Brannkonsept (Brannsikringsstrategi)

Brannkonsept (Brannsikringsstrategi) Kommunal bolig for bevoktede og risikoutsatte beboere Åslyveien 1, Tønsberg Utarbeidet av v/ Dato:

Jarl Tonning - Åslyveien 1 2 Åslyveien 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Generelt... 4 1.1 Avgrensning... 4 1.2 Krav til andre prosjekterende... 4 1.3 Prosjekteringsgrunnlag... 4 1.4 Tilhørende dokumenter... 5 1.5 Forskrifter, veiledninger og standarder som er lagt til grunn... 5 1.6 Ekstrakt... 6 2 Akseptkriterier... 7 3 11-2 Risikoklasser... 9 4 11-3 Brannklasser... 9 5 11-4 Bæreevne og stabilitet... 9 6 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon... 9 7 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk... 9 8 11-7 Brannseksjoner... 10 9 11-8 Brannceller... 10 9.1 Generelt... 10 10 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann... 11 11 11-10 Tekniske installasjoner... 11 11.1 Generelle funksjonskrav... 11 11.2 Momenter som må tas hensyn til for branntekniske installasjoner.... 12 11.3 Ventilasjonsanlegg... 12 11.4 Elektriske installasjoner... 12 11.5 Rør- og kanalisolasjon... 13 12 11-11 Generelle krav om rømning og redning... 13 13 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider... 14 13.1 Slokkeanlegg... 14 13.2 Brannalarmanlegg... 16 13.3 Ledesystem - Nødlysanlegg... 17 13.4 Evakueringsplan... 18 14 11-13 Utgang fra branncelle... 19 15 11-14 Rømningsvei... 20 16 11-15 Tilrettelegging for redning av husdyr... 21 17 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking... 21 18 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap... 22 18.1 Tilgjengelighet frem til eiendommen... 22 18.2 Tilgjengelighet til hulrom og sjakter... 22 18.3 Vannforsyning til brannslokking... 22 18.4 Branntekniske installasjoner, merking og informasjon... 22 18.5 Sikring mot nedfall av bygningsdeler... 22 19 Branndokumentasjon, beredskapsplan, opplæring og øvelsesplan... 22

Jarl Tonning - Åslyveien 1 3 Åslyveien 1 Brannkonsept / Brannsikringsstrategi Prosjekt: Åslyveien 1 Oppdragsgiver: Kontaktperson: RIBr: Kontaktperson: Tønsberg kommune John Egil Gahrsen Nokas BST AS Siv.ingeniør/Branningeniør Objektadresse, Gnr. / Bnr.: e-post Adresse: Tlf.: e-post Åslyveien 1, 3179 Sem 13/9 john.egil.gahrsen@tonsberg.kommune.no 91780012 harald.moen@nokas.no Dato: Saksbehandler 26.02.15 Signatur: Dato: Kvalitetskontrollør Arkivdata: Revisjon: Nr Dato Signatur: Jarl Tonning G:\40. PROSJEKTER\42. FOU\37- BRANNSIKRING UTSATTE GRUPPER INTERNE DOKUMENTER\ÅSLYVEIEN 1\Brannstrategi\15.03.09 Åslyveien1 Brannsikringsstrategi.docx Beskrivelse av revisjon Fravik fra VTEK: Beskrivelse av fravik Nr 1 Ytelsesreduksjon på rør- og kanalisolasjon 2 Evakuering mellom slokkesoner 3 Brannalarm ikke manuelle brannmeldere i fellesområder 4 Ikke akustisk og optisk varsling 5 Rømning - Avstand til utgang. 6 Rømning Åpningskraft av rømningsdør > 30 N 7 Rømning ikke automatisk deaktivering av låsefunksjon på dører ved brannalarm. 8 Rømning - Rømningsdører vil være låst, og det må benyttes nøkkel for å åpne dem. 9 Slokkeutstyr vandalsikring tilgjengelighet dekningsgrad.

Jarl Tonning - Åslyveien 1 4 Åslyveien 1 1 Generelt Dette brannkonsept tar for seg den branntekniske prosjekteringen av et nytt boligbygg for risikoutsatte og bevoktede beboere i Åslyveien 1 i Tønsberg. Bygget er et kommunalt bygg, hvor det skal bo personer med ulike typer atferdsproblemer. Bygget vil til enhver tid være betjent med pleiere som assisterer beboerne. Strategien er basert på et totalkonsept med fokus på trygghet og brannsikkerhet for beboerne i bygget. Det er valgt tekniske løsninger som medfører særskilte branntekniske løsninger som fraviker fra VTEK. Den sikkerhetsmessige beskrivelsen henger tett sammen med brannkonseptet. Konseptet er et delt konsept basert på analyse og preaksepterte løsninger. Grunnlaget for prosjektering, bygging, drift og vedlikehold er på grunnlag av brukers behov, risiko og sårbarhet. Drift og vedlikeholdsplan, opplæring og øvelsesplan samt evakuerings- og beredskapsplan vil være beskrevet i eget dokument som samles i den ferdige FDV Dokumentasjon / Branndokumentasjon. Konseptet vil helhetlig følge forskriften (TEK10), men vil på enkelte områder fravike fra veiledningen (VTEK). Dette er da behandlet med analytiske fraviksvurderinger. Bygningsmassen er på ett plan og vil inneholde seks tilrettelagte leiligheter. Det vil være fellesområder hvor beboerne oppholder seg på dagtid sammen med pleierne. To av de seks leilighetene vil være totalt vandalsikre, og har dermed spesielle tekniske løsninger. Øvrige leiligheter og fellesområder er også prosjektert for vandalsikring, men ikke i den grad de to særskilte leiligheter er tenkt. Ved behov skal de øvrige leiligheter enkelt kunne oppgraderes for total vandalsikring. De branntekniske løsninger i leiligheter og fellesområder vil uansett møte krav til total vandalsikring. Prosjektet er del av innovasjonsprosjektene «Brannsikring av bolig for utsatte grupper med Inergen» og «Totalkonsept for brannsikring av utsatte grupper» mellom Tønsberg Kommune, Fire Eater`s selskap i Norge og Danmark samt Nokas Konsern med Nokas BST, Nokas Alarmmottak og Nokas Mobilvakt og er støttet av Innovasjon Norge. Vestfold Interkommunale brannvesen og KLP Forsikring er også deltakere i prosjektet. Enkelte av løsningene for brannsikring er nye for denne type bygg, mens andre medfører videre utvikling av eksisterende løsninger for å oppnå optimal balanse mellom brannsikkerhet, sikkerhet og miljø. 1.1 Avgrensning Rapporten tar for seg hele bygningsmassen, beskriver sikkerhetsløsninger og velferdsteknologi med avgrensning og integrasjon til de branntekniske ytelser. 1.2 Krav til andre prosjekterende Andre prosjekterende kan ikke endre på løsninger uten at dette er avklart med RIBr. 1.3 Prosjekteringsgrunnlag Eksisterende tegningsgrunnlag datert 07.10.2014 Risikoanalyse pr. 06.03.2015 Plan for alarmorganisering pr. 06.03.2015 Møte med Tønsberg kommune 26.01.2015 og 09.02.2015 Sikkerhetsbeskrivelse med dør og vindusskjema datert 06.03.2015

