Legalitetsprinsippet (prinsippet om. lovhjemmel)

Like dokumenter
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

Selvbestemmelse, makt og tvang

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Vergemål Juridisk rådgiver Brukertorget, Ragnhild Meek

Eilin Reinaas og Janne Bjørsnøs

Fagkonferanse 2012 Hell, 8. November Eldbjørg Sande

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Bildebredden må være 23,4cm.

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

Lov om vergemål av

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Kontaktinformasjon: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vergemålsavdelingen c/o Fylkesmannen i Østfold Postboks 325, 1502 Moss.

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

PMU 2012 Kurs i samfunnsmedisin 25. Oktober 2012 Eldbjørg Sande

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

VERGEMÅL Januarseminaret Ida Juul-Gam, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Vergemålsreformen ny lov om vergemål. Kjetil Ollestad Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Ny vergemålslov. Lov av 26. mars 2010

Vurdering av samtykke

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Helsepersonells handleplikt

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Vergemål juridiske forhold Hvordan ivareta interessene til dem som ikke klarer det selv?

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

Når samtykkekompetanse svikter

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP

Vergemålsreformen. Tønsberg, 11. desember Heidi Orskaug Hage rådgiver - vergemål Fylkesmannen i Vestfold

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Informasjon om Vergemålsreformen

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?

Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse,

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Bruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt?

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

Vergemål. PIO-senteret Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/rådgiver Aleksander Hamre Leet. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

SAKSBEHANDLINGSREGLENE

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

Utarbeidet av overlege Kjersti Brænne for BUP-klinikk , revidert

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Lier kommune Rådgivingsenheten

Rettssikkerhet ved bruk av tvang

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Samtykke- og beslutningskompetanse

Dagssamling lov om kommunale helse og omsorgstjenester (hol.) kapittel 9. Saksbehandling

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

1. Personopplysninger.

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018

Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp. «Erfaringer i et nøtteskall»

Hvem trenger verge, og hvordan går vi frem?

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Transkript:

Myndighetsutøvelse

Et godt ord? Myndighetsutøvelse: Hva forbinder dere med dette ordet? Er det et godt ord? Passer det med moderne omsorgsideologi? Diskuter med sidepartner i ett minutt.

Legalitetsprinsippet (prinsippet om lovhjemmel)

Plan for presentasjonen Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 Bruk av tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Samtykke og samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. Vergemål

Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 Kort om bakgrunnen

«Åndssvakeomsorgen» Før krigen: Oppfatning om at utviklingshemmede manglet sjelelig utvikling. Sett på som «sinnsyke» «Oppbevaring» En samlet åndssvakeomsorg etablert i etterkrigstiden. Landsplanen for åndsvakeomsorgen (Stortingsmelding nr. 71, godkjent etter kongelig resolusjon 25. april 1952), slås det fast en øvre grense på ca. 500 pasienter per institusjon Ikke lenger sett på som «sinnsyke» Voksende behandlingsoptimisme etter krigen, men omsorgen bar fremdeles preg av oppbevaring. Psykiater Ole B. Munch etablert ettårig vernepleierutdanning i 1949, to årig i 1950 og treårig i 1963

Kritikk av omsorgen

Ansvarsreformen Bl.a. «Gro-saken» Stortingsmelding 88 (1975): Forslag fra Lossius 1 utvalget om å legge ned institusjonene Men lite ble gjort 80 tallet: Flere saker i media. Lossius 2 utvalget (1985): Krass kritikk! Forholdene var «medmenneskelig, sosialt og kulturelt» uakseptable Intervju med Terje Berg: Jeg ville heller hjem HVPU behandlet i Stortinget i 1987 1. januar 1991: Ansvarsreformen startet Ansvaret skulle overføres kommunene Fokus på normalisering og integrering «Sol-saken» (etter at ansvarsreformen var vedtatt, men før den ble igangsatt): «Sol-saken» Videoopptak av «Sol»

