De regionale forskningsinstituttene Hva kan evalueringen brukes til? Seminar i regi av TFoU 5.Mars 2013 Jørn Rangnes De regionale instituttene Institutt Organisasjon Lokalisering Inntekter*) (mill kr) Årsverk totalt og forsker*) Agderforskning AS, eies av Universitetet i Agder og Stiftelsen Agderforskning Kristiansand, avd.k. i Arendal 34,6 28,6 23,7 IRIS Samfunns- og Næringsutvikling En av tre avdelinger i Konsernet IRIS som eies av Universitetet i Stavanger og Stiftelsen Stavanger 66,7 47,3 39,3 Rogalandsforskning (50% på hver) Møreforskning Består av Møreforskning as og datterselskapet Møreforskning Molde as. Viktige eiere Møre og Avd. i Volda, Ålesund og 44,6 42,0 35,1 Romsdal fylke (36%) og høgskolene i Molde, Volda og Ålesund Molde Nordlandsforskning AS eid av Universitetet i Nordland (51%) og Stiftelsen Nordlandsforskning (49%) Bodø 36,3 34,3 30,6 Norut Alta Datterselskap i Norut-konsernet, eies av Norut (60%) og ulike regionale aktører inkl Høgskolen i Finnmark Alta 12,8 12,3 10,9 Norut Tromsø Samfunn Norut Tromsø inngår i konsernet Norut, som har Universitetet i Tromsø som største eier (65,6%) Tromsø 17,9 16,1 13,4 Telemarksforskning Stiftelse, stiftere var Telemark fylkeskommune, Høgskolen i Telemark og Telemark reiselivsråd Bø i Telemark 25,3 25,2 21,4 Telemarksforskning-Notodden Stiftelse; stiftere var Telemark fylkeskommune, Statens utdanningskontor i Telemark og KS-Telemark Notodden 3,1 4,9 4,0 Trøndelag Forskning og Utvikling AS, Høgskolen i Nord-Trøndelag (48,1%) er største eier. Steinkjer, avd.k. i Trondheim 19,5 17,8 16,2 Vestlandsforskning Stiftelse, Sogn og Fjordane fylkeskommune som stifter Sogndal 26,0 26,7 23,2 Østfoldforskning AS, Østfold fylkeskommune største eier (36%) Fredrikstad 28,9 23,7 19,7 Østlandsforskning AS, Stiftelsen Østlandsforskning største eier (38,1%) Lillehammer, avd.k. i Hamar 22,2 23,7 21,3 1
Basis i samfunnsvitenskapene Institutt Humaniora Landbr. fiskeri vet.med. Mat. nat. Medisin og helsefag Samfunnsv. Agderforskning IRIS Samfunns og næringsutvikling x Møreforskning x x Nordlandsforskning Norut Alta Norut Tromsø samfunnsvitenskapelig del Telemarksforskning Teknologi Telemarksforskning Notodden x x x Trøndelag Forskning og Utvikling x Vestlandsforskning x Østfoldforskning x x Østlandsforskning Regionalt Institutt To ulike problemstillinger som de regionale instituttene står overfor: Rammebetingelsene og rollen til instituttsektoren som helhet (basisfinansiering, krav til vitenskaplig publisering, konkurransesituasjonen om forskningsmidler og oppdrag) Rasjonalet og legitimiteten for «den regionale rollen» 2
Inntektsstruktur Hva betyr regional? Betegnelsen «regionale institutter» viser tilbake til politisk intensjon ved etablering Lokalisering utenfor de tre tradisjonelle universitetsbyene Instituttenes funksjoner for «egen» region: kunnskapsprodusent og -utvikler, lyttepost og importør, rekrutteringskanal, dialogpartner, etc. Regional = B-lag? / av mindre betydning? / mest utviklingsarbeid? / 3
Regional vs Nasjonal Regional vs Nasjonal 4
Regional vs Nasjonal Historien og status 2012 Status 2012 er resultat av kontinuerlig tilpasning til opplevde muligheter og rammer Institusjonelle rammebetingelser er endret siden etablering: Lavere basisfinansiering, innkjøpsreglement, momsplikt, skatteplikt Tydelig vekt på vitenskapelige kriterier for tildeling av forskningsmidler flere kilder (EU) sterkere konkurranse Omdannelse til AS «håpet om aktive eiere» Kundestruktur og faglig innretning annerledes enn opprinnelig forutsatt 5
Samfunnsoppdraget i dag? Leverandør av utredninger og analyser i «Markedet for forskning» - blant mange andre Rollen som bidragsyter til den vitenskapelige kunnskaps-allmenningen blir tillagt større vekt De regionale funksjonene har ulik betydning for instituttene: Kunnskapsbase for regionale aktører Synliggjører av regionale behov (også av nasjonal interesse) Rekrutteringskanal for å få «flinke folk» til regionen Kunnskapsformidler Nettverksbygger og koordinator i kompetanseutviklingsprosesser Fra evalueringen (1) Avvikle betegnelsen/gruppen «regionale institutter» Vurdere enkelte overflyttinger til andre konkurransearenaer Minstestørrelse? utfra behovet for administrativ profesjonalisering, organisatorisk og økonomisk sårbarhet En forutsigbar inkluderings-/ekskluderingsmekanisme? 6
Fra evalueringen (2) Endringer i basisfinansieringssystemet: bli kvitt historien forskerårsverk + resultater SAK-midler - potensiale for godt samspill med universitets- og høgskolesektoren Stipendiatmidler lokalisering kan vanskeliggjøre rekruttering og kreve egenproduksjon Helhetlig regional strategi innenfor forskningspolitikken 7