JURIST kontakt w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR 7 2012 46. ÅRGANG Advokat Jan T. Dege Generalkonsulen Sikkerhetsbransjen vokser // De som soner lengst Gjørv-rapporten // Ny HumAk-rekord
Aktuelle kommentarutgaver på ord.no Arbeidsmiljøloven, kommentarutgave Pris: 1349,- FORFATTERE: Jan Fougner, Lars Holo, Tron Sundet og Tarjei Thorkildsen. UTGITT: 30.11.2012 Aksjeloven og allmennaksjeloven 3. utgave Pris: 2149,- FORFATTERE: Magnus Aarbakke, Asle Aarbakke, Gudmund Knudsen, Tone Ofstad og Jan Skåre. UTGITT: 22.08.2012 Vegtrafi kkloven og trafi kkreglene, kommentarutgave, 5. utgave Straffeprosessloven, kommentarutgave, 4. utgave bind I Straffeprosessloven, kommentarutgave, 4. utgave bind II Odelsloven 5. utgave Pris: 1249,- Førpris: 749,- ord.no-pris: 588,- Førpris: 749,- ord.no-pris: 588,- Førpris: 569,- ord.no-pris: 450,- FORFATTER: Bjørn Edvard Engstrøm. UTGITT: 10.02.2012 FORFATTERE: Hans Kristian Bjerke, Erik Keiserud og Knut Erik Sæther. UTGITT: 23.11.2011 FORFATTERE: Hans Kristian Bjerke, Erik Keiserud og Knut Erik Sæther. UTGITT: 23.11.2011 FORFATTER: Ola Rygg, Thor Falkanger og Oluf Skarpnes. UTGITT: 05.08.2011 Dyrevelferdsloven, kommentarutgave Naturmangfoldloven, kommentarutgave Utlendingsloven, kommentarutgave Plan- og bygningsloven, kommentarutgave Førpris: 479,- ord.no-pris: 379,- Førpris: 779,- ord.no-pris: 616,- Førpris: 729,- ord.no-pris: 576,- Førpris: 779,- ord.no-pris: 616,- FORFATTERE: Inger Helen Stenevik og Cecilie M Mejdell. UTGITT: 08.04.2011 FORFATTERE: Inge Lorange Backer. UTGITT: 17.11.2010 FORFATTERE: Grete Brochmann, Henrik Bull, Mi Christiansen, Øyvind Dybvik Øyen, Terje Einarsen, Hans-Henrik Hartmann, Arild Humlen, Håvard Kampen, Torunn Skard, Jan Eirik Thomassen, Paula Tolonen, Stein Ulrich og Vigdis Vevstad(red.). FORFATTER: Carl Wilhelm Tyrén. UTGITT: 20.08.2010 UTGITT: 22.09.2010 www.ord.no Telefon: 22 06 87 50 fax: 22 06 87 59 mail: post@ord.no
Innhold 5 6 10 Leder Rettssikkerhetskonferansen Siden sist 6 Rettssikkerhetspris Prisvinner Gunhild Vehusheia etterlyser større ærlighet fra myndighetene. 12 Heine Wang 16 18 22 Åpen data Jan T. Dege Soningslengde 12 Sikkerhet i vekst Sikkerhetsbransjen opplever vekst etter 22. juli. 26 Varemerkerett 28 Gjørv-rapporten 32 36 Henriette Grønn Min arbeidsplass 18 Generalkonsul Advokat Jan T. Dege er også Liberias generalkonsul i Norge. 40 HumAk 44 Doktorgrader 46 48 49 Arbeidslivet Juss-Buss kommenterer Sandra Borch 32 Lobbyisten Jurist Henriette Grønn arbeider i First House. 50 Magne Skram Hegerberg 51 52 Fagartikkel Fag / Meninger / Debatt Knut Rønning Bente Alvestad Per E. Hem Gunnar Nerdrum 36 Juristenes advokater Også jurister trenger bistand, sier advokatene i Juristforbundet. 59 64 Stilling ledig Nytt om navn Ikke sjelden møter vi jurister som har vanskelig for å forstå hvordan deres provisjon og bonus skal betales ut. Advokat Kristin Krogvold, side 37 Debatt side 52
JURIST KONGRESS NORGES JURISTFORBUND www.sandnes-media.no 5 AV 40 FORELESERE Camilla Kring Doktorgrad i arbeids- og livsnavigasjon. Eier av Supernavigators ApS Richard Susskind Advokat, IT-ekspert og rådgiver for den britiske justisministeren Henrik Syse Fredsforsker og filosof Eivind Smith Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Ingelin Killengreen Departementsråd i Fornyings, administrasjons og kirkedepartementet Påmeldingsfrist: 28. september! MELD DEG PÅ NÅ! Påmelding: www.juristkongress.no 29.-30. november 2012 Thon Hotel Arena, Lillestrøm 2 012 JURIST KONGRESS NORGES JURISTFORBUND
Flinkest i klassen i alle fall på papiret Gjørv-kommisjonens rapport etter 22. juli har avdekket hvor mye av planer og tiltak innen justissektoren som ser flotte ut på papiret, men som er nettopp bare det fine på papiret. Virkeligheten er ofte en helt annen. Det var med det i minne, svært opplysende å høre Gunhild Vehusheia fra Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) under årets Rettssikkerhetskonferanse. (Les om Rettssikkerhetskonferansen lenger bak i bladet). Vehusheias tema var blant annet tiltakene som er vedtatt for å bekjempe vold mot kvinner. Det som liksom skulle være gjennomført og i gang. Men JURK har sett på hvordan det ser ut i virkeligheten, enten det gjelder tiltak mot voldtekter eller systemet med politiets familievoldskoordinatorer. Budskapet fra JURK er at de på papiret eksisterende tiltakene må følges opp. Problemer løses selvfølgelig ikke ved å kun vedta noe som ikke følges opp. Likevel selges det inn fra politiske myndigheter som at man har vært handlekraftig, i et budskap pakket pent inn av statens mange PR-medarbeidere. «Det er en manglende ærlighet fra det offentlige når det gjelder hva som er fulgt opp av tiltak, som for eksempel familievoldskoordinatorer i politidistriktene. Man lurer seg selv til å tro at ting er på plass, men de er ikke det i realiteten», sier Gunhild Vehusheia. en undersøkelse utført av JURK, I svarer for eksempel nesten samtlige politidistrikter at de har en familievoldskoordinator i full stilling. Men etter nærmere samtaler med disse koordinatorene viser det seg at kravene om fulltidsstilling kun oppfylles på papiret. De fleste hadde mange andre oppgaver som ofte tok det meste av tiden. Og når det gjelder tiltak mot voldtekt, har JURK funnet at få av voldtektsutvalgets anbefalinger er gjennomført, men at det ikke har vært mangel på fagre ord fra myndighetene. Justis- og beredskapsdepartementet mener de har fulgt godt opp en rekke tiltak, noe JURK kommenterer med at «man må kalle en spade for en spade; når det er til vurdering er det ikke gjennomført!» At det ikke holder å være flink bare på papiret dersom man blir satt på prøve, er Gjørv-kommisjonens konklusjoner en kraftig vekker på. Og som bistandsadvokat Trude Wold kommenterte i forrige utgave av Juristkontakt: Det er nok mye som ville blitt påpekt hvis flere etater og virksomheter skulle gjennomgås. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 15. oktober 2012. Redaksjonen avsluttet 18. september 2012. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 For annonser: dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11
