Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg

Like dokumenter
(6) Detaljprosjektering

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki Roald Sægrov Standard Norge Roald Sægrov, Standard Norge

(7) Detaljprosjektering

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN :2004/NA:2010/A1:2013

NOTAT VEDR. PROSJEKTERING FOR SEISMISKE PÅVIRKNINGER INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forutsetninger 3. 3 Utelatelseskriterier 7. 4 Lav seismisitet 8

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Status på utgivelse av Eurokoder

MULTICONSULT. 1. Innledning. 2. Grunntype. Gystadmarka Boligsameie Grunntype og responsspektrum

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Jordskjelvdimensjonering Fabeko - Regionsmøte Øst Oslo

Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

Generelt om nye standarder for prosjektering

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Nye Eurokoder. Norsk Ståldag Gunnar Solland, Det Norske Veritas Torsdag 18. oktober,grand Hotel, Oslo. Eurokoder og tilsvarende NS

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering

Fundamenteringsplan, Skogtun, Ullensaker kommune

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

BACHELOROPPGAVE. Åpen. Telefon:

HAUKA GJENVINNINGSANLEGG, UTVIDELSE AV DEPONIOMRÅDE GEOTEKNISK VURDERING

Oktober Eurokoder OPPBYGNING OG HVORDAN GJØRES ENDRINGER VIVIAN MELØYSUND

Forord. Til slutt vil jeg takke mine venner og familie som har støttet meg gjennom denne prosessen. Tarawat Rasuli

Dynamisk Analyse av Eksisterende Bygninger

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Geoteknisk notat: Hovli omsorgssenter

NS-EN Tekniske krav til utførelse av stålkonstruksjoner. Roald Sægrov Standard Norge Roald Sægrov, Standard Norge

1. GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og Vet. inst. med UMB. Eksternt notat Barnehage, grunn- og fundamenteringsforhold

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Prosjektteam: Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av SH AH AH

Åsmoen -Jessheim, Ullensaker Geotekniske vurderinger med dokumentasjon fra grunnundersøkelser

Bærende og skillende bygningsdeler

Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter

ARRAN LULESAMISK SENTER, UTVIDELSE GEOTEKNISK VURDERING

Geoteknikk KONTAKTPERSON Tore Tveråmo

Til orientering er det for planlagte bygg oppgitt myndighetskrav nedenfor.

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien

FAGERTUNVEGEN 3, 5 OG 7, REGULERINGSPLAN GEOTEKNISK VURDERING

NGF vårseminar 26. mars 2014 Standarder

Reguleringsplan for Nordsileiret, Steinkjer - område B17, søndre del Geotekniske vurderinger

Håndbok N400 Bruprosjektering

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE RIG RAP 01

N o t a t RIG-NOT-1-REV-0

DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE 3

Løsningsforslag IC og jordskjelv

Kursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat

Håndbok 185 Eurokodeutgave

NOTAT. 1 Innledning SKIPTVET KOMMUNE INNLEDENDE GEOTEKNISKE VURDERINGER OG PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER

Brukonferansen Innføring av Eurokoder av Gunnar Egset, Johs. Holt as

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

NOTAT. 1 Innledning. Formål og bakgrunn SAMMENDRAG

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret

Håndbok N400 Bruprosjektering

Statens vegvesen. Det henvises til trafikklaster i håndbok N400 Bruprosjektering og V421 Støttemurer.

NOTAT. 0174/?:sS $37 91/5. í7lwf3 Hfà TT RBSAKOMMUNE. Visertil befaringog prøvegravingpå tomta den Generelt. 2.

Ogndalsvegen 139, Steinkjer

Erfaring med kravene i TEK 10/PBL om sikkerhet mot naturfare i reguleringsplaner.

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

(10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler

Krav til produktdokumentasjon

Brannproblematikk i fleretasjes trebygg. Harald Landrø TreSenteret/NTNU

ÅRSMØTE. Mandag 12. mai 2014 kl Sted: Fagstua (3. etasje), Ingeniørenes Hus, Kronprinsens gate 17, Vika

KVINESDAL KOMMUNE PELE BÆREEVNE NOTAT

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp

Geoteknikk. E6/fv.118 Grålum Kryss, Sarpsborg Datarapport. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 1. Banelegeme

Praktiske opplysninger

Dimensjonering av bygg som påvirkes av seismiske belastninger

NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Geoteknikk Underbygning

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

RIG 01, Geoteknisk rapport

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Tov Ramberg

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 049/033 Arkivsaksnr.: 18/ Klageadgang: Ja

Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed:

Jordskjelvdesign i Statens vegvesen

Duktil jordskjelvdimensjonering av betongskiver med store utsparinger

P-hus og studentboliger i Røverdalen

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Hva kan prosjekterende bidra med?