Jarl Tonning - Åslyveien 1 5 Åslyveien 1 1.4 Tilhørende dokumenter Følgende dokumenter er tilhørende til dette brannkonseptet. Disse dokumentene er holdt utenom anbudsdokumenter da dette inngår i Innovasjonsprosjektet sammen med Brannalarm og Inergen Slokkeanlegg. Risikovurdering. Plan for Alarmorganisering. Prosjektering og dimensjonering av Inergen slokkeluftanlegg. Evakueringsplan Beredskapsplan Opplærings og øvelsesplan 1.5 Forskrifter, veiledninger og standarder som er lagt til grunn TEK 10 Tekniske krav til byggverk, 2010 VTEK 10 Veiledning til Tekniske krav til byggverk, 2010 NS 3960:2013 Brannalarmanlegg Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold NFPA 2001 Standard on Clean Agent Fire Extinguishing System NS-EN15004 - Faste brannslokkesystemer - Gass-slokkesystemer ISO - 14520 Gaseous fire-extinguishing systems. UL2127:2012-07-13 Inert gas clean agent extinguishing system FM 5600 Inert gas clean agent extinguishing system NS-EN 12094 Faste brannslokkesystemer Komponenter for gass-slokkesystemer NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk NS-EN 1838:2013 Anvendt belysning Nødbelysning NEK EN 50171:2001 Sentrale kraftforsyningssystemer for nødlysanlegg og sikkerhetsutstyr NEK EN 50172:2004 Nødlyssystemer for rømningsveier NS-ISO 3864 Grafiske symboler - Sikkerhetsfarger og sikkerhetsskilter NBI-blad 520.333 Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier NBI-blad 520.342 Gjennomføringer i brannskiller NOU Rapport 2012:4 Trygg Hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper HO-1/2013 Universell utforming

Jarl Tonning - Åslyveien 1 6 Åslyveien 1 1.6 Ekstrakt Åslyveien 1 er en boligbygning i risikoklasse 6, som skal bygges og driftes av Tønsberg kommune. Bygget vil oppføres i én etasje og vil være beregnet på beboere fra såkalte risikoutsatte grupper som til dels ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eksempelvis rusavhengige, psykiatripasienter eller psykisk utviklingshemmede. Dette vil være beboere som trenger tilsyn 24 timer i døgnet, og det vil til enhver tid være pleiere på jobb i bygget. Beboerne kan ha ulike typer atferdsproblemer, og bygget blir prosjektert med høyde for at beboerne kan rive ned og ødelegge innredning og inventar. Bygget vil bestå av seks leiligheter, fellesrom for beboerne og kontorlokaler for ansatte. Alle leilighetene vil bli vandalsikret, slik at mest mulig av innredning, ledninger, rør, osv. blir innfelt i overflatene på vegg/himling. To av leilighetene blir ytterligere sikret bl.a. med sluse i inngangspartiet. Deler av bygget vil være utilgjengelig for beboerne, og bygget vil bli prosjektert med et fleksibelt låsesystem. Låsesystemet vil bestå av adgangskontroll (i tillegg til manuelle nøkler), som enkelt kan programmeres om for å gi beboere og ansatte ulike individuelle rettigheter for å bevege seg inn og ut av leiligheter, fellesrom og inn og ut av bygningen. Leilighetene vil ha et høyt sikkerhetsnivå, og bygget vil bli prosjektert med fulldekkende brannalarmanlegg, basert på kombinasjon av aspirasjon og punktdeteksjon, integrert med fulldekkende Inergen luftslokkeanlegg. Anlegget er beregnet å skulle kunne slokke en brann fullstendig på et tidlig tidspunkt, ikke bare kontrollere den. Som del av vandalsikringen vil flest mulig av branntekniske innretninger bli skjult eller innfelt i vegger/himling. Brannkonseptet er basert på tidlig varsling, rask automatisk slokking og assistert rømning. Konseptet er basert på at beboerne ikke kan ta vare på seg selv under en evakueringssituasjon, men at de ansatte har en aktiv rolle for å få alle beboerne i sikkerhet. Bygget er delt opp i 5 slokkesoner med branntekniske skiller, og ved behov for evakuering kan evakuering foregå mellom de forskjellige soner og ikke nødvendigvis til det fri. Bygningsmassen vil bli prosjektert etter TEK 10. På grunn av de særskilte kravene som settes for å ivareta brukerne av bygget, prosjekteres bygget med fravik fra VTEK. Fravikene blir behandlet senere i rapporten og er kort oppsummert følgende: Fravik 1: Fravik 2: Fravik 3: Fravik 4: Fravik 5: Fravik 6: Fravik 7: Fravik 8: Fravik 9: Ytelsesreduksjon på rør- og kanalisolasjon Evakuering mellom slokkesoner Brannalarm Ikke manuelle brannmeldere i fellesområder Ikke akustisk eller optisk varsling Rømning - Avstand til utgang. Rømning Åpningskraft av rømningsdør > 30 N Rømning Ikke automatisk deaktivering av låsefunksjon på dører ved brannalarm. Rømning - Rømningsdører vil være låst, og det må benyttes nøkkel for å åpne dem. Slokkeutstyr Vandalsikring tilgjengelighet dekningsgrad. Kravene fra VTEK som er fraviksbehandlet er erstattet med kompenserende tiltak, som gir like god eller bedre sikkerhet enn ved minimumsprosjektering etter VTEK.