Rettssikkerhetskonferansen Geir Lippestad Rettssikkerhet Verdien rettssikkerhet ble rotfestet i løpet av 22. juli rettssaken den fikk et løft, noe som gir et godt utgangspunkt videre, mener advokat Geir Lippestad. Av Ole-Martin Gangnes Forsvareren fra 22. juli rettssaken var en av foredragsholderne under Juristforbundets rettssikkerhetskonferanse i september. Han mener det kom én god ting ut av rettssaken: Debatt om rettssikkerhet og verdien av det. Jeg ble lynavlederen de første dagene etter 22. juli. Det var mye sinne i befolkningen. Men alle jeg møtte sa likevel til meg at de forstod at gjerningsmannen skulle ha en forsvarer at det var viktig. Rettsikkerhet ble diskutert overalt og var på alles lepper. Rettssikkerhet ble rotfestet som en verdi, sier Geir Lippestad. Når noen nå roper opp om at riksadvokaten må granskes, er jo det et fullstendig brudd på vår rettssikkerhet Geir Lippestad mener Norge som rettstat kom godt ut av 22. juli rettssaken. Han mener dette gir et godt utgangspunkt framover. Det er noe vi må ta med oss videre. Lippestad mener Norge som rettstat kom godt ut av rettssaken. Var det verdt det? All ressursbruken, all tiden og alle pengene det har kostet? Jeg mener det. Rettssikkerheten ble ivaretatt og det er en verdi vi skal ta vare på. Ikke for popularitet Lippestad vil ikke være med på å utnevne vinnere eller tapere i saken, enten det gjelder påtalemyndighet eller sakkyndige. Påtalemyndigheten tok selvstendige og tøffe valg når det gjaldt sakkyndigrapportene og tilregnelighet. Riksadvokaten visste selvfølgelig at det ville bli kritikk, men han gjorde det ikke for å bli populær. Det ble gjort etter en uhildet vurdering. Når noen nå roper opp om at riksadvokaten må granskes, er jo det et fullstendig brudd på vår rettssikkerhet. En riksadvokat skal gjøre det han mener er riktig, ikke det som nødvendigvis gjør en populær, sier Lippestad. 6 Juristkontakt 7 2012
har fått et løft Han mener dette også gjelder psykiaterne bak den første sakkyndigrapporten. Var det et problem at de to sakkyndige-teamene var uenige? De første psykiaterne utførte da jobben på en uavhengig måte, heller ikke det med tanke på populariteten. Han forteller at forsvarerne måtte ta mange vanskelige etiske valg i løpet av saken. Ikke minst når det gjaldt tilregnelighet. Fram til jul i fjor var forsvarerstrategien at man skulle prosedere på utilregnelighet. Men så snudde det, og Lippestad valgte å starte på nytt. Behring Breivik ønsket selv å bli dømt som tilregnelig. Skulle vi ta hensyn til det, når en sakkyndigrapport konkluderte motsatt? Det ble en etisk vanskelig vurdering. Vi fant imidlertid så mye støtte i fagmiljøet på at han var tilregnelig at vi bestemte oss for å gå for det. Dermed la vi om strategien, forteller han. Fem prisvinnende rettshjelpstiltak Dette motiverer til videre arbeid, sier vinnerne av Rettssikkerhetsprisen 2012. Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), Juss-Buss, Jushjelpa i Midt-Norge, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge deler prisen. Rettssikkerhetsprisen ble i september delt ut under Rettssikkerhetskonferansen i Gamle Logen i Oslo. Årets vinnere er fem studentdrevne rettshjelptiltak over hele landet. Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), Juss-Buss, Jushjelpa i Midt- Norge, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge deler prisen. Hvert tiltak støttes med 25.000,- kroner. Prisen er opprettet av Norges Juristforbund og juryen består av Odd-Einar Dørum, Hanne Sophie Greve, Hanne Harlem, Pål W. Lorentzen og Curt A. Lier. Gjennom å gi gratis rettshjelp eller juridisk bistand i enkeltsaker gir studentrettshjelpstiltakene et vesentlig bidrag til å styrke rettssikkerheten for sine klientgrupper, sa juryformann Odd-Einar Dørum. I tur og orden takket representanter fra de ulike tiltakene. Marit Lomundal Sæther ved Juss-Buss i Oslo minnet om at arbeidet for bedre rettshjelp er det samme som har pågått siden 1970-tallet, men at strategien har forandret seg noe. Juristkontakt 7 2012 7
Rettssikkerhetskonferansen Juss-Buss har forlatt 70-talls standpunktet om at det burde være forbud mot privatpraktiserende advokater. Men vi jobber fortsatt for bedre offentlige rettshjelpsordninger. Følges ikke opp Gunhild Vehusheia fra JURK sa i sitt foredrag om vold mot kvinner, at kvinner har lavere rettsvern enn menn i Norge. Mange opplever avvisning hos politiet og det er dårlig bevissikring. Dessuten er det utilstrekkelig lovgivning. Bevisbyrden lagt til ofre for seksualisert vold er for høy, mener hun. Det er et stort problem at mange gode vedtatte tiltak ikke følges opp i praksis. De finnes kun på papiret i mange tilfeller, sier Vehusheia. Det er en manglende ærlighet fra det offentlige når det gjelder hva Rettsvernet må styrkes og nye tiltak må iverksettes og ikke minst må eksisterende tiltak følges opp, sier Gunhild Vehusheia fra JURK om tiltak mot vold mot kvinner. Det er manglende ærlighet fra det offentlige når det gjelder hva som er fulgt opp av tiltak som er fulgt opp av tiltak, som for eksempel familievoldskoordinatorer i politidistriktene. Man lurer seg selv til å tro at ting er på plass, men de er ikke det i realiteten, sier hun. Rettsvernet må styrkes og nye tiltak må iverksettes og ikke minst må eksisterende tiltak følges opp. Vi må hele tiden debattere dommernes uavhengighet Dommerforeningens leder Håvard Holm minnet om betydningen av uavhengige dommere, da han holdt foredrag under Rettssikkerhetskonferansen. Regjeringen har for stor innflytelse på hvordan man setter sammen styrene i Domstoladministrasjonen, Innstillingsrådet for dommere og Tilsynsutvalget for dommere, sier Håvard Holm, leder av Dommerforeningen. Man kan ende med at kun lojale og trygghetssøkende jurister blir dommere Sentralt for Dommerforeningen er den enkelte dommers uavhengighet. Tillitten til norske domstoler er god og det står ikke dårlig til på dette feltet, men det er likevel nødvendig å se på, sier Holm. Dommerforeningen mener for eksempel at Regjeringen har for stor innflytelse på hvordan man setter sammen styrene i både Domstoladministrasjonen, Innstillingsrådet for dommere og Tilsynsutvalget for dommere. Dommermedlemmer i disse organene bør velges av dommerne selv, alternativt oppnevnes av Dommerforeningen. På samme måte som advokatrepresentanter bør oppnevnes av Advokatforeningen, påtalerepresentant av Riksadvokaten osv. Det dreier seg om å sikre uavhengighet, sier Håvard Holm. Når det gjelder styringsregimet av domstolene ved Domstoladministrasjonen, konstaterer han at det kan være en «en kime til kritikk og diskusjon». Måten man styrer domstolene på kan påvirke den enkelte dommer. Diskuterer vi ikke disse tingene, kan man ende med at kun lojale og trygghetssøkende jurister blir dommere, sier han. 8 Juristkontakt 7 2012
