Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge
Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med forskere fra Agderforskning, Lunds Universitet og København Universitet. Formålet var å arbeide med bærekraftig utvikling av kystområdene i det såkalte ÖSK triangelet, Öresund, Kattegatt og Skagerakk. Fritidsbåtturismen på Sørlandet er en utredning av fritidsbåtturismen gjennomført i 2011 i Agderfylkene, med hovedvekt på Vest Agder. spørreundersøkelser til fritidsbåtreisende 369 informanter kvalitative intervjuer av båtreisende langs kysten undersøkelsen ble gjennomført i perioden 5 juli 5 august 2011
Framtidskyster Undersøkelsen har blitt gjennomført i perioden 5 juli 5 august 2011 i Agder spørreundersøkelser til fritidsbåtreisende 369 informanter kvalitative intervjuer av båtreisende langs kysten Vest Agder Fylkeskommune er involvert i Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et prosjekt som har blitt utviklet gjennom et samarbeid med forskere fra Agderforskning, Lunds Universitet og København Universitet. Formålet med Framtidskyster er å arbeide med bærekraftig utvikling av kystområdene i det såkalte ÖSK triangelet, Öresund, Kattegatt og Skagerakk. en utredning av fritidsbåtturismen i regionen gjennomført i 2011. I dette prosjektet har Agderforskning gjennomført en utredning av fritidsbåtturismen i Agderfylkene, med hovedvekt på Vest Agder. Risør havn Tollbodbryggen Farsund gjestehavn Båly havn, Sprangereid gjestehavn Arendal gjestehavn Grimstad gjestehavn Lillesand gjestehavn Kristiansand gjestehavn Grønningen fyr Mandal havn
«Sørlandet forbindes i hovedsak med reiseliv og turisme og vekker stor reiselyst hos landets befolkning. Imidlertid har Sørlandet en påfallende utfordring knyttet til å profilere seg som et attraktivt sted for å arbeide eller å studere. Det er hele 95 prosent av landets befolkning som mener Sørlandet er et fint reisemål. Vakker natur er den enkeltfaktoren som skårer høyest av de spørsmålene som er stilt om regionen». Fra Omdømmebarometeret (Ordkraft 2009)
Turisme er en betydelig næringssektor på Agder.
Turisme er en betydelig næringssektor på Agder. Petter Dybedal (2006) ved Transportøkonomisk institutt. Økonomiske ringvirkninger for Aust-Agder og Vest-Agder viser at turistenes konsum i Agderfylkene i 2005 utgjorde, i snitt, litt over fire milliarder kroner. Indeksregulert for 2010 utgjør dette rundt 4,5 milliarder kroner. 4650 personer var sysselsatt som følge av turistenes etterspørsel. I Dybedals undersøkelse er det anslått at fritidsbåtturismen gir en inntekt på 65 millioner kroner i året. Indeksregulert er det nærmere 73 millioner kroner i 2010. Elisabet S. Hauge (2011), Agderforskning og Usus Dersom Usus informantene har estimert forbruket sitt riktig, er det grunn til å anta at bedrifter som opererer innen reise og kulturliv på Agder har økt sin omsetning. I Usus undersøkelsen ble estimerte informantene eget forbruk. Dersom de har estimert riktig så er de totale Usus gjestestrømmene estimert til 5,6 milliarder kroner under sommerens høysesong.
35 30 25 20 15 10 Østlandet Telemark Hordaland/Rogaland Resten av landet Agder 5 0
80 70 60 50 40 30 20 10 0 Utenbordsmotor Innenbordsmotor Seilbåt
80 70 60 50 40 30 20 10 0 Utenbordsmotor Innenbordsmotor Seilbåt 3 % 3 % Alene 41 % 53 % Sammen med andre voksne Sammen med andre voksne og barn
80 70 60 50 40 30 20 10 0 Utenbordsmotor Innenbordsmotor Seilbåt 3 % 3 % Alene 41 % 53 % Sammen med andre voksne Sammen med andre voksne og barn 25 % 19 % 56 % 0 til 499 999 500 000 1 mill. over 1 mill.
80 70 60 50 40 30 20 10 0 Utenbordsmotor Innenbordsmotor Seilbåt 3 % 3 % Alene 41 % 53 % Sammen med andre voksne Sammen med andre voksne og barn Den typiske fritidsbåtturist i Agder er en mann i 40 årsalderen som representerer en husholdning med en årsinntekt på 5 800 000 kroner. Han er fra Agder, Vestlandet eller Østlandet og reiser i følge med en eller flere andre voksene. Båten har innenbordsmotor, og han overnatter i båten. Halvparten av tiden tilbringer han i naturhavner, resten i gjestehavner. 25 % 19 % 56 % 0 til 499 999 500 000 1 mill. over 1 mill.