Behov for lovverk Røkke-utvalget: «Rettsikkerhet for mennesker med psykisk utviklingshemning» (NOU 1991:20). Situasjoner hvor tvang og makt er nødvendig. Men ikke lovhjemmel for dette (jf. legalitetsprinsippet). Lovforslag til nytt Lost kapittel 6A vedtatt i 1996. Midlertidig kap. 6A trådte i kraft 1/1-1999 med varighet frem til 31/12-2001, men forlenget til 31/12-2003. Nytt kap. 4A trådte i kraft 1/1-2004 (kun noen mindre endringer. Nokså positive evaluering i 2008 (Nordlandsforskning). Samhandlingsreformen: Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 fra 1/1-2012.

Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

9-1.Formål [ ] [H]indre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med brukerens eller pasientens selvbestemmelsesrett. Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte

Noen kommentarer til lovens formål Formålet kommer til uttrykk flere steder i loven. En «selvfølgelighet», men må nok sees i lys av den historiske konteksten. Forbud mot respektløs behandling av tjenestemottakeren (t.m.), både fysisk og psykisk. Det må arbeides aktivt for å begrense bruken av tvang. En stor del av tvangsbruken skjer i t.m. hjem. Forebygge og begrense vesentlig skade. Når kan man si at en skade er vesentlig?

9-2.Virkeområde [ ] [G]jelder [ved] bruk av tvang og makt som ledd i tjenester etter 3-2 nr. 6 bokstavene a til d til personer med psykisk utviklingshemning. Som [ ] tvang eller makt [ ] regnes tiltak som brukeren eller pasienten motsetter seg, eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang eller makt. Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang eller makt [ ]. Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av liknende art anses ikke som bruk av tvang eller makt.

Kommentarer til virkeområde Krav om tjenestevedtak og krav om diagnosen psykisk utviklingshemning. Aldersuavhengig Dersom tjenestevedtak eller diagnose mangler kan ikke vedtaket etter kap. 9 fattes. Helsedirektoratets svar til Fylkesmannen i Vestfold Gjelder kun i Norge, jf. 1-2. I utlandet er det oppholdslandets bestemmelser som gjelder. «Arenaproblematikk» To definisjoner av tvang: Subjektiv definisjon: Det personen selv motsetter seg, både verbalt og fysisk. Objektiv definisjon: Inngripende tiltak som man normalt ville ha motsatt seg (inkluderer varslingssystemer). Grad av motstand er ikke av betydning ift. den objektive definisjonen. Alminnelige oppfordringer og håndledelse er ikke tvang. Medisiner kan ikke gis med hjemmel i kap. 9

9-3.Rett til medvirkning og informasjon Tjenestetilbudet skal så langt som mulig tilrettelegges og gjennomføres i samarbeid med brukeren eller pasienten. Brukeren, pasienten, pårørende og verge skal høres før det treffes vedtak om bruk av tvang og makt etter reglene i kapitlet her og gis informasjon om adgangen til å uttale seg i saker som skal overprøves, klageadgang og adgangen til å bringe vedtaket inn for tilsynsmyndighet og tingretten. Dersom verge ikke allerede er oppnevnt der kommunen anser det aktuelt å fatte vedtak om bruk av tvang og makt etter reglene i kapitlet her, skal verge oppnevnes. [.] Som pårørende regnes den som er definert som pårørende i pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 bokstav b

Noen kommentarer Retten til å medvirke er sentral i helse- og omsorgstjenesten Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener, jf. pbrl. 3-1. Pårørendes rett til å bli hørt Nærmeste pårørende: den pasienten/brukeren selv oppgir, eller etter pbrl. 1-3 b Forvaltningens/kommunens varslings- og informasjonsplikt, jf. fvl. 16 og 17 Part skal varsles før vedtak treffes og skal gis muligheten til å uttale seg. Verge må oppnevnes. Oppdraget må fremkommet at mandatet.

