Spillerutvikling i en breddeklubb

Spillerutvikling i en breddeklubb AV: Morten Tandberg 1

1. Forord Denne oppgaven er skriftlig oppgave på UEFA-A lisens kurset 2012 og jeg skal se nærmere på hvordan vi driver spillerutvikling i Norge og spesielt rette fokus på den jobben som blir gjort i breddeklubbene. Mitt mål med oppgaven er å belyse hvilken fantastisk jobb som blir gjort i breddeklubbene og lage en motpol til de som mener at alle spillere må være i en toppklubb fra de er 12 år for å bli gode. Jeg har henvendt meg til personer som kjenner fotball Norge godt, det være seg spillerutviklere i krets, spillerutviklere i breddeklubber og ikke minst spillere som var lenge i sin moderklubb før de tok steget over til en toppklubb. Med deres og min egen erfaring vil jeg belyse verdien av jobben som blir gjort ute i vårt langstrakte land og jeg håper oppgaven vil føre til diskusjoner til det beste for norsk fotball og spillerutvikling spesielt. Jeg kommer til å se litt på teorien bak spillet fotball og spillerutvikling spesielt før jeg går litt i gjennom arenamodellen. Jeg mener kombinasjonen av å utvikle fotballferdigheter og ta vare på hele mennesket er en ufravikelig kombinasjon for å lykkes. Jeg vil så ta dere gjennom intervjuene mine og se om det finnes noen likheter og klare styrker på tvers av breddeklubbene og dens brukere. En stor takk rettes til alle som har bidratt til denne oppgaven, uten deres innsats hadde det ikke vært mulig. Morten Tandberg 2

Innhold 1. Forord... 2 2. Sammendrag... 4 3. Problemstilling... 5 4. Metodikk... 7 4.1 Hva er metode?... 7 4.2 Hva er kvalitativ metode?... 7 5. Talent/Spillerutvikling- Hvorfor har dette blitt viktig?... 8 6. Hva er fotballferdighet?... 9 6.1 Individuell dimensjon:... 9 6.2 Den relasjonelle dimensjonen:... 9 6.3 Den strukturelle dimensjon:... 10 6.4 Kampdimensjonen:... 11 7. Arenamodellen... 14 8. Den norske spillerutviklingsmodellen... 15 9. Undersøkelse... 16 9.1 Klubbene... 16 9.1.1 Florø... 16 9.1.2 Egersund... 21 9.1.3 Bærum... 24 9.2 Breddeklubbene sin spisskompetanse:... 28 9.3 Fellestrekk for breddeklubbene:... 29 9.4 Fotballkretsene... 30 9.4.1 Svar fra Sogn og Fjordane Fotballkrets... 30 9.4.2 Svar Fra Rogaland Fotballkrets... 33 9.4.3 SVAR FRA OSLO FOTBALLKRETS... 36 9.5 Spillerutvikler i krets sitt syn på spillerutvikling i breddeklubbene:... 40 9.6 Fellestrekk for fotballkretsene:... 41 9.7 SPILLERE... 42 9.7.1 Spiller 1... 42 9.7.2 Spiller 2... 45 9.7.3 Spiller 3... 47 9.8 Spillernes vei til toppen:... 50 9.9 Fellestrekk for spillerne:... 50 10. Konklusjon... 51 10.1 Timing is everything... 52 10.2 Hva kan toppklubbene bidra med til sine lokale klubber?... 52 11. Referanser... 54 3

