Aktivitør... 19 5.2 Blomsterdekoratør... 20 5.3 Børsemaker... 20 5.4 Båtbyggerfag... 21 5.5 Design og doudji... 21 5.6 Design og gullsmedhåndverk... 21 5.7 Design og tekstil... 22 5.8 Design og trearbeid... 23 5.9 Frisør... 23 5.10 Interiør og utstillingsdesign... 24 5.11 Medier og kommunikasjon... 24 5.12 Pianostemming og pianoteknikk... 25 5.13 Smed... 25 5.14 Ur- og instrumentmaker... 26 5.15 Særløp... 26 Side 2 av 58

6. UTDANNINGSPROGRAM FOR ELEKTROFAG... 27 6.1 Automatisering... 27 6.2 Data og elektronikk... 28 6.3 Elenergi... 29 6.4 Flyfag... 30 6.5 Kulde- og varmepumpeteknikk... 30 7. UTDANNINGSPROGRAM FOR HELSE- OG OPPVEKSTFAG... 32 7.1 Ambulansefag... 32 7.2 Barne- og ungdomsarbeiderfag... 33 7.3 Fotterapi og ortopediteknikk... 34 7.4 Helsearbeiderfag... 34 7.5 Helseservicefag... 35 7.6 Hudpleie... 36 8. UTDANNINGSPROGRAM FOR NATURBRUK... 37 8.1 Akvakultur... 37 8.2 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag... 37 8.3 Fiske og fangst... 38 8.4 Heste- og hovslagerfag... 38 8.5 Landbruk og gartnernæring... 39 8.6 Reindrift... 39 8.7 Skogbruk... 40 9. UTDANNINGSPROGRAM FOR RESTAURANT- OG MATFAG... 41 9.1 Kokk- og servitørfag... 41 9.2 Matfag... 42 10. UTDANNINGSPROGRAM FOR SERVICE OG SAMFERDSEL... 44 10.1 IKT-servicefag... 44 10.2 Reiseliv... 45 10.3 Salg, service og sikkerhet... 46 10.4 Transport og logistikk... 46 11. UTDANNINGSPROGRAM FOR TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON... 48 11.1 Arbeidsmaskiner... 48 11.2 Bilskade, lakk og karosseri... 49 11.3 Brønnteknikk... 49 Side 3 av 58

11.4 Industriell møbelproduksjon... 50 11.5 Industritekstil og design... 50 11.6 Kjemiprosess... 51 11.7 Kjøretøy... 52 11.8 Laboratoriefag... 52 11.9 Maritime fag... 53 11.10 Industriteknologi... 53 11.11 Særløp... 56 12. KONKLUSJON... 57 13. REFERANSER... 58 Side 4 av 58

Forord Yrkesopplæringsnemnda skal fremme behov og synspunkt fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mulig dimensjonering av den videregående opplæringa, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i forbindelse med den årlige fastsettinga av tilbud. Fylkeskommunen er helt avhengig av samarbeid med regionens arbeidsliv for å oppfylle sitt ansvar for fag- og yrkesopplæring. Likeledes er regionens arbeidsliv avhengig av fylkeskommunen for å øke sin andel faglærte. I Buskerud-samfunnets Regionale plan for verdiskaping og næringsutvikling 2015-2020 er ett av delmålene: Mer relevant kompetanse for fremtidens arbeidsliv. Blant de prioriterte handlingene for å få det til er at næringslivet påvirker yrkesfaglig utdanning, og at det er gjøres nok læreplasser tilgjengelig i bedrifter og offentlig sektor. 13. juni 2016 inviterte yrkesopplæringsnemnda til et temamøte om arbeidsmarkedet i Buskerud framover. Ønsket var å se NAVs bedriftsundersøkelse i sammenheng med NHOs kompetansebarometer og erfaringene fra formidling av søkere til læreplass. Yrkesopplæringsnemnda ønsker å videreføre tiltaket som en arena for kunnskapsdeling, analyse og refleksjon. Dette dokumentet er yrkesopplæringsnemndas samlede vurdering om tilgangen på læreplasser og behovet for fagarbeidere i Buskerud framover. Fagopplæring i Buskerud framover - er vedtatt i Yrkesopplæringsnemndas møte 15. september 2016. Drammen, 15.09.2016 Margrethe Gjessing Yrkesopplæringsnemndas leder Side 5 av 58

1. Samfunnskontrakten Samarbeidet om fag- og yrkesopplæring i Norge ble fornyet med en Samfunnskontrakt for flere læreplasser i 2016. Samfunnskontrakten ble forankret lokalt av Yrkesopplæringsnemnda i Buskerud i juni 2016. Samfunnskontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og framskaffe flest mulig læreplasser til elever som ønsker det. Ett av resultatmålene er at antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20% i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av 2011. Samfunnskontrakten følges opp på ulike vis av partene, bransjeorganisasjoner og opplæringskontor. Fag- og yrkesopplæringen har lange tradisjoner og er solid og tydelig verdsatt i mange av de store aktørene i arbeidslivet. Et godt eksempel på dette er at Krøderen Elektro AS nylig vant NHOs Fagopplæringspris. Fylkeskommunens nyetablerte pris til beste lærebedrift ble tildelt Lier kommune i konkurranse med mange gode kandidater. Både St. meld. 20 (2012-2013) På rett vei og Indikatorrapporten 2014 for oppfølging av samfunnskontrakten viser at det også er enkelte fag og utdanningsprogram hvor fagopplæring ikke fungerer etter intensjonen, der det er mer krevende å engasjere virksomheter som lærebedrifter, og fagbrev i mindre grad vektlegges ved nyansettelser. I St. meld. 20 (2012-2013) På rett vei er det varslet at departementet vil styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet. Prosessen for gjennomgang av tilbudsstrukturen er nå i gang og kan følges på http://fagligerad.no. Prosessen gjelder alle yrkesfaglige utdanningsprogram, men vil ha spesielt fokus på utdanningsprogrammene design og håndverk, helse og oppvekst, restaurant og matfag, og service og samferdsel, samt små og verneverdige fag. Arbeidet med å identifisere framtidig kompetansebehov og tilsvarende egnet struktur utfordrer dagens arbeidsliv og organisasjoner. Med fag- og yrkesopplæringens tette samarbeid om læringsarenaer, har arbeidslivets organisasjoner bidratt til at nye fagarbeidere kan formes tett på et nærliggende behov. Kanskje er de sin egen nye fagarbeider lærebedriften former. Tilgangen på læreplasser er vesentlig både som opplæringsarena og for å gi ungdom en unik inngangsport til arbeidsmarkedet. Et samarbeid om læreplasser er essensielt for at fylkeskommunen kan innfri sitt ansvar for videregående opplæring. Ved å stille læreplass til disposisjon påtar lærebedriften seg et ansvar for å gi opplæring til lærlingen, og kan selv velge metode for opplæringen og hvordan de kombinerer dette med verdiskaping i bedriften. Lærebedriftens ansvar for lærlingen skiller seg fra bedriftens ansvar knyttet til utplassering av elever og andre former for samarbeid om videregående opplæring. Tilgangen på læreplasser er det viktigste signalet fylkeskommunen kan benytte for å vite om arbeidslivet ønsker dagens ungdom som framtidige fagarbeidere. Side 6 av 58