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

MULTICONSULT. Stålpeldag Tine meieriet Seismisk dimensjonering av peler etter Eurokode 8. Farzin Shahrokhi Multiconsult as

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

Stålkurs høsten 2007

Geoteknisk notat: Hovli omsorgssenter

NOTAT N01-A01

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

Nytt Østfold Sykehus (NØS)

Eurokode 5. Kurs Beregning med Eurokode 5. Deformasjon av drager. Treteknisk Sigurd Eide (Utarb SEi)

RI G - N 01

For påmelding, benytt gjerne vår fax: eller e-post:

Transkript:

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Roald Sægrov Forskjellig praksis

Byggteknisk forskrift Byggteknisk forskrift TEK 10, 10-2: "Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet, herunder grunnforhold og sikringstiltak under utførelse og i endelig tilstand, kan oppfylles ved prosjektering av konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN-1990 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og underliggende standarder i serien NS-EN-1991 til NS-EN-1999, med tilhørende nasjonale tillegg." System av standarder

6 deler NS-EN 1998-1 Allmenne regler og regler for bygninger NS-EN 1998-2 Bruer NS-EN 1998-3 Eksisterende bygninger NS-EN 1998-4 Siloer, beholdere og rørledninger NS-EN 1998-5 Fundamenter og støttekonstruksjoner NS-EN 1998-6 Tårn, master og skorsteiner EK8 Gyldighet Eurokode 8 er kun gyldig i Norge når bestemmelsene i det nasjonale tillegget til den aktuelle delen av NS-EN 1998 benyttes. NS-EN 1990, Punkt 1,3 angir generell betingelse for bruk av eurokodene: «Valg av bærende system og prosjektering av konstruksjonen utføres av personell med nødvendig fagkunnskap og erfaring;»

Motstand mot sammenbrudd vs. skadebegrensning, i Nasjonalt Tillegg, NA.2.1 Krav til: Påvisning av motstand mot sammenbrudd (475 år returperiode) Ikke krav til: Påvisning av skadebegrensning (95 års returperiode) Sentrale parametere a gr Referansespissverdi for grunnens akselerasjon I Seismisk faktor a g Dimensjonerende grunnakselerasjon Grunntype (A til E, S 1 og S 2 ) S Forsterkningsfaktor avhengig av grunnforhold T n Konstruksjonens egenperioder S e Elastisk responsspektrum q Konstruksjonsfaktor S d Dimensjonerende responsspektrum Duktilitetsklasse (DCL, DCM, DCH) Regularitet (Regulær / Ikke-regulær)

Grunnens akselerasjon a g S Referansespissverdi: a gr = 0,8 a g40hz Dimensjonerende grunnakselerasjon: a g = I a gr Forsterkningsfaktor avhengig av jordforhold: S a g S = I agr S a g S = I agr S 1. For å bestemme hvilke krav i NS-EN 1998 som skal tilfredsstilles 2. For å beregne konstruksjonens respons

Seismisk faktor, NA.4.2.5 NA til NS-EN 1998-1 Seismisk klasse Norge: Valgt I EK8: Anbefalt I 0,7 0,8 II 1,0 1,0 III 1,4 1,2 IV 2,0 1,4 a g S = I agr S Veiledende eksempler på seismisk klasse, NA.4.2.5

Veiledende eksempler på seismisk klasse for VEGBRUER, NA til EK8-2 Veiledende eksempler på seismisk klasse for JERNBANEBRUER, NA til EK8-2 Seismisk klasse I II III Veiledende eksempler for klassifisering av jernbanebruer Ingen jernbanebruer Ingen jernbanebruer Alle jernbanebruer unntatt de som er plassert i klasse IV IV Jernbanebruer med L tot > 200 m Klassen omfatter også bruer som ligger i tettbygde strøk, og hvor det får særlig store konsekvenser om bruene ødelegges. L tot er total lengde mellom bruas landkar.