9-4.Krav til forebygging Kommunen plikter å sørge for at forholdene legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt. [ ] [K]ommunen [plikter] å gi nødvendig opplæring [..], herunder faglig veiledning og oppfølging i gjennomføring av [tiltakt] [ ]

Noen kommentarer til kravet om forebygging Forebygging vs. andre løsninger: Forebygging er en integrert del av all tjenesteyting uavhengig av om det forekommer problematferd eller ei. Gode og individuelt tilrettelagte tjenester, tverrprofesjonelt samarbeid (.e.g. fastlege), forutsigbarhet, trygghet mv Reduksjon av risikofaktorer: Redusere uheldig samspill, manglende tilrettelegging, mangelfull dekning av individuelle behov, sykdom samt øke kommunikative ferdigheter Styrke forhold som kan forebygge risikofaktorer Andre løsninger (enn tvang) er et tema først når tvangsbruk er/kan være aktuelt, jf. 9-5. Kommunes plikt til å gi opplæring og veiledning: Tjenesteyterne må få nødvendig kompetanse

9-5.Vilkår for bruk av tvang og makt Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd [ ]. Kravet kan bare fravikes i særlige tilfeller, [ ]. Tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig. [Forholdsmessighet].Tvang og makt kan bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade. Det kan anvendes tvang og makt i følgende tilfeller: a. skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner b. planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner c. tiltak for å dekke brukerens eller pasientens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak

Noen kommentarer til vilkårene Andre løsninger må være prøvd: Tvang og makt kan bare benyttes som en siste utvei. Tiltaket må være faglig- og etisk forsvarlig: Forsvarlighetskravet, jf. helsepersonelloven 4 og 16 og hol. 4-1. Minst inngripende, men effektive tiltak må velges. Nødvendig kompetanse, inkludert tverprofesjonelt samarbeid Metoder som er forankret i fagkunnskap. Forholdsmessighet mellom tiltaket og skaden som forebygges/hindres Tiltaket må ha flere positive effekter enn negative effekter må vurderes opp mot den totale livssituasjonen Vesentlig skade: Skaden må ha et visst omfang Egen person: Både fysisk - og psykisk skade (e.g. kroppslige skader og tilstander som sansetap, smerter, brudd osv., tap av sosial aktelse, hemming av egen utvikling). Egne eiendeler: Her henger lista nokså høyt Andre personer og andres eiendeler: Hva som normalt ville blitt sett på som en straffbar handling; alt fra vold og ødeleggelse av eiendeler til påtrengende og plagsom atferd

Noen kommentarer til vilkårene forts. a. skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner: Nødsituasjoner oppstår uten forvarsel/uforutsett med et visst skadepotensial. b. planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødssituasjoner: Gjentatte nødsituasjoner (etter flere «a-vedtak»). Skadeavvergende tiltak kan derfor planlegges på forhånd. c. tiltak for å dekke brukerens eller pasientens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak: Vegring mot bistand over tid medfører fare for vesentlig skade.

9-6.Særlige grenser for bruk av enkelte tiltak Mekaniske tvangsmidler som hindrer brukerens eller pasientens bevegelsesfrihet, [ ]kan bare brukes for å gi nødvendig støtte for fysiske funksjonshemninger, for å hindre fall og for å hindre at brukeren eller pasienten skader seg selv. [ ]. Dersom en nødssituasjon [ ] gjør det nødvendig å skjerme brukeren eller pasienten fra andre personer, skal skjermingen foregå i et ordinært beboelsesrom med ulåst dør. Sikkerhetsmessige hensyn kan unntaksvis tilsi at døren låses. Vedkommende skal i alle tilfeller holdes under oppsyn, og skjermingen skal avbrytes straks situasjonen er brakt under kontroll. Det er ikke tillatt med opplærings- og treningstiltak etter [ ] som påfører brukeren eller pasienten smerte eller psykisk eller fysisk skade, herunder all form for fysisk refselse, eller som innebærer betydelig fysiske og psykiske anstrengelser for brukeren eller pasienten eller medfører fysisk isolering