I tillegg til erfaringer fra tidligere år og årets formidling, har vi spurt arbeidsgiversammenslutninger, opplæringskontor, noen større bedrifter og næringsorganisasjoner om å anslå tilgangen på læreplasser i 2018 og forventet behov for fagarbeidere i 2020. 2. Framskrivinger og framtidig behov Hva skjer framover? Videregående opplæring skal forberede til aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Kunnskapsskolen skal gi økt læringsutbytte med høy relevans for individet og samfunnet. Hva skal til for at morgendagens arbeidsliv får kvalifisert arbeidskraft av dagens unge? Dette er ikke lett å svare på. Samfunnsøkonomisk analyse og DAMVAD har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet brukt scenariometodikk for å analysere usikkerheter om Norges kompetansebehov fram til 2030. Usikkerhet om hvorvidt vi klarer å benytte kunnskapen fra oljevirksomheten i nye eksportnæringer og om robotisering erstatter arbeidskraftsbehovet i personrettede tjenestesektorer, har gitt opphav til fire scenarioer. Scenarioene har fått navnene Grønn industri, Helseinnovasjon, Techlandet og Smarte byer. Når man parallelt med å lese scenarier følger et mediebilde med klimaendringer, økning i konkurser, uro, krig og terror, kan innimellom usikkerheten i selv de mest ytterliggående scenarier synes for avgrenset. For å se framover, må vi også vite hvor vi kommer fra. Forskning på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen har sett på nasjonale sysselsettings- og utdanningsregistre for 10 årskull av fagarbeidere (Høst (red), 2015). Rapporten viser at det store flertallet av de faglærte er i jobb året etter at de har tatt fagbrev. Undersøkelsen viser videre at tilknytningen til arbeidslivet er stabil og i noen grad forsterkes over tid. De høye sysselsettingstallene kan tolkes som uttrykk for at faglærte generelt har en kompetanse som er etterspurt i det norske arbeidsmarkedet. Selv om ledighetsnivået blant de faglærte er lavt, finnes det likevel betydelige forskjeller mellom ulike fagområder. Faglærte innen restaurant- og matfag, samt service og samferdsel skiller seg ut med et noe høyere ledighetsnivå og en betydelig høyrer andel av de faglærte i deltidsstillinger. Analysene her tyder heller ikke på at deltidsarbeid gir tilgang til heltidsstillinger på lengre sikt. Samlet sett tyder derfor undersøkelsen på at fagbrevet i varierende grad kan sies å gi grunnlag for en stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. Det finnes ulike varianter av framskrivinger og kartlegging av kompetansebehov. SSB publiserte sin siste rapport med framskriving basert på ARMOD i 2013 (Rapport 2013/48). Hovedbildet er at utviklingen med økende etterspørsel etter personer med høyere utdanning og fagutdanning fortsetter. En synkende andel av etterspørselen vil i framtida rette seg mot de som kun har grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole. Framskrivningene tyder på at etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning vokser raskere enn tilbudet. NAV gjennomfører årlig en undersøkelse blant bedrifter om deres rekrutteringsplaner og utfordringer. NAVs bedriftsundersøkelse 2016 viser at det på landsplan er størst mangel på arbeidskraft (antall personer) innen følgende næringer: Side 7 av 58

Helse- og sosiale tjenester Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Bygge- og anleggsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er en sammensatt næringsgruppe som blant annet omfatter forskjellige typer konsulentvirksomheter, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, rengjøringsbedrifter og bedrifter som driver med utleie av arbeidskraft. Blant yrkesgruppene det er mangel på i denne næringen er ingeniører og sivilingeniører, regnskapsmedarbeidere og ulike IKT-yrker. Blant denne sammensatte næringsgruppen finnes det i dag svært få lærebedrifter, og det kan også synes usikkert om det er en vesentlig andel av potensielle lærebedrifter. Næringene som har høyest netto andel som forventer økning i sysselsettingen er i Buskerud: Overnattings- og serveringsvirksomhet, Informasjon og kommunikasjon og Bygge- og anleggsvirksomhet. NAVs bedriftsundersøkelse er gjennomført i februar og mars 2016, og har for Buskerud en svarprosent på 83. Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft, og gir innsikt i eventuelle vansker med å skaffe den etterspurte kompetanse. Siden undersøkelsen gjennomføres årlig, kan man også sammenlikne mellom år. Yrker og kategorisering samsvarer ikke nødvendigvis med kompetanser i videregående opplæring, men vil være med på å gi oss et bilde av nært beslektede kompetansebehov. For 2016 viser undersøkelsen av bedriftene i Buskerud forventer marginal sysselsettingsvekst. Med egne publiserte resultater for Buskerud kan vi se at Buskerud skiller seg fra landssnittet innen noen næringer, mens Buskerud i mange sammenhenger framstår som et Norge i miniatyr, som 5% av landet. Fra 2014 har NHO etablert sitt kompetansebarometer. Barometeret er basert på hva NHOs medlemsbedrifter har svart om framtidig kompetansebehov 5 år fram i tid. Kompetansebarometeret viser et klart behov for fagarbeidere, og viser også innen hvilke fagområder behovet for fagarbeider finnes. Undersøkelsen gjelder hele landet og ulike bransjeforeninger. Hovedorganisasjonen Virke har også et arbeidsmarkedsbarometer, basert på undersøkelse blant sine medlemsbedrifter. Forventningsindikatoren i Virkes arbeidsmarkedsbarometer (forholdet mellom andelen som forventer å øke antall ansatte og redusere antall ansatte) har økt fra 1 til 1,3 fra september 2015 til mars 2016. Det er altså en større andel som forventer å øke antall ansatte nå enn i høst mens andelen som forventer å redusere antall ansatte er om lag uendret. Det er først og fremst blant Virkes tjenesteytende næringer at det planlegges bemanningsøkning, særlig innen Kunnskap og teknologi som bl.a. sysselsetter ingeniører og konsulenter og ideelle virksomheter som bl.a. sysselsetter helsepersonell. Side 8 av 58