2. Sammendrag I denne oppgaven har jeg sett nærmere på spillerutvikling i en breddeklubb og hvilke suksess kriterier vi finner. Jeg har brukt egen erfaring samt intervju med informanter fra breddeklubber, spillerutvikler i krets og spillere som har gått gradene i en breddeklubb. Jeg ønsker også og rette et lys på hva toppklubbene kan bidra med ut til oss på grasrota slik at vi kan optimalisere spillerutviklingen over det ganske land. Dette er ikke et absolutt med to streker under svaret, men gjennom oppgaven så kommer det frem en klar tendens. Breddeklubbene har opparbeidet seg en god spillerutviklings kultur med gode ordninger for å ta vare på alle, også de beste. Det er en bred enighet om at verdien av å få være best i sitt lokal miljø kontra det å være en i mengden er av stor verdi. I et større perspektiv vil lokale utviklingsmiljøer bli lidende om toppklubbene henter de beste spillerne i ung alder (10-12 år) og med det kan fremtidige toppspillere glippe da de ikke lenger har noe godt miljø og trene i. En klar og tydelig tilbakemelding fra spillerne er at mye trening på egenhånd samt kyndig veiledning av dyktige trenere var en av hovedgrunnene til at de til slutt tok steget opp til toppfotballen. Det at de alle hadde A-lags erfaring i trygge omgivelser og ikke gikk før de var klare for det selv, peker de også på som viktig. Spillerutviklere i krets retter mye av sitt fokus på samarbeidet mellom toppklubb og breddeklubb. De ønsker en tydeligere toppklubb som kan bidra med kompetanse heving ut til distriktene både til spillere, trenere og klubb. Det er også en bred enighet om at så lenge det er lagt til rette for god spillerutvikling så vil en ung gutt/jente ha best av og utvikle seg i trygge omgivelser. 4

3. Problemstilling Spillerutvikling i fotball er et området mange har klare meninger om, og jeg oppfatter en holdning ute blant toppklubbene at de er de eneste som klarer å forvalte et stort fotball talent. Ett av målene med denne oppgaven er å få frem informasjon, kunnskap og ikke minst bidra til debatten rundt spillerutvikling i en breddeklubb. For det jobbes veldig bra der ute. For å få belyst problemstillingen best mulig så har jeg prøvd å favne bredt. Jeg har snakket med spillere som var lenge i en breddeklubb (moderklubb) før de tok steget ut i en toppklubb. Disse spillerne er kanskje de beste eksemplene på at jobben som gjøres der ute holder høyt nivå og de er også et meget godt eksempel på at driven til å bli god må komme innenfra, disse gutta trente mye i ung alder. Jeg har snakket med spillerutviklere i krets og ikke minst spillerutvikler/sentrale personer i noen breddeklubber som gjør en fantastisk jobb der ute hver eneste dag. Gjennom samtaler og spørreskjemaer med spillere og sentrale personer ute i fotball Norge ønsker jeg å få frem deres opplevelser av det spillerutviklingsarbeidet og de tiltak breddeklubbene har gjennomført alene og med støtte fra den lokale toppklubben de siste 10 årene. Jeg ønsker å sette lys på hva spillerutvikler i krets og breddeklubbene mener om den jobben den lokale toppklubb yter ut mot sitt nærområdet. Føler de at den lokale toppklubben hjelper inn mot deres spillerutviklingsprogram eller om de primært har en følelse av at den lokale toppklubben vil ha de beste spillerne i så ung alder som mulig. Oppgaven belyser og vinkler også spillerutvikling fra et spillerperspektiv. Jeg har intervjuet 3 spillere som har gått gradene i en breddeklubb for å få et godt inntrykk av hva deres opplevelse og hva de mener har vært en vesentlig faktor for at de til slutt lykkes som toppspiller og kan deres kunnskap og erfaring hjelpe oss med å forsterke vårt arbeid slik at vi får frem enda flere spillere. 5

Jeg har følgende 3 problemstillinger i denne oppgaven: 1. Er det noen felles suksesskriterier på tvers av breddeklubbene? 2. Hva var suksesskriteriene for de spillerne jeg har snakket med? 3. Hva kan toppklubbene bidra med for å bedre spillerutviklingen i sitt nærmiljø? 6

4. Metodikk 4.1 Hva er metode? Metode er en systematisk måte å undersøke virkeligheten på. Det er mer presist lære om de verktøy som kan benyttes for å samle inn informasjon (Halvorsen, 1993). 4.2 Hva er kvalitativ metode? Kvalitative metoder bygger på fortolkning og menneskelige erfaringer. Metodene omfatter ulike former for systematisk innsamling, bearbeiding og analyse av materiale fra samtale, observasjon eller skriftlig tekst. Meningen er å utforske meningsinnholdet, slik det oppleves for de involverte selv. I denne oppgaven var jeg veldig klar fra start av at jeg ønsket å gå i dybden hos noen enkelt personer som på ulik måte har påvirket/opplevd norsk spillerutvikling fra en breddeklubb sitt perspektiv. Jeg valgte en semi-strukturert metode i denne oppgaven i form av skriftlig dybdeintervju samt noen samtaler over telefon. De 3 gruppene jeg har intervjuet er spillere som har gått gradene i en breddeklubb og tatt steget til toppen av norsk fotball, spillerutviklere i krets og spillerutviklere/sentrale personer i breddeklubber jeg selv oppfatter som meget dyktig. Innad i de 3 gruppene har informanten fått de samme spørsmålene. Mitt valg av metode gir ikke rom for noen bombastiske påstander ei heller noen konklusjoner som er absolutte, dog er utvalget av informanter plukket ut med største nøyaktighet så jeg vil våge og påstå at vi i hvert fall kan se en tendens. 7

