Tvang i eldreomsorgen 08.10.14 Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Godkj. i kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet bjornlic@online.no
Presentasjonen Tvang, informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Eksempler og definisjoner Hva slags tvang brukes i sykehjem og hva vet vi om omfanget? Hva sier Pasient og brukerrettighetsloven om samtykkekompetanse? Hvordan vurderer vi samtykkekompetanse i praksis? oppskrift.
Er dette viktig? Ukentlig problemstilling sykehjem og hjemmetjenester Konsekvenser for pasientens rettsikkerhet autonomi Sentralt i samhandling med pårørende
Sykehjem: Pasienter i eldreomsorgen Hvem er de? ca 80-84 % av pasientene har demens (S.Berg et al 2013) 50 % av disse har en alvorlig grad av demens (KDV 3) Gjennomsnitt 84 år, bruker 7 medikamenter Kreft: 14 % som innleggelsesdiagnose i sykehjem (Forstrøm et al 2012) Hjemmeboende: 42 % av pasienter over 70 år som mottar hjemmetjenester har demens (Consic studien, Lisbet Høgset et al. 2014)
Sykehjemspasientene? autonome «brukere»? Skrøpelighet Hjelpeløshet Avhengighet Sårbarhet Nøkkelspørsmålet: Hvordan ivareta deres rettsikkerhet, begrense tvang og samtidig sikre at de får behandling og pleie?
Demensforekomst i Norge 2010-2040 Alder Forekomst 2010 2040 65-69 år 0,9 1910 3138 70-74 år 2,1 3306 6872 75-79 år 6,1 8064 16386 80-84 år 17,6 19113 37136 85-89 år 31,7 23720 43481 90 år + 40,7 14299 34262 Sum 70411 141275 Tallene bygger på SSBs framskriving av folkemengden basert på middels fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og netto innvandring. Ott et. al. 1995 08.10.2014 Sykehjemslege Bjørn Lichtwarck 6
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 og 2012 med tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem Utstrakt bruk av tvang i strid med regelverket og viste lovbestemmelsene ikke er godt nok kjent og innarbeidet i praksis. (lovbrudd ca. 86 %) Ansatte var usikre på reglene om tvungen helsehjelp, hva begrepet tvang innebærer. Hvordan og når pasientens evne til å gi samtykke skal vurderes, og hvem som er ansvarlig for å gjennomføre slike vurderinger. Videre avdekket tilsynet mangler i gjennomføring av opplæringstiltak
Grete Olsen: blod i avføringen - nekter undersøkelse 84 år Alzheimers sykdom moderat grad (MMSE-NR :21) Sprek, oppegående, bra P-ADL funksjoner (Barthel: 16) Søkt sykehjem grunnet angst for å være alene og avmagring hjemme Pleier oppdager blod i truse - i toalettskål God allmenntilstand Hb: 11,6
Grete Olsen: blod i avføringen- nekter undersøkelse Bør få utført rektoskopi men hun nekter Tvang? Kan Grete bestemme dette selv? Skal pårørende bestemme? Skal legen bestemme alene? Personalet? Hva gjør vi? Hvordan går vi fram her?
Informert samtykke? Norsk helselovgivning bygger på det informerte samtykke: En autonom persons tillatelse av helsepersonells profesjonelle handlinger overfor personen (R.Pedersen et al. Tidskrift DNLF 2007) Legalitetsprinsippet: «forvaltningen må ha hjemmel i lov for å innskrenke borgernes rettigheter» (Wikipedia 2014)
Autonom handling Autonomi: etisk prinsipp, juridisk rettighet, kapasitet (egenskap) En autonom (selvstendig) handling krever: 3 kriterier: Tilstrekkelig informert Samtykkekompetanse Frivillig, uten ytre press (KW Ruyter, R Førde, og JH Solbakk: Medisinsk og helsefaglig etikk, 2014)
Hva er tvang? Bruker og pasientrettighetlovens kap 4 A, Rundskriv 1S10/2008 (veileder kap 4A) Begrepet tvang omfatter tiltak som blir brukt for å overvinne eller omgå motstand fra pasienten. Omfatter også «press» (trusler osv.)