Teatersjefens utvalgte På scenen Marie Blokhus og Vidar Sandem Av David Harrower Omsett av Margunn Vikingstad Regissør Kim Sørensen Scenograf og kostymedesigner Katja Frederiksen Lysdesigner Chrisander Brun Lyddesigner Anna Sóley Tryggvadóttir Dramaturg Njål Helge Mjøs Språkleg konsulent Ola E. Bø Juristforbundet og Riksteatret gjør nok et teatersamarbeid. På fire av stedene inviterer vi til Baksnakk etter forestilling ledet av en representant fra Juristforbundet; MOLDE, Plassen, fre 19.10 kl 19 SANDNES, Kulturhuset, man 29.10 kl 19 SKIEN, Ibsenhuset, søn 4.11 kl 18 SANDEFjORD, Hjertnes, ons 7.11 kl 19 Påmelding til: arrangement@jus.no David Harrower BLACKBIRD UNFORGETTABLE THE TIMES BRILLIANT MAIL ON SUNDAY A MIRACLE NEW YORK TIMES Foto: Jo Michael
Gatejuristen utvider til Hamar Rettshjelptiltaket Gatejuristen utvider. Målet er å etablere små satellitter av frivillige grupper, sier Gatejurist-leder Ann Kathrin Nordbø. (Foto: Jon Kristian Fjellestad) Qvigstad refser politiet for Nygaardetterforskningen Gatejuristen utvider i vinter også til Hamar. Nå søker rettshjelptiltaket, som henvender seg til ressurssvake grupper, etter en jurist som kan fulltidsansettes for å starte opp et forprosjekt i byen. Fra før av finnes det Gatejuristen-tiltak i Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand, samt et forprosjekt på gang i Stavanger. Når tiltaket ønsker å starte opp i Hamar, blir det første gang Gatejuristen etableres i en norsk småby. Vi forventer imidlertid at utfordringene juristene vil få i Hamar i store er trekk lik de man har i Oslo og andre store byer, nemlig bistand til pasientrettigheter, bistand til å få de sosiale velferdstjenestene man har rett på, hjelp i forbindelse med søknad om kommunal bolig og juridisk hjelp ved straffesaker hvor man ikke får offentlig oppnevnt forsvarer, sier Ann Kathrin Nordbø, daglig leder i Gatejuristen i Oslo. Det er Oslo-kontoret som skal bistå oppstarten av det nye Gatejuristen på Hamar. Muligens har folk med rusproblemer tettere oppfølging på et lite sted enn i en stor by, men de kan ha andre utfordringer som følge av at (Foto: Jon-Michael Josefsen/ Gatejuristen) forholdene er mindre. Når vi kommer i gang med rettshjelpsarbeidet, vil dette kunne gi oss interessante erfaringer om forskjeller mellom større og mindre kommuner, sier hun. Tester ny modell I Hamar vil Gatejuristen samarbeide med Kirkens Sosialtjeneste og Hamar-tiltakene, som har kontakt med mange av dem som er på gata i Hamar, sier Nordbø. Siden Hamar er første gang Gatejuristen starter opp i en småby, håper hun at man lykkes å få til en «Mjøsmodell», der flere byer i området samarbeider. Vi håper på en modell, der Hamar, Lillehammer og Gjøvik samarbeider om Gatejurist-tilbudet, sier hun. Gatejuristen i Oslo fikk i år midler fra ExtraStiftelsen for å teste ut en såkalt «satellittmodell», hvor det vil etableres en gruppe av frivillige i en nærliggende by til steder hvor det allerede finnes et etablert gatejuristkontor. I år ønsker vi å teste ut modellen i Tønsberg. En satelittmodell er effektiv ved at vi er der hvor våre klienter er, og det er lite kostnadskrevende da den er basert på frivillighet. Dette vil sikre at flere ressurssvake grupper får den rettshjelpen de har behov for, sier Nordbø. I Hamar ser hun etter en jurist som er fleksibel, som har pågangsmot, og som har sansen for den typen arbeid Gatejuristen arbeider med. Statsadvokat Lasse Qvigstad retter i NRK-programmet Brennpunkt sterk kritikk mot Oslo-politiets etterforskning av attentatet mot forlagsdirektør William Nygaard. Det var flere avhør som åpenbart skulle vært gjennomført, og det er for mange løse tråder i saken, sier han. I 1993 ble forlagsdirektøren i Aschehoug forlag, William Nygaard, skutt tre ganger med grovt kaliber utenfor huset sitt. Attentatet ble knyttet til at Aschehoug hadde gitt ut boken «Sataniske vers» av Salman Rushdie. Irans daværende åndelige leder, Ayatollah Khomeini, hadde utstedt en fatwa som oppfordret til å drepe alle som var involvert i utgivelsen av boka. Denne saken er jo et angrep på helt sentrale verdier i vårt samfunn. Det er altså noen som ønsker å kneble en forfatter og det går rett inn i kjerneverdier som ytringsfrihet. Nettopp av den grunn burde jo saken vært gitt lang og høy prioritet i politiet. Og det bør man jo ta selvkritikk på i dag, sier Qvigstad til NRK Brennpunkt. Finn Bergesen jr. er død Tidligere administrerende direktør i NHO, Finn Bergesen jr. døde 12. september, 67 år gammel. Bergesen var sjef i NHO fra 1999 til 2009. Juristkontakts intervju med Bergesen i forrige utgave ble et av de siste med Bergesen, som var utdannet jurist og begynte sin karriere som forhandler i Fiskeridepartementet. 10 Juristkontakt 7 2012
Juristforbundet vil fjerne øvre aldersgrense Norges Juristforbund har gjennom sine innspill til endringer i arbeidsmiljøloven sluttet fullt opp om Akademikernes syn om at en øvre, generell aldersgrense i arbeidslivet bør fjernes, skriver forbundets generalsekretær Magne Skram Hegerberg. Vårt argument har vært at lovens hovedregel om saklighet ved opphør av arbeidsforhold også gjelder for forhold knyttet til alder. I en saklighets- Foreslår å halvere antall domstoler Domstoladministrasjonen foreslår å redusere dagens 66 tingretter til i overkant av 30. Ifølge VG ble spørsmålet aktuell etter 22. juli-rettssaken i Oslo tingrett. Da ble dommernes kompetanse til å ta stilling til vanskelige spørsmål satt på prøve, skriver VG. Av de 66 tingrettene i Norge har elleve av dem kun én sorenskriver og en fullmektig. Alle tingretten kan ikke være i besittelse av den nødvendige spisskompetansen i kompliserte saker, mener Domstoladministrasjonen. Det er klart at vi i Populær karrieretelefon vurdering vil alder være et moment, men ikke et utslagsgivende argument alene. Her som ellers vil det være en helhetsvurdering hvor det skal være en avveining mellom både arbeidstakerens og virksomhetens forhold. Den enkeltes helsemessige utvikling vil være sentral i vurderingen. Andre momenter kan være vurdering av alternative arbeidsoppgaver, tiltak som redusert arbeidstid, opplæring, veiledning, virksomhetens pensjonsordninger og andre naturlige forhold som må være på plass i et arbeidsforhold, skriver Skram Hegerberg. kjølvannet av terrorsaken har en utfordring og må se på om vi bør redusere antall tingretter. Det sier seg selv at det er umulig i mindre tingretter å ha den nødvendige spisskompetanse på alle områder, sier direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen. Han