5. Talent/Spillerutvikling- Hvorfor har dette blitt viktig? Det har de siste årene vært en sterk fokusering på dette med spillerutvikling/talentutvikling. Dette har en klar sammenheng med forbundsstyrets vedtak om LUS bestemmelsene (Lokalt utviklede spillere), som ble endelig vedtatt 8.januar 2008, som sier at i en stall på 25 spillere skal 14 av dem være lokalt utviklede. Tar man også i betraktning kostnaden det er på og hente en `ferdig utviklet `Tippeliga spiller så har man 2 hovedgrunner til at mange toppklubber henter mange talentfulle spillere i ung alder. Det er dog en relativt stor forskjell i praksis. Ser man på modellen til VIF og Stabæk så saumfarer de sitt lokal miljø for gode spillere helt ned i 10-11 års alderen, mens f.eks RBK og Godset ikke henter de inn til sine lag før de når gutte alder. Dette er 2 vidt forskjellige måter og drive spillerutvikling i sitt nærmiljø og uten å mene for mye om dette så er det gøy og se at Godset og RBK hevder seg helt i toppen av norsk fotball. 8

6. Hva er fotballferdighet? Fotball er en veldig sammensatt idrett og det kan være greit å bryte dette ned slik at man får en tydelig struktur og forståelse av begrepet. Fotballferdighet kan derfor ses på i en individuell, en relasjonell, en strukturell og kamp dimensjonen. 6.1 Individuell dimensjon: Fotballspillet stiller bestemte krav til enkeltspillere over hele banen til en hver tid. Spillerens evne til å velge hensiktsmessig løsninger og ikke minst ha evnen til å gjennomføre disse på en effektiv måte er avhengig av spillerens individuelle fotballferdighet. En spiller med gode individuelle ferdigheter vil også kunne utføre bestemte valg på et stabilt høyt nivå over tid med ulike ytre forhold. 6.2 Den relasjonelle dimensjonen: I tillegg til å besitte gode individuell ferdigheter må fotballspilleren vite å kunne utnytte sine ferdigheter til det beste for laget sammen med andre. 9

6.3 Den strukturelle dimensjon: Evnen til samhandling vil utvikles betydelig raskere dersom alle spilleren på laget har en felles forståelse av hvordan ulike situasjoner som oppstår på banen skal løses. I Norge er det en klar oppfatning om at lagets totale slagkraft er langt større en summen av de individuelle ferdighetene. Det må ikke på noen måte misforståes og ei heller bli sett ned på viktigheten av bedre individuelle ferdigheter da det er summen av den individuelle, relasjonelle og den strukturelle dimensjonen som avgjør hvor gode vi er når det kommer til kamp dimensjonen. En tydelig struktur og klare retningslinjer gjør at spillerne opplever en større grad forutsigbarhet, noe som kan gjøre det enklere å velge en hensiktsmessig løsning i forhold til de individuelle ferdighetene som den enkelte spiller besitter. Klare retningslinjer vil dermed bidra til bedre samhandling i laget, og gjøre det lettere for spillerne å bruke sine ferdigheter på en best mulig måte. 10