Eksempler der man brukte tvang Motstand mot medisinering (både fysisk og verbal motstand) Motstand mot stell, pleie og rehabilitering I forbindelse med ernæring og ernæringsbehandling Motstand mot diagnostikk og innvasive prosedyrer Ved forebygging av skade, fare o.l. Innleggelse og tilbakeholdelse I forbindelse med daglige aktiviteter Ved uønsket atferd, uro og vandring
Kilde:Kirkevold Ø, Engdal K, 2004, Scand J Caring Sci
Samtykkekompetanse? Definisjon: Evne til å forstå informasjonen, anerkjenne at den gjelder en selv og kunne utrykke og begrunne valg basert på den gitte informasjonen. Rett til å si nei: også selv om helsehjelpen er nødvendig: mot sitt eget beste Helsehjelp: forebygging, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg
Man har rett til å foreta valg som er helsefarlige Høyesteretts flertall fremhevet pasientens rett til selvbestemmelse, og at denne også omfatter det å treffe avgjørelser for sin egen helse som fra et faglig ståsted er lite rasjonelle eller sågar skadelige Kortversjon høyesterettsdom 25.mai 2010
Når skal samtykkekompetanse undersøkes? Det finnes lovfesta rettigheter (Pasient og bruker rettighetsloven) ved bortfall av samtykkekompetanse. Undersøk derfor: 1. Når helsehjelp tilbys, og det kan være tvil om samtykkekompetanse 2. Ved deltagelse i studier forskning og det kan være tvil om samtykkekompetanse
Pasient og -brukerrettighetsloven Kap 3: Medvirkning og informasjon: Rett til medvirking: gis tilpasset informasjon og delta i valg Ved bortfall av samtykkekompetanse overtar nærmeste pårørende retten til medvirkning og informasjon
Pasient og brukerrettighetsloven 3-1. Pasientens rett til medvirkning Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten
Pasient og brukerrettighetsloven Kap 4: Samtykke Pasient som ikke har samtykkekompetanse, og som ikke motsetter seg helsehjelpen: Lite inngripende helsehjelp: helsepersonell (antatt samtykke) 4.6 1.ledd Alvorlig inngripende helsehjelp: helsepersonell avgjør, pårørende skal høres. 4.6 2.ledd
Pasient og brukerrettighetsloven 4-6. Om myndige pasienter som ikke har samtykkekompetanse Dersom en myndig pasient ikke har samtykkekompetanse, kan den som yter helsehjelp ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger. Helsehjelp etter første og annet ledd kan ikke gis dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser.
Pasient og brukerrettighetsloven Kap 4 A: Pasient som ikke har samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp Strenge tileggskriterier Krav til saksbehandling
Samtykkekompetanse hvordan avgjøres det? Generell kunnskap om pasienten viktig Kunnskap om selve helsehjelpen eks.: medisinsk kunnskap Samtale med pas. om aktuelle helsehjelp Samtale med pleiere/pårørende
Samtykkekompetanse hvordan avgjøres det? Legge forholdene til rette for å utøve samtykke: god tid variasjon hos pasienten tilpasset informasjon Krav om åpenbart ikke i stand til å forstå ved tvil: har samtykkekompetanse Begrunnet og skriftlig (journalføres)
Samtykkekompetanse i forhold til hva-når? Samtykkekompetanse skal vurderes i forhold til aktuell besluttning om helsehjelp: Situasjons/saks -spesifikk Tids-spesifikk
Pasient og brukerrettighetsloven 4-3. Hvem som har samtykkekompetanse Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. En årsak: dvs. sykdom, tilstand eller skade må foreligge som gir mental svikt. Årsaksvilkåret.
Samtykkekompetanse i forhold til hva-når? Generell tap av samtykkekompetanse? ( 4-3, 2 ledd): sjeldent: Bevisstløs/koma Alvorlig psykose Alvorlig (svært) langtkommen demenssykdom
Hvem avgjør? Hvem avgjør spørsmålet om samtykkekompetanse? Pasient og brukerrettighetslovens 4-3: den som yter helsehjelpen (den som er ansvarlig for den) Ofte lege eller sykepleier som regel i et samarbeid med øvrig pleiepersonell og pårørende
Vurder 4 evner ved mental kapasitet «Evaluation of Capacity to consent to treatment and research» (Scott 2010) Årsaksvilkåret må innfris (diagnostic test) 4 evner vurderes : «FARV» (functional test) Forstå: Evne til å forstå informasjon om helsehjelpen Anerkjenne: evne til å knytte denne informasjonen til sin egen situasjon Resonnere: evne til å resonnere med informasjonen som er gitt for å foreta valg Velge: evne til å utrykke et valg
Still spørsmål som tester mental kapasitet Hjelpespørsmål: Forstå: Kan du gjenfortelle med dine egne ord det viktigste i det jeg har snakket om? Anerkjenne: Hva betyr dette for ditt problem din situasjon for deg og dine? Resonnere: Hvilke andre muligheter eller valg har du hva er fordelene og ulempene? Velge: Hva ønsker du - Kan du begrunne ditt valg?
ACE the Aid to Capacity Evaluation (Etchells et al. 1999) oversatt av Jørgen Dahlberg og Reidar Pedersen, SME 2011
Oppsummering Utbredt bruk av tvang i sykehjem uten lovlig fatta vedtak Samtykkekompetanse handler ikke om å velge fornuftig eller «vite sitt eget beste» Ved samtale vurder 4 evner ved mental kapasitet: forstå, anerkjenne, resonnere, velge (farv) ved manglende samtykkekompetanse og inngripende helsehjelp: pårørende skal høres om mulig manglende samtykkekompetanse gir ikke automatisk rett til bruk av tvang