3. Kunnskapsløftets struktur Strukturen i videregående opplæring er fastsatt i rundskriv Udir 1-2015: Kunnskapsløftet om fag- og timefordelingen for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Partene i arbeidslivet er representert i de faglige rådene som bidrar til utforming både av strukturen i videregående opplæring og læreplanene for vg1, vg2 og vg3. Det kan likevel være at struktur eller læreplaner gjør det mer eller mindre aktuelt for deler av arbeidslivet å ta inn lærlinger. Den pågående gjennomgangen av tilbudsstruktur for fag- og yrkesopplæringen i videregående opplæring vil sannsynligvis føre til større og mindre endringer. Når dette skrives er Utdanningsdirektoratet i ferd med å sluttføre sin anbefaling av endringer som oversendes Kunnskapsdepartementet innen 20. september 2016. Det foreslås flere utdanningsprogram, opprettelse og nedleggelse av lærefag, samt endringer i vg2-tilbudene. Det foreslås et eget utvalg som i løpet av det kommende året skal foreslå nasjonal koordinering av små og/eller kostnadskrevende utdanningstilbud på videregående nivå og ordninger som skal sikre at alle utdanningsprogram tilbys. Eventuelle endringer som Kunnskapsdepartementet ønsker å innføre etter råd fra Utdanningsdirektoratet vil i så fall bli innført over tid, og yrkesopplæringsnemnda vil i denne rapporten strukturere tilrådingen etter dagens struktur, slik at det kan benyttes som mest mulig konkret råd for skoletilbudet kommende skoleår. Kunnskapsløftets struktur med et stort omfang i faget yrkesfaglig fordypning på vg1 og vg2 gir økte muligheter for samarbeid mellom skoler og lærebedrifter for et helhetlig opplæringsløp, som kan tilpasses den enkelte elev og den enkelte lærebedrift. Begrensningene for samarbeid finnes etter hvert i stadig mindre grad i lovverket, men ligger i større grad i skolenes og lærebedriftenes mulighet for å tilrettelegge for fleksibiliteten. 3.1 Grunnkompetanse Erfaringsmessig vet vi at en del ungdommer ikke vil kunne klare full kompetanse i videregående opplæring. Disse kan omdefinere målet for sin videregående opplæring til å oppnå grunnkompetanse. De siste årene har om lag 80 ungdommer årlig avsluttet sin videregående opplæring som lærekandidat med opplæringskontrakt med en lærebedrift. Etableringen av lærekandidatkoordinatorer ved de videregående skolene har styrket overgangen til opplæringskontrakt for ungdom i løp mot grunnkompetanse. På dette området er innsalg av enkeltindividet en mer effektiv metode, enn å jobbe fram bransjers generelle behov. Det er få bedrifter eller kommuner som melder at de har behov for arbeidskraft med grunnkompetanse, men det finnes bransjer som har et behov for arbeidskraft med kompetanse på lavere nivå enn fag- eller svennebrev. Flere lærebedrifter viser et stort samfunnsansvar ved å bidra til å finne meningsfulle arbeidsfelt for den enkelte ungdom. I tabellene i kapitlene for hvert utdanningsprogram er omfanget av lærekandidater utelatt. Der er kun lærlinger og de som oppnår fullverdig fag- eller svennebrev oppgitt. Side 9 av 58

3.2 Praksisbrev Opplæringsloven er fra 1.8.2016 endret ved at det er innført en mulighet for praksisbrev. Behov for faglærte med bestått praksisbrev har ikke vært del av kartleggingen som er gjennomført i Buskerud i forkant av denne anbefalingen. 3.3 Fleksibilitet i opplæringsløpene Det arbeides for å legge bedre til rette for tettere samarbeid mellom skole og lærebedrift. Ved å benytte det handlingsrommet opplæringsloven gir kan man prioritere å bruke henholdsvis opplæringsarenaene skole og lærebedrift når de er best egnet for økt læringsutbytte. Skolenes samarbeid med arbeidslivet har økt i omfang spesielt ved at det i stor grad er ønskelig å benytte arbeidslivet som opplæringsarena i faget yrkesfaglig fordypning (som erstatter faget prosjekt til fordypning). Opplæringsloven åpner for at det kan inngås lærekontrakter med annen organisering av opplæringen, som at lærebedriften tar større ansvar for opplæringen. Lærekontrakter der lærlingen har mer opplæring i bedrift enn Kunnskapsløftets opplæringsordning for faget tilsier, er en betydelig anvendt fleksibilitet. I tabellene i kapitlene for hvert utdanningsprogram er lærlinger i slike opplæringsløp i faget innlemmet. Gjennom opplæringsløpene med dobbelkompetanse får vi erfaring med å organisere opplæring for både fagbrev og studiekompetanse samtidig, men også erfaring med å gjennomføre opplæringen i en annen rekkefølge enn hovedmodellen for faget. Disse opplæringsløpene organiseres med veksling over tid mellom opplæringsarenaene, noe som gir behov for utstrakt og tett samarbeid mellom skole og lærested, og som dermed kan bidra til å øke kvaliteten på begge opplæringsarenaene. Ekstra mulighet for fleksibilitet er nå også knyttet til at skoleeier kan legge fag på andre trinn enn det som er fastsatt i fag- og timefordelinga. Skoleeier skal i så fall gi forskrifter der det kommer fram på hvilket trinn de ulike fagene skal ligge. Fag- og timefordelinga må sikre progresjonen i fagene og at den videregående opplæringen samla sett følger ordinær opplæringstid. Skoleeier som gir forskrifter om endra fag- og timefordeling, må òg tilby den ordinære fag- og timefordelinga. Fleksibilitet for slike bestemte løp i eget og andre fylker utfordrer også fleksibiliteten ved den enkelte skole som kan få elever som har forlatt et slikt tilpasset løp. Buskerud fylkeskommune har åpnet for at det kan fastsettes forskrifter med lokal endring i fag- og timefordelingen, men slike forskrifter er til nå ikke vedtatt. Side 10 av 58