Det er dog viktig å legge til at en tydelig og god struktur på spillet ikke må forveksles med lite kreativitet. Man kan fint ha en stram struktur og samtidig være kreative/uforutsigbare, det er f.eks Barcelona et godt eksempel på. 6.4 Kampdimensjonen: I en åpen idrett som fotball så er kampdimensjonen et spill motspill. Det vil si at det til en hver tid er et lag som angriper og et lag som forsvarer seg og kampbildet til en hver tid forandre seg ettersom spillet glider frem. Det laget som innehar de beste ferdighetene individuelt, relasjonelt og strukturelt vil ha et klart fortrinn i forhold til utfallet av kampen. Begge lagene skaper et ubegrenset antall situasjoner som spillerne må forholde seg til. I tillegg er fotballspillet til dels uberegnelig idet mange situasjoner er vanskelig å forutse. Spillerens evne til raskt å lese og utnytte ulike kampdimensjoner er derfor en meget sentral del av fotballferdigheten. I tillegg til de 4 omtalte dimensjonen over så vil en spiller sin evne til å prestere være påvirket av fysiologiske ressurser, psykologiske ressurser og sosiale ressurser. Spesielt de to siste dimensjonene her finner jeg meget interesante i forhold til min oppgave da jeg mener at dette er ferdigheter som er meget viktig for å ha en stabil utvikling over tid og som en breddeklubb (moderklubb) fort kan ha mye større evne til å ivareta. Fysiologiske ressurser: 1. Utholdenhet 2. Styrke 3. Spenst 4. Hurtighet 5. Bevegelighet En fotballkamp stiller spesifikke krav til spillerens fysiologiske ressurser. De fysiologiske ressursene begrenses av organsystemets muskulatur, hjerte og kretsløp (Hallen 2008) som delvis er genetisk betinget og utvikles gjennom vekst 11

og modning, men som også kan påvirkes gjennom systematisk og spesifikk trening. Den fysiologiske kapasiteten bestemmer hvor raskt man kan løpe, hvor høyt man kan hoppe og hvor utholdene man er. Psykologiske ressurser: 1. Glede 2. Motivasjon 3. Konsentrasjon 4. Vilje 5. Spenningsnivå 6. Selvtillit Fotballkampen stiller store krav til de psykologiske ressursene (Pengaard og Høgmo, 2004). Spillerens psykologiske ressurser vil være avgjørende for deres evne til utvikle seg gjennom mye trening som krever motivasjon, viljestyrke og ikke minst en genuin glede over å spille fotball. En annen faktor er evnen til å styre sitt eget spenningsnivå, en ferdighet som viser seg å være meget vanskelig for mange spillere. Sosiale ressurser: 1. Lojalitet 2. Tilhørighet 3. Sosial kjemi 4. Trivsel 5. Trygghet 6. Samarbeid Sosiale ressurser/ferdigheter er vesentlig for å lykkes som fotballspiller over tid. En spiller som trives og er trygg i sitt miljø vil ha mye større sjanse for utvikling. Det sosiale aspektet ved det og utvikle gode fotballspillere er noe nedprioritert og noe en breddeklubb har større evner til å gjøre enn en toppklubb hvor man fort kan være en i mengden og ikke blir sett på samme måte. 12

Når man da skal prøve og definere begrepet fotballferdighet så må man ta hensyn til at fotball er en åpen ferdighetsidrett som består av 4 forskjellige dimensjoner som alle er like viktige (den individuelle, den relasjonelle, den strukturelle og kampdimensjonen). En definisjon på fotballferdighet kan for eksempel ikke utelukkende baseres på den individuelle dimensjonen uten å ta hensyn til betydningen av de handlingsvalg som spilleren må ta (den relasjonelle) og lagets retningslinjer (den strukturelle). Den definisjonen som best beskriver fotballferdighet er Bergo, Johansen, Larsen og Morisbak (2002) som definerer fotballferdighet som hensiktsmessig handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag. SE FIGUR 13

7. Arenamodellen Trening, både i mengde og kvalitet er selvsagt den viktigste enkeltfaktoren for å utvikle gode fotballferdigheter. Det er dog veldig viktig at en trener eller spillerutvikler klarer å se helheten for spilleren. Med helhet så mener jeg andre arenaer en spiller må forholde seg til og som er meget avgjørende for en optimal utvikling, dette kan man se på gjennom arenamodellen. Arenamodellen er et fint verktøy for at spillere og trenere skal kunne forstå det komplekse samspillet mellom spillerens prestasjon å banen og livet utenfor fotballbanen. Se figur, Pensgard og Hægmo (2004) viser til hvordan de forskjellige arenaer smitter over på hverandre. God spillerutvikling tar utgangspunktet i en kartlegging av spillerens ulike arenaer, og hvordan de ulike arenaer må samkjøres for at den enkelte spiller skal kunne få en optimal utvikling. Man må som spillerutvikler ta inn over seg og legge til rette for at spilleren har en optimal skolehverdag, en optimal familiesituasjon (ofte krevende), er det mulig i ung alder og kombinere fotball med andre idretter og forstå viktigheten av at en spiller må få tid til venner og evt. kjæreste på fritiden. 14