Noen kommentarer til særlige grenser.. Mekaniske tvangsmidler: Fysiske innretninger/hjelpemidler som hindrer bevegelsesfriheten for igjen å hindre eller begrense vesentlig skade på personen selv. Kan ikke benyttes for å forhindre skade på andre. Som belter, remmer, skadeforebyggende spesialklær, sprinkelsenger og sengehester ut over vanlig alder, spesialkonstruerte armskinner, bil- og rullestolbelter/hoftebelter og bakknappet pyjamas. Skjerming: Er ansett som svært inngripende Når t.m. tas med til et annet rom og tilbakeholdes der, eller når t.m. holdes tilbake på et rom når andre forlater det. Skal foregår i ordinært beboelsesrom, skal holdes under kontinuerlig tilsyn og skal opphøre straks situasjonen er over. når tjenestemottakeren tas med til et annet rom enn der andre oppholder seg og tilbakeholdes der, eller holdes tilbake på et rom når andre forlater det. Opplærings- og treningstiltak som medfører smerte, ubehag og fysiske anstrengelser er forbudt. Alle former for aversive tiltak inkludert overkorreksjon, motstandsforklaring m.v.

9-7.Kommunens saksbehandling Beslutning om bruk av tvang og makt [i en nødsituasjon (bokst. a)] treffes av den som har det daglige ansvaret for tjenesten, eller [ ]- av tjenesteyteren. Beslutningen skal nedtegnes straks etter at tiltaket er gjennomført. [ ]Det skal straks sendes melding om beslutningen til den faglig ansvarlige for tjenesten, Fylkesmannen, verge og pårørende, [ ] Vedtak i medhold av [ ]bokstav b og c treffes av den som har det overordnete faglige ansvaret for tjenesten. Vedtak kan treffes for inntil tolv måneder om gangen. Spesialisthelsetjenesten skal bistå ved utformingen av tiltakene. [..] Vedtaket skal sendes Fylkesmannen til overprøving [ ]. Vedtaket skal samtidig sendes spesialisthelsetjenesten, verge og pårørende som kan avgi uttalelse til Fylkesmannen. Frist for å avgi slik uttalelse er en uke fra vedtaket er mottatt. Vedtaket kan ikke iverksettes før det er godkjent av Fylkesmannen. Dersom vedtaket er påklaget [ ], kan vedtaket ikke iverksettes før fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har godkjent vedtaket

Noen kommentarer til kommunes saksbehandling A-vedtak fattes av den som er daglig/faglig ansvarlig for tjenesten eller av tjenesteyter. Må føre enkeltmelding umiddelbart etter tvangsbruken B- og C- vedtak fattes av overordnede faglige ansvarlige i kommunen Inntil 12 mnd. av gangen Spesialisthelsetjenesten (oftest habiliteringstjenesten) skal bistår kommunen Vedtaket skal overprøves av Fylkesmannen En klage gis oppsettende virkning

9-8.Fylkesmannens overprøving Fylkesmannen skal overprøve vedtak etter 9-5 tredje ledd bokstav b og c, jf. 9-7 fjerde ledd. Fylkesmannen skal prøve alle sider av saken. Fylkesmannen skal gi vergen og pårørende opplysning om klageadgangen etter 9-11 andre ledd.