mener en halvering av antall tingretter vil legge til rette for nødvendig kompetanse og spesialisering. Han opplyser at Domstoladministrasjonen nå er i løpende dialog med Justisdepartementet om antallet. Forfatningsdomstol ga grønt lys for krisepakke En gjennomgang av påmeldinger og evaluering av Den tyske forfatningsdomstolen vedtok Juristforbundets karrieretelefon 12. september at Tysklands bidrag til EUs viser ifølge forbundet krisefond for gjeldsrammede land i Sør-Eu- at 29 prosent av samtalene ropa ikke er i strid med tysk grunnlov. Det er med menn og at alle deltagerne var blant annet en borgerkampanje som ba er under 50 år flest i alderen de åtte dommerne, med base i Karlsruhe, å 31-40 år. Hovedtema for samtalene, som er stanse krisepakken. Klagen ble avvist. med karriererådgiver Inger Christine Lindstrøm Krisefondet kan innføres og ratifiseres i (bildet) i konsulentselskapet AS3, er Tyskland så lenge visse krav oppfylles og jobbmål, hva man ønsker seg videre og fondet følger internasjonal rett, sa sjefsdommer generell status for yrkeskarrieren. Det er Andreas Vosskuhle under opple- jevn fordeling mellom ansatte i privat og singen av dommen. Krisefondet kunne statlig sektor og de fleste har stillinger på ikke starte opp uten godkjenning fra forfatningsdomstolen, mellomnivå. Tilbakemeldingene på tilbudet som ga grønt lys for Tysk- 180x33 er gode, annonse_layout opplyser forbundet. 1 05.01.11 09.55 Side land 1 bidrag på 1400 milliarder kroner. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Akademikerstreiken i staten omfattet nær 400 stillinger og varte halvannen uke. Enkelte medlemmer har på politisk eller ideologisk grunnlag stilt seg skeptisk til aksjonen. Slike oppfatninger må respekteres og aksepteres.» (Juristforbundet oppsummerer etter streik i staten) Juristkontakt for 30 år siden «De offentlig ansatte skal bli mer lydhøre for publikums krav og interesser og ta bedre hensyn til publikums behov. Statsråd Astrid Gjertsen ga i januar oppdraget med å lage en handlingsplan til departementet og en arbeidsgruppe har forberedt planen.» (En prinsippskisse er lagt fram som et høringsnotat og deretter blir det nærmere planlegging) Juristkontakt for 20 år siden «Politiet bør få streikevåpenet tilbake. Avgjørende for min konklusjon er at jeg har stor tiltro til politiorganisasjonenes ansvarlighet.» (Svein Alsaker i Stortingets justiskomité) Juristkontakt for 10 år siden «Det er feil å tro at alle advokater er uavhengige. Det snakkes høyt om uavhengighet, og det er reist som en fanesak av mange, men det viser seg ofte at næringsinteressene likevel kommer foran.» (Advokat Sigurd Knudtzon mener en del advokater har for mange hatter) VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 7 2012 11
Vekst i sikkerhets 22. juli har hatt en effekt på den private sikkerhetsbransjen i både Norge og resten av Europa. Av Henrik Pryser Libell Det er ingen tvil om at sikkerhetsbransjen har merket en effekt av 22. juli, sier jurist og konsernsjef i sikkerhetsselskapet NOKAS, Heine Wang. Wang ble nylig utnevnt til ny president i NHO, etter flere år som visepresident. Han har bakgrunn fra NHO Service, og er en av tre stiftere av sikkerhetsfirmaet Vaktservice, som i dag har skiftet navn til NOKAS. Det er Norges nest største sikkerhetsselskap med 3500 ansatte, hvorav 1200 er vektere. NOKAS har også virksomhet i Sverige, Danmark og Tyskland. Selv i utlandet har det som skjedde i Oslo 22. juli i fjor hatt en viss effekt. Vi har fått tilbakemeldinger på det fra våre kontakter i de landene, sier Wang. Han forteller at det etter 22. juli er stilt spørsmål rundt sikringen av offentlige bygg også i blant annet Danmark og Sverige, selv om den offentlige debatten ikke er så synlig som i Norge. Angrepet på togene i Madrid i 2004, angrepet på t-banen i London i 2005 og angrepet på Regjeringskvartalet og Utøya i Oslo. 22. juli, føyer seg inn i en større debatt om sikkerhet i hele Europa, sier Wang. 12 Juristkontakt 7 2012
bransjen etter 22 juli I Norge har effekten for sikkerhetsbransjen vært veldig konkret. De to avdelingene i NOKAS som driver med klassisk sikkerhet, det vil si avdelingene for vakt, teknikk og safety, hadde i 2011 en vekst på 12 prosent. Året før var veksten på 6 prosent. Alt kan ikke tilskrives 22. juli. Noe av det skyldes vekst i oljesektoren og vekst vi har i utlandet, men vi har merket en høy økning i etterspørselen og får langt flere forespørsler om sikring av bygg, både fra offentlige og private aktører, sier Wang. Han har lenge forutsett denne utviklingen. I et intervju med Juristkontakt for to år siden advarte Wang mot naivitet og sa at vi også i Norge Vi får langt flere forespørsler om sikring av bygg kom til oppleve mer voldelig organisert kriminalitet, blant annet med kidnapping av næringslivstopper og nøkkelpersoner i bedrifter, og mer sjekk og kontroller, blant annet på tog. Kidnappingstrenden er heldigvis ennå ikke er, men vi merker oss at det skjer stadig oftere i Europa, og sist til og med i Sverige, sier Wang til Juristkontakt. Kontroll og regler Han er likevel opptatt av Norge ikke må endre seg på grunn av frykt, heller ikke et terrorangrep. Norge er et åpent og fint samfunn. Det må vi bevare. Men det gjør oss sårbare. Sikkerhetsbransjen vil Juristers må tenke mer på dokumentsikkerhet For jurister kan økt sikkerhet bety strengere rutiner rundt dokumenter og informasjon. Mange bør nok bli mer obs på hvor de lar dokumenter ligger, hva som ligger fremme i et møte og hva slags informasjon de har på jobb-pc, ipad og bærbar, og hvordan dette er sikret. Det skal bare noen øyeblikk til for å fotografere et dokument i et møte, sier Heine Wang i NOKAS, som mener taushetsplikt handler om mer enn bare plikten til å ikke si noe videre. Det handler også om å aktivt unngå informasjonslekkasjer, ikke miste passord, ikke gi bort eller la sensitiv informasjon komme i feil hender, for eksempel ved å la dokumenter ligge fremme. Noe annet mener jeg er et klart brudd på taushetsplikten. Juristkontakt 7 2012 13