3.4 Dobbelkompetanse Skoleåret 2014/2015 startet det opplæringsløp for yrkes- og studiekompetanse ved Hønefoss vgs og Lier vgs. Opplæringsløpet er krevende og utfordrer kunnskapsløftets struktur ved å pakke fem år på fire. Begge tilbudene ble satt i gang innenfor opplæringslovens handlingsrom. I planleggingen var det dog et ønske å kunne flytte fag på nivå for en bedre tilrettelegging. Noen av skolenes ønsker kan nå gjennomføres under forutsetning av at de inngår i en lokal forskrift for fleksibilitet, i tråd med lovendring som gir skoleeier et visst rom for fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Etter at tilbudet er igangsatt har det kommet lovendringen der ungdom med fagbrev etter søknad kan få rett til påbygging til generell studiekompetanse (vg4). I henvendelse til arbeidsgiverorganisasjoner og opplæringskontor om framtidig behov er det spurt om de i tillegg ønsker samarbeid om lærlinger i dobbelkompetanseløp: Kommunenes opplæringskontor iks (KOB) påpeker at dobbelkompetanseløp er velkomment, men må begrenses i omfang. De erfarer at utdanningsløpet går på bekostning av ordinære læreplasser (og motsatt). De påpeker at skolene og kommunene må avklare FØR tilbudet gjøres søkbart om det er mulig å skaffe læreplasser i 4 år. Det er utfordrende for kommunene å binde seg opp i 4 år. Ipraxis er i samarbeid om lærlinger i dobbelkompetanseløp og har ikke tatt inn nye innværende år. De påpeker at ordningen vurderes fortløpende. Klækken hotell viser til positive erfaringer med samarbeid med Ringerike vgs innen reiseliv og ser at det kan være en mulighet. Samlet kan man oppsummere at det er en viss interesse i næringer for samarbeid om ungdom i dobbelkompetanseløp. Men det framstår som usikkert om interessen tilsier en årlig klasse av 15 innen de igangsatte tilbud i hver region. Politisk etablering av dobbelkompetanseløp er ikke tilstrekkelig for at tilstrekkelig antall konkrete samarbeidsavtaler kommer på plass. Konkrete samarbeidsavtaler som sikrer læreplasser må være på plass innen 1. april i forkant av 1. skoleår for at tilbud kan starte. Dette er nødvendig for å sikre søkerne forutsigbarhet og spesielt for å sikre lærebedriftene reell mulighet for medbestemmelse og tilrettelegging i opplæringsløpene. Om tilstrekkelig antall samarbeidsavtaler ikke foreligger innen 1. april bør tilbudet omgjøres til ordinært yrkesfaglig tilbud. Et tett samarbeid med læresteder kan også gjennomføres innen rammene for yrkesfagenes ordinære tilbud. Rett til påbygg for ungdom med bestått fagbrev er gjeldende for de aktuelle. For øvrig er fagene i påbygg tilgjengelig i fylkeskommunens nettskole. 3.5 Forholdet mellom elever og lærlinger Kunnskapsskolen har som mål å oppnå mestring for alle, maksimere læring og minimere frafall. Overgangen mellom videregående skole og lærebedrift er en kritisk fase for å sikre fullføring. Erfaringsmessig er antallet søkere til læreplass lavere enn antall elever i Vg2, men samtidig vesentlig høyere enn antallet som blir lærlinger. På samme måte som flere elever velger å ikke søke læreplass, er det også noen søkere som velger å gjøre noe annet enn å bli lærling, selv om de har søkt læreplass. At noen søkere ikke blir lærlinger kan i mange tilfeller skyldes tilgangen på læreplasser (kun om lag 6% av elevene på påbygg var der som en følge av at de ikke fikk Side 11 av 58

læreplass, Markussen, 2012), men noe kan også skyldes søkerens vurdering av læreplasstilbudet, for eksempel i forhold til lokalisering, innhold eller arbeidsvilkår. Noe skyldes også kvaliteter ved søkeren, for eksempel mangel på motivasjon, eller redusert faglig eller sosial kompetanse. Lærebedriften er suveren i avgjørelsen om hvem som tas inn som lærling. En lærebedrift som vurderer søkere til læreplass kan velge å ikke ta inn eller avvise søkere, men de kan også konkludere med at det ikke tas inn lærling, f.eks. på grunn av forhold som ikke har med søkernes kvaliteter å gjøre. Lærebedriften kan også prioritere søkere med og uten opplæringsrett ulikt. Arbeidsgiverne ønsker gjerne i utgangspunktet at det er flere tilgjengelige søkere enn læreplasser, mens søkerne gjerne ser at det er flere tilgjengelige læreplasser enn søkere. For hvert utdanningsprogram anslås det hvor mange lærlinger det blir i 2018. Antallet læreplasser tilgjengelig bør ligge noe høyere. Side 12 av 58

4. Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Utdanningsprogram for Bygg- og anleggsteknikk tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 278 plasser 277 plasser 265 plasser Utdanningsprogrammet tilbys ved skolene Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Røyken, Kongsberg og Numedal. Alle disse skolene har vg1 bygg- og anleggsteknikk og vg2 byggteknikk. Vg2 klima, energi og miljø tilbys ved Hønefoss vgs og Åssiden vgs. Åssiden vgs har vg2 treteknikk. Kongsberg vgs har vg2 anleggsteknikk. Vg2 anleggsteknikk tilbys ved 17 andre skoler i landet, hvorav 6 av disse har status som landslinjer. NAVs bedriftsundersøkelse viser at bygge- og anleggsnæringen er blant næringene i Buskerud med høyest anslått mangel på arbeidskraft, med en anslått mangel på 200. NHOs kompetansebarometer viser at bedriftene i Buskerud har omtrent det samme behovet som landsgjennomsnittet for å rekruttere ansatte med yrkesfaglig utdanning innen bygg- og anleggsteknikk. 26 % av virksomhetene i Buskerud forventet behov for å rekruttere fra bygg- og anleggsteknikk. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2017: Volum på vg1 videreføres. 4.1 Anleggsteknikk Fjell- og bergverksfaget Bedrifter 2013 2014 2015 2013 2014 2015 1 2 9 5 8 8 6 5 5 Asfaltfaget 0 1 1 0 1 1 6 7 2 Vei- og anleggsfaget 4 2 14 2 4 9 8 3 3 Banemontørfaget 0 1 1 2 4 2 8 6 1 Opplæringskontor Anleggsmaskinførerfaget 13 3 60 21 34 35 18 20 28 Side 13 av 58

Vg2 anleggsteknikk 30 plasser 35 plasser 53 plasser Landslinjer NAVs bedriftsundersøkelse viser en mangel på 150 anleggsmaskinførere på landsbasis, og 25 i Buskerud. OKAB-BVT svarer etter en undersøkelse blant sine medlemsbedrifter (MEF) at de har minst 28 læreplasser i anleggsmaskinførerfaget, 12 læreplasser i vei- og anleggsfaget og 7 læreplasser i fjell- og bergverksfaget tilgjengelig i 2018. Tronrud Anlegg AS forventer tilgang på 1 læreplass i anleggsmaskinførerfaget i 2018. Tverrfaglig opplæringskontor i Numedal har også en læreplass i anleggsmaskinførerfaget i 2018. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 55 nye lærlinger 4.2 Byggteknikk Bedrifter Opplæringskontor 2013 2014 2015 2013 2014 2015 Tømrerfaget 106 5 137 76 94 101 86 95 92 Murerfaget 8 3 12 3 3 9 11 6 5 Betongfaget 10 2 14 15 13 11 16 18 22 Stillasbyggerfaget 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Vg2 byggteknikk 160 plasser 145 plasser 145 plasser Basert på NAVs bedriftsundersøkelse og tidligere erfaringer vurderes det at antallet læreplasser holder seg på et høyt nivå. På landsbasis er mangelen på tømrer (og snekkere), murere og betongarbeidere estimert til henholdsvis 1100, 150 og 800. For Buskerud oppgis mangelen på tømrere og betongarbeidere til henholdsvis 25 og 25. Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud (OBU) har ikke gitt svar på forventet framtidig tilgang på læreplasser. I fjor påpekte de at de forventet at bransjeorganisasjonene uttalte seg om framtidig behov. Side 14 av 58