Noen kommentarer til Fylkesmannens overprøving En obligatorisk legalitetskontroll For å sikre at lovens vilkår blir etterlevet

9-9.Krav til gjennomføring og evaluering Spesialisthelsetjenesten skal bistå ved gjennomføringen av tiltak etter [ ] bokstav b og c. Brukeren eller pasienten har rett til kvalifisert personale ved gjennomføringen av tiltak etter [ ] bokstav b og c. Ved gjennomføringen av disse tiltakene skal det være to tjenesteytere til stede dersom dette ikke er til ugunst for brukeren eller pasienten. Når tiltak etter [ ] bokstav b gjennomføres, skal den ene av de to tjenesteyterne minst ha bestått utdanning i helse-, sosial- eller pedagogiske fag på høgskolenivå. Når tiltak etter [ ] bokstav c gjennomføres, skal den ene av de to tjenesteyterne minst ha bestått avsluttende eksamen i studieretning for helseog sosialfag i videregående opplæring. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra utdanningskravet. Tiltaket skal vurderes kontinuerlig, og avbrytes straks, dersom vilkårene for vedtaket ikke lenger er til stede eller det viser seg ikke å ha de forutsatte konsekvenser eller å ha uforutsette, negative virkninger.

Noen kommentarer til krav til gjennomf.. Spesialisthelsetjenesten skal bistå kommunen ved b- og c vedtak Rett til to personale tilstede er utgangspunktet, men unntak kan gis Dersom dette ikke er til ugunst for pasienten/brukeren Følgende unnatakskriterier fremkommer av rundskrivet: Ved «statiske» tiltak, f.eks. skru av sikringen til komfyren om natten Dersom Fylkesmannen ser at kommunen jobber målrettet med kompetansehevende tiltak/rekruttering av personell med kompetanse Rett til kvalifisert personale: B og C vedtak: B: To personale, hvorav den ene skal ha relevant høyskoleutdanning. C: To personale, hvorav den ene skal minst ha bestått videregående opplæring innen helse- og sosialfag Dette er lovens «minumuskompetanse», men er ikke garanti for faglig forsvarlighet. Kompetansebehovet må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra utdanningskravet «Særlige tilfeller» har blitt regelen, ikke unntaket: 80 prosent i Oslo og Akershus i 2014. Kontinuerlig vurdering av tiltaket: Tiltaket skal avbrytes straks vilkårene ikke er tiltede eller ved uforutsette eller negative virkninger. Baseline (kontrafaktisk betingelse) kan være lovpålagt

9-10.Plikt til å føre journal Reglene i helsepersonelloven kapittel 8 om dokumentasjonsplikt og forskrift om pasientjournal gjelder.

9-11.Klage Beslutning etter 9-5 tredje ledd bokstav a kan påklages av brukeren eller pasienten, verge og pårørende til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal prøve alle sider av saken. Vedtak etter [ ] bokstavene b og c som er overprøvd av Fylkesmannen [ ], kan påklages av brukeren eller pasienten, vergen og pårørende, til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Klageadgangen gjelder også hvis Fylkesmannen har nektet å godkjenne kommunens vedtak,[ ]. [ ] [ ] Klagefristen er tre uker fra vedtaket eller melding om beslutning er kommet frem til den som har klagerett[ ]

9-12.Overprøving i tingretten Vedtak i klagesak [ ] kan bringes inn for tingretten[ ]. Søksmålsadgangen gjelder ikke hvis fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har nektet å godkjenne kommunens vedtak. Saksøker er den som tvangsinngrepet er rettet mot. Saksøker kan reise sak på egen hånd dersom vedkommende har evne til å forstå hva saken gjelder. Søksmål kan også reises av pårørende eller verge. [ ]. Fristen til å reise søksmål er to måneder fra den dag den som har rett til å reise søksmål, fikk melding om vedtaket

9-13.Spesialisthelsetjenesten Reglene i dette kapitlet gjelder tilsvarende for spesialisthelsetjenesten når den deltar i tiltak etter kommunale vedtak etter 9-7. Som ledd i spesialisthelsetjenestens utførelse av oppgaver etter 9-7 og 9-9, kan det treffes vedtak om bruk av tvang og makt i medhold av reglene i dette kapitlet. Saksbehandlingsreglene i dette kapitlet gjelder så langt de passer. Regionalt helseforetak plikter å sørge for at spesialisthelsetjenesten har den kompetansen og bemanningen som er nødvendig for å yte forsvarlig bistand til kommunene ved tiltak etter reglene i dette kapitlet.