Det er en større debatt om sikkerhet i Europa, sier Heine Wang. bidra til å tette noen av hullene, uten at vi ønsker at samfunnet endrer karakter. Ingen ønsker et «Festung Norwegen», sier han. Men NOKAS opplever en merkbart større interesse for tjenester som sårbarhetsanalyser og for å lage beredskapsplaner. De store bedriftene har allerede hatt slike planer og hatt stort fokus. De som nå våkner, er de litt større av små og mellomstore bedrifter, som ofte har fokusert på kjernevirksomheten og glemt hvor viktig det er å sikre seg mot ulike former for organisert kriminalitet. Han ser for seg at Norge innen få år vil oppleve langt flere sikkerhetssjekker ved innganger, flere låste dører og mer begrenset tilgang til visse arealer. Mer kontroll, flere vektere og antakelig også flere kameraer. Men det er viktig å ha et godt regelverk rundt for eksempel kamerabruk, mener Wang. Selv om vi leverer kameraer, mener vi regelverket må praktiseres strengere. Det er ofte dårlig kompetanse rundt bruken av kameraet. Vi mener det bør være lovpålagt for de som selger overvåkningskameraer å opplyse kundene om hvilke rammer som gjelder for kamerabruk. Det gjelder for eksempel hvor lenge bildene kan lagres, hvem som har tilgang til dem og i hvilke sammenhenger bildene kan brukes. På alt dette er ofte bevisstheten lik null, enda Norge på regelfronten er langt fremme i internasjonal sammenheng, sier Wang. Hans bransjeorganisasjon har også vært for strengere regler for vektervirksomhet og lyktes med det. Strengere regler de siste år har ført til at mange av de små og mer useriøse sikkerhetsselskapene har forsvunnet, enten fordi de er kjøpt av større selskaper eller fordi kundene har satt høyere kvalitetskrav, sier han. Mange politidistrikter Firmaet Wang leder omsetter i dag for 2,5 milliarder og har de siste årene hatt en enorm vekst, og nylig kjøpte NOKAS-konsernet opp sitt 60. firma, ifølge Wang. Prognosene våre for 2012 er gode, og det gjelder hele bransjen. Hva mener du om kommisjonsrapporten? Den har jeg lest med stor interesse, men jeg ingen bestemt mening om konklusjonene i den. Jeg vil imidlertid advare mot en svart hvitt diskusjon om politiet. Vårt samarbeidet med politiet er meget godt i mange saker, blant annet når det gjelder å forebygge ran mener jeg norsk politi er helt i særklasse i forhold til våre naboland, sier Heine Wang. Politiet i dag er fullt av tjenestemenn, særlig yngre, som tenker riktig og viktig rundt forebyggingen av kriminalitet. Én kommisjonskonklusjon er han imidlertid helt enig i. Politiet må se på organiseringen av sine mange politidistrikter. Utviklingen av alvorlig og organisert kriminalitet tvinger politiet til å sentralisere og spesialisere langt mer av etterforskningen sin, mener han. 14 Juristkontakt 7 2012
Advarer mot ensidig fokus på beredskap Debatten etter 22. juli dreier seg mye om beredskap. Heine Wang i NOKAS støtter de som advarer mot å glemme annen kriminalitet. Han tror at de vi i dag ser av organiserte innbrudd og annen kriminalitet kan være en «førstebølge». Den bølgen vi nå erfarer må stoppes. Hvis ikke følger mer etter. Vi opplever fortsatt trygghet, men vi må stanse utviklingen før vi mister følelsen av trygghet, sier juristen og NOKAS-sjefen. I dette arbeidet er det viktig at politiets ressurser ikke skyves for mye vekk fra etterforskning for å styrke beredskapen. Vi må stanse hverdagskriminaliteten for å forhindre større kriminalitet. All erfaring fra andre Viktig at politiets ressurser ikke skyves for mye vekk fra etterforskning store byer og andre land tilsier det, sier Wang. Han oppfordrer ikke bare publikum, men også politiet selv til å ta også såkalt hverdagskriminalitet på alvor. Politiet oppfordrer i alle offisielle sammenhenger folk til å anmelde alle forhold, men i praksis merker vi at mange kunder møter litt passivitet i politiet, for eksempel i form av å bli henvist til skjemaer, komme igjen i morgen, ringe en annen gang og andre signaler om at de egentlig ikke ønsker anmeldelsene - fordi de er overarbeidet, sier han. Når det gelder de organiserte bandene, følger de ikke politidistriktsgrensen, men spekulerer ofte i at politidistrikter ikke kommuniserer med hverandre, sier han Den nye bølgen ledes av aktører fra blant annet Romania og andre deler av den tidligere østblokken. Det er alvorlige kriminalitet, som drives av folk som ikke viker tilbake for voldsbruk og som setter en lavere pris på menneskeliv enn vi er vant til i Norge, sier han. De nye bandene er målrettet og spesialiserte, og driver i dag innbrudd blant annet hos urmakere, apoteker og merkevarebutikker. De har nylig også begynt med kapring av trailere i Sverige. Det vil komme også i Norge, frykter Wang. Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Jurister må legge til rette Gjenbruk av offentlig data skal skape verdier EU - og norske myndigheters retningslinjer - åpner for å øke tilgjengeligheten av offentlige data. Den kommersielle verdien kan være stor for næringslivet som kan få gratis tilgang. I Norge ligger Meteorologisk Institutt i forkant av denne utviklingen. Jeg tror det går mer og mer opp for mange etater hva føringer om åpne data betyr for dem, sier jurist Kristin Lyng. Av Henrik Pryser Libell Både EU og den norske staten legger føringer for åpen data. Jeg håper juristene bruker det handlingsrommet virksomhetene har, sier Kristin Lyng. Ved å åpne opp for økt kommersiell gjenbruk av offentlige data kan EUs økonomi styrkes med 40 milliarder euro i året, uttalte EU-kommissæren som på slutten av fjoråret la fram en ny EU-strategi for åpne data. Strategien innebærer en revidering og kraftig utvikling av det eksisterende direktivet om viderebruk av data innsamlet av offentlig sektor. Direktivet er implementert i Norge og endringene vil også gjelde her i landet. Og nå kommer staten med nye retningslinjer for mer åpenhet og offentliggjøring av statens åpne data. Meteorologisk Institutt (MET) ligger i forkant på dette området, både i norsk og europeisk sammenheng. MET fritt legger allerede ut nesten all data de samler inn fra værstasjoner over hele Norge. Dataen legges ut på en spesialisert nettside og derfra kan det lastes ned fra hele verden. Vi har ikke noen begrensinger for videre bruk. Mange etater har slike åpne data og noen legger dem ut fritt, men etter det vi kjenner til er det få som har dem så tilgjengeliggjort som MET, sier Kristin Lyng, jurist ved Meteorologisk Institutt til Juristkontakt. Betalt av skattebetalerne Tidligere solgte MET disse værdataene, men nå er det gratis. Produksjonskostnaden er jo betalt av skattebetalerne, og derfor er det nå policy å tilgjengeliggjøre dataene for de som har betalt for dem, det vil si allmennheten, sier Lyng. Det øker i verdi når fellesskapet får ta i bruk nye tjenester basert på foreliggende datamateriale Det betyr også for næringslivet - det er ingen begrensninger på å utnytte rådataen kommersielt. Også bedrifter