Menn er kaptein og skipper, damene matroser I Norge er ni av ti fritidsbåter registrert på menn (SSB 2001, 2003). Her er det mange (menn) som viser til det de kaller Rederinnen. Dersom mannen vil ha ny og større båt må det legges fram for henne som så har rett til å nekte.
Estimert feriebudsjett 2011 Forbruksiste 24 timer Forbrukdenneturen Usus undersøkelsen (gjennomsnitt per informant) 22 148 Ingen data 9 368 Fritidsbåt undersøkelsen (gjennomsnitt per informant) 31 341 1 871 13 715 Seilbåtturistene 28 638 1 729 11 861 Folk i båt med innenbordsmotor 33 302 1 886 15 381 Folk i båt med utenbordsmotor 25 566 1 529 9 056 Fritidsbåtundersøkelsen (estimerte nøkkeltall for de 369 respondentene) 11 564 829 690 399 5 060 835 Snittet for overnatting i gjestehavn var blant respondentene 2,3 netter. Informantene brukte i snitt 1862 kroner i løpet av de siste 24 timer da de svarte på spørreskjemaet. Dersom en tenker seg att alle 1480 gjestehavnenes båtplasser i Agder er fulle i 31 dager, tilsvarer det en estimert verdi på 85,4 millioner kroner.
4 % 64 % 20 % 4 % 8 % Dagstur Weekend 1 uke Lenger Ikke oppgitt
Hvorfor Sørlandet? 7 6 5 4 3 2 1 Annet Være på hytta Gjennomreise Mangfoldet av attraksjoner Besøke venner og kjente Oppleve havna jeg er i nå Oppleve skjærgården Nyte sol og sommer
4 % 64 % 20 % 4 % 8 % Dagstur Weekend 1 uke Lenger Ikke oppgitt Informantene i undersøkelsen gav terningkast 5,4 i gjennomsnitt for hvordan de opplever Sørlandskysten. Halvparten av informantene gir altså Sørlandet terningkast 6! Ikke så rart da at reisende i fritidsbåt ferierer lenge på Sørlandskysten. To av tre informanter hadde en båttur som varte lengre enn en uke. Bare 12 prosent av informantene fortalte at denne båtturen var deres første på Sørlandet. For de aller fleste har altså båtferie langs Sørlandskysten blitt en rutine. Hit kommer de sjøfarende for å nyte sol og sommer og (gjen )oppleve skjærgården. 98 prosent sier at de vil feriere i båt langs Sørlandskysten igjen, og 99 prosent vil anbefale en slik ferie til andre!
I snitt blir de i havnene i 2,3 netter. De viktigste motivasjonene for å velge havner er at havneplassene er gode, ro og sikkerhet er på et tilfredsstillende nivå, og at det er godt renhold og vedlikehold. Generelt scorer havnene ganske bra på kvaliteten på ulike elementene som har innvirkning på opplevelsen av havnene, men det er gode muligheter for bedring for flere av havnene. Kristiansand havn
Friheten til sjøs Enig Uenig Jeg skal til et bestemt sted og bruker båten til transport Jeg liker å kjøre fort Jeg er opptatt av kulturhistoriske steder Det er lett å finne naturhavner Jeg føler meg fri 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Friheten og nærheten til naturen virker forlokkende på fritidsbåtturisten og bidrar til å trekke han ut i båten. På havet kan den reisende leve i pakt med natur, vær, sol og vind. Det inkluderer å bestemme selv hvor turen går, når man vil stoppe, hvor man vil stoppe, hvem man vil reise med og så videre. De aller fleste føler seg trygge til sjøs, men ønsker samtidig at politi skal bli mer synlige på sjøen.
«Det som gjør båtlivet så interessant er selvsagt det frie, friske livet du føler når en er på sjøen, og så all den vekslende natur og vær med sol, regn og storm».
Etter båtturen Uenig Enig Oppstemt og glad Mine forventninger er innfridd Opplevelsene kan finnes overalt Sørlandet møtte ikke mine behov tilstrekkelig Positiv, men "once in a lifetime" Ikke verdt pengene 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge http://www.agderforskning.no/reports/rapp_fritids bat.pdf