9-14.Forskrift Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av reglene i dette kapitlet

Samtykke til helsehjelp Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4

Pasient- og brukerrettighetsloven 4-1 Hovedregel om samtykke «Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.» «Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.»

Manglende samtykkekompetanse «Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.», jf. Pbrl. 4-3 annet ledd Dreier seg om evnen til å: uttrykke et valg forstå relevant informasjon om helsehjelpen Informasjonen må være tilpasset individuelle forutsetninger, jf. pbrl. 3-5 anerkjenne denne informasjonen i egen situasjon, spesielt i forhold til ens egen lidelse og mulige konsekvenser av de ulike behandlingsalternativene resonnere ut fra relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene Manglende samtykkekompetanse er ikke generell og permanent den må vurderes av helsepersonell i hvert enkelt tilfelle.

Samtykke til helsehjelp på vegne av barn og ungdom (representert samtykke 1) Pbrl. 4-4: Alle barn under 16 år: Foreldre eller den med foreldreansvar Barnevernet dersom bvt. har overtatt omsorgen Barnet skal fra det er 12 år få si sin mening i alle spørsmål om egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet Pbrl. 4-5: Ungdom over 16 år som mangler samtykkekompetanse (16 år er helserettslig myndighetsalder): Foreldre Barnevernet dersom bvt. har overtatt omsorgen

Pasienter over 18 år som mangler samtykkekompetanse (representert samtykke 2). Pbrl. 4-6: «den som yter helsehjelp, ta(r) avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet». Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten: Kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Alt må journalføres

Representert samtykke ved verge Pbrl. 4-7: «Pasient som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området etter vergemålsloven 22 tredje ledd, skal i så stor utstrekning som mulig selv samtykke til helsehjelp. Dersom dette ikke er mulig, kan vergen samtykke på vegne av pasienten».

Pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4 A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. (og noe om representert samtykke og om gyldig samtykke) rolf-magnus.grung@hioa.no

Formål Yte helsehjelp Hindre vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruken av tvang Respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet Så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett

Helsehjelp og helsepersonell Helsepersonelloven 3 fjerde ledd helsehjelp: Handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell Helsepersonelloven 3 første ledd- helsepersonell: 1. personell med autorisasjon etter 48 a eller lisens etter 49, 2. personell i helse- og omsorgstjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd, 3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd.

Virkeområde Helsehjelp til pasienter over 16 år som mangler samtykkekompetanse OG. som motsetter seg helsehjelpen.

Motstand mot helsehjelpen Verbal motstand Annen fysisk motstand «Uttrykksformen» er ikke avgjørende

Adgang Tillitsskapende tiltak må forsøkes Med mindre det åpenbart er formålsløst. Vedtak kan fattes dersom pasienten opprettholder sin motstand OG a) en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og b) helsehjelpen anses nødvendig, og c) tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen Helhetsvurdering: Klart den beste løsningen for pasienten Grad av motstand? Kan pasienten i nær fremtid gjenvinne samtykkekompetansen sin?

Tillitsskapende tiltak Tilrettelegge for at helsehjelpen kan gjennomføres uten tvang. Blant annet tverprofesjonelt samarbeid, samarbeid med lege m.v. Forutsigbarhet Nok tid i situasjonen Veiledning over tid («longitudinell veiledning») Dette dreier også seg om målrettet miljøarbeide: Kartlegging av årsaker Gradvis tilvenning Ulike forsterkningsarrangementer M.m.

Vesentlig helseskade Vesentlig fysisk og psykisk skade på pasienten Kap. 4 A gir ikke adgang til helsehjelp for å forhindre skade på andre. Fysisk skade: Sår, infeksjoner, tannstatus, sykdommer m.m. Psykisk skade: Smertetilstander NB! Ikke anledning til å behandle psykiske lidelser etter kap. 4 A Vesentlig: Ha et betydelig omfang og/eller alvorlige konsekvenser. Undersøkelser, forebygge, smertelindring, pleie- og omsorg

Nødvendig helsehjelp Helsehjelp som er nødvendig for å forhindre/forebygge vesentlig helseskade. Ikke krav om helbredelse

Tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelp Forholdsmessighet: Tiltaket må ha klart flere positive effekter enn negative effekter.