I tillegg til de nevnte faktorene over så er total belastningen og ikke minst muligheten for restitusjon meget viktig og da må man se på reisevei (Hvor mye tid bruker spilleren på reise til og fra trening) og man må få de til å skjønne viktigheten av søvn og kosthold. Klubbene må passe på at spillerne er i balanse, at de har et bra liv utenfor fotballen slik at de kan fokusere 100% på spillet og ha glede med ballen hver eneste dag. Sammen med spilleren så er det vår jobb å få dem inn i flytsonen og da må det settes av mye tid til hver eneste en av dem. 8. Den norske spillerutviklingsmodellen Den norske spillerutviklingsmodellen, slik den er skissert av NFF bygger på tre grunn prinsipper. 1. Toppspillerutvikler i toppklubbene 2. Aldersbestemte landslag 3. Spillerutviklere i krets Etter denne modellen skal toppklubbene ivareta de beste spillerne på guttesiden i alderen 17-21 år. I tillegg til ekstra oppfølging fra klubben så får de beste spilleren som regel være involvert i aldersbestemt landslagsfotball. På denne måten sikrer NFF at våre største talenter får internasjonal erfaring og ikke minst referanser de kan ta med seg inn i treningshverdagen i egen klubb. For å sikre oppfølging av spillere fra de mange små og store breddeklubbene over vårt langstrakte land har NFF engasjert 18 spillerutviklere i kretsene. Disse har ansvar for spillere i alderen 13-16 år. Spillerutvikler i krets har ansvar for den aktiviteten som skjer på sone og krets nivå. Som nevnt i avsnittet over så er det en klar tendens i norsk fotball i dag at toppklubbene rekrutterer spillere fra breddeklubbene i stadig yngre alder og i større omfang en tidligere. Det spørsmålet man da skal stille seg er om detter er riktig fremgangsmåte for den enkelte spiller, de lokale klubbene og ikke minst for toppklubben selv. Det kan diskuteres om det er mangel på ressurser i toppklubbene til å ta vare på alle. 15

9. Undersøkelse Jeg har som tidligere nevnt benyttet meg av intervjuer som metode og har intervjuet representanter innenfor breddeklubbene, fotballkretsene samt spillere. 9.1 Klubbene Klubbene som er intervjuet er Florø, Egersund og Bærum. 9.1.1 Florø 1, Kan du gi meg ditt syn på spillerutviklingsplanen i din klubb de siste 10 årene? Svar: Undertegnede tok over ansvaret i klubben i 2007. Før det var det meste tilfeldig, veldig mye var styrt av foreldre og det var ingen rød tråd i det arbeidet som ble gjort i klubben. Seniorlaget vårt lå på nedre halvdel av 3 div. Fra 2007 ble det ferdigstilt en innendørshall 40`60, og undertegnede satt i gang et akademi. I løpet av de siste årene har jeg integrert dette i et system som for en breddeklubb har vært ganske unikt. I utgangspunktet gikk klubben fra å være foreldre styrt til kanskje mer diktatur hvor undertegnede fikk alt ansvar for aldersbestemt i klubben. Fra og med November 2009 ble seniorfotballen også med i systemet. I all hovedsak ble fokuset følgende: 1. Enkeltspilleren i fokus 2. Treningsinnhold ble temabasert 3. Hospitering ble satt i system 4. Ingen trenere hadde sitt lag fra smågutt og oppover 5. Trenerutdannelse. Trener 2 ble et krav for trenere fra smågutt. Trener 1 for alle som hadde noe med trening å gjøre. 6. Turneringsspill, tidligere var dette noe som ofte trenere/ledere/foreldre/styrte. Nå var det undertegnede som satt opp hva vi skulle være med på og lagde en årsplan for alle lagene. 2, Hva har dette arbeidet betydd og hva er de viktigste erfaringene/resultatene du tar med deg videre? 16