Jarl Tonning - Åslyveien 1 7 Åslyveien 1 2 Akseptkriterier Akseptkriterier vil foruten lover og forskrifter være særskilte krav knyttet til bygget og beboerne. Følgende akseptkriterier presiseres og skal ivaretas: Pkt Moment Akseptkriteria Tiltak A Brannsikkerhetsnivå Skal sikre person i startbranncelle og hindre Tidlig deteksjon og slokking med Inergen. røykskade på person Beskrives i plan for alarmorganisering Vurdere valg av deteksjonssystem i de B Pålitelighet respektive rom, beskrives i plan for Hindre uønskede alarmer, sikre slokking, alarmorganisering. Inkludere overvåking redundans sikkerhet mot feil og utløst anlegg. 7/24/365 til alarmmottak inkl. årlig kontroll og vedlikehold. C Rømning Ved utløst brannalarm og slokkeanlegg skal Det legges opp til evakuering mellom det ikke være nødvendig å evakuere til det fri. slokkesoner som er skilt med EI30 skille. Synlige og usynlige komponenter må sikres Vurderes i forhold til de respektive rom. Popup D Vandalsikring mot vandalisme og ikke være utformet og dyser og soneventiler vurderes. Rør legges slokkeanlegg plassert slik at de kan skade noen, brukes til skjult. Plassering av dyser for Inergen i topp av våpen, eller ødelegges. vegg over aspirasjon bak metallventil. Oksygenindex for brennbart materiale angir at det eneste som skal kunne brenne under 15 % E O 2-nivå ved slokking O 2-nivå for slokking skal settes til min. 15 % er benzene ca. 14 % og ren etanol ca. 12 %. Ingen av disse produktene vil være lagret i bygget og alle tenkelige branner slokker ved O 2-nivå på 15 %. Selv om tester viser at selv dyptsittende branner i treverk er slokket etter 6 minutter og ikke inneholder glør, settes holdetid til 60 minutter for å sikre at pleiere har fått bistand av innsatstyrke og flere pleiere. Dører mellom de forskjellige slokkesoner lukkes, ventilasjon er F Holdetid stoppet, dører og vinduer til det fri er lukket. Holdetid for 15 % O 2-nivå settes til 60 minutter. Den lille luftespalte som utgjør 0,12 m 2 på Dvs. at fra den tid det registreres 15 % O 2-nivå soverom vil ikke være avgjørende for holdetid. skal dette nivå holdes i 60 minutter. Tester fra OFU prosjektet Brannsikring av verneverdig bolig med Inergen, viste at åpne vinduer med 0,5 m 2 åpning og gjennomtrekk klarte holdetid på mellom 15 og 30 minutter ved 15 % O 2-nivå. Hvor det ikke var gjennomtrekk med vindusåpning 0,25 m 2 var O 2-nivå under 15 % i mer enn 30 minutter. G Vandalsikring Kan ikke benyttes synlige detektorer i rom hvor Benytte aspirasjon som skjules bak metallventil brannalarm beboere har tilgang i topp av vegg. H Vandalsikring Kan ikke benyttes synlige manuelle meldere i brannalarm rom hvor beboere har tilgang Løsning vurderes og fraviksbehandles. Optisk eller akustisk varsling installeres ikke i de enkelte leiligheter, korridorer og fellesrom hvor beboere har tilgang. Det legges opp til stille alarm og varsel til pleieres Dect telefon, I Akustisk og optisk Beboere i bygget må ikke utsettes for stress fra lav akustisk og optisk varsel i vaktrom varsling brannalarm med optisk og akustisk varsling. administrasjonsavdeling og møterom. I treningsrom og teknisk rom optisk varsling. På utside av hver enkel leilighet monteres opp parallellampe som aktiveres ved aktivert brannalarm i leilighet. J Kommunikasjon Toveiskommunikasjon fra ethvert rom mot vaktrom og telefon Vurderes K Overvåking Skal kunne overvåke beboere hvor de er i Følere i dører L Lås rommet og om de er ute av rommet. Låsesystem skal lett kunne programmeres om for annen bruksfunksjon. Skal ikke deaktiveres ved aktivert brannalarm da rømning skal være assistert. Dører åpnes av pleiere/vakter med bruk av nøkkelkort/brikke. M Flaskebank Sikres klimatisk og mot mekanisk påkjenning. Plasseres i sikkert og temperert rom. Nei Strømforsyning skal sikres med aggregat i N tillegg til at de branntekniske og Strømforsyning skal sikres i tilfelle strømbrudd Avbruddsfri sikkerhetsfunksjoner har batteri/ups som over lengre tid. Alle branntekniske og øvrige strømforsyning virker inntil aggregat har full effekt. Aggregat sikkerhetsfunksjoner skal til enhver tid fungere. plasseres i eget bygg, overvåkes og sikres med Inergen integrert med deteksjon. Nei O Refylling Ved utløst anlegg skal flasker være byttet eller Plassering og løsning vurderes Nei Fravik VTEK Nei Nei Ja Nei Nei Nei Nei Ja Ja Nei Nei Ja

Jarl Tonning - Åslyveien 1 8 Åslyveien 1 Pkt Moment Akseptkriteria Tiltak P Kompetanse fylt på nytt innen 48 timer. Ansatte skal kunne håndtere og betjene teknisk utstyr på en sikker måte og være godt kjent og øvet i gjeldende beredskapsplan Inkludere i totalpakke opplærings- og øvelsesplan. Fravik VTEK Nei Risikoanalyse for vurdering av ytelser opp mot akseptkriterier er utarbeidet i eget dokument. Denne danner også grunnlaget for utarbeidelse av plan for alarmorganisering. Plan for alarmorganisering utarbeides i eget dokument.

Jarl Tonning - Åslyveien 1 9 Åslyveien 1 3 11-2 Risikoklasser Plan Bruksområde Risikoklasse Brannklasse 1 Boliger, fellesrom 6 1 1 Kontorer, tekniske rom, lager 2 1 4 11-3 Brannklasser Bygningsmassen i sin helhet tilhører brannklasse 1. Se også forrige kapittel. 5 11-4 Bæreevne og stabilitet Preaksepterte krav til brannmotstand i brannklasse 1 bygg: Hovedbærende bygningsdeler: R 30 [B 30] Sekundærbærende bygningsdeler: R 30 [B 30] Takkonstruksjon kan oppføres uten spesifisert brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for byggverkets stabilitet i rømningsfasen, og ett av følgende kriterier er til stede: a) Takkonstruksjon er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning. b) Alle materialer i takkonstruksjonen, inkl. isolasjon, tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. c) Takkonstruksjon er beskyttet nedenfra med kledning K 2 10 B-s1,d0 [K1]. Isolasjonen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart materiale]. 6 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Det er ikke opplyst om områder som kan medføre fare for eksplosjon inne i hovedbygningen. Dersom bygg for nødstrømsaggregat medfører eksplosjonsfare, skal bygget omsluttes av branncellebegrensende bygningsdeler. Nødstrømsaggregatet vil bli dieseldrevet med egen nedgravd dieseltank. 7 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Det er mer enn 8 meter avstand til nabobygning som ikke er en del av bygningsmassen.