betaler jo skatt, og bør få tilgang til det offentlige virksomheter produserer for allmennheten. Vi ser det som positivt. Har man en ide, bør man få tilgang til dataen. Tidligere var det underforbruk av værdata som vi solgte. Etter at vi leverte dataene ut åpent har bruken eksplodert, sier hun. EUs forslag til revidering av direktivet innebærer at offentlige myndigheter bare skal kunne ta betaling tilsvarende marginalkostnaden for å levere ut data, noe som i praksis vil si at tilgang til offentlige data i de fleste tilfeller skal være gratis. Direktivforslaget har et unntak for «eksepsjonelle tilfeller», men hovedregelen er mest mulig fri tilgjengeliggjøring. Lyng og MET håper andre etater vil ta etter dem. Ved å være tidlig ute på å legge ut åpen data kan Norge stimulere til en helt ny næringsvirksomhet. Det kan faktisk være med å gjøre it-bransjen i Norge ledende i verden på å lage tjenester basert på åpne data, noe som igjen skaper inntekter for Norge. Mange typer offentlige data er et fellesgode, og det bare øker i verdi når 16 Juristkontakt 7 2012
fellesskapet får ta i bruk nye tjenester basert på allerede foreliggende datamateriale. For eksempel kan en tenke seg at friluftslivsfolk finner helt nye måter å bruke geografiske data på, sier Lyng. Etter at vi leverte dataene ut åpent har bruken eksplodert, forteller Kristin Lyng (Foto: Lene Danielsen) Mange offentlige etater ser for seg en del scenarier der data misbrukes SSB statistikker Regjeringens generelle politikk på feltet er at offentlige etater skal tilgjengeliggjøre data, men det er mer usikkert hvordan dette skal gjøres i praksis. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) lager i høst nye retningslinjer, opplyser departementet. Jeg tror det går mer og mer opp for mange etater hva føringer om åpne data betyr for dem. En del virksomheter har sett på hva dette innebærer for dem, og noen har begynt å vurdere de juridiske konsekvensene, sier Kristin Lyng, som også har sittet i FADs referansegruppe for de nye retningslinjene. Blant dem som ser på konsekvensene er Jan Bruusgaard i Statistisk Sentralbyrå (SSB). Vi er positive til initiativet om åpne data. Vi planlegger å distribuere en del av det som er gratis tilgjengelig i Statistikkbanken i form av åpne data, sier Bruusgaard til Juristkontakt. Det er snakk om store mengder data. Men jurist Thorleiv Valen i SSB sier det er forskjell på statistikk og grunnlagsdata. Dataene SSB bruker for å lage statistikk er underlagt statistikkloven og kan ikke gjøres tilgjengelig som åpne data av SSB. Det er da dataeiers ansvar å gjøre dette tilgjengelig som åpne data, sier Valen. Eier av SSB-tallene er blant annet NAV og Skatteetaten. For deres tall gjelder ifølge Valen statistikklovens 2-4 om taushetsplikt og 2-5 om formål der det står at «opplysninger hentet inn etter fastsatt opplysningsplikt, eller som er gitt frivillig, kan bare nyttes ved utarbeiding av offisiell statistikk, eller til annen bruk som er godkjent av Datatilsynet og som ikke er til skade for rikets sikkerhet.» Videre står det i loven at statistikk ikke i noe fall kan offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar enkeltperson til skade for denne, sier Valen til Juristkontakt. Handlingsrom Kristin Lyng bekrefter at det er opp til juristene i mange av etatene og departementene å skille mellom hvilken data som skal stanses av personvernhensyn og hva som skal offentliggjøres. Utover det håper jeg juristene bruker det handlingsrommet virksomhetene har. Jeg tror ikke det er omsynet til personvern som stanser etatene. Jeg tror det er mer på et teknisk nivå det stopper opp. Det er ikke sikkert alle har tenkt på at en kan tilrettelegge for systemer som både fyller virksomhetens eget behov, og samtidig være tilrettelagt for at allmennheten kan hente data, sier hun. Hun tror også mange er bekymret for at de blir ansvarlige for feil som kan forekomme i grunnlaget. Tankegangen ved MET er at dersom det er godt nok til at vi selv bruker det, er det godt nok til at vi kan publisere det og la andre bruke det. Ved å dele data får vi mange som kan hjelpe oss med å oppdage eventuelle feil. Da får vi muligheten til å forbedre arbeidsmetodikken vår og vi jobber aktivt med å bruke tilbakemeldinger fra publikum. Hun vil ikke «mistenkeliggjøre» viderebrukere av data. Mange offentlige etater ser for seg en del scenarier der data misbrukes. Det tror jeg ikke er nødvendig. Vår erfaring er at en kan basere seg på tillit. Brukeren er lojal til de vilkårene man setter og brukeren går langt i å skaffe kompetanse for å forstå. Det er et spennende arbeid en går inn i, og et delvis lovtomt område. Feltet krever at du er villig til å sette deg inn i en del tekniske forutsetninger, sier Lyng. Juristkontakt 7 2012 17
Konsulene hadde en ærverdig rolle i gamle dager Advokat, konsul og Forretnings- og shippingadvokat Jan Dege har vært Liberias generalkonsul i Norge siden 1979. Han har også ærestittelen høvding. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Han er advokat og partner, konsul og høvding. Jan Tormod Dege er partner i Brækhus Dege Advokatfirma. Han har også tittelen Liberias generalkonsul i Norge og med den har han fått ærestittelen «høvding» i det lille afrikanske landet som ble etablert som frihavn for frigitte slaver fra USA i 1846. Konsuljobben har han hatt siden 1978, generalkonsul fra 1979. Det betyr at han har «overlevd» en lang rekke presidenter og militærkupp i urolige Liberia. Blant annet regimet til den bloddiamant- og krigsforbryterdømte Charles Taylor og militærkuppet til sersjant Samuel Doe i 1980. Det var mer enn ambassadøren som i sin tid hyret Dege gjorde. Ambassadøren, med base i Stockholm, dro sporenstreks hjem til Liberias hovedstad Monrovia for å si sin ærlige mening om den urettmessige maktovertakelsen. Han ble skutt på en strand i Liberia. Han var ikke den eneste, sier Dege. For tiden styres Liberia av nobelprisvinneren Ellen Johnson Sirleaf, som kom til Norge i forbindelse med fredsprisen. Det er den eneste av Liberias statsoverhoder Dege har tatt imot i Norge. Dege, som konsul, satt i delegasjonen som tok imot fredsprisvinneren. Jeg vurderte å stille i tradisjonell Liberiadrakt, men valgte til sist mørk dress etter sterkt påtrykk fra min samboer og min yngste sønn. Det var nok fornuftig, røper han. Drakten stod nok godt til høvdingtittelen, dressen mer til konsultittelen. Dege har vært generalkonsul siden 1979. Den gang hadde Liberia vel 150 konsuler verden