Svar: Vi har fått resultat på enkeltspillere. Fra å være en klubb som aldri hadde levert landslagsspillere og ingen til topp nivå i norsk fotball, har vi nå levert 6 spillere til aldersbestemtlandslag, 15 spillere til regionale tiltak, 3 spillere er solgt til TL og vi både tror og håper det kommer flere. På lagsiden har vi vært toneangivende nasjonalt i enkelte kull, spilt finaler på store turneringer i Norden og USA. Seniorlaget har vært ungt, kanskje det yngste i Norge i 3 div. I 2012 slo vi ut Sogndal av NM med 9 av 13 benyttede spillere som var under 18 år. Erfaringene fra vårt opplegg er gode, men ser at dette er avhengig av noen nyttig idioter som bruker ekstremt mye tid på dette. Klubben vår har ingen ansatte og dette tærer veldig på. Når vi startet opplegget i 2007, hadde vi en gjeld på nesten Nok 2.mill. Når års budsjettet er på 3 mill for hele klubben så var fokuset å få vekk gjeld. Dette har vi lykkes med, hovedgrunnen til det er ingen ansatte. 3, Kan du fortelle litt om spillerutvikling satsingen i klubben din år i dag? Svar: Undertegnede har i dag hovedansvaret fra gutt og oppover. Dessverre har modellen som har gitt suksess vært vanskelig å opprettholde da vi ikke har mulighet til å ansette trenere, men er avhengig av frivillighet. Da har mange meninger, og ingen har kapasitet til å holde på med systemet vi hadde med omfattende hospitering (40 spillere) som var en betydelig årsak til vår suksess. I tillegg så har vi for mange i klubben som er opptatt av resultat. Dette tror jeg skyldes tidligere suksess, og vi har fortsatt mange som føler at dette bestemte laget er mitt. Når det gjelder 15 år og oppover så satses det mye, og modellen er som tidligere og det er hele tiden enkeltspilleren som er i fokus. Utfordringen for oss er å få en god nok kamparena for våre Jr spillere. I vårt området så er ikke jr serien god 17

nok og når det blir mer og mer av invitasjonsturneringer hvor Tippeligalagene inviterer hverandre så blir det for dårlig matching for oss og ikke minst en mangel på referanser både for spillere og trenere. Vi mister også mange spillere hver høst da vi ikke har noe høyskole tilbud. 14 stk forsvant i august 2012 og vi står i fare for samme antall denne sesongen. Vi har et godt samarbeid med idrettslinja. Undertegnede har ansvaret for opplegget til våre spillere der. Dette har vært en lang prosess men denne sesongen føler jeg at dette tilbudet er veldig bra. Sammenlignet med andre klubber og skoler så føler jeg at vi er langt fremme her. Vi har en veldig god treningskultur. Denne kulturen er innarbeidet gjennom flere år. 4, Hva er ditt inntrykk av samarbeidet med deres lokale toppklubb? Hva kan evt bli bedre? Svar: Vår lokale toppklubb er Sogndal. Vi har solgt 2 spillere til Sogndal og vi har etter hvert fått et bra forhold til de og dette gjelder både på ledelse og sport. Vi har også andre spillere som har vært med på A-laget på treningsleir etc. Men fortsatt er det mye som kan bli bedre. 1. Sogndal må kjenne spillerne bedre, de har ikke god nok oversikt 2. Kunnskap om nivå 3. De må i større grad bidra med sin kompetanse ut i de mindre klubbene. 4. De må ha en langsiktig plan på rekrutering. Slik det er i dag så er det uttak til G15 og G16 landslag som brukes som mal. Når en vet at det er ulik utviklingskurve (spesielt fysisk) blant yngre spillere må en ha en lengere horisont og et bredere spekter på hva de leter etter. 18