Jarl Tonning - Åslyveien 1 10 Åslyveien 1 8 11-7 Brannseksjoner Bygget som helhet vurderes til å ha spesifikk brannenergi i området 50-400 MJ/m 2 omhyllingsflate. Bruttoareal av bygningsmassen utgjør 804 m 2, og det er ingen krav til seksjonering. Preaksepterte krav til arealgrenser Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering Spesifikk brannenergi Normalt Med Med slokkeanlegg Med brannvent. MJ/m² brannalarmanlegg Over 400 800 1 200 5 000 Uegnet 50-400 1 200 1 800 10 000 4000 Under 50 1 800 2 700 Ubegrenset 10 000 Bygget regnes ikke som en pleieinstitusjon med sengeliggende pasienter, det kreves derfor ikke seksjonsinndeling. Kombinasjonen av spesifikk brannenergi, areal og slokkeanlegg tilsier heller ikke at det kreves seksjonering. 9 11-8 Brannceller 9.1 Generelt Det generelle kravet til branncellebegrensende konstruksjoner i bygget er EI 30 [B 30]. Følgende skal etter preaksepterte krav være utført som branncellebegrensende: Hver enkelt boenhet Ulike risikoklasser Rømningsvei Yttervegg som vender mot rømningsutgang i innvendig hjørne Tekniske rom Eventuelle tekniske sjakter 9.1.1 Særskilt for bygget De to fellesrommene vil fungere som egne brannceller sammen med del av korridoren. Branncelleinndelingen er vist på vedlagte branntegninger. Branndører skal holde samme klasse som veggen de står i, dvs. EI 30S [B 30]. Dører i arealer hvor beboerne kan oppholde seg skal ha selvlukkere, dvs. dører til leiligheter, til fellesrom og dører i korridor. Dører som skiller korridor fra fellesrom er beregnet å stå åpne til enhver tid, og skal derfor kobles til dørholderløsning som deaktiveres ved utløst brannalarm slik at dør lukkes. Dører som normalt holdes låst trenger ikke å ha selvlukkere, men da de fleste dører er prosjektert med adgangskontroll og varsling ved åpen dør, skal de likevel utstyres med selvlukker.

Jarl Tonning - Åslyveien 1 11 Åslyveien 1 10 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Isolasjon skal generelt sett være ubrennbar (mineralull). Brannmotstand for overflater skal generelt sett være i overensstemmelse med klassifisering angitt i tabellen under. 11-9 Tabell 1 A: Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 6 og brannklasse 1 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak, og i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In 1] Overflater på golv D fl -s1 [G] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak B-s1,d0 [In 1] Overflater på golv D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] Kledninger Kledning i brannceller K 2 10 B-s1,d0 [K1] Kledning i branncelle som er rømningsvei K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Kledning i sjakter og hulrom K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning. Himling må ikke falle ned på et tidlig tidspunkt og dermed vanskeliggjøre rømning og redning. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 1. Himlingen må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1] på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering, eller 2. Himlingen må bestå av kledning som tilfredsstiller klasse K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. 3. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig. Himling i korridor og korridordel som er knyttet til fellesrom skal ha systemhimling som møter ytelseskrav. 11 11-10 Tekniske installasjoner 11.1 Generelle funksjonskrav 1. Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. 2. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon. På grunn av fare for vandalisme skal tekniske installasjoner i leilighetene være mest mulig innebygd i vegger og tak. Alle synlig komponenter må vandalsikres. Det skal være færrest mulig gjennomføringer med synlige rør og kabler i leilighetene. Eventuelle gjennomføringer i branncellebegrensende bygningsdeler skal branntettes iht. krav til brannmotstand EI 30.

Jarl Tonning - Åslyveien 1 12 Åslyveien 1 11.2 Momenter som må tas hensyn til for branntekniske installasjoner. 11.2.1 Systemhimling Da aspirasjonsrør skal dekke deteksjon både under og over himling er det beregnet at innsugingspunkter for under himling tilpasses systemhimling hvor det monteres raster i systemfeltet. Dette vil også være tilsvarende for dyse til Inergen. Avstand mellom raster for god sirkulering beregnes til 3,6 meter. Tegning for Inergen slokkesoner angir ca. plassering av raster for sugepunkter og for Inergendyser. Endelig plassering avklares med entreprenør og Inergen-montør. 11.2.2 Rørføring i vegg Da leiligheter skal være vandalsikret er det beregnet at både aspirasjonsrør og høytrykksrør for Inergen legges fra korridor og inne i vegg slik tegning for brannalarm og Inergen viser. Pga. innfesting må høytrykksrør for Inergen legges øverst på vegg og aspirasjonsrør og innsugingspunkt under. Deksel som dekker Inergen-dyse og aspirasjonsinnsugingshull skal ligge flush på vegg og være perforerte. Størrelse på deksel er ikke fastsatt, men det beregnes foreløpig med en størrelse på 100 x 150 mm. 11.2.3 Kondens på høytrykksrør Hvor høytrykksrør er plassert over systemhimling må det vurderes å isolere rør for å unngå kondens fra rør ved eventuell utløsing av Inergen. 11.3 Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegg må utføres slik at det ikke bidrar til brann- og røykspredning i kanalnettet eller på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom, eller brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset. Kanaler, kabler og andre installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjoner, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Kanaler og ventilasjonsutstyr mv. må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Følgende løsningssett legges til grunn for å møte funksjonskravene: Kanaler, oppheng, etc. skal være av stål Gjennomføringer i branncellebegrensende- og brannseksjonerende bygningsdeler skal brannsikres iht. detaljløsninger gitt i NBI blad 520.342 Gjennomføringer i brannskiller Komponenter til ventilasjonsanlegget må innebygges i vegger og himling, slik at anlegget sikres mot vandalisme. Eventuelle luker / dører til disse komponenter og betjeningspunkter skal sikres med brannklasse EI30. Anlegget skal stoppe etter 30 sekunder ved utløst slokkeanlegg 11.4 Elektriske installasjoner Da alle arealer er sikret med Inergen slokkeanlegg, tillates det at det legges kabler over nedforet himling i rømningsvei. Dette forbeholder at det er full deteksjon over himling fra aspirasjonshull og at det dimensjoneres og installeres dyser for Inergen slokkeluft over nedfelt himling. Kabelbroer kan føres gjennom branncellebegrensende konstruksjon dersom det er benyttet tettesystem beregnet for dette. Kabelbro må ellers kappes på hver side av skillet (luft mellom tettemasse og metall).