Helhetsvurdering Helsehjelpen må være den klart beste løsningen for pasienten. Man kan ikke bruke tvang ovenfor en pasient av hensyn til medpasienter eller av hensyn til arbeidssituasjonen. Sentrale kriterier for helhetsvurderingen er: Grad av motstand mot helsehjelpen Kan det forventes at pasienten gjenvinner sin samtykkekompetanse innen kort tid?

Gjennomføring Dersom vilkårene er oppfylt, kan helsehjelp gjennomføres med tvang eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. Blant annet legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake Varslings- og lokaliseringssystemer med tekniske innretninger og bevegelseshindrende tiltak som belter og lignende anvendes. Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er til stede. Det skal særlig legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ikke ha ønsket virkning, eller har uforutsette negative virkninger

Omgå motstand/tvang Minst mulig inngripende, men effektive tiltak Tvang: Overvinne- og omgå motstand Overvinne: F.eks. holding av pasienten Omgå mostand: F.eks. putte medisiner i mat Ikke tvang: Alminnelige oppfordringer Håndledelse Andre milde fysiske påvirkninger

Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg Vedtak treffes av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen. Vedtak kan bare treffes for inntil ett år av gangen. Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep: Treffes av det helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Alvorlig inngrep for pasienten? Blant annet inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler, graden av motstand, innleggelse eller tilbakeholdelse i helseinstitusjon, eller motsetter seg bruk av bevegelseshindrende tiltak. Det skal fattes eget vedtak ved pleie og omsorg. Dersom mulig, skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket, før vedtak treffes.

Andre bestemmelser Underretning: til pasienten og nærmeste pårørende Kan gis etterfølgende Skal opplyse om klageadgangen Sendes: Den overordnede faglige ansvarlige for helsehjelpen. Fylkesmannen Klage: Pasienten og nærmeste pårørende kan klage på vedtaket innen tre uker Fylkesmannen er klageinstans Overprøving og etterfølgende kontroll Fylkesmannen kan/skal overprøve vedtaket Forvaltningsloven Domstolsprøving Forskrift

Vergemål

Vergemål Vergemålslovgivningens formål er å oppstille regler til vern for personer som på ulike måter og i ulik grad ikke er i stand til alene å sørge for sine interesser på det økonomiske og/eller personlige området (NOU 2004:16 s. 33)

Vergemålsloven Omhandler personer under vergemål Regulerer deres adgang til å foreta rettslige handlinger Loven omfatter også verger og vergens kompetanse til å handle på vegne av den han eller hun er verge for Fylkesmannens myndighet i vergemålssaker Omhandler enkelte private alternativer til vergemål

Hvem omfattes? Mindreårige med formue Mindreårige uten verge/uten fungerende verge Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Voksne som ikke selv fullt ut er i stand til å ivareta sine interesser Personer med demens Psykisk utviklingshemmede Personer med psykiatriske lidelser Personer med alvorlig rusproblematikk

Ulike grupper vergetrengende Eldre - demens Personer med sinnslidelser Psykisk utviklingshemmede Rusavhengige Alvorlig spillavhengige Enslig mindreårige asylsøkere (EMA

Vergemålsmyndighetene Fylkesmannen har overtatt oppgavene som tidligere lå i de kommunale overformynderiene Lokal vergemålsmyndighet Et ordinært forvaltningsorgan Statens sivilrettsforvaltning (SRF) har overtatt rollen som klage- og tilsynsorgan på vergemålsfeltet Sentral vergemålsmyndighet