5, Ditt syn på samarbeidet med deres fotballkrets? Svar: samarbeidet har etter at undertegnede tok over bare blitt bedre og bedre. Både fotball faglig og tilrettelegging har hatt en fin utvikling. Utfordringene går på manglende ressurser til dette i krets, og NFF sin reduksjon i midler på utviklingstiltak i regi av krets går feil vei. 6, Har din klubb etterspurt kompetanse fra den lokale toppklubb? Evt på hvilket områder? Svar: 1. Testing, vi har fått til en avtale foran denne sesongen. 2. Hospitering, blitt brukt som virkemiddel for utvikling i noen år. Dette har gitt begrenset suksess da spillerne som har vært innom ikke har følt at dette ga noe særlig utbytte. Dette skyldes trolig begrensinger i ressurser hos Sogndal også. 3. Analyseverktøy. Et nytt system som vi er invitert til å delta på Ellers er det liten dialog noe som sikkert også er mye vår skyld. 7, Hva mener du om tidlig utvelgelse av spillere internt i egen klubb og fra en lokal breddeklubb til toppklubb? Fordeler og ulemper? Svar: Vi har ingen utvelgelse, alle får tilbud om det samme. Vi har dog skilt klubb og akademi men kun for å gi tilbud til de som vil være med litt samt de som vil være med mye. Dette er helt opp til spilleren selv. Når en er ferdig med gutt så velger spilleren enten senior satsning eller senior bredde. Sogndal velger kun spillere som er inne på G15 og G16 landslaget, etter min mening så mister de mange emner på dette. 19

8, Har dere samarbeid med en ungdomsskole eller VGS? Svar: Vi har ingen samarbeid med ungdomsskole. VGS har som nevnt blitt gradvis bedre og undertegnede styrer innhold og intensitet på skoletreningene, noe som gjør ettermiddagsøktene lettere å planlegg og spillerne for en tilrettelagt hverdag. Som nevnt så er vi veldig fornøyd med årets modell. 9, Hvor mye fokus har dere på kvaliteten på trenerne deres? Og hva legger du i en trener med kvalitet? Svar: Dette er et kjempe spennende tema og når jeg holder foredrag er dette noe av det som trigger meg mest. Det snakkes mye om kvalitet, men mitt inntrykk er at nesten alle trener og spillere ser på kvalitet i økter med stort tempo, innsats og trøkk!!! Basis økter, gjerne med lav intensitet, blir sjelden oppfattet med kvalitet her i Norge og her skiller vi oss veldig fra de beste utlendingene. 20

9.1.2 Egersund 1, Kan du gi meg ditt syn på spillerutviklingsplanen i din klubb de siste 10 årene? Svar: I klubben vår EIK har vi de siste årene satt mye av vår utvikling i et bedre system. Vi har hatt en god kultur i klubben, men ikke vært flinke nok til å forankre det skriftlig. Nå foreligger det en bedre og definert plan som alle trenere forholder seg til. Vi har vært dynamiske gjennom min rolle i spillerutviklingskomiteen i RFK til å tilnærme oss nye ting. 2, Hva har dette arbeidet betydd og hva er de viktigste erfaringene/resultatene du tar med deg videre? Svar: Etter at jeg reiste til Chelsea i 2006 med Valon Berisha fikk vi et løft og jeg tok tak i mye nye ting. Det var det store vendepunktet for den jobben vi gjør i dag i klubben. Vi ble mer oppmerksomme på HVORFOR vi lykkes, og HVILKET midler vi tidligere hadde brukt. Når vi ble bedt om å være med på Cupfinaleseminaret i 2009 for breddeklubbene og fortelle hvorfor vi har produsert så mange spillere til toppen var det en bekreftelse på at vi gjorde mye riktig. 3, Kan du fortelle litt om spillerutvikling satsingen i klubben din pr i dag? Svar: I dag har vi på guttesiden Telenor X-tra FFO som vi driver mer som en akademi modell. Mandag og Fredag har vi 30 gutter av de som har kommet lengst. Tirsdag og Torsdag har vi 30 gutter som ikke har nådd like langt enda. På jentesiden starter vi opp nå 16.januar med 17 jenter. Videre har vi Tiger lørdag som er et tiltak for de som vil litt mer. Vi har også økter tilrettelagt på kryss av alder og kjønn utenom. Vi er også en partner i Sunday League og vil starte opp med turneringer på søndager med oppblåsbare binger der en spiller 3v3. Utover dette har vi Viking akademiet på guttesiden der vi er i samarbeid med RFK og 21