Hallingdal opplæringskontor (HOPP) forventer tilgang på 10 læreplasser i tømrerfaget i 2018. Tronrud Bygg AS forventer å ha 2-6 læreplasser i tømrerfaget og 1-4 læreplasser i betongfaget i 2018. OBAS Øst AS forventer at de har tilgang på 1 læreplass i tømrerfaget og 1 læreplass i betongfaget i 2018, og forventer behov for ny faglærte i 2020 på 4 tømrere og 5 i betongfag. Fjeldheim Knudsen AS i Murmesternes forenings opplæringskontor melder at de har tilgang på 2 til 3 læreplasser i 2018 og vil ha tilsvarende behov for faglærte i 2020. Tverrfaglig opplæringskontor i Numedal forventer tilgang på 3 til 4 læreplasser i tømrerfaget i 2018, og et behov på 2 til 3 faglærte i 2020. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 110 nye lærlinger 4.3 Klima, energi og miljøteknikk Bedrifter Opplæringskontor 2013 2014 2015 2013 2014 2015 Rørleggerfaget 4 1 54 28 36 28 24 45 24 Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Tak- og membrantekkerfaget 5 2 14 4 6 5 4 5 5 0 1 1 0 0 0 0 1 1 Vg2 klima, energi og miljøteknikk 45 plasser 45 plasser 45 plasser På landsbasis estimerer NAVs bedriftsundersøkelse at det er mangel på 500 rørleggere og VVSmontører, mens mangelen i Buskerud oppgis å være 25. På landsbasis er det estimert en mangel på 200 taktekkere og 100 kobber- og blikkenslagere. Opplæringskontoret for håndverksfag (Vestfold) har på vegne av sine medlemsbedrifter og VBL Buskerud med flere meldt at de i 2018 har 10 læreplasser i ventilasjons- og blikkenslagerfaget og 3 læreplasser i tak- og membrantekkerfaget tilgjengelig. Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud (OBU) har ikke gitt svar på forventet framtidig tilgang på læreplasser. I fjor påpekte de at de forventet at bransjeorganisasjonene uttalte seg om framtidig behov. Side 15 av 58

Spesielt rørleggerbransjen har tatt inn lærlinger på opplæringsløp der lærebedriften tar noe større ansvar for opplæringen enn hovedmodellen for faget. Erfaringstallene viser derfor til dels rekruttering av ungdommer både fra vg2 og vg1. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 40 nye lærlinger 4.4 Overflateteknikk Bedrifter 2013 2014 2015 2013 2014 2015 Malerfaget 1 1 9 1 3 2 5 3 0 Industrimalerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Opplæringskontor Renholdsoperatørfaget 1 0 0 0 0 0 15 17 30 Vg2 overflateteknikk 0 plasser 0 plasser 0 plasser NAVs bedriftsundersøkelse viser at det på landsbasis er en estimert mangel på 150 renholdere i bedrifter. Videre er det estimert en mangel på 200 malere og byggtapetserere. Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud (OBU) har ikke uttalt seg om framtidig behov. KS Buskerud har tidligere meldt at de kan ha læreplasser i renholdsoperatørfaget tilgjengelig. For første gang på lenge starter en lærling i renholdsoperatørfaget i lære i Buskerud i 2016. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 3 nye lærlinger. Side 16 av 58

4.5 Treteknikk Bedrifter Opplæringskontor 2013 2014 2015 2013 2014 2015 1 1 20 6 7 11 8 5 7 Trelastfaget 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Vg2 treteknikk 15 plasser 15 plasser 15 plasser NAVs bedriftsundersøkelse viser at det på landsbasis er flere virksomheter innen trevareindustri som forventer økning enn nedgang i sysselsettingen. Det er estimert en mangel på 50 møbelsnekkere på landsbasis. Treringen forventer tilgang på 15 læreplasser i trevare- og bygginnredningsfaget og 1 til 5 læreplasser i trelastfaget i 2018. Tilsvarende vil de ha behov for 25 faglærte i trevare- og bygginnredningsfaget og 5 faglærte i trelastfaget i 2020. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 12 nye lærlinger 4.6 Særløp Bedrifter Trevare- og bygginnredningsfaget Limtreproduksjonsfaget Opplæringskontor 2013 2014 2015 2013 2014 2015 Steinfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Feierfaget 5 0 0 2 3 1 4 3 5 Isolatørfaget 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Glassfaget 3 1 4 1 1 1 1 2 2 Byggdrifterfaget 0 1 6 0 0 2 0 0 0 Side 17 av 58

NAVs bedriftsundersøkelse viser at bransjen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er blant næringene som forventer størst vekst i sysselsettingen. Det relativt nye faget byggdrifter kan påvirkes av dette. For hver av yrkene glassarbeidere, isolatører og feiere/fasaderenholdere mv er på landsbasis en estimert mangel på arbeidskraft på 50. Det er fast opplæringsaktivitet innen både feierfaget og glassfaget i Buskerud, men ikke i stort volum. Mange lærebedrifter i glassfaget fra øvrige deler av landet kjøper opplæringstjenester fra det fylkeskommunalt eide glassfaglige miljøet på Kongsberg vgs. Kommunenes opplæringskontor melder på vegne av fylkeskommunen og 16 kommuner at de har tilgang på 5 læreplasser i byggdrifterfaget i 2018 og at det er behov for 5 nye faglærte i 2020. Opplæringskontoret i håndverksfag (Vestfold) melder at de har tilgang på 2 læreplasser i glassfaget i 2018. Hallingdal brann- og redningstjeneste melder om behov for 5 faglærte feiere i 2020, men viser til at nye faglærte primært oppnås gjennom praksiskandidatordningen. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2017: 8 nye lærlinger årlig. Side 18 av 58

5. Utdanningsprogram for design og håndverk Utdanningsprogram for Design og håndverk tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 Design og håndverk 187 plasser 189 plasser 165 plasser Vg1 Design og håndverk (medieproduksjon) - - 0 plasser Det er færre primærsøkere enn plasser for utdanningsprogrammet. Mange gjør omvalg etter vg1 design og håndverk. Utdanningsprogrammet tilbys ved Hønefoss, Eiker, Åssiden, St. Hallvard, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Med unntak av St. Hallvard har alle tilbud om vg1 design og håndverk. Vg2 frisør er ved Hønefoss vgs, Åssiden vgs og St. Hallvard vgs. Vg2 design og tekstil tilbys ved Kongsberg vgs. Lier vgs har vg2 blomsterdekoratør. Kongsberg vgs har vg2 ur- og instrumentmaker og tilbudet har status som landslinje. Vg2 interiør og utstillingsdesign tilbys ved Hønefoss vgs, Eiker vgs og Åssiden vgs, mens vg3 interiør tilbys ved Åssiden vgs. Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon er gjort om fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et studieforberedende utdanningsprogram fra skoleåret 2016-2017, og opplæringen organiseres da i 30-elevers-klasser i stedet for yrkesfaglige 15-elevers-klasser. Foreløpig inngår fagene som et opplæringsløp innen utdanningsprogrammet design og håndverk. Trolig vil yrkesfagene fra dagens utdanningsprogram for medier og kommunikasjon; fotograf, mediegrafiker og mediedesigner foreslås inn i et nytt utdanningsprogram for IKT og mediefag i Utdanningsdirektoratet anbefaling som oversendes Kunnskapsdepartementet høsten 2016. 5.1 Aktivitør Bedrifter I NHOs kompetansebarometer oppgir 10% av virksomhetene i Buskerud at de har behov for å rekruttere ansatte med yrkesfaglig bakgrunn fra design og håndverk. NAVs bedriftsundersøkelse gir ingen tegn som skal tilsi vekst i sysselsettingen innen design og håndverk. Behovet for frisører, møbelsnekkere og skreddere/buntmakere har lav stramhetsindikator. Opplæringskontor 2013 2014 2015 2013 2014 2015 Aktivitør 1 1 2 0 0 1 0 2 0 Hverken kommuner eller Kommunenes opplæringskontor har varslet behov for eller tilgang på læreplass i faget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 1 ny lærling Side 19 av 58