over, og slik var det frem til 2006, da Sirleaf kuttet ut de fleste, unntatt syv. Shipping Når Norge er et av syv land der Liberia har konsul, skyldes det blant annet at Norge og Liberia har nærere bånd enn avstanden mellom landene skulle tilsi. I en lang periode på 1980-tallet var store deler av den norske handelsflåten registrert i Liberia. Liberia er verdens nest største shippingnasjon med mange norske redere som registrerte skip i landet før vi fikk Norsk Skipsregister. På et tidspunkt på 1980-tallet hadde norske redere ti millioner tonn registrert i Liberia. Min jobb som konsul var her i hovedsak å overvære møter mellom kjøper og selger og å føre skipene inn i skipsregisteret i New York. I dag er denne aktivitet nær sagt helt borte. Andre registre har mer overtatt for norske interesser. Særlig skjedde dette i forbindelse med Taylorperioden etter sterkt påtrykk overfor norske rederier fra Rederiforbundet, forteller Dege til Juristkontakt. Etter dette ble Liberia nærmest non grata for norske redere. I dag har derfor konsulen mer «ordinære» konsuloppgaver, som å motta delegasjoner og ha kontakt med liberianere i Norge. En ambassa- dør i Berlin, som er akkreditert til Norge, tar seg nå av det offisielle, inkludert visum til norske statsborgere. Dege utstedte dette frem til i fjor. Anders Behring Breivik må ha vært her hvis han var i Liberia i 2001, slik han påstår. Men jeg husker ham ikke, sier Dege. Fornem I det hele tatt har konsuljobben endret seg radikalt siden han overtok i 1978. Konsulstillingen er offisielt sett ganske fornem. Vi pleide å stå forrest i statskalenderen. Etter Schengen er det blitt mindre arbeid på konsulene. Konsulrollen er i det hele tatt en del mer strippet enn hva den tidligere var. Det var andre oppgaver før i tiden, og konsulstillingen var en helt annen ærverdig rolle i gamle dager. Men så har da også den sosiale utviklingen i samfunnet forandret seg. Heldigvis til det bedre, sier Dege. For tiden er det hovedsaklige i konsuljobben å bistå en liten organisasjon som skal gi penger fra liberianske flyktninger i Norge til støtte for foreldreløse barn i hjemlandet deres. Konsuljobben «arvet» forretningsadvokaten etter sin forgjenger, generalkonsul Schnitler, som han kom i kontakt med på grunn av skipsregistering. Etter at jeg var ferdig med min dommerfullmektigpraksis, arbeidet jeg fra slutten av 1972 til mars 1977 i skipsmeglerfirmaet Grieg i Oslo som leder for kjøp og salgsavdelingen. Det var forøvrig sammen John Fredriksen, da han var sjef for tankavdelingen. Etter at jeg startet egen praksis i 1977, fikk jeg i oppdrag fra en bank å bestyre et lite rederi, og for dette rederiet solgte jeg et tankskip for registrering i Liberia, forklarer han. 18 Juristkontakt 7 2012
høvding Juristkontakt 7 2012 19
Ambassadøren dro hjem for å si sin mening om maktovertakelsen han ble skutt på en strand i Liberia Dege viste interesse for konsulstillingen og dro på jobbintervju til Liberias ambassadør i Stockholm. Ambassadøren var selv jurist. Det endte med at Dege fikk jobben og måtte avlegge «konsul-eden» på Bibelen. Jeg hadde nok et fortrinn foran min konkurrent til jobben både på grunn av min shippingbakgrunn og mine fire år i Vest-Afrika på 1960-tallet, forteller Dege. Direktør i Ghana Han var i Afrika første gang som dekksgutt i 1957. Her forelsket jeg meg i Afrika. Jeg syntes at det var spennende å være der. Etter eksamen fra handelshøyskolen i Århus i 1964 reiste jeg tilbake som direktør for en mindre industribedrift i Ghana, forteller han. Dege fikk faktisk erfaring som konsul da han jobbet i Ghana på 1960-tallet. Min sjef, som eide en mindre såpe- og møbelfabrikk, var norsk Jeg hadde nok et fortrinn foran min konkurrent til jobben både på grunn av min shippingbakgrunn og mine fire år i Vest-Afrika på 1960-tallet, forteller Dege om hvorfor han fikk konsuljobben i sin tid. generalkonsul, men ofte fraværende slik at jeg fungerte for ham. Her bisto jeg norske forretningsmenn som ønsket å etablere seg i Ghana, blant annet Norcem. Ved offisielle tilstellinger hadde jeg med sjåfør og hadde norsk flagg på bilen ved besøk på ambassader, i cocktailselskaper og alle slags tilstelninger. Litt overgang ble det jo fra et stort hus i Ghana, med både kokk, gartner, innetjener og vaktmann, da jeg i 1970 startet med jusstudier ved Universitetet. Men alt til sin tid. Så også den mer gammeldagse ærverdige konsulrollen selv om den har en meget viktig oppgave for mange land som ikke selv kan ha ambassader. Nå er rollen mer forretningsmessig orientert og mindre honorær, i alle fall slik jeg ser det, sier Dege om generalkonsulrollen han i dag har for Liberia. Jeg ville nok ikke valgt å være konsul for hvilket som helst land. Det er jo også litt morsomt å gjøre noe annet enn bare det å drive med jus, selv om jeg synes det er både spenningsfullt og givende, smiler juristen. Får man ikke lønn? Nei. Så for Liberia er jeg gratis. Reiser og utgifter må jeg dekke selv. Det jeg får igjen selv, er det interessante i å treffe mange spennende mennesker. Vi har hatt mange fra Liberia, Hellas, USA og andre steder hjemme privat som følge av oppgaven. Det blir på en måte del av ens sosiale liv. Lokalt her i Oslo er det jo også berikende tidvis å bli invitert til ambassader og møter som vår aktive konsulforening får til. Dessuten har vi våre årlige konsulball med «fordums prakt», sier Dege. Ingen diplomatisk immunitet Konsulene er beskyttet av Wienkonvensjonen av 24. april 1963. Formelt sett ligger de langt fremme i statskalenderen, og deres holdepunkt vis a vis norske myndigheter er diplomatseksjonen i UD. En konsuls klart avgrensede arkiv eller kontor er beskyttet av diplomatisk immunitet. Jeg har et eget arkivskap for konsulsakene, den kan ikke politiet åpne. Jeg har også rett til å besøke borgere av landet jeg representerer som er fengslet i Norge, hvis disse ber om det, sier Peter Daae. Hvis jeg er i et helt konkret oppdrag som konsul, og for eksempel går sammen med utenriksministeren eller presidenten i landet jeg representerer på norsk grunn, da vil jeg være omfattet av diplomatisk immunitet. Men det gjelder bare i settingen, ikke en gang på vei til og fra et slikt møte. Konsuler kan altså ikke, som diplomater i Norge kan, for eksempel feilparkere uten konsekvenser. De har heller ikke andre former for straffefrihet. Peter Daae, president for Corps Consulaire i Norge og selv generalkonsul for Bangladesh. 20 Juristkontakt 7 2012