Jarl Tonning - Åslyveien 1 13 Åslyveien 1 Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres med Inergen slokkeanlegg. Dette gjelder både batterier for likestrøm og dieselaggregat for vekselstrøm. 11.5 Rør- og kanalisolasjon Fravik 1 Beskrivelse av fravik: Det settes ytelsesreduksjon på rør- og kanalisolasjon på bakgrunn av Inergen slokkeanlegg. Det settes dermed ingen krav til rør- og kanalisolasjon på bakgrunn av brannsikkerhet. Fraviksvurdering: Brannkonseptet er basert på tidlig varsling via aspirasjon og brannalarmanlegg. Konseptet er også basert på tidlig slokking av brann med fulldekkende Inergen slokkeanlegg. Slokkeanlegget er inndelt i soner, hvor hele sonen blir fylt med Inergen ved utløsning av anlegget. Risikoen for antennelse blir betraktelig redusert med et Inergen slokkeanlegg. Videre er risikoen for spredning via rør og kanaler også betydelig redusert, da hele sonen fylles med Inergen. Sannsynligheten for at isolasjon av rør og kanaler har en reell effekt anses som meget liten. Rør og kanaler tillates derfor å være uisolerte. 12 11-11 Generelle krav om rømning og redning Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket, inkludert en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse (universell utforming). Dette kapittelet ses i sammenheng med kapittel 13 ( 11-12), 14 ( 11-13), 15 ( 11-14) (rømning) og kapittel 18 ( 11 17) (redning) i denne brannsikringsstrategien. Fravik 2 Beskrivelse av fravik: Det beregnes å evakuere mellom de forskjellige slokkesoner og ikke til det fri, i første fase. Ved utløst brannalarm og Inergen slokkeluftanlegg beregnes det å rømme fra utløst slokkesone til annen slokkesone. NB! Det skilles mellom detektorsone for aspirasjon med adresserte punktdetektorer og slokkesone. En detektorsone for aspirasjon er en hel leilighet inkl. de punktdetektorer som er montert i branncellen. De øvrige deteksjonsområder som ikke er dekket av aspirasjon er dekket med adresserte detektorer. Fraviksvurdering: Som et generelt krav beregnes det å rømme fra bygg til det fri, eller annen brannseksjon ved utløst brannalarm og slokkeanlegg. Da beboerne er personer som ikke kan ta vare på seg selv, men må ha assistanse av minimum én pleier, og at antall ansatte på vakt på natt kan være så få som 2 personer, vil det ikke være mulig for pleiere å kunne håndtere flere enn 2 personer under assistert evakuering. Hver slokkesone dekker derfor kun to leiligheter, men utløst alarm i en detektorsone eller adressert punktdetektor i slokkesonen, aktiverer Inergen slokkeluft i hele slokkesonen som også omfatter rømningskorridor og felles oppholdsrom. Hver slokkesone er derfor definert som sikkert sted da brann utløst i en slokkesone vil detekteres og brann slukkes på et svært tidlig tidspunkt med Inergen slokkeluft. Da Inergen detekteres og slokker brann før den får sjanse til å utvikle seg, og holdetid for Inergen er satt til 60 minutter, vil ikke brann kunne starte igjen før den inerte atmosfæren er normal. I løpet av de første 60 minutter vil pleiere ha fått hjelp av innsatspersonell og eventuelt andre pleiere.

Jarl Tonning - Åslyveien 1 14 Åslyveien 1 13 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider 13.1 Slokkeanlegg 13.1.1 Inergen slokkeluft generelt Inergen er en inert gass, det vil si en gass som ikke reagerer med oksygen. Inergen brukes som slokkeluft i faste anlegg og består utelukkende av gasser som finnes naturlig i atmosfæren: 52 % Nitrogen (N 2 ) 40 % Argon (Ar) 8 % Karbondioksid (CO 2 ) Inergen gir ingen påvirkninger på miljøet, da den består av hverken halokarboner eller andre ozonødeleggende stoffer. Gassen avgir heller ingen giftige eller korrosive komponenter. Konsentrasjonen av oksygen (O 2 ) i vanlig luft er ca. 21 %. Ved utløsning vil Inergen øke konsentrasjonen av N 2, Ar og CO 2 i rommet, og fortrenge O 2. Vekten av slokkeluften er viktig for slokkeeffekten. Inergen har litt tyngre egenvekt enn luft: 1 m 3 luft: 1,29 kg 1 m 3 Inergen: 1,34 kg Inergen vil raskt blande seg med luften i rommet (diffundere) og gi lang holdetid i alle rommets nivåer, også høyt oppe. Det trengs færre dyser enn med et tilsvarende dimensjonert sprinkleranlegg, og det kreves mindre bygningstekniske inngrep. Inergen gir ingen skade på bygningskonstruksjoner eller inventar i motsetning til slokkeanlegg basert på vann. Dette minsker risikoen for bygningsskader ved feilutløsning. Medisinsk er Inergen utviklet for 100 % personsikkerhet. Fordi Inergen består av gasser som ved en brann ikke vil reagere med andre kjemiske stoffer, vil ikke Inergen produsere gifte gasser eller produkter gjennom kjemisk omdannelse. Tvert i mot vil Inergen bidra til å stoppe utvikling av giftige branngasser og giftig røyk ved å stoppe brannen på et tidlig tidspunkt. Til forskjell fra et konvensjonelt sprinkleranlegg slokker Inergen brannen fullstendig. Ved bruk av sprinkleranlegg som slokkeanlegg er det utvikling av lokal varme som utløser ett og ett sprinklerhode, når temperaturen ved et gitt sprinklerhode når en på forhånd definert temperatur, eksempelvis 68 C. Dette bygget er inndelt i soner, og ved detektert brann i en sone vil hele sonen fylles med Inergen slokkeluft. Dette prinsippet utgjør en stor forskjell fra et konvensjonelt sprinkleranlegg. Et Inergen slokkeanlegg kan dermed anses som en sikrere type slokkeanlegg enn et slokkeanlegg basert på vann, som kun kan regnes som branndempende. En annen ulempe med vannbaserte slokkeanlegg er store sekundærskader for eksempel ved feilutløsning. Inergen slokkeanlegg gir ingen sekundærskader ved utløsning, hverken på bygg eller inventar. 13.1.2 Prosjektering Det prosjekteres med fulldekkende Inergen slokkeanlegg. Anlegget skal dermed dekke alle rom i bygningsmassen. Anlegget vil være detektorstyrt, slik at ved deteksjon av røyk i vil Inergen utløses i den sonen hvor røyk detekteres. Utløsning av et Inergen-anlegg er basert på tidlig deteksjon, som aktiverer slokkeanlegget og slokker brannen på et tidlig stadium. Brannen vil bli slokket før den rekker å utvikle seg til en fullt utviklet brann. Slokkeanlegget kan også utløses manuelt i aktuell slokkesone. Dette vil fungere som en redundans sikkerhet da pleiere kan utløse anlegget manuelt i tilfelle svikt i deteksjon eller hvor beboere igangsetter farlig aktivitet som kan medføre brann. Slokkeanlegget vil bestå av en flaskebank med Inergen, typiske flasker er på 80 liter og har 300 bar trykk og dekker 50 m 3 romvolum. Oksygennivå prosjekteres til min 15 % med sikkerhetsmargin slik at nivå vil ligge på 11-12 %. Holdetid beregnes til 30 minutter. Utløsingstid hvor O 2 -nivå skal være mindre enn 17 % innen 30 sekunder og 15 % innen 60 sekunder.