5.2 Blomsterdekoratør Opplæringskontor Blomsterdekoratørfaget Bedrifter 2013 2014 2015 2013 2014 2015 4 1 16 2 2 10 2 0 4 Vg2 blomsterdekoratør 15 plasser 15 plasser 15 plasser De fleste lærebedriftene er tilknyttet Blomsterdekoratørenes opplæringskontor (BLOK). BLOK forventet å ha tilgang på 5 læreplasser i sine medlemsbedrifter i 2017, og regnet med at det kunne være ytterligere 3 læreplasser tilgjengelig i virksomheter i Buskerud. De påpekte i fjor at rekruttering av ungdom til faget i Oslo og Akershus er lav, slik at det er gode muligheter for læreplass eller jobb som faglært i Oslo-regionen. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 3 nye lærlinger 5.3 Børsemaker Børsemaker 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Minimal opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Buskerud er det eneste fylket på østlandet som har prøvenemnd i faget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: Ingen opplæringsaktivitet i Buskerud. Side 20 av 58

5.4 Båtbyggerfag Trebåtbyggerfaget 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Komposittbåtbyggerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: Ingen opplæringsaktivitet i faget i Buskerud 5.5 Design og doudji Doudji 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: Ingen opplæringsaktivitet i faget i Buskerud 5.6 Design og gullsmedhåndverk Gullsmed 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sølvsmed 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Filigransarbeid 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Gravør 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Side 21 av 58

Det er marginal aktivitet i enkelte av fagene. Lærebedriftene er små, og med liten lønnsevne. Høsten 2016 starter en ungdom på Vg3 fagopplæring i skole i gullsmedfaget fordi det ikke finnes læreplass. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: Ingen ny lærling 5.7 Design og tekstil Bunadstilvirker 1 1 2 0 1 2 0 1 0 Strikk 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Håndvever 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Herreskredder 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kjole- og draktsyer 0 1 3 1 0 1 1 1 0 Modist 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kostymesyer 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Møbeltapetserer 1 0 0 0 2 0 1 0 0 Buntmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Salmaker 0 0 0 0 0 0 1 0 0 Skomaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Vg2 design og tekstil 15 plasser 15 plasser 15 plasser NAVs bedriftsundersøkelse viser estimert mangel på 50 skreddere og buntmakere med videre på landsbasis. Det er relativt fast opplæringsaktivitet i møbeltapetsererfaget, og for øvrig minimal opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 1 ny lærling. Side 22 av 58

5.8 Design og trearbeid Orgelbygger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bøkker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tredreier 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Treskjærer 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kurvmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Møbelsnekker 0 1 3 0 1 0 0 1 0 NAVs bedriftsundersøkelse viser estimert mangel på 50 møbelsnekkere på landsbasis. Treringen har medlemsbedrifter som kan forestå opplæring i møbelsnekkerfaget, men det er andre lærefag som er mer sentrale for deres virksomhet. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 1 ny lærling. 5.9 Frisør Frisør 28 1 49 26 43 32 28 25 22 Vg2 frisør 62 plasser 62 plasser 60 plasser NAVs bedriftsundersøkelse viser estimert mangel på 150 frisører på landsbasis. Frisørenes opplæringskontor i Buskerud forventer tilgang på 20 læreplasser i 2018. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 40 nye lærlinger Side 23 av 58

5.10 Interiør og utstillingsdesign Profileringsdesign 3 0 0 1 0 2 0 0 1 Interiør - - - - - - - - Utstillingsdesign - - - - - - - - Vg2 interiør og 45 plasser 46 plasser 45 plasser utstillingsdesign Vg3 interiør 15 plasser 15 plasser 15 plasser Vg3 utstillingsdesign 0 plasser 8 plasser 8 plasser Både interiør og utstillingsdesign er 3-årig løp mot yrkeskompetanse i skole. Profileringsdesign er et relativt nytt lærefag, og det har nå blitt godkjent lærebedrifter i faget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 1 ny lærling. 5.11 Medier og kommunikasjon Vg1 medier og - - 135 plasser kommunikasjon SF Vg1 medier og 92 plasser 90 plasser 0 plasser kommunikasjon YF Vg2 medier og 90 plasser 90 plasser 90 plasser kommunikasjon YF Vg3 mediedesign 0 plasser 0 plasser 0 plasser Vg3 medier og kommunikasjon 76 plasser 76 plasser 75 plasser Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon er gjort om fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et studieforberedende utdanningsprogram fra skoleåret 2016-2017. Foreløpig inngår fagene som et opplæringsløp innen utdanningsprogrammet design og håndverk. Trolig vil yrkesfagene fra dagens utdanningsprogram for medier og kommunikasjon; fotograf, mediegrafiker og mediedesigner foreslås inn i et nytt utdanningsprogram for IKT og mediefag i Utdanningsdirektoratet anbefaling som oversendes Kunnskapsdepartementet høsten 2016. Side 24 av 58

Fotograffaget 2 0 0 0 0 0 0 0 1 Mediegrafikerfaget 6 1 6 1 0 1 1 4 2 Mediedesign - - - - - - - - Kommentar: Mediedesign har 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Lærlinger i fagene har i liten grad hatt skolebakgrunn fra vg2 medier og kommunikasjon. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 1 ny lærling. 5.12 Pianostemming og pianoteknikk Pianostemming og pianoteknikk - - - - - - - - Kommentar: Pianostemming og pianoteknikk er 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: Ingen opplæringsaktivitet i Buskerud. 5.13 Smed Smed 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Minimal opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: Ingen ny lærling. Side 25 av 58

5.14 Ur- og instrumentmaker Urmaker 2 0 0 0 1 0 0 0 0 Storurmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Optroniker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Nautisk instrumentmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Vg2 ur- og instrumentmaker 15 plasser 15 plasser 15 plasser Det er noe opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Buskerud fylkeskommune er det eneste fylket på østlandet som har prøvenemnd i urmakerfaget. Det har vært avlagt ca 5-7 svenneprøver årlig på landsbasis. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: Ingen ny lærling. 5.15 Særløp Blyglasshåndverker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Forgyller 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gipsmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Glasshåndverker 2 0 0 1 1 0 1 1 1 Gjørtler 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Håndbokbinder 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Maskør- og parykkmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kurvmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Keramiker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Seilmaker 0 0 0 0 0 0 0 1 0 Taksidermist 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Det er marginal opplæringsaktivitet i enkelte av lærefagene. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 1 ny lærling årlig. Side 26 av 58