Viking som samler de beste spillerne fra Flekkefjord i sør til Nærbø i nord. På jentesiden har vi et lignende samarbeid med Klepp. 4, Hva er ditt inntrykk av samarbeide med dere lokale toppklubb? Hva kan evt bli bedre? Svar: Vi har siden 1.1.2008 vært en satellitt klubb for Viking på guttesiden og vi føler det er et fruktbart samarbeid. 1. Viking ønsket å etablere, i første omgang 3 regionale satelitter i regionen Sør Rogaland. En i sørfylket, en i Ryfylke samt Vikings egen i Stavanger. 2. Der ville Viking avholde ukentlig treninger for 20-25 av de ivrigste og beste spillerne i denne regionen, i alderen 12-16 år. 3. Instruktørene på disse samlingene skulle være Viking sine egne elite trenere, i samarbeid med trenerne fra breddeklubbene i regionen. 4. Spillernes trenere fra de ulike klubbene ble invitert til å observere/delta på øktene, dersom det var interesse for dette. 5. Det skulle avholdes trenerseminar/ledeseminar i de samme satelittene da et av Vikings klareste mål var å høyne trenerkompetansen, høyne statusen på det å være trener på aldersbestemte lag. God trenerutvikling er god spillerutvikling. 5, Kan du fortelle litt om ditt syn på samarbeidet med dere fotballkrets? Svar: Gjennom mine år i SUK (spillerutviklingskomiteen) har vi også pleiet dette forholdet bra. Samlingene på satelitten er også et samarbeid med RFK og erstatter det som tidligere var sonesamlinger. 6, Har din klubb etterspurt kompetanse fra den lokale toppklubb? Evt på hvilket områder? 22

Svar: Jeg er jevnlig innom Viking og høster erfaringer på fysisk trening, skadebehandling, nye trender, nye tanker osv osv. 7, Hva mener du om tidlig utvelgelse av spillere internt i egen klubb og fra dere til deres lokale toppklubb? Fordeler og ulemper? Svar: Vi selekterer ikke i vår klubb i tidlig alder. Vi føler spillerne sin utvikling over tid. Dette er også en av hoved hensiktene med vårt satellitt samarbeid at spillere er i vår klubb til vi evt ikke kan tilby de gode nok utfordringer. Da vil Viking overta spilleren, men ikke før tidligst når de starter på videregående skole. 8, Har dere et samarbeid med en ungdomsskole eller vgs? Kan du evt utdype hvordan samarbeidet er? Svar: Vi har prøvd å etablere et samarbeid, men vi møter ikke den helt store begeistringen hos utgått på dato lærere 9, Hvor mye fokus har dere på kvaliteten på deres trenere? Hvordan sikrer dere en god trenerstab? Svar: Vi har stor fokus på dette og vi har et motto at god trenerutvikling gir god spillerutvikling. Derfor holder jeg ofte NFF C-lisens kurs lokalt hos EIK, samt at vi har laget en intern trenerutdannelse som vi har kalt EIK modulen. Modul E er obligatorisk for alle trenere og tar for seg holdninger og verdier som er basis i utdannelsen. 23

9.1.3 Bærum 1, Kan du gi meg ditt syn på spillerutviklingsplanen i din klubb de siste 10 årene? Svar: Vi tok tak i vår spillerutvikling i 2008. Vi hadde hatt et problem over tid hvor de beste 14-15 åringene forlot klubben da vi ikke hadde noe system som ivaretok dem. Vi fikk et samarbeid med en videregående skole og vi fikk ryddet opp på A-laget slik at det ble plass til unge spillere fra junior avdelingen. Vi klarte raskt og lage et av Norges beste junior lag og vi var flinke til å flytte dem opp på A-laget for å gi de utfordringer. I 2011 så rykket vi opp fra 2 div med en stall som var 20.8 år i snitt og hvor 75% var produsert i egen klubb. Vi satte enkelt spilleren i fokus og bestemte oss for hvilket ferdigheter vi skulle ha ekstra fokus på. I dag har vi også klart og ansette 2 spillerutviklere så vi prøver hele tiden og forbedre oss I tillegg til dette så er vi veldig opptatt av hele mennesket og vi bruker mye tid og ressurser på at gutta våre skal ha et godt og balansert liv. Vi har ikke råd til å miste et eneste talent så de blir tatt godt vare på. I all hovedsak ble fokuset følgene: 1. Enkeltspilleren i fokus 2. Bestemte ferdigheter vi skulle BLI best på f.eks 1v1 off og def og pasningsspill. 3. Hospitering ble satt i system 4. Vi har fått økonomi til å ansette 2 spillerutviklere 5. Trenerutdannelse. Trener 2 ble et krav for trenere fra smågutt. Trener 1 for alle som hadde noe med trening å gjøre. 24