Samtykke Loven stiller strengere krav enn tidligere til at tiltakene krever samtykke Samtykkekompetanse skal vurderes på bakgrunn av vergemålsloven kreves mindre enn f.eks etter pasientrettighetsloven Kriteriet er at samtykke kan unnlates dersom personen «ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer» Dvs forstå hva et vergemål innebærer Samtykke heller ikke nødvendig ved fratakelse av rettslig handleevne

For voksne Vergemål med eller uten fratakelse av rettslig handleevne Formålet er å kunne skreddersy hjelpetiltaket etter behovet til den enkelte hjelpetrengende - det minste middels prinsipp Vergemål vil kunne omfatte både personlige og økonomiske forhold

Vilkårene for vergemål Vergemålsloven 20 Den som har fylt 18 år, og som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser, kan settes under vergemål hvis det er behov for det. Den som settes under vergemål, skal skriftlig samtykke i opprettelsen av vergemålet, vergemålets omfang og hvem som skal være verge, med mindre han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer. Det kreves ikke samtykke hvis vergemålet omfatter fratakelse av den rettslige handleevnen. Det kan opprettes vergemål også for personer under 18 år etter reglene i første og annet ledd, når det etter omstendighetene anses nødvendig at vergemålet fortsetter uavbrutt når personen når myndighetsalderen.

Mandat ved ordinært vergemål Vergemålet kan omfatte økonomiske og personlige forhold Vedtaket skal ta uttrykkelig stilling til omfanget Kan begrenses saklig eller i tid Personer under vergemål kan selv foreta handlinger og disponere over midlene sine også innenfor vergens mandat Absolutte grenser for hva mandatet kan omfatte; Særlig personlige forhold, eksempelvis å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til organdonasjon mv

Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne, vgml. 22 Kan frata rettslig handleevne helt eller delvis I utgangspunktet samme vilkår som for ordinært vergemål I tillegg kreves For fratakelse i øk. forhold hvis fare for vesentlig forringelse av formue eller andre øk interesser el utnyttet øk på en utilbørlig måte For fratakelse i personlige forhold kreves betydelig fare for handlinger som i vesentlig grad vil skade vedkommendes interesser

Mer om fratakelse av rettslig handleevne Domstolen beslutter fratakelse, fylkesmannen har hastekompetanse Hva innebærer det å bli fratatt den rettslige handleevnen? Innenfor remmen av fratakelsen har personen ikke lenger rettslig handleevne Vil som hovedregel alltid ha en «rest-handleevne», dette er omtrent samme rettslige handleevne som mindreårige har Kan inngå avtale om arbeid og disponere over midler tjent ved eget arbeid Kan foreta disposisjoner knyttet til egen husholdning

Hvem kan begjære vergemål? Vedkommende selv Personens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken Vergen (dersom vedkommende allerede er under vergemål) Behandlende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjonen der personen er innlagt eller bor Fylkesmannen kan også iverksette sak av eget tiltak

Meldeplikt for institusjoner og andre, vgml. 57 Når skal det meldes? Når det antas å være behov for vergemål, evt endring Hvem har meldeplikt? Institusjon el boform med heldøgns omsorg og pleie Den ansvarlige for kommunens helse- og sosialtjeneste utenfor institusjon Plikt til å begrunne Hvilke opplysninger bør meldingen inneholde? Reguleres i forskrift En beskrivelse av tilstanden til personen Vurdering av evt behov for å frata rettslig handleevne Om mulig forslag til egnet verge

Taushetsplikt for verger Vergen plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun får vite som ledd i vergeoppdraget om noens personlige forhold tekniske innretninger og fremgangsmåter drifts- eller forretningsforhold av konkurransemessig betydning Ikke taushetsbelagt at noen er under vergemål, hvem som er verge, samt rammen for vergemålet overfor nærstående når klienten selv ikke kan uttrykke seg. Dette fritaket gjelder kun når det må antas å være etter klientens eget ønske Taushetsplikten gjelder også etter at vergeoppdraget er avsluttet!