6. Utdanningsprogram for elektrofag Utdanningsprogram for elektrofag tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 elektrofag 308 plasser 297 plasser 294 plasser Vg1 elektrofag SK 15 plasser 15 plasser Utdanningsprogrammet har oversøking i forhold til antall plasser. Det gis tilbud om elektrofag ved Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Alle skolene tilbyr Vg1 elektrofag. Disse skolene gir også tilbud om Vg2 elenergi. Vg2 automatisering og Vg3 automatiseringsfaget tilbys ved Røyken vgs og Kongsberg vgs. Tilbud om vg2 data og elektronikk tilbys ved Åssiden vgs, Kongsberg vgs og Hønefoss vgs, mens Vg3 dataelektroniker kun tilbys ved Kongsberg vgs. Vg2 kulde og varmepumpeteknikk tilbys ved Åssiden vgs. NHOs kompetansebarometer viser at 17% av virksomhetene i Buskerud har behov for å rekruttere ansatte med yrkesfaglig utdanning innen elektrofag. NAVs bedriftsundersøkelse viser ingen mangel på arbeidskraft i Buskerud innen næringsgruppa elektrisitet, vann og renovasjon. Det er en viss mangel på arbeidskraft i industrien totalt i regionen (50 personer). Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2017: Summen av behov for fagarbeidere og tilgang på læreplasser tilsier at omfanget av elevplasser på vg1 ikke bør økes. 6.1 Automatisering GODKJENTE LÆREBEDRIFTER Bedrifter Opplæringskontor 2013 2014 2015 2013 2014 2015 Automatiseringsfaget 18 2 11 24 20 27 35 21 26 Tavlemontørfaget 1 2 7 1 13 6 2 3 1 Fjernstyrte undervannsoperasjoner Vikler- og transformatormontør 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 0 0 0 2 3 0 Side 27 av 58

Skoleplasser vgs 2014/2015 2015/2016 2015/2016 NAVs bedriftsundersøkelse viser en mangel på 50 automatikere på landsbasis og ingen mangel i Buskerud. K-tech forventer tilgang på 6 læreplasser i automatiseringsfaget i 2018 og at behovet for faglærte er tilsvarende i 2020. Ipraxis forventer tilgang på 5 læreplasser i automatiseringsfaget i 2018. Kongsberg Automotive AS forventer å ha en læreplass i automatiseringsfaget i 2018 og tilsvarende behov for faglært i 2020. ELFOB forventet i 2015 en tilgang på 8 læreplasser i automatikerfaget og tilgang på 6 læreplasser i tavlemontørfaget. Høsten 2016 er noen søkere tilbudt å gå opp til fagprøve i automatiseringsfaget uten læretid, da det ikke finnes tilstrekkelig antall læreplasser. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 25 nye lærlinger 6.2 Data og elektronikk Bedrifter 2013 2014 2015 2013 2014 2015 Dataelektronikerfaget 10 1 1 5 5 3 4 1 8 Vg2 automatiseringsfaget 45 plasser 60 plasser 45 plasser Vg2 automatisering SK - - 15 plasser Vg3 automatisering 30 plasser 37 plasser 45 plasser Opplæringskontor Produksjonselektronikerfager Telekommunikasjonsmontørfaget 1 0 0 0 2 1 0 1 0 1 1 8 3 11 1 2 8 3 Romteknologifaget - - - - - - - - Vg2 data og elektronikk 45 plasser 45 plasser 45 plasser Vg3 dataelektroniker 15 plasser 15 plasser 15 plasser Side 28 av 58

K-tech forventer tilgang på 2 læreplasser i produksjonselektronikerfaget i 2018 og at behovet for faglærte er tilsvarende i 2020. Ipraxis forventer å ha tilgang på 3 læreplasser i dataelektronikerfaget i 2018. ELFOB regnet i 2015 med å ha 6 læreplasser tilgjengelig i telekommunikasjonsmontørfaget. Høsten 2016 er noen søkere tilbudt å gå opp til fagprøve i dataelektronikerfaget uten læretid, da det ikke finnes tilstrekkelig antall læreplasser. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 10 nye lærlinger 6.3 Elenergi Elektriker 2 3 77 84 94 89 84 102 92 Energimontør 1 3 25 15 12 22 12 19 22 Energioperatør 0 1 8 1 1 2 1 2 1 Elektromotor og transformatorreparatør 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elektroreparatør 3 1 1 2 3 2 1 2 1 Heismontør 0 1 3 1 0 0 0 2 1 Signalmontør 0 1 1 0 0 0 3 4 4 Togelektriker 1 0 0 3 2 0 2 3 1 Vg2 elenergi 173 plasser 156 plasser 156 plasser NAVs bedriftsundersøkelse viser mangel på 800 elektrikere på landsbasis, og 50 i Buskerud. Dette er blant kompetansene med høyest etterspørsel i Buskerud. I en egen studie på oppdrag fra Energi Norge har NIFU fulgt opp NHOs kompetansebarometer i forhold til energibransjen. Behovet for fagarbeidere vil være stort i årene framover som følge av høy snittalder i næringen. Side 29 av 58

Tverrfaglig opplæringskontor i Numedal forventer tilgang på 1-3 læreplasser i elektrikerfaget i 2018 og 3-5 læreplasser i energimontørfaget i 2018. De forventer et behov for 1 elektriker og 2 energimontører i 2020. RingeriksKraft AS forventer å ha 6-8 læreplasser tilgjengelig i 2018 som samlet utgjør et behov for 150 faglærte i 2020. RingeriksKraft AS forventer også å ha en læreplass i energioperatørfaget tilgjengelig i 2018 med et samlet behov for faglærte i faget på 8 i 2020. Krødsherad Everk forventer å ha en tilgjengelig læreplass i energimontørfaget i 2018. ELFOB regnet i 2015 med å ha 100 læreplasser i elektrikerfaget og 5 læreplasser i energimontørfaget i 2017. Mantena AS forventet at de hadde 2-4 læreplasser i togelektrikerfaget i 2017. Heismontørenes opplæringskontor ( Opphei) svarte i 2015 på vegne av bransjen at de ikke kan uttale seg om behovene så langt fram i tid. Høsten 2016 starter noen ungdommer på vg3 elektriker i skole, da det ikke er tilgjengelige læreplasser. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 115 nye lærlinger 6.4 Flyfag Avionikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Flymotormekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Flystrukturmekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Flysystemmekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. 6.5 Kulde- og varmepumpeteknikk Kulde- og varmepumpemontørfaget 4 1 4 0 4 3 2 5 3 Side 30 av 58