Jarl Tonning - Åslyveien 1 15 Åslyveien 1 Fra flaskebanken går det høytrykks (85 bar) tilførselsrør til de rommene anlegget skal beskytte. Bygget blir delt inn i soner, hvor hver sone dekker flere rom/brannceller. Dersom det blir detektert brann i en sone, vil Inergen utløses i hele sonen. Anlegget dimensjoneres etter den største sonen, og blir dermed et såkalt multisonesystem. Det legges opp til fem ulike soner, og disse er vist på egne vedlagte tegninger. Inergen-anlegget består også av ventiler og manifolder, som styrer Inergen-gassen til de riktige tilførselsrørene og sonene. I enden av hvert tilførselsrør er det plassert en dyse, som fordeler Inergen slokkeluft i rommet den skal beskytte. En dyse dekker ca. 100 m 3, og hver dyse dekker en radius av ca. 5 m. 13.1.3 Vandalsikring Bygget vil bli prosjektert som et skjult anlegg, dvs. at ingen tilførselsrør eller dyser vil bli synlig i leilighetene eller i fellesområder. Dette er for å sikre at anlegget ikke blir påført skade med hensikt fra beboerne, såkalt vandalsikring. Der hvor beboerne fritt kan bevege seg, helt eller delvis, skal alle rør legges inne i vegger, i sjakter eller over himling. Inn til leilighetene legges rør i delevegger mellom leilighetene mot høyeste punkt på vegg. I rømningskorridor legges rørene over systemhimlingen hvor det er rasteråpning. Rørføringen er tegnet inn på egne tegninger. Flaskebanken vil plasseres i teknisk rom, hvor beboerne ikke har tilgang. Tilførselsrør derfra legges skjult i vegger og himling. For at også dysene skal være mest mulig skjult, kan det benyttes såkalte pop up-dyser. Dysene monteres slik at overflaten på dysene flukter med overflaten hvor den er montert. Ved utløsning vil dysen «poppe» opp, dvs. skyte ut fra overflaten av vegg/himling før Inergen tilføres luften i rommet. Pop up-dyser kan fungere som soneventil. Det kan også benyttes faste dyser bak ventilasjonsgitter. 13.1.4 Dimensjonering Det legges opp til én dyse per rom i leilighetene. Kapasiteten på anlegget dimensjoneres etter den største sonen. Det legges opp til 5 soner totalt. Den største sonen har et areal på knappe 200 m 2 og et romvolum på 817 m 3. Areal og romvolum for hver sone er vist i Tabell 1. Anlegget dimensjoneres med én Inergen-flaske (80 l, 300 bar) per 50 m 3 rom. Den største sonen beregnes å ha et romvolum på ca. 817 m 3, og det kreves derfor 17 flasker Inergen for å dekke dette volumet (avrundet oppover). 17 flasker er dermed nok til å dekke hele bygget. Tabell 1: Soneinndeling med areal og romvolum Sone Innhold Areal [m 2 ] Volum [m 3 ] 1 2 leiligheter, fellesrom, korridor 171 641 2 2 leiligheter, fellesrom, korridor, rømningskorridor 197,5 817 3 Teknisk rom, nødstrømsaggregatrom, aktivitetsrom 85 402 4 Kontoravdeling, rømningskorridor 113 363,7 5 2 leiligheter, korridor 125,7 452,2 Dysene skal fordeles jevnt med utgangspunkt i at hver dyse dekker en radius på 5 meter. Dyseplassering er inntegnet på vedlagte tegninger.

Jarl Tonning - Åslyveien 1 16 Åslyveien 1 13.2 Brannalarmanlegg 13.2.1 Generelt Det skal være fulldekkende brannalarmanlegg (kategori 2) i bygget (VTEK 10 11-12 Tabell 3). Anlegget skal være basert på tidlig deteksjon, og det må vandalsikres på samme måte som alt annet inventar og teknisk utstyr. Anlegget prosjekteres iht. NS 3960 Brannalarm Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold. Fravik 3 Beskrivelse av fravik: Det vil ikke være manuelle brannmeldere i fellesområder. Fraviksvurdering: Konseptet er basert på at de ansatte skal ha en aktiv rolle under evakuering og rømning. Beboerne kan bevege seg fritt rundt i fellesområdene, men det er ikke meningen at de skal kunne varsle brann selv. Brannalarm kan derimot aktiveres manuelt via Dect-telefon, som vil fungere som en manuell melder og som alle de ansatte bærer på seg til enhver tid. Dette vil være en del av alarmorganiseringen, som blir satt i system sammen med registrering av hver enkelt beboers bevegelser på hvert rom, som skjer vha. bevegelsessensor. Det er dessuten korte avstander i bygget, og aspirasjonsanlegget gir en ekstra sikkerhet utover minstekravet. Aspirasjon sørger for tidlig deteksjon og filtrering av røyk, som forhindrer uønsket alarm. Fravik 4 Beskrivelse av fravik: Det vil ikke være akustisk eller optisk varsling i leiligheter eller områder hvor beboere har tilgang. Fraviksvurdering: Da beboere kan være svært følsomme for stress som kan gi sterke fysiske og psykiske reaksjoner på høy lyd og blinkende lys, installeres ikke disse komponenter i leiligheter og fellesområder. Det er pleiere på bygget til enhver tid, og utløst alarm varsler pleiere på både Dect-telefon, i vaktrom og adm. avdeling, alarmmottak hos Nokas som sender ut mobile vektere samt at AMK-sentral varsles slik at brannvesen kan rykke ut. Da beboerne ikke kan ta vare på seg selv og det er lagt opp til assistert evakuering vurderes denne løsning å være like bra eller bedre enn preakseptert løsning med optisk og akustisk varsling. 13.2.2 Aspirasjon Brannalarmanlegget vil bestå av et aspirasjonsanlegg i leiligheter, korridor og fellesrom, dvs. et anlegg som suger luft fra de enkelte rom og til et spesialkonstruert kammer med detektor som reagerer på røyk og filtrerer ut partikler som kan føre til uønsket alarm. Luften vil bli sugd fra de respektive rom via rør med åpninger som slipper inn luft. Små sugehull dekkes bak små syrefaste beslag i leilighetene. Rørene skal legges skjult i vegger og himling på samme måte som tilførselsrørene til Inergen-dysene. I størst mulig grad benyttes deleveggene mellom leilighetene. Aspirasjonsrørene legges høyest mulig oppe på veggen, under rør og dyser til Inergen. I korridor legges sugepunkter over raster i systemhimling. I rom hvor beboerne ikke har tilgang, som kontorer, møterom, teknisk rom og boder er det beregnet bruk av punktdeteksjon.