Forsterkningsfaktor S, NA.3.2.2.2 NA til NS-EN 1998-1 Grunntype Norge, Valgt S A 1,0 B 1,25 C 1,4 D 1,6 E 1,7 a g S = I agr S Grunntype, NA.3.1.2

Elastisk responsspektrum S e, i NA 4,5 Elastisk responsspektrum Se / ag 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 D E C B A 0,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 T (s) Konstruksjonsfaktor q og Dimensjonerende responsspektrum S d For T > T B (praktisk sett for alle T): S d = S e / q (og S d > β ag) NS-EN 1998-1, 3.2.2.5(4)

Konstruksjonsfaktor NS-EN 1998-2 Figur 2.1 Tegnforklaring q Konstruksjonsfaktor IE Ideelt elastisk E Hovedsakelig elastisk LD Begrenset duktil D Duktil Terskelverdier, NA.3.2.1, Oversikt Under terskel 1: a g S < 0,05 g eller S d < 0,05 g for q 1,5. Kan se bort fra NS-EN 1998 Under terskel 2: a g S < 0,10 g og q 1,5. Kan benytte DCL. Dersom skjærkraft ved grunnivå på grunn av jorskjelv er mindre enn skjærkraft beregnet for de øvrige lastkombinasjonene, kreves ingen ytterligere påvisning av tilstrekkelig kapasitet. Under terskel 3: a g S < 0,25 g og q 1,5 for konstruksjoner i stål, betong eller samvirke stål/betong. Kan benytte DCL, men kapasitet ved seismisk påvirkning må påvises for alle deler av konstruksjonen. Over terskel 3: a g S 0,25 g for konstruksjoner i stål, betong eller samvirke stål/betong, a g S 0,1 g for andre materialer. DCL er ikke tillatt, dvs. må benytte DCM (eller DCH).

Under terskel 1 Krav: a g S < 0,05 g eller S d < 0,05 g for q 1,5, unntatt for bruer i seismisk klasse IV Konstruksjoner i seismisk klasse 1 Lette trekonstruksjoner Konsekvens: Prosjektering etter NS-EN 1998 er ikke påkrevd Under terskel 2 Krav: a g S < 0,10 g og q < 1,5. Konsekvens: Kan benytte DCL Dersom skjærkraft ved grunnivå på grunn av jordskjelv er mindre enn skjærkraft beregnet for de øvrige lastkombinasjonene, kreves ingen ytterligere påvisning av tilstrekkelig kapasitet. Beregning av påvirkning etter kap. 3 må gjennomføres Analyser etter 4.3 må gjennomføres Påvisning etter kap. 4 må gjennomføres

Under terskel 3 Krav: a g S < 0,25 g og q < 1,5. Kun for konstruksjoner i stål, betong eller samvirke stål/betong. Konsekvens: Som listet opp under Under terskel 2 Kapasitet ved seismisk påvirkning må påvises for alle deler av konstruksjonen, dvs. også når skjærkraft ved grunnivå på grunn av jordskjelv er mindre enn skjærkraft beregnet for de øvrige lastkombinasjonene. Status på utvikling av EK, Europa Europa CEN/TC 250 planlegger revisjon/utvikling av Eurokodene. For noen av Eurokodene er dette arbeidet godt i gang. EU-kommisjonen forbereder mandat for videre utvikling av Eurokodene. Der det anses for lenge å vente på revisjon utgis korreksjonsblad eller endringsblad («Corrigendum» eller «Amendment»). SHARE, et felleseuropeisk prosjekt for å samordne seismiske sonekart mellom Europeiske land, for å blant annet å sikre kontinuitet ved landegrenser.

Status på utvikling av EK, Norge Norge Nasjonalt tillegg til NS-EN 1998-3 og NS-EN 1998-4 ventes å være tilgjengelig ca. 1. jan 2013. Det vurderes å gjøre mindre endringer i NA til del 5, spesielt knyttet til materialparameterne, -faktorene. Det vurderes å gjøre mindre endringer i NA til del 1, spesielt med hensyn til beskrivelse av jordprofilene. På sikt også oppdatering av sonekartene. Norske innspill til CEN, mht. endringsblad og revisjon/utvikling: Geoteknikk (del 5) Prefabrikkert betong (del 1, kap. 5.11) Samsvar mellom EK7 (Geoteknikk) og EK8 Betongens E-modul (del 1) Endringsblad (Amendment) Fra kommende EN1998-1:2004/A1:2012 (etter Norsk initiativ) 1 4.4.1 General Add a new clause (3): (3)The ductility, capacity design and overstrength requirements of 4.4.2 do not need to be applied to low-dissipative structures (see 2.2.2(2)). M Rc 1,3 M Rb

Robusthet og godt skjønn Å unngå en utforming som er spesielt sårbar for påvirkning fra jordskjelv og å ta enkle grep som gjør bygget robust mot slik påvirkning, er vel så viktig som selve påvisningen av at kravene i standarden er tilfredsstilt. Godt skjønn baserer seg blant annet på godt kjennskap til graden av usikkerhet forbundet med prognosene for påvirkningene. Bygg som er robuste mot jordskjelv er gjerne robuste også mot andre uventede hendelser. TAKK TAKK