Vg2 kulde og varmepumpeteknikk 15 plasser 15 plasser 15 plasser NAVs bedriftsundersøkelse viser en estimert mangel på 50 kuldemontører mv på landsbasis. ELFOB kjørte i 2014 og 2015 et prosjekt for å forankre lærefaget og skaffe flere læreplasser. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 5 nye lærlinger Side 31 av 58

7. Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag Utdanningsprogram for helse og oppvekstfag tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 helse og oppvekstfag Vg1 HO helsefagarbeider YSK Vg1 HO barne- og ungdomsarbeider SK 403 plasser 391 plasser 375 plasser 30 plasser 32 plasser 30 plasser 15 plasser 16 plasser 16 plasser Utdanningsprogrammet tilbys ved Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Disse skolene tilbyr vg1 helse- og oppvekstfag og vg2 helsearbeiderfag. Tilbud om vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag gis ved Ål vgs, Hønefoss vgs, Rosthaug vgs, Lier vgs, Røyken vgs og Kongsberg vgs. Vg2 helseservicefag tilbys ved Åssiden vgs, som også har vg3 apotekteknikk og vg3 tannhelsesekretær. Vg2 hudpleie og vg3 hudpleier tilbys ved Åssiden vgs. Skoleåret 2014/2015 startet dobbelkompetanseløp for yrkes- og studiekompetanse innen helsearbeiderfag ved Hønefoss vgs og Lier vgs i tett samarbeid med kommuner og et par private virksomheter. NAVs bedriftsundersøkelse viser at helse- og sosialtjenester er næringen med størst mangel på arbeidskraft. På landsbasis er det estimert en mangel på 7900 personer til næringen. Dette er næringen som har desidert størst mangel på arbeidskraft i Buskerud - mangel på 500. KS har utarbeidet en framskriving av rekrutteringsbehovet i kommunesektoren fram mot 2026 både for landet som helhet, og i ulike KS-regioner. Framskrivingen tyder på at det vil være økende behov for faglærte i kommunesektoren, blant annet som følge av endringer i befolkningssammensetningen. Fram til 2020 forventes det en økning på antall årsverk i helse og omsorgssektoren med 7% på landsbasis og 6% i BTV-regionen. For barnehager og undervisningssektoren er forventet økning lavere både på landbasis og i BTV-regionen. 7.1 Ambulansefag Ambulansefaget 1 0 0 17 13 13 14 18 17 Portørfaget 0 0 0-0 0-0 0 vg2 ambulansefag 0 plasser 0 plasser 15 plasser Side 32 av 58

Det er ikke estimert mangel på ambulansepersonell på landsbasis gjennom NAVs bedriftsundersøkelse. Lærebedriftene ønsker primært eldre lærlinger enn rettighetsungdom. Vestre Viken HF har tidligere meldt at de vil ta inn opp mot 20 nye lærlinger årlig. Portørfaget er nylig etablert som lærefag. Faget rekrutterer fra vg2 ambulansefag, vg2 helsearbeiderfag eller vg2 helseservicefag. Det er primært helseforetakene som vil være aktuelle læresteder. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 17 nye lærlinger. 7.2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Barne- og ungdomsarbeiderfaget 13 1 19 36 42 47 77 93 128 Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag SK 135 plasser 124 plasser 120 plasser 16 plasser 15 plasser KS sin framskriving av rekrutteringsbehov i kommunesektorene fram mot 2026 viser at antall ansatte i barnehagesektoren må økes med 3600 ansatte på landsbasis de nærmeste 10 årene. Dette utgjør en forventet vekst på 7,3% årsverk. I disse tallene er en snever definisjon av sluttet lagt til grunn, slik at denne økningen må komme fra statlig eller privat sektor, eller være nyutdannede. Barne- og ungdomsarbeidere jobber også med eldre barn/ungdom, men framskrivningen skiller ikke de ulike kompetansebehovene i undervisningssektoren. Det forventes kun en vekst på 3,2% årsverk i undervisningssektoren i BTV-regionen, men noe av det samlede rekrutteringsbehovet vil trolig være faglærte. Kommunenes opplæringskontor regner med at de har 25 læreplasser tilgjengelig i 2018, og forventer at behovet for faglærte også er 25 i 2020. Øvre Eiker svarer at de generelt vil vurdere å følge normen fra KS på 1 lærling per 500 innbyggere per år, men kan ikke svare på tilgangen på læreplasser i 2018 og behovet for fagarbeidere i 2020. Ringerike kommune har ikke svart, men Side 33 av 58

per i dag er læreplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget prioritert vekk til fordel for læreplasser innen helsearbeiderfaget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 45 nye lærlinger. 7.3 Fotterapi og ortopediteknikk Fotterapifaget - - - - - - - - Ortopediteknikkfaget 2 0 0 0 1 1 0 0 0 Vg2 fotterapi og ortopediteknikk 0 plasser 0 plasser 0 plasser Fotterapifaget har 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 1 ny lærling. 7.4 Helsearbeiderfag Helsearbeiderfaget 6 1 17 82 88 105 150 193 179 Vg2 helsearbeiderfaget 227 plasser 196 plasser 190 plasser Vg2 helsefagarbeider YSK 30 plasser 30 plasser NAVs bedriftsundersøkelse estimerer en mangel på 800 helsefagarbeidere på landsbasis, og 25 i Buskerud. Side 34 av 58

KS sin framskriving av rekrutteringsbehov i kommunesektorene fram mot 2026 viser at antall ansatte i helse og omsorgssektoren må økes med 48300 ansatte på landsbasis de nærmeste 10 årene. Dette utgjør en forventet vekst på 24,3% årsverk. I disse tallene er en snever definisjon av sluttet lagt til grunn, slik at denne økningen må komme fra statlig eller privat sektor, eller være nyutdannede. Det forventes en vekst på 24,3% årsverk i helse og omsorgssektoren i BTV-regionen fra 2014 til 2024. Dette utgjør 4.500 årsverk. Noe av det samlede rekrutteringsbehovet vil trolig være faglærte. Helsefagarbeidere benyttes også i private og statlige virksomheter. Kommunenes opplæringskontor iks regner med at de har 35 læreplasser tilgjengelig i 2018, og at behovet for faglærte er 45 i 2020. Høsten 2016 starter 39 ungdommer og voksne på vg3 helsefagarbeider i skole, da det ikke finnes tilstrekkelig med læreplasser tilgjengelig. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 120 nye lærlinger. 7.5 Helseservicefag Farmasitekniker - - - - - - - - Helsesekretær - - - - - - - - Tannhelsesekretær - - - - - - - - Vg2 helseservicefag 30 plasser 30 plasser 30 plasser Vg3 apotekteknikk 15 plasser 15 plasser 15 plasser Vg3 tannhelsesekretær 15 plasser 15 plasser 15 plasser 3 av disse fagene er 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Tannhelsetjenesten melder at en klasse årlig er et godt utgangspunkt for rekruttering. Det er ikke mulig å lese ut av NAVs bedriftsundersøkelse at det er rekrutteringsutfordringer innen fagområdene. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: Det er behov for kompetansen. Side 35 av 58