Jarl Tonning - Åslyveien 1 17 Åslyveien 1 13.2.3 Alarmorganisering (Plan for alarmorganisering er utarbeidet i eget detaljert dokument) Et brannalarmanlegg skal detektere en brann for så å varsle personer i bygget, slik at disse rekker å evakuere bygningen før en eventuell brann får utviklet seg. I tillegg blir forskjellige prosesser igangsatt, som at Inergen utløses. Disse prosessene blir definert i alarmorganiseringen for bygget. Det utarbeides plan for alarmorganisering som er tilpasset bygget og brukerne, risiko og sårbarhet. Alarmorganiseringen legges til grunn for prosjektering, installasjon, ettersyn, kontroll og vedlikehold av anlegget. Ved deteksjon av røyk vil det utløses et forvarsel i brannalarmsentralen. Dette er kun en beskjed om at en grenseverdi i en algoritme er overskredet, og meldingen om forvarsel må kvitteres ut. Dersom overskridelsen vedvarer og forvarselet ikke kvitteres ut, utløses lokal alarm og varsel sendes til pleiere/ vakter og som akustisk og optisk signal i kontordelen av bygningen. Varsel sendes også til personsøker, Dect-telefon eller mobiltelefon som adressert melding. Dect-telefon skal programmeres slik at den kan aktivere brannalarm i aktuell slokkesone, den skal også kunne benyttes ifm. verifisering av utløst stille alarm og til å avstille «klokker» På utsiden av rom og i slokkesone hvor det detekteres skal parallellampe blinke. Lokal alarm varsler kun lokalt i slokkesonen med akustisk og optisk varsel. Lokal alarm har en tidsforsinkelse på 90 sekunder før stor alarm aktiveres og aktiverer slokkeanlegg. Pleiere/vaktpersonell som har fått varselet har da mulighet til å verifisere alarmen og tilbakestille anlegget dersom det er uønsket alarm. Ved stor alarm skal det varsles både akustisk og optisk i den sone som alarm er utløst. Ved stor alarm vil følgende prosesser skje: Ventilasjonen stopper etter 30 sekunder Nødlysanlegget aktiveres Inergen utløses Overføring til vaktsentral og brannvesen Inne i leilighetene må akustisk og optisk varsel bygges inn i veggen som vandalsikker løsning. Løsningen må felles inn i veggen/himlingen, slik at overflaten flukter med vegg/himling. Plan for alarmorganisering utarbeides i eget dokument som grunnlag for detaljprosjektering. 13.2.4 Brannalarmsentralen Brannalarmsentralen skal ta imot signaler om brann både fra branndetektorer og manuelle meldere. Den skal kunne tyde signalene og automatisk aktivisere alarmgiverne. Sentralen skal være tilrettelagt for overføring av brannalarm til privat alarmmottak og AMK-sentral. Avstilling skal bare kunne foretas manuelt. Sentral og melding som sendes til personsøker / Dect / mobiltelefon skal i klartekst vise: Hvilket rom og slokkesone hvor alarmen er utløst. (Ved bruk av aspirasjon vil adressering være begrenset) 13.3 Ledesystem - Nødlysanlegg Med referanse til NS 3926 Visuelle ledesystemer velges det å bruke elektrisk nødlyssystem iht. NS-EN 1838. Bygget skal ha fulldekkende ledesystem. Ledesystemet skal omfatte markerings- og henvisningsskilt samt ledelys. Anlegget prosjekteres iht. NS-EN 1838:2013 og NEK EN 50171/50172. Spesielle tilpasninger gjøres for å vandalsikre ledesystemet i størst mulig grad. Ledelys erstattes av normalbelysning, da det benyttes nødstrømsaggregat, men overvåkes via sentralisert nødstrømsentral. Dersom strømmen går, vil nødstrømsaggregatet gi strøm til normalbelysningen. Det skal være markerings- og henvisningslys iht. prosjekteringstegning for nødlys. Det skal ikke være markeringsskilt i leilighetene.

Jarl Tonning - Åslyveien 1 18 Åslyveien 1 13.4 Evakueringsplan Evakueringsplanen vil være del av den totale beredskapsplanen som også omfatter opplærings- og øvelsesplan. Bygget skal ha evakueringsplaner før det tas i bruk. Evakueringsplanene skal inneholde særoppgaver for ansatte, som skal sikre at alle kommer i sikkerhet i en evakueringssituasjon. Evakueringsplanene skal være basert på assistert rømning. Brannkonseptet er basert på at de ansatte assisterer beboerne i sikkerhet. Evakueringsplanene må derfor inneholde opplærings- og øvelsesplaner som tar høyde for dette. Brannkonseptet tar ikke høyde for at beboerne har noen form for aktiv rolle i en evakueringssituasjon, men at disse rettledes og tas hånd om av pleiere. Evakueringsplanene skal blant annet omfatte: Prosedyrer for hvordan de ansatte rapporterer brann og andre situasjoner som krever evakuering Beskrive hvilke omstendigheter eller situasjoner som krever evakuering Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon Oppgavebeskrivelser for de ansatte som beskriver hvilken de har under evakueringen. Dette inkluderer på hvilken måte de skal assistere beboerne til sikkert sted. Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til at beboerne har ulike typer funksjonsnedsettelse. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til assistert rømning. Rømningsplaner som utarbeides vil være todelte. 1. For ansatte med instrukser for ansatte 2. For besøkende med generell branninstruks tilpasset bygget Dette er opphengte planer som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, slokke- og deteksjonssoner, plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere.

Jarl Tonning - Åslyveien 1 19 Åslyveien 1 14 11-13 Utgang fra branncelle Følgende generelle krav er gitt i TEK 10 og VTEK: Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller én utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveier eller sikre steder. I risikoklasse 6 kan brannceller ha utgang til del av rømningsvei som ikke ligger mellom trapperom eller utganger til det fri (sikkert sted) dersom avstanden til nærmeste trapp/utgang er maksimalt 7 m. Fravik 5 Beskrivelse av fravik: I byggverk i risikoklasse 6 skal generelt dører fra branncelle ligge mellom utgangene. Unntak gjelder når avstand til nærmeste utgang er mindre enn 7 m, jfr. Figur 1. De ytterste leilighetene (leilighet 2 og 5, ref. branntegninger) i dette byggverket har utgang til del av rømningsvei med kun én utgang, som ligger 10,5 m unna utgang fra leilighet. I tillegg har den ene av de midterste leilighetene (leilighet 4) i overkant av 7 m til utgang. Figur 1: Preakseptert i risikoklasse 6 skal avstand fra dør i branncelle til nærmeste utgang være maksimalt 7 m. Fraviksvurdering: Brannkonseptet tar utgangspunkt i assistert rømning. Ved utløst brannalarm skal ansatte bistå beboerne med å evakuere bygningen. De ansatte har nøkkelbrikke som kan låse opp terrassedørene, som gir tilgang på en ekstra rømningsvei ut til det fri. Dette vil da fungere som en ekstra rømningsvei. Bygget vil dessuten ha et ekstra høyt brannsikkerhetsnivå, da det helhetlig blir dekket av Inergen luftslokkeanlegg. Til forskjell fra konvensjonelt sprinkleranlegg er dette et slokkeanlegg som slokker brannen på et tidlig stadium, ikke bare kontrollerer den. Bygningen blir delt opp i soner, hvor hver sone blir fylt med Inergen slokkeluft ved utløst brannalarm i denne sonen. Dette utgjør en ekstra sikkerhet i forhold til sprinkleranlegg, hvor ett og ett sprinklerhode blir utløst. Inergen slokkeanlegg gir dermed generelt et mye høyere sikkerhetsnivå enn konvensjonelt sprinkleranlegg. Konseptet med assistert rømning og tilgang til ekstra rømningsvei via terrassedøra sammen med slokkeanlegget anses å gi minst like god brannsikkerhet som preakseptert løsning beskrevet over.