Det var vanlig å ha advokater i konsulrollen I dag handler konsulenes oppgaver mest om å fremme landets interesser innen næringsliv og kultur, sier leder for Corps Consulaire i Norge. For meg har det vært nyttig å være jurist. Når du har å gjøre med skip som skal pantsettes for millioner av dollar er det jo veldig greit å ha den juridiske kompetanse i forhold til kontrakt, kjøper og selger. Men de fleste har en annen bakgrunn og klarer seg sikkert godt. Min forgjenger var ikke jurist, men han gjorde så vidt jeg har forstått en utmerket jobb, sier advokat Jan Dege. De fleste konsuler i dag er ikke jurister bekrefter konsul Peter Daae, som er president for Corps Consulaire i Norge (CCN), nettverket av konsuler i Norge. Daae er selv generalkonsul for Bangladesh. Tidligere var det vanligere enn i dag å ha advokater i konsulrollen. De var ofte gode på å ta seg av formalia og juridiske spørsmål, som pass og visum. Innenfor Schengenland er dette helt falt bort, mens for andre land er det nå ambassadene som tar seg av visumspørsmål, sier han. Flertallet av de nye konsulene har bakgrunn som forretningsfolk, slik han selv har. I den grad jurister i dag blir konsuler, er det ikke på grunn av jusen de kan, men mer fordi de har nettverk og et helhetsblikk. I dag handler konsulenes oppgaver mest om å fremme landets interesser innen næringsliv og kultur, sier han. Det er da man får testet sitt nettverk som konsul. Å sette opp et møte med UD går ganske automatisk, men det å avtale et møte mellom for eksempel oljedirektøren i Statoil og en Skjoldet har Dege arvet etter tidligere Liberia-konsul Schnitler. Det har gått i arv fra konsul til konsul og det antas å stamme fra 1800-tallet. Den første konsul for Liberia i Norge var fra 1876. delegasjon som vil lære om oljeleting kan være mer utfordrende, sier han. På veggen hos Daae henger blant et bangladeshisk flagg og et signert brev fra utenriksministeren som viser at han er utpekt som en fremmed styremakts representant i kongeriket Norge. Formelt er det Utenriksdepartement som har kontakten med konsulene. Mange land har flere konsuler. Bangladesh har også en konsul i Bergen. Danmark har vel 20 konsuler. Frynsegoder Konsulene sitter som regel på livstid, men noen land har en klausul som sier at de må slutte tidligere. En av de eldste i Corpse Consulaire er 85 år, den yngste er i 30-årene. Nyutnevnelser bringer stadig alderen ned, og det kommer etterhvert også kvinner inn i korpset, sier Daae. Som leder av konsulforeningen er Daae sentral i rekrutteringen av nye konsuler. Flere ambassader henvender seg til ham og foreningen for å finne nye kandidater. Det er flere ambassader i Oslo som ønsker seg konsuler i Stavanger, Bodø og Tromsø. Ofte hentes kandidater blant folk som har vist interesse for, eller vært involvert i handel med landet. Han presiserer at konsuloppgaven ikke er lønnet. Det er det som ligger i ordet «honorær». Er det ingen frynsegoder? For dem som driver med handel i et land, kan man vel si at forretningsforbindelser er et slags «frynsegode» i konsuljobben. For mange er det en kulturell interesse. En konsul i Bergen er for eksempel ivrig komponist og dirigent og har avholdt konserter knyttet til senderlandet sitt, Litauen. Norge har 400 Det er rundt 240 honorære konsuler i Norge, hvorav 150 av dem er medlem av Corpse Consulaire de Norvège. Hvert halvannet år inviterer Daae og CCN alle utenlandske ambassadører i Oslo til et tradisjonsrikt diplomatball. Diplomatballet er en veldig formell sak. Da er det klassisk polonaise, «white tie» og en aften for å ha på de distinksjoner man har. Mange erfarne konsuler er nemlig gitt ridderordener og lignende utmerkelser, sier han. Neste ball planlegges november neste år i Oslo Rådhus. Da er konsulkorpset 40 år, så da inviteres også Kronprinsen og Kronprinsessen. Selv har Norge i dag mer enn 400 honorære konsuler i ulike land. Jeg tror de honorære konsulene blir stadig viktigere i fremtiden. Mens det tradisjonelle diplomatiet trolig vil trappes noe ned i omfang, kan det i stedet være både fleksibelt og hensiktsmessig å bruke konsuler til å fremme et senderlands interesser, spesielt siden fokuset stadig oftere er næringsliv og kultur, sier Daae. Juristkontakt 7 2012 21
Debatt etter 22.-juli dommen Hvor lenge sones det? Vi er rimelig sikre på at ingen løslatt etter 2000 har sittet over 20 år for én dom, sier Andreas Skulberg, avdelingsdirektør i kriminalomsorgsavdelingen i Justisog beredskapsdepartementet. Av Henrik Pryser Libell Debatten om hvor lang soning en fange kan få, har blusset opp i kjølevann av dommen i 22.-juli rettssaken. Mange politikere har i media flagget at Anders Behring Breivik aldri vil slippe ut, og at det er mange eksempler på innsatte som har sittet svært lenge. Justisdepartementet har det øverste ansvaret for kriminalomsorgen og fengselsvesenet. Men kriminalomsorgsavdelingen kan ikke med sikkerhet fastslå hvor lenge den lengste soning på én dom i Norge etter 1975 har vart. Vi er rimelig sikker på at ingen løslatt etter 2000 har sittet over 20 år for én dom. Vi vet at noen få har sittet lengre enn 21 år i de tilfeller hvor en ny dom er avsagt etter den opprinnelige dommen. Dessverre er ikke vårt datasystem i stand til å koble disse sammen. Dette er litt komplisert for oss. Det er vanskelig å få en full oversikt. Ved et manuell søk har vi funnet frem én med to dommer for drap som satt litt under 29 år. Han døde på Ila fengsel i 2006, sier Skulberg. En annen, som ble løslatt i 2010, hadde ifølge Skulberg sittet til sammen litt over 23 år. Det kan være flere som fortsatt er fengslet og har sonet over 21 år, men søkemuligheten finnes ikke i databasen, opplyser han. Døde i fengsel Jan Arne Hansen ved Ila fengsel kan bekrefte at en mannlig fange ble syk og døde på Ila etter mer enn 29 års soning. Det var ikke på én dom, men to dommer for drap. Dødsfallet hans ble omtalt i pressen, som brukte ord som «soningskongen». Fangen, som da var 65 år, begikk ifølge Nettavisen sitt første drap i 1976 og et nytt drap i 1986, angivelig fordi han ønsket å komme i fengsel igjen. Han skal ha dødd av hjertesvikt på en kvadratmeter isolatcelle. Men vi har kun oversikt over soningstiden så lenge en straffedømt befinner seg på Ila. Det er derfor van- SIDE 12 og 13 SIDE 11 Nr. 114 Lørdag 29. april 2006 Uke 17 Kr. 15,00 Vi vet at noen få har sittet lengre enn 21 år i de tilfeller hvor en ny dom er avsagt etter den opprinnelige dommen Foto: PRIVAT Faksimiler: VG SIDE 7, 8 og 9 22 Juristkontakt 7 2012 7 052961 902483