Jarl Tonning - Åslyveien 1 20 Åslyveien 1 Rømningsdør skal ha tilstrekkelig bredde og høyde, og den skal være lett å åpne uten bruk av nøkkel. Åpningskraft til rømningsdør og dør fra leilighet skal ikke overstige 30 N Fravik 6 Beskrivelse av fravik: Maksimal åpningskraft for hovedatkomst og hovedrømningsvei overstiger 30 N. Fraviksvurdering: Dør til leilighet vil ha større motstandskraft enn 30 N. Anslagsvis vil motstandskraften bli rundt 60 N. Da beboerne ikke er regnet å kunne klare seg selv, vil dører åpnes av pleiere i en rømningssituasjon. Med assistert rømning vil pleiere åpne dører med nøkkelkort/-brikke og lede beboere til sikkert sted. Rømningsdører til det fri fra korridor har ikke dørlukkere. Rømningsdør fra korridor mot hovedinngang har automatisk døråpner som åpner dør ved bruk av nøkkelkort/-brikke. Dør til rømningsvei kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Fravik 7 Beskrivelse av fravik: Ved rømning vil ikke låsefunksjonen på rømningsdører deaktiveres. Fraviksvurdering: Brannkonseptet er basert på assistert rømning, og beboerne skal ikke kunne bevege seg fritt ut av bygningsmassen heller ikke i en rømningssituasjon. Låsefunksjonen på rømningsdørene vil derfor ikke deaktiveres ved utløst brannalarm. Dørene må låses opp av de ansatte, som til enhver tid bærer nøkkelbrikke til rømningsdørene. Konseptet er også basert på tidlig deteksjon, tidlig varsling og tidlig slokking av brannen med Inergen slokkeanlegg. Bygningsmassen vil være bemannet med pleiere 24 timer i døgnet alle dager i året. Både deteksjon og slokkeanlegg vil være overvåket av alarmmottak med kommunikasjon til service-bedrift, ansatte på huset og brannvesen. Eventuelle feil i anlegget eller tildekking av innsugingshull for aspirasjon vil omgående bli detektert og oppfanget av vaktsentral. Dette er et bedre sikringstiltak enn minstekravene. Dette, som en del av det totale brannkonseptet, anses å fungere som et kompenserende tiltak for fraviket beskrevet over. Rømningsdør skal generelt slå ut i rømningsretningen, men dører i korridor, avhengig av hvilken slokkesone man rømmer til, vil kunne ha slagretning fra rømningsretning. Disse dørene står på holdemagnet og vil lukkes ved aktivert stor brannalarm og slokkeanlegg. Ved assistert rømning vil dører derfor måtte åpnes av pleier. Antall personer vil være inntil 2 beboere og min 2 pleiere. Antall er mindre enn 10 personer som er preakseptert ytelse i VTEK, å kunne rømme mot dørslagretning. Dette kapittelet ses for øvrig i sammenheng med kapittel 12, 13 og 15. I henhold til VTEK skal brannceller i byggverk i risikoklasse 6 ha minst ett vindu som kan åpnes og ivareta behovet for friskluft i et branntilfelle. Vinduene i dette bygget skal ikke være så store at beboerne kan gå ut av det. Det vil benyttes vinduer med luftespalte på siden, det vil si et lite åpningsbart vindu på siden av et større vindu med fast karm. 15 11-14 Rømningsvei Fri bredde i rømningskorridor skal være minst 1,2 m (13M). I boligene skal det være fri bredde minimum 0,9 m. Dette tar høyde for minimum 1 cm rømningsbredde pr. person. Det skal generelt være fri høyde på minimum 2,1 m. Rømningsveier skal generelt ikke ha innsnevring. Rømningsdører skal ha brannklasse minimum EI 30S.

Jarl Tonning - Åslyveien 1 21 Åslyveien 1 Korridor som er lengre enn 30 m blir delt opp med branndører EI 30CS. Dette vil da fungere som røykskille i korridor, samtidig som at de angir inndeling av fellesrom. Plassering er markert på branntegninger. Dersom dørene ønskes å holdes åpen i daglig bruk, monteres det holdemagnet som er forriglet til brannalarmanlegget. I henhold til VTEK skal dør i rømningsvei i byggverk i risikoklasse 6 være utført for sikker rømning ved at dør må kunne åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av nøkkel. Fravik 8 Beskrivelse av fravik: Rømningsdører vil være låst, og det må benyttes nøkkelkort som de ansatte bærer på seg til enhver tid. Fraviksvurdering: På grunn av byggets funksjon, skal ikke beboerne kunne bevege seg fritt ut av bygningsmassen. Det er ikke tenkt at beboerne skal kunne klare seg selv i en rømningssituasjon. Låsefunksjonen på rømningsdørene vil derfor ikke deaktiveres ved utløst brannalarm. Dørene må låses opp av de ansatte, som til enhver tid bærer nøkkelbrikke som også fungerer på rømningsdørene. Konseptet er også basert på tidlig deteksjon, tidlig varsling og tidlig slokking av brannen med Inergen slokkeanlegg. Bygningsmassen vil være bemannet med pleiere 24 timer i døgnet alle dager i året. Med hjelp fra personalet vil beboerne bli evakuert over til annen slokkesone i en rømningssituasjon. Dette regnes da som sikkert sted. Dette, som en del av det totale brannkonseptet, anses å fungere som et kompenserende tiltak for fraviket beskrevet over. 16 11-15 Tilrettelegging for redning av husdyr Ikke relevant. 17 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking Bygget vil være fullt dekket med brannslanger. Plassering av brannslangene skal fordeles i rømningskorridor og kontoravdeling, slik at de når alle rom. Slangeskap i rømningskorridor vil felles inn i veggen, slik at skapdør går i ett med veggen. Dør påmonteres lås som aktiveres av nøkkelkort/-brikke, slik at ikke beboerne kommer til brannslangen. Konseptet er basert på innsats fra de ansatte, ikke beboerne. Det må derfor etableres et låsesystem basert på nøkkelbrikkene/-kortene de ansatte benytter til øvrige dører i bygget. Lås vil ved aktivert stille alarm deaktiveres og dør kan åpnes uten kort/brikke. Kontordel vil ha etablert slangemateriell, som vist på branntegninger. Denne vil ikke være innelåst, da beboerne ikke har tilgang til kontoravdelingen. Det er viktig at alle ansatte blir opplært til å håndtere manuelt slokkeutstyr, som en del av brannvernopplæringen. Tekniske rom og kontordel skal i tillegg ha håndslokkeapparater. Disse trengs ikke å sikres fra beboerne, da beboerne ikke skal ha tilgang til disse områder.